Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.01.2009
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Senada Begic MEDL AP
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP
Gunstein Lunde Senada Begic AP
Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig
Rådmann
Enhetsleder administrasjonsenheten
2
Hans Lunden
Kaare-Stefan Kringlebu
Saksliste
Saksnr Innhold
Avdelingsingeniør samfunn og teknikk Avdelingsingeniør samfunn og teknikk
PS 09/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/2 Referatsaker
RS 09/1 Kontrollrapport - salgsbevilling - COOP Prix
RS 09/2 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel (Joker) RS 09/3 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/4 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 09/5 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella Cafe AS
RS 09/6 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/7 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix
RS 09/8 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/9 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad Landhandel
RS 09/10 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
RS 09/11 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella
RS 09/12 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella
RS 09/13 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
RS 09/14 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/15 Vedtak - Risør bystyre ønsker ikke å gå inn i vertskommunesamarbeid PS 09/3 Delegerte saker
DS 09/1 Søknad om utvidet skjenketid 10.01.09 - Lyngrillen Cafe A/S DS 09/2 Søknad om utvidet skjenketid
PS 09/4 Nybygg og rehabilitering av Sunde skole - godkjenning av forprosjekt
PS 09/5 BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.
PS 09/6 Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer
PS 09/7 Korrigerte avgifter, gebyrer og egenandeler 2009
PS 09/8 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv
PS 09/9 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv
PS 09/10 Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Plansmie for videre utvikling av Brokelandsheia.
PS 09/11 Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015.
PS 09/12 Eventuelt:
3
PS 09/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009 Protokollen ble godkjent.
PS 09/2 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009-
Ordførerens gjøremål
Rådmannen: Orientering fra administrasjonen Referatsakene ble tatt til orientering.
RS 09/1 Kontrollrapport - salgsbevilling - COOP Prix
RS 09/2 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel (Joker) RS 09/3 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/4 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 09/5 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella Cafe AS
RS 09/6 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/7 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix
RS 09/8 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/9 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad Landhandel RS 09/10 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 09/11 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella
RS 09/12 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella RS 09/13 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 09/14 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/15 Vedtak - Risør bystyre ønsker ikke å gå inn i vertskommunesamarbeid
4
PS 09/3 Delegerte saker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Delegerte saker ble tatt til orientering
DS 09/1 Søknad om utvidet skjenketid 10.01.09 - Lyngrillen Cafe A/S DS 09/2 Søknad om utvidet skjenketid
PS 09/4 Nybygg og rehabilitering av Sunde skole - godkjenning av forprosjekt
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ny undervisningsdel og gardrobeanlegg, rehabilitere svømmehall, gymsal og paviljong mot nord, samt nytt bygg for fyringsanlegg slik dette framgår av forprosjekt datert 15.01.09.
Forprosjektet skal legges ut på anbud som totalentreprise.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Representant Knut Hagelia fremmet følgende forslag til vedtak:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ny undervisningsdel og garderobeanlegg, rehabilitere gymsal og paviljong mot nord, samt nytt bygg for fyringsanlegg slik dette framgår av forprosjekt datert 15.01.09.
Forprosjektet skal legges ut på anbud som delenteprise.
Det forutsettes at det engasjeres en godt kvalifisert byggeleder med erfaring fra lignende byggearbeid, og som er med fra kontrahering
Representant Jon Olav Gryting fremmet følgende tilleggsforslag:
Østre paviljong består og brukes til tekniske anlegg. Bruk av øvrig disponibelt areal i paviljongen tas stilling til ved en senere anledning.
Det voteres punktvis som følger:
Rådmannens første avsnitt, kalt pkt 1. Enstemmig vedtatt
Det voteres alternativt mellom Hagelias og rådmannens forslag til entrepriseform kalt pkt 2. Rådmannens innstilling vedtatt mot 7 stemmer.
Tilleggsforlag fra representant Hagelia vedrørende byggeleder fremmes som pkt 3 Enstemmig vedtatt
Tilleggsforslag fra representant Gryting vedrørende Østre paviljong kalt pkt. 4 Enstemmig vedtatt
5
PS 09/5 BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.
Rådmannens innstilling:
Barnehageplanen for Gjerstad kommune for perioden 2008- 2016 godkjennes som den foreligger.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Representant Kåre Dalane fremmet følgende tilleggsforslag til planen: Forslag om tilleggsformulering til pkt.3,før siste avsnitt:
Barnehagen har en viktig rolle i integrering av tilflyttere, spesielt de med minoritetsbakgrunn. Enstemmig for rådmannens innstilling
Enstemmig for Dalanes tilleggsforslag
PS 09/6 Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer
Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer
Rådmannens innstilling:
Som medlemmer til kommunal klagenemnd oppnevnes: 1.
2.
3.
Varamedlemmer:
1.
2.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009-
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll foreslår følgende medlemmer og varamedlemmer: Som medlem: Per Arnt Tellefsdal, Kai Ove Sandåker
Som varamedlem: Gro Anita Gundersen
Representant Knut Hagelia foreslår følgende medlemmer og vara medlemmer Som medlem: Inger Løite
6
Som varamedlem: Samuel A Larsen Enstemmig vedtatt
PS 09/7 Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009
Nytt vedtak for kommunale gebyrer
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler i henhold til vedlegg datert 02.01.2009.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/8 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling:
Kathrine Hagane fritas fra verva som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg for resten av valgperioden.
Som nytt medlem av administrasjonsutvalget velges …………………. Som nytt medlem av næringsutvalget velges …………………………..
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Representanten Kathrine Hagane vurderes som inhabil i saken. De voterende var dermed 20.
Representant Knut Hagelia fremmet følgende forlag:
Til administrasjonsutvalget: Medlem, Inger Løite Varamedlem, Britt Brendalsmo
Til næringsutvalget:
Medlem, Inger Løite
Varamedlem, Brit Brendalsmo Enstemmig vedtatt
(Brit Brendalsmo er allerede varamedlem for Kathrine Hagane i forbindelse med permisjon til Simen Andreas Aasbø).
7
PS 09/9 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling:
Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet fram til 1.7.2010.
Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstiden. Øvrige vararepresentanter rykker opp.
Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Representant Odvar Eikeland trekker søknaden fra dagens saksliste
PS 09/10 Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Planmie for videre utvikling av Brokelandsheia.
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes en styringsgruppe som gis beslutningsmyndighet under Plansmia på Cinderella 16.-19.mars 2009, til å velge løsningsforslag som skal legges til grunn i det videre planarbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia.
Styringsgruppa bør bestå av formannskapets medlemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
Representant Rune Hagestrand fremmet følgende tilleggsforslag/ tilføyelse: Samt et kommunestyremedlem fra Frp
Enstemmig for rådmannens innstilling Enstemmig for Hagestrands tilleggsforslag.
PS 09/11 Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015. Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder 2015.
………… gis fullmakt til å tiltre ordfører-/rådmannsmøtet 20. april 2009 i Østre Agder, i tillegg til ordfører og rådmann, ved behandlingen av utkast ti1 vedtekter for det interkommunale samarbeidet.
Gjerstad kommune støtter forslaget om at navnet på samarbeidet endres fra Østre Agder 2015 til Østre Agder.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009
8
Representant Inger Løite fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder, men slik at punktet ”Utredning om fylkesstruktur” tas ut.
Knut Hagelia gis fullmakt (for øvrig som rådmannens) Det voteres punktvis mellom de forslagene:
Pkt 1) Inger Løites forslag ble vedtatt mot 6 stemmer Pkt 2) Inger Løites forslag enstemmig vedtatt
Pkt 3) Enstemmig for rådmannens forslag
PS 09/12 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009-
Representant Birger Westlund, ber ordføreren jobbe for at Gjerstad kommune får midler til å sette opp ladestasjoner for el- bil.
Ordføreren svarer at han i samarbeid med representant Inger Løite jobber med denne saken.
Representant Ånon Ausland, ber om at en i forbindelse med krisepakker til vei, sender et brev til fylkeskommunen for å be om at noen av disse midlene går til utbedring av veien mellom Røed og Kongsnes
Representant Hans Martin Ulltveit etterspør rutiner for oppfølging av boplikt på landbrukseiendommer.
Rådmannen svarer at dette følges opp en gang pr år i vinterhalvåret. Eiendommene kontrolleres mot bostedsadresse i folkeregisteret. Dette vil også bli gjennomført i vinter. Boplikten opphører for øvrig etter fem år, og noen eiendommer har også tidligere fått fritak.
De som ikke oppfyller boplikten blir tilskrevet av kommunen.
Representant Kåre Dalane etterspør gjennomføring av politisk strategiprosjekt knyttet til Holmen gård, i henhold til kommunestyrevedtak i juni 2008.
Rådmannen svarer at man har ventet på en juridisk utredning for å sikre konsekvensene av det man beslutter. Blant annet gjelder dette om en kan omstrukturere eierforholdene i Holmen gård, dette har vi behov for juridisk kompetanse for å klargjøre. Intensjonen om en aksjeemisjon må også foregå på en riktig måte. Kommunen har engasjert en jurist for å jobbe med saken. Dette arbeidet har blitt forsinket noe på grunn av sykdom.
Det kan lages en strategiplan uten en juridisk utredning, dette vil imidlertid være en større risiko for kommunen. Advokatfirmaet som er engasjert har nå tilbudt oss annen hjelp slik at en utredning kan komme på plass.
Ordfører Rune Hagestrand informerer:
det skal avholdes et felles møte med formannskapets medlemmer i Gjerstad og Risør 5. mars på Cinderella.
En er i ferd med å utvikle en velkomstpakke til nye innbyggere i kommunen
Det har kommet i stand et møte mellom Gjerstad kommune og vinmonopolet
9
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.01.2009
Tid: 18:30
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/2 Referatsaker
RS 09/1 Kontrollrapport - salgsbevilling - COOP Prix
RS 09/2 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel (Joker) RS 09/3 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/4 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 09/5 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella Cafe AS
RS 09/6 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/7 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix
RS 09/8 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/9 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad Landhandel
RS 09/10 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
RS 09/11 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella
RS 09/12 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella
RS 09/13 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
RS 09/14 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/15 Vedtak - Risør bystyre ønsker ikke å gå inn i vertskommunesamarbeid PS 09/3 Delegerte saker
DS 09/1 Søknad om utvidet skjenketid 10.01.09 - Lyngrillen Cafe A/S DS 09/2 Søknad om utvidet skjenketid
PS 09/4 Nybygg og rehabilitering av Sunde skole - godkjenning av forprosjekt
PS 09/5 BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.
PS 09/6 Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer
PS 09/7 Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009
PS 09/8 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv
PS 09/9 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv
PS 09/10 Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Planmie for videre utvikling av Brokelandsheia.
PS 09/11 Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015.
PS 09/12 Eventuelt:
PS 09/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/2 Referatsaker
RS 09/1 Kontrollrapport - salgsbevilling - COOP Prix
RS 09/2 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel (Joker) RS 09/3 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/4 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 09/5 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella Cafe AS
RS 09/6 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/7 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix
RS 09/8 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/9 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad Landhandel RS 09/10 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
RS 09/11 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella RS 09/12 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella RS 09/13 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 09/14 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen
RS 09/15 Vedtak - Risør bystyre ønsker ikke å gå inn i vertskommunesamarbeid
DS 09/1 Søknad om utvidet skjenketid 10.01.09 - Lyngrillen Cafe A/S DS 09/2 Søknad om utvidet skjenketid
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 22.01.2009 | Hans Lunden |
Arkivref: | 2008/271-54 / 614 | 37 11 97 24 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/4 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Nybygg og rehabilitering av Sunde skole - godkjenning av forprosjekt
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ny undervisningsdel og gardrobeanlegg, rehabilitere svømmehall, gymsal og paviljong mot nord, samt nytt bygg for fyringsanlegg slik dette framgår av forprosjekt datert 15.01.09.
Forprosjektet skal legges ut på anbud som totalentreprise.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 08/35
Prosjektrapport datert 15.01.2009 (vedlegg)
Tegninger (vedlegg)
Saksopplysninger:
I kommunestyresak 08/35 ble det gjort følgende vedtak:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.
Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.
2.1)Kommunestyret ber rådmannen under utarbeidelsen av forprosjektet legge til rette for at vestibylearealet på skolen tilpasses kulturhusformål, ved å inkludere en fleksibel tribuneløsning, samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk
Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.
3.1)Rådmannen bes under utarbeidelsen av forprosjektet vurdere å redusere fra to til ett garderobesett
Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger
Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008
Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn
Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole
Forprosjektet som presenteres er utarbeidet av en prosjektgruppe. Medlemmene i prosjektgruppa er: Lars Lauvhjell (rådmann), Hans Lunden (avd. ingeniør), Espen Grimsland (økonomisjef)
Jan Olav Olsen (rektor), Viktor Pedersen (vaktmester/verneombud). Tellef Kveim (tillitsvalgt) Anette Saxe (arkitekt), Terje Walle (arkitekt)
Prosjektgruppa mener at vedlagte forprosjekt vil gi oss et moderne fremtidsrettet skolebygg. Skolen er planlagt med baser i første etasje, med inngang til hver enkelt base fra terrenget. Kontorer og spesialrom ligge i andre etasje..
Kantinen er lagt ut mot sydveggen med store vinduer, som gir godt lys og god kontakt med naturen utenfor. Kantineområdet fungerer som uttrekksamfi til 150 personer.
Nytt garderobebygg er plassert i hjørnet mellom eksisterende gymsal og svømmehall. Dette gir god kontakt til begge hallene. Svømmehallen blir oppgradert etter nye regler med skvalperenner rundt hele bassenget, samtidig som gymsal blir oppgradert og scenen fjernes.
Uteområdet er tilrettelagt for aktiviteter og ballbinge, amfi, skatebane med mer. Skatebanen og ballbingen blir bygd på sålen til de gamle bygga som blir revet.
Prosjektgruppa har hatt fokus på at vedlikeholdskostnadene skal være så små som mulig, og det blir brukt holdbare og tilnærma vedlikeholdsfrie produkter ute som inne (livsløpsregnskap)
Bygningen og uteområdet er utformet i forhold til universell utforming. Kostnadene som fremkommer i forprosjektet er kostnadsberegnet til følgende:
Nybygg m/riving og utomhusanlegg kr. 70.620.000
Gardrobebygg/ombygging av gymsal og svømmehall kr. 22 704 000
Inventar er ikke med.
Ny fyrsentral er ikke utredet i dette forprosjektet men plassering er vist på situasjonsplanen. Fyrsentral var ikke med i det opprinnelige prosjektet, men er likevel tatt med da fyring med flis og annet biobrensel trenger god plass ved brenselleveranse. Kostnaden med fyringsanlegget er foreløpig anslått til ca kr 5 000 000. Det er sannsynelig at det vil bli gitt støtte i fra Enova på 10 til 15 % på anlegget. Prisen på energi fra flis ligger på ca kr 0,20 kw/t pluss kapitalkostnader.
Prosjekteringsgruppa har ingen bastante meninger om at den ene modellen er klart bedre enn den andre, men anbefaler at totalentreprisemodellen velges.
Fordelen med totalentreprise er at anbudet er å regne som fastpris. Det vil imidlertid alltid komme kostnadsendringer pga. ekstrabestillinger fra byggherre eller endringer i forutsetningene underveis i byggeprosjektet.
Prosjektgruppa er fornøyd med prosessen og produktet så langt, og mener at et totalprosjekt der arkitekten med sine underleverandører er med videre vil føre til et godt resultat
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vil anbefale at prosjektet kan legges ut på anbud slik det foreligger.
Prosjektet ligger innenfor den rammen som er gitt, med tilegg av fyrsentral.
Fyrsentral skal fyres med fils og vil gjøre godt for miljøregnskapet, og det betaler seg godt over tid.
Dette er et stort økonomisk løft for Gjerstad kommune med den økonomien vi har. Bygging av ny skole er nødvendig for å gi ungdommen i bygda gode lokaler. Vi tror også at det er det rette tidspunkt å legge prosjektet ut på offentlig anbud, siden det nå er mange entreprenører med ledig kapasitet.
Et nytt skolebygg og rehabilitering av svømmehall/gymsal vil ha stor betydning for bygda vår og vil gi en god signaleffekt til befolkningen i Gjerstad og mennesker som vurderer å flytte hit. Det vil også gjøre mye for ungdommen som går på skolen og de som arbeider der.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
05.01.2009
2008/2003-1 / A10
Bente Glundberg
37 11 97 45
bente.glundberg@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/5 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.
Rådmannens innstilling:
Barnehageplanen for Gjerstad kommune for perioden 2008- 2016 godkjennes som den foreligger.
Saksdokumenter:
Vedlegg, forslag til barnehageplan.
Saksopplysninger:
Jf. barnehagelovens § 12a har barn som fyller 1 år rett til barnehageplass fra utgangen av august det året det søkes barnehageplass, (gjelder fra 1. januar 2009). Jf. barnehagelovens § 8 har kommunen plikt å tilby plass i barnehage, og kommunen har ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen som barnehagemyndighet har ansvaret for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehage plasser. Regjeringens målsetting er barnehageplasser av god kvalitet til alle.
Barnehageplanen for Gjerstad er utarbeidet for perioden 2008 – 2016. Målsettingen er barnehageplass av god kvalitet til alle som ønsker det.
Barnehageplanen er behandlet i SU for Visedal barnehage 10.12.08. SU har ingen merknader til planen som den foreligger.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune oppfyller kravet om barnehageplass til alle fram mot år 2016 med å utnytte den kapasitet som er på Renstøl og ved eventuelt opprettelse av utegruppe på Alvheim. Planen legger opp til å videreføre et godt kvalitativt tilbud i barnehagen.
Gjerstad kommune 2008-2016
Forslag til barnehageplan pr 7.1.2009
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Kommunale føringer | ……………………………………………………………………… | side | 1 |
2. Lov og regelverk | ……………………………………………………………………… | side | 2 |
3. Kvalitet og innhold | ……………………………………………………………………… | side | 3 |
4. Dagens tilbud | ……………………………………………………………………… | side | 4 |
5. Påvirkning etterspørsel | ……………………………………………………………………… | side | 5 |
6. Tiltaksplan | ……………………………………………………………………… | side | 6 |
KOMMUNALE FØRINGER
Kommuneplan 2006 -18
Gjerstad kommune skal legge forholdene til rette slik at alle som ønsker det skal få plass i barnehage. Kommunen garanterer plass til alle småbarns foreldre med barn i alderen 0-5 år.
I Kommuneplanens samfunnsdel, Hovedmål 3 står det: ”Vi skal ha ei mangfoldig og aktiv bygd som skaper trivsel og utvikling” og et av delmålene her er; ”Vi skal ha gode barnehager”.
Vi ønsker å fremme likestilling mellom kjønnene og jobbe for å få en mer bevisst holdning til likebehandling av gutter og jenter i skoler og barnehager.
Kommunens handlingsplan for 2008-11
Kommunen skal ha et godt servicetilbud og arbeid til alle som ønsker det. Kommunalt ansatte som ønsker det, skal få prioritet for å få utvidet sine stillinger fra deltid til heltid. Barnehagen er her et viktig virkemiddel i et likestillingsperspektiv.
Visedal barnehage
Fra Visedal barnehages pedagogiske plan; ”Barna i Gjerstad skal møte en barnehage der de blir møtt med Trygghet, Leikenhet, Respekt og Energi”, en fantasifull verden der det utrolige skal skje”.
LOVER OG REGELVERK
Hvem er planen for?
Barnehageplanen skal være et styringsredskap for kvalitet og utvikling for kommunale barnehager i Gjerstad kommune.
Lov og regelverk
Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter av 17.06.2005.
Barnehagens innhold er basert på Rammeplanen for barnehager (01.08.2006).
Nasjonale mål og føringer
Fra 2009 vil det bli innført lovfestet rett til barnehageplass etter fylte 1 år, (alle vil ha rett på plass dersom fylt 1 år innen utgangen av august).
Regjeringens mål i barnehagepolitikken er full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Det er innført maksimalpris i alle landets barnehager. Maksimalprisen vil bli senket ytterligere når målet om full barnehagedekning er nådd.
Kommunalt ansvar
Kommunen er barnehagemyndighet og barnehageeier. Fra Lov om barnehager
§8; ”Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagen drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggings og driftsmønster skal tilpasses lokale forhold og behov”. Kommunen er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass.
KVALITET OG INNHOLD
Barnehagevirksomheten i Gjerstad omfatter Visedal barnehage, og består av 2 hus:Avdeling Alvheim og avdeling Renstøl som er plassert i hver sin ende av bygda. Barnehagetilbudet i kommunen sees under ett og er organisert med en ledelse. Kommunens barnehagetilbud er kommunalt drevet.
I barnehagen har kommunen valgt å øke pedagog tettheten. Det er satset bevisst på å ansette flere pedagoger for å øke kvaliteten på tilbudet. I rekrutteringsøyemed er dette også et viktig virkemiddel.
Barnehagen har en utvidet åpningstid og tilbud om fleksible plasser som betyr at foresatte kan søke den plassen de har behov for. Åpningstiden er fra kl.6.45 til kl. 17.00 og er tilpasset brukernes behov. Det er mange foresatte som pendler til arbeid og ønsker/har behov for denne åpningstiden.
Barnehage- bygningene er organisert som baser. Det er 3 baser inkludert en naturgruppe. Småbarnsplassene er i all hovedsak lagt til nybygget ved avdeling Renstøl. Her er det organisert 1 småbarnsbase, og mange av de yngste barna fra hele kommunen får tilbud om plass her. På denne måte utnyttes bemanningens kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. De ansatte får også en svært god erfaring i arbeid med denne aldersgruppen. Foresatte til barn i aldersgruppen 0-3 år som søker Alvheim, blir i stor grad henvist til Renstøl. Unntaket her er søsken som bør ha samme barnehagehus. Barnehagen bestreber seg på å ha et tett samarbeid på tvers av begge barnehagebygg, og det er ikke nødvendig å gå i barnehage i den skolekretsen du bor i. Barna vil ha venner og kjennskap til skole på tvers av begge barnehagebyggene.
Det er utarbeidet en handlingsplan for overgang barnehage/skole. Barnehagene er en del av det helhetlige opplæringsløpet. Foresatte og barn skal ha forutsigbarhet i overgangen fra barnehage til skole, og det skal være sammenheng i tilbudet. Samarbeidet skal videreutvikles og styrkes.
Barnehagen i Gjerstad skal være åpen i sommerferien dersom brukerne har behov for det, jf gjeldende vedtekter.
Barn, som har spesielle behov, får tilbud om individuell oppfølgingsplan. Dette gjøres i samarbeid med foresatte. Barnehagen har egen spesialpedagog i full stilling.
Barnehagen i Gjerstad følger departementets krav om kompetanseutviklingsplaner for de ansatte. Barnehagene deltar i KS Effektiviseringsnettverk der det blant annet utføres brukerundersøkelser. Kommunen samarbeider med øst regionen om kurs og kompetansetiltak som er i tråd med departementets anbefalte satsingsområder.
DAGENS TILBUD
Antall barn i barnehage/behov
Det er pr.september 2008, 110 barn i barnehage i Gjerstad. Av disse er i dag 30 barn under 3 år, dvs. de er født i 2007 og 2006. Søknad til barnehage fra antall barn under tre år er økende i Gjerstad, og den samme erfaringen gjøres på landsbasis. De minste barna blir dessuten stadig yngre når de starter i barnehagen. Dette har blant annet sammenheng med foresattes mulighet til tidskonto-ordning i permisjonstiden. Det er viktig at bemanningen må tilpasses endringen, da denne aldersgruppen har behov for høy voksentetthet.
Fra Kostra tall ser vi at prosent andelen barn i barnehage fra 1-2 år er 65,3% i forhold til antall innbyggere, for aldersgruppen 3-5 år er den 97.4% i forhold til antall innbyggere. Totalt andel barn mellom 1-5 år med barnehageplass er 84,8
%.
Antall barn i kommunen, tall fra SSB
Det er pr. 2008, basert på tall fra SSB, 151 barn i alderen 0-5 år i kommunen (6 årskull).
For 1-5 års gruppen (5års kull) er antallet 125. Jf. kommunale vedtekter skal barnehagen gi tilbud for barn fra 0 - 5 år. Gruppen 0-1 utgjør 26 barn.
Med tallene fra SSB pr. 2008, er det 41 barn som ikke er i barnehage, herav 26 i aldersgruppen 0-1 år, 15 i aldersgruppen 1-5 år.
Tall fra SSB viser en befolkningsvekst i perioden 2008 – 2016 med lav indeks på 105,
og 138 med høy indeks, dette innebærer en økning av barn i førskolealder med ca.10% , og utgjør ca. 10-13 barn i perioden.
Antall plasser/areal i 2008
Godkjent netto leke og oppholdsareal i barnehagen totalt fordelt på begge hus er
540.9 m2. Arealnormen er 4m2 over 3 år og 5.3 m2 under 3år. Dette samsvarer med departementets veiledende norm. Basert på netto leke og oppholdsareal er det plass til flere barn enn de 110 som er tatt opp i Visedal barnehage i dag. Rent arealmessig er det plass til å øke antall barn med opp til 29 barn, avhengig av barnas alder.
Organiseringen av barnehagen har betydning for antallet barn som kan tas opp.
PÅVIRKNING/ETTERSPØRSEL
Forhold som påvirker etterspørsel etter barnehageplasser er:
Kostnader/maksimalpris – regjeringen har varslet senking av maksimalpris når full barnehagedekning er gjennomført, og erfaringsvis øker etterspørsel når prisene reduseres.
Kontaktstøtteordningen – fjernes den, vil flere 1-3 åringer søke plass. Arbeidsmarkedet – lav arbeidsledighet eller høy ledighet.
Økt tilflytting til kommunen, også i forbindelse med arbeidsinnvandring Tilgjengelighet – åpningstid
Syn på barnehage, - barnehager blir i større grad sett på som en del av en livslang lærings prosess med sammenheng til skole.
Innføring av obligatorisk pedagogisk kjernetid for 5 åringer – gratis Mer fokus på kvalitet i innholdet
TILTAKSPLAN 2008- 2016
Med bakgrunn i tall fra SSB er det ca. 41 barn i alderen 0-5 år bosatt i Gjerstad kommune som ikke er søkt inn i barnehagen. Fra aldergruppen 0-1 år er det 26, de resterende 15 barna er fra 1 til 5 år. Det betyr at noen foresatte velger å være hjemme med barna, og at ikke alle foresatte ønsker plass til barnet sitt i barnehage. Antallet som søker plass er imidlertid økende både her, og på landsbasis.
Erfaringer fra landet for øvrig viser også økt antall søkere fra aldersgruppen 0-1 år, det er stadig flere spedbarn som søkes inn, mye pga. tidskonto-ordningen og tilgjengelighet på plasser.
Ved Visedal barnehage avd. Renstøl er det arealmessig plass til flere barn. Organiseringen av barnegruppene er avgjørende for det totale antall barn som barnehagen kan ta i mot.
For å kunne ta i mot flere barn på avdeling Alvheim vil det måtte opprettes en utegruppe. Det er ikke plass til flere barn innenfor godkjent areal.
Natur/utegruppe må ha et baselokale til frammøte og mulighet til opphold inne i ekstrem vær. Det må være et egnet naturlekeområde i gang avstand, og ordnede sanitærforhold. Ordningen må godkjennes av kommunen. Det er kjøpt inn en grillhytte til Alvheim tidligere, og det kan eventuelt vurderes innkjøp av en hytte til. En ordning der de eldste barna i Alvheim bytter på å være i en utegruppe kan vurderes, eventuelt kan en se på en ordning med en fast utegruppe. Dette kan gi plass til 10-18 barn i alderen 3-5 år. Å leie hus/leilighet/forsamlingslokale i nærheten av Alvheim til naturgruppe kan og være et alternativ.
Før en vurderer dyre løsninger ved avdeling Alvheim, vil en utnytte tilgjengelig areal ved avdeling Renstøl ved å tilby søkere barnehageplass ved denne avdelingen.
Gjerstad kommune bør med dette kunne oppfylle kravet om barnehageplass til alle fram mot år 2016.
Dato: | 08.01.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/23-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 08.01.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/23-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/6 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/6 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer
Rådmannens innstilling:
Som medlemmer til kommunal klagenemnd oppnevnes: 1.
Saksfremlegg
2.
3.
Varamedlemmer:
1.
2.
Saksdokumenter:
Forvaltningslovens § 28
Kommunalt delegasjonsreglement (kst-sak 055/03) Likestillingslovens § 21
Saksopplysninger:
Kommunestyret valgte ikke klagenemnd når øvrige styrer, råd og utvalg ble oppnevnt i forbindelse med ny valgperiode. Siden det nå har kommet ei konkret sak, må kommunestyret oppnevne et slikt utvalg.
Forvaltningslovens § 28 sier følgende:
”Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).
For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.
Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:
når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen,
når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede,
når Kongen vil være klageinstans,
når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd.
Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen.”
Kommunens delegasjonsreglement sier følgende i pkt. 3, nr. 10:
”Med hjemmel i forvaltningslovens § 28 kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven påklages til en særskilt klagenemnd.”
Kommunestyret kan oppnevne formannskapet som klagenemnd, men det mest vanlige er å oppnevne særskilt klagenemnd. Medlemmene velges blant kommunestyrets medlemmer.
Når kommunestyret valgte klagenemnd sist (i 2003), bestemte kommunestyret at nemnda skulle konstituere seg selv.
Rådmannens vurdering/merknader:
Oppnevninga gjelder for valgperioden. Rådmannen har ikke spesielle kommentarer til saken, men minner om Likestillingslovens § 21.
Dato: | 21.01.2009 | Kaare-Stefan Kringlebu |
Arkivref: | 2008/1628-12 / 145 | 37 11 97 71 |
Dato: | 21.01.2009 | Kaare-Stefan Kringlebu |
Arkivref: | 2008/1628-12 / 145 | 37 11 97 71 |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/7 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/7 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009 Nytt vedtak for kommunale gebyrer
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler i henhold til vedlegg datert 02.01.2009.
Saksdokumenter:
Vedlegg; Avgifter,gebyrer og egenandeler 2009. Vedtatt på KST-møte 18.12.2008 Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009.
Saksopplysninger:
I vedlegget Avgifter,gebyrer og egenandeler 2009, vedtatt på KST-møte 18.12.2008 er det oppstått noen regnefeil i beløpene for abonnementsgebyr og m3-pris for vann og avløp. Dette medfører ingen endring i beløpene for de husstander som betaler etter areal, men for de med vannmåler og næringsbygg vil det bli en endring.
Denne endringen vil bestå i at abonnementsgebyret på vann for private respektivt næring vil reduseres fra kr. 987,-/1 974,- til kr. 894,-/1 789,-. I tillegg vil m3-prisen for vann øke fra kr. 8,53 til kr. 8,66.
Videre vil abonnementsgebyret på avløp for private respektivt næring reduseres fra
kr. 2 274,-/4 548,- til kr. 1 913,-/3 827,-. I tillegg vil m3-prisen for avløp reduseres fra kr. 18,06 til kr. 17,96.
Alle beløp er oppgitt eks. mva.
Inntektene for kommunen vil på grunn av endringene ikke bli vesentlig forandret.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det anbefales at dokumentet vedtas i sin helhet på nytt. Dette for at også allerede vedtatte endringer og tillegg er medtatt i dokumentet.
• | Dat. 02.01.2009 | |||||||
VEDTATTE AVGIFTER/GEBYRER/LEIEPRISER/TOMTEKOSTNADER I GJERSTAD KOMMUNE I 2009 | ||||||||
-Husholdnings-renovasjon - Årsavgift | 1,25 | 25 % | ||||||
Type abbonent | Antall abbonent | Volum dunk/ tømmefrekvens | Avg. 2008 eks. mva | Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2009 inkl. mva | Økning i % 2009 | ||
140 - Standard | 1 | 140/ 2.uke | 1 997 | 2 171 | 2 713 | 8,7 % | ||
140 - lite | 1 | 140/ 4.uke | 1 536 | 1 670 | 2 087 | 8,7 % | ||
240 - stort | 1 | 240/ 2.uke | 2 816 | 3 061 | 3 826 | 8,7 % | ||
370 - x stort | 1 | 370/ 2.uke | 3 710 | 4 033 | 5 041 | 8,7 % | ||
660 - xx stort | 1 | 660/ 2.uke | 6 363 | 6 917 | 8 646 | 8,7 % | ||
Samarbeid abbonement | ||||||||
140 | 2 | 140/ 2.uke | 1 536 | 1 670 | 2 087 | 8,7 % | ||
240 | 2 | 240/ 2.uke | 1 946 | 2 115 | 2 644 | 8,7 % | ||
240 | 3 | 240/ 2.uke | 1 656 | 1 800 | 2 250 | 8,7 % | ||
370 | 2 | 370/ 2.uke | 2 393 | 2 601 | 3 251 | 8,7 % | ||
370 | 3 | 370/ 2.uke | 1 954 | 2 124 | 2 655 | 8,7 % | ||
370 | 4 | 370/ 2.uke | 1 735 | 1 886 | 2 357 | 8,7 % | ||
660 | 2 | 660/ 2.uke | 3 719 | 4 043 | 5 053 | 8,7 % | ||
660 | 3 | 660/ 2.uke | 2 838 | 3 085 | 3 856 | 8,7 % | ||
660 | 4 | 660/ 2.uke | 2 397 | 2 606 | 3 257 | 8,7 % | ||
660 | 5 | 660/ 2.uke | 2 133 | 2 319 | 2 898 | 8,7 % | ||
660 | 6 | 660/ 2.uke | 1 957 | 2 127 | 2 659 | 8,7 % | ||
660 | 7 | 660/ 2.uke | 1 831 | 1 990 | 2 488 | 8,7 % | ||
Avg. 2008 eks. mva | Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2009 inkl. mva | ||||||
Årsavgift hytte- fritidseiendommer | Kr/år | 1002 | 1 089 | 1 361 | 8,7 % | |||
Fradrag for kompost: (Volum-modellen) | Kr/abbonent /år | -172 | -200 | -250 | 16,3 % | |||
Ekstra henting hos abbonent | Kr pr.gang | 300 | 230 | 288 | -23,3 % | |||
Tillegg for ekstra henteavstand 0 - 15 m fra veikant: | Kr pr.år | 500 | 580 | 725 | 16,0 % | |||
Henteavstand over 15 m: Etter avtale. | ||||||||
Avg. 2008 eks. mva | Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2009 inkl. mva | Økning i % 2009 | |||||
25 % | ||||||||
- Vann | ||||||||
Påkoblingsavgift | Kr/gang | 14 448 | 14 968 | 18 710 | 3,6 % | |||
Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 1 798 | 2 010 | 2 513 | 11,8 % | |||
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 2 350 | 2 627 | 3 284 | 11,8 % | |||
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 3 280 | 3 666 | 4 582 | 11,8 % | |||
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 3 900 | 4 359 | 5 449 | 11,8 % | |||
Abonnementsgebyr - private | Kr | 800 | 894 | 1 118 | 11,8 % | |||
Abonnementsgebyr - næring og offentlige | Kr | 1 600 | 1 789 | 2 236 | 11,8 % | |||
Vannmåler | kr/m3 | 7,75 | 8,66 | 10,83 | 11,8 % | |||
Abonnenter med egen trykkøkningsstasjon | Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad | |||||||
Jordbruksvanning | Kr | 1 990 | 2 062 | 2 577 | 3,6 % | |||
Avløp | ||||||||
Påkoblingsavgift | Kr/gang | 14 448 | 14 968 | 18 710 | 3,6 % | |||
Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 2 801 | 4 228 | 5 285 | 50,9 % | |||
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 3 649 | 5 508 | 6 885 | 50,9 % | |||
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 5 077 | 7 663 | 9 579 | 50,9 % | |||
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 6 030 | 9 102 | 11 377 | 50,9 % | |||
Abonnementsgebyr - private | Kr | 1 268 | 1 913 | 2 392 | 50,9 % | |||
Abonnementsgebyr - næring og offentlige | Kr | 2 536 | 3 827 | 4 784 | 50,9 % | |||
Vannmåler | kr/m3 | 11,90 | 17,96 | 22,45 | 50,9 % | |||
- Slam | ||||||||
Årsavgift (inngår i tømmeplan hvert annet år) | Kr | 1 156 | 1 156 | 1 445 | 0,0 % | |||
Årsavgift fritidseiendom (inngår i tømmeplan hvert fjerde år) | Kr | 579 | 579 | 724 | 0,0 % | |||
Enhetspris | Kr/m3 | 579 | 724 | 0,0 % | ||||
Ekstratømming, ordinnær abonnent | Kr/m3 | 657 | 579 | 724 | 0,0 % | |||
Tett tank, pr m3 | Kr/m3 | 566 | 579 | 724 | 0,0 % | |||
Tett tank, min 4 m3, (årsavgift) | Kr | 2 316 | 2 895 | ny |
Nødtømming (innen 1 døgn) | Enhet | 1 150 | 1 150 | 1 438 | 0,0 % |
Eiendommer som ikke er i ordinær slamtømming, min 3 m3 | Kr/m3 | 673 | 579 | 724 | 0,0 % |
- Feiing | |||||
Årsavgift 1 røykløp | Kr | 223 | 180 | 225 | -19,3 % |
Registernr. med 2 eller flere røykløp skal betale pr røykløp i tillegg | 110 | 138 | ny | ||
Ekstrafeiing utenom plan | Kr | 384 | 220 | 275 | -42,7 % |
Spesialfeiing/-rengjøring | Kr/time | 253 | 253 | 316 | 0,0 % |
Feiing av ovn ved tilkalling pr. gang | Kr | 384 | 384 | 480 | 0,0 % |
Feiing av ovn, samtidig med feiing av pipe | Kr | 167 | 167 | 209 | 0,0 % |
Gebyrer (avgiftsfrie) | |||||
Oppmåling (etter delingsloven) | |||||
Pkt.1Tilleggsareal/arrondering/grensejustering (makeskifte) | Avg. 2008 | Avg. 2009 | Økning i % 2009 | ||
0-150 | 2 229 | 2 309 | 3,6 % | ||
151-300 | 2 916 | 3 021 | 3,6 % | ||
301-600 | 4 392 | 4 550 | 3,6 % | ||
601-1200 | 5 873 | 6 084 | 3,6 % | ||
1201-2000 | 9 092 | 9 419 | 3,6 % | ||
Overstiger arealet 2000m2 beregnes gebyret etter pkt. 2. | |||||
Pkt 2. Kart- og delingsforretninger til utbyggingsformål | |||||
Areal, fra-til m²: | 0-2000 | 9 092 | 9 419 | 3,6 % | |
2001-3000 | 10 539 | 10 918 | 3,6 % | ||
3001-5000 | 11 162 | 11 564 | 3,6 % | ||
5001-8000 | 13 125 | 13 598 | 3,6 % | ||
8001-12000 | 15 540 | 16 099 | 3,6 % | ||
12001-15000 | 17 200 | 17 819 | 3,6 % | ||
15001- 20000 | 19 965 | 20 684 | 3,6 % | ||
Arealer over 20 daa gies et konkret tilbud med utgangspunkt i dette | |||||
Pkt 3. Kartforretning over grensepunkt, antall: | 1 | 1 858 | 1 925 | 3,6 % | |
2 | 3 476 | 3 601 | 3,6 % | ||
3 | 5 132 | 5 317 | 3,6 % | ||
Videre økes gebyret pr. punkt med: | 1 509 | 1 563 | 3,6 % | ||
Gebyrer (avgiftsfrie) | Avg. 2008 | Avg. 2009 | Økning i % 2009 | ||
Pkt 4. Grensepåvising over grensepunkt, antall: | 1 | 1 397 | 1 447 | 3,6 % | |
2 | 1 898 | 1 966 | 3,6 % | ||
3 | 2 377 | 2 463 | 3,6 % | ||
Videre økes gebyret pr. punkt med: | 719 | 745 | 3,6 % | ||
Pkt 5. Kartforretning over punktfeste | 4 174 | 4 324 | 3,6 % | ||
Når det ikke er nødvendig med kartforretning i marka: | 1 397 | 1 447 | 3,6 % | ||
Pkt 6. Avbrutt forretning når denne er berammet. | 1 858 | 1 925 | 3,6 % | ||
Ved tilbakekalling før forretning er berammet betales ikke gebyr. | |||||
Pkt 7. Gebyr for påtegning av eksisterende målebrev betales 10% av geb. For grensejust. Dog minst. | 1139 | 1 180 | 3,6 % | ||
Pkt 8. Ajourføring av koordinatfestet målebrev, samt når nytt målebrev erstattes med det gamle: | 1139 | 1 180 | 3,6 % | ||
Pkt 9. Ajourføring av gjenpart av målebrev betales med minst 20% av kartforretning, dog minst: | 1115 | 1 155 | 3,6 % | ||
Pkt 10. Midlertidig kartforretning. For utstedelse av attest betales gebyr som for kart- og delingsforretning + et ekstra tinglysingsgebyr. Det skal da ikke kreves gebyr for den etterfølgende kart- og delingsforretning. | 1 397 | 1 447 | 3,6 % | ||
Pkt.11. Registreringsbrev: pr. utarbeidelse. I tillegg betales for hvert registreringsnummer den enkelte sak berører. | 1 414 | 1 465 | 3,6 % | ||
Pkt.12. Der den tekniske delen av kart- og delingsforretningen utføres av andre enn oppmålingsmyndigheten, betales 60% av gebyret etter pkt.2 dersom ikke annet er avtalt. | |||||
Pkt 13. A. Anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. | 409 | 424 | 3,6 % | ||
Dog minimum | 1 968 | 2 039 | 3,6 % |
Momspliktige tjenester (Fordelt på fire rubrikker-Avgift 2006. eks. mva., avgift 2007. eks. mva og avgift 2007. inkl. mva ) Pkt 13. B. Anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kanberegnes etter det foranstående satser, beregnes på grunnlag avanvendt timeverk. | 391 | 511 | 639 | 3,6 % |
Dog minimum | 1 883 | 2 460 | 3075 | 3,6 % |
Avg. 2008 | Avg. 2009 | Økning i % 2009 | ||
Pkt.14. Ekspedisjonsgebyr betales der rekvirenten ved pålegg eller avtale utfører arbeidet etter delingsloven (jfr. Forskriftenes pkt.17.2), og som ikke kan beregnes etter foranstående satser. Utvalg for ressursforvaltning kan i disse tilfeller kreve et eksp.gebyr på kr. | 304 | 315 | 3,6 % | |
Pkt.15. Enhetsleder kan i særlig tilfeller innrømme en rabatt der regulativet slår urimelig ut. | ||||
Pkt.16. Betalingsbetingelser. Gebyret skal betales til kommunekassen etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. | ||||
Byggesaker, forskrift av 5.11.1998 (kst-sak 068/99), revidert 16.12.99 Kst sak 52/01 av 27.09.01. | ||||
§ 1 Tomter | ||||
For fradeling av byggetomter i uregulert område | 2632 | 2 727 | 3,6 % | |
For fradeling av tilleggstomter i uregulert område | 878 | 910 | 3,6 % | |
For fradeling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av planen | 2193 | 2 272 | 3,6 % | |
Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr | ||||
§ 2 Reguleringsplaner | ||||
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner | 8774 | 9 090 | 3,6 % | |
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et grunnbeløp + annonsekostnader | 8396 | 8 698 | 3,6 % | |
I tillegg betales det pr. tomt | 8774 | 9 090 | 3,6 % | |
§ 3 Boliger | ||||
For saksbehandling/kontroll med eneboliger | 3948 | 4 090 | 3,6 % | |
For saksbehandling/kontroll med eneboliger med hybelleilighet | 5264 | 5 454 | 3,6 % | |
For saksbehandling/kontroll med rekkehus og blokker betales pr. boenhet | 3631 | 3 762 | 3,6 % | |
(Ved utvidelser betales i henhold til satsene i § 5, dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales ikke tillegg for denne. | ||||
§ 4 Fritidsboliger (hytter) | ||||
For saksbehandling/kontroll med ny hytte i regulert område | 6 193 | 6 416 | 3,6 % | |
For saksbehandling/kontroll med utvidelse, anneks, bod/uthus, o.l | 4 388 | 4 546 | 3,6 % | |
§ 5 Andre kategorier byggearbeid | ||||
For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir: | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
Trinn | ||||
1: 0 til 50 m2 | 65,7 | 68,1 | 3,6 % | |
2: 50 til 200 m2 | 65,7 | 68,1 | 3,6 % | |
3: 200 til 400 m2 | 52,8 | 54,7 | 3,6 % | |
4: 400 til 600 m2 | 52,8 | 54,7 | 3,6 % | |
5: Over 600 m2 | 52,8 | 54,7 | 3,6 % | |
For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, hovedombygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg (haller) og driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene. | ||||
Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1. | ||||
Veier og parkeringsarealer i henhold til § 93 i PBL | ||||
Trinn | ||||
Omfattende arbeid | 3135 | 3 248 | 3,6 % | |
Mindre omfattende arbeid | 1727 | 1 789 | 3,6 % | |
§ 6 Meldingssaker etter pbl. §§ 85, 86a |
Gebyret fastsettes i forhold til areal, med 50% av satsene i §5, dog minimum. | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
Enkle meldingssaker | 531 | 550 | 3,6 % | |
For meldingssaker som ikke omhandler areal | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
§ 7 Søknad om oppsetting av skilt etter pbl. § 107 | ||||
For alle typer skilt | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
AVG. 2008 | AVG. 2009 | Økning i % 2009 | ||
§ 8 Tekniske installasjoner | ||||
For særskilt behandling av tekniske installasjoner som heis, pipe, ventilasjonsanlegg, sanitærinstallasjoner, o.l betales | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
§ 9 Endringer | ||||
Ved behandling av endringer av tidligere godkjent søknad, som betinger nytt vedtak, betales et gebyr på | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
(Ved arealutvidelser betales tilleggsgebyr etter § 5) | ||||
§ 10 Andre søknadspliktige tiltak | ||||
For søknads/meldepliktige tiltak som riving, bruksendring, murer, fyllinger, brygger, o.l betales | 1 754 | 1 817 | 3,6 % | |
§ 11 Igangsetting uten tillatelse | ||||
Dersom det igangsettes arbeid før byggetillatelse er gitt, ilegges et gebyr på | 0 | 0 | ||
§ 12 Godkjennelse av ansvarsrett | ||||
For foretak: | ||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr. | ||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr. | ||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der det ikke foreligger sentral godkjenning betales et gebyr, ved første gangs behandling, på | 2 193 | 2 272 | 3,6 % | |
Ved senere søknad om ansvarsrett | 878 | 910 | 3,6 % | |
Personlig godkjenning: | ||||
For personlig godkjenning av ansvarsrett betales | 878 | 910 | 3,6 % | |
§ 13 Dispensasjon | ||||
For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bygningslovens § 17-2 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales | 4 388 | 4 546 | 3,6 % | |
For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF (ansvarsrett) betales | 4 388 | 4 546 | 3,6 % | |
§ 14 Søknader om utslippstillatelse | ||||
For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til «Forskrifter for separate avløpsanlegg» betales: | 1 318 | 1 365 | 3,6 % | |
For grunnundersøkelser utført av eksternt personell godkjent av kommunen betales gebyr etter regning | ||||
For infiltrasjonstest utført av eksternt personell godkjent av kommunen betales gebyr etter regning | ||||
- For kornfordelingsanalyse betales gebyr etter regning | ||||
§ 15 Søknad der tillatelse ikke gis, eller tiltak som ikke kommer til utførelse | ||||
For tiltak der tillatelse er gitt, men ikke kommer til utførelse, tilbakebetales 50 . (eller innbetales 50 av ordinært grunnlag) | ||||
For tiltak der tillatelse ikke gis, betales 50 av beregnet gebyr | ||||
§ 16 Sakkyndig bistand |
I særlige tilfeller kan kommunen kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. | |||||
§ 17 Fornyet søknad | AVG. 2008 | AVG. 2009 | Økning i % 2009 | ||
Når tidligere tillatelse er foreldet/utgått betales halvt gebyr ved innsendelse av fornyet søknad. Ved vesentlige endringer betales fullt gebyr. | |||||
§ 18 Beregningstidspunkt | |||||
Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder når søknaden fremmes. | |||||
§ 19 Betalingstidspunkt Gebyret kreves inn etter at byggetillatelse er gitt. | |||||
§ 20 Endring av betalingssatsene | |||||
Satsene i gebyrregulativet kan reguleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. | |||||
Landbruk | |||||
Deling av landbrukseiendom (etter jordloven) | Kr | 750 | 750 | 0 | |
Konsesjonsbehandling: 3 promille av 1-ste million, 2 promille av overskytende. dog min. | Kr | 750 | 750 | 0 | |
TOMTESALG Tomtepriser | |||||
Hageroa felt "C" (selveier) | |||||
Tomt nr.1. (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 63 166 | 65 440 | 3,6 % | |
Tomt nr. 2 og 3. (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 94 747 | 98 158 | 3,6 % | |
Grunnpris kr/m2 | Kr | 9,2 | 9,5 | 3,6 % | |
Tuftene (selveier) pr. tomt kr: (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 44 585 | 46 190 | 3,6 % | |
Grunnpris kr/m2 | Kr | 9,7 | 10,0 | 3,6 % | |
Salg av areal til boligtomter, tilleggsareal eller andre formål avgjøres av Rådmannen i hvert enkelt tilfelle. | |||||
I tillegg til tomtepris kommer oppmålingsgebyr, tinglysing av målebrev og skjøte, dokumentavgift og påkoplingsavgifter for vann og kloakk. | |||||
Ved salg av tomter på festegrunn, opprettes ikke nye festekontrakter. Salg (utstedelse av skjøte) av disse tomter håndteres av Opplysningsvesenets fond. Kommunen vil være behjelpelig med å formidle kontakt. | |||||
Lindtjenn boligfelt (Kommunalt tilskudd på kr 50 000 er inkludert i tomteprisen) | |||||
Tomt nr 11 (ca.1 daa) | 228 311 | 236 530 | 3,6 % | ||
Tomt nr 6 (ca.1,1 daa), 14 (ca.1,1 daa) | 188 356 | 195 137 | 3,6 % | ||
I tomtekostnadene ligger: Grunn- og feltkostnader frem til og med tinglyst skjøte. Påkoplingsavgifter for vann og kloakk kommer i kommer i tillegg. | |||||
FESTEAVGIFTER | Klasse | Kr/år 2008 | Kr/år i 2009 | Økning i % i 2009 | |
Festeavgift, graver (10 årsavtaler med anledning til forlengelse inntil 60 år) | Kr/år | 100 | 100 | 0 % | |
Festeavgift, boligtomter (Brukes ved regulering av eksisterende leieavtale) | 2 423 | 2 423 | 0,0 % | ||
UTLEIE | Kr/mnd i 2008 | Kr/mnd i 2009 | Økning i % i 2009 | ||
Leiligheter For å fastsette husleier er hver leilighet vurdert i forhold til størrelse og standard og gitt et antall klasser fra 1 og oppover og inndeksreguleres etter konsumprisinndeks. Pris pr. klasse: | 1 | Kr/mnd | 644,9 | 673,92 | 4,50 % |
Kamperhaug 1 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Kamperhaug 2 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Kamperhaug 3 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Tannklinikken hovedetg. | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Tannklinikken underetg. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Hoppehagen, aldersb. kj.etg. | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Hoppehagen, aldersb. kj.etg. | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Hoppehagen, aldersb. h.etg.. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Hoppehagen, aldersb. h.etg. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Alvheim | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Alvheim | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Alvheim | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Alvheim | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Fiane, flyktningeboligen bnr:1/84 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
G.K.(Hus på Fone) bnr:6/53 | 8 | Kr/mnd | 5 391 | ny | |
Vaktmesterbolig, Sunde vurderes solgt når ledig KST-sak) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Doktorbolig (Nedklassifisert siden 2007) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Garasje nr.1 (inngår i leie for doktorboligen) | Kr/mnd | 0 | 0 | ||
Garasje nr.2 | Kr/mnd | 252 | 263 | 4,50 % | |
Albert Hall h.etg | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Albert Hall u.etg | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.1 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.2 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.3 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.4 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.1 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.2 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen (Åsegård) 1.etg. | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen(Åsegård) 2.etg. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Tuftene bnr: 3/346-0-2 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Utleie | Klasse | Kr/mnd i 2008 | Kr/mnd i 2009 | Økning i % i 2009 | |
Hoppehagen (Husleie) | 4,50 % | ||||
Paviljong 1 | |||||
Leilighet nr. 305 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 307 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 309 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 311 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 313 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Paviljong 2 | |||||
Leilighet nr. 405 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 407 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 409 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 411 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Leilighet nr. 413 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4 044 | |
Paviljong 3 | |||||
Leilighet nr. 510 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 515 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 520 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 525 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 530 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 535 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 540 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Leilighet nr. 545 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Utsikten 1 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Utsikten 2 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Utsikten 3 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Hoppehagen (Stipulerte strømutgifter ) | |||||
Leilighet nr. 305 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 307 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 309 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 311 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 313 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 405 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 407 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 409 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 411 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 413 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 510 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 515 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 520 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 525 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 530 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % |
Leilighet nr. 313
Kr/mnd 3 869 4 044
Kr/mnd 3 869 4 044
Leilighet nr. 313
Leilighet nr. 535 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 540 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Leilighet nr. 545 | Kr/mnd | 650 | 673 | 3,6 % | |
Utsikten 1 | Kr/mnd | 752 | 779 | 3,6 % | |
Utsikten 2 | Kr/mnd | 752 | 779 | 3,6 % | |
Utsikten 3 | Kr/mnd | 752 | 779 | 3,6 % | |
Utleie | Klasse | Kr/mnd i 2008 | Kr/mnd i 2009 | Økning i % i 2009 | |
Innleide omsorgsboliger for utleie | 4,50 % | ||||
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.1 | 7 | Kr/mnd | 5 159 | 4 717 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.2 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.3 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.4 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.5 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 391 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.6 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 717 | |
Innleide boliger til utleie | 4,50 % | ||||
Bolig Tuftene, Bnr: 3/120 | 9,5 | 6 127 | 6 402 | ||
Sum pr. mnd. | 69 751 | ||||
Lokaler/rom | Avg. 2008 | Avg. 2009 | |||
Gymnastikksal (leie pr.gang) | Kr | 417 | 432 | 3,60 % | |
Klasserom, møterom, rom ved barnehager, kjøkken o.l. pris pr. rom pr. gang | Kr | 279 | 289 | 3,60 % | |
”Gamlebanken” Første etasje (leie pr.gang) | Kr | 279 | 289 | 3,60 % | |
”Gamlebanken” Andre etasje (leie pr.gang) | Kr | 698 | 723 | 3,60 % | |
Større arr. pris pr. døgn | Kr | 1 394 | 1 444 | 3,60 % | |
Kommunehus | |||||
Statskog ( + 10% for lys, varme, renhold) | Kr/m2 i året | 849 | 887 | 4,50 % | |
Landbrukskontor | Kr/m2 i året | 849 | 887 | 4,50 % | |
Gjerstadheimen | |||||
Fysioterapeutene | Kr/m2 | 849 | 887 | 4,50 % | |
Gjerstadsenteret | |||||
Kommunestyresal (leie av sal pr. døgn) | Kr | 682 | 713 | 4,50 % | |
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (Inndeksreguleres) | Kr | 849 | 887 | 4,50 % | |
DIVERSE | Avg. 2008 eks. mva | Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2009 inkl. mva | Økning i 2009 | |
Personalutleie | |||||
Manuell arbeidskraft (salg av tjeneste) | kr/time | 308 | 319 | 399 | 3,6 % |
Renhold ved utleie | kr/time | 308 | 319 | 399 | 3,6 % |
Vaktmestertilsyn ved utleie | kr/time | 308 | 319 | 399 | 3,6 % |
Vilt - ettersøk | kr/time | 205 | 212 | 265 | 3,6 % |
Strøing for private inkl. strøsand | kr/time | 714 | 740 | 925 | 3,6 % |
Utleie av vaskemaskin til Coop | Pr. gang | 42 | 44 | 54 | 3,6 % |
Utleie av skuremaskin til Coop | Pr. gang | 255 | 264 | 330 | 3,6 % |
Brokelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 66 | 68 | 85 | 3,6 % |
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 48 | 50 | 62 | 3,6 % |
Brokelandsheia, sprengstein. Til næringsdrivende Brokelandsheia | kr/m3 | 44 | 46 | 57 | 3,6 % |
- Renhold etter faste avtaler (jfr. statskontorene i sentrumsbygget og lignende | kr/m2 pr. vask | 1,75 | 1,81 | * | 3,6 % |
Avgift angående alarmer tilknyttet 110 sentralen i Arendal brannvesen. ** | Pr. avtale | 2758 | 2 857 | 3572 | 3,6 % |
Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrag avhengig av tidsbruk og mengde. |
* Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. ** Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Bjordammen AS, Gjerstad sparebank og Gjerstad kirke. | ||||
AVG. 2008 | Avg. 2009 inkl. mva | Økning i % 2009 | ||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | Kr/m2 | 212 | 220 | 3,6 % |
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | ||||
Utenfor sentrumsområde | ||||
Tomt m/teknisk anlegg (Utenfor sentrumsområde) | Kr/m2 | 370 | 383 | 3,6 % |
Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 515 | 534 | 3,6 % |
Innenfor sentrumsområde | ||||
"Følgende regler og satser legges til grunn for fastsetting av priser på tomtene i sentrumsområdet på Brokelandsheia : | ||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 370 | 383 | 3,6 % |
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 515 | 534 | 3,6 % |
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal). | Kr/m2 | 497 | 515 | 3,6 % |
4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kost/nytte- vurdering, må bekoste av fellesanleggene for at punkt 2 skal innfries. | ||||
5. Ved flere søkere til samme tomt kan rådmannen igangsette en budrunde. | ||||
6. Kontraktstidspunktet skal danne grunnlaget for prisfastseting av tomtene. | ||||
7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selges i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde. |
Vedtatte avgifter, gebyrer, leiepriser, tomtekostnader i Gjerstad kommune i 2009
-Husholdnings-renovasjon - Årsavgift
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 19.01.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/64-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/8 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv
Rådmannens innstilling:
Kathrine Hagane fritas fra verva som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg for resten av valgperioden.
Som nytt medlem av administrasjonsutvalget velges …………………. Som nytt medlem av næringsutvalget velges …………………………..
Saksdokumenter:
Søknad fra Kathrine Hagane om fritak fra verv Kommunestyresak 07/5 (valg av administrasjonsutvalg) Kommunestyresak 07/35 (valg av næringsutvalg) Kommunelova
Likestillingslova
Saksopplysninger:
Kathrine Hagane ble blant annet valgt inn som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg høsten 2007. I forbindelse med at Ellen C. Kveim etter søknad ble fritatt fra sine politiske verv, ble Hagane også valgt inn som medlem av formannskapet/planutvalget samt styremedlem i Frivillighetssentralen.
Kathrine Hagane søker nå om fritak fra verva som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg bl.a. pga. omsorgsoppgaver. De øvrige verva ønsker hun å fortsette i.
Deler av søknaden er unntatt offentlighet: Off.lov § 13, jfr. Forv.lov § 13 nr. 1.
Kommunelovens § 15, 2 sier følgende om fritak/suspensjon:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
I kommunelovens § 16, 3 heter det:
”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener kommunestyret bør frita Kathrine Hagane slik hun ber om. Valg av styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger, og rådmannen fremmer følgelig ikke innstilling på medlemmer. Det minnes likevel om Likestillingsloven.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 21.01.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/81-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/9 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv
Rådmannens innstilling:
Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet fram til 1.7.2010.
Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstiden. Øvrige vararepresentanter rykker opp.
Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….
Saksdokumenter:
Søknad fra Odvar V. Eikeland om permisjon Kommunestyresak 07/5 (valg av formannskap) Kommunelova
Likestillingslova
Saksopplysninger:
Odvar V. Eikeland ble valgt inn på Senterpartiets liste ved kommunestyrevalget høsten 2007. I kommunestyremøte den 18.10.07 ble han også valgt til varamedlem i formannskapet.
Som kjent har Eikeland vært sykemeldt en periode, men han har møtt i kommunestyret det siste halvåret av 2008. Eikeland søker nå om permisjon fra vervet som kommunestyrerepresentant fra nå og fram til 1.10.2010 fordi han nå blant annet er i ferd med å etablere seg i yrkeslivet igjen.
Deler av søknaden er unntatt offentlighet, jfr Off.lov § 13, jfr. Forv.lov § 13 nr. 1. Kommunelovens § 15, 2 sier følgende om fritak/suspensjon:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
I kommunelovens § 16, 3 heter det:
”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”
Dersom kommunestyret innvilger permisjonen innebærer dette at Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem i permisjonstiden, og de øvrige varamedlemmene rykker opp.
Kommunestyret må/bør velge ny vararepresentant til formannskapet. Kommunelovens § 8, 2 sier følgende:
”Medlemmer og varamedlemmer til formannskap eller fylkesutvalg velges for fire år av og blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen foreslår at kommunestyret innvilger permisjonen slik Eikeland ber om. Det minnes om Likestillingsloven.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 19.01.2009 | Tonje Berger Ausland |
Arkivref: | 2009/79-3 / | 37 11 97 74 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/10 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Planmie for videre utvikling av Brokelandsheia.
Rådmannens innstilling:
Det oppnevnes en styringsgruppe som gis beslutningsmyndighet under Plansmia på Cinderella 16.-19.mars 2009, til å velge løsningsforslag som skal legges til grunn i det videre planarbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia.
Styringsgruppa bør bestå av formannskapets medlemmer.
Saksdokumenter:
Info om plansmier: www.sodalarkitekter.no/om-plansmier.html
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune holder på å lage en utviklingsplan for Brokelandsheia. Dette er hoveddelen av et treårig prosjekt som er satt i gang rundt arbeidet med å utforme og videreutvikle Brokelandsheia. Planen skal være et styringsdokument på kort og lang sikt. Den skal derfor inneholde både et fem- og et 20-års-perspektiv.
For å få et godt grunnlag til dette arbeidet, er det viktig å se på hele området under ett. Vi gjennomfører derfor en Plansmie som skal vare over fire dager, hvor det skal sitte et team med fagfolk standby, og videreutvikle og bearbeide en arealplan med funksjonsplasseringer, på nåværende og framtidig sentrumsområde. Jobbingen med disse planenen/tegningene skal hele tiden justeres til det beste for Brokelandsheias utvikling, på grunnlag av alle innspill som har kommet inn på forhånd og som kommer inn under plansmia.
Det er derfor viktig å ha en politisk vedtatt styringsgruppe som ved endt dag, kanskje også underveis, setter seg ned og går igjennom bearbeidede tegninger og nyinnkommede innspill sammen med fagteamet og arbeidsgruppa. Denne gruppa gis fullmakt til å bestemme hvilke løsninger vi skal gå for.
Rådmannens vurdering/merknader:
Styringsgruppa som skal ta avgjørende beslutninger under plansmia på Cinderella 16.-19-mars bør bestå av formannskapets medlemmer. Siden utviklingsplanen for Brokelandsheia vil være en plan som Gjerstad kommune skal styre etter, vil det være naturlig at en slik styringsgruppe er politisk sammensatt.
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 22.01.2009 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/101-1 / 026 | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/11 | Kommunestyret | 29.01.2009 |
Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015.
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder 2015.
………… gis fullmakt til å tiltre ordfører-/rådmannsmøtet 20. april 2009 i Østre Agder, i tillegg til ordfører og rådmann, ved behandlingen av utkast ti1 vedtekter for det interkommunale samarbeidet.
Gjerstad kommune støtter forslaget om at navnet på samarbeidet endres fra Østre Agder 2015 til Østre Agder.
Saksdokumenter:
Forslag til Viljeserklæring fra sekretariatet for Østre Agder 201 5. (vedl. 1 )
Oversendelsesmail fra leder ordfører Maya Twedt Berli i Østre Agder 2015 (vedl.2)
Saksopplysninger:
På felles kommunestyre-/bystyremøte den 12.november 2008 for medlemskommunene i Østre Agder 2015 på Tyholmen hotell, ble det besluttet å utarbeide en viljeserklæring som skal legges til grunn for det interkommunale samarbeidet innen Østre Agder 2015. Forslaget til erklæring ligger vedlagt saken (vedlegg 1), og Gjerstad kommunestyre inviteres til å slutte seg til denne.
I en oversendelsesmail (vedlegg 2) ber leder for Østre Agder 2015 om at kommunestyrene i de samarbeidende kommunene samtidig utpeker en representant for opposisjonen i hver kommune med sikte på at disse skal delta på et utvidet ordfører- /rådmannsmøte, der forslag til vedtekter for det interkommunale samarbeidet skal drøftes. Vedtektene vil bygge på intensjonene for
samarbeidet slik de framgår av viljeserklæringen. Endelig forslag til vedtekter for Østre Agder 2015 vil bli lagt fram for kommunestyret ti1 godkjenning når de foreligger.
På fellesmøtet 12. november 2008 var det samtidig bred tilslutning fra alle kommunene om at samarbeidsorganets navn burde endres fra Østre Agder 2015 til bare Østre Agder. Dette må vedtas formelt, derfor foreslås det at Gjerstad kommunestyre vedtar denne navneendringen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener det er positivt at det nå er utarbeidet forslag til en felles viljeserklæring for dette interkommunale samarbeidet. Det er nødvendig å styrke vår region øst i Agder gjennom et sterkt felles forum, som kan bidra til å synliggjøre lokale og regionale behov overfor sentrale beslutningstakere. Et slikt samarbeid må bygge på en forståelse av at vi i mange sammenhenger har felles interesser i regionen, og en vilje fra alle deltakende kommuner til å stå sammen og bidra i en felles innsats for å ivareta vår region. Rådmannen tror at dette vil øke gjennomslagskraften i viktige saker, både for de enkelte kommunene og i regional sammenheng. Viljeserklæringen vil kunne fungere som en felles plattform for alle deltakende kommuner, og dermed styrke samarbeidet.
En bred deltakelse på ordfører-/rådmannsmøtet 20. april, der vedtektene for samarbeidet skal behandles, er viktig. Ved å utvide dette møtet med representanter også fra opposisjonen i de enkelte kommunene, vil en etter rådmannens mening styrke forankringen i kommunene og bidra til bredere forståelse for samarbeidet.
Rådmannen mener det er naturlig å endre navnet fra Østre Agder 2015 til Østre Agder. Hvis vi nå ønsker å styrke og formalisere samarbeidet, og også satse på å utvikle det videre, representerer årstallet 2015 et tidspunkt som blir lite relevant. Virksomheten i Østre Agder vil være basert på de deltakende kommuners kontinuerlige ønske om å delta, eller eventuelt gå ut av samarbeidet. Prosedyre for uttredelse av samarbeidet vil gå fram av de vedtekter som skal lages for det interkommunale samarbeidet Østre Agder.
Rådmannen mener at alternativet til en formalisering og styrking av dette samarbeidet som det nå legges opp til, neppe vil være en videreføring av dagens løse samarbeid, slik det har fungert til nå. Da vil en avvikling av samarbeidet i sin nåværende form kunne bli resultatet.
Det er ikke er ikke knyttet nye eller endrede økonomiske rammer for samarbeidet til viljeserklæringen. Det ytes fortsatt 10 kroner pr. innbygger fra de deltakende kommunene.
Konklusjon:
Gjerstad kommune bør gi sin tilslutning til forslag til viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i østre Agder gjennom å vedta den som den foreligger.
Det bør oppnevnes en representant også fra opposisjon i kommunestyret, som tiltrer ordfører-
/rådmannsmøtet 20.04.2009 der vedtektene for samarbeidet skal behandles. Navnet på det interkommunale samarbeidsorganet bør være Østre Agder.
Rådmannen fremmer derfor følgende forslag til vedtak:
Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder 2015.
………… gis fullmakt til å tiltre ordfører-/rådmannsmøtet for Østre Agder 20. april 2009, i tillegg til ordfører og rådmann, ved behandlingen av utkast til vedtekter for det interkommunale samarbeidet.
Gjerstad kommune støtter forslaget om at navnet på samarbeidsorganet endres fra Østre Agder 2015 til Østre Agder.
Vedlegg
Forslag til viljererklæring
Oversendelsesmail
Sekretariat: Arendal kommune Plan- og utviklingsenheten
Serviceboks 650
4809 Arendal
Viljeserklæring
Østre Agder er et samarbeidsforum for de kommuner som undertegner viljes erklæringen.
Østre Agder skal være kommunenes prioriterte arena for strategisk samhandling og dialog knyttet til utviklingen i regionen, herunder bl.a. regional infrastruktur, påvirkning av nasjonale og regionale myndigheter og tjenesterettet interkommunalt samarbeid.
Kommunene i Østre Agder har etablert interkommunale samarbeidsløsninger knyttet til en rekke områder av kommunenes virksomhet og tjenesteproduksjon. Kommunene erkjenner at interkommunale løsninger bl.a. kan bidra til økt ressurseffektivitet og fremme høyere kvalitet i tjenesteproduksjonen. Kommunene ønsker derfor å ta i bruk samarbeidsløsninger i økt omfang der hvor dette er naturlig.
Kommunene forplikter seg til å se på den eksisterende porteføljen av interkommunale samarbeidsaktiviteter og -organer med sikte på å vurdere sammenslåing der hvor dette fremstår som formålstjenlig.
Det skal ikke etableres noen nye interkommunale samarbeidsløsninger mellom enkeltkommuner i Østre Agder uten at en fellesløsning er blitt vurdert.
På kort sikt skal den strategiske dialogen om utviklingen i regionen fokusere på følgende temaer/satsninger/prosjekter:
Regionplan for Agder Utredning om fylkesstruktur Transportplanlegging Bedrede skoleresultater
Tid og sted:
Arendal kommune
Gjerstad kommune
Risør kommune
Åmli kommune
Froland kommune
Tvedestrand kommune
Vegårshei kommune
Grimstad kommune
oversendelsesmail viljeserklæring (2).txt
"Berli, Maya Twedt"
<Maya.Twedt.Berli
@vegarshei .kommun
Ole Jørgen Etholm
Til
e.no>
15.12.2008 17:23
<ole.j,orgen.etholm@arendal.kommune. no>, 'Dukene, Jan"
<jan.dukene@tvedestrand.kommune.no>
<' Willy.Haegeland@froland.kommune.no
>, "Lauvhjell, Lars"
<lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no
>, Harald Danielsen
<Harald.Danielsen@arendal.kommune.n o>, Torill R Larsen
<torill.r.larsen@arendal.kommune.no
>,
<sigmund.pedersen@froland.kommune.n o>, "ol sen, odd Eldrup"
<Odd.Eldrup.Olsen@risor.kommune.no>
, "Hagestrand, Rune"
<rune.hagestrand@gjerstad.kommune.n O>, "Holte, Nina"
<nina.holte@vegarshei.kommune.no>, Hanken, Jarle Bjørn
<jarle.bjorn.hanken@tvedestrand.kom mune.no>, Nordås, Bjarte
<Bjarte.Nordas@amli.kommune.no>, "Olstad, Tellef"
<Tellef.olstad@amli.kommune.no>, "Thygesen, Knut Henning"
<Knut.Henning.Thygesen@risor.kommun e.no>
CC
<arild.eielsen@aa-f.kommune.no>,
<laila.oygarden@aa-f.kommune.no>,
<john-g.bergh@aa-f.kommune.no>,
<hans.antonsen@grimstad.kommune.no>
Emne
viljeserklæring - ber om at sak behandles i på første by- eller kommunestyremøte i januar/februar.
Til ordførere og rådmenn i østre Agder-kommunene
med kopi til ordfører i Grimstad kommune, samt Aust-Agder fylkeskommune
Det vises til felles kommunstyresamling i Arendal 12.11. Avslutningsvis i dette møtet kom det klart frem at kommunene mente at vi snarest burde inngå en viljeserklæring som et innledende grunnlag for videre samarbeid. 24. november avholdt AU møte og det ble da fattet følgende vedtak:
"AU stiller seg bak vedlagt forslag til viljeserklæring og ber kommunestyrene behandle denne før 1.februar 2009. Når denne foreligger vil arbeidsutvalget lage et forslag til organisering og vedtekter for det framtidige samarbeidet."
som leder av AU ber jeg herved om at dere setter saken på sakskartet på det første ordinære kommunestyremøtet i januar (Vegårshei har møte 3/2). Det er ikke utarbeid noe felles saksfremlegg i sakens anledning, men jeg legger til grunn at det er kort vei mellom rådmennen i våre kommuner slik at dere
oversendelsesmail viljeserklæring (2).txt event. kan komme opp med noe lurt...
For min egen del synes jeg det hadde vært hensiktsmessi om kommunene samtidig med at de behandlet sak om viljeserklæring ogsa utpekte en fra opposisjonen som kan være med i den videre prosessen der vi skal bli enige om anbefalinger når det gjelder fremtidig organisering med bl.a. arbeidsutvalg, styre, samarbeidsavtaler, m.m. Dersom vi har både ordførere og opposisjonspolitikerer med i dette arbeidet tror jeg det kan bidra til gode prosesser og gode vedtak fremover. Det trenger vi!
Minner avslutningsvis om møte på Vegårshei 14. januar kl 09.00-12.00. Med ønske om en avslappende jule- og nyttårshelg!
Maya
(see attached file: viljeserklæring østre Agder.doc)(See attached file: samarbeid på tvers i østre Agder.pdf)(See attached file: sluttrapport_ østre Agder 2015_nr25_2008.pdf)=
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 26.02.2009
Tid: 18:30 – 20:10
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Håkon Sundsli MEDL AP
Senada Begic MEDL AP
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Rune Hagestrand ORDF H
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Senada Begic AP Hans Martin Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H
Gunstein Lunde Håkon Sundsli AP
Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Jonna Elisabeth Petersen Rune Hagestrand H
2
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Inger Mari Sørvig Egil Nic. Haugland
Fungerende rådmann Utredningssjef
Møtet begynte med informasjon om Friluftsrådet Sør v/ Geir H. Waagsnes og Vibeke Svantesen.
Det var ingen merknader til innkalling.
Rådmannen trakk sak 17/09 – Framtidige Polen-turer. Med denne endring ble saklista godkjent.
Som settevaraordfører ble enstemmig valgt Jon Olav Gryting.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/14 Referatsaker
RS 09/16 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/17 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/18 Årsmelding for eldrerådet
RS 09/19 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 09/15 Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre
PS 09/16 Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer
PS 09/17 Framtidige Polen-turer
PS 09/18 PS 09/19
Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv ut perioden Konseptvalgutredning E-18 Langangen – Grimstad - høring
PS 09/20 Eventuelt:
PS 09/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009 Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent.
3
PS 09/14 Referatsaker
RS 09/16 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/17 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 09/18 Årsmelding for eldrerådet
RS 09/19 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Under referatsaker orienterte ordføreren om eiermøte i Agder Energi og rådmannen om framdriftsplan Sunde skole.
Referatsaker ble tatt til etterretning.
PS 09/15 Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre Rådmannens innstilling:
Som valgstyre ved gjennomføring av Stortingsvalget 2009 velges: Som leder:
Som nestleder:
Som medlemmer:
Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Som valgstyre ble enstemmig valgt: Rune Hagestrand, leder
Kjell Trygve Grunnsvoll, nestleder Elisabeth Songe Gryting
Knut Hagelia Kathrine Hagane
Vararepresentanter: Ragnhild Løvdal Kveim Inger Løite
Siste ledd i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
4
PS 09/16 Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune godkjenner at innkreving av slam- og renovasjonsgebyrer overføres Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).
Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med RTA om fakturering av nevnte tjenester. Ordningen bør iverksettes så snart RTA har kapasitet og systemer til å overta faktureringen.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Konsulent Ole A. Løite fra enhet for samfunn og teknikk deltok under behandlingen av denne saken.
Innstillinga enstemmig vedtatt.
PS 09/17 Framtidige Polen-turer Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 1, som innebærer at kommunen ikke lenger engasjerer seg i Polenturer for elever i 10. klasse ved Gjerstad ungdomsskole. I stedet gis skolen i oppdrag å gjennomføre nødvendig opplegg og ekskursjon i forbindelse med holdningsskapende arbeid og undervisning om 2. verdenskrig.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Saken ble trukket av rådmannen
PS 09/18 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv ut perioden Rådmannens innstilling:
Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet for resten av perioden.
Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret. Øvrige vararepresentanter rykker opp.
Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Med hjemmel i kommunelovens § 31 nr. 3 vedtok kommunestyret å behandle saken for lukkede dører.
Kåre Dalane foreslo Knut Erik Ulltveit som nytt varamedlem til formannskapet. Innstillinga med forslaget fra Kåre Dalane ble enstemmig vedtatt.
5
PS 09/19 Konseptvalgutredning E18 Langangen - Grimstad - høring Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre stiller seg bak konseptvalgutredningens anbefaling om at videre planlegging og utbygging skjer etter en kombinasjon av konseptet for kollektivtransport og konseptet for utbygging av 4-felts veg hovedsakelig langs dagens trase. Mellom Tvedestrand og Arendal støttes anbefalingen om at vegen legges i ny 4-felts trasé.
Kommunestyret støtter anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen.
For å sikre at en har fått avklart trasévalget for ny E18 til neste rullering av Nasjonal Transportplan, ber kommunestyret om at vegvesenet snarest gis anledning til å ta del i arbeidet med kommunedelplan for ny E18 Tvedestrand-Arendal med sikte på ferdigstillelse av kommunedelplanen høsten 2011. Situasjonen er i dag slik at en vesentlig del av arealene øst i Arendal og vest i Tvedestrand er båndlagt med tanke på ny E18. Dette hemmer normal kommuneplanlegging hvor arealbruken vurderes, og det hindrer grunneierne i å investere i forhold til nåværende og fremtidig arealutnytting.
Gjerstad kommunestyre støtter anbefalingen om at videre utredning og planlegging av sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen starter opp når finansieringen av Eidanger-parsellen er sikret.
Gjerstad kommune forutsetter at knutepunktstasjonen for Østre Agder lokaliseres til Brokelandsheia.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Knut Hagelia foreslo at de to siste setningene under rådmannens innstilling, punkt 3, strykes. Det ble votert punktvis.
Punktene 1, 2, 4 og 5 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtakk.
Ved votering punkt 3 fikk Knut Hagelias forslag 20 stemmer og ble vedtatt. 1 representant avga stemme for rådmannens innstilling.
PS 09/20 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009
Representanten Brit Brendalsmo tok opp spørsmålet om innføring av båndtvang for hunder. Dette tas opp med Samfunn og teknikk.
Representanten Samuel A. Larsen informerte om kurset Kjærlighet og grenser og betydningen dette kan ha som rusforebyggende tiltak. Representanten stilte spørsmål om en videreføring av kurset.
6
Rådmannen besvarte spørsmålet og vil komme tilbake med egen sak til kommunestyret.
Representanten Kåre Dalane stilte spørsmål om knutepunktstasjon på Brokelandsheia på bakgrunn av opplysningene i sak 19 om at det også kan bli aktuelt med stasjon på Tangen i Kragerø kommune.
Representanten ønsker at formannskapet skal ta tak i saken.
Ordføreren konkluderte med at formannskapet skal behandle spørsmålet som en drøftingssak der også aktuelle representanter fra administrasjonen blir til stede.
Dette protokolleres som kommunestyrets syn i saken.
Representanten Ånon Ausland tok også opp spørsmålet om knutepunktstasjon. Det vises til ovennevnte konklusjon.
Representanten stilte også spørsmål om gjentatte innbrudd på Gjerstad skole og hva som kan gjøres.
Rådmannen opplyste om at spørsmålet er drøftet i ledergruppa og at man vil se på mulige fellesskapsløsninger og drøfte sikringstiltak med kommunens forsikringsselskap som er KLP Skadeforsikring.
Gjerstad kommune | Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 26.02.2009 |
Tid: | 18:30 |
Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119705, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Forfall er registrert for Per Arnt Tellefsdal, Elisabeth Songe Gryting, Senada Begic, Odvar V. Eikeland og Rune Hagestrand. Som vararepresentanter møter hhv. Arnhild Fone, Knut Erik Ulltveit, Jan Erik Borgli, Hans Martin Ulltveit og Elizabeth Petersen.
Møtet starter med informasjon om Friluftsrådet sørs arbeid ved daglig leder, Geir H. Waagsnes. Denne informasjonen varer ca. 20 minutter.
Vedlegget til sak 09/19 er såpass stort (over 80 sider) at dette legges ut på hjemmesiden. De som ønsker det i trykt versjon, kan få det på forespørsel.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
2
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 09/13 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
PS 09/14 | Referatsaker |
RS 09/16 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 09/17 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
RS 09/18 | Årsmelding for eldrerådet |
RS 09/19 | Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne |
PS 09/15 | Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre |
PS 09/16 | Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer |
PS 09/17 | Framtidige Polen-turer |
PS 09/18 PS 09/19 | Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv ut perioden Konseptvalgutredning E-18 Langangen – Grimstad - høring |
PS 09/20 | Eventuelt: |
PS 09/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
3
PS 09/14 Referatsaker
RS 09/16 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/17 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 09/18 Årsmelding for eldrerådet
RS 09/19 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
4
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 05.02.2009 vref: 2009/185-1 / 011 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/15 | Kommunestyret | 26.02.2009 |
Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre
Rådmannens innstilling:
Som valgstyre ved gjennomføring av Stortingsvalget 2009 velges: Som leder:
Som nestleder:
Som medlemmer:
Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.
Saksdokumenter:
Valgloven Likestillingsloven
Kommunalt delegasjonsreglement
Saksopplysninger:
I delegeringsreglementet har kommunestyret forutsatt at valgstyret skal bestå av 5 medlemmer som velges blant driftsstyrets (formannskapets) medlemmer dersom dette kan skje innenfor loven om kjønnsmessig kvotering.
Valglovens § 4-1 om valgstyret lyder slik:
5
”I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv.”
I Kommunaldepartementets valghåndbok, sist oppdaterte utgave av 21.5.2007, heter det om valgstyret:
”I henhold til valgloven § 4.1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv.
Kommunestyret må foreta et valg.
Kommunene kan ikke legge til grunn at tidligere ordning med formannskapet som valgstyre videreføres. I uttrykket ”kommunestyret selv” ligger at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres.
Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse.
Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven § 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven §§ 36-38 oppfylles.
Kommunestyret kan for eksempel ikke velge medlemmene av formannskapet som valgstyre dersom dette medfører at kommunelovens krav til kjønnsmessig sammensetning ikke blir oppfylt. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder, jfr. kommuneloven § 10 nr. 3.”
Det fremgår klart av valghåndboken at kommunestyret må foreta et valg og saken legges derfor fram for kommunestyret.
Når det gjelder stemmestyrer, er det i utgangspunktet også kommunestyret som velger stemmestyrer men denne myndigheten kan delegeres til valgstyret, jfr. valglovens § 4-2. Jeg vil anbefale at kommunestyret gir valgstyret denne myndigheten.
Rådmannens vurdering/merknader:
Saken gjelder valg og rådmannen fremmer derfor ikke innstilling til valg av medlemmer. Lovens krav om kjønnsmessig representasjon kan oppfylles ved at valgstyret blir på 5 medlemmer med 2 kvinner og 3 menn valgt blant formannskapets medlemmer slik delegeringsreglementet forutsetter.
6
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 09.02.2009 vref: 2008/906-3 / 221 | Ole Arthur Løite 37 11 97 82 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/16 | Kommunestyret | 26.02.2009 |
Innkreving av slam- og renovasjonsgebyrer
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune godkjenner at innkreving av slam- og renovasjonsgebyrer overføres Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).
Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med RTA om fakturering av nevnte tjenester. Ordningen bør iverksettes så snart RTA har kapasitet og systemer til å overta faktureringen.
Saksdokumenter:
Brev fra RTA til kommunene, datert 9.5.2008.
Saksopplysninger:
Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap A/S (heretter kalt RTA) er et interkommunalt avfallsselskap for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. RTA ble stiftet i 1997, og arbeidsområdet omfatter hele fagfeltet renovasjon (avfall og slam).
Ved etablering av RTA inngikk alle kommunene en intensjonsavtale, og i pkt. 4 heter det bl.a.: ”Det fastsettes senere når innkreving av de faste renovasjonsavgifter fra abonnentene skal overføres til RTA.
Det skal etableres et felles avgifts- og takstsystem for alle kommunene innenfor selskapets geografiske ansvarsområde.”
7
Det er utarbeidet felles slam – og renovasjonsforskrift for samarbeidskommunene, og disse ble sist revidert i 2006. Det er videre gjennomført en taksering av alt materiell og eiendom som er overført RTA, samt at det er opprettet en felles database (KomTek) for alle eiendommene som inngår i ordningen.
I RTA's vedtekter § 1-3 heter det:
"Selskapets formål er å ivareta kommunenes totale renovasjonsbehov, samt å anlegge og drive felles interkommunale mottak og behandlingsanlegg. Selskapet skal drive informasjon, koordinering, rådgivning, saksbehandling og tilrettelegging av forhold vedrørende avfallsbehandling, samt innkreving av avgift. Selskapet kan også utføre slike tjenester utenfor sitt geografiske ansvarsområde "
Etter etableringen av selskapet var det viktig at det ble gjennomført tiltak for å oppnå en optimal drift av selskapet, både for behandlings- og innsamlingssystemet.
Ansvaret for innkreving av gebyrene blir ofte videreført fra kommunene til avfallsselskapene.
Arbeidsdelingen mellom RTA og kommunene er i dag:
Kommunene oppretter nye avtaler og sender ut gebyrene/kravene.
RTA oppretter tilsvarende nye avtaler og registrer inn gebyrer, utstyr, tømminger, samarbeid mm. i databasen.
RTA utfører også det meste av vedlikeholdet av registeret.
Vi er i dag avhengig av et utenforstående firma (Geoservice) for å samkjøre databasene til RTA og kommunene før hver fakturering. Denne datautvekslingen har gitt en del feil ved at grunnlagsdata ikke er blitt overført kommunene.
En del av dette har blitt oppdaget ved hjelp av stikkprøver og må rettes før utsending av faktura. Dette oppleves som et tidkrevende og unødvendig arbeid. Ved at fakturering overføres til RTA vil denne feilkilden unngås.
Konsekvensen av å fortsette med dagens ordning kan være tapte gebyrinntekter, feil i grunnlagsdataene og forsinkelser i utsending av gebyrene.
Ved henvendelser om feil, mangler, spørsmål m.v. blir abonnentene oftest henvist til RTA fordi RTA har ansvaret for å legge inn grunnlaget og for utførelse av tjenestene. Dette oppleves ofte forvirrende for abonnenten da det er kommunen som sender faktura. Ved at RTA overtar faktureringen vil RTA få et ”ryddigere” forhold til abonnenten, og det unngås forvirrende mellomledd. Det er viktig at det legges opp til ordninger som gir abonnentene raske og korrekte svar.
Den enkelte abonnent vil nå få 2 fakturaer til den enkelte eiendom som skal betjenes:
Renovasjons- og evt. slamgebyr fra RTA
Øvrige kommunale gebyrer fra egen kommune.
Dette kan oppfattes som en ulempe for enkelte, men fordelene med direkte kontakt, informasjon
synes klart å være betydelig større enn ulempene.
Innkreving av slam- og renovasjonsgebyrene blir som nevnt mer og mer overført fra kommunene til avfallsselskapene, og i vårt nærområde har bl.a. avfallsselskapene LiBir (Lillesand og Birkenes) og IATA (Åmli, Nissedal og Drangedal) overtatt disse oppgavene. Innkreving av ubetalte krav er RTA sitt ansvar. Eventuell bruk av legalpanterettigheten som
8
kommunen har ved innkreving av kommunale gebyrer gjøres i samarbeid med den enkelte kommune.
RTA mener det er fornuftig å overta faktureringen av og slam- og renovasjonsgebyrene trinnvis, dvs. en kommune per år. Erfaringen fra andre avfallselskaper er at dette forenkler overtakelsen. Dette arbeidet er påbegynt og planen er at Vegårshei blir den første kommunen nå i 2009, deretter Gjerstad, Risør og Tvedestrand som siste kommune. Dersom RTA har kapasitet er det ønskelig at Gjerstad også kommer med i 2009.
Rådmannens vurdering/merknader:
Med bakgrunn i tidligere avtale ser vi det som en naturlig utvikling at innkreving av gebyrene for slam og renovasjon overføres fra kommunene til RTA. Dette vil bidra til en mer effektiv løsning samt at abonnentene vil vite hvem de skal forholde seg til.
Det er viktig at det innarbeides gode rutiner mellom partene (kommunene og RTA) slik at registrering av nyanlegg, endringer m.v. rapporteres. Alle parter må sikres tilgang til oppdaterte eiendomsdata gjennom GAB/Matrikkelen, og innsyn i database for avløpsanlegg (registrering i KOSTRA).
Det anbefales at gebyrinnkreving for slam og renovasjon overføres i samsvar intensjonsavtalen, og at dette gjøres snarest mulig i samråd med RTA.
Vedlegg | |
1 | Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer |
9
G Su | jerstad kommune nde skole | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 17.02.2009 vref: 2009/232-1 / | Jan Olav Olsen 37 15 80 91 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/17 | Kommunestyret | 26.02.2009 |
Framtidige Polen-turer
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 1, som innebærer at kommunen ikke lenger engasjerer seg i Polenturer for elever i 10. klasse ved Gjerstad ungdomsskole. I stedet gis skolen i oppdrag å gjennomføre nødvendig opplegg og ekskursjon i forbindelse med holdningsskapende arbeid og undervisning om 2. verdenskrig.
Saksdokumenter:
Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08 (utrykt vedlegg) Opplæringsloven
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune har hatt tilsyn fra Utdanningsdirektøren angående gratisprinsippet. Gratisprinsippet er hjemlet i Opplæringslovens § 2-15.
§ 2-15 lyder:
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæring, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.
Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08, konkluderer med at kommunen overholder Opplæringslovens bestemmelser, men med et unntak: Polenturen.
10
Ut fra Odelstingets beslutning O. nr. 52 2002/2003 og føringer gitt i Innstilling O. nr. 43 (2002/2003) og i odelstingsdebatten 16.12. 2002 har skolen ment at vi har vært innenfor både lovens bokstav og lovens intensjon slik Polenturen har vært gjennomført:
En foreldregruppe har vært ansvarlig for planlegging og gjennomføring
Foreldregruppa har hatt ansvar for økonomi
Skolen har gitt elevene fri
2 lærere har vært med på turen i sin arbeidstid.
I løpet av årene etter vedtaket om gratisprinsippet har det vært behov for mange avklaringer om rammene rundt turen. Flere ting er derfor presisert i rundskriv og brev fra Utdanningsdirektoratet, bl.a. i rundskriv F 14-03, brev til Fylkesmannen i Buskerud datert
og brev til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet datert 27.03.07.
Ut fra de presiseringer som foreligger i rundskriv med mer, tolker Utdanningsdirektøren det slik at gratisprinsippet brytes på 2 punkter i forbindelse med Polenturen:
Det deltar lærere på turen som opparbeider lønn
Elevene får kollektivt fri og det gis tilbud om alternativ undervisning for elever som ikke er med på turen.
Konklusjonen er derfor fra Utdanningsdirektøren at turen er å anse som en skoletur og bryter med gratisprinsippet slik den nå gjennomføres. Turen kan ikke fortsette med slik organisering. Kommunen må ”lukke avviket” innen rimelig tid”. Det betyr at turen for årets 10.klassinger likevel kan gjennomføres som planlagt.
Når det gjelder årene framover er det 4 alternativer:
Det blir ingen tur til Polen for 10.-klasseelever. Skolen kan/vil i stedet arrangere en enklere tur(er), til Arkivet og/eller Holocaustsenteret/ Forsvarsmuseet for å ivareta undervisningen knyttet mot jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Dette er turer som skolen kan legge inn i sin ekskursjonsplan og gjennomføre innenfor de økonomiske rammer skolen nå disponerer.
Polenturen arrangeres fortsatt av en foreldregruppe helt uavhengig av skolen. Turen må foregå i elevenes ferie og uten deltakelse av lærere. Ev. deltakelse av lærer skjer med vedkommende lærer som privatperson.
Skolen står som arrangør av turen, men turen finansieres gjennom foreldregruppen som nå, ved en klassekasse hvor det innsamlede beløp gis til skolen som gave. En forutsetning, i forhold til lovverket, er at det ikke føres lister over hvilke elever/foreldre som bidrar verken med penger eller på dugnad. Det er også en forutsetning at midlene skal fordeles likt på alle elever og at ingen foreldre må utsettes for press. Kommunen/skolen må også garantere for det beløp som eventuelt måtte mangle, eller ha med en forutsetning om avlysning på kort varsel.
Skolen står som arrangør av turen og tar alle kostnader. Med 40 elever som skal reise og med en reisekostnad på kr. 5000 vil det koste kommunen kr. 200.000 pr. år. Beløpet må komme som et tillegg til Sunde skoles ramme. I tillegg kommer utgifter til lærere som reiser med. Siden en slik tur, med skolen som arrangør, vil ha færre voksenledere med enn nå, må det reise med flere lærere, ev. skolen må bekoste alle ledere som skal være med. Samlede merutgifter må økes med ca. 50.000 til kr. 250.000.
Kommunestyret har gjennom sitt budsjettvedtak for 2008 øremerket midler til Polenturen gjennom skolens lønnsbudsjett. Det er derfor rimelig at kommunestyret drøfter framtida for
11
Polenturene, basert på de nye forutsetningene som er oppstått etter utdanningsdirektørens tilsynsrapport og pålegg. Tilsynsrapporten utelukker nemlig å kunne fortsette med nåværende ordning uten å gjøre endringer i organisering og opplegg.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen beklager at skjerpet fortolkning av regelverket er til hinder for at turene til Polen ikke kan fortsette som før. Måten turene hittil har vært organisert på, synes å ha fungert bra. Disse turene har et svært viktig innhold, og formidler et kraftig budskap om hva menneskeforakt og brutalt maktmisbruk satt i system kan føre til. For mange elever har det vært en skjellsettende opplevelse, som har gjort et varig og sterkt inntrykk. Dermed har disse turene helt sikkert bidratt til større forståelse og innsikt, og vært holdningsskapende for den oppvoksende generasjonen, og motvirket likegyldighet og rasefordommer. Derfor har disse turene også vært viktig for ungdommen i Gjerstad, og slik sett har de fortsatt mye for seg. De har også sin klare verdi som en viktig felles opplevelses- og erfaringsereise, der sosialt fellesskap og samvær mellom elever, foreldre og lærere gir turene en ekstra dimensjon.
Det bør på den annen side også nevnes at det kan synes som om turene er i ferd med å endre noe karakter i den seinere tid. Tidsvitnene, som har gjort turene helt spesielle med sine personlige og selvopplevde erfaringer, er i ferd med å falle fra, og vil dermed ikke lenger være med i framtida. En ser også tendenser til at Auschwitz etter hvert har utviklet seg i retning av en ”turistmagnet”. Dette gjør det vanskeligere for deltakerne å få nødvendig tid og ro, siden det blir å ”gå i kø”, og dermed mindre tid til ettertanke og refleksjon underveis. I tillegg må nå polske guider benyttes, og tilbakemeldinger fra deltakerne er at dette gjør at det kan være vanskeligere for noen å få med seg all relevant informasjon. Noen har dermed følt at de har fått mindre utbytte enn de hadde forutsatt. Dette stiller større krav til planlegging og gjennomføring av opplegget i framtida.
Det kan derfor være riktig i alle tilfeller å ha evaluering av disse turene nå, der en vurderer kostnadene og foreldre-/elevinnsatsen i forkant opp mot hva en mener å få igjen, og betydningen av å gi Gjerstadungdommen denne erfaringen og opplevelsen. Opplegget må uansett endres i tråd med de pålegg som er kommet fra utdanningsdirektøren.
Alternativ 1 betyr at de tradisjonelle turene til Polen ikke lenger skal gjennomføres. Samtididig sikrer det skisserte opplegget at elevene får god kunnskap om 2. verdenskrig og Holocaust. Det er dessuten en løsning som kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer (inkludert øremerkede tillegg til Polenturen). Elevene vil da fremdeles få god informasjon om jødeutryddelsen under 2. verdenskrig og det vil bli en integrert del av skolens planer og undervisning. Et slikt opplegg er lett å få til innenfor de stramme rammene for gratisprinsippet som vi er pålagt å følge. Utgiftene for foreldre og skole blir også forholdsvis beskjedne og oversiktlige.
Alternativ 2 kan gjennomføres uten kommuens medvirkning, men det ansees som lite sannsynlig at foreldre ønsker å ta fullstendig ansvar for turen uten lærermedvirkning eller praktisk bistand fra skolen. Etter rådmannens vurdering er dette alternativet derfor ikke særlig aktuelt.
Alternativ 3. innebærer at turen finansieres av foreldregruppa med en klassekasse som nå, og at kommunen står som arrangør. Det knytter seg en del usikkerhet til om foreldregruppa
12
vil kunne klare å samle inn tilstrekkelig stort beløp når kommunen likevel står som en garantist. Det vil kreve stort engasjement og mye innsats både fra foreldregruppa og elevene å greie dette. På den annen side vet en også at et slikt engasjement vil kunne virke motiverende i seg selv.
Det ansees som sikkert at en del foreldre ikke vil/eller kan bidra i tilstrekkelig grad og kommunen/skolen vil dermed stå bak et betydelig press på enkeltforeldre. Det er kommet klare signaler på at noen foreldre allerede med nåværende ordning føler at de utsettes for et for sterkt press. Det er ikke bra hvis skolen kommer i en situasjon der en på en måte legitimerer det som kan oppfattes som utilbørlig press på enkeltforeldre og elever. Siden kommunen vil måtte stå som garantist for et totalbeløp vil en dessuten risikere å komme i en situasjon der nødvendig etterbevilgning fra kommunen vil kunne bli aktuelt. De faktiske kostnadene for kommunen ved dette alternativet vil derfor være noe usikre og ikke nøyaktig forutsigbare. Det er uheldig.
Alternativ 4 er etter rådmannens vurdering lite aktuelt, siden det vil innebære en betydelig merkostnad for kommunen. I dagens og framtidas økonomiske situasjon synes det å være urealistisk med en økning av Sunde skoles årlige ramme med 250 000 kroner til dette formålet. Hvis en skulle velge å øke enhetens ramme med et slikt beløp, vil det, etter rådmannens vurdering, være riktigere heller å prioritere andre områder, som for eksempel nye lærebøker, kompetanseheving eller økt lærertetthet. Budsjettene for de enkelte skolene i Gjerstad er meget nøkterne, og er satt opp på grunnlag av meget stramme prioriteringer.
Dette gjelder også for Sunde skole, og det kan i den forbindelse være grunn til å minne om at rådmannen ved budsjettbehandlingen høsten 2007 hadde fjernet bevilgningene til lærerdeltakelse på Polenturen til fordel for andre presserende tiltak på skolen.
Konklusjon
Utfra en helhetsvurdering vil rådmannen anbefale at kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 1, nemlig at kommuen ikke lenger engasjerer seg i Polentur for elever i
10. klasse ved Gjerstad ungdomsskole. I stedet gis skolen i oppdrag å gjennomføre nødvendig opplegg og ekskursjon i forbindelse med holdningsskapende arbeid og undervisning om Holocaust og 2. verdenskrig.
Dersom kommunestyret likevel velger å oppretteholde Polenturene som et tilbud til elevene i
klasse, bør det, etter rådmannens vurdering, organiseres etter Alternativ 3, der skolen står som arrangør av turen, men at den finansieres gjennom foreldregruppa som nå, med en klassekasse og det innsamlede beløp gis til skolen som gave. Selv om dette er en meget krevende ordning for foreldregruppa, og vil kreve sterk innsats og motivasjon fra både foreldre og elever å gjennomføre, har det vist seg å kunne fungere.
13
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 17.02.2009 vref: 2009/81-6 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/18 | Kommunestyret | 26.02.2009 |
Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv
Rådmannens innstilling:
Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet for resten av perioden.
Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret. Øvrige vararepresentanter rykker opp.
Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 09/9
post av 17.2.09 fra Odvar V. Eikeland
Saksopplysninger:
Det vises til kommunestyresak 09/9 i møte 29.1.09.
Odvar Eikeland trakk søknaden samme dag pr. e-post, og saken ble tatt av sakslista.
Eikeland har i e-post av 17.2.d.å. fremmet ny søknad, men endrer søknaden til å gjelde fritak for resten av perioden. For øvrig gjelder de samme grunnene til fritak.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen viser til saksutredning i sak 09/9.
14
G Rå | jerstad kommune dmannen | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 19.02.2009 vref: 2007/1786-5 / Q10 | Lars Lauvhjell 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/19 | Kommunestyret | 26.02.2009 |
Konseptvalgutredning E18 Langangen - Grimstad - høring
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre stiller seg bak konseptvalgutredningens anbefaling om at videre planlegging og utbygging skjer etter en kombinasjon av konseptet for kollektivtransport og konseptet for utbygging av 4-felts veg hovedsakelig langs dagens trase. Mellom Tvedestrand og Arendal støttes anbefalingen om at vegen legges i ny 4-felts trasé.
Kommunestyret støtter anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen.
For å sikre at en har fått avklart trasévalget for ny E18 til neste rullering av Nasjonal Transportplan, ber kommunestyret om at vegvesenet snarest gis anledning til å ta del i arbeidet med kommunedelplan for ny E18 Tvedestrand- Arendal med sikte på ferdigstillelse av kommunedelplanen høsten 2011. Situasjonen er i dag slik at en vesentlig del av arealene øst i Arendal og vest i Tvedestrand er båndlagt med tanke på ny E18. Dette hemmer normal kommuneplanlegging hvor arealbruken vurderes, og det hindrer grunneierne i å investere i forhold til nåværende og fremtidig arealutnytting.
Gjerstad kommunestyre støtter anbefalingen om at videre utredning og planlegging av sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen starter opp når finansieringen av Eidanger-parsellen er sikret.
Gjerstad kommune forutsetter at knutepunktstasjonen for Østre Agder lokaliseres til Brokelandsheia.
15
Saksdokumenter:
Konseptvalgutredning E18 Langangen- Grimstad (Vedlagt)
Saksopplysninger: Sammendrag
Gjerstad kommune stiller seg bak anbefalingen i en regional utredning (Konseptvalgutredning – KVU) som har vurdert de samfunnsoptimale transportstrukturene mellom Langangen og Grimstad. Utredningen anbefaler at en ønskelig strategi er en kombinasjon av kollektivtransport og utbygging av 4-felt i dagens trasé. Utredningens anbefaling er at ny 4-felts trasé for strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen. Det legges til grunn at en på denne strekningen planlegger ny E18 i ny trasé. Rapporten anbefaler videre at en sammenkopling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er et viktig prosjekt hvor planleggingen bør starte opp når en har finansiert ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Utredningen er et viktig ledd for å få innarbeidet de to ovennevnte prosjektene i Nasjonal Transportplan og oppfølgingen i årlige statsbudsjetter, og dermed sikre at de blir realisert.
Bakgrunn for saken
Innledning
Konseptvalgutredninger (KVU) for E18 fra Langangen til Grimstad er del av nasjonale kvalitetskrav til store statlige prosjekter over 500 mill kr. Videre kreves det kvalitetssikring i tidlig fase (KS1). Dette innebærer at KVUen kvalitetssikres av spesielt godkjente eksterne konsulenter. Formålet med KVUen og KS1er å få bedre styring med planleggingen av store prosjekter på et tidlig stadium. Utredningsarbeidet skal gjennomføres i en tidlig planfase, som grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av konsept. Prioritering mellom ulike prosjekter skal som tidligere, skje gjennom Nasjonal Transportplan og oppfølgingen i årlige statsbudsjetter.
KVU for E18 fra Langangen til Grimstad er nå gjennomført av Statens vegvesen region Sør, og er sendt berørte kommuner, fylkeskommuner og en rekke offentlige forvaltningsorganer til uttalelse. Utredningen er utarbeidet i samarbeid med Jernbaneverket og i samråd med en samarbeidsgruppe bestående av berørte kommuner og fylkeskommuner. Høringsfristen er 1. mars 2009.
I arbeidet med utredningen har en hatt en bred prosess. Det ble avholdt oppstartsseminar på Holmen Gård i Gjerstad kommune i september 2007. Her deltok representanter for fylkeskommunene, kommunene, fylkesmennene, Høgskolen i Telemark, næringslivet, transportørene, Naturvernforbundet og flere andre interesseorganisasjoner. Resultatene fra seminaret dannet utgangspunkt for det videre arbeid med KVU’en.
Det er videre etablert en ”ekstern” arbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunene, fylkesmennene, kommunene, Jernbaneverket, NHO og Statens vegvesen. Samarbeidsgruppa har hatt 4 møter.
16
Utredningens innhold og konklusjoner
Innledningsvis i utredningen skisseres 6 forskjellige utbyggingskonsepter. Konseptene er beskrevet i tabellen nedenfor.
Konsept | Konseptets innhold |
Konsept 1 ”0-alternativet” | Inneholder kun de tiltakene der det foreligger bevilgningsvedtak gjennom 2008-budsjettet. |
Konsept 2 ”Mindre utbygging” | Mindre utbygging av eksisterende veg, bygger på mindre investeringer for å bedre trafikksikkerheten ved bl.a. å bygge midtdelere, ombygging av kryss og støyskjerming på aktuelle steder. |
Konsept 3 ”Kollektivkonseptet” | Satsing på buss og bane, forutsetter mest mulig av trafikken flyttet over fra bil til buss og bane. Dette betyr tilrettelegging for buss langs E18 og bygging av ny Grenlandsbane fra Grenland til Skorstøl (Brokelandsheia). |
Konsept 4 ”4 felt i dagens trase” | Utvidelse til 4 felt i dagens trase, baserer seg på full 4-felts standard på hele strekningen. Det består i hovedsak av en utvidelse fra 2 til 4 felt langs dagens veg. På enkelte strekninger vil det bety ny trase. På strekningen Brokelandsheia-Vinterkjær, hvor det i dag er 3 felt, beholdes dagens veg. |
Konsept 5 ”Stamvegkonseptet” | Ny 4-felts veg i kortest mulig trase. Dette innebærer bl.a. en ny bru over Eidangerfjorden og ny 4-feltstrase over lange strekninger videre sydover, inkl. 3-feltstrekningen Brokelandsheia-Vinterkjær. |
Konsept 6 ”Bykonseptet” | Ny 4-felts veg med best mulig betjening av byene, har intensjon om å bygge opp under E18s funksjon som lokalveg nær byene. Dette innebærer bl.a. at E18 føres nordover fra Langangen til Porsgrunn slik at traseen krysser over Skien/Porsgrunnselva omtrendt på kommunegrensa og følger videre over Vollsfjorden og derfra mot Gjerdemyra og Brokelandsheia |
Disse konseptene ble så vurdert opp mot hverandre ut i fra følgende kriterier: Trafikksikkerhet, reisetid, forutsigbarhet, prissatte virkninger, ikke-prissatte virkninger og klimautslipp. På bakgrunn av de ovennevnte vurderingene konkluderes det i utredningen med følgende strategi for videre planlegging og utbygging av strekningen Langangen-Grimstad:
Fremtidig utvikling av E18 til 4-felt anbefales basert på dagens trasé (konsept 4)
17
På strekninger uten kapasitetsproblemer (ÅDT <12 000 i 2020) prioriteres utbygging av midtdeler/breddeutvidelse, etablering av toplanskryss og utjevning av sideterreng. På strekninger med en trafikk over 12 000 ÅDT pr. år i 2020 anbefales en planlegging av 4- feltsveg. Dersom det tar lang tid før 4-feltsveg kan realiseres på strekninger over 12000 ÅDT i 2020 bør det planlegges trafikksikkerhetstiltak også på disse strekningene.
I forbindelse med oppgradering av kryss bør det planlegges effektive ekspressbussholdeplasser med tilhørende servicefunksjoner. Ekspressbussene bør prioriteres på strekninger med fremkommelighetsproblemer.
Videre utredning og planlegging av sammenbindingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen bør starte opp når finansieringen av utbygging av Eidangertunnelen er prioritert. Det må legges vekt på utvikling av effektive terminaler for godshåndtering og en effektiv tilbringertjeneste til byene langs Sørlandskysten. Etablering av terminaler må vurderes på bakgrunn av markedspotensialet.
I den videre planleggingen av konsept 4 anbefales det at strekningene Rugtvedt-Dørdal og Tvedestrand - Arendal prioriteres.
På strekningen Langangen-Moheim anbefales utbygging til 4-felt på sikt. På kort sikt bør det etableres midtdeler og andre trafikksikkerhetstiltak for å ivareta trafikksikkerheten frem til en 4-feltsveg er etablert.
Rådmannens vurdering/merknader:
Konseptvalgutredningen for E18 fra Langangen til Grimstad gir et bredt og godt bilde av de ulike konseptene som er aktuelle å vurdere når en skal sette i gang planlegging av prosjektene. Rådmannen stiller seg derfor bak anbefalingen i utredningen om en kombinasjon av kollektivkonseptet (konsept 3) og utbygging av 4 felt i dagens trase (konsept 4) er en ønskelig og samfunnsoptimal løsning. En legger særlig vekt på vurderingene om at en utbygging i dagens trasé til fire felt gir mange av de fordelene som er knyttet til dagens veg. Samtidig som en del av ulempene knyttet til etablering av en helt ny 4-felts vei unngås. Konsept 4 gir også mulighet for en etappevis utbygging etter hvert som behovet for framkommelighet oppstår med økende belastning på vegnettet. Videre vektlegges de positive konsekvensene for klima og miljø ved en utbygging av kollektivkonseptet. Dette konseptet gir færrest arealkonflikter og minst utslipp av klimagasser.
En kan gi tilslutning til anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i det videre planarbeidet, og at det legges til grunn at det skal planlegges ny 4-felts vei i ny trasé på denne strekningen. På denne strekningen er det ikke grunnlag for å utvide dagens veg.
En er positiv til anbefalingen om at planarbeidet for en sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen startes opp når en har finansiert ny jernbane for strekningen Larvik-Porsgrunn. Denne parsellen er en nødvendig forutsetning for å få realisert den anbefalte løsningen om sammenkopling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
Når KVU en er godkjent er det viktig at arbeidet med kommunedelplan for strekningen Tvedestrand-Arendal startes opp snarest mulig. Dersom en skal kunne realisere prosjektet tidligst i løpet av 2014-17, må det foreligge godkjent kommundelplan til neste rullering av NTP. I praksis bør det foreligge godkjent plan i løpet av 2011. Behovet for å få avklart arealbruken er
18
betydelig. Situasjonen er i dag slik at en vesentlig del av arealene øst i Arendal og vest i Tvedestrand er båndlagt med tanke på ny E18. Dette hemmer normal kommuneplanlegging hvor arealbruken vurderes, og det hindrer grunneierne i å investere i forhold til nåværende og fremtidig arealutnytting.
Parallelt med arbeidet med KVU’n har Statens vegvesen på oppdrag fra Arendal kommune, Tvedestrand kommune og Aust-Agder fylkeskommune, utarbeidet en mulighetsanalyse for å se på mulige finansieringsløsninger for strekningen Tvedestrand-Arendal. Denne utredningen vil bli sendt på høring senere og vil fremmes for behandling i løpet av våren.
Konklusjon
Rådmannen vil anbefale at Gjerstad kommunestyre stiller seg bak konseptvalgutredningens anbefaling om at videre planlegging og utbygging skjer etter en kombinasjon av konseptet for kollektivtransport og konseptet for utbygging av 4-felts vei hovedsakelig langs dagens trasé. En støtter også anbefalingen om at vegen legges i ny 4-felts trasé mellom Tvedestrand og Arendal.
Rådmannen vil videre anbefale at kommunestyret støtter anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen, og at arbeidet med kommunedelplan for strekningen startes opp så snart som mulig. Skal prosjektet kunne prioriteres ved neste rullering av NTP må det foreligge godkjent kommunedelplan i løpet av 2011. Begrunnelsen for dette er at det er et betydelig behov for å få avklart arealbruken.
Rådmannen vil anbefale at Gjerstad kommunestyre støtter anbefalingen om at videre utredning og planlegging av sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen starter opp når finansieringen av Eidanger-parsellen er sikret.
PS 09/20 Eventuelt:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 30.04.2009
Tid: 18:30 – 21:45
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Senada Begic MEDL AP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Senada Begic AP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Arnhild Fone Birger Westlund H
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Egil Nic. Haugland
Rådmann Utredningssjef
2
Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Gro Anita Gundersen slik at de voterendes antall dermed er 20.
Lensmann Odd Holum og politibetjent Bjørn Kolmannskog møtte og orienterte om politiarbeidet i Gjerstad og ungdom og rus.
Spørsmål fra representantene ble besvart og kommentert.
Ordføreren signaliserte at det senere tenkes å avholde et kommunestyreverksted om rusmiddelbruk og ettervern.
Det ble vedtatt å behandle sakene 26 og 27 umiddelbart etter sak 22/09. Nummerrekkefølgen i sakene endres ikke som følge av dette.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/22 Referatsaker
RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post)
RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet)
RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)
RS 09/27 Framtidige Polen-turer
RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten
RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel
RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad
RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og øknomiplan 2009-2012 PS 09/23 Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB
PS 09/24 Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg
PS 09/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2008
PS 09/26 Årsmelding for 2008
PS 09/27 Årsregnskap 2008
PS 09/28 Asylmottak for ungdom på Egdehall (Saken ettersendes)
3
PS 09/29 Eventuelt:
PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009 Protokollen ble enstemmig godkjent.
PS 09/22 Referatsaker
RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post) RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet) RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)
RS 09/27 Framtidige Polen-turer
RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten
RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel
RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad
RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012
Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
Rådmannen orienterte om følgende saker:
Søknad til Enova om enøkmidler
Pensjonsforsikring – etter drøfting i formannskapet kjører kommunen anbudsprosess for pensjonsforsikring
Anbud Sunde skole går ut 6. mai 09 med frist 15. juni 09
Representanten Hans Martin Ulltveit bad protokollert at referatsak 28/09 etter hans oppfatning ikke har noen ting i et kommunestyre å gjøre.
Referatsakene ble ellers tatt til etteretning.
4
PS 09/23 Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner vedlagte avtale datert 17. april 2009 mellom Risør kommune, Tvedestrand kommune, Vegårshei kommune, Gjerstad kommune og Tvedestrand Vekst AS på den ene side og Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS på den andre side.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
Representantene Ragnhild Løvdal Kveim og Kjell T. Grunnsvoll stilte spørsmål om sin habilitet og begge ble erklært inhabile.
De voterendes antall er dermed 18. Innstillinga ble enstemmig vedtatt
PS 09/24 Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune ser positivt på at Vestlandske hovedveg vernes.
Et vern forutsetter imidlertid følgende:
Eierforhold til veien må avklares slik at det som skal vernes kan måles opp med grenser på kartet
Grunneieres rettigheter i veien må avklares og løses ut gjennom bygging av alternativt vegnett.
I verneplanen må det gjøres et mye grundigere arbeid i forhold til hvordan en tenker seg at vegen skal vedlikeholdes i forhold til å sikre at vegen ikke blir gjengrodd.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
Representantene Løvdal Kveim og Grunnsvoll tok igjen sete og de voterendes antall er 20. Representanten Kåre Dalene fremmet følgende forslag:
”Gjerstad kommune finner ikke å kunne ta stilling til vern ut fra den foreliggende plan. Før en tar stilling til planen må følgende avklares:
Eierforhold til vegen må avklares slik at det som skal vernes kan måles opp med grenser på kartet og merkes i terrenget
Grunneiernes rettigheter i vegen må avklares og løses ut gjennom bygging av alternativt vegnett
I verneplanen må det gjøres et mye grundigere arbeid i forhold til hvordan en tenker seg at vegen skal vedlikeholdes i forhold til å sikre at vegen ikke blir gjengrodd
Vern må ikke være til hinder for en framtidig jernbanetrasè.”
Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Kåre Dalene ble Kåre Dalanes forslag vedtatt med 20 stemmer. Ingen representanter stemte for rådmannens innstilling.
5
PS 09/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2008 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering. Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009 Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
PS 09/26 Årsmelding for 2008 Rådmannens innstilling:
Rådmannens årsmelding for 2008 tas til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 23.04.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 14.04.2009
Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig, men rådet uttrykte noe bekymring for sykefraværet.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 14.04.2009
Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009 Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
6
PS 09/27 Årsregnskap 2008 Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2008 som viser underskudd kr. 843.429, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubundet disposisjonsfond.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2008, som viser et udekket beløp på kr 1.042.715, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubrukte lånemidler.
Formannskapets innstilling:
Formannskapet behandler saken i møte den 23.4.09 og innstillingen ettersendes.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009
Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
Økonomisjef og revisor møtte og deltok under behandlingen av denne saken. Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
PS 09/28 Asylmottak for ungdom på Egdehall Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ønsker ikke at det etableres asylmottak for 30 ungdommer mellom 15 – 18 år på Egdehall.
--- slutt på innstilling –
Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
Representanten Inger Løite fremmet følgende forslag:
”1. Gjerstad kommune stiller seg positive til at det etableres asylmottak for 30 ungdommer mellom 15-18 år på Egdehall.
Det er en forutsetning at mottaket drives innenfor de retningslinjene UDI gir.
Kommunen må så raskt som mulig gå i dialog med Egebo AS for å sikre at tilbudet til asylsøkere blir ivaretatt på best mulig måte både av kommune og driver.”
Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Inger Løite ble rådmannens innstilling vedtatt med 13 stemmer. 7 representanter avga stemme for forslaget fra Inger Løite.
PS 09/29 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009
7
Under eventuelt ble følgende tatt opp:
Representanten Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om søppel langs vegen mellom Valle og Felle og bad kommunen kontakte grunneier for opprydding.
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll ønsket igangsatt en prosess med tanke på hva kommunen har ansvar for og kan gjøre når det gjelder utleieboliger med leietakere som svekker kommunens omdømme som utleier
Representanten Kåre Dalane stilte spørsmål om trebrekk langs kommunale veger som går på sikkerheten løs.
Rådmannen kommenterte at det vil bli brukt midler i krisepakka til opprensk langs veger.
Representanten Jon Olav Gryting informerte om dugnad på Holmen Gård i uke 19 og oppfordret representantene til å delta
Representanten Håkon Sundsli stilte spørsmål om bilvrakene på
Sundssletta som bygdas største søppelproblem og stilte også spørsmål om fylkesmannens rolle. Ordføreren lovet statusrapport til neste møte i kommunestyret.
Ordfører Rune Hagestrand informerte om utsmykking Sunde skole og foreslo Knut Hagelia, Ragnhild Løvdal Kveim og Kai Ove Sandåker som medlemmer av en utsmykningskomite. Kathrine Hagane ble foreslått som vararepresentant.
Dette ble enstemmig vedtatt.
Ordføreren opplyste også om at kommunens kriseledelse skal avholde møte førstkommende mandag for å drøfte tiltak i kommunen i forbindelse med en eventuell influensapandemi.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 30.04.2009
Tid: 18:30
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Sak 9/28 ettersendes. Det samme gjør innstillingen fra formannskapet til årsregnskap.
Fra Arbeiderpartiet har Senada Begic meldt forfall. Jan Erik Borgli er kalt inn til å møte. Fra Høyre har Birger Westlund meldt forfall. Arnhild Fone er kalt inn til å møte.
Fra Senterpartiet har Elisabeth S. Gryting meldt forfall. Hans Martin Ulltveit er kalt inn til å møte.
Politistasjonssjef/lensmann Odd Holum orienterer om situasjon for ungdom i Gjerstad og politibetjent Bjørn Kolmannskog om ungdom og rus. Denne informasjonen starter kl 18:30 og vil vare i ca. 30 minutter.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/22 Referatsaker
RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post)
RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet)
RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)
RS 09/27 Framtidige Polen-turer
RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten
RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel
RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad
RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og øknomiplan 2009-2012 PS 09/23 Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB
PS 09/24 Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg
PS 09/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2008
PS 09/26 Årsmelding for 2008
PS 09/27 Årsregnskap 2008
PS 09/28 Asylmottak for ungdom på Egdehall (Saken ettersendes) PS 09/29 Eventuelt:
PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/22 Referatsaker
RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post) RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)
RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet) RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)
RS 09/27 Framtidige Polen-turer
RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten
RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel
RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad
RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og øknomiplan 2009-2012
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 22.04.2009 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2007/24-29 / 255 | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/23 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner vedlagte avtale datert 17. april 2009 mellom Risør kommune, Tvedestrand kommune, Vegårshei kommune, Gjerstad kommune og Tvedestrand Vekst AS på den ene side og Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS på den andre side.
Saksdokumenter:
Forliksavtale datert 17. april 2009 mellom Risør kommune, Tvedestrand kommune, Vegårshei kommune, Gjerstad kommune og Tvedestrand Vekst AS på den ene side, og Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS på den andre side.
Pressemelding
Saksopplysninger:
Den 19.12.2008 fremsatte Nettbuss Sør AS reklamasjonskrav mot Gjerstad kommune som en av flere selgere av aksjer i Risør og Tvedestrand Bilruter AS (RTB).
Kravet var satt sammen av flere ulike tapsposter som Nettbuss mente de kunne kreve, i medhold av de begrensede garantier som selgerne hadde avgitt i aksjesalgsavtalen. Nettbuss sitt totalkrav under garantiene oversteg vesentlig den maksimale ansvarsbegrensningen selgerne i aksjesalgsavtalen hadde avtalt med Nettbuss på inntil 20 % av den totale salgssummen for aksjene.
Nettbuss har senere dokumentert at RTB på tidspunktet for avtalens gjennomføring i august 2008 hadde hatt en vesentlig dårligere økonomisk utvikling enn det både Nettbuss og kommunene hadde grunn til å forvente på det tidspunkt avtalen ble inngått.
Selgerne valgte i første omgang å avvise Nettbuss sitt krav. Dette med begrunnelse i at de tapsposter Nettbuss framsatte på grunn av tekniske ansvarsbegrensningsbestemmelser i
aksjesalgsavtalen, falt utenfor de ansvarsbegrensninger som var tatt inn i aksjesalgsavtalen. Videre ble kravet avvist fordi selgerne uansett ikke kunne lastes for det tap RTB hadde lidt.
Etter diverse møter med Nettbuss og selgerne, har Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei kommuner ut fra prosessøkonomi likevel funnet det fornuftig å gi Nettbuss en viss kompensasjon for endelig å avslutte saken. Forutsetningen for å gå med på en slik løsning var imidlertid at Nettbuss aksepterte at det beløp partene eventuelt ble enige om, skulle løse alle fortidige og framtidige krav relatert til aksjesalget i RTB. Det vil si at kommunen som selger også måtte fritas for det resterende potensielle garantiansvar som i verste fall kan påhvile kommunen i ytterligere 2,5 år. Samtidig var det en forutsetning for et forlik at Nettbuss erkjente at de selgende kommunene ikke kunne lastes for den negative utviklingen i RTB.
Basert på disse føringene, er det i etterkant blitt framforhandlet en forliksavtale mellom partene der selgerne går med på å tilbakeføre et beløp til Nettbuss på kr. 1,3 millioner av det opprinnelige vederlaget som ble mottatt. Dette tilsvarer ca 10 % av salgssummen for aksjene. Avtalen er framforhandlet med forbehold om de respektive kommunestyrers godkjenning.
Avtalen innebærer ingen aksept av skyld fra kommunenes side for den negative utviklingen i RTB. Forliket innebærer også at Nettbuss bekrefter at kommunene ikke kunne lastes for den negative utviklingen i RTB.
Økonomiske konsekvenser:
For Gjerstad kommunes del betyr det at vi må tilbakebetale et beløp på til sammen kr. 213.000,- av vår andel av salgssummen på kr. 2.124.000,-, som kommunen opprinnelig mottok for sine aksjer i RTB. Dette beløpet tilbakeføres uten noen form for rentekompensasjon.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vurderer det oppnådde forhandlingsresultatet som akseptabelt ut fra den negative utviklingen som RTB hadde fram til tidspunktet for aksjesalgets gjennomføring. Samtidig innebærer løsningen at kommunen slipper en kostbar og komplisert rettssak, der det uansett ville vært en risiko for at kommunen måtte dekke deler av omkostningene med prosessen, selv om kommunen eventuelt skulle ha vunnet saken til slutt. Selve prosessomkostningene kunne også forventes å bli betydelige på grunn av flere komplekse og tekniske forhold i forbindelse med Nettbuss sin tapsberegning, og der kommunene i så fall også ville måttet engasjere tekniske og fagkyndige eksperter utover advokat.
På denne bakgrunn vil rådmannen derfor anbefale at kommunestyret godkjenner det framforhandlede forslaget til forliksavtale.
Vedlegg
1 Forliksavtale
DENNE FORLIKSSAVTALEN ("Avtalen") er inngått den 17. april 2009 av og mellom:
RISØR KOMMUNE, Postboks 158, 4952 RISØR, org nr 964 977 402 ("Risør"),
TVEDESTRAND KOMMUNE, Postboks 38, 4901 TVEDESTRAND, org nr 964 965 781
("Tvedestrand")
VEGÅRSHEI KOMMUNE, Administrasjonsbygget, 4985 VEGÅRSHEI, org nr 964 965 048 ("Vegårshei")
GJERSTAD KOMMUNE, Kommunehuset, 4980 GJERSTAD, org nr 964 964 998
("Gjerstad") og
TVEDESTRAND VEKST AS, Tvedestrand kommune, 4900 TVEDESTRAND, org nr 963 863 696 ("Vekst")
(i det følgende samlet benevnt som "Selgerne" og hver en)(elt som en "Selger");
og
NETTBUSS SØR AS, adresse: Postboks 158, 4801 Arendal, org nr 910 261 258,
("Kjøper") og
NETTBUSS AS, adresse: Skippergaten 31, 0154 Oslo, org nr 976 948 394, ("Garantisten")
og
Selgerne og Kjøper er i fellesskap benevnt "Partene" HVORETTER:
Den 20. juni 2008 inngikk Kjøper og Selgerne en aksjekjøpsavtale, unntatt offentlighet, jf offentlighetsloven § 23, ("Aksjekjøpsavtalen") der kjøper ervervet samtlige av Selgernes aksjer i RISØR OG TVEDESTRAND BILRUTER AS, org nr.: 916 932 138, adresse; Grendstølveien 40 Bergsmyr, 4900 Tvedestrand ("Selskapet");
Kjøper har i ettertid fremmet krav om erstatning mot Selgerne under de garantier som Selgerne ga til Kjøper i medhold av Aksjesalgsavtalen. Selgerne har avvist samtlige av Kjøpers fremsatte krav. Kjøper har imidlertid fastholdt sine krav og har varslet at de ønsker å ta ut et søksmål dersom Partene ikke finner frem til en minnelig løsning på den oppståtte tvisten;
Begge Parter ønsker ut fra prosessøkonomiske grunner å fi:µn_e frem til en minnelig løsning uten at dette på noen som helst måte skal kunne tolkes som:en innrømmelse av verken skyld eller ansvar: ·
PÅ DENNE BAKGRUNN ER DET NÅ HERVED AVTALT SOM FØLGER:
FULL OG ENDELIG KOMPENSASJON FOR ETHVERT KRAV UNDER AKSJESALGSAVTALEN
Selgerne betaler et beløp stort NOK 1 300 000 ("Forliksbeløpet") til Kjøper som fullt og endelig oppgjør av ethvert reklamasjonskrav under Aksjesalgsavtalen relatert til Selskapet eller noe selskap som inngår i samme konsern som Selskapet.
Selgernes ansvar for utbetaling av Forliksbeløpet skal fordeles proratarisk mellom Selgerne i
samsvar med deres tidligere aksjeinnehav i Selskape. t Aksjesalgsavtalen.
på tidspunktet for inngåelsen av
OPPGJØR
Selgerne skal utbetale Forliksbeløpet til Kjøper senest innen en (1) uke etter at samtlige forbehold som beskrevet under punkt 4 er oppfylt.
BILEGGELSE AV ALLE TVISTER
Kjøper og Garantisten samt eventuelle andre personer, selskaper og/eller andre juridiske personer eiet eller på annen måte direkte eller indirekte kontrollert av Kjøper og Garantisten frafaller og bilegger ved inngåelsen av denne Avtale, alle kjente og ukjente, latente og aktuelle, fortidige og fremtidige krav mot Selgerne som skriver seg fra eller på noen som helst måte har relasjon til Aksjesalgsavtalen. Kjøper og Garantisten kan ikke på noe tidspunkt i fremtiden fremme ytterligere krav mot Selgerne i medhold av garantier gitt under Aksjesalgsavtalen og skal heller ikke på noen som helst måte ha anledning til å påberope seg at Aksjesalgsavtalen skal kunne kjennes ugyldig.
FORBEHOLD
Avtalen er inngått med forbehold om endelig godkjennelse fra kommunestyrene i Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei. Dersom slikt samtyldce ikke foreligger senest innen
mai 2009 skal Avtalen anses bortfalt og ingen Part kan gjøre gjeldende noen former for rettigheter under denne Avtalen. Kjøper skal imidlertid i så fall stå fritt til å kunne fremme sitt opprinnelige krav mot Selgerne for en voldgiftsrett, men skal ikke ha anledning til å påberope seg innholdet i denne Avtalen under en slik eventuell etterfølgende voldgiftssak.
4.2 Utbetaling av Forliksbeløpet er videre betinget av at Kjøper signerer en pressemelding i den form som ligger vedlagt Avtalen som Bilag nr 4.2 senest innen to (2) dager etter at de er varslet om at de relevante kommunestyrene har godkjent Avtalen.
DIVERSE
Konfidensialitet
Denne Avtalen er offentlig i kommunestyrer.
og med at den blir fremlagt for de respektive parters
Overdragelse
Ingen av Partene har rett til å overdra noen av sin rettigheter under denne Avtale.
Omkostni ger
Hver av artene skal bære egne omkostninger. i forbindelse med forhandling, utarbeidelse og inngåelse av denne Avtale og gjennomføring av transaksjonene som her beskrevet, herunder, inkludert salærer og kostnader til juridiske rådgivere, revisorer og andre rådgivere pådratt av en Part.
Offentliggjøring
Offentliggjøring om inngåelsen av denne Avtale skal finne sted gjennom den pressemelding som ligger ved som Bilag nr 4.2 til Avtalen. Partene skal for øvrig avstå fra enhver form for kommentarer til innholdet i Avtalen.
LOVVALG OG TVISTELØSNING
Tvister om anvendelsen og forståelsen av Avtale skal løses etter norsk rett, dog slik at Partene er enige om at bestemmelsene i den norske kjøpsloven av 13. mai 1988 ikke skal gjelde.
Partene skal gjennom forhandlinger søke å løse eventuelle disputter, uoverensstemmelser eller krav som har sammenheng med denne Avtale, henmder spørsmål om brudd, heving eller ugyldighet relatert til Avtalen. Dersom Partene ildce lyldces med å løse slik disputt, uoverensstemmelser eller krav ved en skriftlig avtale innen førti (40) Virkedager etter at en av Partene har bedt om slike forhandlinger gjennom melding til den annen Part, skal slik disputt, uoverensstemmelse eller krav endelig løses ved voldgift i Oslo i medhold av den norske Voldgiftsloven datert 14. mai 2005 nr. 25.
Dersom de samlede krav har en verdi som er lavere enn NOK 600.000,- skal voldgiftsforhandlingene holdes av en voldgiftsdommer som velges av Partene i fellesskap.
Dersom de samlede krav har en verdi på NOK 600.000,- eller mer, skal voldgiftsforhandlingene føres for et panel av tre voldgiftsdommere, en valgt av Kjøper, en valgt av Selgerne og en (som skal være voldgiftsrettens formann) valgt av de to valgte voldgiftsdommerne. I tilfelle (i) Partene ikke blir enige om utpelming av den felles voldgiftsdommer, eller (ii) en Part ikke oppnevner en voldgiftsdommer innen tjue (20) virkedager etter at melding om voldgift er gitt, eller (iii) de første to oppnevnte voldgiftsdommerne ikke oppnevner en tredje innen tjue (20) virkedager, skal slik voldgiftsdommer oppnevnes av formannen i Advokatforeningen i Oslo krets.
****
Avtalen er utferdiget i syv (7) likelydende originaleksemplarer; ett til hver av Partene.
Oslo, den 17. april 2009
SELGERNE:
RISØR KOMMUNE TVEDESTRAND KOMMUNE
Navn: Knut Henning Thygesen/ordfører Navn: Jan Dukene/ordfører
VEGÅRSHEI KOMMUNE
Navn: Maya Twedt Berli/ordfører
TVEDESTRAND VEKST AS
Navn: Svend K. Thorstensen/ Jan Dukene
KJØPER: NETTBUSS SØR AS
GJERSTAD KOMMUNE
Navn: Rune Hagestrand/ordfører
GARANTIST: NETTBUSSAS
BILAG4.2 PRESSEMELDING
PRESSEMELDING
Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS ønsker å informere om at det er inngått enighet med kommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei samt Tvedestrand Vekst AS om sluttoppgjøret i forbindelse med kjøpet av aksjene i Risør og Tvedestrand Bilruter AS som ble gjennomført i 2008, ved at Nettbuss Sør AS innvilges en prisreduksjon på NOK 1,3 millioner.
Både Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS ønsker å beklage at enkelte medier og andre kan ha oppfattet saken på en slik måte at enkelte kunne få inntrykk av at Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS beskyldte selgerne for å ha villedet kjøper i forbindelse med den inngåtte transaksjonen. Det er overhode ikke grunnlag for noen former for spekulasjoner i den retning eller for den del at selgerne og deres representanter ikke har opptrådt på en ryddig og korrekt måte i forbindelse med den inngåtte aksjesalgsavtalen.
Det er imidlertid på det rene at utviklingen i Risør og Tvedestrand Bilruter AS i etterkant av inngåelsen av transaksjonen ble langt mer negativ for dette selskapet enn det både kjøper og selgerne hadde grunn til å vente på det tidspunkt aksjesalgsavtalen ble inngått. Dette er noe både kjøper og selgerne beklager uten at kommunene på noen som helst måte kan lastes for den negative økonomiske utviklingen.
Gjennom den enighet partene nå har etablert er imidlertid enhver uenighet og diskusjon vedrørende kjøpet av aksjene i Risør og Tvedestrand Bilruter AS avsluttet. Partene har imidlertid blitt enig om å ikke gi ytterligere kommentarer i denne saken utover denne pressemeldingen.
Arendal, [•] mai 2009
For NETTBUSS SØR AS For NETTBUSS AS
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 10.03.2009 | Martin Due-Tønnessen |
Arkivref: | 2009/304-4 / | 37 11 97 73 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato | |
09/24 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune ser positivt på at Vestlandske hovedveg vernes.
Et vern forutsetter imidlertid følgende:
Eierforhold til veien må avklares slik at det som skal vernes kan måles opp med grenser på kartet
Grunneieres rettigheter i veien må avklares og løses ut gjennom bygging av alternativt vegnett.
I verneplanen må det gjøres et mye grundigere arbeid i forhold til hvordan en tenker seg at vegen skal vedlikeholdes i forhold til å sikre at vegen ikke blir gjengrodd.
Saksdokumenter:
Nasjonal verneplan for veger, broer og vegrelaterte kulturminner. Utdrag vedlagt Forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg Vedlagt Følgebrev fra Statens vegvesen
Saksopplysninger:
Statens vegvesen fikk i 1997 i oppdrag å lage en verneplan for blant annet veger. Denne verneplanen ble ferdig i 2002 og omfatter 270 forskjellige fredningselementer. Dette innebærer broer, vegstasjoner, veger etc.
I Gjerstad omfatter verneplanen Vestlandske hovedveg som starter i Kragerø og kommer inn i Gjerstad på Østerholtheia litt øst for E18, og slutter litt før den møter den kommunale vegen på Hegdesbråte.
I verneplanen heter det blant annet at vestlandske hovedveg var den første systematisk planlagte kjøreveg som ble bygd omkring 1800 mellom Oslo og Stavanger. Vegen ble bygd etter fransk
prinsipp med mest mulig rette vegstrekninger. Dette medførte imidlertid sterke stigninger i vårt kuperte terreng. Vegen gikk ut av bruk i 1923, og det sies at vegen i liten grad er blitt endret etter dette.
Verneplanen omfatter i henhold til Statens vegvesen kun veger som er i statens eie. I henhold til matrikkelen er det imidlertid lokale grunneiere som eier grunnen i området. Spørsmålet om hvorvidt vegen tilhører staten eller grunneierne er viktig, på grunn av at vern etter den paragrafen som vegvesenet nå bruker, bare kan brukes på objekter som er i statens eie. For at staten skal anses som eier, må man enten få til en minnelig ordning med grunneierne, eller så må man gjennom en jordskiftesak.
Grunneierne langs vegen har brukt vegen som traktorveg etter at veien gikk ut av allmenn bruk, og vegen er også delvis oppgradert som tømmerbilveg. Det er denne bruken som gjør at vegen fremdeles er synlig i terrenget.
I forbindelse med at arbeidet med verneplanen ble tatt opp i 2008, ble det fra kommunens side påpekt at grunneierne måtte bli informert om vernearbeidet, siden disse etter vår oppfatning eier vegen, og uten tvil har rettigheter i veien. Med bakgrunn i kommunens innspill ble det invitert til et møte med grunneierne, der en gikk gjennom verneprosessen. Konklusjonen fra møtet var at de grunneierne som var tilstede var positive til et vern, men det måtte bygges alternative veger som gjorde at grunneierne ikke lenger trengte vestlandske hovedvei i sin skogsdrift.
Med dette som bakgrunn ble det leid inn en vegplanlegger, som planla et alternativt vegsystem sammen med grunneierne. Denne vegplanen er imidlertid ikke sendt med på høringen. I forvaltningsplanen heter det at en skisse til mulige alternativer for skogsdriften er under utarbeidelse. Forvaltningsplanen sier videre at gjennomføring kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, som dispensasjon, og ut fra de betingelser og begrensninger som settes. Det sies også i følgebrevet at det ikke følger midler med vernet, noe som indikerer at en ikke kan forvente at Statens vegvesen vil bidra til å bygge et alternativt vegsystem.
Vestlandske hovedveg er i stor grad bygd opp som en jordveg. Dette innebærer at vegen er utsatt for gjengroing. I verneplanen er vedlikeholdet av vegen meget tynt beskrevet. Det eneste som står om vedlikehold er følgende:
”Objektet skal vedlikeholdes og driftes slik at det ikke forfaller”.
Vestlandske hovedveg ligger i en parallelldal ca 600 meter øst for E18 på Østerholtheia. På E18 ligger det nå et toplanskryss som gjør at det ligger godt til rette for en utvikling med industri/ boliger på lang sikt.
Gjerstad kommune jobber aktivt for å finne løsninger for en ny jernbanetrase gjennom kommunen. En av de aktuelle traseene ligger i samme dalføre som Vestlandske hovedveg.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen oppfatter intensjonen knyttet til et vern som positiv. Gamle vestlandske hovedvei er et kulturminne som man må ta hensyn til.
Rådmannen ser imidlertid svakheter med prosessen rundt dette vernet. Utfordringene som vi mener ikke er tilstrekkelig utredet omfatter blant annet :
Staten står ikke oppført som eier av veien i matrikkelen, noe som er en forutsetning for å kunne gjennomføre et vern etter det lovverket de bruker.
Grunneiere med rettigheter i veien, og som står som grunneiere av veien, har ikke fått den rollen i vernearbeidet, som er nødvendig for å komme frem til et vedtak om vern.
Verneplanen er for lite presis i forhold til fremtidig nødvendig vedlikehold, og det er ikke avsatt midler til dette vedlikeholdet
Det første som staten burde gjort i denne saken var å dokumentere hva de faktisk eier knyttet til Vestlandske hovedvei. Hele grunnlaget for et vern etter det lovverket de nå bruker, baserer seg på at de eier veien som skal vernes. Når dette har blitt forelagt for dem hevder de at de aldri har overdradd veien til grunneierne, og at veien derfor er deres. Dette gjenspeiles imidlertid ikke i matrikkelen.
Vegen er på deler av strekningen oppjustert til en veg med større bredde og bedre kvalitet enn den hadde i 1923 vegen gikk ut av allmenn offentlig bruk. Det er da naturlig å spørre seg hvor stor del av vegen som statens vegvesen mener de eier på disse strekningene, hvis de i det hele tatt fortsatt kan anse seg som eiere. Slike spørsmål må avklares før et endelig vedtak kan fattes.
I kommunen forholder vi oss alltid til matrikkelen når det gjelder spørsmål om hvem som eier et område. Hvis det kommer noen som hevder noe annet må de bevise dette, enten ved at man kommer til en minnelig ordning, eller ved en jordskiftesak. Vår holdning er derfor at vern ikke kan gjennomføres før det har vært en avklaring knyttet til eierspørsmålet og at eventuelt nye grenser blir satt ut i terrenget.
Det andre punktet som vi oppfatter som uheldig er at vegvesenet i liten grad har tatt hensyn til grunneiernes synspunkter. Etter kommunens meget sterke oppfordringer ble det til slutt gjennomført et meget positivt møte mellom grunneiere og vegvesenet. I møtet kom det frem at grunneierne hadde rettigheter som vegvesenet ikke kunne ta fra dem uten videre, men at grunneierne var positive til et vern. Det var imidlertid en forutsetning at vegvesenet kunne bidra, slik at det ble bygd alternative veger, som utløste vegrettighetene i gamle vestlandske hovedveg. Med dette som bakgrunn ble det laget en vegplan for alternative traktorveger.
Denne vegplanen er imidlertid ikke med på høringsrunden. Dette er meget beklagelig siden planen har vært ferdig i over et halvt år. Vegvesenet hevder at den ikke ble sendt på høring siden vegplanen berørte noen andre gamle veier. Hvis dette er riktig så burde Vegvesenet ventet med å sende planen på høring inntil man hadde funnet en alternativ løsning.
I forvaltningsplanen er vegplanen for de alternative vegene beskrevet som en ”skisse til mulige alternativer for skogsdriften”. Forvaltningsplanen legger opp til en betydelig saksbehandling for å få bygge disse vegene, med Norsk vegmuseum som endelig instans. Dette må endres slik at man enten bygger vegene før vernet blir endelig vedtatt, eller ved at forvaltningsplanen åpner for at vegen kan bygges som en del av forvaltningsplanen, med et minimalt forbruk av tid og byråkrati. I forvaltningsplanen bør det også sies noe om innen hvilket tidsrom vegene skal bygges.
I følgebrevet heter det videre at det ikke ligger ved midler knyttet til denne vernerunden. Det må derfor snarest klargjøres innenfor hvilken tidshorisont vegvesenet ser for seg at det kan bygges alternative veger.
I følgebrevet til verneplanen heter det at alle veger fortsatt skal kunne brukes slik de brukes i dag. I forvaltningsplanen står det imidlertid at vegen bare kan brukes med lett utstyr på tørr eller frøsen veg. Dette er ikke en videreføring av dagens praksis, og etter vårt skjønn utløser det ikke grunneiernes rettigheter til bruk av vegen.
Det tredje punktet som vi er nødt til å påpeke er at det i forvaltningsplanen er meget vage bestemmelser knyttet til vedlikehold. Så lenge det er skissert at det ikke vil være midler som følger med denne planen, så kan det stilles spørsmål til om hvordan vegen vil se ut etter hvert som den gror til
Som en konklusjon på hva vi mener er nødvendig for å videreføre denne prosessen, så mener vi at vegvesenet snarest må ta opp dialogen med grunneierne. Hvis det i denne dialogen blir enighet om hvordan fremtidige eierforhold skal være, og hvordan man skal bygge ut alternative veger, så tror vi denne verneprosessen kan komme videre. Hvis man ikke kommer frem til en fornuftig løsning i fellesskap, tror vi ikke det vil være mulig å gjennomføre verneprosessen.
Vestlandske hovedveg ligger i dag i et forholdsvis uberørt område, men Gjerstad kommune er i en positiv utvikling, og området ligger sentralt i forhold til et toplanskryss på E18. Det ligger imidlertid ikke vann og kloakk i området, slik at en må påregne at en utvikling her ligger langt frem i tid.
I forbindelse med planlegging av ny jernbanetrase har vi sett at dette dalføret ligger meget sentralt mellom Brokelandsheia og Tangen, samtidig som stigningsforholdene i området tilsier at ved å gå gjennom dette dalføret vil man få den korteste tunnelen. Hvis en velger dette dalføret til jernbanetrase, må en ta hensyn til Vestlandske hovedveg på den sørligste delen i Gjerstad og den nordligste delen i Kragerø.
Rådmannen mener at en utvikling på Østerholtheia ligger et stykke frem i tid, og man må uansett tiltak når disse en gang kommer, ta hensyn til Vestlandske hovedvei. Det er imidlertid viktig at man i vernebestemmelsene åpner for at det kan skje en utvikling, og at bestemmelsene og tolkningen av disse, derfor ikke blir så strenge at det legger for sterke begrensninger på den utviklingen som kan skje.
I henhold til følgebrevet skal kommentarer knyttet til selve vernet sendes riksantikvaren, mens kommentarer knyttet til forvaltningsplanen skal sendes til Vegvesenet. Disse forholdene mener vi går slik inn i hverandre, at vi sender saken til begge instansene.
Statens vegvesen
Forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg, objekt nr. 194 i Vegvalg - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner
Bilde I Traseen over Store bærmyra, mot NØ og Telemark grense. Over myra, til venstre for vegen,
skal det finnes rester av en tidligere veg, jf. pkt. 5.1. Foto: Ole Madsen 1999
Layout ok | 27.01.09 | tovesv | |
Riktige koord. Fra Tallaksen | 20.01.09 | tovesv | |
sendt tallaksen | 20.01.09 | tovesv | |
Ikke gjort noe her (riktig?) | 16.01.09 | tovesv | |
Gj.gang | 31.07.08 | LMR | |
Korreksjoner, bilder, kart | 2008.06.25 | TC | |
Gj.gått | 26.05.08 | LMR | |
2007.11.23 | toreeb | ||
gjennomgang | 17.10.2007 | toreeb | |
Utkast | 15.10.2007 | Trine Conradi |
Po stadresse Statens vegvesen Vegdirektoratet
Po stbo ks 8142 Dep 0033 Oslo
Telefon: 22 07 35 00
Telefaks: 22 07 37 68 firmapost@vegvesen.no
Org.nr: 971032081
Kontoradresse Brynsengfaret 6A OSLO
Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52
2
REV.
ENDRING ERSTATNING DATO
SIGN. KONTR.
3
Innhold
Godkjenning 4
Identitet. 4
Generelt 5
Formål med en forvaltningsplan 5
Overordnet mål med bevaring av objekter i Verneplanen 5
Vernemyndighet 5
Prosedyrer i Statens vegvesen 5
Objektet 6
Lovgrunnlag 6
Verneverdi 6
Formål/hensikten med vernet 6
Beskrivelse 6
Beskrivelse av vegminnet. 6
Beskrivelse av området 9
Bestemmelser 9
Generelle 9
Hva er tillatt. 9
Hva er ikke tillatt 10
Planer 10
Det må søkes dispensasjon fra vernemyndighetene for alle øvrige tiltak 10
Behov og planer for tiltak på sikt. 10
Vedlegg 10
Foto 10
Kart 14
4
I1 Godkjenning
! Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren I Dato:
I2 Identitet
2.01 NYP nr: | 1 9 4 1 2.02 Navn: | Vestlandske hovedveg | |
Nr. viser til objektnummer i "Vegva lg" - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (2002), ISBN 82-82- 91130-20-5, (http://vegvesen .no/aktuelt/nas jo nal verneplan/vegmiljo w.pdj) der objektet er nærmere omtalt og identifisert med fotografi og kart. I tille2:2: li2:2:er a lle relevante opplysninger, fotografier og kartkoordinater i register ved Vegdirektoratet. | |||
2.03 Kilometrering fra | Vegnr., hp. og kilometer | ||
Nedlagt 1923 | til | - | |
2.04 Koordinater fra X | EUREF 89 UTM sone 33 | ||
6525880 (6540435) | y | 510708 (1 649 90) | |
2.05 Koordinater tilX | .EUREF 89 UTM sone 33 | ||
6523340 (6538 182 ) | y | 507582 (1 6 16 44) | |
2.06 Bru nr. | 2.07 G.nr. lb.nr. | ||
2.08 Bygning nr. | 2.09 GAB | ||
2.10 Kategori | Veg | 2.11 Tvpe obiekt | K jøreveg, fransk prinsipp |
2.12 Eier | Statens vegvesen | 2.13 Byggeår | 1805 |
2.14 Region(er) | Region sør | 2.15 Distrikt/ | Nedre Telemark og Aust-Agder |
2.16 Fylke(r) | Telemark Aust-Agder | 2.17 Kommune(r) | Kragerø Gjerstad |
2.18 Fylkes nr | 08 09 | 2.19 Kommune nr | 0815 0911 |
2.20 Stednavn | Østerholtheia | 2.21 Lokalt navn | Lindkjenndalen - Brondalen |
2.22 Registreringsdata, referanser | Nedre Telemark V 0815 001 Aust-Agder V 0911 001 | ||
2.23 Vedtakstidspunkt | |||
2.24 Distribusjon | Region, jfr 2.14 og distrikt jfr. 2.15 Legges på Mil jø- og planveven | ||
2.25 Dokumentet oppbevares | Arkiveres i Sveis |
5
3 Generelt
3 Generelt
Formål med en forvaltningsplan
Forvaltningsplan er en oppfølging av vernevedtak etter Lov om Kulturminner (KML) og er en utdyping og presisering av verneformålet og et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal sikre en enhetlig forvaltning ved å gi nærmere, konkrete retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold, vedrørende bevaring, gjenoppretting og videreutvikling av objektet.
Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt.
Overordnet mål med bevaring av objekter i Verneplanen
Fredningen/vernet har som formål å sikre og bevare et utvalg veger, bruer og vegrelaterte bygninger og anlegg med teknisk utstyr, installasjoner m.v. som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og frem til i dag. Kulturminnene er av nasjonal interesse og er knyttet til Statens vegvesens virksomhet over hele landet.
Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av objektet er å bevare mest mulig av den definerte tilstand.
Vernemyndighet
Kulturminneloven
Riksantikvaren er saksbehandler hva gjelder saker knyttet til bygg og anlegg som er fredet etter hen-holdsvis § 15, 19 eller 22a.
Prosedyrer i Statens vegvesen
Ethvert tiltak, ut over det som er tillatt i hht. dette dokument, som berører bygg og anlegg som enten er fredet etter KML eller regule1i til bevaring etter PBL skal meldes til Vegdirektoratet. Dette skal gjøres på et tidligst mulig stadium og før planarbeidet igangsettes da vernet er og skal være en grunnleggende premiss som legger føringer for aktuelle løsningsvalg.
Vegdirektoratet fordeler oppgavene mellom seg og Norsk vegmuseum. Disse to seksjonene har følgende ansvarsfordeling:
Vegdirektoratet har ansvaret for veger, bruer og bygninger i drift. Norsk vegmuseum har ansvaret for nedlagte veger, bruer og bygninger.
Disse to seksjonene vil kunne bidra med fortolkning og/eller råd i planprosessen. De ivaretar behandling mot vernemyndighetene.
Ethvert godkjent tiltak skal dokumenteres etter det som blir bestemt spesifikt for tiltaket.
Tiltak som følge av nødssituasjoner skal umiddelbart meldes til Vegdirektoratet, jfr. 6.1. Dette skal dokumenteres i vegvesenets ordinære arkivsystemer.
6
Selges objektet eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. KML § 22 nr. 5. Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.
Fredningsvedtaket oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen, Vegdirektoratet.
Selges objektet eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. KML § 22 nr. 5. Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.
Fredningsvedtaket oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen, Vegdirektoratet.
4 Objektet
4 Objektet
Lovgrunnlag
Kulturminneloven
Hjemlet i lov av 9. juni 1978 nr. 50: Lov om kulturminner§ 22a, jf. § 15, og forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12.
Verneverdi
Vegen har nasjonal verdi som veghistorisk kulturminne.
Samfunnshistorie: Vegen er del av den første systematisk planlagte kjørevegen som ble bygd mellom Oslo og Stavanger. Den var i over 100 år den eneste hovedvegen på denne strekningen over Østerholtheia.
Vegbyggingsteknikk/tidstypisk: Fransk prinsipp: mest mulig rette veger. En konsekvens i norsk terreng ble stor stigning, opp til 1:3 var ikke uvanlig.
Opprinnelighet: Vegen har med et par unntak bevart sitt urørte preg.
Formål/hensikten med vernet
Is Beskrivelse
Beskrivelse av vegminnet
Vestlandske hovedveg over Østerholtheia er registrert i en lengde på totalt ca. 4,3 km, og krysser dermed fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder.
Delstrekning 1,Telemark/Kragerø
Denne strekningen er ca. 800 meter lang og går fra nordenden av broen over Lindkjennbekken til Aust-Agder grense. Vegens linje følger terrenget i meget stor grad og er mellom 2,5 og 3 m bred. I den mest opprinnelige delen er vegen dekket av iord og/eller grus med gress i
7
midten. Nærmest fylkesgrensen er vegen mer tilgrodd med lyng og småbusker, stedvis også med fjell i dagen eller skogsbunn. Partivis er vegen bygd opp fra terrenget med opp til 2 m høy steinmur eller masse. På enkelte partier har vegen tydelige grøfter.
Midtveis passerer vegen Lindkjenndalen gård (bilde 2). Fra Lindkjennbekken og opp de bratteste partiene mot gården er det lagt ny veg (ant. 1970-tallet) som treffer Vestlandske på toppen av bakken og deretter følger samme trase. Fra møtepunktet og til gården er vegens opprinnelige karakter endret, blant annet med ny vegskråning, større bredde og dekke av knust grus og stein. Den "opprustede" delen av den gamle og den nye vegen brukes også til skogsdrift.
Brua over innløpsbekken til Lindkjenn har landkar av bruddstein (bilde 3). Landkarene er relativt lange, opp til ca. 3 m høye og 4,70 m brede. Det ene landkaret har stabbestein på begge sider. Trebjelkebrua ble anlagt på nytt i 1997. Sannidal historielag har satt opp en informasjonstavle ved foten av brua.
Delstrekning 2, Aust-Agder/Gjerstad
Delstrekningen er ca. 3550 m lang. Den følger terrengformasjonene og er typisk for sin tid med bratte kneiker og i stor grad rett linjeføring, opp og ned bakker (fransk prinsipp). Vegen ligger over bakken med markerte vegskråninger, men bare i liten grad er stein benyttet som byggemateriale. I flatere partier er vegen bygd opp med 20-50 cm., og i hellende terreng er den bygd opp på yttersiden med stabiliserende skråninger av stein og grus, i de bratteste partiene med tønmur. På innsiden er vegen skåret inn i terrenget, men den er ikke sprengt inn i fjellet. Den er også bygget opp over små ujevnheter/dumper i terrenget.
Parsell 1 er omtrent 950 m og går fra fylkesgrensen fram til den sørvestlige enden av Store bærmyra. Vegen følger ytterkant av daldraget og er bygd opp med små murer på yttersiden. På innsiden er det grøfter. Vegen går videre i lett terreng i ytterkanten av myrer, her er partier med vannsig hvor vegen begynner å anta myrkarakter (bilde 4 ).
Over Store bærmyra er vegen lagt midt i myra og med kraftige grøfter på begge sidene av vegen (se forsidebildet). Her er vegen bygd opp med løsmasser og ligger 2-50 cm over bakkenivå. Selv om det langs hele parsellen er tydelige traktorspor i vegbanen, må vegen sies å være godt bevart med opprinnelig preg. Vegbredden ligger jevnt på rundt 4,5 m. Vegdekket er sterkt gressbevokst over myrene, og med noe lyng, mens trær vokser inn over vegens ytterkanter.
Parsell 2 er omtrent 700 m. Den går fra vestenden av Store bærmyra til vegen krysser nybygd skogsbilveg ved Tufftjem øygard. Vegen går her stort sett i lett terreng i ytterkant av myrområder. Vegen er sterkt oppkjørt i forbindelse med skogsdrift. Det er store hull i vegbanen, og vegen er sterkt vannskadet (bilde 5). Til tross for at vegen er sterkt oppkjørt, har den i stor grad beholdt sin opprinnelige karakter. Vegdekket består av grus, berget stikker opp i vegbanen enkelte steder, over myrene er vegen stort sett gressbevokst. Det er lagt en stikkrenne av betong. Vegbredden er 4,5 - 5 m.
Statens vegvesen anla en stor velteplass for tømmer i krysset mellom Vestlandske og skogsbilvegen i 1994-95 som kompensasjon for at man fikk grunn til sprengstofflager mens anleggsarbeidet pågikk på ny E18 (åpnet 1997).
8
Ved Vestlandske, i bakken rett øst for velteplassen, er det satt opp en stor lavvo i tre (bilde 6). Parsell 3 er omtrent 1200 m og går fra Tufftjern øygard til nedre del av Fisketjernkleivene.
Parsellen er godt bevart og har beholdt opprinnelig preg. Vegen går i ytterkant av innmarken til Tufftjern øygard, videre i ytterkanten av myrer før vegen faller bratt ned Fisketjernkleivene. Parsellen ligger klart hevet over terrenget. Ved Tufftjernmoen er en gammel trandlebru skiftet ut med et moderne betongrør. Ved Fisketjernkleivene går vegen skrått ned i vestre del av daldrag. Vegen er her oppbygd med opptil 3 m høye steinmurer på yttersiden. De fleste stabbesteinene er rast ut, og deler av muren har begynt å rase. Vegen er 4,5 - m bred, og vegdekket består av gress og lyng. Trær vokser inn over vegens ytterkanter. I nederste del av kleiva er det store vannskader, og vegbanen består av store stein og berg i dagen.
Det er ligger en hytte ved Tufftjern, i starten av parsellen. Den benytter Vestlandske fra velteplassen til avkjørselen mot hytta.
Parsell 4 går fra nederst i Fisketjernkleivene til Brondalen, der vegen er ombygd til skogsveg, ca. 700 m (bilde 7). Parsellen er preget av at det har foregått intensiv hogst i området.
Vegdekket på den registrerte parsellen består av grus, men vegdekket er slitt, med store vannskader. Vegen går i vestre del av bekkedal og videre ovenfor Fisketjern. Noen steder finner en rester av at vegen er bygd opp med små tørrmurer mot yttersiden; vegkantene ellers er ujevne, og vegen er blitt utvidet i årenes løp. Vegbredden er 4,5 - 5,5 m.
Historikk
I Telemarks registrering av vegen omtales den som "Postvegen" og dateres til 1680-årene. Det er rimelig å tro at kjørevegen fra rundt 1805 kan følge en tidligere veg, antakelig rideveg, som ble laget, ev. tatt i bruk, som postveg omkring slutten av 1600-tallet. Til tross for at det offisielle navnet på kjørevegen som etter hvert ble bygget, Vestlandske hovedveg, går slike hovedveger lokalt fremdeles ofte under navnet "postveg". Det gjør den også i Gjerstad. (Grunneier Jens Olav Lille-Østerholt opplyste på et møte 13.11.2007 at han i sin ungdom hadde sett merker etter en oppbygd veg over Store bærmyra NV for kjørevegen, og i lia over Fisketjern.)
Så sent som på 1960-70-tallet ble tømmer hentet fra området ved Store bærmyra og kjørt ut med lastebil på Lindkjennsida (kilde: Frode Myhre, 13.11.07).
Gjennom Aust-Agder sto kjørevegen ferdig i 1805, men eksakt når den registrerte parsellen var ferdig, vites ikke. Parsellen ble ikke lagt om før 1917-1923 fordi daværende Bratsberg amt nektet å gi tilskudd til vegen på sin side av grensen. I 1922 beskrev oberst Disen parsellen som en "bom" for gjennomgangstrafikken til Telemark.
Parallelt med Vestlandske hovedveg over Østerholt, ble det her bygd telegraflinje i siste halvdel av 1800-tallet. Oppmurte stolpefundamenter er synlige langs vegen.
Det sto en milepæl på strekningen, på Aust-Agders side av fykesgrensen. Denne ble for 30- 40 år siden flyttet til Sannidal bygdetun og satt opp der.
9
Beskrivelse av området
Vegen går gjennom småkupert utmark preget av barskog med enkelte myrer. Det følger vestsiden av daldrag på begge sider av toppen. På Telemarksiden ligger Lindkjenndalen gård. I skogen ved Tufftjern ligger et lite bruk som var i bruk fram til 1924.
Det blir drevet hogst i hele området. Vegen er meget sårbar for dagens skogsdrift med digre maskiner.
Is Bestemmelser
Generelle
Forvaltning i Statens vegvesen skal skje gjennom etatens ordinære rutiner, med de avvik/særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet
Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje på en måte som er tilpasset objektets egenart, med materialer og metoder, slik at objektets arkitektoniske og definerte kulturhistoriske verneverdier opprettholdes, jfr. hensikt og formål i ovenstående.
Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet.
Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold.
Objektet skal vedlikeholdes og driftes slik at det ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet.
Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner (dvs. ras, ulykke, flom etc.), må gjøres av sikkerhetshensyn, eller annen årsak som vil skade kulturminne, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til objektets verneverdi. Tiltak skal umiddelbart meldes til Vegdirektoratet som igjen varsler vernemyndighetene.
Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokument, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak dersom tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet.
Hva er tillatt
Jf. 6.1.
Forsiktig vedlikehold, etter metoder og med materialer som er i samsvar med vernet Ev. tilbakeføring til dokumenterbare brutyper, i stedet for betongrør
Bruk av skogsmaskiner som ikke gjør skade på vegen
Markvegetasjon med gress, trær og busker, kan fjernes for å bevare områdets karakter og gjøre vegminnet synlig
Tømmerdrift er kun tillatt på frossen mark eller tørr veg kun med mindre maskiner. Tiltak kan først gjennomføres etter godkjenning av Vegdirektoratet,jfr. pkt. 3.4
10
Hva er ikke tillatt
evirksomhet) i nærmeste sideterren er ikke tillatt.
7 Planer
7 Planer
Det må søkes dispensasjon fra vernemyndighetene for alle øvrige tiltak
Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet.
Tilbakeføringer der det er foretatt endringer i senere tid, kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet. Vedrørende prosedyre, se pkt 3.4
Behov og planer for tiltak på sikt
Skisse til mulige alternativer for skogsdriften i området er under utarbeidelse.
Evt. gjennomføring av disse tiltak kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, som dispensasjon, og ut i fra de betingelser og begrensninger som settes. Vedrørende prosedyre, se pkt 3.4
8 Vedlegg
8 Vedlegg
Foto
Der ikke annet er avmerket, er bildene tatt av Trine Conradi, 2006
11
Bilde 2 Lindkjenndalen gård, mot NNØ
Bilde 3 Ved starten av strekningen, vegmurer og bru (oppført 1997) over Lindkjennbekken Foto: Per Nykås 2007
12
Bilde 5 Parsell 2 mot NNØ og Lille bærmyra, vannskader
13
Bilde 7 Parsell 4 ender i skogsbilveg, mot NNØ
14
Kart
J \Æs-\,U_\f
194 Vestlandske hovedveg
Gjerstad, Aust-Agder - Kragerø, Telemark
Fransk prinsipp 1805
Beskrivelse
Denne vegstrekningen er på 4,5 km og går mellom Brondalen i Aust-Agder og Linkjenndalen i Tele mark. På de bratteste partiene er vegen bygd opp med tørrmurer på yttersiden, og skåret inn i ter renget på innersiden. Vegen passerer forbi flere nedlagte husmannsplasser, og deler av vegen er i dag i bruk som skogsbilveg.
Historikk
Vestlandske hovedveg var første systematisk plan lagte kjøreveg som ble bygd omkring 1800 mellom Oslo og Stavanger. Stedvis ble vegen lagt i samme trase som eldre veger, men nye vegbyggingsprin sipper førte til at vegen for en stor del ble lagt på nye steder. Dessuten var det viktig å få knyttet sam
og lengere parseller lgJen av den opprinnelige hovedvegen. Denne vegparsellen ble nedlagt som hovedveg i 1923.
men de to byene med en gjennomgående veg. Vurdering
Arbeidet foregikk parsellvis i de ulike landsdelene, Vegen er et eksempel på den førs te kjørevegen
- -r-- - - - - - - -g- omkring-1-859-haooe--vege- i:ino"*'t:F' W'-""'----,f-'Jcf'l.J'.'I."C1'J..J..L.!....d.!.i.ei;cn!.n_!,illec delen av lande;t1,:, o:2:, h ar:·_· 1 litenR ad'.:__j
kjørebredde på mellom 2,5 og 3,5 meter. Store deler blitt endret siden den gikk ut av bruk i 1923. Det må av dagens Europaveg ligger i samme trase som utarbeides spesifikke vernebestemmelser for denne Vestlandske hovedveg, men stedvis ligger kortere vegstrekningen.
I,
I 198
I;
li
Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Statens vegvesen - Region Sør
Dato: | 04.03.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/256-3 / 004 | 37 11 97 50 |
Dato: | 04.03.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/256-3 / 004 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/25 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/25 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Kontrollutvalgets årsmelding for 2008
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.
Saksdokumenter:
Oversendingsbrev fra kontrollutvalget med årsmelding vedlagt.
Saksfremlegg
Saksopplysninger:
Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport om egen virksomhet til orientering.
Kontrollutvalget har i sitt møte den 25.2.d.å. behandlet egen årsmelding, og fattet slikt enstemmige vedtak i sak 04:
"Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2008 oversendes kommunestyret til orientering. "
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen til orientering.
Vedlegg
1 Årsmelding
KONTROLLUTVALGET
ÅRSMELDING FOR 2008
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSMELDING FRA KONTROLLUTVALGET FOR 2008
Innlednin2
Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2008. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.
Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2008. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.
Kontrollutvalgets medlemmer
I. mneværende vatgp.enode best'ar kontro11utva1lget av:
Medlemmer: Else Uyar, leder Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen | KRF AP FRP | Varamedlemmer: | V H AP |
Gjeruld Lunden
Brede Gustavson
Alf Fjeldstad
Kontrollutval2ets formelle stillin2
Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.
Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.
Intern 02 ekstern kontroll
Fra og med O1.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.
Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.
Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.
Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.
Fra og med O1.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.
Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.
Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.
Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.
Kontrollutvalgets forhold til revis.ionen og sekretariatet
Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fatt tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.
Fra og med 01.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2008. Ordningen er iht. vedtak i kommunestyret forlenget frem til 2010.
Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.
Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fatt tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.
Fra og med 01.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2008. Ordningen er iht. vedtak i kommunestyret forlenget frem til 2010.
Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.
Kontrollutvalgets arbeid og oversikt over behandlede oppgaver
I 2008 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.
I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2008 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.
I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.
I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.
Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.
I 2008 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.
I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2008 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.
I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.
I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.
Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.
Oversikt over status for planlagte oppgaver
I vedtatt plan for år 2008 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Av disse er følgende avsluttet/utført:
Kvalitet i hjemmetjenesten i Gjerstad kommune.
Disse oppgavene videreføres i 2009 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2009:
IKT - sårbarhet og sikkerhet
Store utbyggingsprosjekter
Økonomisk rapportering og intern kontroll
I vedtatt plan for år 2008 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Av disse er følgende avsluttet/utført:
Kvalitet i hjemmetjenesten i Gjerstad kommune.
Disse oppgavene videreføres i 2009 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2009:
IKT - sårbarhet og sikkerhet
Store utbyggingsprosjekter
Økonomisk rapportering og intern kontroll
Merknader til de behandlede saker
Kvalitet i hjemmetjenesten i Gjerstad kommune
Personer som mottar pleie- og omsorgstjenester har rettigheter med hensyn på kvalitet på de tjenestene de får. Formålet med prosjektet var å undersøke om tjenestene gis i henhold til kvalitetskrav. Prosjektet har vært et fellesprosjekt i 14 kommuner på Agder.
Kvalitet i hjemmetjenesten i Gjerstad kommune
Personer som mottar pleie- og omsorgstjenester har rettigheter med hensyn på kvalitet på de tjenestene de får. Formålet med prosjektet var å undersøke om tjenestene gis i henhold til kvalitetskrav. Prosjektet har vært et fellesprosjekt i 14 kommuner på Agder.
Prosjekt | KU - behandlet | KU -vedtak | Kommentarer |
Kvalitet i pleie- og oinsorgssektoren | Behandlet i KU 16.11.08, sak 18/08 | Forvaltningsrevisjonsrapporten "Kvalitet i hjeininetjenestene i Gjerstad koIIlIIlune" datert oktober 2008 oversendes koininunestyret til orientering. Kontrollutvalget ønsker en tilbakeinelding høsten 2009 fra revisjonen på koininunens eventuelle oppfølging av de foreslåtte tiltakene soin fraingår av rapporten. | Dette har vært et fellesprosjekt Ined Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og gjennoinført i 14 koininuner på Agder. Prosjektet har rettet seg Inot kvalitetsforskriftens krav Ined hensyn til trygghet, forutsigbarhet og aktivisering. KU forutsetter en tilbakemelding høsten 2009. |
IKT-sikkerhet og sårbarhet | Planlagt gjennomført i løpet av 2009. | ||
Store investeringsprosjekter | Følges opp fortløpende av hovedrevisor. | ||
Rutiner for økonomisk rapportering og intern kontroll | Planlagt gjennomført i løpet av 2009. |
Prosjekt | KU - behandlet | KU -vedtak | Kommentarer |
Kvalitet i pleie- og oinsorgssektoren | Behandlet i KU 16.11.08, sak 18/08 | Forvaltningsrevisjonsrapporten "Kvalitet i hjeininetjenestene i Gjerstad koIIlIIlune" datert oktober 2008 oversendes koininunestyret til orientering. Kontrollutvalget ønsker en tilbakeinelding høsten 2009 fra revisjonen på koininunens eventuelle oppfølging av de foreslåtte tiltakene soin fraingår av rapporten. | Dette har vært et fellesprosjekt Ined Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og gjennoinført i 14 koininuner på Agder. Prosjektet har rettet seg Inot kvalitetsforskriftens krav Ined hensyn til trygghet, forutsigbarhet og aktivisering. KU forutsetter en tilbakemelding høsten 2009. |
IKT-sikkerhet og sårbarhet | Planlagt gjennomført i løpet av 2009. | ||
Store investeringsprosjekter | Følges opp fortløpende av hovedrevisor. | ||
Rutiner for økonomisk rapportering og intern kontroll | Planlagt gjennomført i løpet av 2009. |
sk;·_Jernaf1ks overs10 kt over orvaIt.nm srev1s.1onspro.s.1ekter
Sk_jematisk oversikt over g_Jennomførte selskapskontroller - fase 1
Selskap | KU - behandlet | KU - vedtak | Kommentarer |
Lisand Industrier AS Fase 2 planlagt gjennomførti2009 | Behandlet i KU 26.04.06, sak 09/06 | Rapporten tatt til etterretning og oversendt koIIlIIlunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber oin å bli forelagt en egen sak når koIIlIIlunen har etablert nye rutiner In.h.t. rapportering In.V. i forhold til selskapet. | Rapporten konkluderer med at Gjerstad koininunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende iht. koininunestyrets vedtak og forutsetninger. Men en har registrert enkelte Inangler Inht formalisert rapportering. Rapporten utdelt koininunestyret til orientering 19.10.06 |
Risør- og Tvedestrand | Behandlet i | Rapporten tatt til etterretning og | Rapporten konkluderer med at |
Avfallsselskap AS | KU 29.11.06, | oversendt koininunestyret til | Gjerstad koIIlIIlunes forvaltning |
sak23/06 | orientering. Kontrollutvalget ber | av sin eierinteresse i selskapet | |
Følges opp med en ny | oin å bli forelagt en egen sak når | synes å fungere tilfredsstillende | |
utvidet selskaps | koininunen har etablert nye rutiner | iht kominunestyrets vedtak og | |
kontroll (fase 2) i 2009 | In.h.t. rapportering In.V. i forhold | forutsetninger. Det påpekes | |
til selskapet. | Inanglende rutiner for | ||
rapportering In.V. i forhold til | |||
selskapet. | |||
Rapporten utdelt koinmunestyret | |||
til orientering 7.12.06 | |||
Aust-Agder Kultur historiske senter IKS | Behandlet i KU 12.09.07, sak 16/07 | Rapport utarbeidet av Aust-Agder fylkesrevisjon, datert august 2008, om gjennomført selskapskontroll i Aust-Agder Kulturhistoriske senter tas til etterretning. Kontrollutvalget ber om at kommunen vurderer å etablere rutiner for opplæring av styremedlemmer samt rapporteringsrutiner til kommune styret. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering. | Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det kommenteres muligheten for opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet. |
Arendal Revisjonsdistrikt IKS | Behandlet i KU 06.12.07, sak 20/07. | Rapport utarbeidet av Aust-Agder fylkesrevisjon, datert oktober 2007, om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS tas til etterretning. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering. | Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det anbefales å utarbeide instruks og opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet. |
Oversikt over andre behandlede o aver
I 2008 har kontrollutvalget behandlet en rekke saker utover de oppgavene som ble prioritert: Sak 01/08: Revisors vurdering av sin uavhengighet.
" 02/08: Ifølge forskrift om revisjon § 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til
kontrollutvalget. Slik egenerklæring er forelagt av oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og forvaltningsrevisor og behandlet av kontrollutvalget.
Sak 03/08: Årsmelding 2007 for kontrollutvalget.
Kontrollutvalget har iht til reglementet skrevet årsmelding for sin virksomhet i 2006. Kommunestyret har tatt årsmeldingen til orientering.
Sak 04/08: Prosjektplan for forvaltningsrevisjon - "Kvalitet i hjemmetjenesten" Kontrollutvalget behandlet revisjonens prosjektplan og tok denne til orientering.
Sak 08/08: Årsregnskap for 2007 Gjerstad kommune
Kontrollutvalget har iht vedtatt prosedyre behandlet årsregnskapet for Gjerstad kommune i 2007 og avgitt uttalelse til kommunestyret.
Sak 09/08: Kontrollrapport 2007 vedr. skatteoppkreverfunksjonen - årsmelding fra skatteoppkreveren.
Revisjon og kontroll av skatteregnskapet utøves av riksrevisjonen og skattefogden. Årsmeldingen for 2007 ble tatt til orientering.
Sak 13/08: Budsjett for 2009 for den samlede kontrollvirksomhet
Iht. § 18 forskrift for kontrollutvalget fremmet kontrollutvalget forslag til budsjett for den samlede kontrollvirksomhet til kommunestyret. Forslaget ble innarbeidet i rådmannens budsjettforslag og vedtatt av kommunestyret i desembermøtet 2008.
Sak 14/08: Gjennomførte selskapskontroller - vurdering og videre oppfølging.
Kontrollutvalget behandlet notat fra revisjon vedr selskapskontroll fase 2.
Sak 19/08: Årsplan for 2009 for kontrollutvalget
Kontrollutvalgets årsplan for 2009 ble sendt kommunestyret for behandling. Kommunestyrettok planen til etterretning i møte 18.12.08.
Ordfører har ikke benyttet sin rett til å delta i kontrollutvalgets møter. Rådmann/økonomiajef har vært innkalt ved behov for å orientere om saker.
12 Arbeidsfordelin2 i kontrollutvaI2et
For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:
For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:
Kommunestyret Driftsstyret Administrasjonsutvalget
: Alle medlemmer
: Alle medlemmer
: Leder
13 Konk.lus.ioner 02 avsluttende kommentarer
Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.
Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlagfor, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2008, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.
Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.
Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlagfor, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2008, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.
Gjerstad, 25. februar 2009 Else Uyar (sign.)
Leder
Dato: | 24.03.2009 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2009/29-5 / 004 | 37 11 97 33 |
Dato: | 24.03.2009 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2009/29-5 / 004 | 37 11 97 33 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/19 | Arbeidsmiljøutvalg | 30.03.2009 |
09/15 | Administrasjonsutvalg | 23.04.2009 |
09/8 | Eldreråd 2007 - 2011 | 14.04.2009 |
09/7 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 14.04.2009 |
09/27 | Formannskapet | 23.04.2009 |
09/26 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/19 | Arbeidsmiljøutvalg | 30.03.2009 |
09/15 | Administrasjonsutvalg | 23.04.2009 |
09/8 | Eldreråd 2007 - 2011 | 14.04.2009 |
09/7 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 14.04.2009 |
09/27 | Formannskapet | 23.04.2009 |
09/26 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Årsmelding for 2008
Rådmannens innstilling:
Rådmannens årsmelding for 2008 tas til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 14.04.2009
Saksfremlegg
Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig, men rådet uttrykte noe bekymring for sykefraværet.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 14.04.2009
Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009
Saksdokumenter:
Rådmannens årsmelding for 2008 (følger vedlagt)
Saksopplysninger:
Som det heter i selve meldingen, er årsmeldingen en tilbakerapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og årsplan. Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet, og beskriver status for året 2008.
Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogrammet for 2008-2011 og det er tatt med nye utfordringer som har dukket opp etter at årsplan for 2009 og handlingsprogrammet for 2009-2012 ble lagt fram.
Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.
Årsmeldingen sendes arbeidsmiljøutvalget til behandling i møte 30.mars 09. Det vil likevel kunne komme endringer i meldingen fram til utvalgets behandling og utvalget vil bli informert om eventuelle endringer i møtet.
Årsaken til dette er at enhetslederne skal ha anledning til å lese gjennom meldingen før den ferdigstilles og det skal ikke være nødvendig å beramme et ekstra møte i utvalget for behandling av meldingen.
Deretter ferdigstilles meldingen, trykkes opp og sendes andre hørings- og behandlingsinstanser.
Rådmannens vurdering/merknader:
Måloppnåelse i 2008 har gjennomgående vært god når det gjelder tjenesteproduksjonen, og det har vært god oversikt og kontroll over den økonomiske utviklingen gjennom året. Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål. Behovet for god oversikt og styring av økonomien er stor siden lånegjelden vil øke sterkt i løpet av 2009 og i 2010, og den økonomiske handlefriheten vil bli tilsvarende dårligere.
Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2008 er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr. 843.429,-. Beløpet foreslås dekket inn ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond) Disposisjonsfondet vil etter bruken utgjøre kr. 10.348.007,-.
Det er grunn til å bemerke at kommunen ikke har nådd målet om jobbnærvær på 94 % i 2008 (sykefravær på 6 %) da jobbnærværet er på 93,13.
Som fraværsoversikten viser, har sykefraværet økt med 0,17 % fra 2007 til 2008 og utgjør nå 6,87 %.
Rådmannen viser ellers til årsmeldingen og til regnskapet for 2008 og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 14.04.2009 | Cecilie A. Løvdal |
Arkivref: | 2008/1941-4 / 210 | 37119734 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/28 | Formannskapet | 23.04.2009 |
09/27 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Årsregnskap 2008
Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2008 som viser underskudd kr. 843.429, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubundet disposisjonsfond.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2008, som viser et udekket beløp på kr 1.042.715, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubrukte lånemidler.
Formannskapets innstilling:
Formannskapet behandler saken i møte den 23.4.09 og innstillingen ettersendes.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009
Saksdokumenter:
Gjerstad kommunes regnskap 2008 Revisjonsberetning for 2008
Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2008
Saksopplysninger:
Regnskapet for 2008 ble avsluttet 31.03.2009 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal revisjonsdistrikt har senere avgitt sin revisjonsberetning for 2008. Gjerstad kommune la
24.03.09 frem sin årsmelding, som også omtaler regnskapet. Denne ble 30.03.09 overlevert revisjonen.
Rådmannens vurdering/merknader:
DRIFTSREGNSKAPET
Underskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Vi har et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr 843.429. Underskuddet foreslås dekket av disposisjonsfondet, og kommunen vil etter et slikt vedtak ha til sammen kr 10.648.007 på ubundne disposisjond.
Dette er viktig å ha med seg for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store planlagte investeringer.
Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskudd til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjensteleveranse og medarbeidertilfredshet. For 2008 er det ikke tilført nye midler til disposisjonsfond for enhetene. Det er heller ikke foretatt trekk hos noen enheter.
INVESTERINGSREGNSKAPET
De enkelte investeringsregnskapene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et udekket beløp på kr 1.042.715, som foreslås dekket av ubrukte lånemidler.
Æ· 3 APR 2009
Arendal-Birkenes-Froland-GJerstad-Grimstad-Lfllesand-Risør-Tvedestrand-Veg!rshef-Åmll
ORG.NR. 971 328 452
Gjerstad kommunestyre Dato:
L.nr: Arkivsaksnr: Arkivkode:
Saksbeh: Saksbeh.tlf: E-post adr.:
03.04.2009
207/09
09/90
210
Ivar Aanonsen
37013393
REVISJONSBERETNING FOR 2008
Vihar revidert årsregnskapet for Gjerstad kommune for regnskapsåret 2008.
Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift om årsregnskap og årsberetning og god kommunal regnskapsskikk i Norge, er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet.
Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kommuneloven og forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv.
Vihar også revidert de budsjettvedtak og disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet. Videre har vi revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet.
Driftsregnskapet viser et underskudd påkr 843.429.
Investeringsregnskapet viser et samlet finansieringsbehov påkr 32.793.607 og er avsluttet med udekket beløp påkr 1.042.715.
Vi har utført revisjonen i samsvar med kommuneloven, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god kommunal revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av kommunens økonomiforvaltning og den interne administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.
Vi mener at
årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for kommunens økonomiske stilling 31. desember 2008 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk i Norge
de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett
ARENDAL
Besøksadr: Rådhusgt 10, Arendal Postadr: Pb 63, 4801 Arendal
Telefun: 37 013390
Telefaks: 37 013190
GRIMSTAD LILLESAND
Besøksadr: Arendalsv. 28, Orimslad Besøksadr: Stoigt. 2, LJllesand Postadr: Serviceboks 503, 4898 Grimstad Postadr: Pb 151, 4792 Lillt'Slltld
Telefon: 37 2S 04 S4 Telefon: 37 26 13 50
Telefåks: 3725 04 49 Telefaks: 3726 13 51
Felles E-post adresse: revisjonen@arendal.kommune.no - www.ariks.no
RISØR
Besøksadr: Kaspersensv. 41
Postadr: Pb 158, 4952 Risør
Telefon: 3715 50 56
Telefaks: 37 IS 35 40
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk i Norge
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og. er i samsvar med lov og forskrifter.
('Ql:: :'La·rseln - l
Revisjonssjef
Lnr.207/09
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
21.04.2009
2009/279-3 / F31
Lars Lauvhjell
37119731
lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/28 | Kommunestyret | 30.04.2009 |
Asylmottak for ungdom på Egdehall
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ønsker ikke at det etableres asylmottak for 30 ungdommer mellom 15 – 18 år på Egdehall.
--- slutt på innstilling –
Saksdokumenter:
PS 09/23 Etablering av asylmottak – Egdehall.
Brev fra Egebo AS av 24.02.2009 – info om planlagt asylmottak på Egdehall Saksprotokoll i Formannskapet - 10.03.2009
E-post fra Egebo v/ Knut Øyvind Egestad av 01.04.2009 med kopi av søknaden til UDI
Saksopplysninger:
Det er planlagt å opprette et asylmottak på Egdehall i Gjerstad. Egebo AS, som i dag eier stedet, har lagt inn anbud hos UDI for drift av asylmottak for ungdom mellom 15 – 18 år på Egdehall.
Mottaket vil ha en kapasitet på 30 plasser, og det opplyses at det skal være døgnbemannet. Oppstart vil sannsynligvis være august/september i år, og anbudets varighet er 3 år. Det vil være nødvendig med en betydelig ombygging av bygningsmassen for å tilrettelegge for dette. Gjerstad kommune må gi de formelle bruksendringer på eiendommen, slik at den tilfredsstiller de krav som UDI stiller.
I dag er det 110 asylmottak i Norge, og 100 nye plasser etableres i løpet av mars og april. Det har vært en sterk økning i tilstrømmingen av nye asylsøkere til Norge de par siste årene, og behovet for flere mottaksplasser er stort. Nå er det utlyst anbud for 250 plasser med søknadsfrist 23.03.2009.
Norge er forpliktet til å ta imot flyktninger som trenger beskyttelse. Det følger av Flyktningkonvensjonen av 1951. Hvem som får beskyttelse i Norge, reguleres av utlendingsloven. Loven fastslår også at asylsøkere skal få tilbud om innkvartering mens saken er til behandling.
Drift av flyktningemottak er konkurranseutsatt, på linje med annen næringsvirksomhet. UDI annonserer etter driftsoperatører på Doffin (Database for offentlige innkjøp). Den som totalt har det beste tilbudet, og ellers tilfredsstiller UDIs krav, får oppdraget. UDI trenger ingen politisk godkjenning for å etablere et mottak så lenge de nødvendige brukstillatelsene foreligger.
En av de viktigste oppgavene mottaket har, er å etablere et godt og strukturert faglig samarbeid med vertskommunen, som sikrer at beboerne får de tjenestene de har krav på. Vertskommunene får en årlig kompensasjon fra staten for merkostnader og økt ressursbruk, i vårt tilfelle vil vi få 725 000 kroner pr år.
Følgende kommunale tjenester vil særlig bli berørt:
Tolketjenester. Bruk av tolk er en forutsetning for at tjenestetilbudet til beboerne er av samme kvalitet som befolkningen ellers får. Kommuneforvaltningen har allminnelig rettlednings- og informasjonsplikt, og må gjøre bruk av nødvendig tolketjenester.
Helsetjenester. Asylsøkerne har samme rett til helsetjenester som befolkningen ellers. Det inkluderer så vel helsekontroll for de yngste og skolehelsetjenesten for barn i grunnskolen, som kommunal tannhelsetjeneste. De har også rett til fastlege og sjukehusbehandling.
Barneverntjenester. Barnevernsloven gjelder for alle barn og barnefamilier, også de som bor i mottak. Kommunens barneverntjeneste har i dag ansvar for mindreårige under 15 år mens UDI har ansvaret for de over 15. På sikt er det planlagt at barneverntjenesten skal ta over ansvaret for alle de enslige mindreårige.
Overformynderiet. Det må oppnevnes hjelpeverge.
Skoletilbud. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring når det er forventa at de blir i landet i mer enn tre måneder. Asylsøkere over 16 år i ordinære mottak kan få inntil 250 timer med norskopplæring i kommunal regi. Vertskommunene mottar tilskudd for ekstra tilrettelagt skoletilbud.
I informasjonen fra UDI står det at samarbeid og samhandling mellom mottak og kommune ikke bare handler om å sikre et godt tjenestetilbud, men også om å skape gode relasjoner til det lokalsamfunnet mottaket er en del av. Det heter videre at mottaket skal legge til rette for et godt samarbeid med nærmiljøet og med lokale lag og organisasjoner om å finne naturlige møteplasser. Målet er at så mange som mulig, både voksne og barn, blir aktive deltakerer i lokalsamfunnet i ventetida.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune tar sitt ansvar ved å si ja til å bosette mange flyktninger, også enslige. Dette er krevende, og betinger mye tilrettelegging. Hvis et asylmottak skal fungere godt og lykkes i sin virksomhet, vil det kreve en involverende prosess med hele lokalsamsamfunnet i forkant, og mye informasjon. Lokalsamfunnet og politikerne i Gjerstad kommune har vist en positiv holdning, og tar det ansvaret som ligger i å bosette flyktninger. Her blir det gjort en svært god jobb på alle plan. Dermed oppfyller vi internasjonale forpliktelser og bygda blir beriket ved at nye mennesker bosettes her.
Egebo AS ønsker å drive et asylmottak i et hus som de eier i kommunen. Ved det bidrar de på den ene siden til å imøtekomme en etterspørsel fra UDI, og på den annen side drive lønnsom næringsvirksomhet. Samtidig opplyses det at dette vil skaffe 12 – 14 arbeidsplasser til bygda, noe som vil være svært positivt.
Et asylmottak kan utvilsomt bidra til å berike et lokalsamfunn, men samtidig er et asylmottak ”et inntil videre oppholdssted”. Det betyr at det vil bli en del utskifting av beboere, selv om det for noen kan ta lang tid før de får tilbud om en kommune å bosettes i. All den tid mange vil dra videre til andre steder i landet etter hvert, vil det innebære at vi yter hjelp til vanskelig stilte mennesker som i en fase oppholder seg her og ikke blir værende. Like fullt ligger det generell forpliktelse til å hjelpe mennesker som i høyeste grad trenger det.
Målet er at flest mulig blir aktive deltakere i lokalsamfunnet i ventetida. Det er viktig for å gi en nødvendig læringseffekt, og tilpasning til et nytt land med fremmed kultur og språk. Hvis en lykkes, vil det gi hverdagen mening og innhold. Det fordrer at lag og foreninger må være offensive og medvirkende for å tilby denne gruppa ungdom mulighet for aktivitet. Det vil være en stor utfordring for det frivillige lags- og foreningsarbeidet i bygda, samtidig som det vil kunne være berikende og spennende.
Kommunen er nå i ferd med å bosette flyktninger fra Eritrea, og i og med fjorårets forsinkelser i dette arbeidet, er planen at vi skal ta imot hele 27 nye til bosetting i Gjerstad i løpet av 2009. I henhold til vedtak i kommunestyret skal vi bosette mange nye også i årene framover, slik at vi når 50 innen 2012. Vi har ennå et stykke vei å gå og en jobb å gjøre for å få aktivisert bygda i inkludering og integreringsarbeidet for de mange som skal ha varig opphold i Gjerstad.
Problemstillingen er om lag og foreninger kan ”håndtere” så mange på en gang som vil komme i tillegg ved et asylmottak. Rådmannen mener at vi her vil stå overfor store integreringsutfordringer i lokalsamfunnet, selv om det kanskje også vil gi mer samhandlingsmuligheter på tvers ved at det bor flere her.
For kommunen vil det kreve mer innsats og ressurser innen helsearbeidet og ikke minst ved organisering av et tilfredsstillende skoletilbud. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å si noe nøyaktig om hva dette vil bety for de kommunale tjenestene, men det kan forventes et betydelig behov for ressursøkning. Samtidig viser erfaringer at heldøgnsbemannet mottak fungerer bedre enn de som har minimal bemanning. Dette er viktig konfliktforebyggende, og betyr mye i et samarbeid med både politiet og andre. Egebo legger opp til heldøgnsbemanning, med 2 personer til stede til enhver tid.
Selv om vi alle har klare forpliktelser til å stille opp og hjelpe våre medmennesker, er rådmannen sterkt i tvil om det vil være riktig å samle så mange unge asylsøkere i bygda på en gang og på ett sted. En må anta at flere av dem sliter med traumer etter sterke opplevelser, noe som krever betydelig oppfølging og hjelp. Det vil kunne bli krevende både for kommunen og lokalsamfunnet å følge opp på en god nok måte, særlig fordi det samtidig må brukes mye ressurser på å tilrettelegge for de mange flyktningene med varig opphold som vi er i ferd med å bosette.
Samtidig mener rådmannen at utfordringene med å kunne tilby så mange asylsøkere i en krevende ungdomsalder et godt nok fritids- og aktivitetstilbud i Gjerstad, er underkommunisert i søknaden. Det samme gjelder for avstandsproblematikken til de nærmeste byene, ikke minst med tanke på de offentlige kommunikasjonsmidlene som er tilgjengelige.
Konklusjon
Med bakrunn i det som er anført ovenfor, og ut fra en totalvurdering, anbefaler rådmannen at Gjerstad kommunestyre sier nei til etablering av et asylmottak på Egdehall for 30 ungdommer mellom 15 – 18 år.
Vedlegg
vedlegg 1
Vedlegg 2
Lauvhjell, Lars
Fra: Knut Øyvind Egestad [knut.oyvind.egestad@nordialog.no]
Sendt: 1. april 2009 13:02 Til: Hagestrand, Rune Kopi: Lauvhjell, Lars Emne: Asylmottak - Egdehall Vedlegg: Asylmottak del B.doc
Hei
Oversender tilbud til UDI vedr. asylmottak for ungdom mellom 15-18 år. Kommunen er noe skeptisk til mottaket og det har jeg forståelse for.
e
e
Ønsker å oversende tilbudet for at dere får et bedre innlikk i hvordan driften vil bli. Skal selv ikke drive mottaket, men ansette kvalifisert ledelse og bemanning.
Mottaket vil ha mellom 12 - 14 stillinger og være døgnbemannet med minimum to ansatte på jobb til en hver tid.
Mvh
Knut Øyvind Egestad Tlf: 900 53 700
DelB
"Tilbud på drift av mottak-EM-FEB118548, Granlund"
2.1
Tilbyders navn: Postboks:
Adresse: Telefonnummer:
Egebo as
CIO Nordialog Lysaker Torg Postboks: 143
1325 Lysaker
900 53 700
Mailadresse: lysaker@nordialog.no
Organisasjonsnummer: Mottakets adresse:
2.2
984 538 804
Egdehall, 4980 Gjerstad i Aust Agder Fylke
Vertskommune: Gjerstad Kommune, 4980 Gjerstad
Fylke: Ordfører: Rådmann:
Aust Agder Fylke
Rune Hagestrand tlf: 37 11 97 30/934 33 700
Lars Lauvhjelltlf: 37 11 97 00
Det har vært en dialog mellom vertskommune og tilbyder. Saken har vært oppe i formannskapet. Saken var så omfattende at formannskapet ønsket og sende denne over til bystyret. Saken kommer opp for bystyret 30.04.09.
Det har også vært oppslag om saken i Aust Agder Blad samt kommunens hjemmesider. Ingen leserinnlegg verken for eller mot i lokalavisen. Dialog mellom vertskommunen og tilbyder samt presseoppslag - se kapittel 4.
\
2.3
Skatteattest:
Vedlagt oversendes 2 stk skatteattester. Kapittel 5. Saldo kr. 0,-
HMS-attest
Egebo har frem til i dag vært et rent eiendomsselskap og har ikke hatt noen ansatte. Derfor er det heller ikke vært noe krav til HMS i bedriften.
Tilbyder er kjent med at det senest 3 mnd etter oppstart skal sendes inn en egenerklæring.
•
•
Tre års regnskap:
Kapittel 5 er det vedlagt regnskap for årene 2005, 2006 og 2007. Regnskapene for 2008 føres i disse dager og vil bli oversendt til revisor. Det har ikke vært drift i selskapet i 2008.
Lokalisering:
Mottaket ligger i sentrum i Gjerstad Kommune - 3 timer med tog fra Oslo S. Togstasjon i gangavstand til mottaket.
Med bil fra Oslo sentrum 2 timer og 45 minutter.
Mottaket består av to bygninger på en eiendom liggende ned mot Gjerstad vannet. Det "røde" huset er en internatbygning med 13 soverom, dusjer/ toaletter, vaskerom, kjøkken og stue.
Det "gule" huset er et gammelt forsamlingshus og må ombygges. Her er det i dag cafe, storkjøkken og kontor. Den store salen ombygges til 17 soverom samt at de gamle toalettene renoveres med nye toaletter og dusjer. Det er søkt om bruksendring samt godkjennelse for ombygging. Behandlingstid ca 30 dager. Tegninger ligger vedlagt under Kapittel 6.
Korrespondanse med vertskommunen:
Tilbyder har dialog med kommunen samt oversendt i brev UDI sin brosjyre til Vertskommunen. Kopi av dialog ligger under kapittel 4.
Firmaattest:
Firmaattest er nyere enn 6 mnd og ligger vedlagt under kapittel 5.
Lovlig etablert foretak:
Vedlagt under kapittel 5 ligger egenerklæring om at selskapet er et lovlig etablert foretak hvor verken bedriften eller daglig leder/ styrets leder er straffedømt.
Lønns- og arbeidsvilkår:
Selskapet må ansette daglig leder samt ordinær bemanning til mottaket. Egenerklæring om at lønns- og arbeidsvilkår ligger som vedlegg under kapittel 5.
Side 51
•
6.1
Bygninger, kapasitet og beboersammensetning:
Tilbyder er kjent med at alle nødvendige statlige og kommunale tillatelser for mottaksdrift i gjeldende bygningsmasse må foreligge, og dokumenteres senest på tidspunkt for tildeling av avtale.
Tilbyder eier selv lokalene som skal benyttes som mottak.
Tilbyder har kapasitet til inntil 30 plasser. I vårt tilbud har vi tatt høyde for en fast kapasitet på inntil 30 plasser. Tilbyder stiller seg åpen for å redusere antall faste plasser og tilby også stykkpriskapasitet.
Forsamlingshuset er bygget i 1935 og internatbygningen er bygget i 1990.
Boligmassen er veldig fleksibel. Det er begrensinger på antall kvinner som kan bo på egen avdeling. 2/4/13 eller 17. Dette for å kunne tilby en god skjerming mot andre mannlige beboere.
Tegninger av begge byggene ligger vedlagt. Det "røde" internatbygget kan tegnig virke litt forvirrende. Dette skyldes at bare den ene delen av bygget er bygget, mens tegningene viser hele bygget. Disse er krysset over.
Mottakets boligtilbud:
De to husene har tre kjøkken hvorav ett kjøkken er et storkjøkken. For brukere som ønsker selvhushold plasseres disse i soverom i nær tilknytting til de vanlige kjøkken.
Mottaket kjøper inn mat til de beboere som ønsker selvhushold. Dette for å sikre seg for at de får riktig ernæring. Brukere som ønsker selvhushold vil bli oppmuntret til å spise frokost samlet slik at mottaket kan forsikre seg om at alle får i seg riktig næring samt mat hver dag.
Eiendommen kan skjermes for enslige kvinner. (se avsnitt over)
Mottaket ligger i Gjerstad sentrum med gangavstand til fotballbane. Det er fine bademuligheter på eiendommen samt mulighet for å kunne ha både båter og kanoer for bla. å kunne fiske.
Både Kragerø og Risør ligger med bil ca 30 minutters kjøring fra mottaket og det er rikelig med aktiviteter for ungdom både i Gjerstad, Kragerø og Risør.
Videre vil mottaket bruke ressurser på aktivitetsledere som motiverer og aktiviserer beboerne, dette for å aktivisere beboerne slik at de ikke driver "dank" og lager bråk i nærmiljøet.
Mottakets organisatoriske og administrative forhold:
Ledelsen vil bestå av Daglig leder samt en nestleder. Daglig leder rapporterer til styret. Daglig leder samt nestleder vi begge ha høyskoleutdanning.
Økonomiske og administrative funksjoner vil bli i varetatt av Saldo regnskap som har dette ansvaret for tilbydernes andre bedrifter. De fører regnskap, betaler regninger og utbetaler
Side 52
\
lønn og reiseregninger, dette føres fortløpende. Andre administrative funksjoner vil Daglig leder samt nestleder ta seg av.
Det vil bli ansatt en aktivitetsleder som vil ha som hovedoppgave å aktivisere alle beboere på fritid og ferier. Daglig leder vi ha ansvaret for at alle enten går på skole og tar utdanning. For de som "faller" utenom er det daglig leders jobb og kontakte kommune eller næringsliv for å
kunne forsøke å ra disse til å få en meningsfull hverdag med en eller annen form for
jobbrelatert praksis. Aktivitetsleder vil spesielt følge opp de beboere som ikke klarer å fylle dagene sine med noe innholdsrikt.
En person med faglig utdannelse vi ha ansvaret for Psykososialt arbeid samt Barne og ungdomsfaglig arbeid. Det er satt av penger i driftbudsjettet til å ha en eller flere støttekontakter. Denne personen vil også jobbe tett med aktivitetsleder. Dette ansvaret vil naturlig ligge innunder nestleder ved senteret da denne vil ha en høyskoleutdannelse på dette felt.
Kartleggings og dokumentasjonsarbeid samt bosettings og returarbeid vil være daglig lederes ansvar.
Det vil bli lagt vekt på når stillingene ved mottaket utlyses at søkere som behersker de mest brukte språkene vil bli foretrukket. Tilbyder har fått forståelse når jeg har ringt rundt til andre mottak at veldig mange asylsøkere også behersker engelsk.
Gjerstad kommune er en veldig positiv kommune som også har takket ja til åta i mot 50 flyktninger. Når det gjelder tolketjeneste og språkassistenter vil vi inngå et samarbeid med kommunen for å samkjøre dette.
Gjerstad Kommune har barne og ungdomsskole. Videregående skole og voksenopplæring er i Risør, Tvedestrand og Arendal.
Pristilbudet er basert på en døgnbemanning på minimum 2 personer på mottaket 24 timer i døgnet. I tilegg til dette er tilbudet lagt vekt på at beboerne skal ha en aktiv fritid. Noen aktiviteter er lagt opp til skal være gratis slik som fisketurer etc. mens andre aktiviteter vil koste litt penger slik som bowling.
I pristilbudet er det lagt vekt på at man skal ha ansatte som har en bred faglig bakgrunn hvorav hovedtyngden av de ansatte har høyskoleutdannelse eller bred erfaring med barne og omsorgsarbeid. Det er også tatt med i tilbudet at noen ungdommer har et større behov for omsorg, individuell oppfølging samt at noen har behov for leksehjelp og andre støttekontakt.
Beboerrettet arbeid
Egebo har aldri drevet med mottak for UDI og det er naturlig at daglig leder og nestleder som vil ha faglig bakgrunn på høyskolenivå staker ut en kurs som tilfredstiller UDI og beboernes krav og ønsker.
Aktivitetslederen sin oppgave er å kartlegge beboernes fritids inntresser, sette dem i kontakt med lag og foreninger. I tilegg skal mottaket ha en rekke aktiviteter på egen eiendom som er
Side 53
på 3000m2 helt ned til Gjerstad vannet, samt benytte seg av aktiviteter i Gjerstad, Kragerø, Risør og Tvedestrand. Noen ganger også Arendal.
Det vil i kafeen og noen andre oppholdsrom bli satt opp pc slik at beboerne kan holde seg informert om hva som skjer i hjemlandet samt tv med parabol.
Beboerne velger sine egne representanter som har møter med ledelsen av mottaket regelmessig.
Aktivitetsleder og nestleder vil ha hovedansvaret for omsorgen og individuell oppfølging. Nattevaktene vil ha ansvaret for at beboerne har gode legge og oppvåkningsrutiner.
Det vil være ønske om å ansette en som har jobbet eller som jobber som lærer slik at man har anledning til å bidra med lekse hjelp. Det kan også "leies" inn personer til dette. Beboerne vil ha sine egne rom med egne pulter slik at man trekke seg tilbake for å lese lekser eller ha leksehjelp. Mulig dette også legges til kafeen i en periode på ettermiddagen.
Alle ansatte vil ra et internt kurs i hvordan man ivaretar beboernes kulturelle/religiøse tradisjoner. Hvordan de skal lære opp ungdommene pedagogisk til åra et sunt og riktig kosthold.
Beboere med fysiske og psykiske funksjonshemminger vil få spesiell oppmerksomhet. Dette har vi tatt høyde for i pristilbudet at noen få brukere vil måtte ha dette behovet. Det vil også bli sett på mulighet om mottaket kan få støttekontakter slik at disse også kan få et best mulig opphold på mottaket. Aktivitetsleder vil sammen med nestleder ha dette ansvaret.
Enslige mindreårige mødre vil vi enten måtte ha mange eller ra av, for å kunne tilrettelegge dette på en tilfresstillende måte.
Oppstart av fullt operativt mottak vil være 01.01.2010. Det er mulig å fremskynde dette noe men det er avhengi av når UDI underskriver kontrakt. Tilbyder har også satt av noe ekstra tid til å finne best kvalifisert bemanning.
Tilbudet er gyldig til 31.mai 2009 kl.1500. Undertegnede tar forbehold om at Gjerstad Kommune og Staten gir de nødvendige tillatelser.
Med vennlig hilsen Egebo as
Knut Øyvind Egestad Daglig leder/Styrets leder
Side 54
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.05.2009
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Senada Begic Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kathrine Hagane MEDL AP
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Kathrine Hagane AP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H Jonna Elisabeth Petersen Birger Westlund (09/37) H
2
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig Jan Olav Olsen
Saksliste
Saksnr Innhold
Rådmann
Enhetsleder administrasjon Enhetsleder Sunde skole
PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/31 Referatsaker
RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene)
RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider
PS 09/32 Orienteringssak: Kompetansekartlegging - og videre oppfølging PS 09/33 Overføring av kommunestyremøter på web
PS 09/34 Framtidige Polen-turer
PS 09/35 Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen
PS 09/36 Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia
PS 09/37 Elevers rett til særskilt norskopplæring
PS 09/38 Eventuelt:
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll som leder for kvalitetskommuneprogrammet orienterte om Gjerstad skoles månelanding, og prosjektet som nå er avsluttet. Ønsker at kommunestyret skal forplikte seg til at de andre skolene også viderefører de erfaringen som er høstet. Konkret foreslår han at det opprettes en prosjektgruppe med dette formålet i neste møte i administrasjonsutvalget.
PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009 Protokollen ble enstemmig godkjent.
3
PS 09/31 Referatsaker
RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene)
RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Rådmannen orienterte om følgende saker:
Pensjonsforsikringen er lagt ut på anbud, og det vil komme en sak til kommunestyret om dette temaet i junimøtet
15. juni er frist for anbud til Sunde skole
Kulturuka som starter 8.juni på Eikelands verk.
Referatsakene ble tatt til orientering
PS 09/32 Orienteringssak: Kompetansekartlegging - og videre oppfølging Arbeidsmiljøutvalgets vedtak:
Arbeidsmiljøutvalget godkjenner rådmannens forslag til gjennomføring av kompetansekartlegging våren 2009 og den videre oppfølging som foreslått i prosess- og gjennomføringsplan.
(Saken er ferdigbehandlet av beslutningsorganet og legges fram for kommunestyret til orientering).
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009
Sekretæren i AMU gjennomgikk forslaget til kompetansekartleggingen og utvalget kom med kommentarer og innspill i fht. presentasjonen.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 23.04.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Representant Kjell Trygve Grunnvoll fremmet følgende forslag: Kommunestyret tar saken til etterretning
Enstemmig for Grunnsvolls innstilling
4
PS 09/33 Overføring av kommunestyremøter på web Rådmannens innstilling:
Kommunestyret velger en løsning med 1 fast kamera, og vedtar å sette i gang overføring av web-tv fra kommunestyremøtene så fort det er praktisk.
Kommunestyret velger firma ITUM som leverandør. Ordningen med web-overføring av møtene evalueres etter 1 år. Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/34 Framtidige Polen-turer Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 3 som innebærer at kommunen (skolen) står som arrangør av turen, men turen finansieres av foreldregruppa gjennom en klassekasse som gis til skolen. Det åpnes for å kunne arrangere en kortere tur enn dagens tur på 8 dager.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Representant Kåre Dalane fremmet følgende forslag:
Kommunestyret slutter seg til det skisserte alternativ 3 som betyr at kommunen (skulen) står som arrangør av turen, medan turen blir finansiert av foreldregruppa gjennom ei klassekasse som blir gitt til skulen. Det skal vere mogeleg å kunne ha ein kortere tur enn 8 dager som det har vore no. Kommunestyret har merka seg det engasjementet FAU og Samarebeidsutvalget på skulen har vist i denne saken, og vil rose den viljen og ansvaret dei er villig til å ta på seg for å få finansiert turen.
Kommunestyret forutsetter at klassa skaffer dei nødvendige midler, og at dette er avklara innafor avbestillingsfristen for turen, slik at det ikkje påløper unødvendige kostnader
Kommunestyret løyver ei støtte til turen frå 2010 med kr 1000,- pr elev. Dett må byggjast inn i handlingsplanen for 2010.
Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere lokal inngått avtale frå 2003 vedrørende lærer som reiseledere på Polen turar, og gjøre tiltak for å få avtalen i samsvar med sentralt inngåtte avtalar.
Enstemmig for Kåre Dalanes forslag
PS 09/35 Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til foreløpig opplegg for planprosess for rullering av kommuneplan 2010 – 2022.
5
Kommunestyret vil gjennomføre et kommunestyreverksted i august 2009 før utarbeidelse av planprogram og forutsetter at forslag til planprogram med videre framdriftsplan blir lagt fram for kommunestyret i møte 24. september 2009.
Planutvalget, med delegert myndighet fra kommunestyret, opprettholdes.
Egen barnerepresentant for ivaretakelse av barn og unges interesser opprettholdes.
Rådmannen bes om å vurdere delegeringsreglementet i forhold til planutvalgets oppgaver og om nødvendig legge sak fram for kommunestyret i møte 24. september 2009 for justering av reglementet.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/36 Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia
Rådmannens innstilling:
Utbyggingsskissen fra plansmia brukes som grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia (sektorplanen).
Gjeldende reguleringsplan omarbeides i tråd med plansmias utbyggingsskisse for Brokelandsheia.
Utbyggingsskissen og rapporten fra Plansmia skal være basis for arbiedet med kommuneplanen og en eventuell kommunedelplan for Brokelandsheia.
Det skal utarbeides en trinnvis utbyggingsplan med hensyn på infrastruktur, forskjønning og møteplasser (for eksempel lekeplass og torg).
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Representant Knut Hagelia fremmet følgende forlag: Tillegg til pkt 4:
Utbyggingsplanen må også inneholde en økonomidel.
Det stemmes først over rådmannens innstilling Enstemmig for rådmannens innstilling
Det stemmes så over Hagelias tilleggsforslag Enstemmig vedtatt
PS 09/37 Elevers rett til særskilt norskopplæring Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar Rutiner for særskilt norskopplæring slik de er beskrevet i vedlegg.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Representant Birger Westlund vurderes som innhabil i saken. Representant Elisabeth Petersen tiltrer.
6
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/38 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009
Ordføreren har tatt et initiativ i Østre Agder for å opprette en felles pool for innhenting av prosjektmidler.
Det er inngått en avtale med grunneier i Sandåkerhølen for kjøp av eiendommen. Avtalen er underskrevet
Representant Hans Martin Ulltveit etterspør status på ulike tiltak knyttet til veier og veibelysning. Rådmannen vil komme tilbake med en sak i det neste møtet.
Representant Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål til ordføreren om møte med grunneiere, og Statens vegvesen.
Møte vedrørende tomtene på Kveim ble avholdt 27. mai, begge grunneiere er imøtekommende i forhold til utbygging.
Møte med Statens vegvesen,
Traileroppstillingsplassen på Brokelandsheia, vegvesenet ønsker en plass på østsiden av vegen, og ønsker en dialog. De vil komme tilbake med et innspill.
Jernbaneundergang, mest sannsynlig at dette blir på Høstfet - Apland
Gang og sykkelvei fra Kirke til Røed.
En gang og sykkelvei vil være kommunal og må kostes av kommunen, og et fortau vil derfor være en bedre og rimeligere løsning
Bommen på Brokelandsheia blir automatisert.
Representant Jon Olav Gryting overbringer skryt fra trailersjåfør for containeren som er satt opp på Brokelandsheia
Representant Ånon Ausland stiller spørsmål om hvordan vi nå skal behandle saken knyttet til Asylmottak.
Rådmannen svarer at saken nå vil bli behandlet som en ordinær sak knyttet til søknad om bruksendring.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.05.2009
Tid: 18:30
Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Forfall er mottatt fra Per Arnt Tellefsdal, Kathrine Hagane og Elisabeth Songe Gryting. Som varamedlemmer er hhv. Arnhild Fone, Jan Erik Borgli og Hans Martin Ulltveit kalt inn til å møte.
I starten av møtet vil varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll orientere om kvalitetskommunearbeidet.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/31 Referatsaker
RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene)
RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider
PS 09/32 Orienteringssak: Kompetansekartlegging - og videre oppfølging PS 09/33 Overføring av kommunestyremøter på web
PS 09/34 Framtidige Polen-turer
PS 09/35 Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen
PS 09/36 Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia
PS 09/37 Elevers rett til særskilt norskopplæring
PS 09/38 Eventuelt:
PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene) RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 17.03.2009 | Bjørg Sunde Liane |
Arkivref: | 2009/364-1 / 430 | 37 11 97 32 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/18 | Arbeidsmiljøutvalg | 30.03.2009 |
09/16 | Administrasjonsutvalg | 23.04.2009 |
09/32 | Kommunestyret | 28.05.2009 |
Kompetansekartlegging - og videre oppfølging
Arbeidsmiljøutvalgets vedtak:
Arbeidsmiljøutvalget godkjenner rådmannens forslag til gjennomføring av kompetansekartlegging våren 2009 og den videre oppfølging som foreslått i prosess- og gjennomføringsplan.
(Saken er ferdigbehandlet av beslutningsorganet og legges fram for kommunestyret til orientering).
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009
Sekretæren i AMU gjennomgikk forslaget til kompetansekartleggingen og utvalget kom med kommentarer og innspill i fht. presentasjonen.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 23.04.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksdokumenter:
B-rundskriv nr. 15/2008 og B-rundskriv 4/2009 fra KS. Kartleggingsskjema
Saksopplysninger:
Bakgrunn for kompetansekartleggingen:
Kompetanse fikk sterkt fokus under tariffoppgjøret i 2008 og ble tariffavtalt med gjennomføring i 2009. B-rundskriv 4/2009 og B-rundskriv 15/2009 samt kartleggingsskjema vedlegges.
Frist for kartleggingen er satt til 1. april 2009. Det anbefales videre at arbeidsgiver drøfter med tillitsvalgte hvordan kompetansekartleggingen skal gjennomføres lokalt og hva kartleggingen skal omfatte.
Etter kartleggingen vurderer arbeidsgiver resultatene ut fra kommunens behov. Videre oppfølging av kartleggingen handler både om planer for kompetanseutvikling for å lukke og avdekke kompetansegap, vurdering av mobilisering av ubrukt kompetanse hos den enkelte og iverksette tiltak for kompetanseheving og lokale forhandlinger (i løpet av tariffperioden om eventuell endret lønn og/eller bruk av avansementsstilling). Det er ingen sentralt avsatt iverksettingsdato. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Tariffperioden er som kjent fra 01.05.08 til 30.04.10.
Det ble i 2008 foretatt en enkel versjon av kompetansekartlegging i kommunen.
Pr. 30.04.08 viste resultatene at 51 % av utførte årsverk hadde kompetanse på høyskolenivå og over. Variasjon i formalkompetanse er for øvrig svært forskjellig på enhetsnivå. Noen enheter har bortimot 100 % av utførte årsverk med høyskole/underversitetsutdanning, for eksempel Sunde skole. Enhet for pleie- og omsorg og enhet for samfunn og teknikk har lavest andel utførte årsverk med formalkompetanse utover høyskolenivå. I kommunens planer er indikatormålet satt til at alle enheter skal ha 50 % ansatte med høyere utdanning innen utløpet av planperioden 2013. Tilnærmingen for å nå dette målet vil derfor ha ulik verdi for den enkelte enhet. Videre er det en relativt høy andel av årsverkene som i dag utføres av personer som har formalkompetanse tilsvarende grunnskole eventuelt at de har påbegynt utdanning som av en eller annen grunn ikke er fullført. Indikatormålet må være å høyne andelen av gruppen som omtales som ”ufaglærte”, til faglærte.
Kjønnsfordeling på utdanning og kjønn: Av 47 menn har 33 (70 %) utdanning på høyskolenivå/universitetsnivå. Av 191 kvinner har 80 høyere utdanning (42 % ). (Tall pr.30.04.08.)
Omfang av kartlegging i Gjerstad kommune.
Omfang- og mål
Rådmannen foreslår at omfanget av kartleggingen skal skje som en totrinns kartlegging med begrensning til formalkompetanse og realkompetanse innenfor IKT i ett første trinn, våren 2009. Dette for å lukke og avdekke kompetansegap, vurdering av mobilisering av ubrukt kompetanse hos den enkelte og iverksette tiltak for kompetanseheving i forhold til kommunens mål, krav og behov. Spesielt innenfor IKT er dette viktig, siden det stadig hevdes at ansatte i kommunen har mangelfull eller ingen kompetanse på dette nødvendige feltet. I neste trinn foreslås det at annen realkompetanse blir kartlagt og prioritert.
Kartleggingen må forankres i kommunens mål, kompetansekrav og behov. Det vil med andre ord være behovet for utviklingen av kvalitet og effektiviteten på tjenestene og kommunen som
organisasjon som skal bedres og hele tiden være i tråd med skiftende lokale og sentrale mål og føringer.
Når det gjelder egenvurdering av eksempelvis IKT-kompetanse, vil denne i noen grad måtte være subjektiv. Å finne objektive kriterier for realkompetanse er svært vanskelig.
Mål for kartleggingen våren 2009:
Skal gi en oversikt over kompetansebeholdningen i kommunen på kommunenivå. Skal gi oversikt over formalkompetanse på kommunenivå og enhetsnivå.
Skal gi oversikt over realkompetanse innenfor IKT-området på kommunenivå og enhetsnivå. Skal gi oversikt over alder- og kjønn
Mål for kartleggingen våren 2009:
Skal gi en oversikt over kompetansebeholdningen i kommunen på kommunenivå. Skal gi oversikt over formalkompetanse på kommunenivå og enhetsnivå.
Skal gi oversikt over realkompetanse innenfor IKT-området på kommunenivå og enhetsnivå. Skal gi oversikt over alder- og kjønn
Metode og kartleggingsverktøy
Kartleggingen skjer i meldingsskjemaet som er utarbeidet i QM+. Den enkelte ansatte er selv ansvarlig for opplysningene som gis. Den enkelte medarbeider får 1 måned på å besvare meldingsskjemaet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Enhetslederne har fått mulighet til å komme med innspill på kartleggingskjemaet.
Ellers kan det nevnes at kommunene i Øst-regionen i flere år har samarbeidet og samordnet sine tiltak om kompetanseutvikling i grunnskolen. Risør kommune har ivaretatt dette på vegne av regionen og utarbeidet en felles kompetanseutviklingsplan. Forum for skole og barnehage har
23.03.09 anbefalt at kompetansekartleggingen i grunnskolene i Gjerstad gjøres i QM+meldingsskjemaet og at det kjøres en ordning som gjelder hele kommunen.
Foreløpig plan for prosesser og gjennomføring for kompetansekartlegging og videre oppfølging
HVEM | TRINN | HVA | NÅR |
Ledergruppa | 1 | Diskuterer og gir råd på forslag til kartlegging | Innen 10.03 |
Adm, v/ personalavd. | 2 | Utarbeider kartleggingsskjema, foreslår hvordan arbeidet skal organiseres | Innen 23.03 |
Ledergruppa | 3 | Utarbeider og planlegger kompetanse – mål – egen enhet | Innen 30.03 |
AMU | 4 | Vedtar omfang kompetansekartlegging våren 2009 | Innen 30.03 |
Adm. v/personalavd og ledergruppa | 5 | Møte med enhetslederne
| 30.03 |
Ledergruppa | 6 | - Gir informasjon til alle | Innen 22.04 |
medarbeidere
| |||
Adm. v/personalavd. | 7 | Tilrettelegger for kartlegging og foretar tester i QM+ | Innen 31.03 |
Alle medarbeidere | 8 | Gjennomfører kartleggingen | Mai måned |
Adm. v/personalavd. | 9 | Bearbeider og systematiser innkomne data | Juni måned |
AMU og ledergruppa | 10 | Informasjon over resultatene | Juni måned |
Adm. og ledergruppa | 11 | Foretar gaps-analyse på kommunenivå og på enhetsnivå | August måned |
Ledergruppa | 12 | Prioriterer på enhetsnivå | Innen 1.10. |
Ledergruppa | 13 | Informerer adm. og AMU om enhetenes prioriteringer | Innen 14.10 |
Adm v/personalavd. og ledergruppa | 14 | Kompetanseplan på kommunenivå Kompetanseplan på enhetsnivå | 21.10 |
Ledergruppa | 15 | I egen enhet prioriter tiltakene på individnivå | Oktober |
Forhandlingsutvalget/ Ledergruppa | 16 |
mobilisere kompetanse. Diskuter og drøfter tiltak for kompetanseheving og lokale forhandlinger (i løpet av tariffperioden om endret lønn og/eller bruk av avansementsstilling). | Oktober |
AMU/TV | 17 | Foreslå størrelse på eventuelle lokale tillegg og tidspunkt for forhandlinger | November |
Adm. og ledergruppa | 18 | Evaluering og oppfølging av kompetansetiltak | Mars 010 |
AMU/TV | 18 | Starte opp trinn 2 | Mars 010 |
Alle medarbeidere | 19 | Ny kompetansekartlegging i organisasjonen | Mai 2010 |
Saken legges fram arbeidsmiljøutvalget til godkjenning og som orienteringssak for administrasjonsutvalget.
B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging Side 1 av 2
Skrevet ut av: Bjørg Sunde Liane
Dato: 18. mars 2009 13:55:01
Skrevet ut av: Bjørg Sunde Liane
Dato: 18. mars 2009 13:55:01
Tittel: Korttittel: Utgivelsesdato: Utsteder:
Journalnummer:
Tittel: Korttittel: Utgivelsesdato: Utsteder:
Journalnummer:
B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging
Dato:
B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging
Dato:
23-02-2009
kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
23-02-2009
kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Utløpsdato:
Dokumenttype: Nummer:
Utløpsdato:
Dokumenttype: Nummer:
Rundskriv
Rundskriv
B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging
B-rundskriv nr: Saksnr: Arkivkode: Dato: Saksbehandler:
Sign:
Per Kristian Sundnes Forhandlingssjef
4/2009
08/02083-5
A50 23.2.2009
KS Forhandling/
KS Arbeidsgiverutvikling Gudrun H. Grindaker
Direktør Arbeidsgiverutvikling
Til:
Kommunen/ fylkeskommunen/ virksomheten
Bakgrunn og status
Fokuset på kompetanse i tariffoppgjøret i 2008 er et viktig grep for å bidra til at kommunesektoren møter utfordringene med å beholde, rekruttere og forvalte egen arbeidskraft. Strategisk kompetanseutvikling og -styring i tråd med virksomhetens mål, kompetansekrav og behov, er arbeidsgivers ansvar.
KS har i etterkant av tariffoppgjøret informert særskilt om oppfølging av Hovedtariffavtalens nye bestemmelse om kompetanse i kapittel 3, pkt. 3.3 og om Riksmeklingsmannens møtebok vedrørende kompetansekartlegging av formal- og realkompetanse. Det er i rundskriv informert om kartleggingsarbeidet og frist, samt gitt råd om arbeidet og oppfølgingen av kompetansekartleggingen. Slik informasjon er også gitt i seminarer i de fleste regioner, og er lagt ut på KS' nettsider. I tillegg har KS hatt informasjonsmøter med leverandører av ulike kartleggingsverktøy og diskusjonsmøter med arbeidstakerorganisasjonene.
Erfaringene fra seminarer om kompetansekartlegging rundt om i landet, og i medlemskontakt for øvrig, er at kommunene har kommet godt i gang med forberedelsene til kartleggingsarbeidet.
Det viser seg at det er nødvendig med planleggingsarbeid, og det å bruke tid til lokale avklaringer for å få til gode prosesser.
I vår kontakt med kommuner, fylkeskommuner og virksomheter, og på grunnlag av B-rundskriv
_15/2008 er det noen spørsmål som går igjen og hvor det er behov for avklaringer som kan legges til grunn for det videre arbeidet lokalt. Et tema er hva som ligger i formal- og realkompetanse, og hva som skal kartlegges utfra Riksmeglingsmannens møtebok.
Kartlegging av individuell kompetanse og virksomhetsforankring
Kartlegging av formal- og realkompetanse må forankres i den enkeltes virksomhets mål, kompetansekrav og behov, og gjennomføres i tråd med bestemmelsen i Riksmeglingsmannens møtebok. B-rundskriv l5/2Q.Q8_ omtaler kompetansebegrepet i bred forstand, og koblingen mot teksten i Riksmeglingsmannens møtebok er ikke entydig. I Riksmeglingsmannens møtebok heter det:
B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging Side 2 av 2
"Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning/ intern eller ekstern opplæring/ faglig veiledning eller som realkompetanse/ blant annet gjennom tildelte oppgaver/arbeidsomrJder."
Det er anbefalt at arbeidsgiver drøfter med tillitsvalgte hvordan kompetansekartleggingen skal gjennomføres lokalt og hva kartleggingen skal omfatte. KS har oppfordret til at kartleggingen bør være enkel, målrettet og med forankring i lokale behov. Det kan for eksempel være ulike behov innen de ulike tjenesteområder. Det er viktig med god kommunikasjon og gode prosesser med de ansattes organisasjoner i dette viktige arbeidet. Den enkelte medarbeider må være aktiv i kartleggingen, og nærmeste leder må ha en sentral rolle i kartleggings- og oppfølgingsarbeidet.
Frist for kartleggingen
Fristen for gjennomføring av kartleggingen er satt til 1.april 2009. De sentrale parter forventer at fristen for kartleggingen overholdes. Hvis det blir en forlengelse av fristen legges det til grunn at den fastsettes i en tett dialog med partene lokalt. Det presiseres at en eventuell forlengelse av fristen betinger at arbeidet er i gang, og at partene lokalt forlenger fristen for å kunne gjennomføre en kvalitativ god kartlegging. Det anbefales at en lokalt forlenget frist tydeliggjøres i form av en framdriftsplan eller annen skriftlig dokumentasjon.
Oppfølging av kartlegging i henhold til møteboka
Etter kartleggingen vurderer arbeidsgiver resultatene utfra kommunens, fylkeskommunens eller virksomhetens behov. Videre oppfølging av kartleggingen handler både om planer for kompetanseutvikling for å lukke avdekkede kompetansegap, vurdering av mobilisering av ubrukt kompetanse hos den enkelte, og lokale forhandlinger. I henhold til Riksmeklingsmannens møtebok skal de lokale parter, etter vurdering av arbeidstakernes kompetanse, ta opp forhandlinger i tariffperioden om endret lønn og/eller bruk av avansementstilling.
KS anbefaler at man drøfter hvordan veiledende normer i Riksmeklingsmannens møtebok skal anvendes lokalt, både hva som er relevant kompetanse utfra arbeidsgivers vurdering av vedkommendes arbeids- og ansvarsområde, og med tanke på iverksettingsdatoer. Det er ingen sentralt fastsatt iverksettingsdato, og forhandlinger skal gjennomføres i løpet av inneværende tariffperiode. Et utgangspunkt for fastsetting av dato for iverksetting er innenfor gjeldende tariffperiode.
Kommer ikke partene til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Kravet må da eventuelt kunne hjemles i, og fremmes på nytt med grunnlag i bestemmelsene i Hovedtariffavtalens kap 4.A.2:
Partene kan[...] ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinge alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser nJr:
[..]
[..]
- Arbeids- og ansvarsomrJdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning.
Tvister ved forhandlinger etter kap 4.A.2. løses i lokal nemnd, jfr Hovedavtalen del A §6:2-,
Videre arbeid med strategisk kompetansestyring
Erfaringer og tilbakemeldinger fra kommuner som er godt i gang med kompetansekartlegging, er at prosessen gir et godt og nødvendig grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak for kompetanseutvikling. Det gir i sin tur et godt grunnlag for arbeidet med å beholde og forvalte egen arbeidskraft, rekruttering og for kvalitetsutvikling av tjenestene.
Gjerstad Skriv ut Hjelp j
Kompetansekartlegging {Kopi)
Kryss av i riktig rubrikk
Felles opplysninger (skal fylles ut av alle)
Nåværende stilling
l Adjunkt
r Adjunkt m/tillegg
r Arbeidsleder (formann, oppsynsmann)
n Assistent
r Barnepleier
n Barnevernspedagog
r; Biblioteksjef
n Driftsoperatør
r Ekpedisjonsleder
r Enhetsleder
n Fagarbeider
r Fysioterapeut
r Førskolelærer
r Helsesekretær
n Hjelpepleier
r Hjemmehjelp
r Ingeniør
r Inspektør
n Jordbrukssjef
n Jordmor
r Konsulent
r Lege
n Lærer
n Lærer u/ godkjent utdanning
n Miljøterapeut
n Ped.psyk.rådgiver
r Pedagogisk leder
n Prosjektleder
n Renholder
r Rådmann n Rådgiver n Sekretær
r Skogbrukssjef
Quality Manager Side 2 av 6
r Sosionom
r Sykepleier
r Tekniker
r Vaktmester
r Veileder
r Vernepleier
r Utredningssjef
r Økonomisjef
Stillingsstørrelse i prosent
n | 50< | |
r | >50 | |
(' | 100 | |
Kjønn | ||
(' | Kvinne | |
(' | Mann | |
Alder | ||
C | 20 -30 | |
0 | 30 -40 | |
(' | 40 -50 | |
0 | 50 - 60 | |
(' | over 60 |
Formalkompetanse
Kompetanse som er dokumentert gjennom utdanningssystem eller annen sertifisering.
Gruppering 1.
9-10 års allmenn utdannelse, eventuelt etterfulgt av en fagorientert spesialutdannelse som ikke krever forutgående formalkompetanse på nivå med generell studiekompetanse.
( fagorientert spesialutdannelse: for eksempel yrkesskole, handelsskole,
C Yrkesskole
r Handel- og kontor C Grunnskole
n Realskole
Annen påbegynt men ikke fullført
O utdanning
0 Annen
Gruppering 2
3-årig videregående skole som gir generell studiekompetanse eller yrkesrettet utdannelse (fagbrev, skogskole, teknisk fagskole,hjelpeleier)
Quality Manager Side 3 av 6
C examen artium
C generell studiekompetanse
C fagbrev innenfor bygg- og anleggsteknikk C fagbrev innenfor design og håndverk
C fagbrev innenfor elektrofag
C fagbrev innenfor helse- og sosialfag C fagbrev innenfor medier og
kommunikasjon
C fagbrev innenfor naturbruk
C fagbrev innenfor restaurant og matfag C fagbrev innenfor service- og samferdsel
r fagbrev innenfor teknikk og industriell produksjon
O teknisk fagskole
c, Annen
Gruppering 3.
Utdanning ut over videregående skole av 1-2 års varighet (for eksempel stud.fag, sekretærskole, bedriftsøkonom(BI), markedsøkonom (Bl) høgskolekandidat, 2-årig lærerskole (gml. ordning),2-årige kandidatstudier, etatsutdanning i forsvaret med mer) Utdanning med 60 - 120 studiepoeng kommer inn under denne grupperingen.
C Årsenheter (1 årige) Bedriftsøkonom C Årsenheter (1 årige) Stud.fag
C Årsenheter (1 årige) Sekretærskole C Årsenheter (1årige) Markedsøkonom
C Årsenheter (2 årige) Lærerskole (gammel
ordn.)
O Kandidatsudier (2årige) Handelskandidat C Kandidatstudier (2 årige)
Høgskolekandidat
C Kandidatstudier (2årige) Øk.ad. C Annen
Gruppering 4
Utdanning ut over videregående skole av 3 års varighet (bachelorprogrammer:ingeniør, økonomi og administrasjon, revisjon, sykepleier, førskolelærer, lærer og allmennlærer-(4- årig), Utdanning med 180 studiepoeng samt allmennlærer (4-årig - 240 studiepoeng).
C Sykepleierutdanning
C Yrkesfaglærerutdanning
0 Praktisk pedagogisk utdanning
r Ingeniørutdanning C Sosionom
C Lærer
Quality Manager Side 4 av 6
r Førskolelærer
r Barnevernspedagog
n Fysioterapeut
n Revisjon
C Økonomi og administrasjon
n Økonomi og IT-ledelse
C Annen
C Almennlærer - 4 årig
Gruppering 5
Videreutdanning og spesialisering utover 3-årig høyskole - bachelor/allmennlærer, f.eks geriatri, demens, rehabilitering, ledelse/økonomi, helsesøster, psykiatri, veiledning
C helsesøster
n psykiatri
n rehabilitering
r veiledning
C geriatri
(; Annen
Gruppering 6
Videreutdanning og spesialisering utover fagarbeidernivå/tilsvarende med minimum 1/2 års tilleggsutdanning: f.eks. geriatri, psykiatri, demens mm.
n geriatri C psykiatri () demens n Annet
Gruppering 7
Grunnfag, mellomfag, hovedfag
n universitet grunnfag n universitet mellomfag c, universitet hovedfag
Gruppering 8
Leder-og/eller administrativ utdanning
n Offentlig adm. og ledelse - Bachelor
n Masterprogrammer - adm.ledelse
n Masterprogrammer - fagrelatert ledelse
() Høyskole - Årsenhet adm.ledelse
n Høyskole- Årsenhet fagrelatert ledelse Lederprogrammer - studiekompetanse
n under årsenhetsnivå
Annet
Quality Manager Side 5 av 6
("
Hvor mange studiepoeng har du totalt pr. 01.04?
(; 15
(" mellom 15 og 30
C mellom 30 og 60
(", 60-120
(", 180
(", 240
(" Utover 300
Felles: Basis IKT-Kompetanse
Hvor ofte bruker du PC?
(" Daglig
r Nå og da
C Aldri
Hvor ofte bruker du tekstbehandlingsprogram? (word etc.)
r Daglig
r Nå og da
('; Aldri
Hvor ofte benytter du regneark? (Excel, etc.)
(" Daglig
C Nå og da
1, Aldri
Hvor ofte benytter du presentasjonsverktøy? (powerpoint etc.)
C Daglig
C Nå og da
r Aldri
Hvor ofte benytter due-post og kalender? (Outlook etc.)
C Daglig
r, Nå og da C Aldri
Hvor ofte benytter du internett?
C Daglig
C Nå og da
(" Aldri
Hvor ofte benytter du fagprogrammer? (ePhorte, Agresso, etc.)
Quality Manager Side 6 av 6
C Daglig
C Nå og da
C Aldri
Egenvurdering
Vurder egenkompetanse knyttet til bruk av PC hvor 1 er dårligst og 5 er svært god.
n Dårlig
n Under middels
n Middels god
C God
C Svært god
Hvor lenge har du brukt PC og dataverktøy?
C 0-1 år
('; 1-5 år
n 5-10 år
C 10 år eller mer
Er det samsvar mellom din kompetanse/utdanning og den stillingen du innehar i Gjerstad kommune?
c, Ja
f' Nei
Annen kompetanse
Vurder om du har kurs, faglig kunnskap og eventuelle sertifikater som kan være relevant for andre oppgaver i kommunen
n Ja
C Nei
Andre relevante opplysninger
n Ja
n Nei
B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus Side 1 av 3
Skrevet ut av: Bjørg Sunde Liane | Dato: 24. mars 2009 11:19:41 | |||
Tittel: | B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 | - med kompetanse i fokus | ||
Korttittel: | Dato: | |||
Utgivelsesdato: | 26-09-2008 | Utløpsdato: | ||
Utsteder: | kommunesektorens interesse- | og arbeidsgiverorganisasjon | Dokumenttype: | Rundskriv |
Journalnummer: | Nummer: |
B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus
B-rundskriv nr: Saksnr: Arkivkode: Dato: Saksbehandler: Sign:
Per Kristian Sundnes
15 /2008
08/02083-1
26.9.2008
Jorunn Teien Leegaard Gudrun H. Grindaker
Til:
Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten
Kompetansekartlegging er viktig for å bli bevisst hvilke ressurser organisasjonen innehar, og for kompetansestyring i tråd med virksomhetenes kompetansekrav. Kompetansekartlegging kan også gi grunnlagsdokumentasjon for lokale forhandlinger. I årets tariffoppgjør ble partene derfor enige om at det skal foreligge en kompetansekartlegging i alle kommuner og fylkeskommuner innen 01.04.09.
To store utfordringer som kommunesektoren står overfor fram mot 2020 er;
evne til utvikling og nyskaping
tilgangen på og forvaltning av egen arbeidskraft
Fokuset på kompetanse og kompetansekartlegging i årets tariffoppgjør er ett grep for å sikre god kompetansestyring i kommunene. Strategisk kompetanseutvikling og styring i tråd med virksomhetens kompetansekrav og behov, er arbeidsgivers ansvar.
Hovedtariffavtalen har fått en ny bestemmelse som vektlegger kompetanse, læring og utvikling som grunnlag for tjenesteutvikling. Arbeidsgivers ansvar for å fremme kompetanseutvikling og å kartlegge kompetanse og kompetansegivende oppgaver, er formalisert som en del av generelle lønns- og stillingsbestemmelser. Slik kartlegging er grunnlag for lokale forhandlinger om endring i den enkeltes lønn og eventuelt bruk av avansementsstilling - se meklingsforslagets del V litra a).
a) Kompetanse, kva/ifikasioner og kompetansegivende oppgaver Partene viser til HTA kapitel 3, nytt punkt 3.2, 3.2.1 og nytt punkt 3.3.
Lønnssystemet bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte arbeidstakers utdanningsnivå, real- og forma/kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning, intern eller ekstern opplæring, faglig veiledning eller som realkompetanse, blant annet gjennom tildelte oppgaver/arbeidsområder.
Arbeidsgiver har ansvaret for kompetansekartlegging i egen virksomhet. Kartleggingen i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhetskal være gjennomført senest 1.4.2009.
Etter en vurdering av arbeidstakernes kompetanse, tar lokale parter i løpet av tariffperioden opp forhandlinger om endret lønn og/ eller bruk av avansementstilling/ stillingsbenevnelse. (Jf vedlegg 1 til HTA Stillingskoder med hovedbenevne/ser og rapporterings-
B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus Side 2 av 3
/avansementsbenevnelser).
- Partene tilrJr at det lokalt kan tas utgangspunkt i lønnsrelasjon etter 10 Jrs ansiennitet mellom minstelønn for høyskoleutdannede og minstelønn knyttet til ''høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning (om lag kr 20.000) som en veiledende norm for lønnstillegg etter 1 Jrs relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For relevant videre
/etterutdanning av kortere varighet enn 1 Jr, dog begrenset nedad til 3 mJneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.
Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Dersom en stillings arbeids- og ansvarsomrJde er endret som følge av at arbeidstaker plassert i kapittel 4 har fullført kompetansegivende etter- og videreutdanning, kan forhandlinger opptas i henhold til pkt. .4.A.2.
Kompetansekartlegging - hvorfor, hva og hvordan?
En kartlegging av den enkelte og virksomhetens samlede kompetanse vil være et nødvendig utgangpunkt for å mobilisere kompetanse. Muligheten for kompetanseutvikling er viktig for den enkelte medarbeideren. For kommunene er det avgjørende at medarbeiderne har den individuelle kompetansen som trengs for å bidra til å nå målene, og at organisasjonen evner å bruke den på en optimal måte.
Gjennom kompetansekartlegging får organisasjonen en oversikt over kompetansebeholdning (hvilken kompetanse en organisasjon forvalter). Av denne beholdningen anvendes kun en del for å møte kompetansekravene som stilles. Ved å ha bevissthet rundt sammenhengen mellom mål, kompetansekrav, kompetansebeholdning og anvendt kompetanse, kan man også avdekke eventuelle læringsbehov og mobiliseringsbehov i organisasjonen. Med læringsbehov menes behov for ny kompetanse (utviklingstiltak), mens mobiliseringsbehov er anvendelse av kompetanse som ligger i kompetansebeholdningen, men som ikke har vært anvendt tidligere.
Denne måten å tenke på kan hjelpe organisasjonen i det videre arbeidet med kompetanseplanlegging og - utvikling. Dette er også sentralt for arbeidet med å beholde og rekruttere ny arbeidskraft, samt i kvalitetsutvikling av tjenestene.
Gode grep for kompetansekartleggingsarbeid
- Sikre god arbeidsprosess; involvere tillitsvalgte, drøfte mål for kartleggingen, hva som skal kartlegges, hvordan den skal gjennomføres og bruk av resultatene med medarbeidere.
Avklar hvordan kompetansekartleggingen skal håndteres.
Organisasjonens kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør de mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Formell kompetanse omfatter kompetanse som er dokumentert gjennom utdanningssystem eller annen sertifisering. Realkompetanse i denne sammenheng handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger den enkelte besitter og som ikke er dokumentert. Realkompetanseelementer som leder og medarbeider anbefales å kartlegge er kompetanse som er viktig ut fra den enkelte virksomhets kompetansekrav og behov.
Elementer her kan være;
Faglig_kompetanse:å kunne utføre oppgaver/funksjoner på en faglig tilfredsstillende måte.
Administrativ kompetanse:å kunne veilede, motivere kolleger/medarbeidere, organisere ressurser osv.
Personlig kompetanse: personlige egenskaper som for eksempel fleksibilitet, lærevillighet, løsningsorientert/problemorientert osv.
Sosial kompetanse:samarbeidsferdigheter, kommunikasjonsferdigheter osv.
Om kompetansekartleggingsverktøy og videre arbeid fra KS
Det finnes et utvalg elektroniske verktøy for kompetansekartlegging på markedet, og mange kommuner har allerede kartleggingsverktøy/moduler for kompetansekartlegging og oppfølging knyttet til lønns- og personalsystem. Ulike verktøy har ulik detaljeringsgrad og løsninger, og det
B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus Side 3 av 3
er viktig at den enkelte kommune/fylkeskommune vurderer løsninger som er i tråd med egne behov, rutiner og strategier for arbeidet. Et generelt tips er å holde detaljeringsgraden på et fornuftig nivå, både med tanke på kartleggingsarbeidet, ajourhold og effektiv bruk av kartleggingsresultater.
Noen kommuner har også etterspurt råd om valg av elektroniske kompetansekartleggingsverktøy, og også mulighet for utvikling av et verktøy tilpasset kommunesektorens behov på dette området. På grunnlag av at mange kommuner allerede har, eller er i gang med å skaffe seg løsninger, og fordi behovene er ulike fra kommune til kommune blir det en viktig rolle for KS å formidle gode eksempler, grep og løsninger til medlemmene. På KS sine hjemmesider www.ks.no vil KS legge ut videre informasjon om oppfølging av arbeidet.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 12.03.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/213-2 / 062 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/33 | Kommunestyret | 28.05.2009 |
Overføring av kommunestyremøter på web
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret velger en løsning med 1 fast kamera, og vedtar å sette i gang overføring av web-tv fra kommunestyremøtene så fort det er praktisk.
Kommunestyret velger firma ITUM som leverandør. Ordningen med web-overføring av møtene evalueres etter 1 år.
Saksdokumenter:
HP 2009 – 2012/årsplan for 2009 Tilbud fra Exss
Tilbud fra ITUM
Saksopplysninger:
Ved behandling av HP 2009 – 2012 og årsplan for 2009 bestemte kommunestyret å sette av kr
75.000 til overføring av kommunestyremøter på web.
Rådmannen har bedt om tilbud fra tre leverandører. To av firmaene har levert skriftlig tilbud. Et av firmaene har besvart henvendelsen, men foreløpig ikke kommet med noe konkret tilbud.
Det har vært kontakt med brukere av begge firmaer som har levert tilbud, og begge firmaer synes å kunne levere en tjeneste som fungerer bra. Arendal kommune, blant andre, har valgt ITUM og Kragerø kommune (og en rekke Vestfold-kommuner) har valgt Exss.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det er ulike muligheter for overføring av web-tv. Den tekniske løsningen vil en ikke komme inn på her, men konsentrere seg om den praktiske løsningen.
En minimumsløsning er et fast kamera som viser dirigentpanel og noe av kommunestyresalen.
Det er denne løsningen det legges opp til. En slik løsning er valgt av bl.a. Arendal kommune. (Se løsningen ved å klikke på linken nederst i saksframstillingen).
En bedre løsning er 2 eller 3 faste kameraer som er rettet mot hhv. talerstol, dirigentpanel og sal. Den klart beste løsningen er et bevegelig kamera.
Rådmannen mener det er viktig at tv-seerne får mer en et bilde. Det er trolig stor interesse for å få med seg hvem som stemmer hva i ulike saker.
En løsning med 1 eller flere faste kameraer krever ingen stor kunnskap for å betjene eller økt personell behov.
Dersom en løsning med bevegelig kamera velges må det, i alle fall i oppstarten, være 2 personer som rigger og filmer. Etter en innkjøringsperiode kan det holde med 1 person til oppgaven.
Kommunestyremøtene starter normalt kl 18:30 og har noe forskjellig varighet, men vil normalt være ferdig til kl 22. I tillegg til møtetiden, må det beregnes tid til å rigge utstyr opp og ned, dette er anslått til 1 time pr. gang. Dersom dette velges kommer det - i tillegg til det tekniske - en månedelig utgift som blir på ca kr 3.000.
Den avsatte summen på kr 75.000 til å sette i gang overføring av kommunestyremøter til web-tv, vil nok stort sett dekke utgiftene til installasjon, men i tillegg vil det påløpe utgifter til drift/vedlikehold og arkivering - og evt. lønn. Dette vil utgjøre ca. kr 10.000 pr. år, og må tas hensyn til ved budsjettregulering/fastsetting av rammene for senere år.
Rådmannen gjør også oppmerksom på at formannskapet i møte den 10.3.09 bestemte å utsette flytting av kommunestyresalen av økonomiske årsaker. Når det blir bestemt å flytte kommunestyresalen fra omsorgssenteret til et annet sted, vil det trolig påløpe noe utgifter til flytting av kamera og utstyr – dersom kommunen ikke selv kan gjøre det.
Kommunene i østregionen har blitt forespurt om hvilke planer de måtte ha for å starte web-tv. Dette blant annet for å forsøke å få et bedre pristilbud, men også fordi kommunene samarbeider om en rekke andre tekniske løsninger, og av den grunn kan søke råd hos hverandre.
Av tilbakemeldingene er det bare Risør som kan tenke seg en opsjonsmulighet.
Tvedestrand skal muligens sette i gang dette fra 2010, men har ikke signalisert noe ønske om samarbeid.
I Vegårshei har det ikke vært noe politisk engasjement for å sette i gang dette, med det vil bli informert om muligheten.
Et slikt samarbeid kan evt. avtales nærmere i ettertid, og trenger ingen politisk behandling. Rådmannen anbefaler at firma ITUM velges fordi dette gir den laveste driftsutgiften.
http://kragero.exss.no/bruker/pages/archive.aspx (løsning valgt av Kragerø kommune). http://arendal.kunde.media.itum.com/ (løsning valgt av Arendal kommune).
Sunde skole
Saksfremlegg
Dato: | 19.05.2009 | Jan Olav Olsen |
Arkivref: | 2009/232-3 / | 37 15 80 91 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/34 | Kommunestyret | 28.05.2009 |
Framtidige Polen-turer
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 3 som innebærer at kommunen (skolen) står som arrangør av turen, men turen finansieres av foreldregruppa gjennom en klassekasse som gis til skolen. Det åpnes for å kunne arrangere en kortere tur enn dagens tur på 8 dager.
Saksdokumenter:
Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08 (utrykt vedlegg) Opplæringsloven
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune har hatt tilsyn fra Utdanningsdirektøren angående gratisprinsippet. Gratisprinsippet er hjemlet i Opplæringslovens § 2-15.
§ 2-15 lyder:
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæring, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.
Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08, konkluderer med at kommunen overholder Opplæringslovens bestemmelser, men med et unntak: Polenturen.
Ut fra Odelstingets beslutning O. nr. 52 2002/2003 og føringer gitt i Innstilling O. nr. 43 (2002/2003) og i odelstingsdebatten 16.12. 2002 har skolen ment at vi har vært innenfor både lovens bokstav og lovens intensjon slik Polenturen har vært gjennomført:
En foreldregruppe har vært ansvarlig for planlegging og gjennomføring
Foreldregruppa har hatt ansvar for økonomi
Skolen har gitt elevene fri
2 lærere har vært med på turen i sin arbeidstid.
I løpet av årene etter vedtaket om gratisprinsippet har det vært behov for mange avklaringer om rammene rundt turen. Flere ting er derfor presisert i rundskriv og brev fra Utdanningsdirektoratet, bl.a. i rundskriv F 14-03, brev til Fylkesmannen i Buskerud datert
og brev til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet datert 27.03.07.
Ut fra de presiseringer som foreligger i rundskriv med mer, tolker Utdanningsdirektøren det slik at gratisprinsippet brytes på 2 punkter i forbindelse med Polenturen:
Det deltar lærere på turen som opparbeider lønn
Elevene får kollektivt fri og det gis tilbud om alternativ undervisning for elever som ikke er med på turen.
Konklusjonen er derfor fra Utdanningsdirektøren at turen er å anse som en skoletur og bryter med gratisprinsippet slik den nå gjennomføres. Turen kan ikke fortsette med slik organisering. Kommunen må ”lukke avviket” innen rimelig tid”. Det betyr at turen for årets 10.klassinger likevel kunne gjennomføres som planlagt.
Når det gjelder årene framover er det 4 alternativer:
Det blir ingen tur til Polen for 10.-klasseelever. Skolen kan/vil i stedet arrangere en enklere tur til Holocaustsenteret/ Forsvarsmuseet i tillegg til turen til Arkivet, for å ivareta undervisningen knyttet mot jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Dette er turer som skolen kan legge inn i sin ekskursjonsplan og gjennomføre innenfor de økonomiske rammer skolen nå disponerer.
Polenturen arrangeres fortsatt av en foreldregruppe helt uavhengig av skolen. Turen må foregå i elevenes ferie og uten deltakelse av lærere. Ev. deltakelse av lærer skjer med vedkommende lærer som privatperson.
Skolen står som arrangør av turen, men turen finansieres gjennom foreldregruppen som nå, ved en klassekasse hvor det innsamlede beløp gis til skolen som gave. En forutsetning, i forhold til lovverket, er at det ikke føres lister over hvilke elever/foreldre som bidrar verken med penger eller på dugnad. Det er også en forutsetning at midlene skal fordeles likt på alle elever og at ingen foreldre må utsettes for press. Kommunen/skolen må også garantere for det beløp som eventuelt måtte mangle, eller ha med en forutsetning om avlysning på kort varsel.
Skolen står som arrangør av turen og tar alle kostnader. Med 40 elever som skal reise og med en reisekostnad på kr. 5000 vil det koste kommunen kr. 200.000 pr. år. Beløpet må komme som et tillegg til Sunde skoles ramme. I tillegg kommer utgifter til lærere som reiser med. Siden en slik tur, med skolen som arrangør, vil ha færre voksenledere med enn nå, må det reise med flere lærere, ev. skolen må bekoste alle ledere som skal være med. Samlede merutgifter må økes med ca. 50.000 til kr. 250.000.
Kommunestyret har gjennom sitt budsjettvedtak for 2008 øremerket midler til Polenturen gjennom skolens lønnsbudsjett. Det er derfor rimelig at kommunestyret drøfter framtida for Polenturene, basert på de nye forutsetningene som er oppstått etter utdanningsdirektørens tilsynsrapport og pålegg. Tilsynsrapporten utelukker nemlig å kunne fortsette med nåværende ordning uten å gjøre endringer i organisering og opplegg.
Høringsuttalelser.
Saken har vært til høring hos Foreldreutvalget Sunde skole og hos Samarbeidsutvalget. Høringsuttalelsene er vedlagt saken.
FAU: I sin omfattende uttalelse anbefaler FAU alternativ 3 i rådmannens utredning. Foreldrene tar på seg ansvaret for innsamling av nødvendige midler og gir dette til skolen. Dette er ikke i strid med Opplæringslovens §2-15. Det åpnes også for en kortere tur (5 dager). Dette vil gi lavere kostnader.
I høringsuttalelsen henviser FAU til SGS 1010. Dette er en avtale reforhandlet i desember 2008, og som har dårligere betingelser for lærere som reiseledere enn dagens avtale som bygger på sentralt inngått leirskoleavtale. Den lokale avtale ble forhandlet fram i 2003 etter at gratisprinsippet ble vedtatt. Det må føres forhandlinger med Utdanningsforbundet lokalt for eventuelt å få tilpasset den lokale avtalen.
Samarbeidsutvalget slutter seg til konklusjonene i uttalelsen fra FAU (alternativ 3) og forutsetter at det ikke påløper Sunde skole ytterligere utgifter uten at det blir kompensert gjennom rammeøkning
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen beklager at skjerpet fortolkning av regelverket er til hinder for at turene til Polen ikke kan fortsette som før. Måten turene hittil har vært organisert på, synes å ha fungert bra. Disse turene har et svært viktig innhold, og formidler et kraftig budskap om hva menneskeforakt og brutalt maktmisbruk satt i system kan føre til. For mange elever har det vært en skjellsettende opplevelse, som har gjort et varig og sterkt inntrykk. Dermed har disse turene helt sikkert bidratt til større forståelse og innsikt, og vært holdningsskapende for den oppvoksende generasjonen, og motvirket likegyldighet og rasefordommer. Derfor har disse turene også vært viktig for ungdommen i Gjerstad, og slik sett har de fortsatt mye for seg. De har også sin klare verdi som en viktig felles opplevelses- og erfaringsreise, der sosialt fellesskap og samvær mellom elever, foreldre og lærere gir turene en ekstra dimensjon.
Det bør på den annen side også nevnes at det kan synes som om turene er i ferd med å endre noe karakter i den seinere tid. Tidsvitnene, som har gjort turene helt spesielle med sine personlige og selvopplevde erfaringer, er i ferd med å falle fra, og vil dermed ikke lenger være med i framtida. En ser også tendenser til at Auschwitz etter hvert har utviklet seg i retning av en ”turistmagnet”. Dette gjør det vanskeligere for deltakerne å få nødvendig tid og ro, siden det blir å ”gå i kø”, og dermed mindre tid til ettertanke og refleksjon underveis. I tillegg må nå polske guider benyttes, og tilbakemeldinger fra deltakerne er at dette gjør at det kan være vanskeligere for noen å få med seg all relevant informasjon. Noen har dermed følt at de har fått mindre utbytte enn de hadde forutsatt. Dette stiller større krav til planlegging og gjennomføring av opplegget i framtida.
Det kan derfor være riktig i alle tilfeller å ha evaluering av disse turene nå, der en vurderer kostnadene og foreldre-/elevinnsatsen i forkant opp mot hva en mener å få igjen, og betydningen av å gi Gjerstadungdommen denne erfaringen og opplevelsen. Opplegget må uansett endres i tråd med de pålegg som er kommet fra utdanningsdirektøren.
Alternativ 1 betyr at de tradisjonelle turene til Polen ikke lenger skal gjennomføres. Samtidig sikrer det skisserte opplegget at elevene får god kunnskap om 2. verdenskrig og Holocaust. Det er dessuten en løsning som kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer (inkludert øremerkede tillegg til Polenturen). Elevene vil da fremdeles få god informasjon om jødeutryddelsen under 2. verdenskrig og det vil bli en integrert del av skolens planer og undervisning. Et slikt opplegg er lett å få til innenfor de stramme rammene for gratisprinsippet som vi er pålagt å følge. Utgiftene for foreldre og skole blir også forholdsvis beskjedne og oversiktlige.
Alternativ 2 kan gjennomføres uten kommunens medvirkning, men det ansees som lite sannsynlig at foreldre ønsker å ta fullstendig ansvar for turen uten lærermedvirkning eller praktisk bistand fra skolen. Etter rådmannens vurdering er dette alternativet derfor ikke særlig aktuelt.
Alternativ 3. innebærer at turen finansieres av foreldregruppa med en klassekasse som nå, og at kommunen står som arrangør. Det knytter seg en del usikkerhet til om foreldregruppa vil kunne klare å samle inn tilstrekkelig stort beløp når kommunen likevel står som en
garantist. Det vil kreve stort engasjement og mye innsats både fra foreldregruppa og elevene å greie dette. På den annen side vet en også at et slikt engasjement vil kunne virke motiverende i seg selv.
Det ansees som sikkert at en del foreldre ikke vil/eller kan bidra i tilstrekkelig grad og kommunen/skolen vil dermed stå bak et betydelig press på enkeltforeldre. Det er kommet klare signaler på at noen foreldre allerede med nåværende ordning føler at de utsettes for et for sterkt press. Det er ikke bra hvis skolen kommer i en situasjon der en på en måte legitimerer det som kan oppfattes som utilbørlig press på enkeltforeldre og elever. Siden kommunen vil måtte stå som garantist for et totalbeløp vil en dessuten risikere å komme i en situasjon der nødvendig etterbevilgning fra kommunen vil kunne bli aktuelt. De faktiske kostnadene for kommunen ved dette alternativet vil derfor være noe usikre og ikke nøyaktig forutsigbare. Det er uheldig.
Alternativ 4 er etter rådmannens vurdering lite aktuelt, siden det vil innebære en betydelig merkostnad for kommunen. I dagens og framtidas økonomiske situasjon synes det å være urealistisk med en økning av Sunde skoles årlige ramme med 250 000 kroner til dette formålet. Hvis en skulle velge å øke enhetens ramme med et slikt beløp, vil det, etter rådmannens vurdering, være riktigere heller å prioritere andre områder, som for eksempel nye lærebøker, kompetanseheving eller økt lærertetthet. Budsjettene for de enkelte skolene i Gjerstad er meget nøkterne, og er satt opp på grunnlag av meget stramme prioriteringer.
Dette gjelder også for Sunde skole, og det kan i den forbindelse være grunn til å minne om at rådmannen ved budsjettbehandlingen høsten 2007 hadde fjernet bevilgningene til lærerdeltakelse på Polenturen til fordel for andre presserende tiltak på skolen.
Konklusjon
Utfra en helhetsvurdering, og på bakgrunn av de klare uttalelser fra Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget, vil rådmannen nå anbefale at kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 3, som innebærer at turen finansieres gjennom en klassekasse organisert av foreldregruppa og at skolen står som arrangør. Klassekassa gis skolen. Kommunen, ved skolen. står som arrangør, planlegger turen og gjør turen til en del av sitt pedagogiske og faglige opplegg.
Hvis kommunestyret velger å opprettholde Polenturene som et tilbud til elevene i 10. klasse, er dette, etter rådmannens vurdering, eneste alternativ. Selv om dette er en meget krevende ordning for foreldregruppa, og vil kreve sterk innsats og motivasjon fra både foreldre og elever å gjennomføre, har det vist seg å kunne fungere i andre kommuner.
Høringsuttalelse - Sak 09/17
FAU ved Sunde skole
Lasse Fosse 14.4.2009
Høringsuttalelse til Sak 09/17 Fremtidige Polenturer.
FAU har sett forslaget til behandling av saken om fremtidige Polenturer og vil med dette gi en høringsuttalelse om saken og dens formuleringer.
Saken inneholder feil i alternativ 1 og 4 som må rettes opp før saken kan behandles: Alternativ 1:
I saksutredningens alternativ 1 er det viktig å korrigere at det er en praksis at 10. klasse
reiser til Arkivet i Kristiansand før tematuren til Polen/Tyskland finner sted. Dette er ikke noe som kan/vil gjøres i stedet for dagens tematur til Polen/Tyskland. Dette er også en tur som Lions Club Gjerstad har sponset de siste årene.
Alternativ 4:
Saken inneholder også formuleringer i alternativ 4 som bærer mer preg av antagelser/spekulering enn faktaopplysning. Dette gjelder kostnader for deltakelse av lærere og foreldre. Her er verken satt opp noe regnestykke eller gjort en henvendelse til FAU ang. utsagnene.
Alternativ 2:
Dersom kommunen velger å gå for alternativ 2 får vi tematurer til Polen/Tyskland bare for dem som har råd. Det kan jo ikke være meningen med gratisprinsippet?
Alternativ 3:
Sakens alternativ 3 med noen utvidelser vil etter FAU sin vurdering være det alternativet som på en grei måte kan løse dagens utfordring på fremtidige tematurer til Polen/Tyskland.
FAU har i sin prosess vært opptatt av følgende faktorer:
Turens lengde.
Turprisen.
Lærerdeltakelse.
Foreldredeltakelse.
Betalingsvilkår.
Saken kan fremstilles på mange måter, alt ut i fra hvilket utfall man ønsker. Fremstillingen kan da fort bli slik at et skoleopplegg kun kan være innenfor gratisprinsippet dersom kommunen betaler alle utgiftene. Turen blir dermed så dyr at den ikke er noe reelt alternativ (se vårt alternativ lenger nede).
Opplæringsloven § 2-15 sier at det kan drives elevbedriftsarbeid, dugnadsarbeid og mottas gaver.
Mange foreldre ønsker å delta på disse turene, og som foreldre mener vi det er naturlig at vi også betaler reiseutgiften for dette. Hos Aktive fredsreiser reiser 1 gratis for hver 45. betalende.
Kommunen kan sette som forutsetning at det skal være med et visst antall voksne for at turen skal kunne gjennomføres, men vi som foreldre betaler selv. Dette tallet kan f. eks.
være 1/4 (1 voksen pr. 4 elever). Hvis vi legger 35 elever til grunn blir antall voksne deltakere: 2 kontaktlærere + 8 voksne = 10 voksne. Hvis flere foreldre ønsker å være med er dette bare en fordel.
Siden det kjøpes et ferdig turopplegg fra Aktive Fredsreiser eller Hvite Busser til Auschwitz hvor det følger med reiseleder, sjåfør og guider er det naturlig å si at lærerne må få en godtgjørelse etter den reforhandlede utgaven av SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev pkt. 6 ”Bestemmelser for undervisningspersonale ved reiser utenlands med elever” datert 8. desember 2008. Avtalen sier at godtgjørelsen for undervisningspersonale ved utenlandsreiser er på henholdsvis kr. 1.350,- pr. døgn på hverdager og kr. 1.600,- pr. døgn på helgedager.
FAU sitt alternativ 3:
Vårt ønske er at tematurer til Polen/Tyskland skal kunne gjennomføres som alternativ 3. Det vi ber om er at kommunen gir et tilskudd på kr. 1000,- pr. elev og betaler reiseutgiftene og godtgjørelse for 2 kontaktlærere. Lønn utbetales på vanlig måte da dette er en del av skolens opplegg, og vil ikke komme i tillegg.
I et tilfelle med 35 elever blir regnstykket ved en 8 dagers tur (besøk i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau - Polen og Sachsenhausen og Ravensbruck – Tyskland) og en grunnpris på kr. 4.590,- (2009 priser hos Aktive Fredsreiser) slik:
Tekst | Antall | Pris | SUM |
Kommunalt tilskudd | 35 | Kr. 1.000,- | Kr. 35.000,- |
Turpris 2 lærere1) | 1 | Kr. 4.590,- | Kr. 4.590,- |
Godtgjørelse, dag | 6x2 | Kr. 1.350,- | Kr. 16.200,- |
Godtgjørelse, helg | 2x2 | Kr. 1.600,- | Kr. 6.400,- |
SUM | Kr. 62.190,- |
I et tilfelle med 35 elever blir regnstykket ved en 5 dagers tur (besøk i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen eller Ravensbruck) og en grunnpris (2009 priser hos Aktive Fredsreiser) på kr. 2.890,- slik:
Tekst | Antall | Pris | SUM |
Kommunalt tilskudd | 35 | Kr. 1.000,- | Kr. 35.000,- |
Turpris 2 lærere1) | 1 | Kr. 2.890,- | Kr. 2.890,- |
Godtgjørelse, dag | 5x2 | Kr. 1.350,- | Kr. 13.500,- |
Godtgjørelse, helg | 0x2 | Kr. 1.600,- | Kr. 0,- |
SUM | Kr. 51.390,- |
En lærer reiser gratis.
Utgifter til vikarer er ikke tatt med, da dette er en tur som arrangeres i skolens regi, og ingen elever skal være igjen på skolen. I henhold til SGS 1010 skal det heller ikke utbetales overtid eller avspaseres. Siden måltider er inkludert i turprisen utbetales ikke diett, men det kan utbetales en administrativ forpleining på kr. 80,- for hver 24. time til ulegimiterte utgifter.
Når det gjelder rammetimetallet vil dette heller ikke bli rammet, da dette er en del av undervisningsopplegget til skolen.
Resten av pengene skal skaffes til veie gjennom elevbedriftsarbeid, dugnad og gaver til klassekassa. Dette må kommunen sette som en forutsetning for at turen skal kunne gjennomføres. Med utgangspunkt i erfaringer tidligere klasser har gjort kan det tjenes inn store beløp gjennom elevbedrifter og dugnad.
Når det gjelder gaver står det følgende på departementets egen nettside:
"Rundskriv F-14-03
Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring
Mange foreldre har allerede betalt – eller er blitt enige om å betale – egenandeler til dekning av fremtidige leirskoleopphold eller andre slike turer. Den enkelte forelder avgjør selv hva disse pengene skal brukes til. De kan velge å gi pengene som gave til bestemte formål, for eksempel som tilskudd til den allerede planlagte leirskole eller andre turer.
Pengene må da gå til hele klassen/gruppen og ikke til den enkelte elev. Se punkt 4 Gaver, dugnader m.m. Den enkelte forelder kan også be om å få pengene tilbakebetalt."
(Nettside: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/045051-250022/dok- bn.html)
Gaver kan gis spesielt til en fredsreise/tematur. Det vil være frivillig å gi gaver til klassekassa. Dersom det ikke blir noe av turen, betales pengene tilbake til dem som har gitt dem slik giveren har rett til (se over).
Som foreldregruppe mener vi at fredsreiser også i framtida kan drives som en del av skolens opplegg innenfor gratisprinsippet. Kommunens andel blir å betale utgiftene nevnt over. Vår andel blir å sørge for at resten av pengene kommer inn på den måten som er oppgitt i opplæringsloven.
FAU ber om at disse opplysningene tas med når saken behandles slik at opplysningene kan tas med i saksbehandlingen.
Sundebru, 14. april 2009
På vegne av FAU ved Sunde skole Lasse Fosse
Leder
Uttalelse fra Samarbeidsutvalget Sunde skole. Enstemmig vedtatt på møte 28. april 2009.
Samarbeidsutvalget slutter seg til konklusjonen i uttalelsen fra FAU med alternativ 3 i rådmannens forslag og en kortere tur og der kostnadene dekkes gjennom en klassekasse som gis til skolen.
Samarbeidsutvalget forutsetter at det ikke vil påløpe Sunde skole ytterligere utgifter uten at det blir kompensert gjennom rammeøkning/tilleggsbevilgninger.
Jan Olav Olsen sekr.
Appell til Gjerstad kommunestyre 28. mai 2009
Takk for at vi får komme med vår redegjørelse for vårt engasjement.
Etter at saken om fremtidige tematurer til Polen/Tyskland kom opp som sak og senere trukket fra sakskartet i kommunestyremøtet den 26. Februar 2009 har FAU ved Sunde skole engasjert seg for finne løsninger som gjør at tematurene til Polen/Tyskland kan fortsette i den gode ånd som de har vært gjort på til nå. Våre barn og unge er så utrolig heldige som får vokse opp i Gjerstad kommune. Som foreldre opplever vi Gjerstad kommune som positiv å bo i, både for unge og gamle.
Vi er glade for kommunens og skolens engasjement som i en årrekke har sendt 10. klasse til Stiftelsen Arkivet før tematuren til Polen/Tyskland finner sted.
Etter vår mening gjør denne stiftelsen en fantastisk jobb i holdningsskapende arbeid om krig og fred.
Det gjør også Aktive Fredsreiser og Hvite Busser til Auschwitz, og derfor vil vi gjerne at ungdommer som bor i vår kommune skal få mulighet til å reise ned å oppleve krigens grusomheter.
Temaet fred, krig og mobbing er selvfølgelige hovedingredienser i teamturenes opplegg. Selskapene som arranger tematurene er flinke til å trekke linjer gjennom historien, og sammenligner dem med konflikter i vår samtid. Ved å besøke Polen/Tyskland i denne sammenheng vil våre ungdommer få erfaringer og inntrykk som vil prege dem resten av livet.
Vi ønsker at Gjerstad kommune skal bevilge midler slik at vi kan få gjennomført disse turene. Vi vil at Gjerstad kommune oppfordrer skolen til å gi elevene et tilbud om tematurer til Polen/Tyskland i skolens åpningstid. Da vil det bli en naturlig del av skolens tilbud, arbeidsform og pedagogikk.
Vi har forståelse for at å prioritere en så dyr tur er et for kostbart prosjekt for kommunen. Derfor vil vi at foreldregrupper som ønsker og samarbeide om et spleiselag sammen med kommunen skal få mulighet til det.
Blandingen av alvor, kultur og hygge blir etter vår mening en kjempefin finale som symboliserer at 10 års skolegang er gjennomført.
Videre vil vi at skolen legger til rette for at foreldrene i sitt første foreldremøte på åttende trinn kan ta dette temaet opp, og prater positivt om tematurer til Polen/Tyskland. Skolen er en selvfølgelig samarbeidspartner for foreldrene.
Vi i FAU har forstått betydningen av gratisprinsippet, og det er viktig for oss at prinsippene i forskriften følges. Vi ønsker ikke å tvinge foreldre til noe som helst. Vår oppfatning er at foreldrene er positive til opplegget, og ønsker at barna deres skal få mulighet til å være med på teamturer til Polen/Tyskland. Vi har forståelse for at et turopplegg fullfinansiert av kommunen ikke er mulig å oppnå, og vi har aldri foreslått noe slikt.
Det er klinkende klart at forskriften ikke er til hinder for at skolen kan motta pengegaver til klassekasser, fra dugnadsarbeid og fra elevbedrifter.
Vi viser til lovbestemmelsen om rett til gratis skolegang, punkt 4 Gaver, dugnader med mer der det heter:
”Opplæringsloven § 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre.”
Videre sier departementet at:
”Departementet har tillit til at den enkelte kommune og den enkelte skole løser dette ved å utvise skjønn, fleksibilitet og sunn fornuft med utgangspunkt i presiseringene i dette rundskrivet”.
Vi vil også vise til rådmannens kommentar, 26.2.09 i sak 09/17 forbredelser:
«Rådmannen beklager at skjerpet fortolkning av regelverket er til hinder for at turene til Polen ikke kan fortsette som før. Måten turene hittil har vært organisert på, synes å ha fungert bra. Disse turene har et svært viktig innhold, og formidler et kraftig budskap om hva menneskeforakt og brutalt maktmisbruk satt i system kan føre til. For mange elever har det vært en skjellsettende opplevelse, som har gjort et varig og sterkt inntrykk. Dermed har disse turene helt sikkert bidratt til større forståelse og innsikt, og vært holdningsskapende for den oppvoksende generasjonen, og motvirket likegyldighet og rasefordommer. Derfor har disse turene også vært viktig for ungdommen i Gjerstad, og slik sett har de fortsatt mye for seg. De har også sin klare verdi som en viktig felles opplevelses- og erfaringsreise, der sosialt fellesskap og samvær mellom elever, foreldre og lærere gir turene en ekstra dimensjon».
Vi som foreldre påtar oss alt ansvar for å få inn vår del av pengene, og å stå som arrangør av turen sammen med Aktive Fredreiser eller Hvite Busser til Auschwitz. Vi har i samtale med bankansatte fått redegjort for hvordan en sparing fullt ut kan anonymiseres og innskudd ikke kan spores.
Hvis noen foreldregrupper skulle oppleve at prosjektet deres strander vil gaver kunne tilbakebetales mot at giverne viser kvittering på innbetalt beløp. Oppsparte midler i fra dugnader og elevbedrifter kan da gå til andre miljø- og sosialskapende arrangementer på trinnet.
Det har vært en intensiv prosess fram mot i dag med mange telefoner og E-postutvekslinger med andre parter som har stått på og fått dette til. VILJE er stikkordet. Vi har hatt mange positive opplevelser med dem vi har hatt samtale med. Denne saken handler ikke om oss voksne. Den handler om våre barn og unge. Vi har et ærlig engasjement i denne saken. Det handler om at en må tolke lovverket fornuftig, å ha en sterk tro på mulighetene, og ikke begrensningene som ligger foran oss.
Vi slutter oss til Aktive Fredsreiser sitt motto:
”En dør ut mot andre kan være en dør inn mot deg selv”.
FAU ved Sunde skole.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 15.05.2009 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2009/393-1 / 140 | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/35 | Kommunestyret | 28.05.2009 |
Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til foreløpig opplegg for planprosess for rullering av kommuneplan 2010 – 2022.
Kommunestyret vil gjennomføre et kommunestyreverksted i august 2009 før utarbeidelse av planprogram og forutsetter at forslag til planprogram med videre framdriftsplan blir lagt fram for kommunestyret i møte 24. september 2009.
Planutvalget, med delegert myndighet fra kommunestyret, opprettholdes.
Egen barnerepresentant for ivaretakelse av barn og unges interesser opprettholdes.
Rådmannen bes om å vurdere delegeringsreglementet i forhold til planutvalgets oppgaver og om nødvendig legge sak fram for kommunestyret i møte 24. september 2009 for justering av reglementet.
Saksdokumenter:
Ingen spesielle dokumenter
Saksopplysninger:
Innledning
Gjeldende kommuneplan for tidsrommet 2006-2018 ble vedtatt av kommunestyret 22. juni 2006 og skal nå rulleres.
I planprosessen i 2005/2006 var kommunestyret det sentrale styringsorgan og i prosessen ble det gjennomført kommunestyreverksted hvor delmål og strategier ble gjennomgått og prioritert.
Prosjektansvaret ble tillagt rådmannen og det ble oppnevnt en arbeidsgruppe for å jobbe med konkrete planer/utspill og rådmannens ledergruppe ble brukt aktivt i prosessen.
Plandelen i ny plan- og bygningslov iverksettes fra 1. juli 2009 og kommuneplanen skal behandles og godkjennes etter ny lov.
Plan- og bygningsloven setter fokus ikke bare på arealdelen av planen. Like viktig er samfunnsdelen og loven stiller viktige miljøkrav til kommunens planlegging.
§ 3-3 i loven sier at kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen , og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.
Det er kommunestyret selv som etter loven har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen.
Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan og organiserer arbeidet.
Et særskilt utvalg for behandling av plansaker er ikke lenger nødvendig.
Det er heller ikke lenger påkrevd med en egen barnerepresentant, men kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Planstrategi
Det heter i loven at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.
Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
Formålet med planstrategi er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge grunnlaget for en positiv utvikling i kommunen. Planstrategi blir et særdeles viktig dokument som legger kommunestyrets føringer for all planlegging i kommunestyreperioden.
Kommuneplan
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel og planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen.
Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Når planen legges ut på høring, skal det legges ved en konsekvensutredning som sier hvilken effekt planen vil få.
Det kan utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig.
Økonomiplanen etter kommunelovens §44 kan inngå i handlingsdelen.
Samfunnsdelen av planen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon og bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen av kommunen.
Arealdelen av planen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område.
Arealdelen skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt.
Planprogram
For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.
Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten.
Rådmannens vurdering/merknader:
Organisering av arbeidet
Rådmannen vil foreslå at kommunestyret selv blir styringsorgan for prosessen og at kommunestyret i hovedsak ivaretar dette arbeidet gjennom ”kommunestyreverksteder”, enten som egne verksteder eller i forlengelsen av ordinære kommunestyremøter.
Sistnevnte alternativ kan brukes der temaene som skal drøftes ikke er for omfattende.
Rådmannen vil foreslå at kommunestyret i denne valgperioden ikke foretar endringer i den politiske utvalgsstrukturen selv om man etter ny planlov ikke lenger trenger å ha et særskilt utvalg for plansaker.
Dersom man skal foreta endringer, bør dette skje fra og med neste valgperiode og da i tilfelle etter en samlet evaluering/vurdering av hele den politiske styringsmodellen.
Når det skal fattes formelle vedtak, bør saken gå via planutvalget som innstiller til kommunestyret.
Uten at det skal rokke ved kommunestyrets sentrale rolle, kan det bli aktuelt for rådmannen å bruke planutvalget som drøftingsorgan i prosessen.
Siden planutvalget ikke lenger er hjemlet i plan- og bygningsloven, vil utvalget operere med delegert myndighet fra kommunestyret.
Dette nødvendiggjør at man nå også må vurdere delegeringsreglementet.
Rådmannen vil også foreslå at kommunens ansvar for barn og unge ivaretas som i dag, nemlig ved hjelp av en egen ”barnerepresentant” som tiltrer planutvalget.
Rådmannen bør være prosjektansvarlig. Rådmannen har allerede oppnevnt en administrativ prosjektgruppe, bestående av rådmannen selv som leder, enhetslederne for administrasjonsenheten, barnehagen og NAV, utredningssjef/koordinator og skogbrukssjef/arealplanlegger.
Prosess og medvirkning
Rådmannen vil også bruke ledergruppa aktivt i prosessen og det forutsettes at de ansatte trekkes med av sine respektive enhetsledere gjennom personalmøter der kommuneplan er tema.
Referansegrupper ellers vil være samarbeidsforum (prosessorgan med 3 representanter fra kommunen og 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene) AMU, administrasjonsutvalg, næringsutvalg, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdommens kommunestyre.
En god kommuneplanprosess betinger også medvirkning fra andre.
Dette kan være næringsliv, foreningsliv, grendelag, politiske partier m.fl.
Kommunen bør derfor inngå i dialog med aktuelle grupper.
Det kan eksempelvis tenkes at kommunen inviterer aktuelle brukergrupper osv. til aktuelle temamøter. Det kan også tenkes temamøter eller grendemøter åpne for alle.
Det bør utarbeides en strategi når man nærmere vet hvilke tema/forhold som tas opp.
Det kan også bli aktuelt for rådmannen å oppnevne administrative arbeidsgrupper for utredninger av omfattende problemstillinger.
Oppstart av arbeidet
De visjoner, mål og strategier som trekkes opp i eksisterende kommuneplan er etter rådmannens oppfatning fortsatt aktuelle og det er derfor ikke sikkert at en rullering nå behøver å bli en stor omfattende sak.
Eksisterende plan er etter rådmannens vurdering også ”i tråd” med føringer i ny plan- og bygningslov og det er derfor heller ikke nødvendig å foreta store endringer i opplegget.
Rådmannen vil foreslå at kommunestyret nå ikke vedtar noen planstrategi. Dette bør første gang gjøres i neste kommunestyreperiode etter at kommunestyret har konstituert seg.
Rådmannen vil foreslå at det ved denne rulleringen utarbeides et utfordringsnotat der alle kommunens enheter får i oppdrag å finne aktuelle problemstillinger som kommunen nå står ovenfor.
Med bakgrunn i tilbakemeldingene fra enhetene, bør det avholdes et kommunestyreverksted om planprogram og på grunnlag av signalene fra verkstedet utarbeider rådmannen forslag til planprogram for oppstart av planarbeidet.
Planprogrammet legges fram for kommunestyret til behandling og vedtak og sendes deretter på høring i tråd med fristene i plan- og bygningsloven.
En ser allerede nå en del aktuelle problemstillinger:
Er det delplaner som skal inngå i kommuneplanen?
Næringslivssituasjonen i kommunen
Interkommunalt samarbeid
Utviklingsplan Brokelandsheia, jfr. plansmie
Arealplan må revideres
Vurdere om det kan være aktuelt å samordne næringsinteresser med Risør? Begge kommunene har næringsområder lokalisert langs E.18 ikke langt fra hverandre.
Framdriftsplan
Etter rådmannens oppfatning, vil det ikke være hensiktsmessig å lage en endelig framdriftsplan for arbeidet før man har utarbeidet forslag til planprogram og der har skissert kommunens utfordringer og planbehov. Først da vil man kunne vurdere hvor mye ressurser og tid som antas å medgå til planarbeidet
Rådmannen forutsetter derfor at framdriftsplan for det videre arbeid kommer i tilknytning til planprogrammet.
Kommunestyret får seg forelagt denne saken i møte 28. mai 2009 og det foreslås at kommunestyreverksted avholdes i slutten av august. Deretter utarbeides forslag til planprogram som legges fram for kommunestyret i møte 24. september 2009.
Planprogrammet sendes deretter på høring i samsvar med frister i plan- og bygningsloven.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 07.05.2009 | Tonje Berger Ausland |
Arkivref: | 2009/79-6 / | 37 11 97 74 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/36 | Kommunestyret | 28.05.2009 |
Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia
Rådmannens innstilling:
Utbyggingsskissen fra plansmia brukes som grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia (sektorplanen).
Gjeldende reguleringsplan omarbeides i tråd med plansmias utbyggingsskisse for Brokelandsheia.
Utbyggingsskissen og rapporten fra Plansmia skal være basis for arbiedet med kommuneplanen og en eventuell kommunedelplan for Brokelandsheia.
Det skal utarbeides en trinnvis utbyggingsplan med hensyn på infrastruktur, forskjønning og møteplasser (for eksempel lekeplass og torg).
Saksdokumenter:
Rapport fra Plansmie i Gjerstad kommune 16.-19. mars 2009; BROKELANDSHEIA – underveis til en by
Utbygningsskisse fra Plansmia – 19.03.09
Revidert utbyggingsskisse, hvor Bjordammen er inkludert – 15.05.09. (Denne er under utarbeiding og vil bli lagt fram under møtet).
Prosessplan for utviklingsprosjektet på Brokelandsheia
Saksopplysninger:
For å få til en fremtidsrettet og god utvikling på Brokelandsheia i årene fremover, har Gjerstad kommune satt i gang et treårig prosjekt med å lage en utviklingsplan for Brokelandsheia og diverse detaljplaner som tar opp enkeltelementer i utviklingsplanen.
Dette prosjektet finansieres i et samarbeid mellom Gjerstad kommune, Aust-Agder Fylkeskommune, Husbaneken, Regionalt Næringsfond, Fylkesmannen i Aust Agder og NHO.
I arbeidet med å få utarbeidet utviklingsplanen, ble det bestemt å gjennomføre en plansmie, for å i hovedsak, se på arealdisponering og funksjonsblanding, men også for å vurdere ting som kan sette Brokelandsheia enda mer på kartet.
Plansmia ble gjennomført 16.-19.mars 2009 på Cinderella. Oppmøtet og engasjementet var bra, både fra bidragsytere, lokalbefolkning, næringsetablerte og andre kommuner i regionen. Den politisk oppnevnte styringsgruppen (sak 09/10, 29.01.09), hadde avklarende møter hver ettermiddag, for å peke ut retningen for vidre arbeid påfølgende dag. Styringsgruppen godkjente endelig utbyggingsskisse fra Plansmias fagteam pr 19.03.09, før folkemøtet samme kveld.
I etterkant av plansmia har det kommet fram at Bjordammens eier ikke var helt fornøyd med
20-års-perspektivet ift hans bygg. Med bakgrunn i dette innspillet har vi fått arkitekt Arne Sødal til å lage et alternativt forslag i 20-årsperspektiv, for denne delen av planen.
Prosjektleder/Arbeidsgruppa for prosjektet i Gjerstad kommune har utarbeidet en mini-rapport vedrørende prosessen rundt plansmia, på oppfordring fra Fylkeskommunen. Den ligger som et vedlegg til den mer fyldige rapporten fra fagteamet, utarbeidet av Audun Engh, Erling Okkenhaug og Arne Sødal, i tett samarbeid med prosjektleder Tonje Beger Ausland.
Rådmannens vurdering/merknader:
Når det gjennomføres et omfattende planleggingsarbeid, medfører dette alltid en del kostnader når planene skal realiseres. Det forutsetter at det avsettes investeringsmidler i budsjettet til å gjennomføre planene.
Også på Brokelandsheia vil en gjennomføring av utbyggingsskissen fra Plansmia generere utgifter. Det må gjøres inngrep i forhold til infrastruktur, som veier, kabler, vann og avløp. I tillegg vil det berøre andre grunneiere på Brokelandsheia. Dette vil føre til at vi må gå i dialog angående kjøp og salg. Forskjønning og oppgradering i seg selv (møteplasser, torg, lekeareal etc.) krever også investeringsmidler. Dette vil føre til at vi hvert år må se på hva som må gjøres videre og så vurdere hva som må bevilges i høstens budsjettarbeid.
Det er lagt opp til en ganske kraftig fortetting av dagens sentrumsområde i utbyggingsskissen. Dette vil kreve en annen tankegang med hensyn på parkering, og det er det også lagt opp til, ved at parkeringen blir trukket ut i små sidegater. Disse sidegatene vil være synlig fra E18 og gi innsyn til sentrumsområdet. Ved å fortette området på denne måten kontra å utvide, så får vi en mer intim og riktig størrelse på sentrumsområdet. I tillegg frigir vi ferdig opparbeidet areal for salg, i form av utbyggingsklare tomter, i steden for å måtte sprenge ut nye områder.
Planen er godt gjennomarbeidet, og den har fått bred oppslutning. Dette er viktige aspekter å ta med seg. I tillegg er det lagt ned mye arbeid i å få til en god infrastruktur, som er tjenelig for hele sentrumsorådete, sett i sammenheng. Den gir også en mye bedre oversikt for både gående og kjørende.
Det er viktig å poengtere at bygningene som er vist på skissen (se vedlegg) ikke er fysiske bygningskropper, men byggelinjer. Spesielt vil disse byggelinjene være viktige å ta hensyn til inn mot den interne hovedgaten som går gjennom hele sentrumsområdet.
Eksterne bidragsytere har lagt ned mye ressurser i prosjektet vårt, og det er i det hele tatt lagt ned mye arbeid i denne prosessen. Den har vært godt profilert både lokalt, regionalt og til dels nasjonalt, via flere internettsider. Vi har fått til en solid kampanje, og det er viktig at vi nå viser at vi vil noe mer enn bare å planlegge. Hva vi gjør videre nå, vil ha mye å si for Brokelandsheias videre utvikling.
Rapport fra Plansmie i Gjerstad Kommune 16. til 19.mars 2009
BROKELANDSHEIA
- underveis til en by
Gjerstad Kommune
4890 Gjerstad Aust Agder Fylkeskommune
avd. Sør 4800 Arendal
INNHOLD:
Bakgrunn og motivasjon for plansmia side 3
Forarbeidet side 4
Målsettinger for plansmia som resultat av seminaret i forkant. side 5
Informasjon om plansmia i forkant side 6
Gjennomføring, program side 7
Aktørene og deres roller sidene 8 - 11
7a. Resultater: Hvordan oppfyller de vedtatte planene målsettingene for plansmia? sidene 12 - 20
7b. Resultater: Hvordan vil Brokelandsheia se ut når disse planene blir gjennomført? sidene 21 - 30
Forslag til retningslinjer for byggeskikk sidene 31-32
Veien videre side 33
Teamet - aktører side 34
Rapport fra Åpent Hus sidene 35 - 36
Hva er en plansmie sidene 37 - 38
Vedlegg fra side 39
Vedlegg 1. Informasjonsavis sidene 39 - 42
Vedlegg 2. Fra workshop 12.01.09 sidene 43 - 59
Vedlegg 3. Fra workshop 26.01.09 sidene 60 - 71
Vedlegg 4. Aktuelle lenker side 72
Vedlegg 5. Minirapport fra Gjerstad Kommune sidene 73 - 80
Denne rapporten er forfattet og formgitt av tre av medlemmene av fagteamet under plansmia, Arne Sødal, Erling Okkenhaug og Audun Engh.
Oslo 4.mai 2009
Bakgrunn og motivasjon for plansmia
Brokelandsheia i Gjerstad Kommune er et nyere tettsted som er grodd opp langs E-18 mellom Kragerø og Risør. Brokelandsheia har siden etableringen hatt en positiv utvikling med årlige nybyggprosjekter og et stadig mer variert tilbud, inkludert boliger.
Kommunen og de næringsdrivende har sett at fortsatt vekst og utvikling krever god planlegging for å sikre et levende og mangfoldig stedsmiljø. Man har ønsket å følge nye tendenser i stedsutviklingsdebatten med økt bevissthet om betydningen av stedskvaliteter og vekt på en bred lokal deltakelse før avgjørelser tas.
Plansmia er resultat av et samarbeid mellom lokale krefter og nasjonale aktører som er opptatt av bedre stedsutvikling og deltagende prosesser. Resultatet er et pilotprosjekt, en prosess og et forslag som er unikt ut fra lokale forutsetninger og behov, og som samtidig kan være et forbilde for bærekraftig stedsutvikling for kommuner og tettsteder i hele Norge.
Brokelandsheia – Sommersituasjon
Brokelandsheia - Vintersituasjon
Lyngrillen Kombinert næring / bolig Cindrella Hotell
Variert uttrykk Bebyggelse i tre Bolig / næring
Forarbeidet
Det foregikk høsten 2008 en utredning og avklaring i dialog mellom stedsutvikleren, folkevalgte og administrasjon i Gjerstad Kommune. Det ble holdt flere planleggingsmøter mellom representanter fra kommune og det foreslåtte fagteamet for gjennomføring av prosessen.
Gjerstad Kommune valgte å gjennomføre en plansmie som alternativ til en konvensjonell utredning og planprosess. Formålet var både å trekke flere med i arbeidet og oppnå et raskere resultat. For en generell beskrivelse av hvordan plansmier gjennomføres.
Se punkt 12, side 38-39, ”Hva er en plansmie”.
Gjerstad Kommune sikret også finansiering til en plansmie fra Husbanken, Fylkeskommunen, Regionalt næringsfond, Fylkesmannen og NHO.
Det ble inngått en kontrakt mellom Gjerstad Kommune og Arkitekt Arne Sødal for gjennomføring av plansmie basert på et fagteam på fem personer som arbeidet sammen med Sødal. Gjerstad Kommune bestilte også en 3D modell av Brokelandsheia fra arkitekt Sødal. Modellen var et nyttig redskap både for å få oversikt over eksisterende situasjon og legge inn de nye forslagene.
For å sikre bred deltakelse og en aktiv utvikling av ideer arrangerte Gjerstad Kommune en workshop over to kvelder månedene før plansmia. Her deltok 50-70 representanter fra alle sektorer i lokalsamfunnet, aktuelle offentlige etater, private aktører og andre lokale ressurser. Innledende foredrag og debatt i plenum ble etterfulgt av gruppearbeid der alle deltok aktivt. Hver gruppe fokuserte på et aspekt av den fremtidige utviklingen og det ble skrevet rapporter som senere ble koordinert til 9 sentrale momenter for plansmia. Se kapittel , side 5 og vedlegg 3, sidene 60-71.
Fagteamet deltok under workshopen og gjennomførte dessuten en heldags befaring på Brokelandsheia. Etter forslag fra prosjektlederen samarbeidet arkitekt Arne Sødal og landskapsarkitekt Johan Østengen om utviklingen av et foreløpig skisseforslag i forkant av plansmia. Formålet var ikke å låse plansmia til ett bestemt forslag, men å avklare en del faktiske og faglige premisser og kunne starte plansmia med et konkret innspill til åpen debatt.
Seminaret i forkant av plansmia sørget for at mange Gjerstadborgere allerede var aktivt engasjert i prosjektet. Lokalpressen ga bred informasjon om det forestående arrangementet.
TCa to uker før plansmiaT holdt Jernbaneverket en idé-dugnad ift trasévalg og Tstasjonsplassering i forbindelse med kobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, med planlagt stasjon på Brokelandsheia. Arkitekt Arne Sødal og representanter foTr Gjerstad kommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Jernbaneforum Sør deltok, slik at planaTrbeidet i den etterfølgende plansmia kunne koordineres med Jernbaneverkets arbeidT.
Konkurransen i forkant med 10.000 kroner i premie for den beste enkeltideen for det fremtidige Broklandheia skapte også stort engasjement.
Ca en uke før plansmia ble en fire siders informasjonsavis med program, ”Framtid for Brokelandsheia” sendt til alle innbyggene i Gjerstad. Se vedlegg 1 sidene 40 - 43.
Målsettinger for plansmia som resultat av seminaret i forkant.
Gjennom en workshop arrangert over to kvelder kom politikere, næringsliv, kommuneansatte, Husbanken, interesseorganisasjoner og andre ildsjeler fram til ni tema som pekte seg ut for videre bearbeidelse i plansmia.
Fortetting - Sammenheng, intimitet og bedre plassutnyttelse
Trafikkmønster/Kjøremønster - Sikkerhet, sammenheng, et mer forståelig trafikkbilde og funksjonelle kryssløsninger/innfartsårer
Møteplasser - Et levende sentrum, trivsel, aktivitet og sosialisering
Grønnstruktur/Grønne lunger - Trivsel, miljø og estetikk
Universell utforming - Tilpasning for alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. Sammenhengende gangareal
Strategiske plasseringer - Riktig plassering av forskjellig typer etableringer og utjevning av tyngdepunkt. Vekt på boliger
Estetikk og byggeskikk - Gode retningslinjer, identitet og særpreg
Parkering - Riktig plassering og riktig antall
”Stasjonsby”- Hvordan tenker man tetthet, parkering, funksjonsblanding, format og skala?
Befaring i fase 1. Fra workshop
Fra workshop Arkitekt Sødal med 3-D modell som utgangspunkt
Informasjon om plansmia i forkant
Publikum ble informert om plansmia gjennom en rekke oppslag i lokalaviser og lokalradio i ukene før arrangementet. Det ble produsert en egen informasjonsavis for plansmia.
Fagteamets eget nettsted HTUwww.plansmier.orgUTH ble brukt som webadresse for tiltaket. Her finner man også generell informasjon om plansmier som metode og rapporter fra andre lignende prosesser i Norge og utlandet.
Websiden presenterte plansmia Informasjonsavisa Oppslag i lokalpressen
Sitater fra pressen om plansmia: Se utfyllende lenker på HTUwww.plansmier.orgUTH
Brokelandsheia i fremtiden
“Stedsutvikler Tonje Berger Ausland i Gjerstad kommune har akkurat fått en prosjektoppgave i hendene fra de to studentene fra NTNU som besøkte kommunen tidligere i høst. De har tatt for seg utviklingen på Brokelandsheia”.
Workshop og plansmie
“Helt i startet av det nye året blir det full fart rundt utviklingen av Brokelandsheia. Mandag er det workshop med foredrag og gruppearbeid. Det er et forarbeid foran en plansmie som gjennomføres i midten av mars”.
Trehusbyen Brokelandsheia?
“Mandag gikk startskuddet for en mer planmessig utforming av Gjerstads bolig- og næringsområde, Brokelandsheia. Og i følge foredragsholdere har området alle elementer i seg til å bli en trehusby en gang i fremtiden”.
Her reiser de en by i rekordfart
“På bare 20 år har det vokst frem en hel liten by på Brokelandsheia i Gjerstad. Nå lover ordfører Rune Hagestrand enda sterkere trykk på byutviklingen, og ber innbyggerne være med på å tegne resten av inngangsporten til Sørlandet”.
P-plasser, ikke grønne lunger!
“Det er ikke grønne lunger, men parkerkingsplasser våre kunder vil ha. Synnøve Haugstøyl fra Lyngrillen og handelsstanden kom med harde skyts da Plansmia åpnet på Cinderella i går morges”.
Veien blir til mens du går
“Under Plansmia på Cinderella i Gjerstad myldrer det av folk, og det skjer noe hele tiden. Det ene møtet avløser det andre, men i kveld er det slutt”.
Gjennomføring, program
Her er programmet for plansmia slik det ble presentert i informasjonsavisen.
Dag 1 - Mandag 16.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet som skal jobbe heltid etableres. Befaringer. Gjennomgang av foreliggende materiale og planer. Møter med lokale aktører. Forberedelse til åpent kveldsmøte.
18.00 – 19.00: Første møte i Styringsgruppen.
19.00 – 21.00: Offentlig møte med presentasjon av prosjektets målsettinger og foreløpige ideer. Åpen debatt med forslag fra publikum.
Dag 2 - Tirsdag 17.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet starter arbeidet med å systematisere og evaluere foreliggende forslag og innspill fra folkemøtet. Befaringer. Møter med lokale ressurspersoner fra kommunal administrasjon, folkevalgte, grunneiere, næringsliv, foreninger m.fl. Åpent hus for publikum hele dagen.
18.00 – 20.00: Møte i styringsgruppen med prioriteringer av løsninger.
Dag 3 - Onsdag 18.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet tegner ut første forslag til plan. Møter med aktører. Åpent hus for publikum hele dagen.
17.00 – 18.00: Møte i styringsgruppen for evaluering, justering og godkjenning av første forslag. Styringsgruppen inviterer også andre ressurspersoner og aktører som har kommet med forslag til å delta i debatten, før styringsgruppen konkluderer.
Dag 4 - Torsdag 19.mars
09.00 – 17.00: Fagteamet fullfører planen, beskrivelsen og power-pointpresentasjon. Nødvendige konsultasjoner vedr. uavklarte forhold. Evt. møter med pressen. Ellers begrenset offentlig deltakelse.
17.00 – 18.30: Møte i styringsgruppen med vedtak av endelig plan og forberedelse til kveldsmøtet.
19.00 – 21.00: Offentlig møte med presentasjon av planen og debatt. Forsamlingen inviteres til å stemme om de støtter planen.
Plansmia foregikk på Cinderella Café og Hotell Ordføreren fikk et nytt markedsføringsbegrep
Styringsgruppemøtet onsdag ble justert opp til to timers varighet, da man så behov for god tid til info og avgjørende beslutninger kvelden før avsluttende arbeider.
Aktørene og deres roller
Fagteamet
besto av seks personer herunder arkitekter og landskapsarkitekt som arbeidet på heltid under plansmia. Teamet hadde ansvar for gjennomføring av prosessen og produksjon av planforslaget. Se nærmere omtale under kapitlet 10 ”Teamet” side 34.
Styringsgruppen
besto av formannskapet pluss en representant for Fremskrittspartiet. Fagteamet og ansatte i kommunen deltok også under møtene. Styringsgruppen møttes hver ettermiddag og fattet fortløpende vedtak om retningslinjer for arbeidet og hvilke løsninger som skulle prioriteres. Dette innebar at prosessen fikk politisk tilslutning fortløpende og frem til det endelige resultatet.
Møtene i styringsgruppen pågikk alle dagene for å sikre politisk støtte til utviklingen
Folkemøtene
Alle innbyggere og andre interesserte var invitert til et åpent møte første dag av plansmia. Her ble ulike sider av prosjektet presentert gjennom innledninger etterfulgt av åpen debatt der det kom frem mange ønsker og forslag. Detaljprogram fremgår av informasjonsavisen, vedlegg 1 sidene 40-43.
Mange av forslagene fra folkemøtet ble fulgt opp av fagteamet under det videre arbeidet.
På det avsluttende folkemøtet siste kveld ble forslagene presentert og diskutert. Forsamlingen sluttet seg til forslaget ved håndsopprekning og med overveldende majoritet blant de ca. 100 fremmøtte.
Stor tilsutning til den endelige løsningen fra de fremmøtte
Andre fagfolk
Sentrale folk fra administrasjonen i Gjerstad Kommune deltok aktivt også på dagtid i samarbeid med fagteamet og gav verdifulle innspill basert på spesialinnsikt og erfaring. Ordfører Rune Hagestrand deltok også aktivt alle dagene.
Det var på forhånd avtalt møter mellom fagteamet og sentrale eksperter fra Jernbaneverket (Petter Andersen) og Vegvesenet, ( Sigrid Hellerdal og Svein Harald Søndenaa) for å sikre at forslagene for stedsutvikling ble best mulig koordinert med planene for ny jernbanetrasé, stasjon og veiløsninger. Plansmia hadde også besøk fra Jernbaneforum Sør ved Reidar Braathen.
Besøk fra Jernbaneverket og Vegvesenet
De viktige samarbeidspartnerne Husbanken Region Sør og Aust-Agder Fylkeskommune deltok også med verdifulle innspill underveis.
Det ble holdt egne møter med representanter for Handelstandsforeningen og Sentrumsforeningen på Brokelandsheia for å avklare viktige prioriteringsspørsmål.
Møter med næringsforeningen, Ordfører Hagestrand regner ut antall parkeringsplasser
Åpent Hus!
Hver dag under plansmia var det åpent hus for alle som ønsket å se hva som foregikk og komme med egne innspill. Det var alltid noen fra arrangørenes side som tok imot og hadde tid til personlige samtaler med dem som kom. Synspunkter og forslag ble notert og brakt videre til fagteamet og styringsgruppen. Mer enn 50 innbyggere i kommunen benyttet denne anledningen til å påvirke prosessen. Se punkt 11 ”Rapport fra Åpent hus” sidene 36-37
Besøkende fra andre kommuner
Plansmia fikk besøk fra flere andre kommuner som gjerne ville ha et førstehåndsinntrykk av prosessen. Delegasjoner fra Arendal og Evje og Hornnes kommuner besøkte plansmia og hadde møter med arrangørene. Ordfører og kultursjef fra nabokommunen Risør deltok på åpningsmøtet der sistnevnte også holdt innlegg om betydningen av kunst i byrommene.
Plansmia hadde også besøk av en observatør langveisfra, en næringsdrivende fra Åfjord på Fosen i Trøndelag som planlegger en tilsvarende prosess for tettstedsutvikling i sin hjemkommune.
Barn fra Visedal barnehage, 1.kl. ved Gjerstad skole og 5.kl. fra Fiane skole i Gjerstad hadde i forkant av plansmia gjennomført prosjekter der de formulerte og illustrerte sine ønsker for et barne- og ungdomsvennlig Brokelandsheia i fremtiden. Forslagene ble presentert av barna selv med tegninger og powerpoint-presentasjoner både for fagteam og styringsgruppe på dagtid og på det avsluttende folkemøtet.
Barn fra Visedal barnehage og Fiane skole deltok med forslag til den fremtidige byen
Eiendomsmarkedet
Fagteamet hadde også samtaler med lokale eiendomsmeglere der bl.a. følgende kom frem.
Som attraktivt for boligkjøpere i Gjerstad fremheves ikke uventet nærhet til natur og mulighet for egen tomt av en viss størrelse. Dette gjelder særlig barnefamilier. Prisnivået har også vært en positiv faktor. Boliger som vektlegger miljøvennlighet har hittil ikke vært etterspurt i særlig grad, men dette vil trolig komme i årene fremover.
Når det gjelder næring, ble det lagt vekt på at utbyggerne på Brokelandsheia har vært flinke til å tiltrekke seg kunder fra E 18, og dermed ikke vært bundet kun til det begrensede lokale markedet. Det må markedsmessig regnes som positivt at bebyggelsen blir tett og at de ulike tilbudene på Brokelandsheia dermed kan ligge nær hverandre. .
I Risør er det er marked for fast eiendom som kombinerer bolig med næringslokaler. Dette kan også vurderes på Brokelandsheia.
Utbyggerne på Brokelandsheia bør følge utviklingen innen kjøpesentre nøye. Bl.a. i Risør er det en omfattende diskusjon om man ønsker kjøpesenterutbygging, og evt. hvor. Nasjonale retningslinjer vil også få betydning for Brokelandsheias konkurransesituasjon overfor konvensjonelle kjøpesentre i regionen.
Kurs i plansmier
Parallelt med plansmia arrangerte prosjektet omgivelser.no i samarbeid med INTBAU Skandinavia et kurs i plansmier som prosess. Her deltok studenter innen arkitektur, landskapsarkitektur og planlegging. Kurset ble ledet av Susan Parham som har bred erfaring fra plansmier og stedsutvikling i Storbritannia. Det ble arrangert flere forelesninger for studentene bl.a. ved Michael Fuller-Gee fra Husbanken og Matthew Hardy fra organisasjonen INTBAU i London.
Studenter deltok aktivt i plansmiearbeidet Fra en forelesning
Kursdeltakerne ble raskt trukket aktivt med i plansmiearbeidet, slik at skoleringen skjedde gjennom deltakelse i en konkret planleggingsprosess. I samråd med fagteamet løste studentene viktige deloppgaver og bidro til at planene kunne utvikles mer i detalj enn hva som ellers hadde vært mulig.
I sin evaluering av kurset la studentene vekt på nytten av praktisk deltakelse kombinert med teoretisk undervisning.
Idékonkurransen
Vinner av kommunens konkurranse om beste enkeltidé for det fremtidige Brokelandheia ble forslaget ”Sansegata”. Det var fire arkitektstudenter, som også deltok på plansmiekurset, som vekket styringsgruppas begeistring med forslaget om en sansegate hvor man kan få
opplevelser gjennom stimulering av både lukt, smak og syn på ulike steder i den nye byen.
Sanselig idé: Fra venstre, Frank Båtbukt, Merethe Paulsen, Kristina Frestad Jørgensen og Nuno Costa vant 10.000 kroner for sin idé.
Her sammen med Gjerstads ordfører Rune Hagestrand.
7a. Hvordan oppfyller planene målsettingene for plansmia?
Fortetting – Ledige tomter mellom og rundt eksisterende bygninger gjenbygges og trekkes nærmere smalere gater og smug. Det bygges tette småhusområder i tilslutning til og som en videreføring av eksisterende bebyggelse mot vest. Et tilsvarende boligområde etableres rett over nordsiden av stasjonen. En tett bydel med urban kjerne etableres fra stasjonsområdet og østover.
I 20-årsplanen legges det opp til disse nybygde gulvarealene (BRA): Butikker og kontorer: 20.000 kvm. Skole, kultur og rekreasjon: 10.000 kvm. Boliger i 2. til 4. etasje (leiligheter) 40.000 kvm - 500 nye boliger
Boliger på terreng; enebolig, tomannsbolig, rekkehus: 40.000 kvm - 200 nye boliger
Totalt. 110.000 kvm - 700 nye boliger som tilsvarer en befolkningsøkning på opptil 2000 mennesker.
Trafikkmønster/kjøremønster – Eksisterende veisystem strammes opp og gjøres mer rasjonelt med gater som blir bedre strukturert. Veisystemet videreutvikles som et mer sammenhengende nettverk som binder områdene bedre sammen.
Møteplasser – Sentrumsområdet på Brokelandsheia får sammenhengende gater med menneskelige, intime dimensjoner og som forener en serie med plass- og parkdannelser.
Grønnstruktur / grønne lunger – Innenfor byområdet etableres en strammere bymessig beplantning med trerekker som markerer de viktigste gatene og plassene. Mot E-18 videreutvikles det grønne beltet som et visuelt attraktivt område med mer uformell trebeplantning og bruk av vannspeil. De bakenforliggende åsene forblir ubebygget som en innramming med skogkledte høyder.
Universell utforming – Alle gater er knyttet sammen i et integrert nettverk med fortau og gatekryss prioritert for fotgjengere og trafikk med naturlige fartsbegrensninger. Bebyggelsen er holdt lav og tilpasset terreng for å gjøre tilgjengeligheten naturlig enkel for alle. All bebyggelse er direkte tilgjengelig for ulike trafikanter og brukergrupper.
Strategiske plasseringer – Stasjonen er plassert ved det allerede planerte området mot øst og som en naturlig avslutning av eksisterende hovedgate. Langs hovedgaten fra stasjonen fordeles ny næringsbebyggelse jevnt helt til Eurospar i vest. Sammen med næringsbyggene fordeles også en vesentlig boligandel langs hovedgaten, som blir skjermet av fortettet næringsbebyggelse mot E-18. Ved innsjøen mot vest legges et område for rekreasjon og opplevelser med dyrehage, hotell, amfi og aktivitetshus. Skole og idrettsanlegg legges i skråningen mot jernbanetraséen, strategisk plassert mellom stasjon og boligområde og knyttet sammen med turstiene.
Estetikk og byggeskikk – Det legges opp til hovedsaklig to- og tre etasjers bebyggelse som egner seg til å oppføres i tre. Treverk kan nå benyttes til bygninger opp til seks etasjer. Ellers anbefaler planen stort sett to- og treetasjers bygg med saltak.
Parkering – Dagens antall parkeringsplasser er opprettholdt, men omfordelt med mindre gateparkering og i større grad parkering mellom bebyggelsen, i gårdsrom og tverrgater.
”Stasjonsby”- Frem til jernbanetilknytningen er på plass legges det opp til en gradvis fortetting i tre faser, fem, ti og tyve år.
Skisse som diskusjonsgrunnlag utviklet i forkant
3-D modell av eksisterende situasjon
Eksisterende veinett
Eksisterende bygningsavtrykk
Hovedkonseptplan
Grønn-blå struktur
Illustrasjonsplan 2029
Arealbruk
Nytt veisystem
5-års plan
10-års plan
20-års plan
Lekeplass Gatehjørne, Abels plas
Stortorget ved Lyngrillen
Snitt hovedgate
Snitt stasjonsgata
Stasjonsplassen
7b. Resultat:
Hvordan vil Brokelandsheia se ut når disse planene er gjennomført?
– Områdetyper
Byen består av 6 hovedområder. Vises på illustrasjonen nedenfra og opp.
Fjellandsbyen med frittstående, koblede og kjedede eneboliger med små hager og moderat tetthet. Adkomst med kjørevei under jernbanen eller fotgjengeradkomst direkte gjennom stasjonsområdet til resten av byen.
Stasjonsbydelen med bebyggelse i 3-6 etasjer med enhetlig urbant preg og høy tetthet.
Fortetningsbydelen med stor variasjon og mangfold og mye forretningsbygg eksponert mot E18. Etasjehøyde 2-3 etasjer med middels tetthet.
Opplevelsesområde med sjøamfi, dyrepark, ungdomshus og spahotell.
Hovedområde med boliger integrert i åssiden i forlengelse av eksisterende boligområde. Varierte boliger med småleiligheter og ulike eneboligtyper med relativt små tomter og moderat tetthet.
Område for skole, idrett og institusjoner mot jernbanetraséen.
– Eksponering mot E18
Det fortettes med ny forretningsbebyggelse med stor eksponeringsflate mot E18. Bebyggelsen deles opp i enheter med variert utførelse, samtidig som takformer, fasaderytme og arkader mot bekken med utvidet vannspeil skaper helhet.
– Eksponering av lek og rekreasjon
Eksisterende lekeplass gjøres mer intim ved å rammes inn med bebyggelse og utvikles med flere attraksjoner. Eksisterende snuplass innlemmes i lekeplassen og tilrettelegges med skating- og sykkelinstallasjoner som trekkplaster for forbipasserende.
– Byport fra øst
Adkomsten langs riksvei 418 markeres med rundkjøring der det gjøres attraktivt å kjøre rett frem og inn i hovedgaten for å skape aktivitet. Man kan kjøre rundt byen ved å svinge til venstre, eller ha direkte ankomst til stasjonen ved å svinge til høyre.
– Skjerming mot E18
Ny næringsbebyggelse i 1-2 høye etasjer danner en støyskjerm mot E18. Hovedgaten blir godt skjermet og vil egne seg for fortetting med boliger orientert mot en gate med gode oppholds- og møteplasser.
– Integrert fasade
Gang og sykkelvei integreres med arkader i ny næringsbebyggelse. Det etableres en skjermende mur mot bekken, som utvides med vannspeil. Bekken får kapasitet for snødeponering om vinteren.
10 – Møteplasser og romdannelser
Hovedgaten gjøres smalere og kobler sammen varierte møteplasser som lekeplassen i forgrunnen og plassen i bakgrunnen i krysset mot stasjonsgaten. En del av parkeringen flyttes over i kompakte gårdsrom og tverrgater.
– Urban sammenheng
Det opprettes sammenhengende bymessig forbindelse i hele byens lengde, fra boligområdet ned i hovedgaten, gjennom stasjonsbyen og til stasjonen med mange møteplasser og oppholdssteder på veien. Som alternativ er småhusområdene forbundet med stasjonen via natursti gjennom skole- og idrettsområdet.
– Opplevelsesområde
Mot Nybøtjennene trappes skråningen ned med oppholds- og sittearealer som egner seg som publikumsarealer vendt mot en flytende scene i sjøen, koblet til ungdoms/aktivitetshus på den ene siden og dyrepark med båtaktiviteter på den andre. Hotellet kan utvides med spa- fasiliteter mot sjøen og hagesenter bak.
– Urban trebeplantning
Hovedgaten gjøres mer intim med stramme og tette rekker med trær.
– Hjørner og plasser
Koblingen mellom hovedgate og stasjonsgate danner en intim plass som markeres med noe høyere bebyggelse mot hjørnene.
– Stasjonsplassen
Plassen foran stasjonen får større dimensjon i skala med stasjonens dimensjoner. Plassen danner snuplass og stoppmulighet for busser og biler. Plassen for også et publikumsareal med tett trebeplantning i midten.
– Definert sentrum
Den nye plassen foran Lyngrillen blir byens åpenbare sentrum – sentralt i hovedgaten, greit tilgjengelig, lett synlig fra E-18 og med stoppmuligheter.
– Spredt og integrert parkering
Antall parkeringsplasser er på samme nivå som i dag; Delvis spredt langs hele gaten på en mindre dominerende måte, eller integrert i gårdsrommene og i tverrgater. Busser stopper langs riksvei 418 og passerer forbi Statoil sammen med trailere. Det blir tilrettelagt for parkering for turbusser på nordsiden av Statoil.
– Markering
Høyere bebyggelse (opptil 6 etasjer) danner fondmotiv fra enden av stasjonsplassen, samtidig som den kan markere seg som landemerke fra perrongene på stasjonen.
– Stasjonsby med byggvarehuset
Bjordammen kan integreres i stasjonsbyen med adkomst fra rundkjøringen og med omkjøringsmulighet for tyngre trafikk til togstasjonen
– Stasjonsby uten byggvarehuset
Dersom Bjordammen skulle velge å relokalisere virksoheten kan tomten utvikles med direkte adkomst til togstasjonen uten å belaste hovedgaten. Dette kan også åpne for ytterligere byutvikling østover.
.
Byen i skogen
De skogkledde åsene skal fortsatt prege Brokelandsheia og bevares derfor til friluftsområde.
Forslag til retningslinjer for utforming av fremtidig bebyggelse:
Målsettinger for miljø og byggeskikk.
Mange av dem som kom med innpill under plansmia var opptatt av at Brokelandsheias fremtidige bebyggelse og utearealer må gi et miljøvennlig inntrykk.
Mange var også opptatt av byggeskikken på det fremtidige Brokelandsheia. Det ble ikke minst påpekt som positivt at endel av de allerede oppførte bygningen her preg av byggeskikken som er typisk for Gjerstad og som folk verdsetter; trebygninger med saltak og detaljer. Man kan oppsummere dette som et ønske om at den fremtidige bebyggelsen skal uttrykke kulturell bærekraft: Gjerstads historie og kulturverdier som folk setter høyt bør videreføres i det nye sentret, gjennom retningslinjer for byggeskikken slik at man sikrer både variasjon og helhet, og med lokal byggeskikk som sammenbindende element..
Endel av de nyere bygningene på Brokelandsheia oppfattes klart som estetisk sett negative for nærmiljøet, takket være sitt preg av billige nærngsbygg slik man kan finne dem i næringsparker landet rundt. Noen tok til orde for at disse bygningene bør ombygges og "kles inn" slik at de får mer preg av den tradisjonelle byggeskikkens skala og karakter.
Det vil være mulig å imøtekomme disse ønskene også i en tettere og høyere bebyggelse på Brokelandsheia. Det er idag ikke noe problem i forhold til byggeforskrifter, brannsikring og økonomi å oppføre ny urban bebyggelse i tre. Det oppføres idag trebygninger i opptil seks etasjer der også de bærende konstruksjonene er i tre.
Flere var spesielt opptatt av taklandskapet, bl.a. fordi dette vil synes fra E 18 og kan bidra til å gi et positivt inntrykk av stedet og dermed også flere besøkende. Gjennomgående ønsker folk et variert taklandskap basert på saltak.
Generelt er det vårt inntrykk at folk ser på fortetting og byggeskikk under ett: Dersom nybyggene får et klart preg av den lokale byggeskikken som folk verdsetter, vil de også være mer positive til fortetting og høyere utnyttelse.
Faggruppen ved Audun Engh, som hadde de fleste møtene med beboere og næringsdrivende om disse temaene, formulerte et forslag til retningslinjer for bebyggelsen i fire punkter. Disse kan evt. innarbeides i en fremtidig formingsrettleder som kan bli en del av reguleringsbestemmelsene.
Forslaget ble fremmet for Styringsgruppa, som valgte ikke å ta stilling til det allerede under plansmia. Dette fordi flere av målsettingene med fordel kan innpasses i den kommende miljøplanen for kommunen, eller kan bli del av estetikkbestemmelser i fremtidige reviderte reguleringsplaner.
Forslag til retningslinjer for miljøprofil og byggeskikk ved fortetting på Brokelandsheia.
Kommunestyret oppfordres til å vurdere følgende prinsiper lagt til grunn i fremtidige planer for miljø og estetikk, og ved evt. fremtidig omregulering på Brokelandsheia.
Bebyggelsens utforming, grøntarealer og planer for funksjoner bør ha som siktemål å være fotgjengervennlig og redusere bilavhengigheten lokalt.
All ny bebyggelse på Brokelandsheia bør i utganspunktet oppføres i tre. Dette både som en videreføring av byggeskikken, og fordi tre er det mest bærekraftige byggematerialet. Trebygninger lagrer CO2, det er i større grad mulig å benytte materialer produsert lokalt, og oppføringen kan ofte skje med bruk av lokale firmaer.
De bør oppmuntres til miljøvennlige byggemetoder, energisparing og reduserte klimaskadelige utslipp. Flisfyring et ett eksempel. Slike miljøkrav kan evt. inpasses i reguleringsbestemmelser.
Nybygg på Brokelandsheia bør videreføre de beste byggeskikkvalitene som preger eldre bebyggelse i Gjerstad kommune og deler av den allerede oppførte bebyggelsen på Brokelandsheia. Dette kan uttrykkes gjennom en variert trebebyggelse i en skala som er typisk for kommunen og nærliggende trebyer. En byggeskikkveileder kan gi anbefalinger og minstekrav for bl.a. takformer, paneler, vindusutforming, fargevalg og detaljering. Slike målsettinger bør også gjelde ved evt. ombygging av eksisterende bygninger.
Veien videre
Underveis i plansmia ble enkeltforslag og den helhetlige planen fortløpende godkjent enstemmig av styringsgruppen under dens daglige møter. Styringsgruppen
omfattet formannskapets medlemmer, pluss en representant fra fremskrittspartiet. I kommunestyrets vedtak stod det at alle partier skulle være representert. Planen har derfor allerede solid, om enn uformell, lokalpolitisk forankring.
Det vil være avgjørende at plansmias forslag aktivt tas i bruk i all planlegging og prosjektutvikling som berører Brokelandsheia, den fremtidige stasjonen og nærliggende områder. Næringdrivende og investorer som viser interesse for å etablere seg på Brokelandsheia bør på et tidligst mulig tidspunkt presenteres for planen og inviteres til å koordinere sine ønsker med planens prinsipper. Dette for å unngå at enkeltutbyggere på egen hånd starter en prosjektutvikling som vil være i konflikt med den helhetlige planen.
Et opplegg for integrering av plansmias forslag i kommunens helhetlige planprosesser bør inneholde følgende elementer:
Gjennomføre et oppfølgingsmøte med samarbeidspartnere, bidragsytere og andre viktige instanser, som f.eks Vegvesenet – gå igjennom videre fremdrift og foreta nødvendige avklaringer.
Politisk behandling i kommunestyret
Hvis utbyggingsskissen fra Plansmia blir vedtatt som retningsgivende grunnlag for videre utvikling og utbygging (intensjonsvedtak), må det legges opp en strategi for trinnvis utbygging med dertil hørende økonomiske rammer.
Samtaler med berørte grunneiere.
Strategi og arbeid for markedsføring av Brokelandsheia, der materialet fra plansmia og arbeidet med utviklingsplan og detaljplaner blir benyttet.
Mulige fremgangsmåter for å få befestet planene.
Omregulering av eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia - områdeplan etter ny plan- og bygningslov - lage områdeplan som sikrer at kommunen kan bygge ut i henhold til utbyggingsplanen fra plansmia
Utviklingsplanen, som utbyggingsskissa fra plansmia er en del av, rulleres sammen med kommuneplanen og meldes inn som en kommunedelplan.
Teamet – TFagteamet besto av:T
Ansvarlig for oppdraget: Sivilarkitekt Arne Sødal, Oslo. HTUarnsoeda@online.noUTH. Tlf. 22200926/92298996
Arkitekt, Dr. Matthew Hardy, London.
HTUMatthew.Hardy@princes-foundation.orgUTH
Johan Østengen, landskapsarkitekt
Erling Okkenhaug, strategi- og medierådgiver prosjektet “OMGIVELSER” HTUerling@okkenhaug.comUTH Tlf. 92092522
Audun Engh, rådgiver prosjektet “NABOSKAP”
HTUaudun.engh@gmail.comUTH Tlf. 92622626
Terje Bratteli, teknisk tegner
Andreas Fadum Haugstad og Grethe Brox-Nilsen deltok i arbeidet med å lage 3D-modellen av Brokelandsheia.
Kurset i plansmier og studentenes arbeid ble ledet av:
Susan Parham, planlegger, London
Studenter:
Frank Båtbukt, frank_batbukt@hotmail.com Merethe Paulsen, merete@solaia.no
Kristina Frestad Jørgensen, krikker84@hotmail.com Nuno Cast astoc.nor@gmail.com
og Reidun Moen
TSentrale deltakerne fra Gjerstad kommune:T
Ordfører Rune Hagestrand
HTUrune.hagestrand@gjerstad.kommune.noUTH
Rådmann Lars Lauvhjell
HTUlars.lauvhjell@gjerstads.kommune.noUTH
Prosjektleder og stedsutvikler Tonje Berger Ausland,
HTUtonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.noUTH
Kultur og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm
HTUrolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.noUTH
Skogbrukssjef Martin Due-Tønnessen
Hmdt@gjerstad.kommune.no TPolitisk referansegruppe:
Rune Hagestrand (ordfører),H
Kjell Trygve Grunnsvoll (varaordfører)SP Elisabeth Gryting, SP
Kathrine Hagane, AP Knut Hagelia, AP
Jon Olav Gryting, KrF Ånon Ausland, V
Jan Fred Pedersen, FrP
Andre aktører.:
Michael Fuller-Gee, Husbanken Region Sør.
HTUmichael.fullergee@husbanken.noUTH
Fra Aust-Agder Fylkeskommune
Ola Olsbu, ola.olsbu@aa-f.kommune.no
Nils Langerød, nils.langerod@aa-f.kommune.no Kåre Kristensen, kare.kristensen@aa-f.kommune.no Berit Weiby Gregersen,
berit-weiby.gregersen@aa-f.kommune.no
Fra Statens Vegvesen, Region Sør (Arendal) Sigrid Hellerdal , sigrid.hellerdal@vegvesen.no Svein Harald Søndenaa sveiso@vegvesen.no
Petter Nicolai Andersen, Jernbaneverket Petter.Andersen@jbv.no
Reidar Braathen, Jernbaneforum Sør reidar.braathen@aa-f.kommune.no
Rapport fra Åpent Hus
En vellykket plansmie er avhengig av at mange engasjerer seg. Det gjelder både private og offentlige aktører som direkte er involvert, og lokalbefolkningen som vil bli berørt.
Den viktigste forskjellen fra konvensjonell toppstyrt planlegging er at man går et langt skritt videre fra de velkjente informasjonsmøtene, der folk får anledning til å mene noe, men stort sett er prisgitt forslag som utvikles av de profesjonelle aktørene.
Plansmia derimot trekker et mangfold av aktører direkte inn i arbeidet med å lage planen. Folkemøtet ved oppstart gir innspill som fagfolkene kan legge inn i planen. Underveis er det flere runder med tilbakemeldinger slik at forslagene best mulig kan balansere de ulike interessene, fra bekymrede naboer til kostnadsbevisste investorer.
I løpet av uken plansmia varer vil teamet ha en rekke avtalte møter med offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner. I tilegg er det åpent hus, slik at alle interesserte kan komme til lokalet der teamet jobber og få en samtale med en av dem. Det sørges for at innspilllene noteres ned og kommer frem til dem som utarbeider planene og fatter vedtak underveis.
Under Plansmia på Brokelandsheia var mer enn 50 innbyggere i Gjerstad innom Cinderella og møtte arrangørene. Dette i tillegg til det hundretall som kom på folkemøtene. I forhold til folketallet var den aktive deltakelsen derfor meget stor.
Folk som oppsøkte plansmia var opptatt av en rekke viktige sider av en fremtidig utbygging: Vegsystemet, parkering, byggeskikk, bransjer som bør etablere seg og offentlige tilbud som lekeplasser og buss. Flere ønsket en markedshall der små virksomheter kan tilby sine varer. Et nytt informasjonssenter for turister ble også etterlyst. Mange var opptatt av gode møteplasser mellom bygningene. Noen kritiserte det de mener er stygge næringsbygg på
Brokelandsheia, eller fremhevet som forbilder andre bygninger som har et preg av Gjerstads byggeskikk. Flere uttrykte at lokalt forankret trearkitektur bør velges når det bygges nytt og tettere.
Det ble også pekt på at utbygging på Brokelandsheia ikke må føre til konflikt med andre deler av kommunen.
Fra beboere på området idag kom det ønsker om et bredere tilbud av butikker og tjenester, slik at man slipper å dra andre steder. Noen beboere hadde også garasjer i tilknytning til sine boliger på sin ønskeliste.
Endel av de konkrete innspillene:
Byggeskikk: "Fornorsk" stiler på bebyggelsen. Riv eller bygg inn de styggeste husene. Fremhev de beste bygningene som er der idag, og sats på lokal byggeskikk.
Trafikk: Unngå tungtrafikk i hovedgaten. De bør være lett adkomst fra trekkplastrene til andre butikker og tilbud.
Boliger: Det er behov for små leiligheter på 40-50 kvm, spesielt for unge mennesker. De kan gjerne kombineres med små næringslokaler for etablerere. Eldre mennesker er interessert i leiligheter på Brokelandsheia, men de trenger garasje for å kunne bruke bilen uten
problemer når det er behov for dette, også om vinteren. Boligkjøpere bør ta med bilbruk når de beregner boutgiftene. Må to personer i husstanden kjøre bil til jobb daglig, kan det fort koste 40-50.000 kr pr. år.
Næringslokaler: Tung bebyggelse passer bedre andre steder en sentralt på Brokelandsheia. Det bør tilbys lokaler som ikke er for dyre til små- og mellomstore bedrifter, og enkle lokaler, for eksempel i en markedshall, slik at endel av dem som selger varer under Brokelandsheiadagene kan ha helårsdrift. Bransjer som etterlyses: Hagesenter, Vinmonopol, helsesenter med flere faggrupper, Brun-og hvitevarer, møbler.
Aktiviteter: Informasjonssenter rettet til turister. Bedre lekeplasser. Toalettanlegg for bussene. Et synlig landemerke. Møtesteder for ungdom.
Skole: God adkomst med gangvei fra boliger til lokal skole vil være viktig for at unge skal etablere seg på Brokelandsheia.
Mange av forslagene er det tatt hensyn til i forslagene som ble utarbedet. Andre kan vurderes i kommende, mer detaljerte planer.
En av studentene tar i mot interesserte gjester
Hva er en plansmie?
Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling.
Hovedformålet er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av ca. en uke gjennom felles innsats lager en byplan som har bred tilslutning og som kan vedtas som reguleringsplan av kommunen. Plansmier er et konkret svar på de siste års kritikk mot en stedsutvikling der utbyggere har fått for stor makt, og de folkevalgte føler seg bundet av private planer og uformell kontakt mellom utbyggere og kommuneadministrasjonen.
Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres. Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne frem til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte.
Det er ikke minst i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten, men det er også arrangert plansmier i Norge, Sverige og andre land.
Metoden kalles "charrette" i USA, der den er mye brukt i satsinger for å skape bærekraftige tettsteder med ulike typer tilbud fremfor utflytende eneboligfelt og næringsparker. I Storbritannia kalles prosessen ”Enquiry by Design”, og den anbefales av regjeringen for å sikre en både rask og demokratisk planlegging.
En plansmie er noe langt mer enn en idédugnad eller et informasjonsmøte. Det er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en ukelang workshop skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner, beboere, næringsdrivende og andre interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen.
Byggeklosser i en plansmie
Plansmieprosessen har disse hovedelementene:
Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet.
Deretter lages første utkast til en plan, basert på de beste forslagene og viktigste målsettingene.
I løpet av uken blir motsetninger løst og planforslaget korrigert i dialog med deltakerne.
Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som alle eller flest mulig kan støtte. Forslaget fremmes på et avsluttende folkemøte og deltakerne inviteres til å slutte seg til forslaget slik at oppslutningen kan synliggjøres.
Planen vil omfatte utforming av gater, veier, offentlige møtesteder og grøntområder. Man viser trafikkløsninger og plassering av funksjoner som bolig, næring, kultur og lek.
Planen angir hva som bør bevares av eldre bebyggelse, hvor ny bebyggelse kan plasseres, hvilke høyder og dimensjoner den bør ha, og hvilke funksjoner som prioriteres i de enkelte delområdene.
Planen kan også suppleres med generelle retningslinjer for utforming av bebyggelsen, som materialbruk, evt. tilpasning til eldre nabobebyggelse og arkitektonisk karakter..
Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk; arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet. Samtidig
må de være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli tittet over skulderen mens de arbeider. Fagfolkene skal forene aktørenes ønsker med profesjonelle kvalitetskrav.
Ofte nedsettes det også en styringsgruppe, med deltakere fra både designteamet og arrangørene. Styringsgruppen møtes daglig og tar stilling til spørsmål som gjelder organisering, fremdrift og prioriteringer underveis. Styringsgruppen kan supplere, men ikke erstatte den brede deltakelsen gjennom folkemøter og ”åpent hus” i designverkstedet på dagtid.
Hva oppnås gjennom plansmier?
Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess:
det går raskere,
man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser,
det sikres deltakelse og åpenhet,
man kan slippe runder med protester og klager mot prosjekter der det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til alle parters interesser.
En plansmie er...
av minst fire dagers varighet
en åpen prosess som involverer alle parter
en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller
en prosess som skaper en gjennomførbar plan.
En plansmie er ikke…
en en-dags workshop
en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden.
en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange.
en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger.
Forberedelser til en plansmie:
Arrangørenes oppgave er bl.a.
å sørge for at:
alle aktører inviteres og informeres, gjerne gjennom en egen informasjonsavis som sendes til alle i nærområdet.
all viktig informasjon foreligger, som kart, gjeldende vedtak, oversikt over stedets historie og eiendomsforhold.
viktige eksperter blir innkalt for å uttale seg; f. eks. offentlige myndigheter og eiendomsmeglere,
man har egnede lokaler til både designarbeid og møter, og et fagteam med erfaring og villighet til å lytte og lære av ikke-fagfolk.
alle interesserte gis mulighet til å oppsøke plansmia i løpet av dagen og få fremmet sine synspunkter overfor fagteamet i personlig møte.
Deltakerne bør:
sette av tid så de kan være med i tilstrekkelig grad. Det kan i tillegg de åpne folkemøtene på kveldstid også omfatte egne møter med fagteamet på dagtid.
fremskaffe informasjon og materiale som kan underbygge egne forslag og ønsker.
stille til plansmia med et åpent sinn, villighet til å lytte til andres meninger og rom for å inngå kompromisser slik at enighet kan oppnås. Alle må være innstilt på å ta og gi.
Vedlegg 2. WORKSHOP 12.01.09 - SPØRSMÅL TIL DRØFTING - UTVIKLING AV BROKELANDSHEIA
Forarbeid til Plansmie – Workshop Gruppe 1: UIntern infrastrukturU
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Ole Arthur Løite, Gunnar Ridderstrøm, Anne Grethe Grunnsvoll, Knut Erik Ulltveit, Elise Aasbø, Steinar Pedersen, Rolf Arne Skogli, Olav Brokeland, Elsa May Masdalen, Johan Østengen, Arne Sødal, Kristine Øya, Øystein Øygarden, Ellinor Borgi, Håkon Sundsli
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Er det mulig å forbedre dagens trafikkmønster på Brokelandsheia, slik at det samlet sett blir til det bedre for alle trafikkanter (begrunn svaret), og i så fall hvilke muligheter har man/hvilke grep kan foretas?
Hvor bør hovedveistrukturen/hovedinnfartsårene plasseres fra dagens sentrum inn mot et framtidig stasjonsområde?
Hvilke type møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia, og hvor bør de plasseres?
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia – senteret av sentrum? Hvor kan dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Hvilke grep bør man ta for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Hva bør man tenke på i forhold til å tilpasse seg en framtidig jernbanestasjon?
Hvilken funksjon bør området rundt en jernbanestasjon ha?
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Det er meningen at dere skal skrive ned hvilke muligheter som finnes, og hvilke fordeler og ulemper som følger med løsningene/svara dere kommer fram til. Det er også ønskelig at dere trekker fram den eller de beste løsningene og begrunner hvorfor dere mener den/de er best.
Økonomi spiller selvfølgelig en sentral rolle, men ikke la det stoppe kreativiteten.
På den første samlingen er det meningen at man lar idéene myldre. På neste samling er det meningen at man skal lande, etter å ha fått fordøyd tingene og evt. sjekket opp nødvendig informasjon.
Det er ønskelig med et referat både fra første (UalleU idéer) og andre (rangert løsningsliste med begrunnelse) samling.
Vi håper at vi får mange ting å spille videre på gjennom dette arbeidet. Takk for at dere er med og lykke til med arbeidet
Forarbeid til Plansmie – Workshop Gruppe 2: UArkitektur, estetikk og miljøU
Martin Due-Tønnessen (sekretær), Rune Hagestrand (leder), Astrid Haugen Gustavson, Hans Lunden, Inger Mari Sørvig, Kai Ove Sandåker, Nils Olav Aanonsen, Jens Jacob Aasbø, Ragna Lunden, Svein Røed, Lasse Fosse, Audun Engh, Cato Solstad, Vivi Ausland Bakler, Kåre Dalane, Ellen Christensen Kveim, Roy Bendiksen
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Hva er god mix av næring og bolig, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Hvor bør vi plassere hva og hvorfor?
Hvordan kan vi få til en god integreing av alle borgere, boligsosial organisering?
Hva er gode miljø- og energiløsninger, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Er det ønskelig å gjøre Brokelandsheia mer intim, med tanke på større følelse av nærhet (begrunn svaret), og i så fall hvordan kan vi gjøre det?
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia? Hvor kan dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Hvilke grep bør man gjøre for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Det er meningen at dere skal skrive ned hvilke muligheter som finnes, og hvilke fordeler og ulemper som følger med løsningene/svara dere kommer fram til. Det er også ønskelig at dere trekker fram den eller de beste løsningene og begrunner hvorfor dere mener den/de er best.
Økonomi spiller selvfølgelig en sentral rolle, men ikke la det stoppe kreativiteten.
På den første samlingen er det meningen at man lar idéene myldre. På neste samling er det meningen at man skal lande, etter å ha fått fordøyd tingene og evt. sjekket opp nødvendig informasjon.
Det er ønskelig med et referat både fra første (UalleU idéer) og andre (rangert løsningsliste med begrunnelse) samling.
Vi håper at vi får mange ting å spille videre på gjennom dette arbeidet. Takk for at dere er med og lykke til med arbeidet
Forarbeid til Plansmie – Workshop
Gruppe 3: UAktivitet, service og handelsvirksomhet
Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Kari Borgen, Anders Halvard Øya, Jon Olav Gryting, Per Arnt Tellefsdal, Elisabeth Aspesæter, Susan Førum, Sissel Bakken, Hans Martin Ulltveit, Ragnhild Kristoffersen, Sveinung Haugstøyl, Kjell Trygve Grunnsvoll, Jørgen Aasbø, Åsne Haugen, Terje Rødland, Erling Okkenhaug
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Hva slags typer virksomhet og aktivitet ønsker vi på Brokelandsheia, og hvilke virkemidler kan vi bruke for å få dem hit?
Hva er fornuftig mix av handels- og servicevirksomhet?
Hva vil vi plassere hvor og hvorfor?
Markedsstyring kontra offentlig styring; hvilke positive og negative virkninger har de to formene for styring?
Hvor går ballansen mellom sunn og nedbrytende intern konkurranse?
Hvordan skaper man innovasjon?
Kan det være interessant å danne en næringshage på Brokelandsheia (begrunn svaret), og bør den i så fall være kommunal, privat eller en kombinasjon?
Lokaler som er i bruk på en positiv måte, skaper mye mer trivsel og liv enn tomme lokaler. Hvordan kan man fylle tomme lokaler på en god måte, midlertidig?
Hva må til for å skape et levende sentrum?
Hvilke grep kan man gjøre for å skape større intimitet og nærhet på Brokelandsheia?
Hvilke type møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia, og hvor bør de plasseres?
Det er meningen at dere skal skrive ned hvilke muligheter som finnes, og hvilke fordeler og ulemper som følger med løsningene/svara dere kommer fram til. Det er også ønskelig at dere trekker fram den eller de beste løsningene og begrunner hvorfor dere mener den/de er best.
Økonomi spiller selvfølgelig en sentral rolle, men ikke la det stoppe kreativiteten.
På den første samlingen er det meningen at man lar idéene myldre. På neste samling er det meningen at man skal lande, etter å ha fått fordøyd tingene og evt. sjekket opp nødvendig informasjon.
Det er ønskelig med et referat både fra første (UalleU idéer) og andre (rangert løsningsliste med begrunnelse) samling.
Vi håper at vi får mange ting å spille videre på gjennom dette arbeidet. Takk for at dere er med og lykke til med arbeidet
Vedlegg 2. REFERAT FRA WORKSHOP 12.01.09 – FORARBEID TIL PLANSMIE - UTVIKLING AV BROKELANDSHEIA
Referat fra forarbeid til Plansmie – Workshop Mandag 12. jan. 09
Gruppe 1: UIntern infrastrukturU
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Ole Arthur Løite, Gunnar Ridderstrøm, Anne Grethe Grunnsvoll, Knut Erik Ulltveit, Elise Aasbø, Steinar Pedersen, Rolf Arne Skogli, Olav Brokeland, Elsa May Masdalen, Johan Østengen, Audun Engh, Kristine Øya, Øystein Øygarden, Jens Olav Lille-Østerholt
Spørsmål til diskusjon/drøfting:
Er det mulig å forbedre dagens trafikkmønster på Brokelandsheia, slik at det samlet sett blir til det bedre for alle trafikkanter (begrunn svaret), og i så fall hvilke muligheter har man/hvilke grep kan foretas?
Har blitt mindre trafikk i gata etter at Eurospar starta opp, og det må gjøres tiltak for å bedre dette
Må prøve å få til en sirkulasjonsmulighet (rundkjøring) slik at alle forretningene ligger like sentralt
Må få til forretninger/virksomheter som trekker folk til de områdene som ikke lenger får så mye besøk som tidligere
Ny avkjørsle fra E18 fra Øst som fordeler trafikk inn på området
Kan styre bruk av parkeringsplassene og lede trafikk og besøk
Legge til rette slik at flere folk ønsker å gå mer i området. Må ha noe å se langs veien fra Eurospar og nordover (er nå en strekning som ikke har forretninger)
Tomt nord for Europris må bebygges med noe interessant og publikumsskapende
Innføre enveiskjørt vei i gata for å synliggjøre kjøremønsteret
Hvor bør hovedveistrukturen/hovedinnfartsårene plasseres fra dagens sentrum inn mot et framtidig stasjonsområde?
Bør ha ny avkjørsle fra øst fra E18 og inn på området
Må få til en sirkulasjonsvei
Viktig å komme videre med planlegging av jernbanestasjonen
Vanskelig å avgjøre status på veiene i området. Da disse er like brede. Må skille mellom samleveier og internveier. Bør stramme opp veiene internt til et gaterom.
Kan bygge rundkjøring i krysset mellom sentrum sør(Eurospar) og sentrum nord.
Handlegata bør trekkes lengst mulig sørover
Hvilke type møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia, og hvor bør de plasseres?
Bør være torg i området som Viking er etablert i dag. Her er også en bekk med vannspeil som kan inngå i et opparbeidet område. (Er regulert inn et torv framfor Viking i vedtatt reguleringsplan.)
Leikeplass mellom Bandage & Helseservice (tidl. info-sør ) og Lyngrillen fungerer svært bra som møteplass for familier med unger
Nybøtjennene må ivaretas/ værnes mot utbygging for å planlegge gode møteplasser.
Det bør anlegges en plass som kan fungere som møteplass både sommer og vinter. Om vinteren bør plassen kunne islegges og brukes som skøyteis.
Små møteplasser er bedre enn store som ikke blir brukt
Sp. om det er behov for kjørevei gjennom sentrumsområdet
Kan plassere parkeringsplassene på den ene siden av gata
Må ikke bygge ned Vikingetomta med en gang denne ev. blir frigjort
Tror ikke på gågater på Brokelandsheia, men på kombinasjonstrafikk (erfaring far andre lignende steder viser dette)
Bør rydde opp i trafikkbildet i området Bobit, Cinderella og Eurospar. Det kan anlegges ny hovedadkomst inn mellom Lyngrillen og Bobit og stenge eksisterende adkomst inn på området sør for Bobit. Åpne adkomst fra rundtkjøring og få direkte adkomst inn til Cinderella.
Gata må ikke tilrettelegges for trailere. Denne må innsnevres slik at det blir vanskelig å kjøre for større biler
Det mest avgjørende for besøk på området er ikke veiene. Disse har god nok standard. Det mest avgjørende er hvordan de forskjellige kundeskapende virksomhetene plasseres på området
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia – senteret av sentrum? Hvor bør dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Hvorfor må torget ligge ved den store matbutikken som alt har nok av kunder?
Kan legge en annen aktivitet nord på området som trekker kunder, eks. polutsalg. Det må tydeliggjøres at vi skal ha polutsalg på Brokelandsheia
Kan bygge flere torg på området, eks torg i tilknytning til leikeplassen ved skysstasjonen.
Kan legge flere funksjoner/aktiviteter til eksisterende leikeplass
Er usikker på behovet for torg. Har blitt mindre interesse for å stille ut varer og torghandel. Et torg kan bli missbrukt til uønska handelsvirksomhet. Det kan være behov for et aktivitetstorg.
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Må ha mer grønt på området (tre, blomster m.m.)
Må se kost/nytte av beplantning
Beplantning burde ikke være lovlig. Ev. beplantning bør kunne fjernes om vinteren for å lette rydding av snø.
Bør være en grønn lunge der torvet skal være.
Ta vare på det naturlige grønne i området som er gratis (skog, lyng, gress m.m.) Ikke spreng mer i nærområdet til sentrum.
Bør plante langs ytterkantene til sentrumsområdet og få fram at området framstår som et sentrum/by
Har tapt en del muligheter og naturlige grøntområder fordi mye skog er fjerna. Bør bruke skogen som et grøntanlegg.
Kan plante trebanker med lokale tre som kan flyttes ut i byggeområdene
Gammelt prosjekt med utplassering av treskulpturer kan nå realiseres og plasseres på øde områder som ikke skal bygges på en stund
Kan forskjønne vannveien gjennom området fra Nybøtjennene og nordover. Dam på østsida av E18 kan brukes til skøyteis om vinteren
Hvilke grep bør man ta for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Kan lage en positiv sak ved å invitere rullestolbrukere og svaksynte inn på området
Er for liten tilpasning av overganger fra fortau til vei og fotgjengerfelt
En del stolper står plassert i fortauene og der folk skal gå
Ved anlegging av nye fortau og gang- og sykkelveier skal disse ha maks stigning på 5% i tettbygde områder (Ikke lovfestet)
Hva bør man tenke på i forhold til å tilpasse seg en framtidig jernbanestasjon?
Må ta høyde for at vi får både gods og persontrafikk. Og må tilrettelegge for dette
Må ha bussterminal og langtidsparkering for personbiler og busser
Må få avklart hva som er positivt og negativt med en jernbanestasjon i området
Knutepunktene har alltid skapt utvikling
Må på en måte sikre at ikke E18 blir flytta ut av området. Er det plass til en 4-felts motorvei der traseen ligger i dag?
Bør påvirke til å framskynde bygging av ny jernbanestasjon
Må ha god atkomst til en jernbanestasjon, og må ikke bygge inne denne muligheten
Brokelandsheia kan bli en stasjonsby
Må være en attraktiv gate mellom sentrumsområdet og jernbanestasjonen slik at reisende besøker området
Kan krysse jernbanen lenger sør der jernbanen går i tunnel for å bygge på vestsiden av jernbanetraseen opp mot Grytingområdet.
Kan utvide eksisterende boligfelt og bygge på åsen mot jernbanetraseen. Samtidig bør det etableres en ny avlastningsvei mot jernbaneområdet fra sør
Må ha lobbyvirksomhet for å få fortgang i jernbaneutbyggingen
Bør raskt finne ut av hvordan jernbanen helst bør likke for at dette skal være best for brokelandsheia/ byen. (Jernbaneverket må da rette seg etter dette.
Hvilken funksjon bør området rundt en jernbanestasjon ha?
Må ha muligheter for å komme seg videre med andre transportmidler
Rask atkomst til sentrumsområdet (hotell og andre nødvendige funksjoner)
Parkeringsplasser for personbiler kan bygges i fjellhall, men det er usikkert om fjellet egner seg til dette
Må finne ut av hvordan stasjonen kan bli en magnet for byen
Kan bruke stasjonen til dagpendling ut og inn av området. Gjerstad kan være en bostedskommune, ev. en arbeidsplass
Viktig med god kommunikasjon for å komme til arbeidsplassene. Positivt for handel og aktivitet
Ved ev. kommunesammenslåing er det viktig at det etableres en ny jernbanestasjon
Hvordan kan vi tilrettelegge for å få jernbanestasjon på Brokelandsheia? Dette bør være utgangspunkt for videre planlegging.
Bør skille utredning av jernbanetraseer og stasjonsområdet for å få fortgang i planlegging og bygging
Hva slags overgang skal vi ha til andre transportsystemer for å avlaste veisystemet
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Er tidligere planlagt parkeringsplasser nær jernbanestasjonen
Kan bygge fjellhall.
Kan trekke jernbanestasjonen lenger nord enn det som er antydet foreløpig og anlegge parkeringsplasser nær Bjordammen.
Bygging av parkeringsplasser koster penger. Skal det være gratisparkering på alle plasser
– også langtidsparkering? Langtidsparkeringsplasser bør kanskje koste penger for å kunne finansiere større sikkerhet på disse plassene
Kan bygge parkeringsplasser i underetasjen til forretningsbygg og under selve jernbanetrase.
Andre forhold
Må tilrettelegge for industri i området for å skape arbeidsplasser
Gjerstad 15.01.09 Svein Brattekleiv Ref
Workshop Brokelandsheia - Referat fra gruppe 2; arkitektur, estetikk og miljø
Spørsmål 1 og 2
Hva er god mix av næring og bolig, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette?
Hvor bør vi plassere hva og hvorfor?
Da vi jobbet med disse spørsmålene gikk diskusjonen på forhold som dekket begge spørsmålene.
De fleste innspillene gikk på plassering av forskjellige elementer.
Det tydeligste innspillet gikk på at man måtte bebygge fasaden mot E18. Det ble sagt at om vi tok noen parkeringsplasser til fordel for et spenstig bygg, så ville det bare være positivt.
Det ble sagt at boliger i nærheten av næringsvirksomhet er positivt i forhold til sikkerhet, vilje til orden og at det blir mer liv i gata til alle døgnets tider. Beboerne vil også bli områdets mest trofaste kunder.
Å ha lett tilgang til butikkene med gode parkeringsplasser var viktig, og det innebar at kundene kjøpte mer.
Det var et innspill som gikk på at man kanskje kunne tilstrebe en viss samling av nogenlunde like næringer.
Det ble også sagt at det var viktig at vi tenkte litt på hvilke tiltak som medførte at vi fikk forskjellige nye etablerere og kunder/ beboere på Brokelandsheia. Det ble også stilt spørsmål om vi skal ha en handelsplass med leiligheter, eller om vi skal ha en ”landsby”.
Når det gjaldt området som ikke er bebygd enda så snakket vi litt om høyder, og de som uttalte seg om dette sa at 3 etg var greit, men også 4 etasjer hvis dette var tilpasset terrenget. Utformingen var viktig.
Det var litt diskusjon om vi skulle vente med å bygge oss nærmere den fremtidige jernbanestasjonen. Hvis vi gjør det må vi i hvertfall tilpasse oss den bebyggelsen vi tror vil fungere best sammen med en jernbanestasjon.
Hvordan kan vi få til en god integrering av alle borgere, boligsosial organisering? Det er viktig med variert størrelse på boligene i området, samt at universell utforming ligger som en grunnpilar under utbyggingen. Det ble også snakket litt om at de som bor på østsiden og vestsiden av E18 måtte få gode løsninger for å kunne komme til hverandre.
Hva er gode miljø- og energiløsninger, og hvordan kan vi tilrettelegge for dette? Her orienterte Nils Olav Aanonsen om de planene han har for bioenergi på Br heia. Han sa at han i samarbeid med kommunen jobbet med å tilrettelegge for fjernvarme i det området som ligger sørover fra hans bedrift.
Tett bebyggelse er nødvendig for å få økonomi i fjernvarmeanlegg. Tre er et miljøvennlig byggemateriale.
Er det ønskelig å gjøre Brokelandsheia mer intim, med tanke på større følelse av nærhet (begrunn svaret), og i så fall hvordan kan vi gjøre det?
Det er viktig å fortette arealene, og det er spesielt viktig å fortette i områdene rundt Viking, slik at hele området henger sammen.
Bør vi ha et torg på Brokelandsheia? Hvor bør dette i så fall ligge og hva bør torget på Brokelandsheia inneha; hvilken funksjon, hvilke kvaliteter etc.? (Det ligger i dag, i vedtatt reguleringsplan, et torg plassert i forkant av Viking).
Det ble lansert forskjellige løsninger for et torg. Noen sa at det var bygningene rundt som skapte et torg. Hvem bygger vi torget for? Fastboende, Forbipasserende eller Torghandlere. Det ble diskutert forskjellige løsninger. Plasseringen i reguleringsplanen, begge sider av bygget til Bandage og Helseservice.
Det er viktig å ha ”en benk og to trær” litt spredt rundt. Kanskje små piazzaer kunne erstatte torg.
Hvordan kan man oppgradere og forskjønne det eksisterende Brokelandsheia og om mulig;) gjøre stedet enda mer attraktivt?
Tenk nytt på skysstasjonen. Her ble det både snakket om et vannspeil og muligheter for å få utvidet arealet hvor lekeplassen er. Utvidet areal kan brukes til å kombinere torg/ lekeplasser etc. Få det til å blomster mer. Planmessig utplassering av benker og søppeldunker.
Hvilke grep bør man gjøre for å gjøre Brokelandsheia universelt utformet; tilgjengelig for flest mulig?
Noe må gjøres ved handicapparkeringene. Husbanken har mye på dette. Det ble også orientert om at Vivi hadde en egen video om universell utforming.
Hvordan løser vi framtidig parkering?
Husk å tenke på at vi må ha parkering for fremtidige utvidelser
Det er viktig med gode P-plasser. Det er et fortrinn Brokelandsheia har. Hvis sentrum blir for stort kan vi ha bysykler
Tenk kreativt i forhold til plassering og antall P-plasser.
Martin Due-Tønnessen 15.01.09
Gruppe 3: Aktivitet, service og handelsvirsksomhet
Til stede:
Ånon Ausland (leder), Rolf Pihlstrøm (sekretær), Kari Borgen, Anders Øya, Jon Olav Gryting, Per A. Tellefsdal, Elisabeth Aspesæter, Sissel Bakken, Hans Martin Ulltveit, Ragnhild Kristoffersen, Sveinung Haugstøyl, Terje Rødland, Kjell Trygve Grunnsvoll, Erling Okkenhaug, Åsne Haugen
Spørsmål 1:
Hva slags typer virksomhet og aktivitet ønsker vi på Brokelandsheia og hvilke virkemidler kan vi bruke for å få dem hit?
UNettbasert næringshage
Kontorbygg med utleielokaler (kontorer) med ferdige nettløsninger for nettbutikker med forskjellig varesortiment/produkter (kan være ”alt mulig”)
Felles lagerbygg (og direkteutsalg) m. faste ansatte
Særlig attraktivt for unge etablerere (barnefamilier)
Kombinasjon av kommunal/offentlig og privat eie
Vil representere noe nytt som vil skape mye oppmerksomhet
UStatlig tilsyn
Ikke umulig
Arbeide aktivt og målrettet for å få det til
Lære av Lillesand
UKunnskapsbedrifter/kompetansearbeidsplasser¨
UFullverdige apotektjenesterU
UFinne nisjene som gir ”totalhandel”U
Elektrisk
Brune- og hvitevarer
UVinmonopol
UAvdelingskontor til de store selskapeneU
UAbel-lekeplassU
UOffentlig virksomhet – tilrettelegge for ”storkommune-administrasjonssenter”U
USpesiell satsing på barnefamilier/trivsel og miljøU
”Eventyrfabrikk” a la Treungen
Fiskemuligheter i Nybøtjenna
Skøytebane på Nybøtjenna om vinteren
Badeanlegg/vannrutsjebane
Konserter og tilstelninger
Turstier
UHåndverkstunU
Utstillinger
Hobbyforretning
UVeihjelps/nødhjelpsenter for Sør-ØstlandetU
UVirkemidler:
# # Utvikle profileringsstrategier
# # Salgsargumenter: Gjerstad har flotte folk, trivelig bygd, godt sted å oppdra barn, positivt miljø
# # Næringshage der unge folk kan få prøve seg
Spørsmål 2:
Hva er en fornuftig mix av handels- og servicevirksomhet?
Markedet styrer. Bærekraftige virksomheter overlever og utvikler seg, de som ikke er det forsvinner. Et sunnhetstegn.
Spørsmål 3:
Hva vil vi plassere hvor og hvorfor?
Bør avgjøres på et senere tidspunkt.
Styre nye etableringer til ledige tomter i sentrumsområdet. Viktigere enn fortetting
Fleksibilitet
Bygninger må være slik at de enkelt kan konverteres til annen virksomhet
Etablere en ”På tvers-gate” 90 grader på hovedgata
Bort med Viking/må flyttes
Nye parkeringsløsninger
Spørsmål 4:
Markedsstyring kontra offentlig styring; hvilke positive og negative virkninger har de to formene for styring?
# # Offentlig styring gir mer langsiktighet
# # En kombinasjon det beste
# # Må være en tydelig overordnet forutsigbar plan
# # Gjerstad må være en ja-kommune
# # Kommunen må sette rammene, det private må ta initiativene og utvikle detaljene
Spørsmål 5:
Hvor går balansen mellom sunn og nedbrytende intern konkurranse?
Avhengig av hva slags virksomhet det gjelder
Må finne brytningspunktet der det ikke er grunnlag for konkurrerende virksomhet
Kamp om kundene gir økt kvalitet og større marked
Brokelandsheia må ”selges” først og fremst til nye komplimenterende virksomheter
Spørsmål 6:
Hvordan skaper man innovasjon?
# # Lav terskel. Legge til rette for at unge mennesker får prøve seg
# # Må få tak i initiativrike mennesker med gode ideer
# # Må få tak i investorer
# # Positiv handelsbalanse skaper ny vekst og knopskyting
# # Oppsøkende viksomhet/markedsføring
Spørsmål 7:
Kan det være interessant å danne en næringshage på Brokelandsheia, og bør den i så fall være kommunal, privat eller en kombinasjon?
Svært viktig å etablere en næringshage
”Små-gründere” kan komme lett til uten for store kostnader
Delte meninger om eier-organisering, men flertallet helte til en kombinasjon mellom kommunal og privat. ’
NAV trolig også en mulig samarbeidspartner
Se ellers spørsmål 1
Spørsmål 8:
Lokaler som er i bruk på en positiv måte skaper mye mer trivsel og liv enn tomme lokaler. Hvordan kan man fylle tomme lokaler på en god måte, midlertidig?
# # Leie ut til utstilling/bruk for andre forretninger
# # Bort med plakatene ”Ledig lokale” – Sentrumsforeningens ansvar
# # Tilby lokalet til foreninger og lag til utstillinger o.a.
# # Utstillinger for kulturskolen
# # Ungdomslokale
# # Loppemarkeder eller lignende for foreningene
# # Bort med logoen til butikken som har gått inn – Sentrumsforeningens ansvar
# # Sjekkliste på hva som til enhver tid er ”i live” – ingen må oppleve noe stengt
# # Dele opp gamle Spar-butikken i mindre enheter dersom den ikke hele kan leies ut
Spørsmål 9:
Hva må til for å skape et levende sentrum?
Er et levende sentrum allerede
Etablere sittegrupper rundt omkring med søppeldunker som tømmes jevnlig
Må være rent og pent og forlokkende
Videreføre høy kvalitet på uteområdene, og ting må holdes i stand og på stell
Egne ”rabatt-tider” i forretningene
Jevnlige opptredender fra lokale krefter og andre (trenger ikke være altfor stort)
Anlegge et lite amfi
Lysfester/lyktefester med barnehagene og kultursskolen
Tilby/skape småskala-opplevelser med jevne mellomrom
Spørsmål 10:
Hvilke grep kan man gjøre for å skape større intimitet og nærhet på Brokelandsheia?
# # Utnytte/bygge ut ledige tomter
# # Tenke/anvende småskala format og bygninger
# # For store bygg og åpne plasser en fare for at kundene ikke blir sett
# # Fortette med varsomhet
Spørsmål 11:
Hvilke typer møteplasser bør det legges til rette for på Brokelandsheia og hvor bør de plasseres?
Små grønne lunger med sittegrupper der folk kan prate sammen
Bygninger plasseres mer i ”sirkel ” rundt en åpen plass
Møteplassene først og fremst for fastboende
Åpne sosiale plasser som skaper liv også etter kl. 16
Muligheter for sosiale treffsteder må konstrueres
Mer bruk av varierte blomster og farger
”Mosedottene må tilbake”
13.01.09
Rolf Pihlstrøm
Vedlegg 3. GRUPPEOPPGAVER WORKSHOP 26.01.09
Det er kommet opp veldig mange nyttige og spennende tanker gjennom gruppearbeidet på forrige workshop. Utifra referatene har jeg plukket ut en del elementer det er viktig å drøfte nærmere.
Hva er fordelene/ulempene med:
mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg/møteplass med flere forskjellige funksjoner integrert?
fortetting av eksisterende område
videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring?
kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?
innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde?
utbygging av et stort antall P-plasser på ei asfaltflate kontra P i fjell, P-hus eller P under næringsbygg?
Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere trivsel og tilgjengelighet?
Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en fem-års-periode, for å videreutvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre?
Scenarier/Løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et framtidig stasjonsområde:
NTNU-studentene, Thomas Brattheim og Eivind Randen sitt forslag. (Se studentoppg s.41-49).
”Hundremeterbyen”rundt en framtidig jernbanestasjon.
Tett boligutbygging, evt. med næring i 1.etg., tilpasset kollektivtransport. Grønne energiløsninger. Stedet skal invitere til fellesskap. (Se vedlegg).
Tilrettelegging for offentlige virksomheter og statsetater, evt. et storkommunesenter.
Forslag som evt. kommer opp i gruppa.
(Det ene scenariet trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre. Kanskje kan man trekke ut elementer fra et scenarie og bruke i et annet?)
Finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?
Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias framtid?
Gr. 1:
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Hans Lunden, Ragna Lunden, Jon Olav Gryting, Anders Halvard Øya, Kai Ove Sandåker, Kjell Trygve Grunnsvoll, Elisabeth Aspesæter, Åsne Haugen, Sveinung Haugstøyl, Jørgen Aasbø, Svein Røed
Gr. 2:
Martin Due-Tønnessen (sekretær), Rune Hagestrand (leder), Ole Arthur Løite, Ellen Christensen Kveim, Ragnhild Kristoffersen, Anne Grethe Grunnsvoll, Hans Martin Ulltveit, Rolf Arne Skogli, Terje Rødland, Sissel Bakken, Johan Østengen, Steinar Pedersen, Håkon Sundsli, Susan Førum, Jens Olav Lille-Østerholt
Gr. 3:
Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Astrid Haugen Gustavson, Inger Mari Sørvig, Jens Jacob Aasbø, Knut Erik Ulltveit, Elise Aasbø, Anne Gunn T. Mesel, Elsa May Masdalen, Olav Brokeland, Øystein Øygarden, Kristine Øya, Cato Solstad, Ellinor Borgi, Lasse Fosse
”Hundremeterbyen”
”Hundremeterbyen” – det etterspurte alternativet i stedsutviklingsdebatten
Må arkitektur være nyskapende og kontrasterende? Er man nødt til å finne opp kruttet hver eneste gang man skal bygge noe nytt? I mange sammenhenger kreves det at man opprettholder variasjon, skala og format. Særlig i enestående og egenartede bygningsmiljøer må man bestemme seg for hva som skal være en visuell fellesnevner. Innenfor bestemte rammer kan man gi frihet til å presse noen grenser dersom man opprettholder den harmoni stedet har fra før.
”Hundremeterbyen” – en vesentlig løsning i et klimaperspektiv.
Norge har for mange byggefelt og drabantbyer uten noen kjerne som inviterer til fellesskap. Vi foreslår å utvikle en modell for små, tette landsbyer. De legges der det er behov for et torg med sosiale tilbud og aktiviteter, og i gangavstand fra boligene for å unngå unødig bilbruk.
Idégrunnlag: Å skape steder som passer for mennesker
I debatten om moderne eller tradisjonell arkitektur drukner ofte engasjementet for stedet. Man er opptatt av arkitektur som objekt og ikke som del av en sammenheng. Arkitektur blir ofte sett på som et virkemiddel for enkeltmenneskers "dristige" ego, i konflikt med det som burde være vanlige folks interesser. Det er behov for noen samlende prinsipper som hever seg over drømmene ved tegnebrettet. Lenge før det utlyses noen arkitektkonkurranse eller vedtas bygging, må det foregå en lokal, demokratisk prosess der vesentlige formingsprinsipper bli drøftet. Dette for å unngå de konflikter som ofte oppstår i slike byggesaker, og dessuten for å beskytte byens eller stedets beboere mot planleggingsmessige og arkitektoniske feil der hverken kommune eller omgivelser oppfatter konsekvensene før det er for sent.
Noen av prinsippene som ligger til grunn:
Stedet
Formingsprinsippene må respektere og forholde seg til stedets karakter og ta hensyn til historie, geologi, transportveier, landskap og naturlige omgivelser. Prinsippene skal styrke egenart og følelse av tilhørighet og hindre sjelløse og opplevelsesfattige prosjekter.
Stedets ulike ordener
Man nærmer seg stedet ved å registrere dets hovedkarakter gjennom et system som fanger opp og tydeliggjør dets landlige karakter, evt. dets muligheter som fortettet sted – og den større byens ulike ordner og struktur av bygningstyper, gater og veier, som gir det større bybildet et lesbart ansikt. Dette vil styrke forståelse for stedenes ulike betingelser, begrensninger og muligheter – og i byene de ulike bydelers og enkeltbygningers relative betydning. Det gjør det lettere å lese og forstå stedet, og derved å etablere tilhørighet.
Varighet
Planer bør regulere gater og bygninger på en slik måte at de kan betjene mange ulike funksjoner i sin levetid. Det bør styrke formingsløsninger som har vist seg å være tilpasningsdyktige og har tålt forandringer. Det bør hindre kompliserte bygninger som er utformet for spesialiserte, kortsiktige funksjoner.
Det offentlige rom
Arbeide for en bredere forståelse for at kvaliteten på offentlige områder bestemmes av skilt- og designprogram, gatemøbler, armaturer, lysstolper og belysning er like viktig som utformingen av private rom, som følgelig må behandles som en del av et samstemt hele.
Styrk harmoniske og lesbare offentlige områder. Begrens forstyrrende uorden og rot.
Fremkommelighet
En byform hvor bygninger og hus er tilgjengelige og lesbare via et vidt forgrenet, samordnet gatenett, styrker tilgjengelighet og spredning av trafikken, øker effektiviteten og følelsen av fellesskap.
Verdiskapning
Gode formingsprinsipper skaper varige ekstraverdier; økonomiske, sosiale og miljømessige aktiva styrker langsiktige investeringer i bygninger, bygdesentra og byer og skjermer dem mot enkeltbygg og stedsutvikling som kan bli en belastning for fremtidige generasjoner.
Forarbeid til Plansmie – Referat fra Workshop 26.01.09
Gr. 1:
Svein Brattekleiv (sekretær), Knut Hagelia (leder), Hans Lunden, Ragna Lunden, Jon Olav Gryting, Anders Halvard Øya, Kai Ove Sandåker, Kjell Trygve Grunnsvoll, Elisabeth Aspesæter, Åsne Haugen, Ragnhild Løvdal Kveim, Sveinung Haugstøyl, Jørgen Aasbø, Svein Røed.
Nedenfor er referert svar på spørsmåla som var sendt ut på forhånd.
Hva er fordelene/ulempene med:
mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg/møteplass med flere forskjellige funksjoner integrert.?
Torg defineres som møteplass.
Gata er lang og denne trenger møteplasser/sitteplasser Små møteplasser/torg blir intime og attraktive
Må være flere nøytrale møteplasser uten tilknytning til kafeer. Dette skaper liv og røre. Kan være behov for en stor møteplass, men ha mange små i tillegg.
Kan stenge innkjørsla ved Lyngrillen, kan da ha møteplass mellom Bo-bit og Lyngrillen og foran gamle Sparbutikken. (Noe uenighet i gruppa om stenging av innkjørsle).Ny innkjørsle kan legges til området ved eksiterende skysstasjon.
fortetting av eksisterende område
Må få aktivitet i den gamle Sparbutikken, og videre utbygging sørover mot sentrum sør. Vikingbygget må erstattes med noe mer aktuelt.
Må styre utbygging til rundt Europris, og få en kundeskaper i dette området. Kryssløsning i området Cinderella, Bo-bit og Eurospar er ikke bra nok.
Bør fortette området rundt sør for Europris.
Det er ikke noe problem ved fortetting at innsyn fra riksvei og E18 hindres.
Kan stenge innkjørsla til Lyngrillen og sette et bygg her. Dette vil skape et fint tun.
videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring?
Området fra Bjordammen og sørover må bli serviceområdet.
Må bli en trivelig gangadkomst fra togstasjonen til sentrumsområdet. Møbel- og interiørbutikk nord på området.
Må ha klart skille mellom industri og service.
Det må jobbes med å få til en kundeskaper plassert nord på sentrumsområdet.
Bør ha en større attraksjon for unger – noe som gjør det attraktivt for familier å stoppe, spesielt om sommeren.
Fortetting av området må prioriteres framfor utvidelse av sentrumsområdet.
kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?
Næring og bolig sammen gjør et levende sentrum også etter stengetid.
innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde? Gata må ikke snevres mer inn da denne er trang nok.
Bør anlegge møteplasser langs veien. Kan lage grønne lunger og sittegrupper langs veien.
Det er noen plasser for stor høydeforskjell mellom vei og fortau. Mht. vintervedlikehold bør det ikke lages for mange hindringer.
utbygging av et stort antall P-plasser på ei asfaltflate kontra P i fjell, P-hus eller P under næringsbygg?
Parkeringsplass under næringsbygg gir mer plass til fortetting. Fjellhall kan bygges i forb. ny togstasjon
Det bør foreløpig bygges parkeringsplasser på asfalterte flater i friluft.
Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere trivsel og tilgjengelighet?
Bør bygges flere sitteplasser, sette ut flere søppeldunker m.m. Kan legge forholda mer til rette med trivselsfremmende tiltak.
Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en fem-års-periode, for å videreutvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre?
Vinmonopol – vil trekke mye folk fra E18 og nærområdene
Erstatte aktiviteten på Viking med noe som passer bedre inn i omgivelsene, og bedre bygningsutformingen på dette bygget.
Fortette området med næringbygg/forretninger mellom Sparbutikken og Eurospar
Fylle de tomme næringslokalene med aktiviteter. Det må ikke stå tomme næringslokaler.
Scenarier/Løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et framtidig stasjonsområde:
NTNU-studentene, Thomas Brattheim og Eivind Randen sitt forslag. (Se vedlegg). Løsningsforslaget s. 41 (skisse for arealbruk og prosessen videre…) ble gjennomgått og det var stor enighet om de fleste av forslagene. Det var ikke full enighet om å redusere bruken av motorisert transport i sentrum.
Det bør benyttes tre framfor stål og betong som byggematerialer.
”Hundremeterbyen”rundt en framtidig jernbanestasjon.
Tett boligutbygging, evt. med næring i 1.etg., tilpasset kollektivtransport. Grønne energiløsninger. Stedet skal invitere til fellesskap. (Se vedlegg).
Gruppa støtter forslaget til arealutnyttelse.
Jernbanen kan gjerne senkes med 5 meter under stasjonsområdet. Dette vil også gi mindre inngrep i terrenget i Holte-grenda.
Må avklares hvor jernbanen kommer før det bygges 100-meters by.
Næring og bolig er ok i omr. S4. Dette kan være et boligområde for pendlere.
Bør etableres et næringsbygg (kommunalt og privat) med nettbaserte aktiviteter som netthandel og anna servicevirksomhet.
Tilrettelegging for offentlige virksomheter og statsetater, evt. et storkommunesenter.
Posten bør beholdes på Brokelandsheia, og det må arbeides med gode tilbud for å beholde denne virksomheten på Brokelandsheia. Det er sterk konkurranse fra nabokommunene.
Bør etableres et beredskapsbygg (vei, ambulanse/lege, politi, brann) med 24t. opningstid pga. nærhet til E18 og sentral beliggenhet i forhold til omgivelsene/regionen.
Forslag som evt. kommer opp i gruppa.
Felles lagerbygg for hele området med mulighet for leie av lagerplass.
(Det ene scenariet trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre. Kanskje kan man trekke ut elementer fra et scenarie og bruke i et annet?)
Finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?
Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias framtid?
Jernbanen kommer til å bli bygd i løpet av 20 – 30 år med vei videre mot Gryting for videre utbygging. Kan ikke bruke jernbanestasjonen som trekkplaster for nyetableringer. Jernbanen blir ev. en bonus.
Må fortette Brokelandsheia for å gjøre denne mer interessant.
Brokelandsheia må bli en plass som alle innbyggere i kommunen ønsker å komme til for å handle og få en god opplevelse.
Må ha lett tilgjengelig skog med løypenett. Dette er viktig for veifarende. Det bør bygges et stinett som er tilgjengelig ved Nybøtjenn med mulighet for en liten rundløype.
Bør være mulig å få til en skiløype om vinteren.
Gjerstad 28.01.09 Svein B.
ref.
Referat fra Gruppe 2 – Workshop 26.01.09
Tilstede på gruppa Rolf Arne Skogli Steinar Pedersen
Jens Olav Lille-Østerholt
Ragnhild Christoffersen Håkon Sundsli
Sissel Bakken Ole A Løite
Rune Hagestrand – Gruppeleder Martin Due-Tønnessen – Sekretær
Oppgave 1 - Fordeler og ulemper Stort eller lite torg?
Her var litt divergerende syn på hvorvidt det var mer eller mindre vedlikehold med store eller små plasser.
En stor plass vil virke tom når det ikke er mennesker på torget.
Handlefunksjonen knyttet til torghandel kan godt være spredt på mange små torg.
Mange små torg kan trekke folk dit vi vil ha dem.
Større plasser vil være anvendelige til flere formål.
Naturlig skogsterreng kan fungere godt som en grønn lunge.
Fortetting av eksisterende område
Lettere for kunder
Mer sammenhengende bypreg, som medfører at folk synes det er interessant å gå lengre.
Smalere vei er uheldig. Fortett sideveis. En lengre gate er uheldig.
Viktig at vi ikke tetter helt igjen mot E18, samtidig vil dette kunne skjerpe nysgjerrigheten
Bedre utnyttelse av de små møteplassene er positivt.
Positivt med et bedre skille mellom gående og kjørende. Det ble blant annet snakket om et lavt gjerde.
Fortetting innebærer at det blir mindre romfølelse for de som bor der, andre mente imidlertid at det ville bli triveligere å bo der med flere bygg, blant annet i forhold til skjerming mot E 18
Det er viktig å ikke gjøre det så trangt at en ikke kommer til med maskinell rydding av snø for boligene.
Røst byggene 90 grader mot E18 og varier mønehøydene
Hva skal til for at folk vil gå fra den ene siden av heia til den andre på en vinterdag?
Brokelandsheia ”Kjøpesenter under åpen himmel”, kanskje med rullegater
Nå er det 4 store magneter i sør. Dette må få konsekvenser for plassering av nye bedrifter.
Videre utbygging utover dagens sentrumsområde
Få plassert stasjonsbygningen og plasser huser på høydene
Ikke utvid næringsarealene før fortettingen er fullført
Prioriter handel i sentrumsområdet. Dagens handlegate blir også fremtidig handelssenter.
Få kontakt med en opplevelsespark/ fritidssenter
Næring kontra næring og boliger
Positivt med en blanding i forhold til sikkerhet, trivsel, økte inntekter og tett utbygging gir godt grunnlag for alternative energisystemer
Innsnevring av internvei
Dette var det lite stemning for. Hvis det skulle være aktuelt måtte det flere avkjørsler fra Riksveien.
Parkering
Gruppa var samstemt i forhold til at vi måtte legge til rette for parkering på mange mindre flater.
Spørsmål 2 – Trivsel og tilgjengelighet
Få klarere skiller mellom gående og kjørende
Husk universell utforming
Sommerjobb for ungdom – Sykkeltransport med henger
Vi må satse på å tilrettelegge for uteaktivitet om sommeren. Dette ble litt debattert
Spørsmål 3 – Tre konkrete ting som kan gjennomføres
Steinar Pedersen kom med to forskjellige løsninger på krysset inn til Cinderella og Sparmat. Disse ligger vedlagt.
Fjern Viking
Lag mer grønt. Intetsigende grønne skråninger bør få innslag av trær – kan med tiden brukes som ”skogbank” (flyttes). Mulig planteprosjekt for skoleelever.
Store trefigurer vil være spennende
Marker et landemerke
Vurder dagens avkjøring ved Lyngrillen
Rundkjøring er positivt for kjørende, men utfordrende for gående
Skulpturer i forbindelse med et stisystem
Planting av skog er enkelt og vi kan skape et grønt Brokelandsheia også på midlertidige arealer
Sørg for bedre fokus på universell utforming. Få laget en rapport av fagfolk og følg den opp.
Spørsmål 4 rakk vi ikke
Spørsmål 5 – Visjoner og drømmer for Brokelandsheia
Brokelandsheia skal gi positive ringvirkninger for resten av bygda
Befolkningsvekst er viktig. Folk må kunne bo og jobbe her.
Skal dette være et kommunesenter. Da burde ungdomsskolen ha ligget her.
Vi må ikke glemme at det er viktig at vi skaper arbeidsplasser, både i forhold til næring og industri.
Mange hus er blitt ledige i bygda fordi gamle har flyttet til Brokelandsheia. Dette har ført til at unge folk har etablert seg. Det er bra. Fortsett å bygge leiligheter
Legg til rette for store offentlige bygg
Når jernbanen kommer vil området egne seg ypperlig for kompetansearbeidsplasser
Folkehøyskole eller lignende ville vitalisert området
Brokelandsheia skal være knutepunktet mellom Østlandet og Sørlandet
Spar områdene rundt fremtidig jernbanestasjon til jernbanestasjonen kommet.
Martin Due-Tønnessen 27.01.09
Referat fra workshop 26.01.2009 – gruppe 3
Til stede:
Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Astrid Haugen Gustavson, Inger Mari Sørvig, Knut Erik Ullveit, Elise Aasbø, Elsa May Masdalen, Olav Brokeland, Øystein Øygarden, Kristine Øya, Cato Solstad, Ellinor Borgi, Lasse Fosse
Hva er fordelene og ulempene med:
mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg med flere forskjellige funksjoner integrert?
fordeler og ulemper med begge
flere små møteplasser skaper mer intimitet og trivsel og åpner for mer beplantning, utformingen betyr mye
med handelsfunksjon bør det være ett større torg, krever mer plass
større torg har plass til flere mennesker å myldre på
større torg er mer fleksible, kan også brukes til parkering ved behov
større torg ”sluker” mye areal
små møteplasser mer tilpasset behovet fra barnefamilier og den eldre befolkningen, en fontene bør anlegges ved lekeplassen
små møteplasser vil bryte opp- og gjøre den lange hovedgata mer innbydende
små møteplasser skaper en følelse av kortere avstander
et stort torg mer hensiktsmessig for veifarende og tilereisende
fortetting av eksisterende område?¨
fortetting reduserer antall p-plasser
fortetting viktig først og fremst for utviklingen nord på området, reduserer faren for tomme butikker
fortetting vil gjøre det koseligere, særlig nord på området
inntrykket av en lang og uoverkommelig hovedgate vil reduseres ved fortetting, og det vil bli mer ”innbydende” å gå turen
fortetting kan hindre innsyn fra E18
alternativet til fortetting med bygg i ”hullene” kan være attraksjoner/noe koselig som skaper lyst til å vandre mer i hele sentrumsområdet, særlig viktig for veifarende/turister
videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring
bør tilrettelegges for størst mulig gjennomstrømming
utfordring å få lys i vinduene i tomme lokaler nord på området
store nok avstander som det allerede er, utbyggingen bør begrenses av Bjordammen i nord og Nybøtjenna i sør
må først fortette og fylle de ”hull” som fins og deretter bygge ut i vestlig retning i første omgang
trengs sterk politisk vilje til å styre etableringer til nord i området, for
eksempel polet
både fordeler og ulemper ved at markedet regulerer utbyggingsretningen
kommunen bør ta styringen for å unngå ”avfolking” i nord
tomtepriser et viktig og riktig virkemiddel til å styre utviklingen i en bestemt retning, tilby om nødvendig gratis tomter, vil betale seg på sikt, eller for eksempel billigere tomter nord i området enn i sør.
kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?
har gått for raskt til verks med å bygge boliger, legger beslag på verdifulle næringstomter
bør være ekstra forsiktig med rene boligfelt for ikke å båndlegge fremtidige næringsareal og bli en hemsko for næringsutvikling
bør tenke boliger som grunnlag for å investere i næringsbygg
den oppnådde blandingen av bolig og næring er ideell, folk trives, kan være begynnelsen på en liten by
butikker og handel på gateplan og boliger over er en mix det bør satses videre på nede i sentrumsområdet, rene boliger kan bygges lenger oppover i heia
skal Brokelandsheia være et næringsområde, bør boliger begrenses
skal Brokelandsheia bli et tettsted, må det satses på et variert boligmønster
behov for langsiktig helhetsplan for hele Brokelandsheia, med klar arealdisponering og plassering av de ulike funksjoner som boliger, ulik næring, offentlig virksomhet og institusjoner
variasjon av boligtyper avgjørende både for å oppnå spenstig arkitektur og for å unngå segregering og forgubbing av befolkningen
innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde?
enveiskjørt gate vil ødelegge tilgjengeligheten og være uheldig for butikkene
lett adkomst og god tilgjengelighet et av Brokelandsheias største fortrinn som må opprettholdes, avgjørende ettersom hoveddelen av kundene er veifarende
hovedgata bør beholdes som den er inntil videre fordi det er avgjørende med liv og aktivitet langs gata, endring kan ses på igjen om 10 – 20 år
hovedgata bør snevres inn noen steder for å tilrettelegge for fotgjengere og universell utforming. Sammenhengende fortau finnes ikke nå, bør komme
utbygging av et stort antall p-plasser på ei asfaltflate kontra parkering i fjell, p-hus eller parkering under næringsbygg?
egen p-plass for ansatte, evt ut mot E18, vil frigjøre plass til publikums-parkering
fjerne mulighetene for parkering på begge sider av gata der det er mulig nå, for eksempel ved Info Sør-bygget
mer enn god nok p-kapasitet allerede
p-hus uaktuelt før jernbanen kommer
sterk fortetting aktualiserer p-hus, bør være sentralt i området, men Viking-tomta bør bevares til andre formål
parkeringen bør styres til baksiden av næringsbyggene, vekk fra hovedgata
Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere tilgjengelighet og trivsel?
behøver slett ikke være et absolutt motsetningsforhold
mer trær og beplantning skaper trivsel, og behøver ikke forringe tilgjengeligheten
”grønn” gate med to kjørefelt er innbydende, trivelig gate fremmer også lyst til å ta en spasertur
må tenke muligheter for effektivt vintervedlikehold
Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en femårs- periode, for å utvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre.
viktigst å få fylt lokalene som står tomme
utvide og utbedre lekeplassen nord for Lyngrillen
anlegge fortau/gangveier og tilrettelegge for universell utforming
rydde opp i veisystemet mellom Bo-Bit og Eurospar
vekk med Viking-bygget
anlegge små trivelige møteplasser med beplantning, blomster og treskulpturer
Scenarier/løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et fremtidig stasjonsområde – finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?
studentoppgaven foreslår grøntområde fra Bjordammen og sørover.
Uklokt forslag fordi den høye bratte fjellveggen hindrer innsyn og bør sprenges vekk, i alle fall til et mye lavere nivå og heller beplante
stort massebehov for jernbanestasjonen i dalen nedenfor Bjordammen
behov for analyser av hva en sannsynlig utvikling er når stasjonen kommer, hva forventes av trafikk og hvilke grupper
bør være ytterst forsiktig med flere rene boligfelt mellom Klavfjell og jernbanelinja, naturlige skiller i terrenget
Lindtjenn et fullgodt alternativ som boligområde, legge til rette for at Lindtjenn og Brokelandsheia vokser sammen
variert boligmønster, mangfold, avgjørende for bosetting av alle aldersgrupper
sterkere fokus på næringsutvikling for å skape vekst og utvikling
må etableres en markedsføringsstrategi
bør avsettes areal til offentlige institusjoner i videste forstand
en helhetlig områdeplan/arealdisponeringsplan, som også omfatter østsiden av E18, vil gjøre det lettere å styre utviklingen på Brokelandsheia
må være på hugget for å få etablering av offentlige institusjoner
100-metersbyen åpner gode muligheter for felles energiløsninger
småskala-perspektivet bør egne seg godt for Brokelandsheia
Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias fremtid?
by om 50 år dersom jernbanen virkelig kommer
flere som vil satse
vinmonopol
tverrgater med bodsalg og små koselige matsteder
få fylt opp hovedgata
mer industrivirksomhet nord for Gjerstad Mek
bevare og utvikle Brokelandsheias fortrinn (tilgjengelighet) og særpreg (arkitektur/byggeskikk)
Sørlandets største knutepunkt – med pol
27.01.2009
Rolf Pihlstrøm
Vedlegg 4. Mer om Brokelandsheia, plansmier og stedsutvikling her Lokalt - Regionalt:
Gjerstad Kommune: HTUwww.gjerstad.kommune.noUTH
Nettside om Gjerstad: HTUwww.gjerstad.orgUTH
Husbanken Region Sør
HTU http://www.husbanken.no/valgfrie%20emner/regioner/arendal.aspxUTH
Aust-Agder Fylkeskommune
HUhttp://www.aa-f.kommune.no/UH
Lokalaviser
HTUwww.agderposten.noUTH og HTUwww.austagderblad.noUTH
Nasjonalt
Plansmier Allgrønn Naboskap
HTUwww.plansmier.orgUTH HTUwww.omgivelser.noUTH HTUwww.naboskap.noUTH
Arkitekt Arne Sødal
Regjeringens nettportal for stedsutvikling TUwww.stedsutvikling.noUTH
Nettportal for bærekraftig utviklingsarbeid i distriktene: www.distriktssenteret.no
Internasjonalt:
CEU – Council for Europen Urmanism
Academy of Urbanism (UK)
HUhttp://www.academyofurbanism.org.uk/UH
CNU – Congress for the New Urbanism
Duany Plater – Zyberk arkitekter og byplanleggere (USA)
HTU http://www.dpz.com/services_charrettes_public.htmUTH
Prince’s Foundation for the Buildt Environment
HTU http://www.princes-foundation.org/index.php?id=33UTH
Vedlegg 5. Minirapport fra Gjerstad Kommune
PLANSMIE BROKELANDSHEIA 2009 – PROSESSEN
Rapport
Forarbeid:
Forankring
Plansmia var godt forankret i kommunestyret og formannskapet. Det har vært en god dialog mellom prosjektgruppa, styringsgruppa og formannskapet under hele prosessen.
Formannskapet ble opprettet som styringsgruppe for plansmia, gjennom et kommunestyrevedtak. Det var viktig at de kunne delta hver kveld slik at de fikk løpende informasjon, og at man fikk tatt viktige avgjørelser ved endt dag.
Målsettinger og avgrensninger var vedtatt politisk.
Medvirkning i forkant
Mye av grunnlaget for suksessen ble lagt i forbindelse med de to workshopene vi hadde i forkant. Her deltok 50 spesielt inviterte personer, som også ble oppringt for å høre om de hadde anledning til å delta. Nesten alle deltok, og de gjorde et viktig arbeid i forhold til å klargjøre behovene rundt Brokelandsheia.
Valg av faggruppe
Faggruppen vår har bestått av en gruppe fra Oslo, med en lokal landskapsarkitekt som vi gjerne ville ha med i gruppen. De hadde erfaring med denne måten å jobbe på, og vi hadde mye nytte av denne erfaringen. Det er nødvendig at man har med noen som vet hva som trengs av erfaring og grunnkunnskap, og at man har med seg nødvendig IT-personell, dataprogrammer etc. I en slik gruppe er det med andre ord viktig at man har med seg profesjonelle i forhold til de utfordringer en har.
Det ble også lagt opp til et studentopplegg, ledet av ei erfaren dame på området, hentet inn fra London, som gikk parallelt med plansmia. Her deltok både studenter fra NTNU, UMB og Portugal. Disse ble integrert og godt involvert i plansmiearbeidet, samtidig som de hadde egne veilednings- og undervisningsbolker. Studentene skulle fungere som en ekstra ressurs i plansmia, samtidig som de skulle tilegne seg kunnskap ift denne type planleggingsmetode.
I tillegg til faggruppen hentet vi inn fagpersoner fra Husbanken, Aust-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette var viktig for å få et godt resultat som også andre etater kunne leve med.
Markedsføring
Markedsføring av plansmia ble gjort ved at vi utarbeidet en Plansmieavis som ble sendt ut til alle bygdas husstander. I tillegg ble det sendt ut invitasjoner til nabokommuner, Fylkesmann, og andre interesserte. Media ble også brukt aktivt, og vi fikk god respons både fra lokalavisa, Agderposten og NRK-sørlandet.
Et viktig ledd i markedsføringen var at vi satte opp en premie på 10 000 kroner til beste forslag/idé for Brokelandsheias utvikling. Dette fungerte godt, og vi fikk inn masse gode forslag som vi kan ta med oss videre.
Plan for arbeidet
Det ble laget en detaljert plan som viste oppstart for fagteam, når det var åpent for publikum, møter med eksterne aktører, styringsgruppemøter og åpne folkemøter.
Bidragsytere
I vårt prosjekt har vi fått økonomisk støtte fra
Fylkeskommunen | 800 000,- |
Husbanken | 400 000,- |
Reginalt næringsfond | 200 000,- |
Fulkesmannen | 100 000,- |
NHO | 25 000,- |
Arbeidet under plansmia:
Teknisk utstyr, bilder og kartmateriell
Å ha tilgjengelig teknisk utstyr som printer/scanner, prosjector etc var helt nødvendig for å få ting til å flyte. I tillegg ble det å kunne visualisere gjennom kart og bilder viktig for felles forståelse av virkeligheten. Det å ha kart til å skissere og tegne rett på var bra i møter med de som var innom.
Involvering
Å ha en strukturert møteplan viste seg å være veldig lurt. Det var til tider litt vanskelig å holde styr på hvem som tok seg av de som kom innom uanmeldt, for det var ganske mange flere enn vi hadde drømt om, og de fastsatte møtene måtte gå sin gang. Vi så derfor viktigheten av å ha nok ”verter”.
Involverte instanser og bidragsytere var svært viktig å få på plass med fastsatte møter/møtedager, slik at deres kunnskap og behov kunne komme fram i planleggingsarbeidet. For oss gjaldt dette grunneiere, næringsdrivende, Fylkeskommunen, Husbanken, Vegvesenet, Jernbaneverket og Jernbaneforum Sør. Dette var av stor relevans for å kunne utarbeide konkrete løsninger som ikke gikk i strid med disse instansenes planer og arbeid framover. For eksempel veiløsninger ift Vegvesenet og Fylkeskommunen osv.
Formannskapets representanter fungerte som styringsgruppe hver ettermiddag/kveld, etter endt dag. De fikk informasjon om alle innspill og dagens forløp, hvorpå de så staket ut veien videre for morgendagens arbeid, gjennom vedtak for eller imot retninger som hadde pekt seg ut.
Samling av fagteam
Det var behov for å samle fagteamet til et oppstartsmøte hver morgen, for å informere om gårsdagens innspill og hendelser, videre fremdrift og fordele dagens oppgaver. Dette hadde vi prioritert litt for liten tid til før det var åpent for publikum.
Befaringer
Befaringer i og rundt eksisterende sentrumsområde var veldig nyttig for å få samlet fagteamet, og ikke minst det at alle fikk en følelse med det faktiske terrenget. Kartet sier mye, men det klarer ikke å formidle alle nyansene.
Konfliktområder
Vi tok tak i konfliktområdene helt i startfasen, og satte opp avtalte møter tidlig første dag med de involverte partene. Det var viktig at de som følte behov for det fikk snakket og fortalt om det som bekymret dem, eller det som føltes konfliktfylt. Lytting er et godt stikkord her.
Åpne folkemøter
Det fungerte veldig godt med et oppstartsmøte hvor premisser og tanker om muligheter for videre utvikling ble presentert, og avslutningsvis et møte med presentasjon av prosessen, detaljskisser og overordnet planskisse for videre utbygging. Det var godt oppmøte begge kvelder, selv om avslutningsmøtet trakk nesten dobbelt så mange mennesker som oppstartsmøtet. Vi avsluttet med så godt som full oppslutning rundt utbygningsskissen som ble presentert.
Resultat
Vi hadde tre hovedmålsetninger for Plansmia:
Plansmia skal avklare fremtidig arealbruk og bygningsstruktur på østsiden av den fremtidige jernbanestasjonen, og i området videre syd-øst for denne. (Området er avgrenset på eget kart).
Plansmia skal vise forslag på utvikling av eksisterende sentrumsstruktur med hensyn til infrastruktur, fortetting og tilrettelegging for uu og grønne lunger.
Plansmia skal vise et godt eksempel på noe som kan være et landemerke på Brokelandsheia.
Punkt én fikk vi ganske raskt avklart. Her ville det ikke bli mulig å planlegge for boliger eller lignende p.g.a. støy fra fremtidig jernbane. Området kunne reguleres for friområde, lekeområde, idrettsanlegg eller skole etc. Forventningene om en konkret plan for kombinert bolig- og næringsområde her, forsvant mao raskt.
Punkt to og tre ivaretok utbyggingsskissen fra Plansmia og idékonkurransen som ble gjennomført.
Veien videre:
Politisk behandling
Rapporten fra fagteamet med utbyggingsskissa fra Plansmia, må opp til politisk behandling i kommunestyret. Der er det å håpe på at vi i første omgang får et intensjonsvedtak, slik at vi kan foreta en omregulering av eksiterende reguleringsplan, eller lage en områdeplan i henhold til ny plan- og bygningslov, som sikrer at kommunen kan bygge ut i henhold til utbyggingsskissa fra Plansmia, hvis det er det vi finner formålstjenelig.
Strategisk hanlingsplan
Det blir viktig å komme i dialog med grunneiere som blir berørt av utviklingsplanene, for å få til gode avtaler for alle involverte parter.
Vi må legge et løp for en trinnvis utbygging, med dertil økonomisk plan. Denne må videre opp til politisk behandling. Deretter er det mulig at vi må foreta en omregulering ift gjeldene reguleringsplan for området, eller lage en ny områdeplan, etter ny plan- og bygningslov.
Utviklingsplan
Utbyggingsskissa fra Plansmia blir en viktig del av utviklingsplanen for Brokelandsheia i forhold til arealdisponering og funksjonsblanding. Utviklingsplanen sluttføres og legges forhåpentligvis ut på høring 1.juli 2009. Denne planen er første ledd i et treårig prosjekt, som vi gjennomfører i tett samarbeid med Fylkeskommunen og Husbanken.
Utviklingsplanen vil i prosjektet utarbeides som en sektorplan, men vil fungere som grunnlag for en ny kommunedelplan, som kan rulleres sammen med kommuneplanen i 09/10, hvis vi kommer til at det er det vi må gjøre for å få befestet planen på en god måte.
Detaljplaner
I den siste fasen av det treårige prosjektet, vil vi jobbe med å utarbeide detaljplaner/detaljutredninger innen for viktige tema/elementer i utviklingsplanen, og videre kommunedelplanen. Dette vil for eksempel være å utarbeide en plan, en ”standard”, for universell utforming på Brokelandsheia, som kanskje også kan videreføres til Gjerstad kommune generelt. Et annet eksempel er en Sansegate som vi ønsker å etablere langs interngata i sentrumsområdet.
Vi vil, når utviklingsplanen er ferdig utarbeidet, vurdere hvilke elementer vi ønsker å detaljutrede i det videre arbeidet.
Gjennomføring
Det er viktig at vi, i det videre arbeidet, holder fokuset oppe på faktisk å få realisert planene. Det er helt klart at det økonomiske spiller en sentral rolle her, men samtidig er det slik at hvis man ønsker å planlegge, så følger gjennomføring og realisering hakk i hæl. Dette krever politisk investeringsvilje, noe det er masse av i Gjerstad kommune;).
Raske, synlige resultater vil også være viktig, for å holde folks engasjement oppe i en slik prosess som dette.
Markedsføring og profilering
Vi må bruke planleggingsarbeidet og det som blir gjort ift utviklingen av Brokelandsheia i videre arbeid med å markedsføre stedet overfor interessenter. Vi vil etter hvert også forsøke å sette mer fokus på spesifiserte målgrupper og målrettede aktiviteter.
Resultatene fra denne prosessen vil også bli brukt for å promotere en framskynding av ny jernbanetrasé (Grenlandsbanen) og knutepunktstasjon på Brokelandsheia.
Prosessen presentert i strekpunkter (sjekkliste)
Forarbeid:
Undersøk og oppsøk mulige samarbeidspartnere; Fylkeskommunen, Husbanken, NHO, Innovasjon Norge, næringsforeninger, interesseorganisssjoner etc.
Skaff nok midler
Definer og avgrens området det skal jobbes med
Sett opp klare målsetninger, gjerne i fellesskap med berørte aktører
Involver kommunens politikere helt fra starten – ha dem med gjennom hele prosessen
Sett sammen et godt arbeidsteam og fagteam
Oppdater hverandre kontinuerlig
Deleger arbeidsoppgaver, til riktige personer utifra arb.oppg.
Bearbeid forskjellige studiesteder, skaff studenter til plansmia
Få med lokalbefolkningen, gjennom workshops e.l.
Ha konstruktive formøter med næringen på det aktuelle stedet – skaff deg info om deres ønsker og behov
Opprett en politisk styringsgruppe for plansmia, vedtatt av kommunestyret
Involver tenkelige og utenkelige personer/instanser
Send ut invitasjoner
Lag info-brosjyre (send ut til alle husstander i kommunen)
Sørg for at viktige instanser som Vegvesenet, og i vårt tilfelle Jernbaneverket, blir delaktig
Bestreb lagarbeid
Vær oppsøkende
Vær åpen for nye innfallsvinkler, tanker og idéer
Ta tak i konflikter og utfordringer med en gang
Fokuser på markedsføring og profilering – media er en god samarbeidspartner
Lag en konkurranse (vi lanserte en idékonkurranse med definerte kriterier)
Plansmia:
Sørg for at det finnes det tekniske utstyr man har behov for, på stedet; projector, datautsyr, nettverk, fargekopimaskin for A3, med scanne-funksjon, ekstra liten printer koblet til en maskin som har nettilkobling, høytaleranlegg til folkemøtene etc.
Ha tilgjengelige kart i forskjellige størrelser og varianter til å ha på veggen og til å skrible på
”Tapetser” veggene med kart over og bilder/forografier fra stedet
Sett opp spesifisert møteplan, for avtalte møter – oppdater denne kontinuerlig
Legg til rette for og foreta div. befaringer, slik at alle er godt kjent med området/terrenget, også fysisk (hos oss ble det tre timer på truger;))
Sørg for at det er nok tid til å få en god oppstart – oppstartsmøte med fagteam/arbeidsteam – hver dag. Sett av nok tid til dette, før man åpner for publikum
Start med et møte med kritiske aktører og personer/foreninger som har sterke interesser i området, slik at de får fram sine ønsker og behov, så tidlig som mulig første dag
Sørg for at det til enhver tid er personer som har god tid til de som kommer innom
Ha åpent folkemøte første og siste dag – kveldsmøter
Gjennomfør politiske informasjons- og avklaringsmøter hver ettermiddag, etter endt dag, med utpekt politisk styringsgruppe
Fire dager, ble litt knapt med tid – kunne godt ha brukt fem dager for og fått fram enda bedre illustrasjoner – men det gikk akkurat.
Etterarbeid:
- Fagteam lager sluttrapport og ferdigstiller 3D-modell og kartskisser
Resultatene legges frem for kommunestyret – politisk behandling
Legge opp strategi for gjennomføringsrekkefølge og-tempo m/økonomisk plan – denne må vedtas politisk
Legg til rette for at planen kan gjennomføres stykkevis/etappevis/trinnvis
Jobb kontinuerlig med å skaffe midler både internt og eksternt, til gjennomføring
Gjennomføre et oppfølgingsmøte med samarbeidspartnere, bidragsytere og andre viktige instanser, som f.eks Vegvesenet – gå igjennom videre fremdrift og foreta nødvendige avklaringer
Få minst en ting gjennomført så raskt som mulig – synliggjøring
Få laget en fysisk modell av tenkt plan for stedet, en modell hvor det går an å bytte ut avgrensede områder
Kort om tanker underveis og i etterkant av prosessen
Underveis har vi hatt noen runder med næringsdrivende og grunneiere, hvor vi har fått tilbakemelding om at de har følt at de ikke har fått nok informasjon og ikke vært nok involvert i alle faser av prosessen. Vi har også fått tilbakemelding om at de føler at de ikke har blitt godt nok hørt, og at vi ikke alltid har tatt hensyn til deres ønsker og behov. Vi ser i etterkant at de mest involverte parter ikke kan få nok informasjon underveis, og at vi burde ha etterstrebet dette mer. Når plansmia var over, fikk vi imidlertid tilbakemelding om at de tross alt var fornøyd med både prosess og resultat.
Vi har tatt innover oss de tilbakemeldinger, tanker og idéer vi har fått fra alle involverte gjennom hele prosessen, men har bevisst valgt å vente med konkrete avgjørelser til selve plansmia. Dette var fordi vi ønsket at alt skulle være mest mulig åpent helt til alle hadde fått kommet med sine innspill, slik at vi kunne sette alt inn i en større sammenhang til slutt.
Fagteamet sammen med studentgruppa har vært fabelaktig, og vi er svært godt fornøyd med jobben de har gjort. Fagteamets sammensetning: Arne Sødal (teamleder; sivilarkitekt og urbanist), Johan Østengen (landskapsarkitekt), Susan Parham (samfunnsviter og stedsutvikler, London), Matthew Hardy (arkitekt og urbanist, London), Erling Okkenhaug (kommunikasjonsrådgiver og idéalist), Terje Bratteli (datateknisk ansvarlig, 3D-modellering) og Audun Engh (jurist)
Alt i alt synes vi at dette har vært en veldig god prosess. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at medvirkningen har vært reell og blitt utfordret på og oppfordret til å følge opp samme type arbeidsform i det videre arbeidet med utarbeidingen av utviklingsplanen og detaljplanene for Brokelandsheia.
Det er uansett viktig å tilpasse opplegget til eget prosjekt
Dette er en kortfattet oppsummering av arbeidet rundt plansmia. Gjerstad kommune, 29.04.09
Tonje Berger Ausland, Prosjektleder/Stedsutvikler for Brokelandsheia
Plansmiedeltagere på Brokelandsheia 16.-19.mars 2009
Fagteam:
Sivilarkitekt og urbanist Arne Sødal, St.Olavs gt. 7, 0165 OSLO, Tlf.: 22200926/92298996, e-mail: arnsoeda@online.no
Landskapsarkitekt Johan Østengen, Østengen & Bergo AS, Malerhaugveien 19-23, 0661 OSLO, Tlf.: 23304480/90663664, e-mail: jo@ostengen-bergo.no
Kommunikasjonsrådgiver og leder av Allgrønn omgivelser, Erling Okkenhaug, Tlf.: 22466777/92092522, e-mail: erling@okkenhaug.com
Dr Matthew Hardy RAIA FRSA, Secretary, International Network for Traditional Building, Architecture & Urbanism,
19-22 Charlotte Road, London EC2A 3SG, UK, Tlf.: +44-20-7613-8520, fax +44-20- 7613-8599, e-mail:matthew.hardy@intbau.org, http://www.intbau.org/
Samfunnsviter og stedsutvikler Susan Parham, CAG Concultants, London, E-mail: sp@cagconsult.co.uk s.e.parham@lse.ac.uk
Jurist Audun Engh, tlf.: 92622626, e-mail: audun.engh@gmail.com
Datateknisk ansvarlig, 3D-modellering, Terje Bratteli, e-mail: tbratteli@gmail.com
Studenter:
Nuno Miguel Saraiva Lima Leite Costa, Porto, Portugal, Tlf.: +351919210739, E-mail astoc.nor@gmail.com
Kristina Frestad Jørgensen, UMB, Tlf.: 92803356, e-mail: krikker84@hotmail.com, kristina.jorgensen@student.umb.no, (student e-mail end June 2011)
Reidun Moen, arkitektstudie NTNU, (hjemmeadr. 4980 GJERSTAD), Tlf.: 41556320, e-mail: reidunm@gmail.com
Frank Båtbukt, UMB, Tlf.: 95284036, e-mail: frank_batbukt@hotmail.com , frank.batbukt@student.umb.no (student e-mail end June 2010)
Merete Paulsen, Tlf.: 99227817/90804055, e-mail: merete@solaia.no
Aust-Agder Fylkeskommune (Arendal):
Plansjef Ola Olsbu,Tlf.: 37017420/91386518, e-mail: ola.olsbu@aa-f.kommune.no
Næringskonsulent Nils Langerød, Tlf.:91526410, E-mail: nils.langerod@aa-f.kommune.no
Rådgiver planavd. Berit Weiby Gregersen, Tlf.: 90545879, E-mail: berit-weiby.gregersen@aa-f.kommune.no
Rådgiver planavd. Anita Henriksen, Tlf.: 37017311, E-mail: anita.henriksen@aa-f.kommune.no
Statens Vegvesen, Region Sør (Arendal):
Samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal, Stratgistaben, Tlf.: 93815929, E-mail: sigrid.hellerdal@vegvesen.no
Svein Harald Søndenaa, e-mail: sveiso@vegvesen.no
Jernbaneverket:
Petter Nicolai Andersen, Tlf.: 91128626, e-mail: Petter.Andersen@jbv.no
Jernbaneforum Sør:
Prosjektleder Reidar Braahten, Fylkeshuset, Ragnvald Blakstadsvei 1, Arendal, Tlf.: 37017374/90764184, e-mail: reidar.braathen@aa-f.kommune.no
Prosjektleder/Stedsutvikler for Brokelandsheia, Gjerstad kommune, Tlf.:37119774/41527851 Tonje Berger Ausland, e-mail: tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Sagt om plansmia på Brokelandheia
Landsby med 2000 innbyggere Plansmia er over, visjonene er klare for Brokelandsheia. I 2029 kan en landsby med 2000 innbyggere være en realitet. Nå har politikerne fått et unikt redskap å styre etter i årene fremover.
Aust-Agder blad 21.mars 2009
Stor støtte til stasjonsby
Går utviklingen av Brokelandsheia etter planen de neste 20 årene, kan næringsområdet bli en betydelig by med 500 boliger, en skole og en jernbanestasjon innen 2029. Agderposten 21.mars 2009
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken, sitat fra Aust Agder Blad:
Jeg er veldig imponert og hadde ikke forventet meg en slik gjennomarbeidet plan i løpet av fire dager.
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken er full av lovord rundt Plansmia som er gjennomført på Brokelandsheia denne uka.
Jeg har vært med på mange lignende prosjekter, men har aldri opplevd et så positivt utfall gjennom så kort tid. Dette vil bli lagt merke til av mange. Vi har fått presentert en veldig god plan, men som krever god styring fremover. Det blir en oppgave for kommunens politikere å se til at vi ikke får “rare” butikker som ikke passer inn i planen, sa en begeistret Fuller Gee som håper på storstilt boligbygging på Brokelandsheia etter hvert.
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken, sitat fra Aust Agder Blad:
Jeg er veldig imponert og hadde ikke forventet meg en slik gjennomarbeidet plan i løpet av fire dager.
Sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken er full av lovord rundt Plansmia som er gjennomført på Brokelandsheia denne uka.
Jeg har vært med på mange lignende prosjekter, men har aldri opplevd et så positivt utfall gjennom så kort tid. Dette vil bli lagt merke til av mange. Vi har fått presentert en veldig god plan, men som krever god styring fremover. Det blir en oppgave for kommunens politikere å se til at vi ikke får “rare” butikker som ikke passer inn i planen, sa en begeistret Fuller Gee som håper på storstilt boligbygging på Brokelandsheia etter hvert.
PROSESSPLAN / PROSESSDESIGN
for BROKELANDSHEIAS FREMTID
– KNIVBYGDAS PULSÅRE
Prosessplan godkjent av: Arb.gr., prosjektansvarlig og prosjekteier v/ordfører Prosessplan sist endret den: 02.04.09
Endringene foretatt av: Tonje Berger Ausland & Martin Due-Tønnessen
INNHOLD
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING 3
MÅL 4
FORMÅL (EFFEKTMÅL) 4
RESULTATMÅL 4
OMFANG OG TIDSPERSPEKTIV 4
INTERESSENTER 5
ORGANISERING AV ARBEIDET 6
PROSESSBESKRIVELSE OG MILEPÆLER 7
FRAMDRIFT/TIDSPLAN 9
FINANSIERING 10
KRITISKE SUKSESSFAKTORER 12
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING
BAKGRUNN
Brokelandsheia har utviklet seg fra å være et skogsområde, med én industribedrift, Gjerstad mekaniske industrier, for 20 år siden, til å bli et service- og næringssenter i Gjerstad kommune. Utviklingen har vært basert på biltrafikk knyttet til E18, og utbyggingsmønsteret har derfor vært tuftet på at aktiviteten i hovedsak har vært basert på bilbruk. Det hele startet på slutten av 80-tallet da Statoil, Lyngrillen og Bobit etablerte seg her.
Gjerstad kommune er grunneier og disponerer til dels store areal utover det som nå er utbygd. Det gjelder også arealet som er avsatt til en fremtidig knutepunktstasjon for jernbanen, der Sørlandsbanen vil bli koblet sammen med Vestfoldbanen.
De siste seks årene har utviklingen på Brokelandsheia skutt fart, og området har nådd en størrelse, med en egen dynamikk, som trolig vil akselerere i tiden fremover. Spesielt viktig i denne sammenheng vil den nye jernbanestasjonen bli.
I startfasen var virksomhetene først og fremst knyttet til veifarende, men etter hvert har det også blitt flere butikker som brukes aktivt av nærmiljøet, og vi opplever nå at Brokelandsheia er et regionalt samlingspunkt. Det er også etablert en betydelig andel boliger, både i næringsbygg og i egne felt.
I dag er det rundt 300 mennesker som arbeider på Brokelandsheia, og rundt 100 mennesker bor i leiligheter enten i sentrumsområdet eller i et nytt boligfelt, ”Brokelandsheia Vest”, som ligger i fortsettelsen av sentrumsområdet (ca. 70 boliger). I tillegg er det lagt opp til to boligfelt, i tilknytning til hverandre, ti min. gange fra dagens sentrumsområde. Det ene er snart fylt opp og består av 16 tomter og 28 boliger, og det andre er regulert og gjøres klar for salg våren 2009. Der legges opp til 37 boliger.
Brokelandsheia begynner nå å ta form som et regionalt service- og handelssentrum, og det forsterker behovet for langsiktig planlegging. Kommunen ser et stort vekstpotensiale og har satt i gang en omfattende prosess knyttet til denne planleggingen.
I 2006 gjennomførte ECON en analyse av de næringsmessige potensialene i området. De pekte på at det var behov for ytterligere arbeid for å sikre at man fikk en riktig ressursutnyttelse i området. I 2007 ble det også startet et reguleringsarbeid som ferdigstiltes i 2008.
Med dette som grunnlag vedtok kommunestyret 13.03.08, i sak 08/19, å sette i gang et prosjekt for å få laget en fremtidsrettet utviklingsplan for Brokelandsheia, for å sikre en fortsatt positiv utvikling.
PROBLEMSTILLING
Vi trenger et verktøy for å gjennomføre en fremtidsrettet og tydelig stedsutvikling med kontinuitet i arbeidet, et verktøy som er godt forankret hos politikere, næringsdrivende, andre viktige instanser og interesseorganisasjoner og i lokalbefolkningen.
MÅL
FORMÅL (EFFEKTMÅL)
Brokelandsheia skal bli et velfungerende bo-, sevice- og handelssenter på regionalt nivå og et knutepunkt for samferdsel. Vi skal gjennom planen legge grunnlaget for en god styring av utviklingen på Brokelandsheia, både på kort og lang sikt.
RESULTATMÅL
Vi ønsker å ende opp med et gjennomtenkt og fremtidsrettet styringsverktøy, preget av sterk medvirkning og konsensus, som gjør det mulig å styre utviklingen av Brokelandsheia på en forusigbar måte. Dette vil være knyttet til:
arealbruk/-disponering
arkitektur og estetikk
infrastruktur
regionalutvikling
miljø
trivsel
liv og aktivitet
- markedsføring
I prosjektet skal det først lages en utviklingsplan (første året), som skal skissere retninger for det videre arbeidet og aktuelle tiltak i prosjektperioden. Resten av prosjektperioden skal brukes til å gjennomføre tiltak og formalisere arealbruk med mer i en kommunedelplan.
I tillegg skal vi detaljutrede enkelte tema/elementer, som er viktig for utviklingen og prosessen videre. Et eksempel her vil være å utarbeide en plan, en ”standard”, for universell utforming.
OMFANG OG TIDSPERSPEKTIV
TIDSPERSPEKTIV
Starttidspunkt for prosjektet var 01.05.08. Jobben med å lage en utviklingsplan for Brokelandsheia, inngår i et treårig prosjekt, hvor planen skal ferdigstilles og legges ut på høring 21.08.09. Utviklingsplanen skal ha et 20-års-perspektiv, men også inneholde milepæler i overskuelig framtid, et 5-10-års-perspektiv.
De to resterende prosjektårene skal det jobbes med å detaljutrede utviklingsplanens elementer, der en ser behov for dette, og sørge for at planens innhold blir praktisk gjennomførbart.
Første delmål i prosjektet blir å gjennomføre en plansmie, i mars 2009, som viser en mulig utvikling på kort og lang sikt, med hensyn på arealdisponering og funksjonsplassering.
Denne skal danne grunnlaget for utviklingsplanen og videre detaljplanlegging.
OMFANG
Arbeidet med utviklingsplanen og detaljplanleggingen skal legge grunnlaget for en kommunedelplan.
INTERESSENTER
Vi har gjort en interessentanalyse for å se på i hvilken grad de forskjellige aktører blir berørt.
Lokale aktører | Eksterne aktører | |
Mye berørt | -Handelsdrivende; BSF og | -Jernbaneverket |
Handelstand | -Nabokommuner | |
-Grunneiere | -Statens vegvesen | |
-Kommunen | ||
-Politikere | ||
-Skoler | ||
Lite berørt | -Lag og foreninger | -Fylkeskommunen |
-Kulturskolen | -Fylkesmannen | |
-Kirkemiljøer | -Husbanken | |
-Eldrerådet | -Innovasjon Norge | |
-Ungdommens komm.styre | -NHO | |
-Lokale ildsjeler | -Jernbaneforum sør | |
-Fagkonsulenter | -Fagkonsulenter | |
-Råd for mennesker med nedsatt | -Media | |
funksjonsevne |
De forskjellige aktørene vil bli mer eller mindre fremtredende i de ulike fasene i prosjektet. Det vil derfor være viktig å gi løpende informasjon og tilbakemelding til hver enkelt aktør jevnlig og etter ekstra behov.
ORGANISERING AV ARBEIDET
Gjerstad kommune har valgt å bygge opp prosjektet etter en prosjektutviklingsmodell utviklet av SND og Inovasjon Norge, kalt PLP – prosjektlederprosessen. PLP har en arbeidsmetodikk med en fasedelt prosjektutvikling fra idé til endelig resultat, via forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. PLP har til hensikt å sette søkelys på de sentrale elementer i prosjektutviklingen, og det som må være til stede for en vellykket prosjektgjennomføring. I tillegg til faseinndelingen som bærebjelke, er følgende elementer sentrale for å kvalitetssikre planlegging, gjennomføring og oppfølging; måldefinering, beslutningspunkter, milepæler og kritiske suksessfaktorer.
Arbeidet med å utforme en utviklingsplan for Brokelandsheia fungerer som en matriseformet prosjektorganisasjon. Med matriseorganisering menes en sammensetting av mennesker i arbeidsgrupper på tvers av den vanlige linjeorganiseringen. Arbeidet har fortsatt en linjetilhørighet, men opererer med en egen midlertidig organisasjon hvor prosjektansvarlig har det primære ansvaret og prosjektleder har myndighet for gjennomføring, gjennom rådføring med styringsgruppen. Prosjektlederen er avhengig av avtaler med linjeledelse og basisorganisasjonen om personellressurser. Medarbeiderne arbeider deltid i prosjektet og får dermed to sjefer. Styringsgruppen blir i viktige avgjørelser forelagt forslag til løsninger eller gejnnomføringsforslag, og tar så den avgjørende beslutningen.
Intern rådgivning/referanser:
-Ledergruppa
-Prosjektgruppe for boligsosial handlingspl.
-Arbeidsgr. for klima- og energiplan
-Enhet for samf. og teknikk
Oppdragsgiver/eier: Kommunestyret v/ordfører
Styringsgruppe/ styringsnivå: Næringsutvalget
Prosjekt/prosessansvarlig:
Rådmannen
Prosjekt/prosessleder:
Tonje Berger Ausland
Prosess-
/Prosjektmedarbeidere: Martin Due-Tønnessen Rolf Pihlstrøm
Ekstern rådgivning/referanser:
-Brokelandsheia sentrumsforening
-Handelstandsforening på Brokelandsheia
-Fylkeskommunen
-Husbanken
-Vegvesenet
-Jernbaneverket
-Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
-NHO
-Nabokommunene
-Innovasjon Norge
-Handicapforbundet
-Blindeforbundet
-Hørselhemmedes landsforbund
PROSESSBESKRIVELSE OG MILEPÆLER
Prosessen i dette prosjektet er delvis gjennomført, men vi har fremdeles mye igjen før prosjektet er avsluttet. Vi jobber nå med oppsummering og evaluering etter plansmia som var den første milepælen i prosjektet. Prosessplanen viser derfor noe av den prosessen vi har vært gjennom, og hvordan vi tenker oss veien videre.
Delmål/faser Hvorfor? | Aktivitet Hva? | Arbeidsmetode Hvordan? | Aktører Hvem? | Tidsrom Når? |
Oppstartsfase | Få oversikt over hva som er gjort, og hva som legger premisser | Litteratursøk | PL | Mai-juni 08 |
Lære av gode eksempler | Studietur | TBA/ Styringsgr. | Sept 08 April 09 | |
Kontakte og involvere sentrale aktører generelt og eksterne grunneiere på Br.heia | Personlig kontakt | PL | Juni 08 – sept 09 | |
Utforming av prosess- /prosjektplan for kommunedelplanarb., m/ budsjett | PL m/arb.gr., kommune- plangr. | Juni – sept 09 | ||
Samarbeide med media | Oppsøke personer i media som vi ønsker å samarbeide med | PL + Rolf Pihlstrøm | Gjennom hele prosessen | |
Avklaringsfase/ Eksterne ressurser | Avklaring med finansielle og ressursmessige bidragsytere | Personlig kontakt med oppfølging | PL, PA og arb.gruppe | August 08 - Desember 09 |
Få kontakt med FOU- miljøer mhp studentoppgaver | Personlig kontakt med oppfølging | PL | August 08- desember 2010 | |
Kontakte alle aktuelle grunneiere | Personlig kontakt | PL, PA og arb.gr. | Mai 09 – okt 09 | |
Involvering og avklaringer i forhold til plansmia | Avklare delmål med styringsgruppa i forhold til plansmia | Få et vedtak | PL | Nov 08 – des 08 |
Avklare politikernes rolle ift plansmia | Få et vedtak | PL | Januar 09 | |
Involvere næringsdrivende og andre lokale, reginale og nasjonale interessenter i planprosessen | Personlig kontakt med de mest sentrale, og brev | PL | Januar 09 – april 09 | |
Innvolvering av ressurspersoner | Personlig kontakt og brev | PL | Januar 09 – april 09 | |
Skape interesse | Media, Infoavis og invitasjoner | PL og arb. gr. | Januar 09 – mars 09 | |
Avklare de viktigste utfordringene med plansmia | Workshops med alle interessenter og ressurspersoner | PL, arb.gr og politikere | Januar 09 |
Invitere og involvere kommunens ledergruppe og politikere | Tema i ledergruppe og invitere til workshops og plansmie | PL | Januar/febr uar 09 | |
Rullering av kommuneplan 09/10 | Samordning/ Samkjøring med kommuneplanarbeid | Møtevirksomhet og lignende | PL, PA, Martin Due- Tønnessen | juni 09 – des 10 |
Milepæl 1 | Gjennomføring av plansmia som skal avklare arealbruk i et 5-års perspektiv og et 20-års perspektiv | 16. – 19. mars 2009 | ||
Oppsummering og evaluering av plansmia | Ferdigstille resultatene fra plansmia | Lage rapport og plankart | PL | Mars - mai 09 |
Evaluere resultatene | Gå gjennom rapporten og se om det finnes svakheter i materialet | PL og arb.gr. | Mai 09 | |
Vedtak av plansmias resultat – eventuelle målsetningsjusteringer | Legge frem en politisk sak for komm.styret | PL | Apr/mai 09 | |
Ferdigstille utviklingsplan | Avklare hvilke problemstillinger som plansmia har avklart | Gå gjennom evalueringen | PL og arb.gr. | Mai 09 |
Avklare hvilke problemstillinger som plansmia ikke har berørt, men som skal være en del av prosjektet | Gå gjennom prosjektbeskr. og prosessbeskrivelse | PL og arb.gr. | Mai/juni 09 | |
Ferdigstille utviklingsplanen | Lage planen ferdig og legge den frem for politisk behandling til høring | PL | Juni 09 | |
Milepæl 2 | Utviklingsplanen er vedtatt. Prosjekt og prosessplan for kommunedelplan vedtas | Nov 09 | ||
Oppstart av kommune- delplan | Vurdere hvorvidt deler av målsettingene for utviklingsplanen er nådd, og se på om det er behov for å justere kursen i en kommunedelplan | Involvere styringsgruppa i en åpen debatt | PL/ styringsgr. | Juni 09 – august 09 (Samkjøres med kom.plan) |
Samorden/samkjøre kommuneplanarbeidet | Løpende samarb. m/ komm.plangr. | PL | Juni 09 – des 10 | |
Lage en ny prosjekt- og prosessplan som bygger på arbeidet som er gjort med utviklingsplanen. | Få et vedtak i styringsgruppa | PL | Aug-sept 09 |
Vurdere behov for | Avklares med | PL og | August 09 | |
detaljplaner innen uu, | styringsgruppa | arb.gr. | – sept 09 | |
grøntstruktur, energi, | ||||
oppsøkende | ||||
virksomhet og evt. | ||||
annet og gjøre en | ||||
prioritering av disse i | ||||
forhold til ressurser og | ||||
når de skal | ||||
gjennomføres | ||||
Dialog med | Avklare hvordan | Samarbeid med | PL, PA og | Sept 09 – |
grunneiere | målsettinger fra | grunneiere | arb.gr. | okt 09 |
som har | plansmia kan | |||
attraktive | gjennomføres i | |||
eiendommer i | samarbeid med private. | |||
forhold til | (Privat eller kommunal | |||
utvikling | regi) | |||
Milepæl 3 | Kommunedelplan for Brokelandsheia vedtas | Nov 2011 |
FRAMDRIFT/TIDSPLAN
FINANSIERING
Budsjett for treårig prosjekt:
Kostnader:
Lønn prosjektleder/stedsutvikler 1 500 000 kr
Konsulenttjenester/utredninger 1 500 000 kr
Kurs/Konferanser 160 000 kr
Studieturer/Seminarer 150 000 kr
Etterutdanning/Studie 95 000 kr
Temadager/Workshop 75 000 kr
Møtevirksomhet 70 000 kr
Studentoppgaver 60 000 kr
Materiell 50 000 kr
Diverse 40 000 kr
Sum 3 700 000 kr
Finansiering: (foreløpig forslag…)
Gjerstad kommune 2 000 000 kr
Fylkesmannen i Aust-Agder 100 000 kr (dette er søkt om og innvilget) Aust-Agder Fylkeskommune 800 000 kr (dette er søkt om og innvilget) Regionalt Næringsfond Østregionen 200 000 kr (dette er søkt om og innvilget) Husbanken 400 000 kr (dette er søkt om og innvilget)
Innovasjon Norge 175 000 kr?
NHO 25 000 kr (dette er søkt om og innvilget)
Sum 3 700 000 kr
Budsjett for første år – arbeid med utviklingsplanen:
Kostnader:
Lønn prosjektleder/stedsutvikler 500 000 kr
Konsulenttjenester/utredninger 600 000 kr
Kurs/Konferanser 60 000 kr
Studieturer/Seminarer 40 000 kr
Etterutdanning/Studie 35 000 kr
Temadager/Workshop 35 000 kr
Møtevirksomhet 20 000 kr
Studentoppgaver 30 000 kr
Materiell 25 000 kr
Diverse 10 000 kr
Sum 1 355 000 kr
Finansiering: (foreløpig forslag…)
Gjerstad kommune 700 000 kr
Fylkesmannen i Aust-Agder 100 000 kr
Aust-Agder Fylkeskommune 280 000 kr
Regionalt Næringsfond Østregionen 100 000 kr
Husbanken 150 000 kr
NHO 25 000 kr
Sum 1 355 000 kr
KRITISKE SUKSESSFAKTORER
Det finnes flere kritiske suksessfaktorer i prosjektet:
Y Politisk involvering og forankring
Y Politisk gjennomføringsvilje
Y Økonomi – prioritering av midler i budsjettene, til gjennomføring av det som planlegges
Y Framtidig knutepunktstasjon for sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen
Y Samarbeid med involverte og berørte aktører
Y Tilrettelegging for arbeidsplasser, spesielt kompetansearbeidsplasser
For å øke sannsynligheten for at vi skal oppnå suksess, så er det viktig å involvere flest mulig i hele prosessen, fra planlegging til gjennomføring, alt fra ekstrene aktører til lokale ildsjeler, til politikere, til grunneiere og næringsdrivende, både lokalt og regionalt..
Politisk involvering, for å skape engasjement og eierskapsfølelse, er viktig for å oppnå de mest reflekterte og beste vedtaka. Dette er også avgjørende for å kunne gi en forståelse av hvilke økonomiske konsekvenser planleggingen vil få når planene skal realiseres.
I vårt prosjekt spiller også ekstrne aktører som Jernbaneverket (JBV) og stortingets behandling av nasjonal transportplan (NTP) en viktig rolle for i hvor stor grad planene våre kan realiseres. Deres meninger, planlegging og handlinger er avgjørende for omfanget av Brokelandsheias utvikling og veien videre.
Fiane skole
Saksfremlegg
Dato: | 12.05.2009 | Birger Westlund |
Arkivref: | 2009/616-1 / | 37 15 83 05 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/37 | Kommunestyret | 28.05.2009 |
Elevers rett til særskilt norskopplæring
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar Rutiner for særskilt norskopplæring slik de er beskrevet i vedlegg.
Saksdokumenter:
Forslag til Rutiner for særskilt norskopplæring.
Tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Aust-Agder datert 20.02.2009.
Brev fra fylkesmannen datert 24.4.09
Saksopplysninger:
Fylkesmanne i Aust-Agder har gjennomført skriftlig tilsyn med Gjerstad kommunes rutiner for særskilt norskopplæring til elever med annet morsmål enn norsk og samisk.
Det ble avdekket følgende avvik:
Gjerstad kommune tilfredsstiller ikke de formelle kravene i forbindelse med elevers rett til særskilt norsk etter opplæringslova § 2-8, jf. forvaltningsloven og opplæringslova § 13-10,
2. ledd.
Opplæringslovens § 2-8, 1. ledd lyder:
”Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.”
Avviket begrunnes i hovedsak med at kommunen ikke fatter enkeltvedtak for alle elever som kan ha rett til særskilt norskopplæring jf. opplæringslovens § 2-8. Det skal fattes enkeltvedtak for alle elever som har annet morsmål enn norsk og/eller samisk. Enkeltvedtaket skal begrunne
hvorfor/hvorfor ikke kommunen finner behov for særskilt norskopplæring. Det skal også fattes enkeltvedtak når kommunen anser at norskkunnskapene til en elev er så gode at den ikke lenger har rett til særskilt norskopplæring.
Det er kommunens ansvar å kartlegge norskkunnskapene til elevene for å avdekke om eleven har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den ordinære undervisningen. Det er skolene/kommunen selv som avgjør om kunnskapene i norsk er tilstrekkelige til å følge ordinær undervisning.
Skolene i Gjerstad kartlegger alle elever systematisk. Ut i fra de funn som gjøres gis elevene et tilbud tilpasset sine forutsetninger og behov. Dette gjelder også elever med minoritets- språklig bakgrunn. Gjerstad kommune oppfyller imidlertid ikke de formelle kravene i dette arbeidet.
Skoleeier (Kommunestyret) kan ikke delegere dette ansvaret til den enkelte skole. Derfor bringes saken inn til politisk behandling. Skoleeier kan delegere oppgavene i forbindelse med ansvaret, til den enkelte skole.
Rådmannens vurdering/merknader:
Ved å vedta de utarbeidete rutiner for norskopplæring til minoritetsspråklige elever skulle Gjerstad kommune tilfredsstille de formelle krav som ligger i opplæringslovens § 2-8, jf forvaltningsloven og opplæringsloven § 13 –10, 2. ledd.
Rutiner for særskilt norsk etter opplæringslovens § 2 – 8 for Gjerstad kommune:
Norskkunnskapene til alle minoritetsspråklige elever skal kartlegges når disse begynner på skolen i Gjerstad. Dette gjelder uansett hvilket trinn elevene skal begynne på.
Med bakgrunn i kartleggingen skal det gjøres en vurdering om det er nødvendig med særskilt norskopplæring. Det skal fattes enkeltvedtak om eleven skal ha særskilt norskopplæring eller ikke. Enkeltvedtaket skal begrunnes, og eget skjema er utarbeidet og ligger i ePhorte.
Når kartlegging viser at elever med særskilt norskopplæring har tilstrekkelige norsk kunnskaper til å ha utbytte av ordinær undervisning, kan særskilt norskopplæring opphøre. Det skal fattes enkeltvedtak om at retten til særskilt norskopplæring har opphørt.
Vurdering av om den enkelte elev har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær undervisning gjøres av rektor, evt. i samarbeid med spesped ansvarlig og PPT. Vurdering gjøres i samarbeid med barnehagen for elever som skal begynne i 1. klasse og i samarbeid mellom ungdomsskole og barneskole ved overgang til ungdomsskolen.
Til å kartlegge elevenes norskferdigheter brukes følgende kartleggingsverktøy eller tester:
Barnehagen: - TRAS; Tidlig Registrering Av Språk.
Alle Med; kartleggingsskjema med oppfølgingsrapporter i forhold til ulike utviklingsområder som følger alle barn i barnehagen fra de begynner til de slutter.
Individuelle mestrings- og opplevelsesmapper.
Barneskolen: - Språk 6 – 16
KTI (1. klasse)
Nasjonale kartleggingsprøver i norsk ( 1. og 2. kl)
Nasjonale prøver ( 5. klasse)
Carlstens leseprøver ( 2. – 7. klasse)
Ungdomsskolen: - Språk 6-16
Carlstens leseprøver (8. og 10. klasse)
Nasjonale prøver (8. klasse)
Utarbeidet plan ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Lokale tester i forhold til kompetansemål i norsk, og utfra utarbeidet plan.
I tillegg kan annet kartleggingsmateriale benyttes.
Resultatene av kartleggingene og vurderingene arkiveres i ePhorte sammen med Enkeltvedtaket.
t
t
Fylkesmannen i Aust-Agder
Utdannings- og familieavdelingen
Tilsynsrapport
Tilsyn grunnskole 2008
Gjerstad kommune
TIDSROM:
Høsten 2008
KOMMUNENS ADRESSE:
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:
Skolefaglig rådgiver Bente Glundberg
ARKIVKODE:
08/4140
FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:
Ass. direktør Øyvind Ropstad Seniorrådgiver Håkon K. Velde Rådgiver Janne Duesund
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 1
Regelverk:
- Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Tilsynet omhandlet følgende tema:
Gjennom tilsynet har fylkesmannen kontrollert kommunens etterlevelse av elevers rett til særskilt norskopplæring, jf oppll § 2-8. I sammenheng med dette har vi også undersøkt kommunens system knyttet til særskilt norsk, jf oppll § 13-10, 2. ledd om forsvarlige systemer.
Fylkesmannen har funnet følgende avvik:
Gjerstad kommune tilfredsstiller ikke de formelle kravene i forbindelse med elevers rett til særskilt norsk etter opplæringslova § 2-8, jf. forvaltningsloven og opplæringslova§ 13-10. 2. ledd.
Vi tar ellers forbehold om at det kan være brudd på lovkrav relatert til de undersøkte temaene som ikke har blitt avdekket i dette tilsynet.
Dato:
20. februar 2009
l(f
Håkon K. Velde
seniorrådgiver
JaMeflt{J
Janne Duesund rådgiver
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 2
Innhold:
Innledning 4
Dokumentgrunnlag 5
Awik 5
Awik 1 5
Lovkommentarer 5
Funn og observasjoner vedrørende norskopplæring for elever fra språklige minoriteter
............................................................................................................................................ 8
Merknad 9
Merknad 1 9
Gjennomføring 9
Vedlegg 1: Dokumentgrunnlag for tilsynet 10
Innledning
Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Gjerstad kommune høsten 2008. Tilsynet fokuserer på kommunens etterlevelse av lovkrav innen oppgitte emner.
Rapporten omtaler og begrunner awik som ble avdekket i tilsynet. Den gir dermed ingen uttømmende tilstandsvurdering av kommunen som skolemyndighet. Tilsynet har ikke vurdert kvaliteten på opplæringen ute på skolene. Vi presiserer at fremstillingen av observasjoner i hovedsak avgrenser seg til områder der det er avdekket awik.
Formålet med tilsynet var å vurdere om Gjerstad kommune følger reglene når det gjelder elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk, og deres rett til å få særskilt norskopplæring. Tilsynet er således avgrenset til kun å gjelde retten til særskilt norsk etter§ 2-8 i opplæringslova, og ikke retten til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring som omtales i samme lovparagraf. Som en del av tilsynet har vi også undersøkt eventuelle skriftlige rutiner på området. Ved eventuelle awik på § 2-8 er det dermed også gjort vurderinger knyttet til§ 13-10, 2. ledd i opplæringslova. Vi har ikke foretatt en total gjennomgang av kommunens system knyttet til opplæringslova § 13-10, 2. ledd, kun det som knytter seg til det skriftlige tilsendte materialet.
Når kommunen tar stilling til elevens rett, er dette et enkeltvedtak, og fylkesmannen har villet undersøke om kommunen/skolene fatter enkeltvedtak og vurdere om disse er i tråd med relevant regelverk, jf. opplæringslova og forvaltningsloven med gjeldende forskrifter.
Tilsynet er gjennomført på bakgrunn av tilsendt skriftlig dokumentasjon fra kommunen. Det har i denne sammenheng ikke vært aktuelt å gjøre mer dyptgående datainnsamling slik som intervjuer.
Fylkesmannen ba om å få tilsendt følgende dokumentasjon:
Kommunens (kommuneadministrativt nivå og skolenivå) rutiner knyttet til særskilt norskopplæringen av elever fra språklige minoriteter (rutiner for kartlegging og vurdering, enkeltvedtak med mer).
En oversikt over antall enkeltvedtak for særskilt norskopplæring (med hjemmel i opplæringslova§ 2-8) fattet ved skolene for skoleåret 2007/08 for hvert trinn.
To eksempler på enkeltvedtak etter opplæringslova§ 2-8 fra hver av kommunens skoler som gir særskilt norskopplæring
Innretningen på rapporten og konklusjonene følger ellers opplegget fra systemrevisjonsmetoden. Tilsynet fokuserer på kommunens oppfyllelse av lov- og forskriftskrav, og rapporten begrenser seg til å inneholde awik og/eller merknader som ble funnet gjennom tilsynet.
AWIK: mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
MERKNAD: forhold som ikke er omfattet av definisjonen for awik, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene finner et viktig forbedringspotensial.
Tilsynet inngår som en del av fylkesmannens samlede tilsynsvirksomhet, og er hjemlet i opplæringslova § 14-1, jf. delegasjonsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert 04.07.07, og delegasjonsbrev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene datert 13.09.07.
Dokumentgrunnlag
Dokumentgrunnlaget for tilsynet var:
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 17.07.1998 nr. 61
• Ot.prp. nr. 55 (2003-2004), jf. lnnst. 0. nr. 92 (2003-2004)
Rundskriv F-008/04 om endringer i opplæringslova og friskolelova
Lov 1967-02-10 nr 00 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Innsendt skriftlig dokumentasjon fra kommunen, jf. vedlegg 1
Avvik
Avvik 1
Gjerstad kommune tilfredsstiller ikke de formelle kravene i forbindelse med elevers rett til særskilt norsk etter opplæringslova§ 2-8, jf. forvaltningsloven og opplæringslova§ 13-10. 2. ledd.
Lovkommentarer
Særskilt norsk
Elever fra språklige minoriteter har etter § 2-8, 1. ledd i opplæringslova rett til særskilt norskopplæring:
"Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekke/eg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge de/ar".
Innholdet i bestemmelsen utdypes i Ot.prp. nr. 55 (2003-04):
"Etter opplæringslova § 2-8 har kommunane plikt til å gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring inntil dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa.
Elevar som fyller desse vilkåra, har rett til alle tre typar opplæring så sant det er eigna undervisningspersonale i kommunen. Kommunen må derfor tilby alle tre typar opplæring nemnde i føresegna. Når det ikkje finst eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring, tilpassa dei føresetnadene elevane har.
Målsetjinga med føresegna er å lære eleven å nytte norsk som reiskapsspråk så raskt som mogleg. Når eleven har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa, tek også rettane etter føresegna slutt.
Morsmålsopplæringa kjem i tillegg til den vanlege undervisninga og kan leggjast til ein annan skole enn den skolen eleven til vanleg går på. Tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring skal tilbydast ved skolen der eleven til vanleg går.
Når kommunen tek stilling til kva rettarein elev har etter opplæringslova § 2-8, er det eit enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2. For å avgjere om ein elev har rett til særskild språkopplæring etter§ 2-8, må det avklarast om eleven har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Det er ikkje fastsett kriterium i opplæringslova § 2-8 for kva som er «tilstrekkelege kunnskapar i norsk». Det må derfor gjerast ei skjønnsmessig vurdering av om eleven har slike kunnskapar. Føresegna krev ikkje sakkunnig vurdering, men skolen må gjennomføre ei kartlegging av den språklege dugleiken eleven har i norsk, og ei vurdering av kva slags språkopplæring som vil vere det beste for denne eleven for å kunne oppnå den beste norskdugleiken."
Av dette følger at særskilt opplæring i norsk skal være det fremste virkemiddelet for at minoritetsspråklige elever skal tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter i norsk
{or å få optimalt utbytte av skolegangen, og dermed god integrering i det norske samfunnet. Norskopplæring er det første tiltaket som skal settes inn. Om nødvendig har eleven også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Elever skal derfor aldri tilbys morsmålsopplæring/og eller tospråklig fagopplæring som et første (og eneste) tilbud. Særskilt norskopplæring skal ikke brukes for å styrke andre fag, men for å lære eleven norsk så raskt som mulig.
Forutsetningen for at elevene i praksis skal få oppfylt retten til særskilt norskopplæring i tråd med lovens intensjon, det vil si som en overgangsordning frem til elevene har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen, er at kommunen gjennomfører en reell kartlegging av norskferdighetene til elevene. Bare på den måten vil elevene være sikret at de faktisk får opplæring som samsvarer med ferdigheter og behov. Plikten til slik kartlegging uttales i lovforarbeider Of. Ot.prp. nr. 55 (2003-2004)) og følger indirekte av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven § 17 og opplæringslova § 13-10.
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 6
Kartlegging av elevenes norskferdigheter skal gjennomføres ikke bare før det fattes vedtak om rett til særskilt norskopplæring etter§ 2-8 i opplæringslova, men også underveis i opplæringen. Dette følger av lovens intensjon at særskilt språkopplæring skal være en overgangsordning, og at rettigheten opphører når eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.
Det er ikke fremsatt kriterium i opplæringsloven § 2-8 om hva som er "tilstrekkelig dugleik i norsk". Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av om eleven har slik "dugleik". På bakgrunn av kartlegging skal elevens behov vurderes. Det er kun elevens behov som er avgjørende for om hun/han har rett til særskilt språkopplæring.
Elever med rett til særskilt norskopplæring etter§ 2-8 kan også ha rett til spesialundervisning etter§ 5-1. Dette blir en konkret vurdering som må gjøres for hvert enkelt tilfelle.
Forvaltningsloven
Kommunen må sørge for at det blir fattet skriftlige enkeltvedtak om rett til særskilt norskopplæring for de elever som har rett til slik opplæring i kommunen, jf. forvaltningsloven § 23.
Enkeltvedtak skal fattes både ved innvilgelse, avslag og opphør, jf. forvaltningsloven§ 2, 1. ledd, bokstav b.
I underretningen om enkeltvedtaket skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter§ 18, jfr§ 19 til å se sakens, jf. forvaltningsloven§ 27, 3. ledd.
Foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes, og samtykke til at vedtak settes i verk, jf. forvaltningsloven § 16 og oppll. 2-8. Samtykke til iverksettelse av vedtak betyr ikke fraskrivelse av klagerett.
Enkeltvedtakene må fattes etter gjeldende regler, jf. forvaltningsloven og opplæringslova med forskrifter. Det følger av god forvaltningsskikk at vedtakets innhold klargjøres for mottaker, slik at klageretten blir reell. Innhold, omfang og organisering skal derfor klargjøres.
Vedtakene skal begrunnes individuelt, og det skal begrunnes hvorfor særskilt norskopplæring gis, alternativt ikke gis, jf. forvaltningsloven § 24.
Det kreves ikke sakkyndig vurdering, men skolen må gjøre en kartlegging av den språklige ferdigheten i norsk eleven har, og en vurdering av hva slags språkopplæring som vil være mest egnet for eleven, jf. forvaltningsloven §§ 17 og 24 vedrørende utredning og begrunnelse for vedtak. Manglende kartlegging vil innebære en feil ved saksbehandlingen.
Forsvarlige systemer
Opplæringslova § 13-10, 2. ledd pålegger kommunen å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp praksis i forhold til lovkravene i opplæringsloven.
Etter lovforarbeidene står kommunen fritt til å uforme systemet ut fra sine behov, så lenge systemet kan oppfattes som forsvarlig.
Om systemet for vurdering og resultatoppfølging er forsvarlig, kommer an på en konkret og helhetlig vurdering. Systemet skal være egnet til å forebygge brudd på
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 7
lovkrav og sikre tiltak for oppfølging dersom kommunen finner at kravene i § 2-8 ikke blir ivaretatt.
Kommunen kan ikke delegere ansvaret etter opplæringslova§ 13-10, 2. ledd til skolenivået. Oppgaver kan og bør derimot bli delegert så langt dette er formålstjenelig og forsvarlig.
Funn og observasjoner vedrørende norskopplæring for elever fra språklige minoriteter
Funn og observasjoner bygger på denne dokumentasjonen:
Gjennomgang av skriftlig dokumentasjon fra kommuneadministrativt nivå og skolenivå (se oversikt vedlegg 1)
Enkeltvedtak
Etter det vi forstår har ingen elever fått opplæring i særskilt norsk i Gjerstad skoleåret 2007/08. I GSI høsten 2007 er det heller ikke registrert elever med vedtak om særskilt norsk.
Fiane skole og Sunde skole viser til elever som etter en kartlegging er vurdert å ikke ha behov for tilbud om særskilt norsk. For disse elevene er det ikke fattet vedtak, dette bryter med forvaltningslovens bestemmelser. Gjerstad skole har fattet ett vedtak for skoleåret 2007/08, mens det ikke er fattet vedtak for de som er vurdert å ikke ha behov for særskilt norskopplæring. Fylkesmannen kan ikke se å ha mottatt dokumentasjon på om kommunen som rutine fatter vedtak for elever som får avbrutt opplæringen i særskilt norsk fordi de oppnådd tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.
Kvaliteten på enkeltvedtakene
Gjennomgangen av mal på enkeltvedtak tilsendt fra Gjerstad skole viser at flere av lovens krav er ivaretatt. I malen på vedtak vises det til kartlegging og vurdering som danner bakgrunn for vedtaket. Det vises til klageadgang, klagefrist og klageinstans, men ikke til foresattes rett til innsyn i saken og dokumentene. Det legges opp til at vedtakene fattes individuelt, og det opplyses om antall årstimer eleven tilbys. I malen fremkommer det også hvordan opplæringen skal organiseres, og opplyses noe om metode og innhold.
Malen vi har fått tilsendt ser ut til å være basert på et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova§ 5-1, og ikke et vedtak om særskilt norsk etter opplæringslova§ 2-
8. Fylkesmannen viser til at elever med rett til særskilt norskopplæring etter opplæringslova § 2-8, også kan ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-
1. Dersom retten til spesialundervisning og særskilt norsk avgjøres i samme dokument, er det viktig at vedtakene er klare og tydelige. Fylkesmannen mener at dette eksemplet på mal til vedtak kan bli uklart i forhold til særskilt norsk. Fylkesmannen mener at vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova§ 5-1 og vedtak etter opplæringslova§ 2-8 bør fremgå av separate dokumenter.
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 8
Rutiner for særskilt norsk
Det finnes flere dokumenter i styringsdialogen mellom kommunen sentralt og skolene. Kommuneadministrativt nivå har utarbeidet en tiltaksplan for arbeidet med minoritetsspråklige barn i Gjerstad. PPT har utarbeidet en egen rutinebeskrivelse og en ressursperm for sitt arbeid med utredning og sakkyndig vurdering av minoritetsspråklige elever og retten til spesialundervisning. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom skolene og PPT, og en instruks for mines-koordinator. Fylkesmannen er kjent med at kommunen har et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen under utarbeidelse, jf. oppll. 13-10, 2.ledd. Fylkesmannen har merket seg at også§ 2-8 i opplæringslova inngår her, og at det her legges opp til noe oppfølging av skolene. Rådmannen har delegert myndigheten til å fatte vedtak til den enkelte rektor/enhetsleder.
Hver skole har i tillegg beskrevet egne rutiner for minoritetsspråklige elever. Etter fylkesmannens oppfatning er rutinene ved skolene mangelfulle, særlig når det gjelder vedtakene.
Vår vurdering
Tatt i betraktning våre funn på bakgrunn av det tilsendte skriftlige materialet mener fylkesmannen at kommunen ikke oppfyller de formelle krav som er fastsatt på dette området. Fylkesmannen mener kommunen bør klargjøre og videreutvikle sine rutiner på dette området.
Merknad
4.1 Merknad 1
Fylkesmannen har ingen merknader.
Gjennomføring
Kommunen ble varslet om tilsynet i brev datert 17. september 2008. Tilsynet er gjennomført som et begrenset skriftlig tilsyn, der kommunen har oversendt dokumentasjon som ble gjenstand for tilsyn. Det er ikke avholdt intervjuer eller møter i forbindelse med tilsynet.
Fylkesmannen ber Gjerstad kommunen fremlegge en plan for håndtering av awiket innen 1. april 2009.
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 9
Vedlegg 1: Dokumentgrunnlag for tilsynet
Materiale fra Gjerstad kommune
Beskrivelse av kommunens rutiner for elever fra språklige minoriteter
Rutinebeskrivelse PPT
Instruks for MINOS-koordinator
Handlingsplan for overgang barnehage-skole
Tiltaksplan for minoritetsspråklige barn i Gjerstad
Samarbeidsavtale mellom Familiehuset og skolene
Innkalling til møte om gjennomgang av tiltaksplan for minoritetsspråklige barn i Gjerstad kommune
Referat fra møte i Familiehuset vedrørende minoritetsspråklige barn
Innstilling fra rådmannen vedrørende rammevedtak/ mottak av flyktninger
Materiale fra Fiane skole
Beskrivelse av rutiner for særskilt norskopplæring til elever fra språklige minoriteter
Oversikt over antall enkeltvedtak fordelt på trinn for skoleåret 2007/08
Materiale fra Gjerstad skole
Beskrivelse av rutiner for særskilt norskopplæring til elever fra språklige minoriteter
Oversikt over antall enkeltvedtak fordelt på trinn for skoleåret 2007/08
Mal for enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller særskilt norsk
Materiale fra Sunde skole
Beskrivelse av rutiner knyttet til særskilt norskopplæring for elever fra språklige minoriteter
Oversikt over antall enkeltvedtak fordelt på trinn for skoleåret 2007/08
Tilsynsrapport Gjerstad kommune 2008/09 - opplæringslova§ 2-8
Fylkesmannen i Aust-Agder, Utdannings- ogfamilieavdelingen 10
0
0
Utdannings- og familieavdelingen
Gjerstad kommune
4980 Gjerstad
Deres ref. 2008/1563
Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sak nr. 2008/4140 I JDU
Dato 24.04.2009
VEDRØRENDE TILSYN MED GJERSTAD KOMMUNE - OPPLÆRINGSLOVA § 2-8
Fylkesmannen har mottatt tilbakemelding fra Gjerstad kommune der det gis informasjon om hvordan kommunen vil følge opp avviket som ble gitt i tilsynet knyttet til særskilt norskopplæring.
Vi noterer oss at kommunen vil utarbeide rutiner for særskilt norsk etter § 2-8 i opplæringslova, og at disse vil bli lagt frem til politisk behandling i formannskapet i løpet av våren 2009. Fylkesmannen har i denne sammenheng særlig merket seg kommunens plan for rutiner knyttet til enkeltvedtak.
Fylkesmannen regner dermed tilsynet fra høsten 2008 som avsluttet. For øvrig kan kommunens oppfølging bli gjenstand for spørsmål og undersøkelser i senere tilsyn.
Vi ønsker kommunen lykke til i arbeidet med opplæring av minoritetsspråklige barn og unge, og vi ser frem til et videre samarbeid.
Med hilsen
Øyvind Ropstad ass.dir.
Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift.
Saksbehandler: Janne Duesund
Postadresse: Serviceboks 606
4809 Arendal
Besøksadresse: E-post: Hjemmeside:
Fylkeshuset, Arendal Telefon: 37 01 73 00
postmottak@fmaa.no Telefaks: 37 01 76 10
www.fylkesmannen.no/aa Org.nr: 874 762 822
Saksbehandler: Janne Duesund Dir.innvalg:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.06.2009
Tid: 17:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Knut Hagelia MEDL AP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Gunstein Lunde Knut Hagelia AP Hans Martin Ulltveit Kåre Dalane i sak 09/46 SP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
2
Inger Mari Sørvig Enhetsleder Administrasjonsenheten
Espen Grimsland Økonomisjef
Ragna Lunden Veileder
Hans Lunden Avdelingsingeniør Kaare-Stefan Kringlebu Avdelingsingeniør
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/39 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 09/40 Referatsaker
RS 09/37 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/38 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen PS 09/41 Tertialrapport 1. tertial 2009
PS 09/42 Boligsosial handlingsplan 2009-2013
PS 09/43 Tiltak for reduksjon av utgifter til sosialhjelp PS 09/44 Rehabilitering og nybygg Sunde Skole 2009 PS 09/45 Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør
PS 09/46 Søknad om kommunal overtakelse av Nye Løite Vannverk PS 09/47 HMS-handlingsplan for 2010
PS 09/48 Restaurering av prestegravene - tilleggsbevilgning PS 09/49 Østre Agder - Vedtekter
PS 09/50 Vedlikehold og utbedringer av kommunale veier i 2009 PS 09/51 Eventuelt:
3
PS 09/39 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Protokollen ble godkjent
PS 09/40 Referatsaker
RS 09/37 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/38 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Referatsakene tas til orientering
PS 09/41 Tertialrapport 1. tertial 2009 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2009 til orientering
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjett for 2009:
Rammetilskudd økes med kr. 3.580.000
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester økes med kr. 1.500.000
Utbytte Agder Energi AS økes med kr. 1.126.000
----------------
Sum inntektsøkning kr. 6.206.000
----------------
Skatt på inntekt og formue reduseres med kr. 661.000
Samfunn og teknikk sin ramme økes med kr. 2.320.000
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 1.500.000
Familiehuset sin ramme økes med kr. 1.053.000
NAV sin ramme økes med kr. 600.000
Avsetning til disposisjonsfond økes med kr. 72.000
----------------
Sum inntektsreduksjon / utgiftsøkning kr. 6.206.000
----------------
Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjett for 2009:
Prosjekt 9170 Plenklipper kr. 120.000
Prosjekt 9180 Ventilasjon Visedal barnehage, Renstøl kr. 150.000
Prosjekt 9200 Sandåkerhølen kr. 100.000
Låneopptak for 2009 økes med kr. 370.000
4
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Representanten Birger Westlund vurderes som inhabil i saken, det tiltrer ingen vararepresentant Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/42 Boligsosial handlingsplan 2009-2013 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar til etterretning boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013.
Kommunestyret ber administrasjonen;
Etablere 1 - 2 boenheter for mennesker med liten boevne i 2009. Vurdere ytterligere behov senere.
Sikre nok boliger i planperioden til enslige og familier i målgruppen. Disse forutsettes realisert gjennom bygging av nye leiligheter i de aktuelle boligfeltene på Lindvold, Brokelandsheia og Kveim mv, kjøp av brukte boliger og avtale med private utleiere. For enkelte prosjekter bør kommunen inngå samarbeid med private utbyggere. Finansiering må skje innenfor Husbankens virkemidler og rammer for lån og tilskudd. Leiekostnadene må ligge innenfor det nivå som til enhver tid er vedtatt for kommunale utleieboliger.
Vurdere de kommunale utleieboligene i forhold til egnethet, behov for utbedring og evt. salg av de man ikke ser seg tjent med.
Utrede etablering av Boligkontor fra og med januar 2010. Legges frem som egen sak for kommunestyret høsten 2009.
Utrede alternative former for drift av kommunale boliger. Legge frem egen sak for kommunestyret våren 2010.
Utrede behov for barnebolig – avlastning. Egen sak til kommunestyret høsten 2009.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Veileder Ragna Lunden, og rådgiver Birger Løvdal møtte i saken Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
5
PS 09/43 Tiltak for reduksjon av utgifter til sosialhjelp Rådmannens innstilling:
Veiledende normer for sosialhjelp reguleres ikke opp i –09.
Kommunestyret regulerer sosialhjelpssatsene og iverksettingsdato i forbindelse med behandling av årsbudsjett.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Rådmannens forslag falt med 7 stemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Ordfører Rune Hagestrand foreslår at det stemmes mot rådmannens forslag Rådmannens forslag falt mot 2 stemmer
PS 09/44 Rehabilitering og nybygg Sunde Skole 2009 Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge nytt undervisningsbygg og garderobeanlegg ved Sunde skole, samt rehabilitere svømmehallen og gymsalen, alt til en samlet pris av kr. 85 983 000,- inkl. mva.
Kruse Smith A/S antas som generalentreprenør med sitt tilbud på kr. 63 842 843,- inkl. mva.
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge fyrsentral for flisfyring, under forutsetning av at kostnadene ikke overskrider kr. 6 250 000,- inkl. mva.
Det oppnevnes en byggekomité med følgende sammensetning: 2 politikere
Prosjektleder
Rektor ved Sunde skole Verneombud
Representant fra klubben ved Sunde skole Barnas representant
Byggeleder (sekretær)
De politiske representantene utpekes av kommunestyret, og det bør være en fra hver fløy.
6
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Representant Jon Olav Gryting foreslår Rune Hagestrand som kandidat til komiteen
Representant Kathrine Hagane foreslår Inger Løite til komiteen, og Samuel A Larsen som vararepresentant
Enstemmig for rådmannens innstilling, med de foreslåtte komitemedlemmer
PS 09/45 Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune setter ut pensjonsordningen på anbud i 2009
Følgende tildelingskriterier brukes for valg av leverandør:
- Totaløkonomi | 51% |
- Soliditet | 5% |
- Historisk avkastning | 5% |
- Service/Kvalitet | 22% |
- Forutsigbarhet | 10% |
- Samfunnsansvar | 5% |
- Utformingen av tilbudet | 2% |
Tilbyderne vil bli gitt heltallskarakter på en skala fra 1 til 6 (hvor 6 er best) på hvert av kriteriene.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/46 Søknad om kommunal overtakelse av Nye Løite Vannverk Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar tilknyting og overtakelse av Nye Løite Vannverk og at dette legges inn i handlingsprogrammet for år 2010.
Ved overtagelse skal alle nye abonnenter betale et beløp tilsvarende påkoblingsavgiften på det tidspunktet påkoblingen skjer.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Representant Kåre Dalane vurderes som inhabil i saken, representant Hans Martin Ulltveit tiltrer Representant Kai Ove Sandåker foreslår at saken utsettes
Det voteres over utsettelsesforslaget som faller mot 5 stemmer
7
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/47 HMS-handlingsplan for 2010 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2010:
Tiltak | Avvik | Kommentar |
1 | Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole | Tidsfristen forlenges til 1.juli 09 for nytt anbud. Tiltakene gjennomføres i 2009 og 2010 enten med nye ventilasjonsanlegg eller alternative løsninger for begge bygg. Ansvarlig for tiltakene: Enhet for samfunn og teknikk. |
2 | Orden og renhold | Nye renholdsarealer i gamle Gjerstad sparebank og Frivillighetssentralen tas inn i renholdsplanen, og bemanningsøkning på 10 % renholdsstilling godskrives ramma for 2010 til for Samfunn og teknikk. Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet kartlegges innen 2009. Tiltak for redusert sykefravær og et bedre renhold utredes i regi av Jobbnærværprosjektet som arbeidsmiljøutvalget er styringsgruppe for. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn – og teknikk |
3 | Ikke gjennomført brannøvelser | Oppdatere oversikt over brannvernledere på hvert enkelt kommunalt bygg. Brannvernleder er ansvarlig for å gjennomføre enkle øvelser. Branninstrukser ajourføres. Ansvarlig for at tiltaket iverksettes: Enhet for samfunn og teknikk. Det forutsettes at tiltaket er gjennomført innen 1. februar 2010. |
4 | Støy - Lydhimling i personalrom og kontorer i Familiehuset og Administrasjonsenheten | Det foreslås å innhente målinger av rommene fra yrkeshygieniker som bistår med tegninger og forslag til oppfølging. Selve gjennomføringen forestås av enhet for samfunn og teknikk. Pris på utbedring av 4 rom anslås til kr 20 000. Tiltaket |
8
gjennomføres i løpet av 2009. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn og teknikk | ||
5 | Lovbestemt opplæring av verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg | Det avsettes kr 100 000 på ansvar 706, utenfor ramme til opplæringstiltak for nye verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget. Opplæring skal være gjennomført innen 2010. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten. |
6 | Helsefremmende tiltak (Jobbnærvær) | Tiltakene Medarbeiderdag og arbeidsmiljøpris samt treningstilbud på Stewarts videreføres og det avsettes kr. 100 000 på Administrasjonsenhetens ramme. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten |
Dersom tiltakene ikke gjennomføres som planlagt, eller at fristene som er satt ikke kan overholdes, skal den ansvarlige for tiltaket skriftlig rapportere tilbake til arbeidsmiljøutvalget.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 08.06.2009 - -
Alf Schibstad foreslo følgende tilleggsforslag til siste punkt i rådmannens innstilling: ”Dette rapporteres inn så fort den tiltaksansvarlige ser at fristen ikke kan overholdes.” Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fremsatt av Schibstad ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 11.06.2009 - -
Arbeidsmiljøutvalgets behandling og vedtak ble referert.
Alf Schibstad foreslo følgende tilleggsforslag til siste punkt i rådmannens innstilling: ”Dette rapporteres inn så fort den tiltaksansvarlige ser at fristen ikke kan overholdes.” Det ble først votert over rådmannens innstilling som ble enstemmig vedtatt.
Det ble så votert over tilleggsforslaget fra Alf Schibstad. Dette ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/48 Restaurering av prestegravene - tilleggsbevilgning Rådmannens innstilling:
Det gis en tilleggsbevilgning på kr. 41.000,- til restaurering av prestegravene.
9
Midlene dekkes inn ved at rammen til Enhet for samfunn og teknikk økes med kr. 41.000,-.
Avsetning til ubundet driftsfond reduseres med kr. 41.000,-.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/49 Østre Agder - Vedtekter Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner for sin del vedtektene for Østre Agder som foreslått i det utvidede ordfører-/rådmannsmøtet 20. april 2009.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/50 Vedlikehold og utbedringer av kommunale veier i 2009 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Gatelys i Egdalen kan ikke settes i gang før prosjektet er fullfinnansiert Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/51 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.06.2009 - -
Representant Ånon Ausland tar opp spørsmålet om tilrettelegging for idrettshall på uteområdet ved Sunde skole, og om det kan fremlegges tall for en idrettshall ved siden av skoleutbyggingen.
Representant Kai Ove Sandåker stiller spørsmål om ordførerens gjøremål, og møtet med Statsskog. Ordføreren svarer at arbeidet med hyttefelt på Skorva vil starte til høsten. Agder energi er varslet om at det vil komme opp spørsmål om strøm til Skrova og skytebaneområdet.
Representant Knut Erik Ulltveit stiller spørsmål om hvorfor ikke kommunestyret har fått en orientering fra UDI slik som formannskapet fikk. Ordføreren svarer at kommunestyret vil få informasjon om dette fra flyktningehjelpen, så raskt som det lar seg gjøre.
Representant Elise Åsbø ber om en orientering om fysioterapiordningen, status på driftstilskudd og hva som skal skje videre.
Rådmannen svarer at det er to driftstilskudd på 90 %, et tilskudd på 20 % og et siste tilskudd på 50 % i kommunen. Til sammen utgjør dette 250 % driftstilskudd ti fysioterapeuter, noe som gir Gjerstad kommune god fysioterapidekning.
50 % av tilskudd er Pt. Under vurdering. Av disse er 30 % tilbudt midlertidig til fysioterapeuten som har vært vikar for dette tilskuddet fram til 1. november 2009. De
10
resterende 20 % er tenkt som en innsparing. Dersom tilskuddet i sin helhet skal brukes, må det lyses ut offentlig.
Representant Birger Westlund ber om at plassering av ny idrettshall vurderes politisk.
Representant Håkon Sundsli etterspør status på opprydding av Sundsmyra. Ordføreren svarer at dette tar tid, og det er viktig at man følger spillereglene. Saken følges opp.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.06.2009
Tid: 17:30
Forfall meldes til utvalgssekretær Kirsten Helen Myren, tlf: 37 11 97 37 – eller e-post: kirsten.myren@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Etter møtet er representantene invitert hjem på verandaen til ordfører Rune Hagestrand for sosialt samvær!
OBS! Møtet starter kl 17.30
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Gunstein Lunde innkalles som vara for Knut Hagelia
Saksnr Innhold
PS 09/39 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 09/40 Referatsaker
RS 09/37 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/38 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen PS 09/41 Tertialrapport 1. tertial 2009
PS 09/42 Boligsosial handlingsplan 2009-2013
PS 09/43 Tiltak for reduksjon av utgifter til sosialhjelp
PS 09/44 Rehabilitering og nybygg Sunde Skole 2009 - SAKEN ETTERSENDES PS 09/45 Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør
PS 09/46 Søknad om kommunal overtakelse av Nye Løite Vannverk PS 09/47 HMS-handlingsplan for 2010
PS 09/48 Restaurering av prestegravene - tilleggsbevilgning PS 09/49 Østre Agder - Vedtekter
PS 09/50 Eventuelt:
PS 09/39 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/37 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/38 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Dato: | 20.05.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/645-1 / 153 | 37 11 97 36 |
Dato: | 20.05.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/645-1 / 153 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/57 | Formannskapet | 23.06.2009 |
09/41 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/57 | Formannskapet | 23.06.2009 |
09/41 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Tertialrapport 1. tertial 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2009 til orientering
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjett for 2009:
Saksfremlegg
Rammetilskudd økes med kr. 3.580.000
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester økes med kr. 1.500.000
Utbytte Agder Energi AS økes med kr. 1.126.000
----------------
Sum inntektsøkning kr. 6.206.000
----------------
Skatt på inntekt og formue reduseres med kr. 661.000
Samfunn og teknikk sin ramme økes med kr. 2.320.000
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 1.500.000
Familiehuset sin ramme økes med kr. 1.053.000
NAV sin ramme økes med kr. 600.000
Avsetning til disposisjonsfond økes med kr. 72.000
----------------
Sum inntektsreduksjon / utgiftsøkning kr. 6.206.000
----------------
3. Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjett for 2009: | ||
- Prosjekt 9170 Plenklipper | kr. | 120.000 |
- Prosjekt 9180 Ventilasjon Visedal barnehage, Renstøl | kr. | 150.000 |
- Prosjekt 9200 Sandåkerhølen | kr. | 100.000 |
- Låneopptak for 2009 økes med | kr. | 370.000 |
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Saksdokumenter:
Tertialrapport 1. tertial 2009
Saksopplysninger:
Rammetilskudd
I forbindelse med regjeringens tiltakspakke ble Gjerstad kommune tildelt kr. 2.320.000, fordelt med kr. 1.691.000 øremerket vedlikehold og kr. 629.000 i frie midler. (Selv om kun deler av beløpet er øremerket, foreslås dette i sin helhet benyttet til vedlikehold.)
I tillegg ble det gitt kr. 661.000 som kompensasjon for reduserte skatteinntekter. (Her må skatteanslaget nedjusteres tilsvarende, slik at effekten av dette blir null.)
I revidert nasjonalbudsjett ble rammetilskuddet øket med ytterligere kr. 599.000, slik at rammetilskuddet totalt for 2009 økes med kr. 3.580.000.
Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester
Kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere, kan søke om statlig refusjon til deler av utgiftene. Tilskuddet per bruker utgjør 85% av lønnskostnadene ut over et innslagspunkt på kr. 835.000. Pleie og omsorg har i 2009 styrket innsatsen betydelig overfor 2 brukere med særlig stort behov, noe som medfører økning i lønnskostnader med ca kr.
1.200.000 ut over budsjett. I tillegg var det allerede budsjettert en økning av innsatsen, uten at anslaget for tilskudd var justert tilsvarende. Totalt vil tilskuddet øke med ca kr. 1.500.000.
Utbytte Agder Energi AS
Generalforsamlingen i Agder Energi AS vedtok 15.05.2009 å utbetale utbytte (etter eierutlegg) med kr. 964.625.000. Gjerstad kommunes andel utgjør kr. 6.646.000. Denne posten er tidligere budsjettert med kr. 5.520.000, og kan følgelig økes med kr. 1.126.000.
Skatt på inntekt og formue Se punkt 1.
Økt ramme Samfunn og teknikk
Økningen i rammetilskudd som følge av regjeringens tiltakspakke foreslås i sin helhet tilført Samfunn og teknikk sin ramme til dekning av vedlikehold i henhold til tidligere utarbeidet liste.
Økt ramme pleie og omsorg
Se punkt 2 vedrørende økte lønnskostnader. I tillegg til dette var det ved en feil ikke budsjettert pensjonspremie for kvelds- og helgetillegg i Pleie og omsorg. Dette utgjør ca kr. 600.000. Total utgiftsøkning blir da ca kr. 1.800.000, og rammen foreslås øket med kr. 1.500.000. De resterende kr. 300.000 forutsettes dekket innenfor enhetens egen ramme.
Økt ramme Familiehuset
Det vises til enhetens egne kommentarer i tertialrapporten. Rammen foreslås øket med kr.
725.000 til dekning utbetaling i forbindelse med oppreisningsordning, samt kr. 328.000 til dekning av en barnevernssak hvor man i fylkesnemnda har fått medhold i omsorgsovertakelse.
Det refereres videre til et frivillig hjelpetiltak for to ungdommer, hvor man ennå ikke kjenner varigheten. Kostnadene til dette forutsettes dekket innenfor enhetens opprinnelige ramme.
Økt ramme NAV
Det vises til enhetens egne kommentarer i tertialrapporten. Posten ”Økonomisk sosialhjelp” viser ved utgangen av 1. tertial et overforbruk på kr. 624.000. Enheten anslår selv at man for hele 2009 vil kunne påregne et overforbruk på ca kr. 1.500.000. Rådmannen innstiller likevel på at kun det påløpte overforbruket dekkes inn ved budsjettregulering. Det forutsettes følgelig at budsjettposten resten av året holdes innenfor opprinnelig tildelt ramme.
Avsetning til disposisjonsfond
Restbeløp etter disponering av merinntekter foreslås avsatt til disposisjonsfond.
Prosjekt 9170 Plenklipper
Kommunens plenklipper ble stjålet høsten 2008. Ved en forglemmelse ble innkjøp av ny ikke tatt med ved budsjettbehandlingen for 2009. Forsikringsoppgjør for den stjålne klipperen er ennå ikke utbetalt, men beløpet foreslås avsatt til ubundet investeringsfond når dette er mottatt.
Prosjekt 9180 Ventilasjon Visedal barnehage avd. Renstøl
Ventilasjonsanlegget var defekt, og det ble ikke funnet regningssvarende å reparere dette. Nytt anlegg er derfor innkjøpt og montert.
Prosjekt 9200 Sandåkerhølen
Området er kjøpt for kr. 75.000. I tillegg kommer kostnader til reguleringsplan, samt noe opparbeidelse.
Rådmannens vurdering/merknader:
Budsjettet for 2009 er svært stramt, og de foreslåtte budsjettreguleringene vil ikke fullt ut dekke påregnelige kostnader i 2009. Rådmannen vil derfor utover året ha et sterkt fokus på budsjettstyring i enhetene, og utrede mulige innsparinger.
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
30. april 2009
1. Generelle kommentarer | side | 2 |
2. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A) | side | 3 |
3. Regnskap for enhetene | side | 4 |
4. Investeringsregnskapet | side | 13 |
Generelle kommentarer drift
Samlet viser enhetene ekskl. Visedal barnehage1 ved utgangen av 1. tertial et overforbruk på kr. 3.163.862. En stor del av dette skyldes økning innen sosialhjelp og barnevern, samt økt innsats i Pleie og omsorg. Selv om overforbruket til en viss grad kompenseres ved økte inntekter2, er det åpenbart at Gjerstad kommune i 2009 står overfor store økonomiske utfordringer.
Den store veksten i antall årsverk3 har gjort det nødvendig å benytte all momskompensasjon fra investeringer til å balansere driftsbudsjettet. På kort sikt utgjør dette et risikomoment, ved at det er usikkert hvor langt
investeringsprosjektene kommer i 2009. På lengre sikt er det definitivt en stor utfordring, siden vi nå har etablert et driftsnivå som vil være krevende å reversere når vi ikke lenger har disse inntektene4.
På den positive siden kan vi notere et stadig synkende rentenivå. Da Gjerstad kommune nesten utelukkende har flytende rente på sine lån, får vi effekt av dette umiddelbart. Effekten reduseres imidlertid en del som følge av lavere innskuddsrenter, mindre rentekompensasjon fra Husbanken, samt at en forholdsmessig andel av besparelsen blir godskrevet VAR-området.
Generelle kommentarer investering
Det vises til Samfunn og teknikk sine kommentarer på side 16, spesielt vedrørende Sunde skole: ”Uklart om det vil gå ut så mye som 30 mill i år”. Fremdriften i dette prosjektet vil ha svært stor betydning for momskompensasjonen, da skolen representerer kr. 6 mill av en samlet budsjettert momskompensasjon på kr. 8,2 mill.
Det er per 30.04.2009 investert ca 10,2 mill totalt, og mottatt momskompensasjon utgjør ca 1 mill.
Disposisjonsfond
Kommunenes disposisjonsfond utgjorde 01.01.2009 kr. 11.191.436. Av dette har kr. 843.429 blitt benyttet til inndekking av underskudd fra 2008 (kommunestyresak 09/27). Fondet utgjør etter dette kr. 10.348.007.
Konklusjon
Det er ikke usannsynlig at Gjerstad kommune i 2009 (som i 2008) vil ende opp med et regnskapsmessig merforbruk. Det faktum at vi har et disposisjonsfond å tære på, gjør imidlertid at vi ikke står overfor en umiddelbar krise. Likevel vil det være helt nødvendig å foreta grep for å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi, og oppnå samsvar mellom inntekter og utgifter.
1 Barnehagens budsjett vil ved regnskapsavslutningen bli ”balansert” ved bruk av øremerkede skjønnsmidler, slik at enheten ved årets slutt vil ha et forbruk på 100% av budsjett. Perioderegnskap gjennom året vil derimot ofte gi et svært misvisende bilde.
2 Utbytte Agder Energi, økt tilskudd til ressurskrevende tjenester og økt rammetilskudd i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
3 Se Handlingsprogram 2009 side 10. Det fremgår her at antall årsverk i Gjerstad kommune har økt med 17,17 årsverk (9,5%) i løpet av en 2-årsperiode. Økningen i antall faste årsverk kan ha ført til noe redusert vikarbruk, men det har likevel ikke vært noen stor nedgang i vikarkostnadene.
Vikarlønn ekskl. arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader utgjør siste 3 år: 2006 kr. 6 369 767
2007 kr. 6 762 873
2008 kr. 6 694 155
4 Investeringsnivået vil avta sterkt, samtidig som dagens momskompensasjonsordning gradvis fases ut fra 2010.
Generelle inntekter og utgifter drift (tall i hele 1.000)
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2009 | Regnskap 30.04.2009 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -42 947 000 | -11 664 650 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -62 916 000 | -24 417 664 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -12 545 000 | |
5.1 Kompensasjonstilskudd Husbanken | -1 550 000 | ||
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -310 000 | -155 000 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -8 213 000 | -1 010 843 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -1 277 000 | ||
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -100 000 | ||
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -430 000 | ||
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -135 000 | ||
5.7 Fribeløp arbeidsgiveravgiftssone 1a | -530 000 | ||
6 | Sum frie disponible inntekter | -118 408 000 | |
7 | Renteinntekter og utbytte | -6 720 000 | |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -1 200 000 | -278 608 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -5 520 000 | ||
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 7 760 000 | |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 5 889 000 | -78 595 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 871 000 | ||
9 | Avdrag på lån | 5 840 000 | 2 386 856 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 5 840 000 | 2 386 856 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 0 | |
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 6 880 000 | |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 6 000 | |
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | -843 429 |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |
17 | Netto avsetninger | 6 000 | |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | |
19 | Til fordeling drift ("driftskaka") | -111 522 000 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 111 522 000 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2009, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Spesifikasjon av post 8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld:
Betalte renter per 30.04.2009 kr. 4 021 668
Tilbakeføring påløpte renter 2008 kr. 4 100 263
Tallet i skjemaet blir misvisende, da alle påløpte renter for 2008 er tilbakeført per 01.01.2009, mens kun deler av dette er betalt per 30.04.2009.
Administrasjonsenheten
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1100 | Kontroll og revisjon | 168 864 | 142 152 | -26 712 | 118,79 |
1200 | Administrasjonsenheten | 3 373 679 | 3 195 472 | -178 207 | 105,58 |
1205 | Felles IT-tjenester | 298 608 | 405 158 | 106 550 | 73,70 |
1803 | Arbeidmiljøutvalget | 0 | 1 726 | 1 726 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 0 | 5 578 | 5 578 | 0,00 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0 | 17 265 | 17 265 | 0,00 |
2010 | Visedal barnehage | 424 | 0 | -424 | 0,00 |
2015 | Samarbeidstiltak barnehage | 14 453 | 0 | -14 453 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 0 | 17 265 | 17 265 | 0,00 |
3252 | Turistinformasjon | 0 | 17 265 | 17 265 | 0,00 |
3254 | Tilskudd og markedsføring | 0 | 17 956 | 17 956 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenighete | 0 | 24 998 | 24 998 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 3 856 028 | 3 844 834 | -11 193 | 100,29 |
Kommentarer fra enheten:
Administrasjonsenheten har et jobbnærvær i 1. tertial på 95,4 %. Dette er en økning i sykefraværet sammenlignet med 4. kvartal.
Jobbnærværprosjektet er videreført, blant annet med et treningstilbud på Stewarts treningssenter
Arbeidet med kvalitetskommuneprogrammet pågår fortsatt, og 25. og 26. mars ble det gjennomført todagers nettverkssamling med erfaringsutveksling i Arendal.
Administrasjonsenheten har utviklet et eget rapporteringsverktøy for kompetansekartlegging som skal tas i bruk i mai 2009.
Det er gjennomført interne kurs for hele organisasjonen i forbindelse med at ny offentlighetslov trådte i kraft 01.01.09
Kommunens sak og arkivsystemet ePhorte har fått ny publikumsmodul. Den nye modulen gjør innsyn i dokumenter enklere og bedre.
Politiske vedtak som vedrører enheten er i all hovedsak fulgt opp ved at tiltak er gjennomført eller påbegynt.
- Det er opprette en 80% fast stilling som konsulent med ansvar for sentralbordet fra 01.01.09, i tråd med Handlingsprogram og Årsplan
- Det forutsettes at årets budsjettramme vil holde.
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 583 460 | 655 694 | 72 233 | 88,98 |
1001 | Utgifter til valg | 34 138 | 25 836 | -8 302 | 132,13 |
1100 | Kontroll og revisjon | 16 350 | 0 | -16 350 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 3 745 | 4 542 | 798 | 82,44 |
1807 | Eldrerådet | 885 | 0 | -885 | 0,00 |
8805 | Formannskapets/ordf disp. | 0 | 175 000 | 175 000 | 0,00 |
110 | Politisk virksomhet | 638 578 | 861 072 | 222 494 | 74,16 |
Kommentarer fra enheten:
Av formannskapets disposisjonskonto, opprinnelig kr. 200.000,-, er det per 30.04.2009disponert kr. 25.000,- til ekstraordinært driftstilskudd Frivillighetssentralen, og gjenstående er følgelig kr. 175.000,-
Det forutsettes at årets budsjettramme vil holde.
Sunde skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 251 489 | 3 157 603 | -93 886 | 102,97 |
2230 | Skoleskyss | 220 398 | 164 017 | -56 381 | 134,38 |
211 | Sunde skole | 3 471 887 | 3 321 620 | -150 267 | 104,52 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi
Lønn: Pga utskifting av lærere vil lønnskostnadene pr. mnd bli lavere høsten 2009 enn vår 2009 (lagt inn i samlet lønnsbudsjett). Lønnsoppgjøret pr. 01.05.09 gir Sunde skole en merkostnad på kr. 156.309. Det må derfor forutsettes at enheten får kompensasjon for økte lønnsutgifter for å komme i balanse.
Drift: Driftsbudsjettet (inkl. skyss) vil gå i balanse. Jobbnærvær
Enheten har hatt et unormalt høyt fravær i første kvartal, 8,89%. Dette skyldes en lærer fullt sykmeldt i 5 uker, en lærer fullt sykmeldt i 2 uker, mens en lærer har gått 50% sykmeldt siden 05.08.09. Ingen av sykefraværene er relatert til jobbsituasjon.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er gjennomført i henhold til oppsatt framdriftsplan, dvs. i løpet av januar/februar. Prosjektstatus
Prosjekt ”Ny Sunde skole”: Det er Enhet for samfunn og teknikk” som eier prosjektet, men skolen er sterkt involvert. Prosjektet følger vedtatt framdriftsplan.
Prosjekt LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse): Det vises til rapport som er behandlet i kommunestyret. Skolen arbeider med LP-modellen etter oppsatt plan og i samarbeid med Gjerstad PPT, Risør PPT, Risør Ungdomsskole og Lillegården kompetansesenter.
Nytt prosjekt ”Leseopplæring”: Skolen har vedtatt å delta i nytt prosjekt Leseopplæring fra august 2009. Leseopplæring må forstås som leseforståelse.
Oppfølging/manglende oppfølging av politiske vedtatte saker
Polentur. Sak angående Polentur vil komme opp som sak i kommunestyrets maimøte.
Gratis frukt/grønt. I henhold til kommunestyrevedtak får elvene gratis frukt/grønt hver dag. Spesielle forhold i den enkelte enhet
3 lærere har sagt opp hele stillingen/deler av stillingen i løpet av våren pga alder. Stillingene er lyst ut og besatt. Det var totalt 18 søkere til stillingene.
Likestillingstiltak
Enheten har 6 kvinner i staben (totalt 16). Fra 1. august vil 7 av 16 være kvinner. Opprettelse av nye eller utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Ingen endringer.
Gjerstad skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 219 684 | 2 985 776 | -233 909 | 107,83 |
2150 | SFO | 193 955 | 217 175 | 23 220 | 89,31 |
2230 | Skoleskyss | 104 570 | 120 201 | 15 631 | 87,00 |
212 | Gjerstad skole | 3 518 210 | 3 323 152 | -195 058 | 105,87 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser at nesten alle har møtt alle dager på arbeid i første terminene, hele 98,5%
Medarbeidersamtaler
Ved Gjerstad skole er medarbeidersamtalen gjennomført i vårhalvåret. Prosjektstatus
Gjerstad skole har 3 prosjekter:
Vår månelanding: I februar hadde personalet en gjennomgang av prosjektets første halvannet år. Rapporten ble sendt Utdanningsdirektoratet og ligger nå på skolene heimeside: Den digitale kompetansen er økt. IKT brukes som en integrert og naturlig del i læringsarbeidet, og elevene bruker IKT aktivt i egen læringsprosess.
Læringsplattformen ”It's learning” brukes på alle klassetrinn. PPT, helsesøster, barnehage og biblioteket likeså. April måned ble brukt til planlegging av vårens prosjektuke: ”Smarte elever på smarte tavler”. Kirsti Engelien, veileder fra UiO, arbeider fortsatt med utfordringer knyttet til personalets kompetanse innen IKT. Lars Helle, UiS, har ledet personalseminar med fokus på ”mappevurdering”. Skolen har tatt i bruk elektroniske mapper i It`s learning.
Comenius
Det er et internasjonalt skoleutviklingsprosjekt der Gjerstad skole har vært med i 11 år. 4 fra personalet og 4 elever har vert i Latvia og Wales.
Forsterket leseopplæring
Det foregår nå en ekstra satsing på leseopplæring i hele regionen. Her er også Gjerstad skole med. Fra høsten 2009, etter at ”Vår månelanding” er avsluttet, vil skolen være mer aktiv i prosjektet.
Status likestillingstiltak
Gjerstad skole har per 01.05.200 6 menn og 13 kvinner ansatt. Ved ansettelser er rektor bevisst på forskjellen. Økonomi
Skolen har en utfordring med å holde seg innenfor den tildelte ramma. Rektor mener at det er mulig dersom vi får de inntektene det er budsjettert med.
Fiane skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 2 872 482 | 2 817 470 | -55 012 | 101,95 |
2150 | SFO | 16 274 | 157 625 | 141 352 | 10,32 |
2230 | Skoleskyss | 153 689 | 164 017 | 10 328 | 93,70 |
213 | Fiane skole | 3 042 445 | 3 139 112 | 96 667 | 96,92 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi:
Det er god kontroll på budsjettet, og rammen ser ut til å holde Jobbnærvær
Det er lite sykefravær i enheten, og dette utgjør ikke noe problem. Medarbeidersamtaler
Det har blitt gjennomført medarbeidersamtaler i februar/mars 2009 Utfordringer
Svært mange barn blir utredet av PPT og trenger/har krav på enkeltvedtak.
Tilflytting. Selv om antall elever på skolen går ned, ser 4. klasse ut til å sprenge alle rammer, og det kan bli aktuelt å overføre elever til Gjerstad skole på dette trinnet.
Visedal barnehage
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | -232 147 | 972 231 | 1 204 378 | -23,88 |
2015 | Samarbeidstiltak barnehage | -3 069 | 0 | 3 069 | 0,00 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 163 261 | 169 076 | 5 815 | 96,56 |
221 | Visedal barnehage | -71 955 | 1 141 307 | 1 213 262 | -6,30 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Enheten har hatt mye sykdom blant sine arbeidstakere. Ulike epidemier har rulla og gått gjennom hele året, og ansatte er svært usatt med hensyn til smitte. Barnehagen har jobbet mye med oppfølging i hht. Inkluderende Arbeidsliv. Vi har hatt et godt samarbeid med NAV, og har med hell benyttet tjenester fra Durapart i arbeidet med kartlegging og tilrettelegging. Enheten har også mottatt midler fra NAV for å kjøpe inn tilpassa stoler og andre hjelpemidler i forhold til fysisk miljø for de ansatte.
Medarbeidersamtaler
Disse er gjennomført i en omgang, og holder for tiden på med samtale to for dette barnehageåret. Prosjektstatus
Barnehagens største prosjekt er i forhold til utviklingen av uteområdene ved barnehagens to hus. Dette prosjektet er pågående over to år, og er pr i dag i rute.
Likestilling
Enheten har pr i dag to menn ansatt, en førskolelærer i fast stilling og en assistent i vikarstilling. Barnehageområdet har en utfordring i forhold til å rekruttere menn til yrket.
Endringer i stillinger
Enheten har behov for flere pedagoger i svangerskapsvikariater. Dette viser seg etter hvert å bli vanskelig på grunn av mangel på kompetanse, spesielt i vikariater. Det er viktig å sikre oss at de pedagogene kommunen har, blir. Som et tiltak i så henseende har to førskolelærere fått utvida sine stillinger med til sammen 50%. Fulle stillinger er en nødvendighet hvis kommunen skal beholde kompetansen. Dette påvirker ikke barnehagens økonomiske ramme, da vakante midler blir omdisponert.
Andre aktuelle saker
Pr.dd. skal enheten starter på nytt barnehageår i august med 105 barn. Dette er ca 10 færre enn vi har pr i dag, noe som er normalt for høsthalvåret. På høsten har barnehagen alltid inne flere småbarn, som krever mer ressurser, enn høsthalvåret.
Barnehagen vil slik det nå ser ut, holde sin økonomiske ramme i 2009.
Pleie og omsorg
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 83 924 | 88 758 | 4 834 | 94,55 |
2537 | Felles utgifter PLO | 1 049 135 | 1 209 038 | 159 903 | 86,77 |
310 | Administrasjon PLO | 1 133 059 | 1 297 796 | 164 737 | 87,31 |
2530 | Institusjonspleie | 4 463 712 | 4 274 310 | -189 402 | 104,43 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 277 | 0 | -277 | 0,00 |
316 | Gjerstadheimen | 4 463 989 | 4 274 310 | -189 678 | 104,44 |
2343 | PLO-buss | 1 714 | 0 | -1 714 | 0,00 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktm. | 705 799 | 622 099 | -83 700 | 113,45 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 2 632 764 | 2 591 408 | -41 356 | 101,60 |
2544 | Personlige assistenter | 279 056 | 268 517 | -10 539 | 103,92 |
2545 | Omsorgslønn | 62 062 | 73 186 | 11 124 | 84,80 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | -8 883 | 0 | 8 883 | 0,00 |
317 | Hjemmetjenesten | 3 672 511 | 3 555 210 | -117 301 | 103,30 |
2341 | Dagsenter | 147 504 | 189 605 | 42 101 | 77,80 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 118 214 | 100 029 | -18 185 | 118,18 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktm. | -16 682 | 0 | 16 682 | 0,00 |
2546 | Hoppehagen 10 | 2 111 530 | 1 738 717 | -372 813 | 121,44 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 1 344 479 | 1 377 610 | 33 131 | 97,60 |
318 | Tj. funksjonshemm. | 3 705 045 | 3 405 962 | -299 084 | 108,78 |
2343 | PLO-buss | 22 047 | 0 | -22 047 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 913 989 | 927 868 | 13 879 | 98,50 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -74 429 | -31 997 | 42 432 | 232,61 |
319 | Servicetjenester | 861 607 | 895 871 | 34 264 | 96,18 |
Sum Pleie og omsorg | 13 836 211 | 13 429 149 | -407 062 | 103,03 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
92,73%. Høyere jobbnærvær både i fht 2008 totalt (91,82%) og samme periode i fjor (91,65%) Medarbeidersamtaler
Er i gang med medarbeidersamtaler, skal være ferdig gjennomført innen utgangen av mai. Prosjektstatus
Deltar sammen med de andre kommunen i østregionen i prosjekt om innkjøp av felles turnusprogram, dette vil slik det ser ut nå bli anskaffet i inneværende år og tas i bruk i 2010. Vegårshei skal være pilot kommune.
Enheten er i ferd med å avslutte 2 delprosjekter i ”Kvalitetskommuneprogrammet”, ”Demens” og ”Ufrivillig deltid”.
Enheten er godt i gang med et 2-årig brukerrelatert prosjekt i avd. for funksjonshemmede.* Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Enheten ligger bra an i fht mål og tiltak i årsplanen.
Enheten fikk økt ramme for 2009 ”øremerket” utvidet dagtilbud og antall lærlinger. Dette er påbegynt, vil være ferdig gjennomført i aug/sept.
Spesielle forhold
Enheten har omdisponert personal ressurser internt slik at bl.a. grunnbemanning på skjermet avdeling er styrket. Enheten har i samarbeid med tillitsvalgte innført bonusordninger for ansatte i forbindelse med sommerferieavvikling, dette for sikre en faglig forsvarlig bemanning og belønne ansatte fremfor å bruke vikarbyråer.
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Det vil være en utfordring å kunne nå målsetting om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte. Opprettelse av nye- og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Enheten har i samarbeid med administrasjonsenheten og tillitsvalgte hatt en gjennomgang av deltidsansatte og vikarer i fht Arbeidsmiljøloven § 14-9, dette har medført at 26 personer har fått fast stilling/utvidet stilling.
Totalt utgjør dette 8,3 årsverk. Dette medfører ikke økte utgifter, men omdisponering av vikarmidler. Budsjett - regnskap
310 – Fellesutgifter, ok.
316 – Gjerstadheimen, overforbruk netto lønnsutgifter. 317 – Hjemmetjenester, overforbruk netto lønnsutgifter.
318 – Tjenester til funksjonshemmede, overforbruk netto lønnsutgifter.* 319 – Servicetjenester, ok.
Hittil i år 3% overforbruk. Ved utarbeiding av ramme/budsjett ble det ikke beregnet pensjonskostnader på tilleggslønn, dette utgjør for enheten 600.000 kr årlig.
*Prosjekt i avd. for funksjonshemmede medfører økte inntekter (ressurskrevende tjenester), staten dekker dekker 85% av økte lønnsutgifter.
NAV-kontor
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | 197 236 | 219 316 | 22 080 | 89,93 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0 | 8 632 | 8 632 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 969 814 | 832 646 | -137 167 | 116,47 |
2422 | Forebyggende edruskapsarb. | -23 574 | 0 | 23 574 | 0,00 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 0 | 3 453 | 3 453 | 0,00 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 9 504 | 16 022 | 6 518 | 59,32 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | 84 434 | 126 654 | 42 220 | 66,67 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 1 449 267 | 824 918 | -624 350 | 175,69 |
320 | NAV-kontor | 2 686 680 | 2 031 641 | -655 039 | 132,24 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi
Rapporten viser et forbruk på 134% av budsjett. Det vil si et betydelig merforbruk.
Rusarbeid: Regnskapet pr 1. mai viser et forbruk i underkant av budsjett. Vi er også fått muntlig tilsagn om et statstilskudd på ca kr 200.000 til oppfølging av rusmisbrukere i eget hjem. Beløpet er ikke overført til kommunen og er derfor heller ikke inntektsført i regnskapet. Deler av dette beløpet vil bli brukt innen områder som vi driver med d.d. mens deler av tilskuddet vil gi en reell styrking av hjelpetiltakene. Det er grunn til å tro at budsjettet på dette feltet vil holde med relativt god margin.
Sosialkontortjenester: Forbruket viser et forbruk på 116%. Dette gir et galt bilde av situasjonen all den tid 40% av leders lønn og 50% av lønn til en av veilederne skal refunderes av NAV stat. Dette refunderes pr halvår og er derfor ikke inntektsført i 1. tertial. Det er grunn til å tro at budsjettet på dette området vil holde.
Økonomisk sosialhjelp: Budsjettet har som utgangspunkt en reduksjon av utgiftene fra -08. Utgiftene er derimot betydelig høyere enn både budsjett og fjorårets regnskap. Årsaken ligger i hovedsak i arbeidsmarkedet. Flere permitterte har et svakt opptjeningsgrunnlag for arbeidsledighetstrygd og har rett på betydelige faste, månedlige utbetalinger. Permisjoner gjør det også vanskeligere enn tidligere å få ”svakere grupper” og unge mennesker inn i div tiltak og de går dermed lenger på sosialhjelp. Dessuten har noen av rusmisbrukerne brukt opp sine rettigheter til statlige ytelser og har dermed sosialhjelp som eneste inntekt. Inntektssida er også svakere enn budsjettert. Dette er inntekter fra utlån og fra forskuttering av trygdeinntekt. Erfaringsmessig varierer disse inntektene svært mye fra måned til måned avhengig av bl.a. ventetida på avgjørelser i pensjonssaker.
På den annen side har ikke div tiltakspakker begynt å virke ennå – dvs ekstra AMO-kurs, kommunale tiltak, mv. Vi tilbyr også kvalifiseringsprogram (KVP) mer aktivt mot personer med sosialhjelp som eneste inntekt for å vri utgiftene mot områder der vi får refusjon. Disse tiltakene vil ha en positiv effekt. Samlet sett er det likevel grunn til å regne med behov for en tilleggsbevilgning på ca 1,5 mill.
Kvalifiseringsprogram og sysselsetting: Foreløpig bruker vi mindre enn budsjettert. Det er ikke ønskelig å spare inn på disse postene og det er grunn til å tro at de budsjetterte midlene vil bli brukt for å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp.
Personal
Medarbeiderundersøkelse: NAV stat gjennomfører medarbeiderundersøkelser der også de kommunalt NAV ansatte deltar. Spørsmålene er ment å måle ”Energi” og ”Kunnskap og identitet”. Personalet i NAV Gjerstad scorer over gjennomsnittet på begge områdene.
Annet
Det har vært en betydelig økning i søknader om uføretrygd i 09. Hittil i år har NAV Gjerstad behandlet 40 saker. Dette viser hvordan ledighet produserer uførhet.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1204 | Kultur-og utvikling adm. | 9 239 | 0 | -9 239 | 0,00 |
1207 | Familiehuset | 315 672 | 274 076 | -41 596 | 115,18 |
2021 | PP-tjenesten | 309 190 | 323 725 | 14 534 | 95,51 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -585 150 | -217 772 | 367 378 | 268,70 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 347 672 | 292 857 | -54 815 | 118,72 |
2321 | Jordmor | 0 | 1 381 | 1 381 | 0,00 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 590 | 31 077 | 30 487 | 1,90 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0 | 3 108 | 3 108 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 189 773 | 180 502 | -9 270 | 105,14 |
2410 | Kommunelege | 181 564 | 182 932 | 1 368 | 99,25 |
2412 | Driftstilskudd fysioterap | 219 035 | 215 812 | -3 223 | 101,49 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 3 765 | 4 835 | 1 069 | 77,88 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 16 180 | 22 590 | 6 411 | 71,62 |
2416 | Logopedtjeneste | 5 424 | 8 632 | 3 209 | 62,83 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 558 718 | 503 759 | -54 959 | 110,91 |
2421 | Flyktningekontor | 238 656 | 232 834 | -5 822 | 102,50 |
2440 | Barnevernstjenesten | 1 113 312 | 321 653 | -791 658 | 346,12 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 211 092 | 191 429 | -19 663 | 110,27 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor fam. | 397 821 | 457 551 | 59 730 | 86,95 |
2543 | Psykiatritjeneste | 751 956 | 751 651 | -306 | 100,04 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktn. | 321 090 | 572 029 | 250 939 | 56,13 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 285 628 | 188 747 | -96 881 | 151,33 |
2850 | Ambulanse | 1 000 | 0 | -1 000 | 0,00 |
8500 | Flyktningetilskudd | -673 625 | -1 440 179 | -766 554 | 46,77 |
400 | Familiehuset | 4 218 600 | 3 103 229 | -1 115 372 | 135,94 |
Kommentarer fra enheten:
Det er komplisert å budsjettere for enheten fremdeles. I to av tjenestene har vi et lovverk hvor avslag grunnet økonomi ikke gjelder.
I barneverntjenesten har vi spesielle forhold som gir store konsekvenser i budsjettet.
Det ene forholdet er at Gjerstad kommunestyre sa ja til å være med på Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn slik de fleste kommuner på Agder gjorde. De økonomiske konsekvensene skulle det finnes løsning for ved eventuelle saker uten at det ble avsatt midler til dette den gang. En person har fått medhold og dermed fått den symbolske oppreisning i henhold til de satser som var fastsatt. Videre har vi hatt en ankesak i den kommunale ankenemnda. Kostnadene for kommunen er plassert i enhetens budsjett og er på kr 725.000.
Barneverntjenesten har fått medhold i fylkesnemda i omsorgovertakelse for to barn som nå har fått fosterhjem. Dette er en kostnad vi ikke har budsjettert inn selv om vi visste at vi skulle fremme sak i fylkesnemda så var anbefalingen at vi ikke kunne budsjettere med eventuell medhold. I fire måneder koster dette kr 200.000 fordi denne perioden er forsterket. Resten av året vil det koste kr 88.000. Dette er fastlagt satser og ikke noe skjønnsvurdering. Det er et spleiselag mellom kommune og stat, her synliggjort ved vår andel. Advokathonorar i saken beløper seg til kr 40.000 og merkostnader ved en eventuell ankesak. Totalt 328. 000. Kostnader til hjelpetiltak vi hadde iverksatt og budsjettert med løper fremdeles fordi kommunen betaler barnehage, SFO, besøkshjem med mer fremdeles.
Vi har nylig søkt Bufetat om fosterhjem til to ungdommer som vil beløpe seg til kr 13.000 x 2 resten av budsjettåret, totalt kr 208.000. Dette er frivillige hjelpetiltak som iverksettes og som vi ikke nå vet hvorvidt vedvarer hele året. Begge disse ungdommene har også vært akuttplassert på barneverninstitusjon/beredskapshjem en periode. Egenandelen for kommunen er her 32.000 i mnd per ungdom. Vi har fått berammet en ankesak denne våren som vil koste 30-40 000 i advokathonorar.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. 30.04.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1204 | Kultur-og utvikling adm. | 1 613 | 0 | -1 613 | 0,00 |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 401 338 | 221 830 | -179 509 | 180,92 |
1210 | Forvaltn.utg. i eiend.forv. | 382 602 | 281 274 | -101 328 | 136,02 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 175 619 | 227 933 | 52 314 | 77,05 |
1302 | Gjerstadsenteret | 129 607 | 32 448 | -97 159 | 399,43 |
2150 | SFO | 3 940 | 0 | -3 940 | 0,00 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 299 747 | 174 446 | -125 301 | 171,83 |
2221 | Drift skolelokaler | 2 002 541 | 1 789 935 | -212 607 | 111,88 |
2225 | Investeringer skolelokale | 86 763 | 0 | -86 763 | 0,00 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 6 430 | 22 700 | 16 270 | 28,33 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 0 | 3 024 | 3 024 | 0,00 |
2342 | Frivillighetssentral | 85 000 | 85 000 | 0 | 100,00 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 55 904 | 44 167 | -11 738 | 126,58 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | -75 | 0 | 75 | 0,00 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 715 639 | 673 071 | -42 568 | 106,32 |
2650 | Drift kommunale boliger | -566 032 | -611 638 | -45 606 | 92,54 |
3010 | Plansaksbehandling | 42 929 | 96 414 | 53 485 | 44,53 |
3020 | Bygge-og delesaksbehandling | 95 576 | 34 847 | -60 729 | 274,28 |
3030 | Kart og oppmåling | 105 661 | 116 408 | 10 748 | 90,77 |
3152 | Tomter boligformål | 28 583 | -29 000 | -57 583 | -98,56 |
3200 | Kommunale skoger | 366 | -4 249 | -4 615 | -8,61 |
3250 | Landbrukskontor | -524 | 0 | 524 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | 2 216 | 51 602 | 49 387 | 4,29 |
3255 | Annen tilrettelegging | 101 847 | 226 768 | 124 921 | 44,91 |
3290 | Landbr.forvaltn. /-næringsutv | 221 256 | 309 608 | 88 351 | 71,46 |
3300 | Div.samf./transp.tiltak | 52 986 | 0 | -52 986 | 0,00 |
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 195 250 | 130 474 | -64 776 | 149,65 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 669 017 | 284 088 | -384 929 | 235,50 |
3350 | Parker og lekeplasser | 6 032 | 13 812 | 7 780 | 43,67 |
3381 | Feiervesen | -66 289 | -8 134 | 58 155 | 814,98 |
3390 | Brannvesen | 482 956 | 580 551 | 97 595 | 83,19 |
3400 | Vannproduksjon | 81 266 | 108 063 | 26 797 | 75,20 |
3450 | Distribusjon av vann | -657 396 | -642 798 | 14 598 | 102,27 |
3500 | Avløpsrensing | 445 198 | 427 253 | -17 945 | 104,20 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 93 145 | 96 713 | 3 567 | 96,31 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 82 601 | 86 696 | 4 095 | 95,28 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -845 354 | -835 772 | 9 582 | 101,15 |
3540 | Tømming slam (privat) | -121 901 | -137 330 | -15 429 | 88,77 |
3541 | Behandling slam (privat) | 142 570 | 138 161 | -4 409 | 103,19 |
3550 | Innsamling renovasjon | -223 522 | -307 491 | -83 969 | 72,69 |
3570 | Behandling renovasjon | 305 188 | 287 029 | -18 158 | 106,33 |
3602 | Viltarbeid | 1 239 | -11 867 | -13 106 | -10,44 |
3603 | Kalkingsmidler | 0 | -9 999 | -9 999 | 0,00 |
3604 | Miljøprosjekt | 0 | 10 359 | 10 359 | 0,00 |
3700 | Bibliotek | 284 271 | 260 032 | -24 239 | 109,32 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 57 680 | 34 559 | -23 122 | 166,90 |
3801 | Støtte til idrettslag | -103 512 | 2 072 | 105 584 | -4 995,75 |
3830 | Kulturskolen | 5 567 | 7 044 | 1 477 | 79,04 |
3850 | Kulturkontoret | 93 967 | 181 061 | 87 094 | 51,90 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | 160 857 | 89 675 | -71 182 | 179,38 |
3853 | Drift kulturbygg | 16 343 | 35 220 | 18 877 | 46,40 |
3860 | Kommunale kultur- og idr.bygg | 0 | 21 616 | 21 616 | 0,00 |
600 | Samfunn og teknikk | 5 536 708 | 4 587 676 | -949 032 | 120,69 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Sykefraværet har vært på ca 12% de første månedene grunnet langtidssyke.
Medarbeidersamtaler
Gjennomført ihht. Framdriftsplan. Medarbeidersamtaler er avholdt tidlig på året. Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker ved utførende enhet Ingen merknader
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
Enheten har i år hatt en del arbeid med regjeringens tiltakspakke på 2,31 mill. Det har vært en del planleggingsarbeid. Det er en prosjektleder som skal lede en del av det praktiske arbeidet. Vi mangler fortsatt noe bemanning for utføring av det arbeidet som skal utføres i egen regi. En del av arbeidet vil bli. Noe av arbeidet vil bli lyst ut på anbud.
Det er videre lagt ned en del arbeid med søknad til Enova om enøktiskudd generelt. Kommunen hadde prosjekter for 31 mill. Vi har fått melding om at vi ikke får tilskudd fra denne tiltakspakka.
På landsbasis kom det inn søknader på ca 4,5 milliarder mens Enova hadde ca 400 mill kr til utdeling. Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Ingen merknader
Opprettelse av nye- og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Dersom renholdsplanen skal oppfylles må renholdet styrkes med mer personale (Det ble rasjonalisert bort en stilling på 75% for noen år siden.) Etter dette har enheten fått merarbeid med ny barnehage på Renstøl (ikke fullt ut kompensert), renhold 2. etasje gamle Gjerstad sparebank. Videre ønsker Frivillighetssentralen renhold.
Nedbemanningen har over tid resultert at en ikke rekker storrengjøring og heller ikke tilfredsstillende daglig renhold generelt. Barnehagene skånes for dårlig renhold.
Kommunen må snarest påbegynne forebyggende vedlikehold på store deler av bygningsmassen. Det vil trolig lønne seg for kommunen å styrke bemanningen slik at kommunen selv kan utføre nødvendig vedlikehold på bygninger.
Ved utbygging av vannverket må det ansettes en ny driftsoperatør. Denne stillingen må inn på driftsbudsjettet når anlegget står ferdig i 2010. Ideelt sett burde denne vært på plass når arbeid med bygging ble påbegynt.
Økonomi
Det har i løpet av året kommet på en del uforutsette utgifter. Ved en normalvinter mot slutten av året 09 vil budsjettet for vintervedlikehold trulig overskrides med kr. 240.000,- . Nytt ventilasjonsanlegg (havari) på Renstøl barnehage og ny gressklipper (stjålet høsten 08) vil bli finansiert over inv. Budsjettet men er foreløpig belasta driftsbudsjettet.
Vi har hatt mindre strømutgifter de fire første månedene i år enn i 2008 grunnet bedre styring av varme og ventilasjonsanlegg og rimeligere strøm. Noen feilføringer i driftsregnskapet i forbindelse med istandsetting av boliger for vanskeligstilte. Pr. i dag ser det ut til at driftsbudsjettet vil holde ved å gjøre omprioriteringer resten av året.
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 2 311 111 | 8 300 000 | 27,84 | |
INNTEKTER | 0 | -8 300 000 | 0,00 | |
0020 | Brokelandsheia | 2 311 111 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 4 548 | 0 | 0,00 | |
0026 | Trailerparkering - 2005 | 4 548 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 435 684 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | -25 000 | 0 | 0,00 | |
0027 | Utvikllingsplan Brokelandsheia | 410 684 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 5 502 | 0 | 0,00 | |
0028 | Brokelandsheia vest-boligfelt | 5 502 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | -68 296 | -1 000 000 | 6,83 | |
0029 | Salg av tomter Brokelandsheia | -68 296 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 257 578 | 9 500 000 | 2,71 | |
INNTEKTER | 0 | -9 500 000 | 0,00 | |
0030 | Vannverket | 257 578 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 559 132 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | -386 793 | 0 | 0,00 | |
0270 | Formidlingslån | 1 172 339 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 913 868 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | -1 208 000 | 0 | 0,00 | |
3550 | Flyktningeboliger | 705 868 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 220 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -220 000 | 0,00 | |
4620 | IKT - Avslutning av ePhorteprosjektet | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
8100 | Kirkebygda - Kjøp av tomter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
8105 | Kirkebygda - Salg av tomter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 2 069 496 | 3 000 000 | 68,98 | |
INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 | |
8110 | Lindvollheia - Bygging av infrastruktur | 2 069 496 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 2 700 | 1 200 000 | 0,22 | |
INNTEKTER | 0 | -1 200 000 | 0,00 | |
8115 | Lindvollheia - Salg av tomter | 2 700 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
8140 | Brannseksjonering av Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
INNTEKTER | -311 580 | 0 | 0,00 | |
8160 | Salg av Fiane barnehage | -311 580 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 35 161 | 0 | 0,00 | |
8170 | Flytting av bibliotek fra Almuestaua | 35 161 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 74 153 | 830 000 | 8,93 | |
INNTEKTER | 0 | -830 000 | 0,00 | |
8200 | IKT - Generelle IKT-investeringer | 74 153 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 30 000 | 70 000 | 42,86 | |
INNTEKTER | 0 | -70 000 | 0,00 | |
8202 | IKT - Nytt møterom med utstyr | 30 000 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | -120 000 | 800 000 | -15,00 | |
INNTEKTER | 0 | -800 000 | 0,00 | |
8204 | IKT - Felles investeringsprosjekter i DDØ | -120 000 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 60 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -60 000 | 0,00 | |
8206 | IKT - "Fiberprosjekt" for Gjerstad kommune | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 100 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
8207 | IKT - Oppgradering legekontoret | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 3 525 | 350 000 | 1,01 | |
INNTEKTER | 0 | -350 000 | 0,00 | |
8208 | IKT - Investeringer i skolene | 3 525 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 150 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 | |
8209 | IKT - Videreutvikling av telefoniløsning | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 2 424 031 | 30 000 000 | 8,08 | |
INNTEKTER | 0 | -30 000 000 | 0,00 | |
8300 | Nybygg Sunde skole | 2 424 031 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 132 087 | 1 000 000 | 13,21 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
8400 | Strakstiltak Sunde skole | 132 087 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 500 000 | 0,00 | |
9000 | Brannvesen - Kjøp av brannbil | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 115 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -115 000 | 0,00 | |
9010 | Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
9020 | HMS - Sikring mot legionella i dusjanlegg | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 197 182 | 2 125 000 | 9,28 | |
INNTEKTER | 0 | -2 125 000 | 0,00 | |
9030 | HMS - Ventilasjon Gjerstad sk. / Komm.hus | 197 182 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 250 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -250 000 | 0,00 | |
9040 | Kart - Flyfotografering | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 165 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -165 000 | 0,00 | |
9050 | Kommunehuset - Nye toaletter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 5 841 | 1 100 000 | 0,53 | |
INNTEKTER | 0 | -1 100 000 | 0,00 | |
9060 | Kommunehuset - Nytt tak | 5 841 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 530 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -530 000 | 0,00 | |
9070 | PLO - Inventar | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 400 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 | |
9080 | PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
9090 | Vestølveien og Presteveien | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 200 000 | 0,00 | |
9100 | Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 0 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 3 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 | |
9110 | VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 400 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 | |
9120 | VAR - Innemiljø renseanlegg | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
9130 | VAR - Kloringsanlegg ved Urvann | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 285 011 | 0 | 0,00 | |
9141 | Flyktningebolig Korsen | 285 011 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 552 007 | 0 | 0,00 | |
9142 | Flyktningebolig Kamperhaug | 552 007 | 0 | 0,00 |
Totalt investert per 30.04.2009 | 10 178 946 | 0 | 0,00 |
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Brokelandsheia, 6,9 mill: Inv. i omr. øst ikke påbegynt. Avventer politisk behandling av arbeidet med plansmia før videre utbygging på vestsida. Mindre tilrettelegging sør på området kan sluttføres.
Oppgjør for arbeid utført i 2008 på Brokelandsheia vest på ca 300 000,- vil bli belasta årets budsjett men er ikke budsjettert. Dette vil legge begrensninger på utbyggingen i år dersom budsjettet ikke styrkes tilsvarende.
Salg av tomter Brokelandsheia, -1 mill: Det er ikke solgt tomter på Brokelandsheia i 2009.
Vannverket, 9,5 mill: Entreprenør for grunnarbeid er valgt. Anbud bygningsmessige arbeider sendes snart ut. Post på 1 mill for oppgradering av vannledningsnettet har falt ut av inv. budsjettet i 09 og må inn i inv. budsjettet for 2010.
Avkloakkering Sundsmyra kr 3 mill: ikke påbegynt, men har hatt kontakt med rådgivingsfirma for bistand. Boligfelt kirkebygda 1 mill: Er ikke kjøpt areal, men forhandlinger pågår.
Lindvollheia boligområde, 3 mill: Grunnarbeidet snart ferdig 1. byggtrinn, tomtekjøp annonsert og tildelt tomter. To flerboligtomter og 2 eneboligtomter tildelt. Inntekt 1,2 mill når interessentene kjøper tomtene.
Østre Agder Brannvesen (ØABV): Kursing ikke starta opp men vi har meldt inn 3 mann som skal gå på kurs i førerkort for tyngre brannbil. Ny brannbil ikke avklart, avventer utspill fra ØAVB.
Skoler (Sunde) 33 mill: Anbud på byggearbeid sendt ut. Uklart om det vil gå ut så mye som 30 mill i år. Byggeleder valgt. Ny bygningskropp og fyringssentral vedtatt av kommunestyret var ikke var med i prosjektet i utgangspunktet. Samtidig blir tomtearbeidet rimeligere. Hvordan en tilslutt vil komme ut økonomisk er ikke mulig å si før anbudet er kommet inn.
Ventilasjonsanlegg Gjerstad skole 2,125 mill: Anbud sendt ut. Tilbudene vil bli lagt høyere enn budsjett (trulig 4-5 mill), og finansieringssak vil bli lagt fram for kommunestyret før igangsetting.
Restaurering av Kommunehuset, 1,1mill: Anbud innhentet, pris ca 640 000,- skal ferdigstilles sept. Kommunale veier kr 300 000,- tiltakene ikke påbegynt, kommer med egen fsk-sak med prioritering. Sikring mot legionella i dusjanlegg kr 500 000,-: arbeid med undersøkelse av løsning påbegynt.
NAV
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
12.06.2009
2009/821-1 / F17
Ragna Lunden 37 41 94 50
ragna.lunden@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/58 | Formannskapet | 23.06.2009 |
09/42 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Boligsosial handlingsplan 2009-2013
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar til etterretning boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013.
Kommunestyret ber administrasjonen;
Etablere 1 - 2 boenheter for mennesker med liten boevne i 2009. Vurdere ytterligere behov senere.
Sikre nok boliger i planperioden til enslige og familier i målgruppen. Disse forutsettes realisert gjennom bygging av nye leiligheter i de aktuelle boligfeltene på Lindvold, Brokelandsheia og Kveim mv, kjøp av brukte boliger og avtale med private utleiere. For enkelte prosjekter bør kommunen inngå samarbeid med private utbyggere. Finansiering må skje innenfor Husbankens virkemidler og rammer for lån og tilskudd. Leiekostnadene må ligge innenfor det nivå som til enhver tid er vedtatt for kommunale utleieboliger.
Vurdere de kommunale utleieboligene i forhold til egnethet, behov for utbedring og evt. salg av de man ikke ser seg tjent med.
Utrede etablering av Boligkontor fra og med januar 2010. Legges frem som egen sak for kommunestyret høsten 2009.
Utrede alternative former for drift av kommunale boliger. Legge frem egen sak for kommunestyret våren 2010.
Utrede behov for barnebolig – avlastning. Egen sak til kommunestyret høsten 2009.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Saksdokumenter:
Forslag til boligsosial handlingsplan 2009 – 2013 med vedlegg
Saksopplysninger:
Kommunestyret i Gjerstad vedtok igangsetting og mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune høsten 2008. Planen skal foreligge til politisk behandling før sommeren 2009.
Hensikten med en egen boligsosial handlingsplan er å skaffe økt kunnskap om det samlede boligbehovet i kommunen, samordne ressursene, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen og komme med konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden 2009 – 2013.
Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, og å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon, og økonomiske evne.
Alle skal kunne bo godt og trygt, er husbankens visjon. Dette gjelder oss alle, men hva vi forstår med godt og trygt vil variere ut fra den enkeltes livssituasjon og bakgrunn..
I Gjerstad kommune har en også folkehelsetenking på dette området. En bolig skal være av en slik standard at den bidrar til et verdig liv, og ivaretar helse og livskvalitet.
Organisering av arbeidet med boligsosial handlingsplan
Gjerstad kommunestyre vedtok igangsetting og fastsatte hovedrammer for prosjektet høsten 2008, og formannskapet i Gjerstad kommune har vært styringsgruppe med ordfører Rune Hagestrand som leder.
Styringsgruppa har hatt ansvar for å sikre nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift følges, og at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt.
Referansegruppe har bestått av rådmann Lars Lauvhjell, enhetsledere og andre ressurspersoner. Prosjektgruppen har bestått av følgende:
Fra NAV: Darren Fry og Ragna Lunden Fra Samfunn og teknikk: Hans Lunden
Fra Familiehuset: Elfi Jonassen og Birger Løvdal Fra Adm.enhet:Espen Grimsland
Fra PLO:Ellen Christensen Kveim
Prosjektleder har vært Ragna Lunden, NAV- Gjerstad.
Som daglig støtte har hun hatt enhetsleder Jens-Jacob Aasbø NAV- Gjerstad og rådgiver Birger Løvdal ved administrasjonsenheten som organisasjonsstøtte.
Prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet sammen med prosjektgruppa, og rapportert om fremdrift til styringsgruppa.
Gjerstad kommune har søkt og fått et tilskudd på kr. 80000.- fra husbanken til å utarbeide boligsosial handlingsplan. I tillegg har kommunen søkt og fått et tilskudd fra Husbanken på kr.
10.000 for å installere og ta i bruk kartleggingsverktøyet ”BOKART”. Dette er et nyttig program for å registrere og synliggjøre behovet for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Boligsosiale tiltak 2009 til 2013 | 2009 – 2010 | 2011 – 2013 | Merknad |
1. Gjennomføre program for botrening – oppfølging i egen bolig – prosjekt rus/psykiatri | Oppstart av eget prosjekt juli 2009. Et samarbeid mellom NAV og Familiehuset i 3 år fra 2009. | Videreføre i driften fra og med høsten 2012. | Vedlegg 1: Prosjekt - beskrivelse og plan. Omfang og muligheter. |
2. Vurdere egnede og robuste boligenheter i et avskjermet område, og med oppfølging i form av boveiledning mv. | 1 – 2 enheter | 1 - 2 enhet | Gjelder mennesker med liten boevne |
3. Husbygging/ istandsetting av egen bolig, tilpasset individuelt | Vurderer et prosjekt med oppstart sommeren 2009 | Vurdere som et mulig tiltak for enkelte. | Vedlegg 2: tilpassa plan Virkemidler NAV og Husbanken |
4. Aktiv bruk av Vegårshei modellen til å finansiere utleieboliger for enslige / familier – med mulighet for den enkelte leietaker å eie sin boenhet på sikt. | Bruke aktivt som virkemiddel ved planlegging og bygging av utleieboliger til personer / familier i målgruppene – enten i kommunal eller privat regi. | Vedlegg 3: Mer info om Vegårshei - modellen | |
5. Skaffe nok boliger i henhold til definerte behov i planperioden 2009 – 2013 | 23 boliger | 27 boliger | Se punkt 4.7 i planen |
6. Prioritere å sikre tomteareal i kommuneplanen | Lindvold, Brokelandsheia, Kveim og andre aktuelle felt i øvre Gjerstad. | ||
7. Inngå konkrete avtaler mellom kriminalomsorgen og Gjerstad kommune | Høsten 2009 | ||
8. Vurdere de kommunale utleieboligene i forhold til egnethet, behov for utbedring og evt. salg av de man ikke ser seg tjent med. | Utrede høsten 2009, og lage en plan for hva man vil prioritere i forhold til vedlikehold mv. | Gjennomføre tiltak i henhold til en plan. | |
9. Utrede med tanke på å etablere et Boligkontor. | Utredning og sak til behandling høst 09 | I drift fra og med januar 2010 |
10. Utrede alternative former for drift av kommunale boliger | Utredning og sak til behandling innen juni 2010 | |
11. Utrede behov for barnebolig – avlastning | Utredning og sak høsten 2009 |
Rådmannens vurdering/merknader:
For å benytte Husbankens virkemidler stilles det krav om at kommunen skal ha en boligsosial handlingsplan. Planen skal ha et langtidsperspektiv og tilrettelegge for rullering, ansvar og oppfølging – blant annet i forhold til kommuneplan, økonomiplan, plan for psykisk helse, rusplan etc.
Gjerstad kommune har store utfordringer når det gjelder boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det største behovet har flyktninger som kommunen har vedtatt å ta imot de neste årene. Videre etterspør flere unge funksjonshemmede tilbud om egen bolig, og økonomisk vanskeligstilte vil alltid ha et behov for boligtiltak.
Den tyngste gruppen brukere med kombinasjonen rus og psykiske lidelser har et særlig behov for bolig. Her må kommunen raskt komme på banen med tilbud som kan gi disse et robust og skjermet botilbud med oppfølging.
Ved å arbeide planmessig med boligsosiale tiltak over tid, vil kommunen har bedre forutsetning for å legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan oppleve å bo godt og trygt i Gjerstad.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
INNHOLD
INNLEDNING 3
FORMÅLET MED EN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3
Kommunens mål for god boligpolitikk 4
Organisering av planarbeidet 5
Mandat og avgrensning 6
GENERELLE BEFOLKNINGS - OG BO FORHOLD I KOMMUNEN. 7
BEHOVET TIL ULIKE GRUPPER I KOMMUNEN 9
Kartlegging, bokart. 9
Mennesker med psykiske lidelser 9
Mennesker med avhengighetssyndrom 10
Mennesker som er vanskeligstilte økonomisk o.a. 10
Flyktninger 12
Funksjonshemmede – fysisk og psykisk 14
Samlet oversikt over antatt behov i planperioden 14
KOMMUNALE BOLIGER OG UTNYTTELSEN AV DENNE 15
ORGANISERING AV BOLIGOPPGAVENE I KOMMUNEN 15
KOMMUNENS BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER 17
KORT OM AREALER TIL BOLIGFORMÅL I KOMMUNEPLANEN 18
FORANKING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 18
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2009 - 2013 18
VEDLEGG: EGET HEFTE FØLGER SAKEN
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Innledning
Kommunestyret i Gjerstad vedtok igangsetting og mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune høsten 2008. Planen skal foreligge til politisk behandling før sommeren 2009.
Hensikten med en egen boligsosial handlingsplan er å skaffe økt kunnskapen om det samlede boligbehovet i kommune, samordne ressursene, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen og komme med konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden 2009 – 2013.
Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, og å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon, og økonomiske evne.
Alle skal kunne bo godt og trygt er husbankens visjon. Dette gjelder oss alle, men hva vi forstår med godt og trygt vil variere ut fra den enkeltes livssituasjon og bakgrunn..
I Gjerstad kommune har vi en folkehelsetenking også på dette området. En bolig skal være av en slik standard at den bidrar til et verdig liv og ivaretar helse og livskvalitet.
Formålet med en boligsosial handlingsplan
I stortingsmelding nr. 49 (1997 – 98) ”Om boligetablering for unge og vanskeligstilte”, oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for vanskeligstilte. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, Kap 1.2, heter det.
”Kommunen har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er dessuten forpliktet til å skaffe et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Dette innebærer at kommunen har et ansvar for å til by hensiktsmessige boliger til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Statlige låne- tilskudds ordninger, samt bostøtte fra Husbanken er viktige for å hjelpe kommunene til å løse denne oppgaven. Kommunene har videre som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det i lokalsamfunnet blir et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle.
Statens oppgave er å tilby gunstig finansierings - og støtteordninger og å fastsette lover og rammebetingelser, men det er ikke statens oppgave å bestemme de lokale løsningene. Utfordringene på disse områdene har en
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
lokal form og varierer svært mye mellom regioner og kommuner.. Etter regjeringens vurdering er det behov for å bistå kommunens arbeid med disse spørsmålene, særlig gjennom et godt og forpliktende samarbeid med Husbanken kommuner, studentskipnader, boligsamvirket og andre private aktører.”
Hensikten med boligsosial handlingsplan er at kommunen på en bedre måte skal kunne bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg, eller beholde bolig.
Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner.
Førstegangsetablerere som ikke defineres som vanskeligstilte blir ivaretatt av husbankens låne- og tilskudds ordninger og er ikke en del av denne planen.
Kommunens mål for god boligpolitikk
Alle skal kunne bo godt og trygt. ( husbanken)
Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål og strategier;
Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet
Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked
Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boligområder
Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig.
Delmål i kommuneplanen: Et sikkert og godt bo - og servicetilbud.
(Kommuneplanen del 3 hovedmål 2)
Trygghet for alle
Godt botilbud
Godt servicetilbud”
For å nå målene må kommunen i sin planlegging ta hensyn til beliggenhet og utforming av boliger. Det må være mange nok boliger, økonomiske virkemidler og tilstrekkelig oppfølging for de som trenger det.
Kommunen er etter lov om sosiale Tjenester § 4-5 ;
”forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv”
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Organisering av planarbeidet
Prosjekteier er Gjerstad kommunestyre. De vedtok igangsetting og fastsatte hovedrammer for prosjektet høsten 2008. Kommunestyret behandler boligsosial handlingsplan i juni 2009.
Formannskapet i Gjerstad kommune har vært styringsgruppe med ordfører Rune Hagestrand som leder.
Styringsgruppa har hatt ansvar for å sikre nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift følges, og at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt.
Referansegruppe har bestått av rådmann Lars Lauvhjell, enhetsledere og andre ressurspersoner.
Prosjektgruppen har bestått av følgende:
Fra NAV: Darren Fry og Ragna Lunden Fra Samfunn og teknikk: Hans Lunden
Fra Familiehuset: Elfi Jonassen og Birger Løvdal Fra Adm.enhet:Espen Grimsland
Fra PLO:Ellen Christensen Kveim
Prosjektleder har vært Ragna Lunden, NAV- Gjerstad.
Som daglig støtte har hun hatt enhetsleder Jens-Jacob Aasbø NAV- Gjerstad og rådgiver Birger Løvdal ved administrasjonsenheten som organisasjonsstøtte.
Prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet sammen med prosjektgruppa, og rapportert om fremdrift til styringsgruppa.
ØKONOMI
Gjerstad kommune har søkt og fått et tilskudd på kr. 80000.- fra husbanken til å utarbeide boligsosial handlingsplan.
I tillegg har kommunen søkt og fått et tilskudd fra Husbanken på kr. 10.000 for å installere og ta i bruk kartleggingsverktøyet ”BOKART”. Dette er et nyttig program for å registrere og synliggjøre behovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Se eget punkt 4.1
BUDSJETT
Frikjøp tid - lønn 60.000 kr
Utgifter møter og ekskursjoner 15.000 kr
Andre kostnader 14.000 kr
Programvare ”Bo - kart” 3.000 kr
SUM 92.000 kr
SUM 92.000 kr
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Mandat og avgrensning
Prosjektgruppa skal:
Utarbeide boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune. Denne skal sendes ut på høring innen 1.februar.2009 og behandles av kommunestyret våren 2009.
Finne frem til strakstiltak som kan iverksettes høsten 2008 / våren 2009 for å avhjelpe akutte behov i forhold til bosetting av flyktninger og bolig til personer med hovedproblem rus/psykiatri.
Planen skal blant annet inneholde følgende:
Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen.
Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.
Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne.
Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen.
Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddordninger.
Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av boligoppgavene.
Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg.
Legge til grunn et langtidsperspektiv og tilrettelegge planen for rullering, ansvar og oppfølging.
Boligsosial plan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/ økonomiplan /plan for psykisk helse / rusplan etc.
Prosjektgruppa kan også gå inn på:
Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved boveiledning .
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten.
Vurdere hvilken rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bomiljøer, og utarbeide forslag til bomiljøtiltak.
Vurdere tiltak som bidrar til at estetiske hensyn ivaretas ved utbygging i kommunen.
Generelle befolknings - og bo forhold i kommunen.
Gjerstad har endret seg fra å være en typisk jord- og skogbrukskommune til en bygd der de fleste har sitt arbeid innen industri - og service virksomhet. Dette har ført til at antall gårdsbruk de siste 50 åra er blitt halvert, slik at det i dag er ca.
250 registrerte gårdsbruk. Bare noen få av disse har primærnæring som hovedinntektskilde.
Kommunens sentrale beliggenhet i forhold til E-18 og jernbanen bidrar til at mange har sitt arbeid utenfor kommunegrensene, enten vestover til Arendal eller østover til kommunene i Telemark.
I Gjerstad kommune bor det pr. 1.januar 2009 totalt 2.500 personer fordelt på ca. 1063 boenheter.
Før bodde flertallet spredt rundt på gårdene, gjerne i husstander med mange personer. I dag bor de fleste i eneboliger. Boområdene er i hovedsak konsentrert ute ved Sunde, Brokelandsheia og Fiane, eller i øvre bygda i området rundt kirka og kommunens administrasjonssenter.
Utviklingen omkring Brokelandsheia har, og vil ha stor betydning for bosettingsmønsteret i årene fremover. Det at flere bor alene er også en utvikling som kommunen må ta hensyn til i planene fremover.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Tabellen nedenfor viser hvor mange som bor sammen eller er i alenehushold.
SSB - 0911 Gjerstad 2005 Husholdninger | 2009 Husholdninger |
Andre husholdninger 0 | 0 |
Aleneboende 328 | 389 |
Par uten hjemmeboende barn 214 | 212 |
Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 106 | 88 |
Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 121 | 146 |
Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) 15 | 8 |
Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) 36 | 41 |
Enfamiliehusholdn. m/voksne barn (yngste barn 18 år og over) 152 | 132 |
Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år 23 | 27 |
Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) 8 | 10 |
Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) 10 | 10 |
Antall husholdninger totalt 1013 | 1063 |
Forklaring: | |
Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. | |
Enfamiliehusholdninger; Par uten hjemmeboende barn: Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. | |
Enfamiliehusholdninger. Par med små barn (yngste barn 0-5 år): Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. | |
Enfamiliehusholdninger. Par med store barn (yngste barn 6-17 år): Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. |
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Behovet til ulike grupper i kommunen
For utviklingen fremover er det viktig at Gjerstad legger til rette slik at unge mennesker og barnefamilier kan etablere seg i gode og trygge boområder.
Ved siden av å sikre tilgjengelige tomter i sentrale områder i øvre bygda og ute ved E-18 og Brokelandsheia, må det også legges vekt på veiledning og bruk av Husbankenes virkemidler.
Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner. Denne planen er spesielt rettet mot disse gruppene.
Som en del av dette kapittelet beskrives noen av problemstillingene til brukere av kommunens tjenester. Det er viktig å understreke at boligsosiale tiltak vurderes og følges opp individuelt. Behovene som beskrives for de enkelte gruppene er generelle og ment som et grunnlag for planleggingen av boligtiltak.
Nedenfor er det også en kort beskrivelse av BOKART som verktøy for å kartlegge behovet for boligtiltak. Som punkt 4.7 er det en samlet oppstilling over antatt behov i planperioden
Kartlegging, bokart.
Bokart er et databasert kartleggingsverktøy, som en kan registrere mennesker med boligproblemer i. Det kan bidra til å få en bedre oversikt over de svakstilte gruppene på boligmarkedet. Vi har startet arbeidet med registrering i Nav og flyktningtjenesten. PLO har ikke kommet i gang med denne registreringen.
Kommunen skal rapportere til Husbanken en gang pr år. Kommunen har fått kr: 10000.- fra husbanken for å kjøpe dette, og forplikte seg til å betale kr. 3000,- pr. år i brukerstøtte og årlig vedlikehold.
Mennesker med psykiske lidelser
Mennesker med psykisk lidelser er ikke en ensartet gruppe med bestemte kjennetegn. Det rammer oss alle i ulike grad i livet. De fleste lever sine liv og opprettholder sitt hjem gjennom en krisetid. For noen ganske få er psykisk sykdom invalidiserende i en periode, eller sykdommen kan være kronisk. Det viktigste er å lære å leve med den, og da kan det være rett med hjelp i form av et trygt sted å bo.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
I befolkningen er det en økning av det fagfolk kaller dobbelt diagnoser knyttet til psykisk helse og avhengighetssyndrom. Denne tendensen vil fortsette i åra framover. Dette er utfordrende for hjelpetjenestene og krever samarbeid.
Psykisk helsetjeneste ser at det i perioder kan være aktuelt med veiledning i nær tilknytning til det å bo. Dette er mennesker som trenger en varierende grad av boveiledning og oppfølging i perioder de har det dårlig. Eksempelvis gjelder dette tilbud om middag, mulighet til å få hjelp med innkjøp og å holde huset i orden.
Mennesker med avhengighetssyndrom
Personer som har utviklet avhengighet av illegalt stoff, medisin og/eller alkohol kjennetegnes ofte ved en tvangsmessig trang til å innta et eller flere stoffer, dette for å oppnå de psykiske virkninger (rus, opplevelse av ”normalitet”, velvære, ”problemfri” hverdag o.a stoffet gir, eller for å unngå ubehag (abstinenser) som kommer når kroppen går tom for f. eks stoff.
Avhengighet vil ofte føre til endringer i personens atferd og tenkning som kan være til skade for personen selv, den nærmeste familie/vennekrets og i omgivelsene. I disse tilfelle er det tale om rusmisbruk.
Ofte vil personer som har utviklet et rusmisbruk i tillegg ha en eller flere diagnoser, f. eks AD/HD.
Aktuelt for Gjerstad Kommune kan man si at ovennevnte gruppe er veldig differensiert, både med hensyn til mestring av eget liv, inngå sosiale relasjoner, utagerende atferd, til å ta imot offentlig hjelp, innblanding i kriminalitet, ta utdannelse, komme i jobb m.m.
En del har dokumenterte diagnoser, men er ikke i et behandlingsforløp på grunn av aktivt misbruk, mangel på rutiner i dagliglivet, m.m. Noen har et positivt forløp med opplegg kurs/arbeid. For de som er motivert og mottakelig for hjelp finnes det lokalt gode tiltak med nær oppfølging av ruskonsulent.
Mennesker med avhengighetssyndrom evt. kombinert med psykisk sykdom har vanskelig for å skaffe seg leilighet på det private bolig markedet i en bygd som Gjerstad. Resultatet blir i realiteten at enkelte personer defineres som bostedsløse.
I utgangspunktet er det ingen som er uegnet til å bo i egen bolig, men det må være mange ulike alternativer, samlokaliserte leiligheter, enkeltstående og robuste leiligheter, småhus, bofellesskap med døgntjeneste, oppfølgning i egen bolig mv..
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Mennesker som er vanskeligstilte økonomisk o.a.
Nav har ansvar for fordelingen av boliger til økonomisk vanskeligstilte og rusmisbrukere.
Kommunen er etter lov om sosiale Tjenester § 4-5 ;
”forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv”
Statistikken viser at andel personer med lav inntekt, liten utdanning og uførtrygdet er forholdsvis stor i Gjerstad kommune.
SSB statistikk for 2007 / 2008 viser følgende:
Gjerstad | A-A.fylke | Landet | |
Sysselsatte 15-74 år med bosted i kommunen 4. kvartal 2007. (I % av befolkningen) | 68 | 69 | 72 |
Menn 71 72 75
Kvinner 64 65 68
Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, års gjennomsnitt 2008. (%)
2,0 1,9 1,7
Menn 2,0 2,0 1,8
Kvinner 2,0 1,7 1,6
Netto innpendling til Gjerstad. 2007 -284 -- -- Andel uførepensjonister 16-66 år. 2007. (%) 17,5 13,5 10,2
Bruttoinntekt per innb. 17 år og over. 2007 264 900 297 600 322 500
Menn 328 300 376 200 398 400
Kvinner 200 300 220 700 248 400
Gjerstad A-A.fylke Landet | |
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring 2007. Prosent |
Primær | 3,6 | 2,8 | 3,2 |
Sekundær | 32,1 | 22,8 | 20,7 |
Tertiær | 64,0 | 74,0 | 75,7 |
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor. 2007. Prosent | |||
Offentlig forvaltning | 29,7 | 31,2 | 28,7 |
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Privat sektor og offentlige foretak 70,3 68,8 71,3
Sosial - og helsestatistikken viser at Gjerstad kommune har flere utfordringer enn gjennomsnittet av landets kommuner.
SSB statistikk for 2008 viser følgende:
Gjerstad | A-A.fylke | Landet | |
Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak. 2008. Prosent | 4,6 | 4,5 | 4,0 |
Sosialhjelpsmottakere per 100 innb. 20-66 år. 2008 7,5 4,6 3,5
Legeårsverk per 10 000 innb. 2008 13,6 9,6 9,2
Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. 2006. Prosent
15,7 15,6 14,3
Flyktninger
Kommunestyret vedtok i mai 2007 en ramme på mottak av 50 flyktninger i perioden 2007 til 2012, dvs. 10 i gjennomsnitt i året.
Revidert mottaksplan mai 2009
Årstall | År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 | Sum |
2007 | 6 | 0 | 5 | 5 | 7 | 23 |
2008 | 3 | 6 | 0 | 5 | 5 | 19 |
2009 | 24 | 3 | 6 | 0 | 5 | 41 |
2010 | 9 | 27 | 3 | 6 | 0 | 43 |
2011 | 8 | 7 | 27 | 3 | 6 | 50 |
2012 | 6 | 7 | 7 | 27 | 3 | 50 |
Boligsituasjonen pr. mai 2009
Innenfor en ramme på ca.4 millioner kroner har kommunen kjøpt 3 boliger høsten 2008 og våren 2009 som istandsettes til 6 leiligheter. Alle disse er beregnet for familier, men man kan også tenke seg at noen kan benyttes til enslige flyktninger i bofelleskap på 2-3 personer.
I påvente av mottak av nye flyktninger i 2008 /2009 er 2 av leilighetene disponert til andre grupper som kommunen har ansvar for å skaffe bolig.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
For å dekke behovet for enslige flyktninger vinter og vår 2009 er det leid inn egnede leiligheter i øvre Gjerstad, og på Fiane- brokeland – Sunde for fremleie.
Tabellen nedenfor viser behovet for antall boenheter i årene til og med 2011:
Antall personer til bosetting 2008 – 2011 | Tidspunkt | Behov for boenheter | Boenhet m/ avtale kommunal | Boenhet m/ avtale privat | |
6 personer | Des. 2007 | 2 | 1 | 1 | |
3 | ” | 18.12.2008 | 2 | 2 | |
1 | ” | 04.02.2009 | 1 | 1 | |
2 | ” | 02.04.2009 | 1 | 1 | |
5 | ” | 05.05.2009 | 1 | 1 | |
2 | ” | 17.06.2009 | 2 | 1 | 1 |
8 | ” | Aug.-okt. 2009 | 4 | 2 | 2 |
6 | ” | Nov.-des 2009 | 4 | 2 | 2 |
9 | ” | Hele året 2010 | 6 | 4-6 | |
8 | ” | Hele året 2011 | 6 | 4-6 | |
50 personer | 29 | 12 – 14 | 13 - 15 |
Husleien i kommunale boliger fastsettes av kommunestyret iht. standard og størrelse. I utgangspunktet skal leien dekke kommunens kapitalutgifter, avgifter og vedlikehold.
For private boliger som leies inn er det markedet og standard som styrer leien. De fleste flyktninger har lav inntekt og er derfor berettiget til å søke bostøtte.
Gjennomgående trend er at flertall av de som bosettes er enslige. Familier er det få av. Kommunen må derfor legge til rette for å kunne tilby enslige flyktninger små og rimelige hybelleiligheter, gjerne sentralt på Brokelandsheia og Lindkjenn. For Gjerstad kommune kan det være aktuelt å stå for byggingen selv eller i samarbeid med privat utbygger.
Når flyktningene har gjennomført introduksjons program etter 2-3 år er målet at de er i lønnet arbeid. Da er det viktig å legge til rette for at de enkelte boenhetene gis mulighet for å skaffe seg egen bolig. De som ønsker å kjøpe/bygge egen bolig kan søke om lån og tilskudd i Husbanken. Gjerstad kommune vil legge til rette for å benytte den såkalte ”Vegårshei – modellen” for å skaffe flyktninger egen bolig.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Funksjonshemmede – fysisk og psykisk
Familiehuset har ansvar for tjenesten TFF; tiltak for funksjonshemmede under 18 år. Ansvaret består i å finne oppdragstakere i forhold til arbeid som støttekontakter og avlastning for familier med funksjonshemmede, jfr. rettigheter etter Lov om sosiale tjenester. TTF har vinter 2009 ca 20 oppdragstakere.
I noen av familiene med funksjonshemmede barn som har avlastning, nærmer barna seg ungdomsalder. Det kan være vanskelig å skaffe avlastningshjem for disse, de ha store hjelpebehov. Antakelig vil noen kunne ha glede og nytte av å treffes og være sammen en helg som en liten gruppe i en egna leilighet med faste voksne tilstede. Pleie og omsorgsavdelingen har personalressurser med rett kompetanse, men dette er det ikke nok hjemler til å løse i nåværende ordning.
Familiehuset ser på behovet for å øremerke en bolig i pleie og omsorgssenteret sin regi til avlastningsbolig. Den kan brukes av ulike personer etter en fastlagt plan for hvilke helger og uker de ulike personer eller grupper trenger det.
Personalressurs blir en kostnad som må finnes dekning for.
Det vil være behov for å planlegge tilrettelagte boliger for de barna som nå er i tiltak barnevern. Det samme gjelder funksjonshemmede som trenger boligoppfølging via NAV etter fylte 18 år.
Psykisk utviklingshemmede med avhengighetssyndrom og avvikende atferd er også en gruppe som må inn i en plan.
Samlet oversikt over antatt behov i planperioden
Antall boligenheter:
År | Rus / psykiatri | Flyktninger | Funksjons – hemmede i egen bolig | Økonomisk vanskelig - stilte mv. | Til sammen Pr. år |
2009 | 2 | 10 *) | 1 | 1 | 14 |
2010 | 1 | 6 | 1 | 1 | 9 |
2011 | 1 | 6 | 1 | 1 | 9 |
2012 | 1 | 6 | 1 | 1 | 9 |
2013 | 1 | 6 | 1 | 1 | 9 |
SUM | 6 | 34 | 5 | 5 | 50 |
*) I forhold til tabell 4.5.: Et par boliger som er leid av private må antakelig erstattes med kommunal eller annen bolig innen 1.januar 2010.
For å skaffe boliger til de som trenger det må det vurderes muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
eventuelle nybygg. Samarbeid med private utbyggere og utleiere må også vurderes for å skaffe nok boenheter.
Behov for omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede forutsettes ivaretatt av de boligene som pleie og omsorg har til disposisjon i dag. Når det gjelder barnebolig for avlastningsbruk bør skje en avklaring omkring behov og hvordan dette kan løses.
Kommunale boliger og utnyttelsen av denne
Gjerstad kommune har opp gjennom årene etablert en boligmasse for utleie til vanskeligstilte grupper. Noen av boligene er nedslitte og tilfredsstiller ikke dagens krav til boligstandard. Andre leiligheter har god standard og er godt tilpasset funksjonshemmede og eldre. Se vedlegg.
Nav har ansvar for fordelingen av boliger til økonomisk vanskeligstilte og rusmisbrukere., Familiehuset fordeler til flyktninger og mennesker med psykiske lidelser, mens pleie og omsorg er ansvarlig for å skaffe omsorgsboliger til funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og eldre.
Det er enhet for samfunn og teknikk som har ansvar for utleie og vedlikehold av kommunens utleieboliger.
.
De fleste av boligene er bebodd av mennesker over lengre tid, og fungerer som permanente boliger. Dermed er det ikke kapasitet til nye personer ved f. eks henvendelse fra sykehus ved utskriving fra langtidsopphold i psykiatrisk avdeling. Derfor trenger kommunen noen flere leiligheter som kan være av noe mer kortvarig karakter.
Noen av de kommunale boligene har gjennom årene hatt leietakere med dårlig boevne. Dette har ført til at disse boligene med rette har et rykte på seg, og det er vanskelig å få inn nye brukergrupper. For å skape tillit hos naboer mv. må det legges til rette med oppfølging og veiledning av de som sliter med å tilpasse seg i en egen bolig. De bør få tilbud om egnede og robuste boligenheter i et avskjermet område, og med oppfølging i form av boveiledning mv. Erfaringen tilsier at slike boliger ikke må ligge samlet i samme boområde.
Organisering av boligoppgavene i kommunen
I dag er det mange enheter og aktører som har et ansvar i forhold til boligoppgaver i kommunen. Publikum må i enkelte saker forholde seg til saksbehandlere fra NAV, pleie og omsorg, Familiehuset, enhet for samfunn og teknikk og Administrasjonsenheten. Det foreligger heller ikke klare rutiner for hvem som gjør hva.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Forslag om at boligoppgavene organiseres som følger:
Det etableres en boliggruppe med følgende oppgaver:
Samordne boligoppgavene på tvers av enhetene – faste møter gjennom året
Innstille i saker hvor det søkes om tildeling av boligtilskudd og startlån
Det etableres eget ”Boligkontor” med følgende aktuelle oppgaver og ansvar:
fastsatt kontortid der publikum kan henvende seg
veilede aktuelle søkere i husbankens ordninger
ha kunnskap om aktuelle boligområder / tomter og boligmassen i kommunen
ta imot alle søknader om lån og tilskudd
ta imot alle søknader om leie av kommunal bolig
oversende sakene til behandling i de ulike enhetene
evt. oppgaver med leieavtaler og fakturering
myndighet til å bruke husleieloven aktivt der leietakere ikke oppfyller sine plikter
evt. ansvar for bostøtte
Oppgaver og ansvar enhet for pleie og omsorg:
tildele omsorgsboliger og tilrettelagte boliger for eldre, funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede.
Oppgaver og ansvar NAV
tildele og formidle boliger til økonomisk vanskeligstilte og mennesker med avhengighetssyndrom / eventuelt kombinert med psykisk lidelse.
boveiledning i samarbeid med Familiehuset
tilbud om økonomisk veiledning og styring
Oppgaver og ansvar Familiehuset:
tildele omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser
boveiledning i samarbeid med ruskonsulent på NAV
Oppgaver og ansvar enhet for samfunn og teknikk:
drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen
Oppgaver og ansvar økonomikontoret i Administrasjons enheten:
gjøre vedtak i forhold til søknader om lån og tilskudd og følge opp disse
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Vurdere alternative former for drift og organisering av kommunale boliger
Det har tidligere vært fremme tanker omkring organiseringen og driften av den kommunale boligmassen i Gjerstad. Noen kommuner har for eksempel valgt å etablere boligstiftelse for å drifte kommunale boliger og ansvar for å dekke nye behov iht. føringer fra kommunestyret. Dette og andre alternative måter å drifte og organisere kommunale boliger bør utredes nærmere.
Kommunens bruk av Husbankens virkemidler
Følgende oversikt viser bruk av tilskudd fra Husbanken de siste 5 år i Gjerstad til privatpersoner.
År | Tilskudd etablering | Tilskudd utbedring |
2004 | 100.000 kr | 60.000 kr |
2005 | 80.000 kr | 50.000 kr |
2006 | 170.000 kr | 60.000 kr |
2007 | 1.860.000 kr | 60.000 kr |
2008 | 440.000 kr | 4.000 kr |
2009 | 250.000 kr | 0 kr |
Gjennomsnitt pr. år | 483.000 kr | 39.000 kr |
Tilskudd til etablering har vært gitt til 8 prosjekter. Beløp har variert fra 40.000 kr til 400.000 kr. Til utbedring er det gitt midler til 7 prosjekter.
Startlån gjennom kommunen
Pr. mai 2009 er det registrert 107 lån med gjenstående kr. 16 924 213. Opprinnelig beløp til sammen for disse var kr. 21 206 814.
Boligtilskudd og lån til anskaffelse av kommunale utleieboliger
Gjerstad kommune har de siste årene finansiert innkjøp og istandsetting av 4 boliger med tilskudd og lån i Husbanken. Til sammen er det i disse boligene 7 utleieenheter tilpasset familier. Kommunen har mottatt tilskudd tilsvarende ca. 20% av kostnadene ved kjøp / istandsetting.
Virkemidler fra Nav.
Nav har i enkeltsaker mulighet for å kombinere Husbankens virkemidler med tiltak som for eksempel hjelp til økonomiforvalting og bruk av arbeidsmarkeds - tiltak. For å realisere et byggeprosjekt / istandsetting av egen bolig kan man organisere dette som et sysselsettingstiltak gjennom kvalifiseringsprogrammet, fadderordning og yrkesrettet attføring. På denne måten blir den boligsøkende selv med på å bygge eller sette i stand egen bolig.
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
Kort om arealer til boligformål i kommuneplanen
Nav, familiehuset og flyktningtjenesten har samarbeidet med avdelingen for samfunn og teknikk og Brokelandsheia prosjektet for å være med tidlig i planleggingen av nye boligfelt. Det er holdt av to tomter på Lindtjenn til gruppen vanskeligstilte, og to tomter i byggetrinn 1 på Brokelandsheia. I øvre bygda vil det tilsvarende være aktuelt å sikre tomter i byggefeltene på Kveim og Lunden
Ved utbyggingen av nye felt er det viktig å være tidlig ute i planprosessen, og i størst mulig grad bidra til et differensiert bomiljø.
Foranking av boligsosial handlingsplan
Boligsosial plan må ha et langtidsperspektiv og tilrettelegge for rullering, ansvar og oppfølging.
Boligsosial plan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/ økonomiplan /plan for psykisk helse / rusplan etc.
Boligsosial handlingsplan 2009 - 2013
Nedenfor er det en samlet oppstilling over forslag til boligsosiale tiltak i perioden. Det henvises for øvrig til lenker eller vedlegg for mer informasjon.
Boligsosiale tiltak 2009 til 2013 | 2009 – 2010 | 2011 – 2013 | Merknad |
1. Gjennomføre program for botrening – oppfølging i egen bolig – prosjekt rus/psykiatri | Oppstart av eget prosjekt juli 2009. Et samarbeid mellom NAV og Familiehuset i 3 år fra 2009. | Videreføre i driften fra og med høsten 2012. | Vedlegg 1: Prosjekt - beskrivelse og plan. Omfang og muligheter. |
2. Vurdere egnede og robuste boligenheter i et avskjermet område, og med oppfølging i form av boveiledning mv. | 1 – 2 enheter | 1 - 2 enhet | Gjelder mennesker med liten boevne |
3. Husbygging/ istandsetting av egen bolig, tilpasset individuelt | Vurderer et prosjekt med oppstart sommeren 2009 | Vurdere som et mulig tiltak for enkelte. | Vedlegg 2: tilpassa plan Virkemidler NAV og Husbanken |
Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune 2009 - 2013
Last printed 6/22/2009 1:17:00 PM
4. Aktiv bruk av Vegårshei modellen til å finansiere utleieboliger for enslige / familier – med mulighet for den enkelte leietaker å eie sin boenhet på sikt. | Planlegge og realisere 6 små utleieboliger til bruk fra sommer 2010 | Planlegge og realisere 6 – 12 små utleieboliger til bruk fra 2011 - 2013 | Vedlegg 3: Mer info om Vegårshei - modellen |
5. | |||
Skaffe nok boliger i henhold til | 23 | 27 | Se punkt 4.7 |
definer behov i planperioden | ovenfor | ||
2009 – 2013 |
Boligsosiale tiltak 2009 til 2013 | 2009 – 2010 | 2011 – 2013 | Merknad |
6. Prioritere å sikre tomteareal i kommuneplanen | Lindvold , Brokelandsheia, Kveim og andre aktuelle felt i øvre Gjerstad. | ||
7. Inngå konkrete avtaler mellom kriminalomsorgen og Gjerstad kommune | Høsten 2009 | ||
8. Vurdere de kommunale utleieboligene i forhold til egnethet, behov for utbedring og evt. salg av de man ikke ser seg tjent med. | Utrede høsten 2009 og lage en plan for hva man vil prioritere i forhold til vedlikehold mv. | Gjennomføre tiltak i henhold til en plan. | |
9. Utrede med tanke på å etablere et Boligkontor. | Utredning og sak til behandling høst 09 | I drift fra og med januar 2010 | |
10. Utrede alternative former for drift av kommunale boliger | Utredning og sak til behandling innen juni 2010 | ||
11. Utrede behov for barnebolig – avlastning | Utredning og sak høsten 2009 |
Oversikt vedlegg:
VEDLEGG 1:SØKNADSSKJEMA-2009 STYRKING OG UTVIKLING AV OPPFØLGINGSTJENESTER I BOLIG FOR BOSTEDSLØSE. 3
VEDLEGG 2 :TILTAK HUSBYGGING ELLER ETABLERING I HJEM. 8
VEDLEGG 3: VEGÅRSHEIMODELLEN 9
VEDLEGG 4. HUSBANKENS RETNINGSLINJER 10
VEDLEGG 5: KVALIFISERINGSPROGRAMMET 14
VEDLEGG 6: OVERSIKT KOMMUNALE BOLIGMASSEN 23
Vedlegg 1:Søknadsskjema-2009 styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse.
SØKNADSSKJEMA – 2009
Styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse – invitasjon til å søke om tilskudd til styrking av de ordinære tjenestene i kommunen - Kap. 0621.63 | |
KOMMUNE | Gjerstad kommune |
Søknadens kontaktperson | Navn: Ragna Lunden |
Stilling i kommunen: Veileder Nav | |
Adresse: 4980 Gjerstad | |
Telefon: 37419450 | |
Faks: 37419451 | |
Beskrivelse av bruken av tilskuddet , (kort beskrivelse, ev. utførlig beskrivelse legges ved søknaden) | Hvilke(n) tjeneste(r) innenfor det ordinære tjenestetilbudet skal tilskuddet bidra til å styrke og utvikle: Styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse. Vi har valgt ut 7 av "våre" rusmisbrukere som skal være særlig prioritert i dette prosjektet. |
Antall økte årsverk: ca 50% | |
I hvilke(n) plan(er) er tiltaket forankret i kommunen: Ruspolitisk handlingsplan, kommuneplan og boligsosialhandlingsplan(under arbeid). | |
Hvor mange bostedsløse har kommunen på søknadstidspunktet: | |
Hvilke(n) målgruppe(r) ønsker tiltaket å fokusere på: Rusmiddelmisbrukere | |
Hvor mange personer forventes å motta bistand som følge av tilskuddet: 7personer |
bostedsløse
i midlertidig bolig/krisebolig
Hvordan vil kommunen arbeide for å gi brukerne som tiltaket er rettet mot et samordnet og helhetlig tjenestetilbud: -Ansvargrupper -Tilbud om Individuell plan. -Nav Arbeid- og evneavklaring -Samarbeid med hjemmetjenesten i pleie og omsorg. samarbeid med psykiatritjenesten | |
Involverer tiltaket samarbeid med frivillige organisasjoner, eventuelt hvem: Nei | |
Involverer tiltaket samarbeid med statlige aktører, eventuelt hvem: ARA, kriminalomsorgen,politi(SLT) Nav, | |
Beskriv kommunens rutiner for brukermedvirkning i utforming av planer og tiltak for målgruppa: Indviduell plan og nav sin arbeid og evneavklaring, brukere har vært med i kartlegging av egen situasjon/behov (se vedlegg) | |
Får brukerne som tiltaket er rettet mot tilbud om individuell plan: ja | |
Blir tjenestene i tiltaket forankret i formelle vedtak: Vedtak om igangsetting etter eventuellt innvilget tilskudd fattes av formannskap. Vedtak om boligsosial handlingsplan- herunder tiltak for rusmisbrukere- fattes av kommunestyret. | |
Måloppnåelse i hht | Hvilke(t) resultatmål i den nasjonale strategien vil kommunen |
strategi mot bostedsløshet | spesielt rette sin innsats mot og hvordan: |
(Prosjekter/tiltak som skal arbeide med ett eller flere mål prioriteres): | på vei mot egen bolig 1. De 7 som omfattes av prosjektet skal ha en tryggere bolig |
bostedsløse | 2.De skal ha høyere bokvalitet 3.De skal ha høyere egenaktivitet 4.de skal ha en sikrere økonomisk situasjon |
raskt får tilbud om | |
varig bolig | |
Lokale mål for det | Beskriv kort hvordan tiltaket skal bidra til at antallet bostedsløse i |
boligsosiale arbeidet | kommunene reduseres: |
Øke brukers evene til å mestre eget liv i egen | |
bolig. | |
Redusere utkastelser og oppsigelser | |
øke kvaliteten på bolig til prosjektgruppa. |
Motvirke at folk blir
Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting
Bidra til at bostedsløse
Hvilke suksesskriterier ønsker kommunen å bli målt på: 1.I hvilken grad vil de 7 deltakerene, være aktive medvirkere i utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan. 2.Økt levestandard/livskvalitet, målt på egenvurdering | |
Målet for den nasjonale | Hvordan vil kommunene arbeide for å sikre best mulig kvalitet i |
kvalitetsstrategien (2005- | tjenestene: |
2015) er tjenester av god kvalitet, hvilket innebærer at tjenestene: | Ekstern evaluator. (vi vil be representanter fra Meland prosjektet om å evaluerer vårt arbeid 2 ganger i året). |
gir dem innflytelse | |
en god måte | |
rettferdig fordelt | |
Boligløsninger | Hvilke boligløsninger tilbys/planlegges for beboerne som inngår i tjenestetilbudet: Individuelt tilpasset innen rammen av boligsosial handlingsplan. |
Integrering og deltakelse | Beskriv eventuelt samarbeid med NAV eller andre instanser om aktivitetstilbud/arbeidsretta tiltak for brukergruppa: Prosjektet igangsettes og drives i NAV. |
Oppfølging av tiltaket etter endt tilskuddsperiode (det stilles krav om at tiltaket skal videreføres etter endt tilskuddsperiode) | Hvordan vil kommunen opprettholde det økte antall stillinger etter at tilskuddet fra staten opphører: |
Budsjett og finansiering på | Totalbudsjett pr år og 2009: |
årsbasis (det stilles krav til egenfinansiering) | Prosjektutgifter: 50% ruskonsulent: 235.000.- |
30% miljøarbeider: 135.000.- | |
støttekontakt: 65.000.- | |
inventar, klær og div 40.000.- | |
ekstern evaluering. 20.000.- | |
kurs 10.000.- | |
samlet prosjekt utg. 505.000.- | |
søknad prosjekt kr.300.000.- |
Er virkningsfulle
Er trygge
Involverer brukere og
Utnytter ressursene på
Er tilgjengelige og
faste stillinger blir videreført.
engasjement stillinger vil bli løpende vudrert i forhold til behov og budsjett.
Hvorav egenfinansiering: kr.205.000.- | |
Har kommunen søkt/mottatt andre tilskuddsmidler til tiltak rettet mot brukergruppa: nei | |
Midler som søkes fra NAV: ? |
Oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse – søknadskriterier for tilskudd til styrking av de ordinære tjenestene i kommunen
Kap. 0621.63
Kriterier for tildeling av tilskuddsmidler:
Målgruppen for tilskuddet er bostedsløse og rusmiddelmisbrukere.
Midlene tildeles for 1 år av gangen – maksimalt inntil 3 år.
Tilskuddet gis kun til stillinger. Driftsutgifter omfattes ikke av tilskuddsordningen. Det kan innvilges inntil 10 000 per tiltak til kompetansegivende tiltak.
Stillingene forutsettes videreført av kommunene etter endt tilskuddsperiode.
Tiltaket skal være forankret i kommunens planarbeid som en del av kommunens ordinære organisering/tjenestetilbud..
Tiltaket skal bidra til å fremme et helhetlig tjenestetilbud til brukerne i tråd med Kvalitetsstrategien.
Ulike tjenestetilbud må sees i sammenheng og det bør tilstrebes nær samhandling med frivillige organisasjoner og aktuelle statlige aktører.
Tjenestetilbudet skal tilrettelegge for brukermedvirkning på systemnivå og økt bruk av individuell plan (IP) på individnivå.
Tjeneste mottakernes rettsikkerhet skal ivaretas gjennom vedtak på tjenestene.
Kommunene må arbeide i henholde til ett eller flere av resultatmålene i den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Det stilles krav til kommunene om å oppgi tilgjengelige data (baseline) for det/de resultatmål satsningen rettes inn mot, f.eks. KOSTRA-tall tilknyttet bruk av midlertidig bolig, data fra Brønnøysundregisteret tilknyttet begjæringer og utkastelser osv.
Tilskuddskommunene skal arbeide for gode boligløsninger som muliggjør gode tjenester.
Tjenestetilbudet skal legge grunnlag for sosial deltakelse og aktivitet/arbeidsretta tiltak blant målgruppa.
Søknadsskjemaet sendes til Fylkesmannen i det respektive fylket via e-post. Søknaden ettersendes Fylkesmannen i brev. Bydeler/tiltak i Oslo sender søknaden til Fylkesmannen via Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester.
Vi anmoder om at søkerne gjør seg kjent med gjeldende retningslinjer og kriterier for tilskuddsordningen før søknadsskjemaet utfylles/oversendes Fylkesmannen.
Søknadsskjemaet sendes til Fylkesmannen i det respektive fylket via e-post. Søknaden ettersendes Fylkesmannen i brev. Bydeler/tiltak i Oslo sender søknaden til Fylkesmannen via Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester.
Vi anmoder om at søkerne gjør seg kjent med gjeldende retningslinjer og kriterier for tilskuddsordningen før søknadsskjemaet utfylles/oversendes Fylkesmannen.
Vedlegg 2 :Tiltak husbygging eller etablering i hjem
Hvert enkel etablering skal behandles individuelt ut fra den enkeltes behov og utgangspunkt. Med de virkemidlene som er beskrevet ovenfor., fra NAV og Husbanken
Målet er at alle skal bo trygt og godt.
Et eksempel som vi har fått på plass.
Bruker har bolig, men en bolig som trenger å renoveres. | Samfunn og teknikk har ansatt en person på statlig tilskudd |
Han har ikke inntekt. | Han settes på kvalifiseringsstønad for å pusse opp egen bolig. Deler av dette får vi tilbake fra statstilskudd Bostøtte |
Han har gjeld | Gjeldsrådgiving og økonomistyring ved Nav |
Finansiering av bolig oppussing | Tilskudd fra Husbanken/startlån |
Problematferd/kriminalitet | Fadder ordning/prosjektmidler. |
Vider framover | Mulighet for godkjenning av praksis/ videre utdanning attføring. |
Mål | Redusere problematferd og kriminalitet. Bo trygt og godt. |
Vedlegg 3: Vegårsheimodellen
Vedlegg 4. Husbankens retningslinjer
HB 7.B.13 31.10.2008
Retningslinjer for startlån fra Husbanken
Formål
Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.
Hvem kan få lån
Startlån kan gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål.
Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.
Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering.
Hva det kan gis lån til
Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler.
Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.
Kommunen kan gi lån til husstander for:
Kjøp av bolig
Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig.
For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen.
Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unge i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen.
Utbedring av bolig
Kommunene kan gi lån til utbedringer.
Oppføring av bolig
Startlån kan gis som topplån ved oppføring av ny bolig.
Refinansiering
Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen.
f) Forhåndsgodkjenning
Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig.
Låneutmåling
Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd.
Rente- og avdragsvilkår
Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget.
Det vises til Husbankens retningslinjer for rente- og avdragsvilkår for lån.
Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår.
Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for
lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen.
Dersom kommunen tilbyr lempeligere vilkår enn den har på innlånet, må kostnadene ved dette dekkes av kommunen og får ikke innvirkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken.
Kommunene kan i tillegg innkreve gebyr for å dekke de faktiske utgiftene ved forvaltningen av låneordningen.
Sikkerhet for lånet
Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån.
Ved videreutlån fastsetter kommunen selv hvilken sikkerhet som skal kreves.
Dekning av tap
Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent.
Det er fra 01.10.2008 opprettet en forsøksordning med 50 % tapsdeling for utvalgte kommuner. Tap på startlån utbetalt fra forsøkskommunene mellom 01.10.08 og 30.09.11, skal dekkes med 50 % av staten fra første krone.
Risikofordeling gjelder ikke etter at kommunen har refinansiert husbanklån. Risikofordeling gjelder heller ikke i tilfeller hvor kommunen finansierer videreutlån fra privat finansieringsinstitusjon.
Hvis staten er blitt belastet for en del av tapet, og kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet, skal det innfordrede beløp godskrives partene i henhold til prioriteringsreglene (for garantiansvaret). Kommunene kan trekke fra kostnadene ved innkrevingen før endelig beløp fordeles.
Tapsfondet kan benyttes til å dekke tap ved startlån selv om lånet er refinansiert. Tapsfondet kan også benyttes uavhengig av om kommunen har lånt fra Husbanken eller privat finansieringsinstitusjon. Se ”Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken” HB 8.B.1.
Kommunens låneopptak
Husbanken fastsetter en årlig søknadsfrist for kommuner som ønsker å ha midlene tilgjengelig snarest mulig etter årsskiftet. Kommunene kan likevel når som helst søke om tilleggsmidler.
Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt:
låneavtale undertegnet av ordfører
dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket
eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen.
Husbanken kan fordele utbetalingen av lånemidler på to årlige utbetalinger for å sikre en best mulig disponering av lånerammen.
Klageadgang
Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram.
Det er også klageadgang på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd etter forvaltningslovens regler.
Andre bestemmelser
Rapporteringer
Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Krav til rapportering vil følge i det årlige skriv fra Husbanken.
Ekstra innfrielser
I følge kommunelovens bestemmelser skal avdraget på lån uavkortet benyttes til nedbetaling/innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/innfrielser har imidlertid KRD åpnet for at pengene kan reutlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser.
Mer informasjon fra husbankenslåneordninger. http://www.husbanken.no/
Vedlegg 5: Kvalifiseringsprogrammet
Informasjon om nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad i Lov om sosiale tjenester kapittel 5A
Regjeringen innfører et kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad overfor personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet hjemles i et nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven og trer i kraft fra og med 1. november 2007 i kommuner som har etablert et lokalt NAV-kontor sammen med den lokale arbeids- og velferdsetaten.
Sosial- og helsedirektoratet har det nasjonale forvaltningsansvaret for kvalifiseringsprogrammet og vil i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikle og gjennomføre et kompetanseutviklingsprogram for å bistå de lokale NAV-kontorene med å iverksette og videreutvikle ordningen.
Nedenfor følger informasjon om kvalifiseringsprogrammet, om obligatorisk arbeidsevnevurdering, saksbehandling, rapportering, kostnadsberegningen til grunn for ordningen og Sosial- og helsedirektoratets videre oppfølging.
Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad
Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengige av sosialstønad over lengre tid. Deltakelse i programmet skal bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra det lokale arbeids- og velferdskontoret. Det skal utarbeides et arbeidsrettet program for alle som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid, også der veien fram kan være relativt lang og usikker.
Kvalifiseringsprogrammet er et kommunalt ansvar, og forvaltningen av programmet legges til det lokale NAV-kontoret. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide om innholdet i det enkelte program. Programmet er forankret i nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven.
Enkeltvedtak etter kapittel 5A kan påklages til fylkesmannen.
Rett og plikt til kvalifiseringsprogram
Personer som fyller vilkårene i § 5A-1 har rett til deltakelse i programmet. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt vedkommende vil kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram. Søkerens behov for bistand og vedkommendes videre muligheter for arbeidsdeltakelse, vil måtte avklares av NAV-kontoret.
Vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogram fremgår av § 5A-1. Personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, samt ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden kan søke om inntak i programmet. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en obligatorisk arbeidsevnevurdering (se nedenfor). I tillegg skal tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Alle vilkårene må være oppfylt for å utløse rett til programmet.
Deltakelse i programmet er ingen lovfestet plikt, da gjennomføring forutsetter motiverte deltakere. Ved søknad om økonomisk stønad etter kapittel 5 vil kommunen imidlertid kunne henvise til kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden som en mulighet for
selvforsørgelse. Det kan settes vilkår etter § 5-3. Økonomisk stønad etter § 5-1 er en subsidiær ytelse, og retten til stønad gjelder for personer som ikke kan forsørge seg selv. Dersom en person nekter å søke om kvalifiseringsprogram, vil kommunen kunne vurdere sanksjoner i form av reduserte ytelser etter kapittel 5.
Rett til individuell plan
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan dersom vedkommende selv ønsker det, jf. § 5A-5. I motsetning til sosial- og helselovgivningen for øvrig, er det ikke et vilkår i § 5A-5 at man har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det er tilstrekkelig at man er tildelt kvalifiseringsprogram. Kvalifiseringsprogrammets enkelte deler vil inngå i individuell plan sammen med andre tjenester og tiltak som helsehjelp, opptrening, egenaktivitet og lignende. Innholdet i individuell plan er ikke gjenstand for klage, men tjenestene i planen er ofte gitt i enkeltvedtak der forvaltningslovens bestemmelser om klage vil komme til anvendelse.
Innhold i kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogram kan bestå av tiltak både fra kommunen, fylkeskommunen, Arbeids- og velferdsetaten, andre statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private bedrifter mv. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad kan kreve samordning av tiltak og tjenester fra mange tjenesteytere. NAV-kontoret får et hovedansvar for å følge opp deltakerne og påse at programmet følges opp.
Når det gjelder utforming av kvalifiseringsprogrammets innhold, skal det tas hensyn til bestemmelsene i sosialtjenesteloven og arbeids- og velferdsforvaltningsloven om medvirkning og samarbeid. Etter sosialtjenesteloven § 8-4 skal tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Kommunen skal etter § 3-2 samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når det kan bidra til å løse oppgaver kommunen er pålagt etter sosialtjenesteloven. I tillegg gjelder arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15 om samarbeid med brukeren og individuell plan.
Tiltak i kvalifiseringsprogrammet skal motivere til at personer i målgruppen finner det attraktivt å delta i programmet og samtidig fremme overgangen til arbeid. Det fremgår av § 5A-2 at arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking skal inngå i programmet. Programmet kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan også settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv. som kan støtte opp under og forberede overgangen til arbeid, jf. § 5A-2 annet ledd.
Prinsippet om individuell utforming av programmet er grunnleggende. Innholdet i programmet skal etter § 5A-2 tredje ledd tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Det er gitt faste rammer for utforming av kvalifiseringsprogram. Bestemmelsen om kvalifiseringsprogrammets innhold skal imidlertid gi rom for et mangfold av tiltak.
Omfang
Kvalifiseringsprogram skal etter § 5A-2 fjerde ledd være helårig og på full tid, det vil si 37,5 timer pr. uke. Det er viktig å merke seg at selv om programmet skal være fulltids aktivitet, gir det stor frihet til å utforme et individuelt opplegg med innlagte pauser ut fra den enkelte deltakers forutsetninger og funksjonsnivå. Det vil også kunne settes av tid til hvile når det anses som nødvendig.
Iverksetting av programmet
Iverksetting av kvalifiseringsprogram skal etter § 5A-3 skje senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn. Hensynene bak denne bestemmelsen er å gi sikkerhet for at søknaden behandles innen rimelig tid. Samtidig må det være tilstrekkelig tid til å foreta nødvendig kartlegging, arbeidsevnevurdering og utarbeide et program i samarbeid
med andre etater og tjenesteytere. Dersom det utarbeides individuell plan skal den være ferdig innen seks måneder.
Varighet
Kvalifiseringsprogram kan gis for en periode på inntil ett år, og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år, jf. § 5A-4. Etter en særskilt vurdering kan det forlenges utover to år. Momenter i vurderingen av om det foreligger særlige grunner til forlengelse vil kunne være deltakernes progresjon i programmet og utsiktene til arbeid, vedkommendes bistandsbehov og motivasjon for fortsatt programdeltakelse.
Stans av programmet
Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold er regulert i § 5A-6. Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Saklige grunner er for det første tilbud om høvelig arbeid slik det fremgår av ordlyden i § 5A-6 hvor vedkommende da har oppnådd det som er målsettingen med programmet. I tillegg kan saklige grunner for avvikling være omfattende fravær fra programmet, og da særlig illegitimt fravær. Saklig grunnlag er det også dersom deltakeren får en sykdom som enten er så alvorlig eller så langvarig at det er usikkert om han eller hun kan gjennomføre programmet, eller det er usikkert på hvilket tidspunkt det kan skje. I disse tilfellene bør kommunen vurdere om det er hensiktsmessig å benytte permisjonsmulighetene.
En beslutning om stans av kvalifiseringsprogram er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.
Kvalifiseringsstønaden
Deltakelse i kvalifiseringsprogram gir rett til kvalifiseringsstønad, jf. § 5A-7. Beløpet skal på årsbasis være to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Ytelsen er skattepliktig, jf. skatteloven §§ 5- 42 og 12-2. Ytelsen er ikke behovsprøvd.
Ved ugyldig fravær reduseres stønaden tilsvarende, se § 5A-8. Dersom kommunen ved illegitimt fravær foretar en reduksjon av kvalifiseringsstønaden, vil det bare være en gjennomføring av det opprinnelige vedtaket, og ikke noe nytt enkeltvedtak. Dersom tildelingsvedtaket ikke inneholder bestemmelser som tar forbehold om illegitimt fravær, vil trekk i stønaden være et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.
Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid, skal stønaden i medhold av § 5A-9 reduseres tilsvarende beregnet time for time. Sett i lys av målgruppen for kvalifiseringsprogram, vil deltakerne normalt ikke ha arbeidsinntekt ved oppstarten av program. Arbeidsprøving og lønnet arbeid kan inngå i programmet etter hvert. Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal utgjøre full tid.
Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatt barnebidrag, jf. § 5A-9 siste ledd.
Etter § 5A-10 reduseres kvalifiseringsstønaden krone for krone dersom vedkommende har rett til dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger.
Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram også mottar stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller sistnevnte stønad kommunen. Det utbetales full kvalifiseringsstønad.
Ved etterbetaling av dagpenger, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon dersom vedkommende har fått kvalifiseringsstønad til samme formål og for samme tidsrom, jf. § 5A-10 siste ledd.
Husbankens bostøtteordning vil gjelde for deltakere i kvalifiseringsprogram så fremt vilkårene for bostøtte oppfylles.
Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av frammøte, jf. § 5A-11. Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad, jf. § 5A-12.
Nærmere om arbeidsevnevurdering
Forut for iverksettelsen av kvalifiseringsprogrammet, skal søkeren ha gjennomgått en obligatorisk arbeidsevnevurdering. Som følge av regjeringens forlag i Arbeids-, velferds- og inkluderingsmelding (St. meld nr.9 (2006/2007)), har Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet et rammeverk for gjennomføring av arbeidsevnevurderinger i arbeids- og velferdsforvaltningen. Utarbeidelsen av rammeverket bygger på erfaringer både i Skandinavia og de respektive etatene i Norge, herunder Sosial- og helsedirektoratets nasjonale kartleggingsverktøy KIS (Kartlegging i sosialtjenesten).
Arbeidsevne forstås som relasjonen mellom den enkeltes ressurser og begrensinger på den ene siden og omgivelsenes krav og forventninger til arbeid og deltakelse på den andre siden. I utarbeidelsen av et felles rammeverk er følgende prinsipper lagt til grunn:
Arbeidsevnevurderingen skal bygge på en relasjonell forståelse av arbeidsevne der arbeidsevnen framkommer i grensesnittet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger
Arbeidsevnevurderingene skal støtte opp under, og danne grunnlag for en rekke inngangsvilkår som NAV forvalter
Arbeidsevnevurderinger er et vesentlig virkemiddel for å sikre en reell brukermedvirkning og skal bidra til egeninnsikt i ressurser og barrierer, og derigjennom styrke mestring og kontroll over eget liv (myndiggjøring)
Arbeidsevnevurderingene skal gi rammer for den videre samhandlingen og forutsigbarhet for de involverte. De skal bidra til å etablere et gjensidig tillitsforhold mellom forvaltning og bruker og til at bruker kan arbeide med endring og utvikling.
Arbeidsevnevurderingene skal bidra til et sterkere arbeidsfokus i brukerprosessen.
Arbeidsevnevurderinger skal sikre en systematikk og profesjonalitet i avklaringsarbeidet, de skal gi forvaltningen et trygt faglig ståsted, trygg kompetanse og et faglig grunnlag for bl.a. systematisk skjønnsutøvelse.
Arbeidsevnevurderingene skal være enkle og etterprøvbare og sikre en rask og effektiv henvisning til riktige tjenester.
Arbeidsevnevurderingene skal sikre mer individuelt tilpassede tjenesteforløp, slik at en i mindre grad tar utgangspunkt i målgruppekarakteristika og standardiserte oppfølgingsopplegg, de skal derved også åpne for større lokalt handlingsrom og skjønn.
Det legges til grunn at vurderingen av den enkeltes arbeidsevne foretas i en samhandling mellom bruker og veileder ved NAV-kontoret.
Ressursprofilen i en arbeidsevnevurdering skal omhandle både forhold ved individet selv og omgivelsene. Temaområder som derfor bør inngå i kartleggingen av arbeidsevne er arbeidserfaring, utdanning/kompetanse/ferdigheter, interesser/fritid, personlige muligheter og utfordringer, sosiale og materielle forhold og helse. I tillegg er det viktig at
arbeidsevnevurderingen baseres på kunnskap om ulike forutsetninger i omgivelsene og miljøet som fremmer eller hemmer inkludering i arbeid eller deltakelse.
Per i dag eksisterer det ikke en felles utarbeidet arbeidsevnemetodikk med IKT-løsning som baseres på ovennevnte prinsipper og innhold. Denne vil ikke kunne være tilgjengelig for NAV-kontorene før tidligst fjerde kvartal 2008. Inntil denne løsningen er på plass, vil KIS (Kartlegging i sosialtjenesten) eller tilsvarende verktøy som kommune eller stat praktiserer, være nærmest de forutsetninger og behov som ligger til grunn for å gjennomføre en obligatorisk arbeidsevnevurdering i kvalifiseringsprogrammet. For nærmere informasjon om KIS: http://www.shdir.no/sosialetjenester/fagtema/kis/
Saksbehandlingssystemer til grunn for kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er en kommunal ytelse som inntil videre skal saksbehandles i kommunale saksbehandlingssystemer. Informasjon om alle ledd i arbeidsprosessene med brukeren; registrering av opplysninger fra kartleggingsarbeidet, arbeidsevnevurderingen og utarbeiding av individuell plan, skal registreres i det kommunale saksbehandlingssystemet. Dette kan enten være det samme datasystemet som kommunen allerede bruker til saksbehandling av økonomisk sosialhjelp eller nyanskaffet modul for kvalifiseringsprogrammet.
Kvalifiseringsprogrammet skal inneholde arbeidsrettede tiltak, aktiv arbeidssøking, opplæringstiltak, motivasjons- og mestringstrening. Ettersom programmet utvikles i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten med bruk av statlige virkemidler, vil deltakerne som konsekvens av dette ha rett på statlig livsoppholdsstønad i form av eksempelvis individstønad, dagpenger og eventuelt andre ytelser fra folketrygden. Når deltakeren deltar i statlige tiltak, vil saksbehandling også foregå i Arena. Selv om saksutredning og vedtak om andre stønader blir saksbehandlet og utbetalt fra Arena eller Infotrygd, skal saksbehandling og oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet foregå i de kommunale saksbehandlingssystemene. Det arbeides på sentralt hold for å forenkle saksbehandlingssystemene på området.
Saksbehandlingsrutinene må sikre at kvalifiseringsstønaden reduseres med det beløp vedkommende mottar til livsopphold i form av dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger. Dersom en person som en del av kvalifiseringsprogrammet deltar i tiltak som utløser stønad etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen og det vil bli utbetalt full kvalifiseringsstønad til programdeltakeren.
Ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten til dekning av ekstrautgifter ved deltakelse på tiltak kan komme i tillegg til kvalifiseringsstønaden.
Kvalifiseringsstønaden er en skattbar stønad på samme måte som introduksjonsstønaden. Kommunene har løst saksbehandling og utbetaling av introduksjonsstønaden på ulike måter. En del kommuner har anskaffet nye moduler i tillegg til de datasystemer de bruker til saksbehandling av økonomisk sosialhjelp. For å kunne foreta skattetrekk og rapportere til likningsmyndighetene, har mange kommuner valgt å utbetale introduksjonsstønaden gjennom kommunens lønns- og personalsystem. Når kommunene nå skal utarbeide nye rutiner og utveksle informasjon om utbetalingsfunksjon for kvalifiseringsstønaden, kan kommunen bygge på de erfaringene kommunen allerede har gjort for utbetaling av introduksjonsstønaden. Rutinene for månedlig utbetaling av stønaden må inneholde informasjonsutvikling om trekk i stønad på grunn av ureglementert fravær eller avkorting på grunn av arbeidsinntekt.
Opplysning om utbetalingene fra kommunens lønnssystem, vil ikke kunne overføres til
NAV- kontorets personkort. Derimot vil det kunne fremkomme opplysninger i personkortet om at det er gjort vedtak om kvalifiseringsprogram, slik at personkortet har relevant informasjon om denne brukergruppen.
Rapportering i Kostra
Som en følge av iverksettelsen av kvalifiseringsprogrammet, vil det fra og med 2008 innføres en særskilt rapportering i KOSTRA.
Det tas sikte på å innføre en ny funksjon 276 Kvalifiseringsordningen (regnskapsrapportering) fra og med 2008 for å identifisere utbetalt kvalifiseringsstønad til deltakerne under det nye kvalifiseringsprogrammet (Sosialtjenesteloven kapittel 5A), samt øvrige utgifter og inntekter knyttet til kommunens arbeid med dette. Veiledning for regnskapsføring vil framkomme i veilederen for KOSTRA-rapporteringen 2008.
Det innføres endringer i Skjema 11 - Registreringsskjema for sosialhjelp 2008 (tjenesterapportering). Mottakere av kvalifiseringsstønad skal for 2008 innrapporteres i skjema 11 som blir tilpasset ordningen. For rapporteringen i 2009 vil det bli utviklet et eget skjema (11c) for registrering av deltakere i kvalifiseringsprogrammet.
Det innføres endringer i skjema 7 - Personell og virksomhet i sosialtjenesten per 31.12.2008 som vil bli kunngjort i løpet av 2008.
Kostnadsberegning til grunn for ordningen
Regjeringen har avsatt 50 millioner kroner til kommunene inneværende år. For 2008 har regjeringen gjennom statsbudsjettet foreslått å avsette til sammen 230 millioner kroner til kommunene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i samarbeid med KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, beregnet kommunens kostnader til gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet i 2008. Beregningene til grunn for bevilgning til landets kommuner, er foretatt med utgangspunkt i følgende kostnadskomponenter:
stipulert antall deltakere
innspart sosialhjelp
kostnader knyttet til kvalifiseringsstønaden
kostnader knyttet til kommunale tiltak
refusjon til kommunene
For nærmere informasjon, se vedlegg.
Beregningene som her er gjort, er usikre da man mangler tilstrekkelige erfaringsdata. Det arbeides videre for å legge grunnlag for bedre tallmateriale for beregning av kostnadene for 2009 og framover. KOSTRA-tall fra og med 2008 vil utgjøre det viktigste datagrunnlaget for videre beregning, i tillegg til andre rapporteringer av ordningen.
Sosial- og helsedirektoratets ansvar og oppfølging
Ansvaret for at ansatte på det enkelte NAV-kontoret innehar tilstrekkelig kompetanse for å iverksette kvalifiseringsprogrammet, påhviler den enkelte NAV-leder.
Sosial og helsedirektoratet har det nasjonale fag- og forvaltningsansvaret for kvalifiseringsprogrammet. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Arbeids- og
velferdsdirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak som skal understøtte iverksettelsen og oppfølgingen av kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontorene.
I samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, fylkesmennene, brukerorganisasjonene, noen utvalgte kommuner og kompetansemiljø, utvikler Sosial- og helsedirektoratet en nasjonal ramme for innholdet i et kompetanseutviklingsprogram for kvalifiseringsprogrammet.
Kompetanseutviklingsprogrammet vil omfatte (1) generell kunnskap om kvalifiseringsprogrammet og kapittel 5A i sosialtjenesteloven, (2) hovedelementer i programmet (inntak, arbeidsevnevurdering, individuell plan og individuell tilrettelegging av program), (3) innholdet i de individuelle kvalifiseringsprogrammene (rammene, offentlige virkemidler tilpasset brukerne og kreative løsninger med lokalsamfunnets ressurser), (4) NAV-kontorets egne ressurser og (5) sentrale faglige tema av relevans for kvalifisering (relasjon, samtale som verktøy, myndiggjøring, kartlegging, tett oppfølging, økonomisk rådgivning, boligsosialt arbeid, arbeidsmarkedskunnskap, rus med mer).
Fylkesmennene har i samarbeid med NAV fylke ansvaret for å iverksette og tilrettelegge de lokale kompetansetiltakene. I hvert fylke vil det bli rekruttert kommunale veiledere med nøkkelkompetanse og som tilbyr bistand både med iverksettelsen av kvalifiseringsprogrammet i det enkelte NAV-kontoret og med gjennomføringen av lokale kompetansetiltak.
De fylkesvise tiltakene i kvalifiseringsprogrammet skal samordnes med øvrige pågående kompetansetiltak og sikre lokal forankring og utforming. I de kommunene der det har vært eller er i gangsatt prosjekter og forsøk av relevans for kvalifiseringsarbeid, skal det tilrettelegges for bruk av opparbeidet kunnskap, kompetanse og erfaringer. Tettere individuell oppfølging (TIO), kartlegging i sosialtjenesten (KIS), Høgskole og universitetssosialkontor (HUSK) er eksempler på dette.
Kvalifiseringsprogrammet er et sentralt virkemiddel for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen rettet mot en brukergruppe der mange er avskåret fra mulighetene for fullverdig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Sosial- og helsedirektoratet vil benytte anledningen til å ønske både dagens og morgendagens ledere og ansatte i NAV-kontorene lykke til med å realisere målsettingen for ordningen.
For mer informasjon: http://www.shdir.no/sosialetjenester/fagtema/kvalifiseringsprogrammet
Vedlegg – brev om kvalifiseringsprogrammet av 01.11.2007
Nærmere informasjon om kostnadsberegning til grunn for kvalifiseringsprogrammet
Stipulering av antall deltakere og kommunale kostnader
Beregningsgrunnlaget tar utgangspunkt i målgruppen personer (18-60 år) med sosialhjelp som hovedinntektskilde, som samtidig mottak sosialhjelp i seks måneder eller mer i løpet av året, og som ikke mottok rehabiliteringsstønad eller uførepensjon.
For å estimere et mer presist antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet, har følgende variabler blitt vektlagt:
Andel deltakere i målgruppen som anses som uaktuelle for deltakelse
Hvor mange som antas å takke nei til tilbud om deltakelse
Gradvis etablering av kontorer
Innfasing av deltakere
Saksbehandlingstid / ventetid før bruker begynner i programmet
På bakgrunn av disse beregningene, anslås det at gjennomsnittelig antall deltakere i løpet av året vil være om lag 4000 personer per måned i 2008. Antallet deltakere i begynnelsen av året vil være lavere, men det er forutsatt at antallet vil øke i løpet av 2008.
Innspart sosialhjelp
Det er forutsatt at kommunene sparer penger på reduserte sosialstønadsutbetalinger per bruker tilsvarende gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling for langtids sosialhjelpsmottakere. I følge data fra SSB, var gjennomsnittelig utbetaling per måned for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde kr. 7.967,- per måned i 2005. Etter prisjustering, og korrigering i forhold til at en del av deltagerne i kvalifiseringsprogrammet ikke hadde sosialhjelp da de startet på programmet (eller ville startet på statlige tiltak og sluttet med sosialhjelp også dersom kvalifiseringsprogrammet ikke hadde startet), er det beregnet en gjennomsnittlig besparelse på 6.417 kr i måneden.
Kostnader knyttet til kvalifiseringsstønaden
En stønad på 2G og 2/3 stønad for brukere under 25 år, gir en gjennomsnittelig utgift per bruker til kvalifiseringsstønaden på 10.467 kr. Gjennomsnittelig barnetillegg er beregnet til kr. 293,- per deltaker per måned for alle deltakerne.
Kostnader knyttet til kommunale tiltak
For å kunne gjøre en beregning relatert til disse kostnadene, ble det innhentet tall fra utvalgte kommuner knyttet til kostnader ved å ha én bruker i tiltak én måned. De innhentede tallene tilsier at gjennomsnittskostnaden for kommunale tiltak er kr. 7.400,- per deltaker per måned, inkludert kostnader til oppfølging. Det ble lagt til grunn at tiltaks- og oppfølgingskostnadene i kvalifiseringsprogrammet vil bli noe mer kostnadskrevende enn kommunale tiltaks- og oppfølgningskostnader i dag. Denne vurderingen bygger på en antakelse om at kvalifiseringsprogrammet vil medføre et utvidet og bredere sett av virkemidler, en sterkere vektlegging av individuelle hensyn og brukermedvirking, samt økte kostnader knyttet til planlegging, utvikling og iverksetting av nye tiltak. Kostnaden per måned ble stipulert til kr. 10.500,-. I dette beløpet inkluderes også kostnader til tett og individuell oppfølging av deltakerne. I tillegg til kostnaden kommunen har til kommunale tiltak, er det også beregnet en kostnad for oppfølgingstiltak i kommunal regi for de deltakerne som har statlige tiltaksplasser.
Refusjon til kommunene
Det er videre tatt med i beregningen at eventuelle statlige ytelser som deltakere i kvalifiseringsprogrammet mottar, overføres kommunen. Det blir dermed en reduksjon av kommunens netto kostnader ved programmet. Kommunene har allerede en del tiltakskostnader for den aktuelle målgruppen. Disse kostnadene er trukket fra ved beregningen av kommunenes nettokostnader.
Informasjonsbrev til landets kommuner fra sosial og helsedirektoratet 01.11.2007
Vedlegg 6: Oversikt kommunale boligmassen
..sett inn diagram
Bolig | Fordelingsansvar | M2 | Pris | |
Kamperhaug | Nav | 53 | 3869 | |
Kamperhaug | Nav | 53 | 3869 | |
Kamperhaug | Nav | 53 | 3869 | |
Alvheim | Nav | 50 | 3869 | |
Alvheim | Nav | 50 | 3869 | |
Alvheim | Nav | 58 | 3514 | |
Alvheim | Nav | 58 | 3514 | |
Tannklinikken | Nav | 68 | 5159 | |
Tannklinikken | Nav | 56 | 4514 | |
Doktorbolig | Nav | 198 | 5159 | |
Vaktmesterbolig | Nav | 103 | 5159 | |
Granheim | Nav | 60 | 3869 | |
Granheim | Nav | 60 | 3869 | |
Granheim | Nav | 60 | 3869 | |
Granheim | Nav | 60 | 3869 | |
Granheim | Nav | 60 | 3869 | |
Granheim | Nav | 60 | 3869 | |
Hoppehagen 14 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 14 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 14 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 14 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 15 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 15 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 10 | Plo | 60 | 5159 | |
Hoppehagen 10 | Plo | 55 | 4514 | |
Innleide omsorgsboliger. | ||||
Hoppehagen (LMP…. | Plo | 59 | 5159 | |
Hoppehagen (LMP…. | Plo | 59 | 5159 | |
Hoppehagen (LMP…. | Plo | 59 | 5159 | |
Hoppehagen (LMP…. | Plo | 59 | 5159 | |
Hoppehagen (LMP…. | Plo | 59 | 5159 | |
Hoppehagen (LMP…. | Plo | 59 | 5159 | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset? | 59 | 4514 | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset | 64 | 5159 |
Bolig | Fordelingsansvar | M2 | Pris | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset | 64 | 5159 | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset | 64 | 5159 | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset | 64 | 5159 | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset | 64 | 5159 | |
Brokelandsheia ind. Omr. | Familiehuset | 59 | 4514 | |
Eivind torgrimsen | Familiehuset | 6127 | ||
Utsikten | Familiehuset | 4514 | ||
Utsikten | Familiehuset | 4514 | ||
Utsikten | Familliehuset | 4514 | ||
Gjerstad kommune | Familiehuset | 5159 | Rv | |
Gjerstad kommune | Familiehuset | |||
Vi har flere flykninge boliger | ||||
paviljong 1, | ||||
Leilighet 305 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 307 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 309 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 311 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 313 | Plo | 35 | 3869 | |
Paviljong 2 | ||||
Leilighet 405 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 407 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 409 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 411 | Plo | 35 | 3869 | |
Leilighet 413 | Plo | 35 | 3869 | |
Paviljong 3 | ||||
Leilighet 510 | Plo | 42 | 4514 | |
Leilighet 515 | Plo | 42 | 4514 | |
Leilighet 520 | Plo | 42 | 4514 | |
Leilighet 525 | Plo | 42 | 4514 | |
Leilighet 530 | Plo | 42 | 4514 | |
Leilighet 535 | Plo | 42 | 4514 | |
Leilighet 540 | Plo | 45 | 4514 | |
Leilighet 545 | Plo | 45 | 4514 |
NAV
Saksfremlegg
Dato: | 09.06.2009 | Jens Jacob Aasbø |
Arkivref: | 2009/645-2 / 153 | 37 11 97 39 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/59 | Formannskapet | 23.06.2009 |
09/43 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Tiltak for reduksjon av utgifter til sosialhjelp.
Rådmannens innstilling:
Veiledende normer for sosialhjelp reguleres ikke opp i –09.
Kommunestyret regulerer sosialhjelpssatsene og iverksettingsdato i forbindelse med behandling av årsbudsjett.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
I tertialrapporten framgår det at det er en betydelig økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Dette gjelder både i forhold til budsjett og i forhold til fjorårets regnskap.
Det er administrativt iverksatt tiltak for å dempe problemet. Av tiltak som er gjennomført eller som vil bli gjennomført kan nevnes:
Økt bruk av Kvalifiseringsprogrammet.
Dette øker aktiviteten til de som har sosialhjelp som eneste inntekt og det reduserer de kommunale nettoutgifter.
Økt bruk av tvungen økonomistyring.
Enkelte personer med trygd er pga psykiske problemer, rusproblemer, kognitive problemer eller en kombinasjon av disse ute av stand til å styre egen økonomi. Enkelte
motsetter seg likevel en frivillig økonomiforvaltning og i noen tilfeller vil det være mulig å vedta en tidsbegrenset, tvungen økonomistyring. Det vil bli fremmet saker om dette i sommer og høst.
Bedre utnyttelse av bostøtte.
Bostøtteordningen blir forbedret fra 1. juli –09 slik at flere av de som mottar sosialhjelp kommer inn under ordningen. Det blir iverksatt tiltak som betyr at denne inntektskilden ikke glipper i saksbehandlingen.
Bedre oppfølging av arbeidssøkere med sosialhjelp.
Tiltaket er to-delt: For det første skal det sikres at alle aktuelle står registrert som arbeidssøkere selv om de ikke har rett til atrygd. For det andre vil disse bli prioritert i forb.m. arbeid, kurs og lignende.
Refinansiering av boliglån.
Noen har i gode tider tatt opp boliglån som er vanskelig å betjene med redusert inntekt. Noen av disse familiene vil kunne falle inn under Husbankens regler for ulike refinansieringsordninger med lån eller tilskudd. Dette vil bli gjennomført.
Redusere utgifter til SFO og barnehage.
I noen tilfeller er det gjort vedtak om å betale hele eller deler av utgiftene til SFO/barnehage som sosialhjelp. Dette bl.a. av hensyn til språklæring. Fra august –09 faller dette bort, men evt hjelp til dette for personer som er i arbeid eller annen aktivitet vil fortsette.
Økt bruk av vilkår.
Det settes ofte vilkår for utbetaling av sosialhjelp. Tiltaket vil likevel bli økt. Særlig gjelder dette for personer som har gått på sosialhjelp over lengre tid.
Oversikten er ikke utfyllende og nye tiltak vil bli iverksatt etter en administrativ vurdering.
Ett tiltak krever imidlertid Kommunestyrets vedtak for å kunne bli iverksatt og det gjelder satsene for økonomisk hjelp.
Kommunestyret har tidligere vedtatt at kommunen skal følge de statlig anbefalte satsene for økonomisk sosialhjelp.
De anbefalte satsene er som følger – med anbefalt økning for –09 i parentes: Enslig 4720 (+ 385)
Par/sambo 7849 (+ 639)
Barn 0 – 5 år 1800 (+ 147)
Barn 6 – 10 år 2390 (+ 195)
Barn 11 – 17 år 3000 (+ 245)
I tillegg til dette kommer dokumenterte boutgifter og skjønnsmessige tillegg som f.eks større utgifter til medisinsk behandling, tannlege, mv.
Til vanlig reguleres satsene for sosialhjelp årlig med virkning fra 1. mai.
Rådmannens vurdering/merknader:
Økt ledighet fører til økte sosialhjelputgifter i en rekke kommuner. Årsaken er at de som er ledige får redusert sin inntekt, samtidig som ledigheten gjør det vanskeliger enn ellers å finne arbeids- eller aktivitetsplass for personer med liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet.
I en slik situasjon er det særlig viktig med tett oppfølging av de som søker om økonomisk hjelp slik at de får hjelp til å øke inntekten eller til å redusere utgiftene isteden for utbetaling av økonomisk hjelp.
Tiltakene som vil bli gjennomført administrativt vil redusere utgiftene i 2. halvår. I tillegg vil også den statlige tiltakspakka få en positiv betydning. Likeledes varsler Tellefsdal om at de permitterte vil bli tatt inn i arbeid igjen i løpet av sommeren. Det er derfor grunn til å tro at de store utgiftene som er registrert i 1. halvår ikke vil fortstte med samme styrke i resten av året.
Kommunestyret må ta stilling til en evt økning av satsene for økonomisk hjelp. Det er ikke ett tiltak alene som vil føre til reduserte utgifter, men summen av mange. Å fryse satsene på –08 nivå vil i seg selv ha en marginal betydning på utgiftene, men sammen med rekken av andre tiltak som gjennomføres administrativ, vil summen kunne bli betydelig. Rådmannen anbefaler derfor at satsene ikke økes i –09. Likeledes finner rådmannen det naturlig at satsene for økonomisk hjelp reguleres årlig i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 17.06.2009 | Hans Lunden |
Arkivref: | 2009/89-4 / 614 | 37 11 97 24 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/44 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Rehabilitering og nybygg Sunde Skole 2009
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge nytt undervisningsbygg og garderobeanlegg ved Sunde skole, samt rehabilitere svømmehallen og gymsalen, alt til en samlet pris av kr. 85 983 000,- inkl. mva.
Kruse Smith A/S antas som generalentreprenør med sitt tilbud på kr. 63 842 843,- inkl. mva.
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge fyrsentral for flisfyring, under forutsetning av at kostnadene ikke overskrider kr. 6 250 000,- inkl. mva.
Det oppnevnes en byggekomité med følgende sammensetning: 2 politikere
Prosjektleder
Rektor ved Sunde skole Verneombud
Representant fra klubben ved Sunde skole Barnas representant
Byggeleder (sekretær)
De politiske representantene utpekes av kommunestyret, og det bør være en fra hver fløy.
Saksdokumenter:
Tilbudsinnstilling Sunde Skole Budsjettoppstilling Sunde Skole
Saksopplysninger:
29.01.2009 gjorde Gjerstad kommunestyre følgende vedtak:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ny undervisningsdel og gardrobeanlegg, rehabilitere svømmehall, gymsal og paviljong mot nord, samt nytt bygg for fyringsanlegg slik dette framgår av forprosjekt datert 15.01.09.
Forprosjektet skal legges ut på anbud som totalentreprise.
Det forutsettes at det engasjeres en godt kvalifisert byggeleder med erfaring fra lignende byggearbeid, og som er med fra kontrahering
Østre paviljong består og brukes til tekniske anlegg. Bruk av øvrig disponibelt areal i paviljongen tas stilling til ved en senere anledning.
Prosessen fram til endelig anbudsgrunnlag ble ferdigstilt, har vært meget god. Det har vært en fin dialog mellom politikere, administrasjonen i kommunen, prosjekteringsgruppa og konsulentene. Det har vært avholdt 8 prosjekteringsmøter, i tillegg til små avklaringsmøter og mye kontakt på telefon- og e-post. De prosjekterende har vært lydhøre og positive til ønsker og endringsforslag som er kommet opp underveis fra kommunens side, og det har i det hele tatt vært et konstruktivt samarbeid med Arkitektkontoret Kjell Jensen A/S, som har hatt prosjekteringsoppdraget, sammen med en rekke underprosjektører på ulike fagfelt. Det bør derfor nevnes at prosjekteringsgruppa derfor er meget godt fornøyd med samarbeidet og jobben som er gjort, og mener at det endelige prosjektet som nå foreligger, er et godt prosjekt som vil gi Gjerstad kommune en god og framtidsrettet ungdomsskole.
Det kom inn 2 tilbud, ett fra Kruse Smith AS og ett fra Lindal Hus AS. Tilbudet fra Kruse Smith AS er på kr 63 686 630,- inkl. mva, og tilbudet fra Lindal Hus AS er på kr.64 689 721,- inkl. mva.
Etter kontrollregning fra Terje Walle/Arkitektkontoret Kjell Jensen AS, ble det noen små justeringer (se Vedlegg) uten at det førte til endring på rekkefølgen i anbudsinnstillingen.
I budsjettoppsettet er marginene økt til 10 % fordi massekontroll ikke er foretatt, og fordi omfanget av asbest-/PCBsanering etc. ikke er avklart ennå. Adm. kostnadene er satt til 1,8 mill. kr fordi det er noe mer byggeledelse en det som opprinnelig var oppsatt, og prisstigning er satt til ca. 1.3 mill. kr. Samlet er kostnadene satt til kr. 85.983.000 inkl. mva. Kalkylen fra forprosjektet var på kr. 93.324.000 inkl. mva. Det innebærer en prisreduksjon på ca. 7.4 mill. kr.
Fyrsentral er ikke ferdig prosjektert og priset. Det er et arbeid som pågår nå, og vi regner med at det skal være ferdig til utsendelse i august. Eksakt prissetting av fyrsentralen er vanskelig, men vi har vært i kontakt med firmaer som har levert noe tilsvarende, og ut fra det antas det at en grovkalkyle på 6,25 mil. kr. bør holde.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler å akseptere tilbudet fra Kruse Smith AS. Dette var rimeligst på pris, ellers var det små forskjeller. Kruse Smith AS holder for øvrig også på med å ferdigstille en ny skole på Helle i Kragerø.
Det viser seg at det har vært god økonomi for kommunen at planleggingsprosessen har dratt noe ut i tid, siden markedsutviklingen de siste 7 – 8 månedene har ført til at prisen på prosjektet er blitt betydelig rimeligere enn kalkulert. Nå kan vi derfor få en flott skole på Sunde til en mer ”riktig” pris, selv om dette uansett vil være et særdeles stort økonomisk løft for kommunen, noe som vil påvirke Gjerstad kommunes økonomi i sterk grad, og vil kunne få innvirkning på
kommunens driftsbudsjett og tjenestetilbud i framtida. Siden denne problemstillingen tidligere er grundig redegjort for fra rådmannens side, gås det ikke noe nærmere inn på det her.
Fyrsentral ble ikke med i anbudsrunden pga. tidspress i prosjekteringa på selve skolen, den var heller ikke tatt med i det opprinelige forprosjektet som Arkitektkotoret Kjell Jensen AS har hatt oppdrag på.
Når det gjelder økonomien og mulige besparelser ved å legge opp til flisfyring, så kan nok det diskuteres, i allfall på kort sikt. Slik som situasjonen er pr. dags dato, er det isolert sett ikke økonomiske besparelser i et slikt anlegg i forhold til elektrisk oppvarming. Samtidig vet vi at de fleste langsiktige prognoser sier at energi vil bli langt dyrere, og sannsynligvis en mangelvare i framtida. Det vil også skape ringvirkninger lokalt, og være med på å gi Gjerstad en god miljøprofil. Ut fra en totalvurdering mener rådmannen derfor at dette er en riktig og framtidsrettet satsning i forhold til en overordnet miljøtenking både lokalt og globalt. Det er også en riktig og helhetlig samfunnstenking, og følger dessuten opp sterke føringer fra sentralt politisk hold.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler Gjerstad kommunestyre å vedta igangsetting av bygging og rehabilitering av Sunde skole i tråd med prosjektet som foreligger, samt at det bygges fyrsentral for flisfyring under de gitte forutsetninger.
Arkitektkontoret Kjell Jensen AS
s i v i l a r k i t e k t e r mnal - interiørarkitektene m n i l
Gjerstad Kommune v/Prosjektleder Hans Lunden
4980 GJERSTAD
Arendal, 17.06.2009
UTBYGGING AV SUNDE SKOLE - TILBUD PÅ GENERALENTREPRISE
Ved tilbudsfristens utløp mandag 15.juni kl. 13.00 var det innkommet to tilbud på utbygging av Sunde skole.
Tilbyderne var: Kruse Smith AS
Lindal Hus AS
I tilbudsprotokollen fremkommer følgende tall som viser tilbudssum inkl. mva.
Kruse Smith AS Lindal Hus AS
kr 63.686.630,
kr 64.689.721,-
Vi har gjennomgått de to tilbudene og har følgende kommentarer:
Kruse Smith AS
Dette er et velrenommert firma med avdelingskontor i Kragerø. Vi har tillitt til at dette firmaet kan gjennomføre oppdraget på en tilfredsstillende måte.
Attest for skatt og avgift, firmaattest, forsikringsbevis, HMS-erklæring og årsberetning for 1008 er vedlagt tilbudet.
Ved gjennomgang av tilbudets poster fant vi noen summeringsfeil. Justert tilbudssum er derfor følgende: kr 63.842.843,-. Justerte tall er innført i tilbudsskjemaene nr. 1, 2 og 3 som vedlegges - en kan i disse skjemaene sammenlikne mer detaljert de to tilbudene.
Tilbudsbrevet fra Kruse Smith inneholder ingen vesentlige forbehold - noen detaljer vedrørende foldevegger, vinduer, dører og kjøkken må tas opp på et eventuelt kontraktsforhandlingsmøte.
«SLØYDEN» Kirkebakken 13, Postboks 340 - 4803 Arendal
Telefon: 37 07 60 80 - Telefax: 37 07 60 81
Bankgirokonto: 2800.07.24264
Folkeregisteret: NO 976 019 474 MVA
Tilbudte priser er forutsatt regulert i h.h.t. SSB-indeks for boligblokk med faktor 1,0. Det er imidlertid også gitt et fastpristillegg på kr 750.000,- eks. mva.
Dersom en legger til grunn en prisstigning på 5% fra 15.08.09 til 15.08.10 - altså en byggetid på 1 år - vil prisstigningen utgjøre ca. 1,6 mill. kr inkl. mva.
Vi vil derfor anbefale å gjøre bruk av fastpristilbudet på kr 750.00,- eks. mva. Firmaet anfører at oppgitt byggetid er knapp, men har gitt tilbudet med denne byggetiden som forutsetning.
Lindal Hus AS
Dette er også et velrenommert filma, men de har hatt visse økonomiske problemer de siste årene. Så vidt vi vet er dette et tilbakelagt stadium.
Ved gjennomgang av tilbudets priser fant vi en overføringsfeil, men total tilbudssum er uforandret. Tilbudssummen er da kontrollert til kr 64.689.721,- inkl. mva.
Tilbudsbrevet fra Lindal Hus inneholder en del forbehold, men de er ikke så vesentlige at det er naturlig å legge til stipulerte tillegg. Forbeholdene vil bli tatt opp i et eventuelt kontraktsforhandlingsmøte.
Når det gjelder prisstigning så har firmaet ikke gitt et fastpristillegg - vi må derfor gå ut fra at bare prisstigning i h.h.t SSB-indeks for boligblokk total skal legges til grunn.
Det er ikke tatt noe forbehold m.h.t. fremdriften som er oppgitt i tilbudspapirene med ferdigstillelse av nybygg 15.08.10.
Konklusjon
Vi innstiller på at Kruse Smith AS innkalles til kontraktsforhandlingsmøte så snart som mulig slik at de kan starte opp byggearbeidene 15.08.09. ·
Kostnadsvurdering
Totaltilbudet fra Krnse Smith AS på kr 63.842.843 inkl. mva. utgjør kr 51.074.275 eks. mva. I vår kostnadskalkyle i forbindelse med forprosjektet hadde vi en entreprisekostnad på kr 56.715.000,- eks. mva. Tilbudet ligger m.a.o. ca. 5,5 mill. under kalkylen.
Vi vil gjøre oppmerksom på at det kan komme noen tillegg til den oppgitte tilbudspris.
For det første skal det gjennomføres kontroll av de oppgitte massene i tilbudsdokumentene - dette kan medføre noen justeringer. For det andre vet vi nå at de eksisterende bygningene som skal rives inneholder en del asbest og PCB. En rapport er utarbeidet og en kostnadskalkyle for dette arbeidet vil snart foreligge.
Det er grunn til å tro at det vil beløpe seg til mer enn kr 50.000,- eks. mva. som er medtatt i tilbudet. Vi vil derfor anbefale at budsjettet for utbyggingen bare justeres med maks 4.0 mill eks. mva. av de 5.5 mill. som tilbudet ligger under kalkylen. Et forslag til budsjettoppstilling vil bli utarbeidet.
Dette som en foreløpig orientering.
Med vennlig hilsen
Arki ontoret Kjell Jrnsen AS
'(AJ
----- -- -------------------------
Terje Walle
0873 - SUNDE SKOLE TILBUDSSKJEMA 1 A - UNDERVISNINGSBYGG Ul | - JUSTERTE SUMMER |
Kruse Smith | Lindal Hus |
1. Bygningsmessige arbeider 24.357.490,- | 25.664.301,- |
2. VVS-arbeider 5.839.947,- | 5.527.828,- |
3. Elektroarbeider 4.202.623,- | 4.323.041,- |
4. Heis 448.350,- | 465.500,- |
5. Utomhusarbeider 4.027.524,- | 3.720.789,- |
Sum eks. mva. 38.875.934,- | 39.701.459,- |
B - GARDEROBEBYGG G1
1. Bygningsmessige arbeider | 6.113.985,- | 6.259.870,- |
2. VVS-arbeider | 3.842.179,- | 3.480.678,- |
3. Elektroarbeider | 2.243.177,- | 2.309.779,- |
4. Heis | 0- | 0- |
1. Bygningsmessige arbeider | 6.113.985,- | 6.259.870,- |
2. VVS-arbeider | 3.842.179,- | 3.480.678,- |
3. Elektroarbeider | 2.243.177,- | 2.309.779,- |
4. Heis | 0- | 0- |
' '
5. Utomhusarbeider inkl. i Ul inkl. i Ul
Sum eks. mva. 12.199.341,- 12.050.327,-
0873 - SUNDE SKOLE TILBUDSSKJEMA 2 - JUSTERTE SUMMER
BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER - UNDERVISNINGSBYGG Ul
Kap. | Arbeider | Kruse Smith | Lindal Hus |
1 | Rigg og drift | 2.483.393,- | 2.644.938,- |
2 | Grunnarbeider | 2.216.939,- | 2.126.530,- |
3 | Betongarbeider | 3.100.944,- | 3.625.641,- |
4 | Stålarbeider | 2.411.610,- | 2.538.901,- |
5 | Lamine1i tre | 87.307,- | 153.060,- |
6 | Mur-, puss- og flisarbeider | 758.965,- | 950.656,- |
7 | Tømrerarbeider | 2.526.579,- | 2.270.712,- |
8 | Monteringsarbeider | 6.247.283,- | 6.853.218,- |
9 | Malerarbeider | 723.994,- | 842.857,- |
10 | Gulvleggerarbeider | 354.581,- | 364.661,- |
11 | Blikkenslagerarbeider | 506.775,- | 803.932,- |
12 | Rivingsarbeider | 1.337.500,- | 1.250.000,- |
13 | Bygningsmessige arbeider VVS | 956.000,- | 686.182,- |
14 | Bygningsmessige arbeider Elektro | 645.620,- | 553,013,- |
Sum eks. mva. | 24.357.490,- | 25.664.301,- | |
25% mva. | 6.089.373,- | 6.416.075,- | |
Tilbudssum inkl. mva. | 30.446.863- | 32.080.376,- |
0873 - SUNDE SKOLE TILBUDSSKJEMA 3 - JUSTERTE SUMMER
BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER - GARDEROBEBYGG G1
Kap. | Arbeider | Kruse Smith | Lindal Hus |
1 | Rigg og drift | 413.978,- | 816.229,- |
2 | Grunnarbeider | 0- | 0- |
3 | Betongarbeider | 532.638,- | 584.671,- |
4 | Stålarbeider | 258.489,- | 285.336,- |
5 | Laminert tre | 11.070,- | 15.543,- |
6 | Mur-, puss- og flisarbeider | 741.589,- | 732.079,- |
7 | Tømrerarbeider | 1.048.782,- | 988.834,- |
8 | Monteringsarbeider | 1.494.958,- | 1.582.815,- |
9 | Malerarbeider | 178.436,- | 222.327,- |
10 | Gulvleggerarbeider | 290.044,- | 348.846,- |
11 | Blikkenslagerarbeider | 62.057,- | 109.890,- |
12 | Rivingsarbeider | 309.690,- | 100.371,- |
13 | Bygningsmessige arbeider VVS | 518.026,- | 356.252,- |
14 | Bygningsmessige arbeider Elektro | 254.228,- | 116.677,- |
Sum eks. mva. | 6.113.985,- | 6.259.870,- | |
25%mva. | 1.528.496,- | 1.564.967,- | |
Tilbudssum inkl. mva. | 7.642.481,- | 7.824.837,- |
Kap. | Arbeider | Kruse Smith | Lindal Hus |
1 | Rigg og drift | 413.978,- | 816.229,- |
2 | Grunnarbeider | 0- | 0- |
3 | Betongarbeider | 532.638,- | 584.671,- |
4 | Stålarbeider | 258.489,- | 285.336,- |
5 | Laminert tre | 11.070,- | 15.543,- |
6 | Mur-, puss- og flisarbeider | 741.589,- | 732.079,- |
7 | Tømrerarbeider | 1.048.782,- | 988.834,- |
8 | Monteringsarbeider | 1.494.958,- | 1.582.815,- |
9 | Malerarbeider | 178.436,- | 222.327,- |
10 | Gulvleggerarbeider | 290.044,- | 348.846,- |
11 | Blikkenslagerarbeider | 62.057,- | 109.890,- |
12 | Rivingsarbeider | 309.690,- | 100.371,- |
13 | Bygningsmessige arbeider VVS | 518.026,- | 356.252,- |
14 | Bygningsmessige arbeider Elektro | 254.228,- | 116.677,- |
Sum eks. mva. | 6.113.985,- | 6.259.870,- | |
25%mva. | 1.528.496,- | 1.564.967,- | |
Tilbudssum inkl. mva. | 7.642.481,- | 7.824.837,- |
' '
BUDSJETT UNDERVISNINGSBYGG - Ul
Gjerstad kommune
Sunde ungdomsskole
Budsjett 17.06.09, samlet bruttoareal ca 2300 m2 Entreprise
Bygningsmessige arbeider
Elektroarbeider
Rørarbeider
Ventilasjonsarbeider
Heis
Rivningsarbeider Huskostnad
Utomhusanlegg
kr. 23.019.990
kr. 4.202.623
kr. 3.829.995
kr. 2.009.952
kr. 448.350
kr. 1.337.500
kr. 34.848.410
kr. 4.027.524
Til transport/koordinering kr. 0
Entreprisekostnad kr. 38.875.934
Forprosjekt kr. 525.000
Detaljprosjektering kr. 2.600.000
Sum kr. 42.000.934
11. Reserver 10 % kr. 4.200.000
12. Marginer 10 % kr. 4.200.000
Prosjektkostnad eks. mva kr. 50.400.934
25 % mva kr. 12.600.233
Prosjektkostnad inkl. mva kr. 63.001.167
Adm. kostnader - bl.a. prosjektledelse og byggeledelse kr. 1.300.000
Prisstigning kr. 1.000.833
Totalkostnad kr. 65.302.000
BUDSJETT GARDEROBEBYGG/OMBYGGING AV GYMSAL OG SVØMMEHALL - Gl
Gjerstad kommune Sunde ungdomsskole Budsjett 17.06.09, samlet nytt bruttoareal ca 300 m2, ombygging ca 800 m2 | |||
Entreprise | |||
1. Bygningsmessige arbeider | kr | 5.804.295 | |
2. Elektroarbeider | kr | 2.243.177 | |
3. Rørarbeider | kr | 2.566.899 | |
4. Ventilasjonsarbeider | kr | 1.275.280 | |
5. Heis | kr | 0 | |
6. Rivningsarbeider | kr | 309.690 | |
Huskostnad | kr | 12.199.341 | |
7. Utomhusanlegg | kr | 0 | |
8. Til transport/koordinering | kr | 0 | |
Entreprisekostnad | kr | 12.199.341 | |
9. Forprosjekt | kr. | 185.000 | |
10. Detaljprosjektering | kr | 920.000 | |
Sum | kr | 13.304.341 | |
11. Reserver 10 % | kr | 1.300.000 | |
12. Marginer 10 % | kr | 1.300.000 | |
Prosjektkostnad eks. mva | kr | 15.904.341 | |
25 % mva | kr | 3.976.085 | |
Prosjektkostnad inkl. mva | kr | 19.880.426 | |
13. Adm. kostnader | kr | 500.000 | |
14. Prisstigning | kr | 300.574 | |
Totalkostnad | kr. | 20.681.000 |
Garderobebygg
Gymsal
Svømmehall
Teknisk rom
Dato: | 10.06.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/614-4 / 084 | 37 11 97 36 |
Dato: | 10.06.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/614-4 / 084 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/60 | Formannskapet | 23.06.2009 |
09/45 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/60 | Formannskapet | 23.06.2009 |
09/45 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune setter ut pensjonsordningen på anbud i 2009
Følgende tildelingskriterier brukes for valg av leverandør:
Saksfremlegg
- Totaløkonomi | 51% |
- Soliditet | 5% |
- Historisk avkastning | 5% |
- Service/Kvalitet | 22% |
- Forutsigbarhet | 10% |
- Samfunnsansvar | 5% |
- Utformingen av tilbudet | 2% |
Tilbyderne vil bli gitt heltallskarakter på en skala fra 1 til 6 (hvor 6 er best) på hvert av kriteriene.
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2009 - -
Saksdokumenter:
Vedlegg - Kriterier for valg av leverandør ved kjøp av tjenestepensjon
Saksopplysninger:
Rådmannen har vurdert å sette ut tjenestepensjonsordningen ut på anbud. Dette gjelder fellesordningen, som ble overført til Vital Forsikring i 2001.
Konkurransen vil da omfatte om lag 175 ansatte, samt pensjonister og fratrådte. Alt i alt gjelder dette samlede pensjonsmidler på ca 90 millioner kroner. Gjerstad kommunes undervisningspersonell som i dag er pensjonsforsikret i SPK og sykepleierne som i dag er pensjonsforsikret i KLP vil ikke bli omfattet av anbudet. En eventuell ny avtale vil gjelde fra 01.01.2010 og inntil fem år.
Rådmannen foreslår at Gjerstad kommunes tjenestepensjonsordning skal lyses ut på anbud i 2009 med ny avtale med beste leverandør fra 1. januar 2010.
Lov om offentlige anskaffelser
KS har sist i B-rundskriv nr. 9 i 2005 tatt stilling til spørsmålet om tjenestepensjon er omfattet av anskaffelsesregelverket. Tidligere mottatte rundskriv fra KS i sakens anledning, sist i 1998, konkluderer med at kommunal tjenestepensjon ikke er omfattet av anbudsplikt, mens 2005 - rundskrivet konkluderer med at det er det. Alle kommuner som har konkurranseutsatt pensjonsordningen fra og med 2005 har forholdt seg til regelverket.
Etter regelverket er de såkalte tildelingskriteriene førende når pensjonsleverandørenes tilbud skal vurderes opp mot hverandre.
Hovedtariffavtalen
Før oppsigelse av gjeldende pensjonsavtale, noe som må skje innen 30. september, skal det i samsvar med Hovedtariffavtalens punkt 2.1.8 holdes et drøftingsmøte med de tillitsvalgte med underskrevet protokoll.
Det er kommunestyret som skal avgjøre valg av ny leverandør. Dette fremkommer i HTA 2.1.8 siste ledd med tilhørende enighetsprotokoll av november 2001.
Dette innebærer at kommunestyret selv må foreta den endelige beslutning, en myndighet som ikke kan delegeres til formannskap eller administrasjonen. Indirekte betyr det også at kommunestyret må vedta de objektive kriteriene som skal ligge til grunn for beslutningen.
Fremdriftsplan
Formannskapet behandler saken og fastsetter fremdriftsplan og tildelingskriterier i møte 23.06.2009.
Kommunestyret vedtar fremdriftsplan og tildelingskriterier i møte 25.06.2009.
Kunngjøring av anbud innen utgangen av juni 2009. Det benyttes anskaffelsesprosedyren kjøp med forhandling etter forutgående utlysing.
Fristen for tilbud fra leverandører er 28.08.2009.
Det avholdes formelt drøftingsmøte med i organisasjonene før 30.09.2009.
Nåværende avtale sies opp innen 30.09.2009.
Oppsummering av innkomne tilbud legges fram for formannskapet med rådmannens innstilling i møte 20.10.2009.
Kommunestyret behandler innkomne tilbud og vedtar hvilken leverandør som skal velges i møte 19.11.2009.
Avtale om leverandør av kommunal tjenestepensjonsavtale iverksettes med virkning fra 01.01.2010.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen tror det er mulig i konkurransen å oppnå reduserte pensjonsutgifter.
Man skal likevel være oppmerksom på at premienivået hos de ulike leverandørene har blitt mer og mer likt de senere årene. Følgelig vil innsparingspotensialet i dag være betydelig mer begrenset enn det var i 2001, da Gjerstad kommune sist hadde avtalen ute på anbud.
Kriterier for valg av leverandør ved kjøp av tjenestepensjon.
Pensjonsordningens totaløkonomi (51 %)
Normal avtaleperiode er på to år fra og med flyttedato med opsjon på ett + ett + ett år.
Totaløkonomien i pensjonsordningen vil styres av forventninger og opplysninger om følgende forhold:
Forventet tildelt overskudd i perioden basert på forventet avkastning, kapitalforvaltning, egenkapitalkostnader og eventuelle elementer som trekkes fra før overskuddet tildeles
Forventede administrasjonskostnader
Kvaliteten og definisjonen av premieutjevningsfellesskapet som Gjerstad kommune vil inngå i, så langt det får betydning for økonomien
Kvaliteten og definisjonen av risikofellesskapet som Gjerstad kommune vil inngå i, så langt det får betydning for økonomien
Hvordan ytelsene i HTA finansieres og oppdeling i forsikrede og ikke-forsikrede ytelser
Likviditet:
Forventet flyttebalanse per 01.01.2010
Forventet premie i perioden
Forventet flyttebalanse ved et nytt hypotetisk skifte tilbake til dagens leverandør, regnet to år pluss eventuelt ett + ett + ett år fra flyttedato
Leverandørens opplysninger blir tillagt vekt dersom de er kontraktsrettslig forpliktende. I motsatt fall vil rådgiveren fastsette verdier basert på historisk erfaring, statistikk eller referanser.
Relevante renter som benyttes i beregningen hentes så nær beslutningspunktet som mulig, fra Norges Banks inflasjonsrapport eller tilsvarende.
I beregningen av økonomien vil det bli tatt hensyn til at et skifte av selskap medfører noen omstillingskostnader.
Tilbudene vi bli gitt en karakter på en skala fra 1 – 6 på dette kriteriet ut fra forventet gjennomsnittlig årlig totaløkonomi i den perioden som blir vurdert. En forskjell i årlig totaløkonomi på 150 000 kroner utgjør ett trinn i skalaen. Skalaverdien kan forandres dersom forholdene tilsier dette. Kvalifiserte tilbydere vil i så fall bli orientert.
Tilbyderens soliditet (5% )
Det fordres et visst grunnleggende nivå av soliditet for være kvalifisert tilbyder.
Utover et tilfredsstillende nivå (høyere enn det grunnleggende) legges det til grunn at soliditet er leverandørnøytralt, dvs. at det er kontraktens egen soliditet som er viktig.
Kriteriet vil differensiere tilbyderne dersom soliditeten er et sted mellom grunnleggende nivå og tilfredsstillende nivå.
Vi vil måle tilbydernes solvensmargin, kapitaldekning og oppfyllelse av stresstest per 30.06.2009 for de relevante porteføljene, samt oppfyllelse av stresstest, solvensmargin og kapitaldekning for målsatt portefølje i fremtid, hensyntatt eventuelle forfall eller andre bevegelser i fremtid inntil utløpet av avtaleperioden.
100% oppfyllelse av stresstest vil bli vurdert som tilfredsstillende soliditet sammen med betryggende solvensmargin og kapitaldekning.
Historisk avkastning (5% )
Vi måler tilbydernes historiske avkastning, herunder verdijustert, bokført, tilført overskudd (for offentlig bransje) og avkastning innenfor de enkelte aktivaklasser, for en tidsperiode på ti år frem til og med første halvår 2009.
En tilbyder som systematisk har prestert bedre enn en annen får bedre karakter. Er ikke dette sant for noen tilbyder blir det satt lik karakter.
Tilbyderen får karakter på en skala fra 1 – 6.
Service / kvalitet ( 22% )
Dette kriteriet omfatter leveranse etter vedlagte SLA med eventuelle spesifiserte tillegg og avvik.
Tilbyderens evne til å kommunisere skriftlig og muntlig med kommunen vil bli ansett som en del av kvaliteten.
Tilbyderens mulighet til å tilby informasjon på en brukervennlig nettportal for kommunen og de som har eller skal ha ytelser fra pensjonsordningen vil bli tillagt vekt i kvalitetsvurderingen.
Kompetanseoverføring, herunder opplæring og veiledning til kommunen, vil bli tillagt vekt.
Uttalt og dokumentert strategisk satsing på området kommunal pensjon vil bli tillagt vekt som den del av forventningene til tjenestens kvalitet i perioden.
I begrepet kvalitet ligger også kvalitet på den informasjon kommunen mottar om strategiske beslutninger av betydning for pensjonsordningens økonomi. Mulighet til å overvåke eller påvirke slike beslutninger anses å øke tjenestens kvalitet.
Avtaler som gir kompensasjon (dagbøter) ved sviktende service vil bli sett på som en økning av kvaliteten i de tilfeller der dette kan vurderes som et risikomoment, og vil bli tillagt vekt.
Systematiske medarbeiderundersøkelser vil bli tillagt vekt.
I vurderingen av service vil det også bli lagt vekt på tilleggstjenester av følgende typer:
Tjenester som bidrar til å senke kostnadene til uføre- og tidligpensjon i utjevningsfellesskapet.
Tjenester som reduserer risiko og kostnader ved skifte av selskap, nå eller i fremtiden.
Låneordning til ansatte, herunder vilkår for gjeldsforsikring
Tilbudene vi bli gitt en karakter på en skala fra 1 – 6 på dette kriteriet. Den som forplikter seg til å oppfylle SLA 100% får minst karakteren 5.
Forutsigbarhet ( 10%)
Kommunen ønsker mest mulig forutsigbarhet i avtaleforholdet for en normalperiode på to år med opsjon på ett + ett + ett år. Kommunen beholder likevel uinnskrenket flytteretten i perioden i medhold av lov om forsikringsvirksomhet.
Forutsigbarhet omfatter
variabilitet i økonomiske størrelser, mindre variabilitet anses som positivt
i den grad det er tatt forbehold om endring av vilkår i avtaleperioden, frister for slike endringer
frister for endring av premiestørrelser
forutsigbarhet for utviklingen i utjevningsfellesskapet Gjerstad kommune vil inngå i
forutsigbarhet i et skifte til tilbyderen
forutsigbarhet i et senere skifte fra tilbyderen
Tilbudene vi bli gitt en karakter på en skala fra 1 – 6 på dette kriteriet.
Samfunnsansvar (5%)
Det vil bli tillagt vekt i hvilken grad leverandørens fastsatte etiske retningslinjer ved allokering av pensjonsmidler bidrar til respekt for FNs menneskerettighetskonvensjon, grunnleggende arbeidstakerrettigheter, anti-korrupsjon og ansvar for miljøet.
Grundighet i prosessen og utforming av tilbudet ( 2%)
Kommunen ønsker et best mulig beslutningsgrunnlag og en avtale som klarest mulig definerer partenes plikter og ansvar etter valg av leverandør. Tilbudene vil bli gitt karakter på en skala fra 1 - 6 vurdert ut fra hvor nøyaktig det oppfyller konkurransegrunnlagets forutsetninger, samt opptreden under prosessen. Karakteren 5 blir gitt til enhver med komplett besvarelse og betimelige opptredener.
Vekting | |
Totaløkonomi | 51% |
Soliditet | 5% |
Historisk avkastning | 5% |
Service/Kvalitet | 22% |
Forutsigbarhet | 10% |
Samfunnsansvar | 5% |
Utformingen av tilbudet | 2% |
Karaktersetting
Tilbyderne vil bli gitt karakter på en skal fra 1 til 6 (hvor 6 er best) på hvert av kriteriene.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
15.06.2009
2009/489-3 / M12
Kaare-Stefan Kringlebu
37 11 97 71
kaare.stefan.kringlebu@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/46 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Søknad om kommunal overtakelse av Nye Løite Vannverk (NLV)
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar tilknyting og overtakelse av Nye Løite Vannverk og at dette legges inn i handlingsprogrammet for år 2010.
Ved overtagelse skal alle nye abonnenter betale et beløp tilsvarende påkoblingsavgiften på det tidspunktet påkoblingen skjer.
Saksdokumenter:
Søknad om tilknytning av Nye Løite Vannverk til kommunens vannverk (vedlegg)
Notat fra Asplan Viak : Løite vannverk –tilkobling til kommunalt vann (vedlegg)
Kostnadsinndekning v/ overtagelse Nye Løite Vannverk (NLV) (vedlegg)
Saksopplysninger:
Nye Løite Vannverk (NLV) klarer per dags dato ikke å tilfredstille kravene til Drikkevannsforskriften. NLV har derfor valgt, istedenfor å bygge eget vannbehandlinganlegg, å søke Gjerstad kommune om overtakelse av eksisterende ledningsnett og at dette knyttes til det kommunale ledningsnettet. NLV`s kontobeholdning på kr.750.000,- stilles som tilkoblingsavgift for de 41 abonnentene dette representerer. Asplan Viak har laget et notat for tilknyttingen hvor de har sett på eksiterende anlegg og kostnader ved å knytte NLV til kommunalt ledningsnett samt valg av ledningstrase. Totalt budsjettert kostnad er kalkulert til 1.9 mill. kroner.
Ledningsnettet til NLV består av Ø110mm polyetylen, sannsynligvis av type PEL. I Gjerstad kommune sitt øvrige ledningsnett består ca. 45% av samme type materiale. Således fremstår NLV`s ledningsnett som relativt bra. Det er ikke foretatt noe form for kontroll av ledningene.
Ved tilknytting til det kommunale ledningsnettet er det behov for en trykkøkningsstasjon for å klare å levere vann opp til de øverste abonnentene tilknyttet NLV. Denne plasseres rett sydøst for Øygarden og vil inneholde 2 stk pumper. Det vil ikke være behov for høydebasseng i dette området. Men dette innebærer da at ved strømstans vil det heller ikke kunne leveres vann til disse abonnentene. Ved evt brann under strømstans vil det være mulig å benytte den gamle kilden, Koltjenn, som vannkilde.
Ved en overtagelse av NLV vil det medføre en betraktlig økning av antall abonnenter i det kommunale vannverket, totalt 41 nye. Gjerstad kommune er allerede i gang med å bygge nytt vannbehandlingsanlegg som det vil påløpe økte utgifter med, og det er derfor positivt at dette kan fordeles/bæres av flere abonnenter. Når en ser på kostnadsinndekningen ved å knytte NLV til kommunalt vannverk vil dette være sjølbærende, dvs. at ut fra de forutsetninger som er gitt i Asplan Viak sitt notat, vil ikke de andre eksisterende abonnentene måtte koste noe av dette i form av for eksempel økte gebyrer. Dette gjør at de nye abonnentene vil være med å dra ”lasset” fra første dag.
NLV stiller sin kontobeholdning på kr. 750 000,- som påkoblingsavgift. Denne summen er kr. 17 110,- mindre enn ordinær samlet påkoblingsavgift ville vært. Hvis man ser på den enkelte abonnent, utgjør dette kr. 417,- mindre enn påkoblingsavgiften i 2009.
Rådmannens vurdering/merknader:
Overtagelsen legges inn i handlingsprogrammet for 2010.
I ny pumpestasjon sørøst for Øygarden er det ikke tatt høyde for SD-anlegg (styringsanlegg). Likeledes er det ikke tatt høyde for at eksisterende pumper på Nørkjær evt må skiftes ut. På Nørkjær er det fra før ingen form for SD-anlegg. Siden det ved en overtagelse av NLV vil bli mange flere abonnenter, er det også her nødvendig å montere et SD-anlegg. Med et SD-anlegg vil driftsoperatøren til et hvert tidspunkt kunne se situasjonen på anlegget. Det vil være veldig besparende ved lekasjesøk etc. Det anslås en sum på 2-300 000 kroner for utskifting av pumper og nyinstallering av SD-anlegg for begge steder. Utskifting av pumper på Nørkjær kan ses på som et ledd i vedlikeholdet av vannverket og vil medføre et mindre energiforbruk enn dagens forbruk. Finner det derfor ikke naturlig å ta med i forbindelse med overtagelsen.
Det bør tas stilling til om NLV`s abonnenter bør betale inn noe ut over de 750 000 kronene som tilbys i påkoblingsavgift, slik at beløpet for disse blir likt med evt andre nye abonnenter som også ønsker å bli koblet til kommunalt vann.
Vedlegg
Søknad om tilknytning av Nye Løite Vannverk til kommunens vannverk
Notat Asplan viak
Kostnadsinndekning v/ overtagelse Nye Løite Vannverk
NYE LØ/TE VANNVERK (NLV) Gjerstad/Gjeving 27. mars 2009
Forhandlingskomiten ved Ole Arthur Løite
Jens Martin Marcussen
SØKNAD OM TILKNY1NING AV NYE LØITE VANNVERK TIL KOMMUNENS VANNVERK
Tlf. 907 81 271
Tlf. 900 42 383
Løite Vannverk, senere kalt Nye Løite Vannverk, ble etablert i 1971 og utbygd som et privat vannverk til etter hvert å dekke samtlige eiendommer i Åsbø, Løite og Haugen krets. Vannverket har i dag 41 abonnenter. Vannkilden er Koltjenn og vannverket har naturlig trykkvann uten noen form for rensing. Koltjenn har rikelig med vann til å dekke dagens behov, men med en vannkvalitet som ikke møter dagens krav til drikkevann. Dette er påpekt av Mattilsynet, og som krever utbedring.
I ekstraordinært årsmøte i Nye Løite Vannverk den 17.12.2008 ble det flertallsvedtak for å "søke om å bli abonnenter i det kommunale vannverket, og få kommunen til å overta ansvaret for vannforsyninga".
Forhandlingskomite ble valgt, og undertegnede ble av komiteen valgt som arbeids og forhandlingsutvalg.
Vi søker herved om kommunal overtakelse av Nye Løite Vannverk basert på tilknytning til det kommunale vannverket som beskrevet i vedlagte notat fra Asplan Viak.
Vi kan tilby et komplett ledningsnett som hittil har fungert utmerket, Koltjenn som fortsatt kilde for brannberedskap og som reservevannkilde, 41 abonnenter, og en tilkoblingsavgift tilsvarende innestående på vannverkets konto ved overtakelse. Vannverkets beholdning er per d.d. på ca.kr 750.000,-.
Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Vennlig hilsen
Nye Løite Vannverk
Forhandlingskomiteen ved
O!tr1.Jj
Ole Arthur Løite
NOTAT
Oppdragsgiver: Oppdrag:
Del: Dato:
Nye Løite Vannverk 705881 - Løite vannverk
2009-01-23
Skrevet av: Per Helge Tomren
Kvalitetskontroll: Kjell-Ivar Sværen
LØITE VANNVERK - TILKOBLING TIL KOMMUNALT VANN
INNHOLD
Innledning 1
Kort om dagens anlegg 1
Dimensjonering - teknisk løsning 2
Forutsetning 2
Vannmengder 2
Ledninger 2
Pumpestasjon 4
lnvestering 5
Vedlegg:
Kostnadsberegning Planskisse 1 og 2
INNLEDNING
Vann levert fra Løite vannverk tilfredsstiller ikke Drikkvannsforskriften. Vannverket må dokumentere planer med påfølgende tiltak å rette på dette overfor Mattilsynet.
I dette notatet skal tilkobling til kommunalt nett utredes.
KORT OM DAGENS ANLEGG
Dagens kilde, Koltjenn, har overflate på+ 314. Kvaliteten er varierende, men kapasiteten har det ikke vært problem med.
Det er 41 abonnenter tilknyttet vannverket, av disse er to bønder som driver med melkeproduksjon. Høyeste abonnent ligger opp mot kote 275, laveste ligger lavere enn
+ 190. Dette er en så stor høydevariasjon at en normalt ville ha delt det inn i to trykksoner
splanviak
NOTAT
(trykksoner er områder der summen av målt trykk og kote på målepunktet er lik alle steder når det ikke er vannføring i nettet).
Ledningsnettet er lagt av 011O polyetylen ledninger, sannsynligvis av type PEL. Om det er PEL som er lagt, er indre diameter 80 mm. I det videre antas dette materialet brukt.
DIMENSJONERING - TEKNISK LØSNING
Foreslått utbygging er skissert på planskisse 1 og 2.
Forutsetning
Anlegget dimensjoneres kun for forbruksvann. Eksisterende anlegg opprettholdes som brannreserve.
Vannmengder
Med 41 abonnenter vil det være naturlig å dimensjonere anlegget for ca 3 1/s. Om forbruket overstiger dette, vil pumpene levere mer vann - men til noe lavere trykk.
Med dagens løsning er anlegget lite sårbart for lekkasjer. Med denne løsingen blir det helt nødvendig å ha lite lekkasjer i nettet.
Ledninger
I Figur 1 er vist systemkarakteristikk for ledning fra kommunalt
splanviak
NOTAT
6.00 ..----.---,----.-- .-----.-----.r----.----,.---.-----,
6.00 ..----.---,----.-- .-----.-----.r----.----,.---.-----,
5.00 ------ ------ ----- --------
5.00 ------ ------ ----- --------
4.00
4.00
-·--- ----- ----- --------
-·--- ----- ----- --------
J_
J_
Figur 1: Systemkarakteristikk oppstrøms pumpestasjonen
Ledningskarakteristikk
Dytre = 110mm PN 10( PN 10-sigma= 8 MPa), Hg= 0.00 m,Lengde= 600m, k= 0.1 mm,singulærtap=v2/2gx2
Ledningskarakteristikk
Dytre = 110mm PN 10( PN 10-sigma= 8 MPa), Hg= 0.00 m,Lengde= 600m, k= 0.1 mm,singulærtap=v2/2gx2
'.[ 3.00 ------ ------ ----- --------
:i:
'.[ 3.00 ------ ------ ----- --------
:i:
2.00 ------ ------ ----- --------
2.00 ------ ------ ----- --------
1.00
1.00
0.00 1.0
1.5--2.0 2.5
3.0
3.5
Q[l/s]
4.0 -4.5- 5.0---- 6.0
0.00 1.0
1.5--2.0 2.5
3.0
3.5
Q[l/s]
4.0 -4.5- 5.0---- 6.0
-
-
5.5
5.5
Som en ser er det minimalt med trykktap om en legger en 011 O PE 100 SDR 17 ledning fram til stasjonen. En kunne klart seg med mindre ledning, men det er det ikke mye å spare på. DN 100 er normalt minste dimensjonen kommuner legger på denne type anlegg.
Ledningen ut fra pumpestasjonen vil få et trykk på ca 200 m Vs. Det betyr at det må benyttes ledning med SDR 7,4. I Figur 2 er det benyttet 0110 PE 100 SDR 7,4.
splanviak
NOTAT
--·-·····--
--·-·····--
Figur 2: Systemkarakteristikk nedstrøms pumpestasjonen
Ledningskarakteristikk
D ytre= 110 mm PN 20( PN 20 - sigma= 6.3 MPa), Hg= 0.00 m, Lengde= 600 m,k=0.1 mm,singulærtap=v2/2gx2
16.00 ----- - -- - -- - - ------
Ledningskarakteristikk
D ytre= 110 mm PN 20( PN 20 - sigma= 6.3 MPa), Hg= 0.00 m, Lengde= 600 m,k=0.1 mm,singulærtap=v2/2gx2
16.00 ----- - -- - -- - - ------
14.00
12.00
10.00
g 8.00
:i:
------------+-
14.00
12.00
10.00
g 8.00
:i:
------------+-
6.00 ------ ------ ----- --------
4.00 ------ ------
2.00
0.00 -t----1----1---+---+---t----+----+---t----+----t
6.00 ------ ------ ----- --------
4.00 ------ ------
2.00
0.00 -t----1----1---+---+---t----+----+---t----+----t
1.0 1.5 2.0 2.5 3.0
3.5
Q[l/s]
4.0
4.5
5.0
5.5
6.0
1.0 1.5 2.0 2.5 3.0
3.5
Q[l/s]
4.0
4.5
5.0
5.5
6.0
Som en ser vil her få økt friksjonstap. Normalt vil vannføringen ligge mellom 1 - og 3 1/s - og i dette intervallet er det lite tap.
Pumpestasjon
Det er nødvendig å bygge en pumpestasjon for å heve trykket opp til det en har i dag. Som nevnt innledningsvis ville det kanskje være naturlig å dele området i to trykksoner. Men der en kobler seg til eksisterende nett, er en oppe på kote ca + 215. Ut fra hva som er ideelt, ville en lagt en trykksonegrense på kote 225 - 230. Men med det aktuelle nette er det ikke mye en oppnår med det- derfor anbefaler vi å fortsette med etablert trykksone som i dag. De som har for høyt trykk må da redusere vanntrykket slik som i dag.
Vi foreslår å legge pumpestasjonen som vist på planskisse 1.
Det monteres to pumper som hver klarer 3 1/s mot 140 m Vs.
splan viak
NOTAT
INVESTERING
Ved beregning av investeringene er det forutsatt at byggingen utføres på en lik måte at kostnadene blir så lav som mulig - det vil si at kostnader prioriteres framfor framdrift.
Som vist i vedlegg, har vi beregnet budsjett for utbyggingen til 1,9 mill kroner eksklusive mva. Kostnader til framføring av strøm til pumpestasjonen er ikke inkludert i budsjettet.
spion viak | Oppdragsgiver Løite vannverk | Oppdrag nr 705881 | ||||
Oppdrag Tilkoblina til kommunalt vann | Dato 2009-01-22 | |||||
KOSTNADER | Vann og avløp | Utarbeidet av: PHT | ||||
Anleaa | Enhet | Menade | Pris | Kostnad kr | % andel | Budsjett- kostnad |
Ledninasanleaa | RS | 1.0 | 1006000 | 1006000 | 71 % | 1349859 |
Pumpestasion | RS | 1.0 | 410 000 | 410 000 | 29% | 550 141 |
splan viak | Oppdragsgiver Løite vannverk | Oppdrag nr 705881 | |||
Oppdrag Tilkoblingtil kommunalt vann | Dato 2009-01-22 | ||||
KOSTNADER | Ledningsanlegg | Utarbeidet av: PHT | |||
Enhet som benyttes: § Beregning av enhetspris: Mengde ved beregning av enhetspris: | |||||
Beskrivelse | Enhet | Mengde | Pris | Kostnad | o/o andel |
Grøft | m | 1220 | S50 | 793 000 | 79% |
Ledning 0110 PE 100 SDR 17, ledningsmateriale | m | 610 | 64 | 39 040 | 4% |
Ledning 0110 PE 100 SDR 7,4 | m | 610 | 13S | 82 960 | 8% |
Leaaing av ledning | m | 1220 | 50 | 61 000 | 6% |
Tilkoblino ved eksisterendekommunal ledning | RS | 1 | 10000 | 10 000 | 1% |
Tilkobling ved pumpestasjon | RS | 1 | 10000 | 10 000 | 1% |
Tilkobling ved eksisterendeledning, Løite vannverk | RS | 1 | 10000 | 10 000 | 1% |
ELEMENTKOSTNAD | |||||
ENHET | MENGDE | ENHETS- PRIS | KOSTNAD | ||
Ledningsanlegg | RS | 1 | 1 006000 | 1006000 | 100% |
-q. spl an viak | Oppdragsgiver Løite vannverk | Oppdrag nr 705881 | |||
Oppdrag TilkoblinQ til kommunalt vann | Dato 2009-01-22 | ||||
KOSTNADER | Pumpestasjon | Utarbeidet av: PHT | |||
Beregning av enhetspris: § Mengde ved beregning av enhetspris: Enhet som benyttes: | |||||
Beskrivelse | Enhet | Mengde | Pris | Kostnad | % andel |
Komplett pumpestasjon | RS | 1 | 380000 | 380 000 | 93% |
Grunnarbeider | RS | 1 | 30000 | 30 000 | 7% |
ELEMENTKOSTNAD | |||||
ENHET | MENGDE | ENHETS- PRIS | KOSTNAD | ||
Pumpestasjon | RS | 1 | 410000 | 410 000 | 100% |
20.01.2009
PLANSKlSSE.. 2. Hk 1:SoOCl
E'K<S. H-OVEDLEDNIN6.SNEIT. At'1TA,T Tf!A.SE.
ASPLAN VIAK AS 2o. ot.Zoo f:::l'S'
Kostnadsinndekning v/ overtagelse Nye Løite Vannverk (NLV)
Alle tall og beregninger er hentet fra Asplan Viak sitt notat datert 23.1.2009 Rentesats: 6 %
Utgifter | Budsjett kostnads | % andel | 40 års avskrivnings tid | 20 års avskrivnings tid | 1-års rente- utgifter | Kapital kostnad 1-år |
Ledningsanlegg | 1 349 859 | 71 % | 20 413 | 48 990 | 69 403 | |
Pumpestasjon | 550 141 | 29 % | 16 675 | 20 010 | 36 685 | |
Tilkoblings- avgift | -750 000 | |||||
sum | 1 150 000 | 100 % | 20 413 | 16 675 | 69 000 | 106 088 |
Innbetalte vanngebyrer (Valgt kategori 2 som grunnlag og pris eks. MVA)
Antall abonnenter | Gebyr kr | Sum |
41 | 2 627 | 107 707 |
finansiell dekningsgrad = 102 %
I beløpene for avskrivning er tilkoblingavgiften fratrukket. Eksempel: 1 150 000 x 0,71 / 40 = 20 413
Det vil være uten kostnader å knytte Nye Løyte Vannverk til det kommunale ledningsnettet så lenge investeringene til dette ikke overstiger anslaget til Asplan Viak. Det er ikke tatt høyde for tilstanden på ledningsnettet som tilhører NLV. En forutsettning for å overta de gamle ledningene til NLV må være at beløpsstørrelsen på anbud for tilknyttingen holder seg innenfor budsjettert kostnad.
Utarbeidet av Kaare-Stefan Kringlebu Utskriftsdato: 22.06.2009
Dato: | 26.05.2009 | Bjørg Sunde Liane |
Arkivref: | 2009/708-1 / 440 | 37 11 97 32 |
Dato: | 26.05.2009 | Bjørg Sunde Liane |
Arkivref: | 2009/708-1 / 440 | 37 11 97 32 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/25 | Arbeidsmiljøutvalg | 08.06.2009 |
09/20 | Administrasjonsutvalg | 11.06.2009 |
09/47 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/25 | Arbeidsmiljøutvalg | 08.06.2009 |
09/20 | Administrasjonsutvalg | 11.06.2009 |
09/47 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
HMS-handlingsplan for 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2010:
Saksfremlegg
Tiltak | Avvik | Kommentar |
1 | Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole | Tidsfristen forlenges til 1.juli 09 for nytt anbud. Tiltakene gjennomføres i 2009 og 2010 enten med nye ventilasjonsanlegg eller alternative løsninger for begge bygg. Ansvarlig for tiltakene: Enhet for samfunn og teknikk. |
2 | Orden og renhold | Nye renholdsarealer i gamle Gjerstad sparebank og Frivillighetssentralen tas inn i renholdsplanen, og bemanningsøkning på 10 % renholdsstilling godskrives ramma for 2010 til for Samfunn og teknikk. Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet kartlegges innen 2009. Tiltak for redusert sykefravær og et bedre renhold utredes i regi av Jobbnærværprosjektet som arbeidsmiljøutvalget er styringsgruppe for. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn – og teknikk |
3 | Ikke gjennomført brannøvelser | Oppdatere oversikt over brannvernledere på hvert enkelt kommunalt bygg. Brannvernleder er ansvarlig for å |
gjennomføre enkle øvelser. Branninstrukser ajourføres. Ansvarlig for at tiltaket iverksettes: Enhet for samfunn og teknikk. Det forutsettes at tiltaket er gjennomført innen 1. februar 2010. | ||
4 | Støy - Lydhimling i personalrom og kontorer i Familiehuset og Administrasjonsenheten | Det foreslås å innhente målinger av rommene fra yrkeshygieniker som bistår med tegninger og forslag til oppfølging. Selve gjennomføringen forestås av enhet for samfunn og teknikk. Pris på utbedring av 4 rom anslås til kr 20 000. Tiltaket gjennomføres i løpet av 2009. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn og teknikk |
5 | Lovbestemt opplæring av verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg | Det avsettes kr 100 000 på ansvar 706, utenfor ramme til opplæringstiltak for nye verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget. Opplæring skal være gjennomført innen 2010. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten. |
6 | Helsefremmende tiltak (Jobbnærvær) | Tiltakene Medarbeiderdag og arbeidsmiljøpris samt treningstilbud på Stewarts videreføres og det avsettes kr. 100 000 på Administrasjonsenhetens ramme. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten |
Dersom tiltakene ikke gjennomføres som planlagt, eller at fristene som er satt ikke kan overholdes, skal den ansvarlige for tiltaket skriftlig rapportere tilbake til arbeidsmiljøutvalget.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 08.06.2009 - -
Alf Schibstad foreslo følgende tilleggsforslag til siste punkt i rådmannens innstilling: ”Dette rapporteres inn så fort den tiltaksansvarlige ser at fristen ikke kan overholdes.” Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fremsatt av Schibstad ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 11.06.2009 - -
Arbeidsmiljøutvalgets behandling og vedtak ble referert.
Alf Schibstad foreslo følgende tilleggsforslag til siste punkt i rådmannens innstilling:
”Dette rapporteres inn så fort den tiltaksansvarlige ser at fristen ikke kan overholdes.”
Det ble først votert over rådmannens innstilling som ble enstemmig vedtatt.
Det ble så votert over tilleggsforslaget fra Alf Schibstad. Dette ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Vedtatt HMS-handlingsplan for 2009. Årlig sjekkliste hms for 2009 med grafer. Rapporterte avvik 2 fra enhetene.
Saksopplysninger:
Handlingsplanen for HMS blir utarbeidet på grunnlag av vernerunder og tilbakemeldinger fra enhetene. Arbeidet med HMS-handlingsplanen skal koordineres med arbeidet knyttet til Handlingsprogram for 2010 – 2013 og årsplan 2010 slik at det blir samsvar mellom disse.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmann, enhetsleder for administrasjonsenheten, enhetsleder for samfunn og teknikk, ingeniør og HMS-ansvarlig gjennomgikk 07.05.09 statusen på oppfølgingen av tiltakene som kommunestyret vedtok for 2009. I tillegg ble resultatene fra årets avviksmeldinger gjennomgått. I perioden 23.01 – 02.03.09 gjennomførte kommunen elektronisk vernerunde i QM+ med aktiviteten årlig sjekkliste hms; Generell vernerunde, § 3-1.g AML. Aktiviteten medførte 134 besvarte skjemaer. Detaljert oversikt følger som vedlegg.
Grafene i aktiviteten omfatter følgende områder:
Områder | Avvik | Områder | Avvik |
Orden/renhold/lokaler | 55 | Innemiljø | 126 |
Belysning | 32 | Ergonomi | 14 |
El-installasjoner | 33 | Pers. verneutstyr | 20 |
Brannsikring | 27 | Tekniske innretninger: | 1 |
Støy | 14 | Organisatoriske, psykososiale forhold | 34 |
Det organisatoriske ansvaret for å sette inn tiltak, eventuelt avslå/utsette tiltak, ligger til den enkelt enhetsleder, og tiltak som kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr 100.000 blir ikke medtatt i investeringsbudsjettet for 2010 da tiltak i denne størrelsesorden forutsettes gjennomført over ordinært driftsbudsjett.
Dersom avviket er av et slikt omfang at enheten selv ikke har ressurser til å rette opp avviket, blir dette rapportert videre til rådmannen. Gjenganger i avvikene er inneklima og orden og renhold av lokaler.
Innenfor det organisatoriske/psykososiale forhold er avviket i hovedsak at det ikke er gjennomført medarbeidersamtale, kommunikasjon/informasjons/samarbeidsproblemer og at arbeidet kan organiseres mer effektivt. HMS-plan for 2009 – oppfølging og status pr. 01.06.09.
Tilt ak nr. | Avvik | Tiltak vedtatt av kommunestyret 21.08.08 | Status gjennomgang 7.5.09 | Forslått tiltak i HMS-plan for 2010 |
1 | Klima og luftkvalitet på Kommune- huset og Gjerstad skole | Samfunn og teknikk innhenter felles anbud på ventilasjonsanlegg/ andre løsninger innen 01.10.08 | Samfunn og teknikk har lagt ut anbud på Gj.skole. Anbudssum kr. 6.mill. Anbud på Kommunehuset i løpet av 2009 med tanke på gjennomføring i 2010. Det er avsatt kr 2 125 000 i 2009 og kr. 1 250 000 i 2010 | Tidsfristen forlenges til 1. juli 09. Tiltakene gjennomføres i 2009 og 2010 enten med nye ventilasjonanlegg eller alternative løsninger for begge bygg. |
Nye renholdsarealer i gamle | ||||
Gjerstad sparebank og | ||||
Frivillighetssentralen tas inn i | ||||
2-1 | Orden og renhold | Samfunn og teknikk gjennomgår renholdsplan for oppdatering i f.h.t nye endrede behov innen 01.11.07. | Renholdsplan revidert i 2008, Renhold på administrasjonsbygg nedprioritert. Den enkelte enhetsleder har ansvar for å sørge for at ledninger og feilplasseringer som hindrer renhold blir utbedret innen 1. september 09. | renholdsplanen, og bemanningsøkning tas inn i budsjettet for 2010 til ramma for Samfunn og teknikk. Dette renholdet anslås til en stillingsstørrelse på ca 10%. Renovere arbeidsrom, toaletter innen 2009. (ansvar: Samfunn og teknikk. |
Gjennomgå arbeidsmengde og | ||||
stressbelastninger, jobb- | ||||
nærvær, | ||||
Utarbeide informasjonsrutiner om | ||||
Gjennomgangen som er | renhold slik at | |||
fortatt viser at det er | brukerne kan medvirke til at pulter | |||
svakheter med | og lokaler er ryddige | |||
2-2 | Renholds- rutinene er for dårlige | Samfunn og teknikk foretar gjennomgang | renhold/orden/informasjon. Fokus på renholdspersonell som har høyt sykefravær. | når renholdspersonalet skal utføre renhold (Ansvar: Samfunn og teknikk, |
Personalavdelingen bistår | Enhet for pleie- og | |||
enhetene med konkrete tiltak i | omsorg og personalavdelingen | |||
løpet av 2009. | Gjennomføre hovedrengjøring i | |||
2010 der dette er meldt som | ||||
avvik i 2009. Ansvar: Samfunn og | ||||
teknikk. | ||||
Samfunn og teknikk | ||||
Samfunn og teknikk | kontakter RTA innen 7.08.09 | |||
Opplegg for | gjennomfører | for tilrettelegging for | ||
2-3 | kildes | kildesortering i | kildesortering i | |
sortering | Kommunehuset innen | Kommunehuset. Tiltaket | ||
2009 | ansees som gjennomført og | |||
videreføres ikke i 2010. | ||||
2-4 | Uklar arbeids- | Samfunn og teknikk følger opp revidert | Ikke gjennomført. Ses i sammenheng med pkt 2-2. | Ses i sammenheng med kartlegging som skal |
Tilt ak nr. | Avvik | Tiltak vedtatt av kommunestyret 21.08.08 | Status gjennomgang 7.5.09 | Forslått tiltak i HMS-plan for 2010 |
instruks for renholder | renholdsplan arbeidsinstrukser og stillingsbeskrivelser | gjennomføres. | ||
Dette gjelder først og | Gjennomført. | |||
fremst Kommunehuset, | Frivillighetssentralen flytter | |||
Div forhold | Legekontoret og | inn i Gjerstadsenteret og | ||
vedr. | ”Gamle banken”. | Almestaua vurdert som | ||
3 | kommunale bygg | Utvalget fortsetter sitt arbeid med frist | alternativ kommunestyresal. (Foreløpig utsatt). | Tiltaket videreføres ikke i 2010. |
(lokalisering | 01.11.08 hvor | Tiltaket ansees som | ||
vedlikehold) | framtidig romfordeling | gjennomført å videreføres | ||
og hva som må gjøres | ikke. | |||
blir avklart. | ||||
Utøve de | ||||
viktigste | ||||
intern- | Tiltaket er gjennomført | |||
kontroll- | ||||
4 | aktivitetene systematisk i h.h.t. krav som stilles i lover og forskrifter | Omlegging til sjekklister og web- baserte avviks- og forbedringsmeldinger fra høst 2008. | QM+ programmet innført 1.11.08: Gjennomført leder-opplæring og opplæring av medarbeidere høst/vår 2008/09. | Videreutvikle programmet og gjennomføre bruker- seminar ved rapportert behov |
som krever | Gjennomført elektronisk | |||
intern- | vernerunde i 2009. | |||
kontroll- | ||||
metoden | ||||
Prosjekt ”Ufrivillig deltid” | ||||
Det er foretatt kartlegging over ufrivillig deltid i enhet | organiseres av enhet for pleie- og omsorg som står for utarbeidelse av tiltak. | |||
5 | Ufrivillig deltid | for pleie og omsorg våren 2008. 36 personer kommer inn under definisjonen ufrivillig deltid. I enheten har 15 personer full stilling pr. 30.04.08 mens hele 83 personer arbeider deltid. Det bør være en målsetting at omfanget av ufrivillig deltid reduseres mest mulig. Administrasjonen pålegges å utarbeide en plan for hvordan dette kan gjøres, og legge den fram for kommunestyret i løpet av 2009 | Prosjektgruppa avslutter sitt arbeid i løpet av mai måned og vil utarbeide egen rapport med konkrete tiltak. Det bør kommenteres at enheten/fagforbund/personal- avdeing har vurdert tilsvarende antall personer hvorvidt de har rett til fast ansettelse/og eller (stillingsutvidelse) etter fire års sammenhengende tilsetting etter AML § 14-9 (5). Av disse har 26 personer fått stillingsutvidelse i 2009 tilsvarende 8 årsverk. Denne oppryddingen har naturlig nok medført at ufrivillig deltid er blitt redusert, men er ikke en del | Gjennomføre spørreundersøkelse i hele kommunen innen november 09. Indikatormålet er at 90 % av de ansatte skal være fornøyd med stillingsstørrelsen. Ansvar for gjennomføring (Administrasjonsenheten). |
av selve prosjektet. |
Tilt ak nr. | Avvik | Tiltak vedtatt av kommunestyret 21.08.08 | Status gjennomgang 7.5.09 | Forslått tiltak i HMS-plan for 2010 |
Administrasjonsenheten har | ||||
gjennomført aktivitetene som | ||||
arbeidsmiljøutvalget har | ||||
vedtatt for 2009 med: | ||||
1. Gratis Treningstilbud | ||||
for ansatte to ganger i uka i 1. | ||||
halvår 2009. | ||||
2. To ”Gledesdrypp”: | ||||
6 | Lavt jobbnærvær | Jobbnærvær prosjektet videreføres i 2009 | det ene med kåsør Øyvind Torsen, og det andre som felles arrangement med Fagforbundet og 3 kommuner over temaet motivasjon og arbeidsglede ved Magnar Kleven i Risørhuset. | Tiltaket videreføres med ett felles arrangement for alle (Medarbeiderdag og utdeling av arbeidsmiljøpris) Ansvar Administrasjonsenheten. I tillegg videreføres treningstilbudet i 2010 |
Det gjenstår å arrangere | ||||
Medarbeiderdag i september | ||||
med utdeling av | ||||
arbeidsmiljøpris. |
Kommunestyret vedtok 21.08.08 Handlingsplanen for HMS med 6 tiltak, jfr. ovenfor.
Til tiltak 1 vedtok kommunestyret en avsetning på kr 2 125 000 i 2009 og kr. 1 250 000 i 2010. Tiltaket er ikke gjennomført. Samfunn og teknikk har innhentet anbud på ventilasjonsanlegg for Gjerstad skole som lyder på 6 mill. Anbud på ventilasjonsanlegg for Kommunehuset er foreløpig ikke innhentet, men skal etter planen være innehentet innen utløpet av 2009 med tanke på gjennomføring i 2010. Ut fra anbudet som er innhentet, som vurderes som urealistisk, må enheten også vurdere andre løsninger innenfor de avsetninger som er gjort. Gjennomføringen er etter planen allerede ett år forsinket.
Tiltakene 1 – 3 må i en viss grad sees i sammenheng. Innsatsområdene for 2008 og 2009 har vært inneklima og luftkvalitet og årets vernerunder sier at 55 personer rapporterer om dårlig luftkvalitet på arbeidsplass og mangelfullt renhold. Høsten 2007 ble det foretatt målinger av yrkeshygieniker som konkluderte med at lokalitetene i Kommunehuset og enkeltrom på Gjerstad skole viser overskridelser på normen på 1100 ppm. Kombinasjonen av dårlig ventilasjon og mangelfullt renhold forsterker opplevelsen av dårlig inneklima.
Selv om renholdsplanen er revidert i 2008, er det i vernerunden i 2009 for mange tilbakemeldinger på dårlig renhold. I tillegg har renholdspersonalet som gruppe et høyt sykefravær, i første kvartal 2009 lå fraværsprosenten på vel 13 %. Rådmannen har derfor 7.5.09 i samråd med enhetsleder for samfunn og teknikk – bedt om at personalavdelingen bistår
enheten med å få kartlagt det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet og sette inn tiltak for redusert sykefravær og et bedre renhold i regi av Jobbnærværprosjektet som arbeidsmiljøutvalget er styringsgruppe for. Et alternativ kan være at renholdspersonalet i enhet for samfunn og teknikk og renholdspersonalet i enhet for pleie- og omsorg rullerer på renholdsoppgaver. Denne prosessen forutsettes gjort i samarbeid med renholdspersonalet og eventuelt med ytterligere bistand fra bedriftshelsetjenesten. (Hjelp 24).
Tiltak 4. QM+ programmet innført 1.11.08 i hele organisasjonen. Det er opprettet en gruppe på superbrukere som bistår den enkelte enhet. Det er gjennomført leder-opplæring og opplæring av verneombud samt opplæring av medarbeidere høst/vår 2008/09.
Gjennomført elektronisk vernerunde i 2009. Det understrekes at programmet er et verktøy og rutiner og bruk vil bli videreutviklet. Det anses at tiltaket fortsatt er aktuelt, men videreføres ikke som eget tiltak for 2010. Det er viktig at meldingsrutinene blir brukt slik at avvik og forbedringer blir fanget opp og fulgt opp.
Tiltak 5. Ufrivillig deltid ble opprettet som et eget prosjekt i regi av Kvalitetskommuneprogrammet. Enhetsleder for enhet for pleie og omsorg er prosjektleder.
Tiltak 6. Jobbnærværprosjekt. Arbeidsmiljøutvalget har vært sentral i dette prosjektet. Tiltakene har vært organisert som fellestiltak for alle ansatte i kommunen der
Administrasjonsenheten er ansvarlig for gjennomføring, samt egne tiltak i den enkelte enhet som enhetsleder er ansvarlig for. Av fellestiltak har fokus vært over temaet motivasjon og arbeidsglede med mer. Rådmannen er av den oppfatning at denne type arrangementer nå er mindre aktuelle da det fort blir gjentagelser. Det foreslås derfor at enhetene selv fortsetter sine tiltak innenfor egen enhet og at fellesarrangementer reduseres til ett felles arrangement - den årlige Medarbeiderdagen med utdeling av arbeidsmiljøpris fra og med 2010.
Det avsettes kr 70 000 til gjennomføring av Medarbeiderdagen. Treningstilbudet på Stewarts to dager pr. uke opprettholdes, og det settes av kr 30 000 til dette formålet. Prosjektmidlene til Jobbnærværprosjektet på totalt kr 100 000 godskrives Administrasjonsenhetens ramme, og arbeidsmiljøutvalget godkjenner endelig bruk av midlene.
Nye tiltak med bakgrunn i gjennomførte vernerunder og grafer fra årets sjekklister av generell vernerunde samt videreføring av ikke gjennomførte tiltak i 2009.
Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og rom i Gjerstad skole.
Antatt kostnad til nytt ventilasjonsanlegg på Gjerstad skole anslås til 6 500 000. Samfunn og teknikk innhenter nytt tilbud på ventilasjonsanlegg på Gjerstad skole. Tiltaket gjennomføres i løpet av 2009.
Antatt kostnad til ventilasjonsanlegg på Kommunehuset anslås til 4 000 000. Tiltaket gjennomføres i løpet av 2010.
Gjennomføre brannøvelse – Tiltak: Oppdatere oversikt over brannvernledere på hvert enkelt kommunalt bygg. Brannvernleder er ansvarlig for å gjennomføre enkle øvelser. Ansvarlig for at tiltaket iverksettes: Enhet for samfunn og teknikk. Det forutsettes at tiltaket er gjennomført innen 1. februar 2010.
Støy - Lydhimling i personalrom og kontorer i Familiehuset og Administrasjonsenheten. Tiltak: Det foreslås å innhente målinger av rommene fra yrkeshygieniker som bistår med tegninger og forslag til oppfølging. Selve gjennomføringen forestås av enhet for samfunn og teknikk. Pris på utbedring av 4 rom anslås til kr 20 000. Tiltaket gjennomføres i løpet av 2009.
Orden/renhold - Få kartlagt det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet og sette inn tiltak for redusert sykefravær og et bedre renhold. Et alternativ kan være at renholdspersonalet i enhet for samfunn og teknikk og renholdspersonalet i enhet for pleie- og omsorg rullerer på renholdsoppgaver. Denne prosessen forutsettes gjort i samarbeid med renholdspersonalet og eventuelt med ytterligere bistand fra bedriftshelsetjenesten. (Hjelp 24). Renholdspersonalet hadde et gjennomsnittlig sykefravær på 12,86 % i 2008. Gjennomsnittlig sykefravær i kommunen var 6,87 %. For 1. kvartal 2009 er sykefraværet 13,64 % mens gjennomsnittet i kommunen for øvrig er 7,14 %. Uteavdelingen har også høyt fravær, ca. 28.00 % i 1. kvartal 09. Nye renholdsarealer tas inn i renholdsplanen og en bemanningsøkning anslått til 10 % tas inn i budsjettet for 2010.
Verneombud: Høsten 2009 skal det velges nye verneombud og hovedvernombud. Det må derfor avsettes midler for lovbestemt opplæring etter Aml. for samtlige verneområder, da det allerede nå er kjent at flere av verneombudene slutter i kommunen og at flere har uttrykt at de ikke ønsker gjenvalg. Det avsettes kr 100 000 på ansvar 706, utenfor ramme til opplæringstiltak for nye verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget.
Helsefremmende tiltak (Jobbnærvær). Tiltakene videreføres og det avsettes kr. 100 000 på Administrasjonsenhetens ramme.
Avslutningsvis kan det nevnes at det ikke er rapportert problematikk innenfor vold, trusler og trakkasering eller ulykker eller nestenulykker for ansatte i kommunen.
Gjerstad
Grafer for listen: Generell vernerunde, §3-1.g AM
Aktiviteter vist i disse grafene:
- Årlig sjekkliste hms (23.01.09 - 02.03.09)
Vis grafen !Totalt for denne og underUggende avdelinger .3 lvistsom antan .3
134 besvarte skjemaer, hvorav 16 er blanke
•orden/ renhold/lokaler
Feilplassering hindrer renhold
Kommentarer: 1 r,;i
Gulv, vegger og tak er ikke rengjort etter gjeldende rutine
Renovasjonen er utilfredsstillende
Hovedrengjøring er ikke gjennomført Kommentarer: 3 r.;i
.Belysning
Lysarmaturer gir unormal belysning med ujevn og forskjellig farge
Lysarmaturer/lysrør er nedsmusset og/eller lysrør/startere er slitte (eldre enn 3 år)
Kommentarer: 2 r,;i
Blunkende lysrør (brannfarlig) og/eller lysrør/pærer som ikke virker
Kommentarer: 1 r,;i
Lysstyrken er ikke tilpasset alder (60 åringer trenger 3 ganger så meget lys om 20 åringer
Det er behov for lysmåling
Uheldige reflekser eller blending, f.eks. i• dataskjerm
Kommentarer: 1 r.;i Lyskilde er feilplassert El-installasjoner
Sikringer ryker til stadighet
Det er tegn til varmgang i brytere, støpsler for el-ovner, stikkontakter o.l.
Kommentarer: 1 r,;i
Skjøteledninger er ikke hengt opp og hindrer renhold
Brannsikring
(19)
(8)
(11)
(17)
D
D
(10)
(3) 0
D
D
a
(12)
D
(19)
Mangler henvisning til nærmeste (5) n
Quality Manager Side 2 av 4
brannskap/-slage LJ
D
D
Branninstruks er ikke ajour og lett (4)
tilgjengelig
a
a
Røykvarslere er ikke i orden (3) D
Brannsikringsutstyr er ikke på plass og i (1) orden ihht. brannsikringsplan
(14)
(14)
Brannøvelse er ikke gjennomført etter instruks og avvik er ikke rettet opp
Støy
D
D
Det er sjenerende støy med antatt
overskridelse av støyforskriftens (4)
grenser
Det er behov for støymålinger (9)
a
a
Utstyr som avgir plagsom støy eller
(1)
(1)
medfører forstyrrelse pga. andres bruk er uhensiktsmessig plassert
Kommentarer: 1 r»
Innemiljø
(14)
(14)
Det er problemer med irritasjon i øyne/nese/hals/hud pga innemiljøet
Det forekommer hodepine og/eller tretthet som kan skyldes innemiljøet (35)
Kommentarer: 3 r»
Det er for høy temperatur som ikke kan reguleres (24)
Kommentarer: 1 r»
Solavskjermingen er mangelfull
Kommentarer: 2 r»
(22)
(26)
(26)
Der forekommer trekk/for lav temperatur
D
D
Det forekommer merkbar
forurensning/lukt fra tobakkrøyking (3) eller annet
D
D
Det forekommer astma eller allergi som (2)
kan skyldes innemiljøet
.Ergonomi
D
D
Det mangler informasjon/opplæring om (5)
arbeidsstillinger
D
D
Det forekommer arbeidsstillinger med (6)
belastende statisk muskelarbeid
(3) D
(3) D
Arbeidsplassen tilfredsstiller neppe ergonomiske krav
Pers. verneutstyr
(0) D
(0) D
Verneutstyret er ikke komplett ut fra behov og forskrift
n
Quality Manager Side 3 av 4
Verneutstyret er vanskelig tilgjengelig (0) u
Verneutstyr er gått ut på dato (0) I
Det er mangler ved førstehjelpsutstyret,
ks. utgått på dato (12)
Kommentarer: 1 !:i
(3) D
(3) D
Mangler førstehjelpere for et nødstilfelle
(5) D
(5) D
Det mangler verneutstyr, f.eks. fluktmasker for spesialoppdrag
a
a
Tekniske innretninger
a
a
Heis er ikke kontrollert/vedlikeholdt (1)
Det mangler brukerveiledninger for (1) maskiner og utstyr
(0) I
(0) I
Det mangler merkinger på norsk på maskin/utstyr
(0) I
(0) I
Det er ikke gitt opplæring i bruk av maskin/utstyr
Organisatoriske, psykososiale forhold
Nytilsatt blir ikke introdusert mht.
opplæring, tilrettelegging og (2) D
presentasjon for kolleger
D
D
Det gis ikke faglig oppdatering og
veiledning fra ledelse og kolleger med (3)
skriftlig oppfølging
Arbeidet virker ikke motiverende (2) D
Det er problemer med
kommunikasjon/informasjon/sarnarbeid (5) D
Kommentarer: 1 !:i
Arbeidet kan organiseres mer effektivt (4) D
(0) I
(0) I
Det forekommer trakassering/mobbing som leder til vantrivsel
kolleger ved sykdom
kolleger ved sykdom
Det vises ikke omsorg fra ledelse og (2) D
Langtidssykmeldte blir ikke fulgt opp (1) a
Det er ikke gjennomført
medarbeidersamtale (8)
Kommentarer: 1 !:i
(5) D
(5) D
Alle i enheten bør fylle ut egen sjekkliste for psykososiale forhold
Konklusjon
Noen forbedringer må gjøres (62) Kommentarer: 2 !:i
Alt vel! (43)
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
16.06.2009
2008/1391-8 / C50
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/48 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Restaurering av prestegravene - tilleggsbevilgning
Rådmannens innstilling:
Det gis en tilleggsbevilgning på kr. 41.000,- til restaurering av prestegravene.
Midlene dekkes inn ved at rammen til Enhet for samfunn og teknikk økes med kr. 41.000,-.
Avsetning til ubundet driftsfond reduseres med kr. 41.000,-.
Saksdokumenter:
Brev datert 19.03.2002 fra kulturvernleder i Aust-Agder fylkeskommune. Pristilbud på restaureringsarbeider fra Helle Jernindustri AS.
Saksopplysninger:
Prestegravene på Gjerstad kirkegård har i flere år vært preget av til dels sterkt forfall. Særlig gjelder dette muren og rekkverket rundt gravene.
I forbindelse med 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel i 2002 ble det foretatt befaringer og undersøkelser for å sette gravstedet i stand. Ettersom verken Riksantikvaren eller fylkeskommunen hadde midler til restaureringen, valgte daværende jubileumskomite ikke å gjennomføre prosjektet ettersom prislappen ble for høy for de anbefalinger og krav som kom fra fylkets kulturvernmyndigheter om metode og materialvalg for restaureringen.
Siden har gravene fått et enda sterkere preg av forfall, og spørsmålet om restaurering har vært reist ved flere anledninger uten at det har skjedd noe før kommunestyret avsatte kr. 100.000,- på inneværende års budsjett til prosjektet.
Kultur- og næringskonsulenten koblet menighetsrådet inn i saken i vinter. Etter samråd med leder Nils Korshavn og kirketjener Olav Rønningen ble det bestemt å søke fylkets kulturvernmyndigheter om råd om hvordan saken skulle gripes an. Seksjonsleder Thomas Hirsch deltok på et møte i mars 2009. Han bisto senere med å lokalisere dokumentene som lå til
grunn for arbeidet som ble planlagt i 2002 og understreket at de vurderingene som ble gjort den gang, fremdeles gjelder.
mai 2009 ble det gjennomført ny befaring på gravstedet. Til stede var Kåre Isaksen fra Helle Jernindustri AS, entreprenør Olav Magnus Lunden, kirketjener Olav Rønningen og kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm.
Helle Jernindustri AS har nå kommet med et pristilbud på kr. 121.800,- eks. mva for restaurering av rekkverk/gjerde. Olav Magnus Lundens pristilbud på oppretting, fundamentering og reparasjon av steinmur er på kr. 15.000,- eks. mva. Til sammen kr. 136.800,- eks. mva.
Tilbudet fra Helle Jernindustri AS omfatter følgende – som er i tråd med hva fylkets kulturvernmyndigheter krever og anbefaler:
Demontering med fotografering/merking og dokumentasjon.
Sandblåsing
Reparasjon av seksjoner og stolper samt tillaging av ny låsemekanisme til port.
Grunning og maling av rekkverk.
Montering av rekkverk og port.
Firmaet tar visse forbehold om skjulte skader som eventuelt måtte dukke opp under demontering.
Helle Jernindustri AS har også gitt pris på oppussing av gravplater med roterende stålbørste. Dette arbeidet er priset til kr. 3.875,- eks. mva.
Tilbudene fra firmaet gjelder frem til 3. juli 2009, og restaureringsarbeidene er tenkt utført sensommer/høst 2009. Dette er et gunstig tidspunkt også for firma Olav Magnus Lunden.
Rådmannens vurdering/merknader:
Pristilbudene fra de to firmaene – inkludert oppussing av gravplater – utgjør til sammen kr. 140.675,- eks. mva.
Med et budsjett på kr. 100.000,- er man altså nesten i mål med finansieringen av et arbeid som har stått på manges ønskeliste gjennom en årrekke.
Kultur- og næringskonsulenten har vært i kontakt med leder i fylkeskommunens kulturminnevernseksjon, Thomas Hirsch, om mulighetene for å få tilskudd til restaureringsprosjektet på prestegravene. Han har naturlig nok ikke gitt noen bindende løfter, men signalisert sterkt at kommunen vil kunne påregne et visst tilskudd til prosjektet. Størrelsen er imidlertid uviss. Søknadsfristen er 1. november 2009.
Prestegravene – der også Niels Henrik Abels foreldre og besteforeldre ligger begravd – er utvilsomt et betydningsfullt og viktig kulturminne i Gjerstad kommune. Det er samtidig svært eksponert på kirkegården. Men slik det nå fremstår, tjener det ingen til ære. Snarere tvert imot, og det vil trolig uansett kun være et tidsspørsmål før istandsetting tvinger seg frem. Etter at ”Abel-steinen” ble avduket i juni i 2008 – og Abel-bysten etter planen vil bli flyttet til 1000- årsstedet i løpet av kort tid – har prestegravenes betydning som kulturminne vokst.
Når restaureringen langt på vei er finansiert allerede, synes det derfor uklokt ikke å gjennomføre den nå. Men da er det altså behov for en tilleggsbevilgning på kr. 40.675,- eks. mva. Hele eller deler av beløpet vil kommunen som nevnt kunne få i tilskudd fra fylkeskommunen.
Kr. 40.675,- er et så beskjedent beløp av rådmannen anbefaler at det dekkes inn på følgende måte:
Rammen til Enhet for samfunn og teknikk økes med kr. 41.000,-.
Avsetning til ubundet driftsfond reduseres med kr. 41.000,-.
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 18.06.2009 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/864-1 / 026 | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/49 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Østre Agder - Vedtekter
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner for sin del vedtektene for Østre Agder som foreslått i det utvidede ordfører-/rådmannsmøtet 20. april 2009.
Saksdokumenter:
Forslag til vedtekter for Østre Agder
§ 27 i kommuneloven
Saksopplysninger:
Forslag til vedtekter for det interkommunale samarbeidsorganet Østre Agder legges fram til godkjenning i hver av de deltakende kommunene.
I et felles bystyremøte/kommunestyremøte for kommunene i Østre Agder den 12.november 2008 på Tyholmen hotell presenterte Agderforskning en utredning om virksomheten i Østre Agder 2015. Det ble samtidig gjort rede for ulike måter å organisere interkommunalt samarbeid.
I den påfølgende debatten (først i hvert bystyre/kommunestyre så i plenum) var det enighet om en sterkere formalisering av det eksisterende samarbeidet. I første omgang samlet de deltakende kommunene seg om en viljeserklæring for det videre samarbeidet og om å endre navnet på samarbeidet til Østre Agder.
På grunnlag av viljeerklæringen og innhenting av vedtekter for andre interkommunale samarbeid utarbeidet rådmennene et forslag til vedtekter for Østre Agder.
Dette forslaget ble tatt opp til drøfting i et utvidet ordfører-/rådmannsmøte 20.april 2009, der ordførerne ble supplert med en politisk valgt deltaker fra hver medlemskommunene.
Rådmennene fratrådte ved behandlingen. Møtedeltakerne gikk enstemmig inn for det foreliggende forslag til vedtekter (Vedlegg 1). Vedtektsforslaget bygger på at samarbeidet organiseres med hjemmel i § 27 i kommuneloven (Vedlegg 2).
I samme møte ble medlemskommunene oppfordret til å vedta forslaget til vedtekter innen 30.06.09.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener at forslaget til vedtekter vil bidra til å formalisere samarbeid og til forutsigbarhet for alle deltakende kommuner.
Det ligger videre til rette for at Østre Agder skal kunne bli av stor verdi for de deltakende kommunene og styrke fellesskapsfølelsen i vår region. Dette forventer rådmannen skal bidra til å ivareta regionens interesser overfor nasjonale og regionale myndigheter.
Kommunene vil gjennom Østre Agder også kunne samarbeide om tjenesteproduksjon, noe som vil kunne gi bedre og rimeligere tjenester.
Forslaget forutsetter ingen endring ut over dagens nivå der kommunene bidrar med kr.10 pr. innbygger.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommunestyre vedtar det foreliggende forslag til vedtekter for Østre Agder.
Forslag til vedtekter for Østre Agder interkommunale samarbeid:
§1 Deltakelse
Østre Agder er et interkommunalt samarbeidsforum for kommuner i regionen. De deltakende kommuner er Arendal, Froland, Gjerstad, (Grimstad,) Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Samarbeidet er organisert med hjemmel i §27 i kommuneloven.
§2 Formål
Østre Agder er et samarbeidsforum for kommunene i regionen. Det skal bidra til å samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/eller riksplan. Samarbeidet skal arbeide for å styrke regionens infrastruktur og systematisk arbeide for at regionen velges som lokaliseringssted for offentlige og private virksomheter.
Østre Agder kan bidra til etablering av samarbeidsløsninger for to eller flere kommuner knyttet til områder av kommunenes virksomhet og tjenesteproduksjon der kommunene finner det formålstjenelig. I tillegg skal samarbeidet stimulere til at regionen gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner og utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester.
Østre Agder kan fatte vedtak knyttet til den løpende drift innenfor rammen av innbetalt deltakeravgift, men kan ikke forplikte den enkelte kommune utover dette uten etter særskilt avtale.
§3 Organisering
Kommunenestyrer/bystyrer oppnevner medlemmer og varamedlemmer til styret etter følgende fordelingsnøkkel:
Arendal kommune velger 2 medlemmer og 2 personlige varamedlemmer (Grimstad kommune velger 2 medlemmer og 2 personlige varamedlemmer) Risør kommune velger 1 medlem og 1 personlig varamedlem
Tvedestrand kommune velger 1 medlem og 1 personlig varamedlem Froland kommune velger 1 medlem og 1 personlig varamedlem Gjerstad kommune velger 1 medlem og 1 personlig varamedlem Vegårshei kommune velger 1 medlem og 1 personlig varamedlem Åmli kommune velger 1 medlem og 1 personlig varamedlem Ordfører skal velges til styret i Østre Agder.
Valget skjer straks kommunestyrene/bystyrene konstituerer seg etter kommunevalget og gjelder for valgperioden. Styret skal ha leder og nestleder og det konstituerer seg selv. Leder er ansvarlig for å innkalle til minimum 4 møter pr kalenderår. Fylkesordfører med. fylkesvaraordfører som stedfortreder gis møte og talerett i styremøtene. Styret har anledning til å innkalle referansegruppen (jfr §4) til sine møter med tale og forslagsrett.
Styret kan opprette faste eller temporære underutvalg for å følge opp enkeltprosjekt eller deler av Østre Agder sin virksomhet.
§4 Sekretariat
Styret sørger for tilfredsstillende sekretariatsløsning. Til å bistå sekretariatet opprettes en referansegruppe bestående av alle rådmennene. Det velges en leder for referansegruppen og vedkommende har møte-, tale- og forslagsrett i styremøtene.
§5 Finansiering
Virksomheten i Østre Agder finansieres gjennom kontingent fra de deltakende kommunene basert på innbyggertallet pr.31.12 året før. Styret fastsetter senest i juni kommende års kontingent. I tillegg kan styret søke om eksterne bidrag til enkeltprosjekt på vegne av de deltakende kommuner.
Prosjekt i regi av Østre Agder der kostnadene delvis forutsettes dekt av kommunene (ut over kontingent) som deltar krever at det foreligger gyldig vedtak i den enkelte kommune. I slike tilfeller er vedtak om igangsetting fra styret i Østre Agder først gyldig når det foreligger skriftlige vedtak fra de kommuner som skal delta.
§6 Innmelding, oppløsning og utmelding
Utvidelse av Østre Agder krever enighet mellom kommunene.
Dersom en kommune ønsker å gå ut av Østre Agder må kommunestyret/bystyrets vedtak være sekretariatet i hende innen 31.mai før årsskiftet oppsigelsen gjelder fra.
Ved oppløsning av Østre Agder hefter medlemmene med en prosentvis andel tilsvarende deres innbetaling. Tilsvarende har de rette på eiendeler oppbygd gjennom samarbeidet ut fra samme nøkkel.
§7 Stadfesting av vedtektene og endring i disse
Forslaget til vedtekter for Østre Agder er gyldig når samtlige bystyrer/kommunestyrer har fattet vedtak.
Styret for Østre Agder fremmer forslag til endringer i vedtektene. Endringsforslag sendes kommunene. Minimum 3/4 av de deltakende kommuner må godkjenne vedtektsendringen før forslaget er gyldig.
§ 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.
To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.
Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd.
Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om:
styrets sammensetning og hvordan det utpekes,
området for styrets virksomhet,
hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten,
hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser,
uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet.
Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn.
Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette.
Side 1
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
18.06.2009
2009/868-1 / Q14
Ole Arthur Løite 37 11 97 82
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/50 | Kommunestyret | 25.06.2009 |
Vedlikehold og utbedringer av kommunale veier i 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Det er i 2009 avsatt kr. 300.00,- på kommunens investeringsbudsjett til utbedring av kommunale veier. Utbedringene er tenkt utført på Vestølveien og Presteveien.
I tillegg ble det ”øremerket” tilsvarende beløp gjennom krisepakka til vei. Sistnevnte midler er foreslått brukt til rydding av siktsoner og skog langs veiene, grøfterensk, oppgrusing av veier, og om mulig reasfaltering.
Følgende tiltak ønskes gjennomført:
- kr. | 45.000,- | ||
- kr. | 145.000,- | ||
- kr. | 100.000,- | ||
- kr. | 150.000,- | ||
- kr | 160.000,- | ||
Sum | - kr | 600.000,- |
Utbedringer av Vestølveien ved Røed
Utbedring av Vestølveien ved Kleiva
Rydding av siktsoner og trær langs veiene
Oppgrusing og grøfterensk
Reasfaltering av kommunale veier og plasser
Kommunen har sikret seg avtale med maskinentreprenør slik at veiarbeidene kan gjennomføres innen høsten.
Det er også tatt kontakt med AT Skog ang. rydding av skog/kratt langs de kommunale veien. Dersom en finner raske/gode løsninger mot grunneierne leies det inn hogstmaskin, og en lastebærer som utfører dette arbeidet.
Gatelys Egddalen:
Kommunestyret avsatte kr. 40.000,- til gatelys i Egddalen på årets budsjett til S&T. Belysningen er av kommunen tenkt bygget som et spleiselag sammen med Statens vegvesen. Kommunen har hatt kontakt med vegvesenet, men de har ikke midler til dette i sine budsjetter i 2009. Som delfinansiering har kommunen søkt om trafikksikkerhetsmidler til formålet, men kommunen har ennå ikke fått noen tilbakemelding på søknaden. Disse midlene kan dekke inntil 50% av de totale prosjektkostnadene. Trafikksikkerhetsmidler kan ikke gis til riksvei, dvs. at et eventuelt tilskudd kun gis til strekningen fra brua som krysser Egdelva og bort til ”Gamlevei”.
Kommunen vil få de årlige driftskostnadene på denne strekning, som anslagsvis er kr 1.000,- per lyspunkt per år. De totale byggekostnadene er anslått til kr. 200.000,- og kostnadene knyttet til fylkesveien representerer ca kr. 80.000,-.
Samfunn & teknikk vil derfor anbefale at arbeidet ikke igangsettes før det er fullfinansiert.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 20.08.2009
Tid: 18:30
Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 - eller pr. e-post, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Forfall er notert for Brit Brendalsmo. Senada Begic er kalt inn til å møte. Konsernsjef Tom Nysted fra Agder Energi møter kl 18:30 og vil holde en orientering.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/52 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/53 Referatsaker
RS 09/39 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/40 Rådmannen: orientering fra administrasjonen
RS 09/41 Orientering om Agderfjell
PS 09/54 Tilgang til Internett for beboere på Gjerstad omsorgsenter PS 09/55 IKT vertskommune
PS 09/56 Eventuelt:
PS 09/52 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/39 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/40 Rådmannen: orientering fra administrasjonen RS 09/41 Orientering om Agderfjell
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
03.08.2009
2009/1085-3 /
Helge Munkejord
37 11 97 56
Saksnr Utvalg Møtedato
09/67 Formannskapet 11.08.2009
09/54 Kommunestyret 20.08.2009
Tilgang til Internett for beboere på Gjerstad omsorgsenter
Rådmannens innstilling:
Det inngås avtale med en bredbåndsleverandør om leveranse av digitale TV-signaler til Gjerstad omsorgsenter.
Økte driftskostnader håndteres ved å øke enhetens rammebudsjett ifht. kostnadene. For tiden utgjør dette ca. kr 20.000,- pr. år.
Det tilrettelegges for beboere som ønsker det, å få tilgang til Internett og utvidet tilbud til TV-kanaler. Beboerne må selv bestille og betale for slike tilleggstjenester som Internett, IP- telefoni og utvidet kanaltilbud
Saksprotokoll i Formannskapet - 11.08.2009
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll bemerker at pkt 2 kan være i strid med delegeringsreglementet. Jf, økning av rammebudsjett, og foreslår som et tillegg til innstillingen at saken behandles i kommunestyret 20. august.
Enstemmig for rådmannens innstilling Enstemmig for Grunnsvolls tilleggsforslag
Saksdokumenter:
Tilbud fra Tel-Ag, digital TV til Gjerstad omsorgsenter, vedlagt
Notat - tekniske forutsetninger, vedlagt
Kostnadsestimat - sammenlignbare løsninger for TV/Internett, vedlagt
Saksopplysninger:
Det er kommet ønske om tilgang til Internett fra en beboer på Gjerstad omsorgsenter. Pr. i dag er det kun via det trådløse gjestenettet i kommunestyresal/matsal hvor det er en tilgang til Internett som beboerne og besøkende kan benytte. Dette oppleves ikke som en tilfredsstillende løsning.
Det ønskes en løsning som gir tilgang på den enkelte beboers rom. Det er å forvente at ønske fra beboere om tilgang til Internett vil øke på sikt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Som et grunnleggende prinsipp anbefales det at telefon og Internett betraktes som et privat ansvar. Dersom kommunen skulle stå som leverandør av en Internettaksess vil det også være kommunen som har et support og brukerstøtteansvar for brukerene/beboerene. Dette er det ikke ressurser til pr. i dag. Det vil også være betydelige investeringskostnader til en kommunal løsning da det pr. i dag ikke er datakabling til beboernes rom.
Det er imidlertid lagt fjernsynskabel og telefonkabel til alle beboernes rom. Dette gir to mulige løsninger.
Den ene løsningen er å få tilgang til Internett via telefonkabel og abonnementet som leveres via Telenor sitt nett. Her er det de vanlige ADSL-løsningene en kan velge mellom. Det vil da kunne være opp til den enkelte beboer å velge sin løsning ut fra behov. Dette er imidlertid løsninger med erfaringsmessig varierende kvalitet og driftstabilitet. Det vil være ønskelig med en mest mulig stabil og enkel løsning da en ikke vil kunne forvente mye teknisk innsikt hos denne brukergruppen.
Den andre muligheten er å benytte kablingsopplegget for fjernsyn. Dette er ikke mulig pr. i dag da løsningen for fjernsyn på Gjerstad omsorgsenter går via en parabol med et bedriftsabbonement fra Canal Digital. Dersom en legger om løsingen for fjernsyn på fellesanlegget til en kabelløsning vil den enkelte beboer kunne få en mottaker på sitt rom som gir mulighet for utvidet valg av fjernsynskanaler, Internett og IP-telefon. Dette er i korte trekk den samme fiberløsningen som er blitt tilgjengelig for store deler av kommunens innbyggere de siste to årene. I tillegg vil da fjernsynstilbudet over fellesløsningen kunne tilby 25 kanaler mot 5 kanaler i dag, samt at kvaliteten på signalene vil bli betydelig bedre (HD-kvalitet).
For begge løsningene vil drift og support ligge hos leverandør av tjenesten, og ikke belaste kommunen.
Løsningen med KabelTV på fellesanlegget vil imidlertid gi Gjerstad omsorgsenter en økt driftskostnad på ca. kr. 20.000,- pr. år. Kostnadene til fjernsynslisenser er for tiden på ca. 10.000,- årlig. Kostnadsøkningen som følger av å få lagt kabelTV (fiber) på fellesanlegget kan en ikke se at kommunen kan legge på den enkelte beboer da flere ikke har fjernsyn på sitt rom og derav ikke benyttet denne typen tjenester. Alle tjenester ut over grunnpakken på 25 Tvkanaler, vil en derimot kunne forvente at den enkelte beboer bestille og betale selv.
En løsning med Internett aksess via telenettet/ADSL vil ikke medføre økte driftskostnader, da en i så fall kan fortsette dagens løsning med Canal Digital.
En løsning med kabelTV vil gi en kvalitativt bedre og mer driftsstabil løsning, samt en løsning som vil kunne møte framtidige ønsker om utvidede tjenester på en bedre måte uten videre medvirkning fra kommunens side.
BIRKENES-LILLESAND- GRIMSTAD- ARENDAL-FROLAND VEGÅRSHEI -TVEDESTRAND-RISØR-GJERSTAD- KRAGERØ
PRISER/ TILBUD/GJERSTAD KOMMUNE OMSORGSTJENESTE/GJERSTADHEIMEN pr.29.07.2009
Formål: rimeligere og bedre tilbud/vedr.leveranse av Digitaltv-signaler til brukere Av kommunale omsorgstjenester.
-Gjerstadheimen. Alle rom tilkoblet TV grunnpakke , og kommunen betaler kr:60,- pr.mnd.pr.rom/ TV. Oppkobling/etablering er kostnadsfritt.
Tv. grunnpakke/ i fellesrom kr: 229,-pr.mnd pr.TV. Oppkobling/etablering er kostnadsfritt.
Når Tv er installert I alle rom, vil samtlige brukere få internettilgang etter behov. Dette installeres kostnadsfritt etter behov, og faktureres kommunen. Internett koster fra kr: 150,-pr.mnd. pr.tilgang/bruker. Tel-Ag er supportansvarlig for hele anlegget.
All fakturering går direkte til Kommunen, som igjen evt.?belaster bruker ,I forhold til Abonnementsvalg.
Tv Grunnpakke inneholder 25 Tv kanaler.
Tilbudet er gjeldende frem til 20.August 2009. Og vi imøteser deres positive tilbakemelding.
Mvh
Arve Paulsen
Tel-Ag as tlf:91346672
Tekniske forutsetninger for distribusjon av Internett aksess til beboer rom på Gjerstad omsorgsenter.
Til det enkelte rom for beboere på Gjerstad omsorgsenter er det pt. lagt følgende distribusjon av kabling:
Telefonkabel, av type (Cat 3 el. 5-?)
Fjernsynskabel, type Coax som er knyttet til et felles distribusjonsanlegg for TVsignaler.
Det er totalt 32 rom for beboere og 4 fellesrom med fjernsyn på Gjerstad omsorgsenteret. Omsorgsboligene har egne private løsninger for telefoni og fjernsyn.
Fjersynsløsningen for Gjerstad omsorgsenter går via en parabolantenne med leveranse av 5 TV kanaler via et bedrifts abonnement fra Canal Digital. Kostnader pr. år utgjør ca. kr.
,- i lisenser og avgifter. Det har vært noe klager på kvaliteten av TVsignalet.
10 beboerne har egen telefon på rommet som går over kommunens sentralbord. Dette er en løsning som henger igjen fra gammelt av. For disse skilles kostnadene ut fra enhetens telefonfaktura og den enkelte beboer viderefaktureres for faktisk forbruk. Dette er en tungvint løsning for kommunen som vi ikke viderefører. Øvrige og nye beboere får egen telefonlinje og abonnement fra Telenor. Enkelte beboere har ikke egen telefon på rommet.
For administrasjon og øvrige ansatte er det kablet data spredenett og telefonkabel til alle kontorer og vaktrom.
For trådløs telefon (DECT) er det et spredenett i bygget med telefonkabel til 8 stk. trådløse sendere som sørger for et nett som gir dekning i hele bygningsmassen til trådløse håndsett for ansatte. Disse er integrert i den felles telefonsentralen. Antallet trådløse håndsett i drift tilpasses det løpende behovet.
Det finnes ikke ledig kapasitet på data spredenettet til å kunne legge ut et trådløst nett som dekker hele bygningsmassen med alle rom. Et slikt spredenett må i så fall kables på nytt. Dette er kostbart da brannforskriftene krever brannsikker tetting av alle kabelgjennomføringer i byggets vegger, tak og gulv. Estimert kostnad for dette vil ligge mellom kr. 200 – 300.000,-.
Kostnadsestimat sammenlignbare løsninger.
Kostnadsestimat for Tel-Ag (25 kanaler)
Antall Kost pr. år Sum inkl. 80% rabatt.
Beboer rom | 32 | kr | 720 | kr | 18 432 |
Fellesrom | 4 | kr | 2 748 | kr | 8 794 |
Internett pr be | 0 | kr | 1 800 | kr | - |
NRK-lisens | 1 | kr | 2 500 | kr | 2 500 |
Totalsum kr 29 726
Kostnadsestimat for Canal Digital - dagens løsning Kanaler Antall Kost pr.år Sum
NRK1,2,3, TV 36 kr
TVNorge 36 kr
- kr
63 kr
-
2 268
Dekoder og k 1 kr
NRK-lisens 1 kr
1 000 kr
2 500 kr
1 000
2 500
Totalsum kr 5 768
NRK1,2,3, TV | 36 | kr | - | kr | - |
TVNorge | 36 | kr | 63 | kr | 2 268 |
Annimal Plan | 36 | kr | 48 | kr | 1 728 |
BBC World | 36 | kr | 39 | kr | 1 404 |
Disny Channe | 36 | kr | 66 | kr | 2 376 |
Eurosport | 36 | kr | 132 | kr | 4 752 |
National Geo | 36 | kr | 54 | kr | 1 944 |
Showtime | 36 | kr | 66 | kr | 2 376 |
Star! | 36 | kr | 48 | kr | 1 728 |
Svensk TV4 | 36 | kr | - | kr | - |
Svensk TV1,2 | 36 | kr | 101 | kr | 3 629 |
The Voice | 36 | kr | 48 | kr | 1 728 |
TV2 Zebra | 36 | kr | 60 | kr | 2 160 |
Dekoder og k | 1 | kr | 1 000 | kr | 1 000 |
NRK-lisens | 1 | kr | 2 500 | kr | 2 500 |
NRK1,2,3, TV | 36 | kr | - | kr | - |
TVNorge | 36 | kr | 63 | kr | 2 268 |
Annimal Plan | 36 | kr | 48 | kr | 1 728 |
BBC World | 36 | kr | 39 | kr | 1 404 |
Disny Channe | 36 | kr | 66 | kr | 2 376 |
Eurosport | 36 | kr | 132 | kr | 4 752 |
National Geo | 36 | kr | 54 | kr | 1 944 |
Showtime | 36 | kr | 66 | kr | 2 376 |
Star! | 36 | kr | 48 | kr | 1 728 |
Svensk TV4 | 36 | kr | - | kr | - |
Svensk TV1,2 | 36 | kr | 101 | kr | 3 629 |
The Voice | 36 | kr | 48 | kr | 1 728 |
TV2 Zebra | 36 | kr | 60 | kr | 2 160 |
Dekoder og k | 1 | kr | 1 000 | kr | 1 000 |
NRK-lisens | 1 | kr | 2 500 | kr | 2 500 |
Kostnadsestimat for Canal Digital - Sammenlignbar løsning ifht. Tel-Ag Kanaler Antall Kost pr.år Sum
Totalsum kr 29 593
Grunnpakke ( | 36 | kr | 684 | kr | 24 624 |
Dekoder og k | 1 | kr | 1 000 | kr | 1 000 |
NRK-lisens | 1 | kr | 2 500 | kr | 2 500 |
Grunnpakke ( | 36 | kr | 684 | kr | 24 624 |
Dekoder og k | 1 | kr | 1 000 | kr | 1 000 |
NRK-lisens | 1 | kr | 2 500 | kr | 2 500 |
Kostnadsestimat for Canal Digital - Grunnpakke - Sammenlignbar løsning ifht. Tel-Ag Kanaler Antall Kost pr.år Sum
Totalsum kr 28 124
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 13.08.2009 | Inger Mari Sørvig |
Arkivref: | 2007/1105-9 / 026 | 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/55 | Kommunestyret | 20.08.2009 |
IKT vertskommune- delegering av vedtakskompetanse
Rådmannens innstilling:
I tråd med tidligere beslutning om vertskommune for IKT (etter Kommunelovens §28b), delegerer Gjerstad kommunestyre vedtakskompetanse av ikke-prinsippiell karakter til rådmannen i Gjerstad kommune som gis anledning til å videredelegere denne til rådmannen i Vegårshei.
Rådmannen i Gjerstad kommune delegeres også myndighet til å foreta endringer i avtaleverket med vertskommunen, så lenge disse ikke er av prinsipiell karakter.
Saker av prinsipiell karakter, herunder budsjett, delegeres ikke. Gjerstad kommunestyre tar vedlagte avtale(r) til etterretning.
Saksdokumenter:
IKT avtale
Rammeplan for IKT samarbeidet
Saksopplysninger:
Sommeren 2007 vedtok kommunestyret å etablere en vertskommuneløsning for IKT i østregionen (sak 30/2007), og rådmannen fikk fullmakt til gjennomføre prosessen, inkludert valg av vertskommune. Samarbeidet omfatter alle sider ved IKT i de fem kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.
Vedtaket var slik:
===================================================================
Gjerstad kommune vedtar at det etableres en verskommuneløsning for IKT innenfor Østregionen (kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli).
Rådmennene i Østregionen gis fullmakt til å gjennomføre prosessen i henhold til angitt tidsplan, herunder beslutte vertskommune.
Kommunestyret tar til etterretning at det vil være behov for økte ressurser innenfor IKT - området de nærmeste årene.
For øvrig legges utredningen ”Videreutvikling av IKT-samarbeidet i Østregionen”, versjon 1.1 – 29.01.2007 til grunn.
===================================================================
I møte 29.07.07 besluttet rådmennene i Østregionen at Vegårshei kommune skal være vertskommune for IKT.
Etter drøfting med KS-advokatene, har vi fått anbefalt å fatte et vedtak som eksplisitt delegerer den nødvendige vedtakskompetanse til vertskommunen.
Vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens §28b innbærer at de øvrige kommunene (Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli) overfører myndighet via rådmannen i sin kommune til rådmannen i vertskommunen (Vegårshei).
Det er bare avgjørelsesmyndighet i saker av ikke prinsipiell betydning som kan overføres. Saker av prinsipiell betydning og saker som i henhold til samarbeidsavtalen ikke er overført, skal behandles i den enkelte samarbeidskommune. Det er vertskommunens ansvar å sørge for at slike saker oversendes samarbeidskommunene.
Når det er delegert oppgaver til vertskommunen, er det administrasjonen i vertskommunen som håndterer og treffes vedtak i saker på vegne av samarbeidskommunene innenfor samarbeidsavtalen. Vertskommunen har i den forbindelse et ansvar for å holde samarbeidskommunene orientert.
Når det er overført vedtakskompetanse til vertskommunen etter avtale, tilligger det denne kommunen å påse at vedtak fattes i tråd med lov og avtaleverk. Rådmannen i vertskommunen har styringskompetansen i alle saker som er delegert til vertskommunen.
I all hovedsak vil delegeringen i praksis dreie seg om prioriteringer innenfor vedtatt budsjett. Dette vil foregå etter drøftinger i et samarbeidsorgan mellom kommunene (jmfr avtale), men beslutningen vil ligge hos rådmannen i vertskommunen.
Selve budsjettvedtaket i form av rammer, skal skje i den enkelte kommune, og delegeres ikke. Forslaget til budsjett vil bli utformet i nær dialog med kommunene, gjennom samarbeidsorganet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Forberedelsene til å etablere vertskommunen har foregått parallelt med den ordinære IKT- driften. I denne tiden har IKT-samarbeidet blitt videreført og styrket ytterligere.
Det er grunn til å understreke at samarbeidet baserer seg på at det fortsatt skal være IKT- personell på daglig basis i den enkelte kommune så lenge kommunen selv ønsker dette. Samtidig er det helt nødvendig å styrke arbeidet med standardisering og felles løsninger for å kunne ta ut effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinster.
Fra januar 2007 til utgangen av 2009 vil antall PCer i de fem kommunene ha økt med ca 30 %. En vesentlig del av økningen har skjedd innenfor skolene. I den samme perioden har den totale
IKT-bemanningen vært tilnærmet uforandret. Målt i antall PCer pr ansatt, har dermed effektiviseringen vært ca 30%. I den samme perioden har det også vært innført nye fagsystemer og felles IKT-løsninger. Det er grunn til å tro at det fortsatt vil skje en viss økning i antall PCer, særlig innenfor skole og pleie- og omsorg.
I kommunestyresaken i 2007 ble det signalisert et behov for økte ressurser innefor IKT, og ovenstående dokumenterer at dette behovet er ytterligere forsterket siden den saken ble skrevet. I forbindelse med høstens budsjettdiskusjon, vil det bli vurdert å øke bemanningen innenfor IKT, eventuelt å redusere ambisjonsnivået.
I tiden fra 2007 har det blitt gjennomført en betydelig styrking av teknisk IKT-sikkerhet på områder som datakommunikasjon, backup av data, strømaggregat i felles datarom samt katastrofeberedskap. I forbindelse med høstens budsjettdiskusjon, vil det bli vurdert å etablere en vaktordning innenfor IKT.
I løpet av 2010 planlegger vi en omfattende oppgradering av utstyr og programvare. Dette skyldes hovedsakelig en oppgradering til dagens versjoner av programvare fra Microsoft (Windows 7, Office 2007 etc). I skrivende stund er det fortsatt usikkerheter knyttet til hvor raskt dette er ønskelig å gjennomføre, og hvor raskt det tvinger seg fram, men kommunene har budsjettert med en gjennomføring i 2010.
Vertskommuneavtale for IKT mellom
Vegårshei og
Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli
Versjon 1.0
11. august 2009
Innholdsfortegnelse:
Bakgrunn 3
Formål 3
Tjenestens innhold 3
Tjeneste- og servicenivå (SLA) 3
Organisering 4
Personell 4
Kostnader, kostnadsfordeling og betaling 5
Oppløsning 5
Endringer og tvister 6
Andre relevante dokumenter: 6
\\159.171.0.73\C$\EphorteSrvDocProc\PDFTemp\KHO\37083.DOC
side 2
Bakgrunn
Denne avtale er inngått mellom Vegårshei kommune og Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli, og trer i kraft med virkning fra 01.09.2009. Etablering av vertskommunemodell for IKT gjøres med bakgrunn i vedtak i kommunestyrene i de fem nevnte kommunene sommeren 2007. Organiseringen skjer med bakgrunn i Kommunelovens §28b
Formål
Avtalen skal regulere drift-, vedlikehold og servicenivå som Vegårshei skal yte som vertskommune, organisering av samarbeidet og økonomiske forpliktelser kommunene påtar seg.
Det er utarbeidet et eget dokument: ”Rammeplan for IKT-samarbeidet i Østregionen”, med et innhold som utdyper og supplerer denne avtalen.
Tjenestens innhold
Vertskommunen skal levere tjenester som omfatter alle sider av kommunenes IKT- virksomhet, herunder telefoni (fast og mobil).
Dette innebærer at vertskommunen skal drifte felles og kommunalt IKT-utstyr og infrastruktur, og stå for nødvendig standardisering. Videre skal vertskommunen ha ansvar for rådgiving og planlegging innnenfor IKT-området, og ha ansvar for alt innkjøp av utstyr og tjenester etter avtale med den enkelte kommune.
Vertskommunen skal organisere prosesser knyttet til valg og implementering av nye, felles elektroniske fagsystemer og støtte opp under fagsamarbeid på tvers av kommunene.
Vertskommunens ansvar omfatter ikke det økonomiske ansvaret for kommunalt IKT-utstyr, kommunale lisenser eller den enkelte kommunes infrastruktur. Med kommunale lisenser menes lisenser som ikke er anskaffet i fellesskap i vertskommunen. Den enkelte kommune har videre det økonomiske ansvaret for telefoni, kommunikasjonsutstyr og interne kommunale samband.
Vertskommunen kan stille krav til kvalitet og funksjonalitet for kommunens IKT-utstyr og programvare for å ivareta en forsvarlig totaløkonomi.
Tjeneste- og servicenivå (SLA)
Avtalens servicenivå er en videreføring av kommunenes servicenivå ved etableringen av vertskommunen. Dette innebærer at drift og tilstedeværelse er begrenset til normal arbeidstid på ordinære virkedager. Som tidligere reserveres en ettermiddag (dvs fra arbeidstidens slutt til midnatt) pr måned til planlagt vedlikehold. I denne tiden vil ingen systemer være tilgjengelige. Mer omfattende vedlikehold som må gjennomføres utenom de planlagte vedlikeholdsdagene, legges til lørdag/søndag så langt dette er praktisk mulig.
Vedlikehold/oppgradering av enkelte fagsystemer kan gjøres i ordinær arbeidstid etter avtale med systemansvarlige.
Vertskommunen utarbeider felles retninglinjer og kontaktinformasjon for henvendelser innenfor og utenfor arbeidstid. Retningslinjene legges fram for samarbeidsorganet.
Omfattende endringer eller prosjekter i den enkelte kommune må avtales særskilt, og i rimelig tid.
Organisering
Vegårshei er vertskommune for IKT-tjenesten.
Vegårshei er ansvarlig for å levere IKT-tjenestene til Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Åmli i samsvar med denne avtalen.
Rådmennene i kommunene er samarbeidsorgan for IKT-tjenesten, og møtes etter behov, normalt 4 ganger pr år.
Vertskommunen sørger for hensiktsmessige lokaler for den samlede tjenesten slik denne framstår pr 1.09.2009, mot en årlig kompensasjon på kr 60.000. Beløpet indeksreguleres basert på konsumprisindeksen hvert annet år, første gang 1.1.2011.
Dersom det oppstår vesentlige endringer i arealbehovet for felleslokaler, kan vertskommunen fremme ønske om justering av den årlige kompensasjonen i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Det skal møte IKT-personell i samtlige kommuner på fast basis. Omfanget av lokal tilstedeværelse følger nøkkelen for kostnadsdeling. Eventuelle endringer i lokal tilstedeværelse som avviker fra dette, kan bare skje etter aksept fra den enkelte kommune.
Den enkelte kommune sørger for hensiktsmessige lokaler for utøvelsen av tjenesten i egen kommune vederlagsfritt. Dette omfatter også lokaler til kommunal infrastruktur.
Alle kostnader til etablering og videreutvikling av lokaler til regional infrastruktur, ut over de rent bygningsmessige forhold, dekkes etter kostnadsnøkkelen.
Personell
Vertskommunen overtar arbeidsgiveransvaret fra 1.9.2009 for følgende 11 årsverk:
Gjerstad: 1 årsverk
Risør: 2 årsverk
Tvedestrand: 3 årsverk
Vegårshei: 2 årsverk
Vegårshei (DDØ): 2 årsverk
Åmli: 1 årsverk
I dette ligger at det ”ekstra” årsverket lokalt i Vegårshei samkjøres med ett ledig årsverk i Risør.
Åmli kommune beholder arbeidsgiveransvaret samt tilhørende kostnader for IKT-lærlingen i Åmli, IKT-lærlingen gjør ferdig læretiden i Åmli, men inkluderes i det faglige fellesskapet.
Kostnader, kostnadsfordeling og betaling
Budsjett og økonomiplan for drift og investering, for alle ytelser som vertskommunen skal gi, utarbeides i en årlig prosess, som beskrevet i Rammeplanen. Samarbeidsorganet utarbeider felles budsjett og økonomiplan for innstilling til politisk behandling.
Totale investeringer og driftskostnader som blir vedtatt i opplegget som er skissert ovenfor, blir fordelt med 40% likedeling mellom de 5 kommunene og 60% etter folketallet i den enkelte kommune pr 1. januar inneværende år.
Modellen for vertskommunen baserer seg på en tilnærmet proporsjonal IKT-satsing i kommunene. Betydelige avvik fra dette prinsippet kan medføre økte kostnader for enkeltkommuner. Slike avvik behandles i samarbeidsorganet.
Basert på budsjettet, fakturerer vertskommunen kvartalsvis, med 30 dagers betalingsfrist og følgende forfallsdatoer: 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. Endelig avregning skjer innen 31. januar året etter avregningsåret, i tråd med faktisk påløpte kostnader.
Vertskommunen finansierer og aktiverer alle felles investeringer eks mva. De øvrige kommunene dekker sin andel av avskrivninger, forutsatt avskrivningstid 5 år. I tillegg dekkes renter beregnet ut fra en rente lik gjennomsnittlig 3-årig statsobligasjon fra foregående år pluss en prosent, på inngående balanse. Dette faktureres i sin helhet i første kvartal.
Ordningen trer i kraft fra 1.01.2010.
Kostnader til strøm i regionale datarom belastes felles driftskostander fra 1.01.2010.
Oppløsning
Dersom en kommune ønsker å si opp avtalen, må dette gjøres med 3 års varsel regnet fra 1. januar.
Kommuner som trer ut av samarbeidet, får ikke med seg noe av felles datautstyr/infrastruktur. I tillegg må kommunen svare for det økonomiske ansvaret knyttet til felles avtaler, for hele den aktuelle avtaleperioden, slik at de øvrige kommuner ikke påføres økonomiske ulemper.
Ved uttreden eller oppløsning av samarbeidet, vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. Vertskommunen skal i et slikt tilfelles opptre konstruktivt og ryddig, for å legge til rette for at uttreden ikke kompliseres unødvendig. Kommunen som trer ut, må likevel kompensere vertskommunen for aktuelt ekstraarbeid.
Ved oppsigelse av denne avtale tilbakeføres arbeidsgiveransvaret for de ansatte som overføres til vertskommunen pr 1.09.2009, til de respektive kommuner, etter kostnadsfordeling på tidspunktet for uttredelse. Dette gjelder både dersom en eller flere kommuner trekker seg ut, og ved oppløsning av avtalen.
\\159.171.0.73\C$\EphorteSrvDocProc\PDFTemp\KHO\37083.DOC
side 5
Dersom hele samarbeidet oppløses, fordeles felles eiendeler etter kostnadsnøkkelen, så langt dette er praktisk mulig.
Nye kommuner kan innlemmes i ordningen, etter samtykke fra partene i denne avtalen.
Endringer og tvister
Endringer i denne avtalen kan bare gjøres skriftlig etter vedtak i samarbeidsorganet. I samarbeidsorganet gjelder en stemme pr kommune. Alle tvister angående tolking av denne avtalen søkes løst i samarbeidsorganet.
Dersom forhandlingene i samarbeidsorganet ikke gir full enighet, kan et mindretall bringe saken inn for egen nemnd. Denne nemnden skal bestå av tre personer oppnevnt av Tingretten
.
Andre relevante dokumenter:
Rammeplan for IKT-samarbeidet i Østregionen, med vedlegg.
\\159.171.0.73\C$\EphorteSrvDocProc\PDFTemp\KHO\37083.DOC
side 6
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
Rammeplan for
IKT-samarbeidet i
Østregionen
Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner
Versjon 1.0
august 2009
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
Visjon og målsetning 3
Vertskommune for IKT 3
Samarbeidsorgan 3
Desentralisert nettverksmodell 4
Fagsamarbeid / faggrupper 4
Systemansvarlige og superbrukere 4
Grenseoppgang mellom vertskommune og egen kommune 4
Innbyggerportal og web-tjenester 5
Økonomi 5
Valg av programvare 5
Endringer og tvister 6
Andre relevante dokumenter: 6
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
Visjon og målsetning
Visjon:
Østregionen skal bygge en sterk og kompetent IKT-organisasjon som skal bli lagt merke til lokalt, regionalt og nasjonalt!
Målsetting innenfor IKT:
være en drivkraft i utviklingen av kommunenes service og tjenester overfor brukerne (ansatte og innbyggere)
effektivisere kommunenes arbeidsoppgaver
redusere kommunenes sårbarhet på IKT-området
være attraktivt som arbeidssted
Målsetting for samarbeidet:
Klar struktur og ansvarsfordeling
Alle deltakere opplever en god dialog og påvirkningsmulighet
Vertskommune for IKT
Det er etablert en vertskommuneløsning for IKT i Østregionen, og Vegårshei er valgt som vertskommune.
Alle IKT-relaterte oppgaver skal løses gjennom vertskommunesamarbeidet. Det skal ikke etableres egne IKT-stillinger (rådgiver/konsulent etc) i den enkelte kommune.
Samarbeidsorgan
Samarbeidsorgan for IKT-samarbeidet er rådmennene i de deltakende kommunene. Vertskommunen forbereder saker for samarbeidsorganet.
Samarbeidsorganet behandler og eventuelt innstiller overfor politisk nivå i de respektive kommuner, saker av overordnet og prinsippiell karakter, som for eksempel:
Strategi
Investeringsbudsjett
Ramme for driftsbudsjett
Drift og organisering av IKT-tjenestene innenfor godkjente rammer, jfr. forrige avsnitt, er underlagt vertskommunens styringsrett.
Etter behov etableres det ad hoc samarbeidsgrupper med deltakere fra alle kommunene for å ivareta informasjon og drøfte saker av felles interesse. Et eksempel kan være i forbindelse med det årlige budsjettarbeidet. Se også avsnitt 3 nedenfor.
I tillegg skal det arrangeres en årlig samling for samtlige enhetsledere i regionen.
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
Desentralisert nettverksmodell
Vertskommunemodellen bygger på en nettverksbasert organisering. IKT-medarbeiderne er ansatt i vertskommunen, men den enkelte kommune er sikret lokal tilstedeværelse. Det vil være planlagt jobbrotasjon mellom kommuner.
Behovet for fysisk tilstedeværelse defineres gjennom avtale mellom vertskommunen og den enkelte kommune, og vil være gjenstand for en løpende vurdering, jamfør §5 i Vertskommuneavtalen. Omfanget av fysisk tilstedeværelse skal i hovedak være i tråd med nøkkelen for kostnadsfordeling.
Nettverksmodellen skal sikre nærhet til brukerne samtidig som alle kommunene sikres tilgang til nødvendige lokale ressurser.
Fagsamarbeid / faggrupper
Med fagsamarbeid menes her samarbeid innenfor alle typer kommunale oppgaver, relatert til IKT.
Regionale fagnettverk vil være en viktig forutsetning for IKT-utviklingen innenfor de aktuelle fagområdene. Den enkelte kommune er forpliktet til å delta i disse fagnettverkene.
Ved å benytte de samme IKT-verktøyene i kommunene, legger en til rette for å samarbeide på alle nivå, fra enkel utveksling av informasjon og data til kjøp og salg av tjenester.
Se også avsnitt 2.1 over.
Systemansvarlige og superbrukere
Det skal være superbrukere og systemansvarlige for fagsystemene i den enkelte kommune. Disse skal sikre systematisk og strukturert kontakt mellom brukermiljøene, IKT-enhet og leverandører.
Grenseoppgang mellom vertskommune og egen kommune
Både sentral og lokal drift utføres av vertskommunen.
Vertskommunen definerer krav til lokale datarom, servere, arbeidsstasjoner, kabling, interne samband, trådløse basestasjoner og annen infrastruktur.
Ovennevnte ressurser eies av den enkelte kommune, driftes av vertskommunen, og kostnader knyttet til vedlikehold og oppgradering bæres av den enkelte kommune.
Som vertskommune har Vegårshei organisert IKT som en egen enhet, med egen administrativ leder. Enheten rapporterer direkte til rådmannen.
Arbeidet med egen dokumentasjon og dokumentasjon/søknad til Datatilsynet, risiko- og sårbarhetsanalyse og katastrofeplanlegging må gjennomføres i samarbeid mellom
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
vertskommunen og den enkelte kommune. Vertskommunen er ansvarlig for å initiere prosessen.
Innbyggerportal og web-tjenester
En felles innbyggerportal og web-tjenester skal være en del av IKT-samarbeidet.
Økonomi
IKT-samarbeidet skal gi kostnadsbesparelser i forhold til separat drift i hver enkelt kommune. Kostnadsutviklingen må likevel sees i forhold til utviklingen, både med tanke på utstyrsmengde og tjenesteinnhold.
Kostnader fordeles med 60% etter folketall og 40% likedeling. Alle kostnader avregnes etter denne nøkkelen, med mindre annet er eksplisitt avtalt.
Forslag til drift- og investeringsbudsjett, inkl langtidsbudsjett, skal utarbeides i en prosess der samarbeidsorganet (ref pkt 2.1) og eventuelle ad hoc grupper deltar aktivt.
Prosessen skal være en åpen prosess der alle kommuner inviteres til å gi innspill, samt sikrer at rådmennene forelegges budsjettene minst to ganger: Foreløpig og endelig.
Valg av programvare
IKT-samarbeidet skal føre til standardiserte løsninger, og alle skal bruke samme programvare til samme type oppgaver på tvers av kommunene. Endringer og/eller anskaffelse av fagsystemer organiseres som felles prosjekter.
Alle avgjørelser om valg av programvare forankres i samarbeidsorganet. Forut for vedtaket forutsettes det en utredning og innstilling. Regelverket for offentlige anskaffelser skal følges. Arbeidet organiseres slik at det aktuelle fagområdet er godt representert, og alle kommunene som ønsker det, involveres. I tillegg skal IKT-enheten involveres aktivt.
Når prosjektenes størrelse og/eller kompleksitet krever opprettelse av en egen styringsgruppe, skal denne bestå av linjeldere fra kommunene og leder av IKT-vertskommunen. Unntaksvis kan mindre prosjekter organiseres etter en enklere modell.
Det er viktig at prosjektleder har erfaring innenfor prosjektledelse og prosjektgjennomføring, samt nødvendig tid til disposisjon. I tillegg er det ønskelig med erfaring fra offentlige innkjøp.
Prosjektene skal sikre nødvendig opplæring, utarbeidelse av rutiner og driftsforberedelser, herunder sørge for at det utpekes systemansvarlige og superbrukere i hver kommune.
Det er ønskelig at deltakere i prosjektene er innstilt på å være framtidige superbrukere og/eller systemansvarlige.
Organisering og gjennomføring av prosjekter er illustrert i vedlegg.
Dersom en kommune har/velger en egen løsning, i mangel av fellesløsninger, må vedkommende kommune selv ta det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold. Det
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
tekniske ansvaret ligger til vertskommunen. Et slikt system vil være et uheldig unntak fra målsettingen om felles systemer, og krever aksept fra samarbeidsorganet før innkjøp/planlegging av etableringen av fagsystemet starter.
Endringer og tvister
Denne rammeplanen vedtas av rådmennene og legges fram for kommunestyrene til orientering. Rammeplanen har en varighet på 4 år, med rullering hvert andre år, med mindre det oppstår spesielle behov for endringer eller justeringer.
Endringer i denne avtalen kan bare gjøres skriftlig etter vedtak i samarbeidsorganet. I samarbeidsorganet gjelder en stemme pr kommune. Alle tvister angående tolking av denne avtalen søkes løst i samarbeidsorganet.
Dersom forhandlingene i samarbeidsorganet ikke gir full enighet, kan et mindretall bringe saken inn for egen nemnd. Denne nemnden skal bestå av tre personer oppnevnt av Tingretten
Andre relevante dokumenter:
Vertskommuneavtale for IKT mellom Vegårshei og Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
God ide eller planlagt aktivitet
Melde behov til samarbeidsorganet (Rådmannsmøtet)
Omprioritering? Neste års budsjett?
Omprioritering? Neste års budsjett?
Sjekke budsjett og planer
OK
OK
Etablere faggruppe Kartlegge alternativer
Vurdere innkjøpsform
Etablere enkel prosjekt organisasjon Utarbeide kravspesifikasjon Gjennomføre innkjøpsprosess Anbefale løsning
Beløp over anbudsgrense
Beløp over anbudsgrense
Etablere full prosjekt organisasjon Utarbeide kravspesifikasjon Gjennomføre innkjøpsprosess Anbefale løsning
Rådmannsmøtet
Vurdere løsning Sjekke budsjett og planer
Implementere foreslått løsning
Implementere foreslått løsning
Flytdiagram for anskaffelse av felles IT-systemer
Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli
Samarbeidsorganet
(Rådmannsmøte)
Leder
IKT- vertskommune
Arbeidsgruppe:
1 fagperson fra hver av kommunene 1 IKT-representant
Enkel prosjektorganisasjon for anskaffelse av IT-systemer
Samarbeidsorganet
(Rådmannsmøte)
Leder
IKT- vertskommune
Arbeidsgruppe:
1 fagperson fra hver av kommunene 1 IKT-representant
Enkel prosjektorganisasjon for anskaffelse av IT-systemer
Samarbeidsorganet (Rådmannsmøtet) | |||
Styringsgruppe Linjeledere fra hver kommune Leder IKT-vertskommune Typisk 6 deltakere | |||
Referansegruppe Fagpersonell Linjeledere Tillitsvalgte Antall deltakere etter behov | |||
Arbeidsgruppe Prosjektleder Fagmedarbeidere IKT-medarbeider(e) Innkjøpskompetanse Inntil 8 deltakere |
Full prosjektorganisasjon for anskaffelse av IT-systemer
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 20.08.2009
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Inger Haldis Løite MEDL AP
Ånon Ausland MEDL V
Brit Brendalsmo MEDL AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Inger Haldis Løite AP
Senada Begic Brit Brendalsmo AP
Anne Grethe Grunnsvoll Ånon Ausland V
Gjeruld Lunden Kai Ove Sandåker V
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Inger Mari Sørvig Enhetsleder administrasjonsenheten
2
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/52 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/53 Referatsaker
RS 09/39 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/40 Rådmannen: orientering fra administrasjonen
RS 09/41 Orientering om Agderfjell
PS 09/54 Tilgang til Internett for beboere på Gjerstad omsorgsenter PS 09/55 IKT vertskommune
PS 09/56 Eventuelt:
Før møtet orienterte konsernsjef Tom Nystedt fra Agder Energi. PS 09/52 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.08.2009
Protokollen ble godkjent.
PS 09/53 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.08.2009
RS 09/39 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/40 Rådmannen: orientering fra administrasjonen
Orientering om framdrift Sunde skole.
Orientering om tiltakspakken med status.
RS 09/41 Orientering om Agderfjell
Det ble delt ut informasjon til representantene i møtet.
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 09/54 Tilgang til Internett for beboere på Gjerstad omsorgsenter Rådmannens innstilling:
Det inngås avtale med en bredbåndsleverandør om leveranse av digitale TV-signaler til Gjerstad omsorgsenter.
3
Økte driftskostnader håndteres ved å øke enhetens rammebudsjett ifht. kostnadene. For tiden utgjør dette ca. kr 20.000,- pr. år.
Det tilrettelegges for beboere som ønsker det, å få tilgang til Internett og utvidet tilbud til TV-kanaler. Beboerne må selv bestille og betale for slike tilleggstjenester som Internett, IP-telefoni og utvidet kanaltilbud
Saksprotokoll i Formannskapet - 11.08.2009
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll bemerker at pkt 2 kan være i strid med delegeringsreglementet. Jf, økning av rammebudsjett, og foreslår som et tillegg til innstillingen at saken behandles i kommunestyret 20. august.
Enstemmig for rådmannens innstilling Enstemmig for Grunnsvolls tilleggsforslag
Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.08.2009
Ordfører Rune Hagestrand fremmet følgende tilleggsforlag:
Gjerstad kommune dekker et års gratis internettilgang for Trygve Ausland, for et prisverdig og godt initiativ for en bedre eldreomsorg i kommunen. Beløpet dekkes av formannskapets disposisjonskonto
Det stemmes punktvis:
Enstemmig for rådmannens innstilling Enstemmig for ordførerens tilleggsforslag
PS 09/55 IKT vertskommune Rådmannens innstilling:
I tråd med tidligere beslutning om vertskommune for IKT (etter Kommunelovens §28b), delegerer Gjerstad kommunestyre vedtakskompetanse av ikke-prinsippiell karakter til rådmannen i Gjerstad kommune som gis anledning til å videredelegere denne til rådmannen i Vegårshei.
Rådmannen i Gjerstad kommune delegeres også myndighet til å foreta endringer i avtaleverket med vertskommunen, så lenge disse ikke er av prinsipiell karakter.
Saker av prinsipiell karakter, herunder budsjett, delegeres ikke. Gjerstad kommunestyre tar vedlagte avtale(r) til etterretning.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.08.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
4
PS 09/56 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 20.08.2009
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll tok opp saken sikring / stenging av vegen mellom Almuestaua og Gjerstad skole, og ber om at dette tas opp i neste formannskapsmøte
Representant Samuel A Larsen tok opp kommunestyrets skytekonkurranse, og stiller spørsmål ved om dette arrangementet var godt nok forankret i kommunestyret. Ordfører svarer at tiltaket vil bli evaluert. Representant Ragnhild Løvdal Kveim ønsker å slå et slag for Abelseminaret 2009 som arrangeres i Gjerstad 24.- 26. september
Representant Knut Erik Ulltveit spør om en burde hatt et folkemøte i forkant av behandling av asylmottak, og etterspør samtidig informasjon om asylmottaket i kommunestyret.
Han etterspør også en tilbakemelding på status for tiltak etter liste. Dette vil administrasjonen komme tilbake til.
Ordføreren ber om at representantene sender inn spørsmål til ordfører og administrasjon i forkant av møtene.
IMDI vil bli invitert til kommunestyremøtet 24. september. Eventuelt folkemøte vil bli diskutert i neste formannskapsmøte.
Representant Jon Olav Gryting tar opp saken knyttet til Agderfjell.
Signalet fra kommunestyret er at man skal inndrive så mye som mulig, og så raskt som mulig.
Det stilles også spørsmål om naboeiendommen. Rådmannen svarer at det her er ryddet noe mer opp, og at også denne saken følges opp fortløpende.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 24.09.2009
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Ragnhild Løvdal Kveim Birger Westlund
MEDL H
MEDL H
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H
Elisabet Pedersen Ragnhild Løvdal Kveim H
Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Birger Westlund, og de voterendes antall er derfor 20.
2
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig Jonny Nordhus Hans Lunden
Rådmann
Enhetsleder adm.enheten Web-ansvarlig Avdelingsingeniør
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll hadde følgende merknad til saksliste:
Sak 09/ 35 Vedtak vedrørende Kommuneplan er ikke fulgt opp, og det forventes at det blir fremlagt en ny framdriftsplan.
09/62 Ventilasjon Gjerstad skole. Er kritisk til at det ettersendes en sak med så store økonomiske konsekvenser som forventes vedtatt.
Før møtet orienterte Imdi (integrerings - og mangfoldsdirektoratet), Familiehuset og Mette Christensen om Asylmottak i Gjerstad kommune.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/57 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/58 Referatsaker
RS 09/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/43 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
PS 09/59 Delegerte saker
DS 09/3 Svar på søknad om skjenkebevilling for Mølla Festivalen 2009 PS 09/60 Gjennomgang av utviklingsplanen for Brokelandsheia - høring
PS 09/61 Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) - endring av retningslinjer PS 09/62 Ventilasjon Gjerstad skole
PS 09/63 Eventuelt:
PS 09/57 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009 Protokollen ble godkjent.
3
PS 09/58 Referatsaker
RS 09/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/43 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009
Orientering om kommuneplanprosess
Orientering om tiltak i Årsplan / tiltakspakka
Notat om Holmen Går/regnskap, samt Årsoppgjør - deles ut i møtet Referatsakene ble tatt til orientering
PS 09/59 Delegerte saker
DS 09/3 Svar på søknad om skjenkebevilling for Mølla Festivalen 2009
Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009
Delegerte saker tas til orientering
PS 09/60 Gjennomgang av utvilkingsplanen for Brokelandsheia - høring Rådmannens innstilling:
Utviklingsplanen for Brokelandsheia godkjennes og legges ut på høring.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/61 Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) - endring av retningslinjer Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre viser til ekspedisjon fra Aust-Agder fylkeskommune av 24.7.09, og godkjenner for sin del utkast til nye retningslinjer slik de foreligger.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling
4
PS 09/62 Ventilasjon Gjerstad skole Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge nytt ventilasjonsanlegg ved Gjerstad skole, samt rehabilitere det elektriske anlegget i det berørte området. Asbestsanering vil og bli utført, alt til en samlet pris av kr. 7 315 000,- inkl. mva.
Finansiering av tiltaket gjøres ved å bruke avsatt budsjettbeløp og ubrukte lånemidler.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009
Representant Kåre Dalane fremmet følgende tilleggsforslag som et pkt 3:
Kommunestyret ber rådmannen å legge fram eit forslag til neste kommunestyre over investeringar som kan utgå eller reduserast
Det voteres først over rådmannens innstilling: Enstemmig for rådmannens innstilling
Det voteres så over representant Dalanes tilleggsforslag Enstemmig vedtatt
PS 09/63 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.09.2009
Representant Inger Løite tok opp rusproblematikk i Gjerstad kommune og i Østregionen i Agder Det ble etter fellesmøte i 2008 nedsatt en gruppe i østregionen som Løite er leder for.
Inger Løite ber om at kommunestyret samlet går med på en dugnad for å ta tak i denne problematikken og markedsføre seg som: ”Bygda mot narkotika.”
Løite foreslår at man i samarbeid med de øvrige kommunen kjøper plasser i ”Mestringshuset” på Vegårshei. Det er også ønskelig at det etableres en pårørendetelefon i mestringshuset.
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll tok opp kjøp av brannbil som ble drøftet i formannskapet Den 15. september, og spør om det nå er besluttet å kjøpe brannbil.
Rådmannen svar at det ikke er vedtatt å kjøpe brannbil, men at man har lagt inn en opsjon under forutsetning av et positivt vedtak investeringsdelen budsjett i for 2010.
Representant Kåre Dalane etterlyser informasjon om hva som skjer i Østre Agder, og ber om at protokollene fra møtene sendes over.
Ordføreren svarer at protokollene vil bli oversendt kommunestyrets medlemmer
Representant Håkon Sundsli etterspør boligtomter på Kveim, Mostad og Tollheia. Ordføreren svarer at forhandlingene med grunneiere på Kveim har vært positiv, og at det er planlagt oppstart av bygging av de første boligene i vår.
Veg og undergang er fortsatt en utfordring, og det jobbes igjen med det første forslaget som er en alternativ adkomst.
5
Ordfører Rune Hagestrand har i dag vært i kontakt med vinmonopolet, og det vil bli tatt en beslutning på dette i november / desember.
Representant Ånon Ausland etterspør framdrift på tomtene på Mostad og Tollheia, og om det er etterspørsel på disse. Rådmannen sjekker dette til neste kommunestyremøte
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 24.09.2009
Tid: 18:30
Gyldige forfall meldes til sentralbordet, tlf.: 37119700, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Per Arnt Tellefsdal har meldt forfall. Arnhild Fone er innkalt til å møte.
Møtet starter med informasjon om asylmottak i Egdehall. Representant fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, enhetsleder ved Familiehuset, Elfi Jonassen og leder av asylmottaket ved Egdehall, Mette Christensen, møter for å orientere og svare på spørsmål.
Denne informasjonen vil vare til ca. kl 20:00.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/57 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/58 Referatsaker
RS 09/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/43 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
PS 09/59 Delegerte saker
DS 09/3 Svar på søknad om skjenkebevilling for Mølla Festivalen 2009 PS 09/60 Gjennomgang av utviklingsplanen for Brokelandsheia - høring
PS 09/61 Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) - endring av retningslinjer PS 09/62 Ventilasjon Gjerstad skole
PS 09/63 Eventuelt:
PS 09/57 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/43 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
DS 09/3 Svar på søknad om skjenkebevilling for Mølla Festivalen 2009
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
10.09.2009
2009/1334-1 / L05
Tonje Berger Ausland
37 11 97 74
tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/60 | Kommunestyret | 24.09.2009 |
Gjennomgang av utvilkingsplanen for Brokelandsheia – høring
Rådmannens innstilling:
Utviklingsplanen for Brokelandsheia godkjennes og legges ut på høring.
Saksdokumenter:
Foreløpig utviklingsplan for Brokelandsheia (vedlagt)
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune har som første del i det tre-årige prosjektet med å planlegge og å utvikle Brokelandsheia, utarbeidet en utviklingsplan for Brokelandsheia.
Planen er en sektorplan som kun gir føringer for hvordan vi ønsker å utvikle Brokelandsheia. Den skal danne grunnlaget for utarbeidelsen av en områdeplan (en noe mer omfattende reguleringsplan etter ny plan- og bygningslov), et arbeid som skal gå paralellt med kommuneplanarbeidet 2009/2010. I tillegg skal den være utgangspunkt for detaljplanlegging av de tingene som etter planen skal gjennomføres.
Elementene i utviklingsplanen blir ikke juridisk bindende før de blir en del av kommuneplanen, eller før de blir en del av en egen områdeplan for Brokelandsheia.
Rådmannens vurdering/merknader:
Utviklingsplanen for Brokelandsheia har blitt til gjennom et omfattende planleggingsarbeid, hvor vi har brukt andre instansers kunnskap rundt emnet stedsutvikling og forsøkt å involvere alle interessgrupperinger og viktige aktører. Planen er slik den foreligger bassert på konsensus fra Plansmia.
Det er nå nødvendig å ferdigstille planen for å legge den ut på høring.
Utviklingsplan for Brokelandsheia
- underveis til en stasjonssby
Gjerstad kommune
2009-2029
Foto: brokelandsheia.no
Foto: Tonje Berger Ausland
Foto: Tonje Berger Ausland Foto: Svein Brattelkleiv
Vedtatt av Gjerstad kommunestyre ? 2009
FORORD
Gjerstad kommune har utarbeidet utviklingsplanen for Brokelandsheia som første del av et treårig prosjekt. Prosjektet støttes av Aust-Agder Fylkeskommune, Husbanken, Regionalt Næringsfond i østregionen, Fylkesmannen og NHO. Denne sektorplanen vil være veiledende for videre utvikling av Brokelandsheia.
Gjerstad kommune vil takke alle bidragsytere og de som har stilt opp og brukt av sin tid og kunnskap for å få dette arbeidet til å skride fram på en positiv og god måte.
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING 4
HVA ER STEDSUTVIKLING 4
BAKGRUNN 4
OMFANG 5
MÅL 6
FORMÅL (EFFEKTMÅL) 6
RESULTATMÅL 6
ORGANISERING AV ARBEIDET 7
GRUNNLAG FOR UTVIKLINGSPLANEN OG VIDERE ARBEID - PLANSMIEPROSESSEN 8
HVA ER EN PLANSMIE 8
PLANSMIEPROSESSEN 8
UTBYGGINGSSKISSE OG RAPPORT 15
TRINNVIS UTBYGGING 19
TRINNVIS UTBYGGING 20
TRINNVIS UTBYGGING 20
BROKELANDSHEIA OM 20 ÅR 21
UTFORDRINGER OG MULIGHETER 23
MILJØ, KLIMA OG ENERGI 23
UNIVERSELL UTFORMING 23
ATTRAKTIVITET 25
INFRASTRUKTUR 26
”DET GODE STED” – NÆRING, BOLIG OG KULTUR 27
AKTIVITET, SERVICE- OG HANDELSVIRKSOMHET 29
ARKITEKTUR OG ESTETIKK 30
OPPJUSTERING OG FORSKJØNNING AV EKSISTERENDE SENTRUMSOMRÅDE 30
BOLIGSOSIAL PLANLEGGING 30
STRATEGI OG SAMARBEID 31
IDENTITETSBYGGING, PROFILERING OG MARKEDSFØRING 32
ANDRE INNVIRKENDE PROSJEKTER 33
HANDLINGSPLAN/TILTAK 34
KONKRETE TILTAK PÅ KORT SIKT 34
KONKRETE TILTAK PÅ LENGRE SIKT 42
KOSTNADSOVERSLAG 44
INNLEDNING
HVA ER STEDSUTVIKLING
Stedsutvikling er mer enn bare de fysiske rammene rundt stedet, stedsutvikling må òg sees i sammenheng med både næringsutvikling, kultur, miljø, arealplanlegging og samferdsel. Det er en utfordring å skape attraktive og miljøvennlige tettsteder der mennesker i alle aldre trives og kan fungere på tilnærmet lik linje, og spesielt det å utvikle steder slik at nye generasjoner ungdom finner det attraktivt å bosette seg. Der det er attraktivt å bo, gror det lett fram ny næringsvirksomhet, som gjør at områdene kan tiltrekke seg kvalifisert og motivert arbeidskraft.
Stedsutvikling handler om mer enn arbeidsplasser. Det handler om å skape attraktive boområder. Det handler om å legge til rette for felles møteplasser og varierte kultur- og naturopplevelser. God stedsutvikling har som mål å skape bolyst, noe som i neste omgang kan skape investeringslyst. God stedsutvikling kan òg være god næringsutvikling.
Det å utvikle et sted krever ledelse og kreativitet, en må utløse et samspill mellom ulike aktører som hver for seg og sammen, er avgjørende for å skape aktivitet. Samhandling mellom aktører og bruk av det eksisterende handlingsrommet er en av de viktigste faktorene for å skape utvikling.
Utvikling av attraktive tettsteder er en viktig strategi for å fremme identitet og tilknytning, og på den måten gjøre lokalsamfunnet attraktivt for tilflytting og lokalisering av bedrifter. Gode samfunn blir skapt gjennom folks engasjement, at folk tar ansvar og har lyst til å yte noe til lokalmiljøet de er en del av. Satsing på kultur og utvikling av kulturnæringer kan spille en viktig rolle i regional og lokal utvikling. Et mangfold av tilbud og møteplasser kan være med på å styrke fellesskap, livskvalitet og kompetanse hos innbyggerene. Man må strebe etter å skape attraktive og særpregede steder, med folk som er stolte av stedet sitt.
BAKGRUNN
Brokelandsheia har utviklet seg fra å være et skogsområde, med én industribedrift, Gjerstad mekaniske industrier, for 20 år siden, til å bli et service-, handels- og næringssenter i Gjerstad kommune. Utviklingen har i hovedsak vært basert på biltrafikk knyttet til E18. Det hele startet på slutten av 80-tallet da Statoil, Lyngrillen og Bobit etablerte seg her.
Gjerstad kommune er grunneier og disponerer til dels store areal utover det som nå er utbygd. Det gjelder også arealet som er avsatt til en fremtidig knutepunktstasjon for jernbanen, der Sørlandsbanen vil bli koblet sammen med Vestfoldbanen.
De siste seks årene har utviklingen på Brokelandsheia skutt fart, og området har nådd en størrelse, med en egen dynamikk, som trolig vil akselerere i tiden fremover. Spesielt viktig i denne sammenheng vil den nye jernbanestasjonen bli.
I startfasen var virksomhetene først og fremst knyttet til veifarende, men etter hvert har det også blitt flere butikker som brukes aktivt av befolkningen lokalt og regionalt, og Brokelandsheia oppleves nå som et regionalt samlingspunkt.
I dag er det rundt 300 mennesker som arbeider på Brokelandsheia, og rundt 100 mennesker bor i leiligheter enten i sentrumsområdet eller i et nytt boligfelt, ”Brokelandsheia Vest”, som ligger i fortsettelsen av sentrumsområdet (totalt ca. 70 boliger). I tillegg er det etablert to
boligfelt i tilknytning til hverandre, som binder Brokelandsheia og Fiane sammen til et sammenhengende tettstad.
Brokelandsheia begynner nå å ta form som et regionalt service- og handelssentrum, og det forsterker behovet for langsiktig planlegging. Gjerstad kommune ser et stort vekstpotensiale og har gennomført en omfattende prosess knyttet til planleggingsarbeidet. Kommunen vil fortsette å sette trykk på planleggingen, også på detaljnivå.
I 2006 gjennomførte ECON en analyse av de næringsmessige potensialene i området. Rapporten konkluderte bl.a. med at det burde utarbeides en egen utviklingsplan for Brokelandsheia, for å skape mer forutsigbarhet og planmessige handlinger. Dette ble vedtatt av kommunestyret 13.03.08, i sak 08/19.
En konsekvens av kommunestyrets vedtak var at kommunen vinteren 2008 ansatte en egen prosjektleder/stedsutvikler for Brokelandsheia, og et treårig stedsutviklingsprosjekt etter PLP- modellen, ble innledet. Det ble bestemt at utviklingsplanen skulle være første fase i prosjektet, og at den både skulle anlegge et 20-års utviklingsperspektiv, men også vise milepæler i et fem- og tiårsperspektiv.
OMFANG
Hele prosjektet som denne utviklingsplanen er en del av, blir finansiert med kr 800 000 fra Aust-Agder Fylkeskommune, kr 400 000 fra Husbaneken Region Sør, kr 200 000 fra Regionalt Næringsfond, kr 100 000 fra Fylkesmannen i Aust-Agder og kr 25 000 fra NHO, sammen med at Gjerstad kommune står for kr 2 000 000. Dette blir en kostnadsramme på kr 3 525 000, hvorav vi regner med å bruke ca kr 1 300 000 i planleggingsarbeidet som blir gjort i forbindelse med å lage denne utviklingsplanen.
Arbeidet med utviklingsplanen og detaljplanleggingen legger grunnlaget for utarbeiding av en ny områdeplan for sentrumsområdet på Brokelandsheia og for kommuneplanarbeidet i Gjerstad kommune 09/10.
MÅL
FORMÅL (EFFEKTMÅL)
Brokelandsheia skal bli et velfungerende bo-, sevice- og næringssenter på regionalt nivå og knutepunktet for samferdsel mellom østlandet og sørlandet. Vi skal gjennom planen legge grunnlaget for en god styring av utviklingen på Brokelandsheia, både på kort og lang sikt.
RESULTATMÅL
Vi ønsker å ende opp med et gjennomtenkt og fremtidsrettet styringsverktøy, preget av sterk medvirkning og konsensus, som gjør det mulig å styre utviklingen av Brokelandsheia på en forusigbar måte. Dette vil være knyttet til:
arealbruk/-disponering
arkitektur og estetikk
infrastruktur
universell utforming (uu)
regionalutvikling
miljø
trivsel
liv og aktivitet
- markedsføring
I prosjektet skal det først lages en utviklingsplan (første året), som skal skissere retninger for det videre arbeidet og aktuelle tiltak i prosjektperioden. Resten av prosjektperioden skal brukes til å gjennomføre tiltak og formalisere arealbruk gjennom en områderegulering. Et arbeid som skal gå parallelt med kommuneplanarbeidet 09/10.
I tillegg skal vi detaljutrede enkelte tema/elementer, som er viktig for utviklingen og prosessen videre. Et eksempel her vil være å utarbeide en plan, en ”standard”, for universell utforming, i samarbeid med Aust-Agder Fylkeskommune (pilotfylke for uu).
ORGANISERING AV ARBEIDET
Prosjektet knyttet til utviklingen av Brokelandsheia, er bygd opp slik at prosjektleder er direkte underordnet rådmannen. Han er igjen underordnet en styringsgruppe, vedtatt av kommunestyret, som består av en blanding av politikere og næringsdrivende fra Brokelandsheia. Prosjektmedarbeiderne som bistår i det daglige ansvaret jobber i enhet for samfunn og teknikk, der også prosjektlederen har sin kontorplass.
Prosjektet er delt inn i faser der første fase er å lage en utviklingsplan. Neste fase vil være å gjennomføre en områdeplan som også vil ha juridisk virkning, samt detaljplanlegging og praktisk gjennomføring av konkrete tiltak.
Intern rådgivning/referanser:
-Ledergruppa
-Prosjektgruppe for boligsosial handlingspl.
-Arbeidsgr. for klima- og energiplan
-Enhet for samf. og teknikk
Oppdragsgiver/eier: Kommunestyret v/ordfører
Styringsgruppe/ styringsnivå: Næringsutvalget
Prosjekt/prosessansvarlig:
Rådmannen
Prosjekt/prosessleder:
Tonje Berger Ausland
Prosess-
/Prosjektmedarbeidere: Martin Due-Tønnessen Rolf Pihlstrøm
Ekstern rådgivning/referanser:
-Brokelandsheia sentrumsforening
-Handelstandsforening på Brokelandsheia
-Fylkeskommunen
-Husbanken
-Vegvesenet
-Jernbaneverket
-Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
-NHO
-Nabokommunene
-Innovasjon Norge
-Handicapforbundet
-Blindeforbundet
-Hørselhemmedes landsforbund
GRUNNLAG FOR UTVIKLINGSPLANEN OG VIDERE ARBEID - PLANSMIEPROSESSEN
HVA ER EN PLANSMIE
En plansmie er et fornorsket ord av begrepet "charette", som igjen er fransk og betyr "liten kjerre". I dag brukes "charette" som betegnelse på en arbeidsmåte der alle parter samles til en felles innsats for å komme frem til en konklusjon som flest mulig kan være enige om.
Der er særlig i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten. I England kalles metoden "Enquiry by Design". Det kan oversettes til "høring gjennom byforming", altså en prosess der offentlighetens rett til å påvirke planprosessen utøves ved direkte deltakelse i utarbeidelsen av prosjektet.
En charette, eller en plansmie, er med andre ord noe langt mer enn idédugnader og informasjonsmøter. En plansmie er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en fire-syv dager lang intensiv "arbeidsøkt" skal det lages ferdig en plan for et fremtidig sentrums-/byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner og interesserte borgere inviteres til å delta i prosesen. Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet, deretter lages det utkast basert på de beste forslagene. Underveis korrigeres forslagene i åpne høringer. Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som flest mulig kan støtte.
Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet, men de må være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli kikket over skulderen mens de arbeider.
Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess: Det går raskere, man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser, det sikres deltakelse og åpenhet og man kan i større grad slippe runder med protester og klager mot prosjekter som ikke har tatt tilbørlig hensyn til alle parters interesser.
Utfordringene med en så intens prosess er å få alle nødvendige fakta på bordet. Det kan være vanskelig å få med alle detaljer på så kort tid. Samtidig kan det være en ulempe at resultatet ikke er juridisk bindende før det evt. i ettertid, tas inn i en områdeplan eller kommune(del)plan.
PLANSMIEPROSESSEN
Etter drøftinger i styringsgruppa og studietur, med bred deltagelse, til NIBR, Allgrønn Omgivelser og Fornebu-byen, ble det i en relativt tidlig fase bestemt å arrangere en plansmie. Det var ønskelig å ta for seg arealdisponering og funksjonsblanding, men også å vurdere ting som kan sette Brokelandsheia enda mer på kartet.
For å skape engasjement, finne fokusområder og komme fram til forutsetninger som måtte ligge i bunnen før plansmia, valgte vi å gjennomføre en workshop over to kvelder, med inviterte deltagere fra alle tenkelige interessegrupperinger. Både næringsdrivende, grunneiere, politikere, kommuneadministrasjonen, ungdommens kommunestyre (UKS), lokale ildsjeler, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fagteamet for plansmia, en masterstudent fra lanskapsarkitekstudiet på UMB og Husbanken var representert. Deltagerne
fikk først noen innledende foredrag innenfor emnet stedsutvikling og jobbet deretter konstruktivt sammen i grupper, med felles oppgaver mot et felles mål.
Det utkrystalliserte seg noen tema til videre bearbeidelse i plansmia:
Fortetting
Dagens sentrum kan fortettes. Hvordan kan vi få den beste løsningen med hensyn på bedre plassutnyttelse, sammenheng, parkering, trivsel og intimitet
Trafikkmønster/Kjøremønster
Dagens veistruktur er bygd opp etappevis over tid. Hvordan kan vi i plansmia skape bedre sammenheng og på best mulig måte iveareta sikkerheten
Møteplasser
Hvordan skal vi plassere samlingsplasser/torg, sittegrupper, benker og trær, for å skape de gode møte- og hvileplassene
Grøntstruktur/Grønne lunger
For å gi liv til sentrumsområdet, må vi opparbeide grøntstruktur i form av trær og annen beplantning. Dessuten er det framover ønskelig å ta vare på det naturlig grønne som er, også i byggeområder. Hvordan kan vi opparbeide en tilfredstillende og miljøestetisk god grøntstruktur, uten at dette går utover parkeringskapasiteten
Universell utforming
Hva kan vi gjøre for at alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne skal trives på Brokelandsheia
Strategiske plasseringer
Det er viktig å ha fokus på sentrumsområdets tyngdepunkt. Hvordan kan vi plassere boliger og næringsbygg slik at man får mest mulig aktiv handel i hele næringsområdet.
Estetikk og byggeskikk
Hvilke retningslinjer skal man ha til nybygg, og hvordan skal man gjennom det arkitektoniske skape identitet og særpreg
Parkering
Det er viktig med et tilfredstillende antall parkeringsplasser, riktig plassert i forhold til handel og service. Hvordan ivaretar vi dette
”Stasjonsby”
Rundt den fremtidige stasjonen bør det ligge en stasjonsby. Hvordan bør stasjonsbyen være, og hvordan kan vi koble den sammen med det eksisterende sentrum
Fra gruppemøter på workshopen 12.01.09 Skogbruksjef Martin Due-Tønnessen, ordfører
Rune Hagestrand og leder av sentrumsforeningen, Cato Solstad
Gjennom hele prosessen med å planlegge, tilrettelegge for og gjennomføre plansmia på Brokelandsheia, var det fokus på å ha politisk deltagelse. Det ble oppnevnt en politisk styringsgruppe (sak 09/10, 29.01.09), med reperesentanter fra alle kommunestyrets politiske partier, som skulle ha avklarende møter hver ettermiddag i plansmia, for å peke ut retningen for videre arbeid påfølgende dag.
Plansmias først styringsgruppemøte, mandag
16.03.09. Bak fra venstre: Jon Olav Gryting (KrF), Kathrine Hagane (AP), Tonje Berger Ausland (Prosjektleder), Knut Hagelia (AP), Ordfører Rune hagestrand (H). I forgrunnen, fra venstre: Ånon Ausland (V) og Sivilarkitekt Arne Sødal (leder av fagteamet). Kjell Trygve Grunnsvoll (SP) og Jan Fred Pedersen (FrP) sitter utenfor bildets synsfelt.
Plansmia ble gjennomført 16.-19.mars 2009 på Cinderella. Oppmøtet og engasjementet var svært bra, både fra bidragsytere, lokalbefolkning, næringsetablerte og andre kommuner i regionen. Det ble brukt mye tid på plassering av stasjonsområdet, infrastruktur og det å kunne opprettholde dagens antall parkeringsplasser, samtidig som man skulle få til fortetting og få integrert grøntstruktur og funksjonelle møteplasser.
Eksisterende veinett
Nytt veisystem med klarere struktur og definerte kvartaler.
Plansmia endte opp i en helhetlig utbyggingsskisse for sentrumsområdet på Brokelandsheia. I tillegg ble det også tegnet en del forslag til utbygginger av enkeltområder, i form av møteplasser, lekeområde, aktivitetssenter og lignende.
Hovedkonseptplan som viser retningsgivende veiføringer, grøntstruktur & eksisterende og framtidige byggelinjer
”Stortorget” – en møteplass i sentrum av sentrum Utvidelse av eksisterende lekeplass
3D-modell av møteplass (”Stortorget”) mellom BoBit og Lyngrillen og en utvidels av eksisterende lekeplass mellom Lyngrillen og Bandage og Helseservice .
Utsnitt fra utbyg- gingsskissa.
Samlingsplass etter prinsippet ”shared space” – en plass hvor både mennesker og biler kan omgås i skjønn forening. Denne plassen er tenkt i krysset mellom stasjonsveien og hovedinternveien.
Etter mange samtaler og dialogmøter, kom en fram til et resultat som ble godt mottatt på det åpne folkemøtet avslutningskvelden, og i kommunestyremøte 28.05.09 (sak09/36) vedtok politikerne følgende:
Utbyggingsskissen fra plansmia brukes som grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia (sektorplanen).
Gjeldende reguleringsplan omarbeides i tråd med plansmias utbyggingsskisse for Brokelandsheia.
Utbyggingsskissen og rapporten fra Plansmia skal være basis for arbiedet med kommuneplanen og en eventuell kommunedelplan for Brokelandsheia.
Det skal utarbeides en trinnvis utbyggingsplan med hensyn på infrastruktur, forskjønning og møteplasser (for eksempel lekeplass og torg). Utbyggingsplanen må også inneholde en økonomidel.
UTBYGGINGSSKISSE OG RAPPORT
I etterkant av plansmia ble det utarbeidet en rapport med et vedlagt sammendrag vedrørende plansmieprosessen. Hele rapporten ligger som vedlegg til utviklingsplanen.
Temaene som kom opp i workshopen vi hadde i forkant av plansmia, ble bearbeidet i løpet av plansmia, og tatt med i betraktningene når utbyggingsskissen ble utarbeidet:
Fortetting – Ledige tomter mellom og rundt eksisterende bygninger, bebygges for å oppnå smalere gater og smug. Det bygges tette småhusområder i tilslutning til og som en videreføring av eksisterende bebyggelse mot vest. Et tilsvarende boligområde etableres rett over nordsiden av stasjonen. En tett bydel med urban kjerne etableres fra stasjonsområdet og østover.
I 20-årsplanen legges det opp til disse nybygde gulvarealene (BRA): Butikker og kontorer: 20.000 kvm. Skole, kultur og rekreasjon: 10.000 kvm. Boliger i 2. til 4. etasje (leiligheter) 40.000 kvm - 500 nye boliger
Boliger på terreng; enebolig, tomannsbolig, rekkehus: 40.000 kvm - 200 nye boliger
Totalt. 110.000 kvm - 700 nye boliger som tilsvarer en befolkningsøkning på opptil 2000 mennesker.
Trafikkmønster/kjøremønster – Eksisterende veisystem strammes opp og gjøres mer rasjonelt, med gater som blir bedre strukturert. Veisystemet videreutvikles som et mer sammenhengende nettverk som binder områdene bedre sammen.
Møteplasser – Sentrumsområdet på Brokelandsheia får sammenhengende gater med menneskelige, intime dimensjoner og som forener en serie med plass- og parkdannelser. Gode møteplasser etableres der folk likevel ferdes, for eksempel ved innganger til kaféer og butikker. På utvalgte steder skal paviljonger bygges for å gi ungdom og andre tak over hodet året rundt.
Her vises en planlagt utvidelse av eksisterende lekeplass, med flere integrerte funksjoner. Denne sammen med bebyggelsen og gatenettet skaper god romdannelse.
Grøntstruktur / grønne lunger – Innenfor byområdet etableres en strammere bymessig beplantning med trerekker som markerer de viktigste gatene og plassene. Mot E-18 videreutvikles det grønne beltet som et visuelt attraktivt område med mer uformell trebeplantning og bruk av vannspeil. De bakenforliggende åsene forblir ubebygd som en innramming med skogkledte høyder.
Grønt-blå struktur viser planlagt vegetasjon og grøntområder og bruk av vann i stedets uttrykk.
Det skal plantes en trerekke langs den ene siden av hovedinternveien, bl.a. for å markere et skille mellom kjørebane og gangvei. På den andre siden markeres skillet med langsgående parkering.
De skogkledte toppene bevares som en grønn innramming av stasjonsbyen.
Universell utforming – Alle gater er knyttet sammen i et integrert nettverk med fortau og gatekryss prioritert for fotgjengere og trafikk med naturlige fartsbegrensninger. Bebyggelsen er holdt lav og tilpasset terrenget for å gjøre tilgjengeligheten naturlig enkel for alle. All bebyggelse er direkte tilgjengelig for ulike trafikanter og brukergrupper.
Strategiske plasseringer – Stasjonen er plassert ved det allerede planerte området mot øst og som en naturlig avslutning av eksisterende hovedgate. Langs hovedgaten fra stasjonen fordeles ny næringsbebyggelse jevnt helt til Eurospar i vest. Sammen med næringsbyggene fordeles også en vesentlig boligandel langs hovedgaten, som blir skjermet av fortettet næringsbebyggelse mot E-18. Ved innsjøen mot vest legges et område for rekreasjon og opplevelser med dyrehage, hotell, amfi og aktivitetshus. Skole og idrettsanlegg legges i skråningen mot jernbanetraséen, strategisk plassert mellom stasjon og boligområde og knyttet sammen med turstiene.
Estetikk og byggeskikk – Planen anbefaler stort sett to- og treetasjers bygg i tre, med saltak. Treverk kan nå også benyttes til bygninger opp til seks etasjer. Ved stasjonsbygningen og fjellskjæringen i nordenden av sentrumsområdet, legges det opp til seksetasjes bygg. Her kan det også være snakk om å legge til rette for et signalbygg.
Parkering – Dagens antall parkeringsplasser er opprettholdt, men omfordelt med mindre gateparkering og i større grad parkering mellom bebyggelsen, i gårdsrom og tverrgater.
”Stasjonsby” – Frem til jernbanetilknytningen er på plass legges det opp til en gradvis fortetting i tre faser, fem, ti og tyve år. Bebyggelsen ved stasjonsområdet er planlagt enda tettere og noe høyere enn i resten av sentrumsområdet. Det vil ikke bli lagt opp til boliger innenfor toglinjenes støysone.
I etterkant av plansmia har det kommet fram at Bjordammens eier ikke var helt fornøyd med 20-års-perspektivet ift hans bygg. Med bakgrunn i dette innspillet har vi fått arkitekt Arne Sødal til å lage et alternativt forslag i 20-årsperspektiv, for denne delen av planen. Det foreligger altså nå to alternative utbyggingsskisser, datert 19.03.09 og 20.05.09. Disse to utbyggingsskissene for sentrumsområdet på Brokelandsheia er nær sagt identiske. Den eneste forskjellen ligger altså i tomta til Bjordammen og veisystemet rundt denne. De to illustrasjonene er vist som alternativ én og to nedenfor.
Det er viktig å merke seg at bygningene som er vist på skissen ikke er fysiske bygningskropper, men byggelinjer. Spesielt vil disse byggelinjene være viktige å ta hensyn til inn mot den interne hovedgaten som går gjennom hele sentrumsområdet.
Alt.1- 19.03.09: Illustrasjonsplan 2029
Alt.2 – 20.05.09: Illustrasjonsplan 2029
Det er lagt opp til en ganske kraftig fortetting av dagens sentrumsområde i utbyggingsskissen, noe som gjør det viktig å legge et løp for en trinnvis utbygging. Dette vil også kreve en annen tankegang med hensyn på bl.a. parkering, noe det også er lagt opp til ved at parkeringen blir trukket ut i små sidegater. Disse sidegatene vil være synlige fra E18 og gi innsyn til sentrumsområdet. Ved å fortette området på denne måten kontra å utvide, får vi en mer intim og riktig størrelse på sentrumsområdet. I tillegg frigir vi ferdig opparbeidet areal for salg, i form av utbyggingsklare tomter, i stedet for å måtte sprenge ut nye områder.
Planen er godt gjennomarbeidet, og den har fått bred oppslutning. Det lagt ned mye arbeid i å få til en god infrastruktur, som er tjenelig for hele sentrumsorådete, sett i sammenheng. Den gir også en mye bedre oversikt for både gående og kjørende.
De ca 100 fremmøtte på det avsluttende folkemøtet 19.03.09, gikk enstemmig inn for illustrasjonsskissa/ utbyggingsplanen.
Eksterne bidragsytere, som Aust-Agder Fylkeskommune, Husbanken, Statens Vegvesen og Jernbaneverket, har lagt ned mye ressurser i prosjektet vårt, og det er i det hele tatt lagt ned mye arbeid i denne prosessen. Den har vært godt profilert både lokalt, regionalt og til dels nasjonalt. Derfor er det særlig viktig at planen blir tatt i bruk.
Særlig viktige grep i utviklingen av Brokelandsheia
Én sammenhengende internvei med et lesbart kjøremønster og gode gangarealer på begge sider av veien
Avgrensing av veibane og gangareal langs hele internveien; trerekke på den ene siden og langsgående parkering på den andre siden
”Sansegate” som en rød tråd gjennom hele sentrumsområdet
Trær og vann som viktige elementer
To sentrale samlingspunkt; ”Stortorget” og lekeareal for små og store barn
I tillegg flere mindre plasser for hvile og rekreasjon
Fokus på opplevelser, liv og aktivitet i og i tilknytning til sentrumsområdet
Funksjonell og nødvendig mengde parkering gjemt bort i sidegater og bak bygg
Estetikk og arkitektur skal legges særlig vekt på i den videre utbyggingen – helhetstenkning
Bevaring av de trekledte åsene, som en ramme rundt stasjonsbyen
Avsatt areal til fremtidig jernbanestasjon og knutepunkt for samferdsel
Særlig viktige grep i utviklingen av Brokelandsheia
Én sammenhengende internvei med et lesbart kjøremønster og gode gangarealer på begge sider av veien
Avgrensing av veibane og gangareal langs hele internveien; trerekke på den ene siden og langsgående parkering på den andre siden
”Sansegate” som en rød tråd gjennom hele sentrumsområdet
Trær og vann som viktige elementer
To sentrale samlingspunkt; ”Stortorget” og lekeareal for små og store barn
I tillegg flere mindre plasser for hvile og rekreasjon
Fokus på opplevelser, liv og aktivitet i og i tilknytning til sentrumsområdet
Funksjonell og nødvendig mengde parkering gjemt bort i sidegater og bak bygg
Estetikk og arkitektur skal legges særlig vekt på i den videre utbyggingen – helhetstenkning
Bevaring av de trekledte åsene, som en ramme rundt stasjonsbyen
Avsatt areal til fremtidig jernbanestasjon og knutepunkt for samferdsel
TRINNVIS UTBYGGING
Brokelandsheia vil ha en gradvis utbygging i takt med lokalsamfunnets og regionens behov. Det vil hele tiden jobbes aktivt for å ha en jevn og god utvikling, med en bærekraftig profil, som gjør Brokelandsheia levedyktig til enhver tid. Utbyggingen vil foregå trinnvis, med en prioritert viktighetsgrad i forhold til stedets utvikling. Sammenheng i infrastruktur og gode møteplasser vil ha høy prioritet.
TRINNVIS UTBYGGING
Skissene som ble laget for utbygging sett i 5- og 10-årsperspektiv, under plansmia, ble ikke godt nok drøftet og gjennomarbeidet, p.g.a. tidsmangel, men de indikerer mulighetene for en trinnvis utbygging, og tar for seg grunntankene.
5-10-årsplan, hvor det som er markert gult er eksisterende bygg og det som er farget rødt er planlagt ny bebyggelse i løpet av denne perioden.
I en fem- til tiårsperiode er planen å bygge opp ”Stortorget” mellom BoBit og Lyngrillen og infrastrukturen her og ombygging av infrastrukturen ved den interne innkjøringen sør på området. Videre skal lekeplassen bygges ut og flere næringsbygg nord i sentrumsområdet, området rundt Europris, ønskes etablert. Det vil også bli lagt opp til etablering av tre- til fire- etasjes kontor-/leilighetsbygg med kontorer i 1.etg. og leiligheter på toppen, bak eksisterende bebyggelse, vest for hovedgaten.
På kort sikt vil vi sammen med Husbanken og Fylkeskommunen se på boligutbygging sørvest på området (se utsnitt side 21), i forlengelsen av eksisterende boligområde; ”Brokelandsheia terasse”, ikke nordvestover som markert på tegningen ovenfor. Det vil bli foretatt befaringer på området og andre gode og velfungerende boligområder i regionen. Samtidig er det ønskelig med brukermedvirkning i form av en slags workshop, før vi setter i gang den endelige planleggingen.
Utsnitt som viser 1.utbyggingstrinn av boligfelt, på skrå sydvestover, bak Eurospar, i forlengelsen av eksisterende boligfelt; ”Brokelandsheia terasse”.
Behovet for parkering under tak, for de som bor i eksisterende boligområde, vil sannsynligvis også bli tatt med i planarbeidet på kort sikt.
For å få til videre næringsutbygging, kan det bli behov for mer oppsøkende virksomhet i det videre arbeidet.
BROKELANDSHEIA OM 20 ÅR
Slik vil Brokelandsheia se ut med maksimal utbygging:
20-årsplan som indikerer maksimal utbygging.
Stasjonsbyen består av 6 hovedområder, som vises på illustrasjonen nedenfor:
”Klatrende” boligområde med en god blanding av frittstående, koblede og kjedede eneboliger og flerboligløsninger med små hager og moderat tetthet. Adkomst med kjørevei under jernbanen eller fotgjengeradkomst direkte gjennom stasjonsområdet til resten av landsbyen.
Stasjonsbydel med bebyggelse i 3-6 etasjer, med enhetlig urbant preg og høy tetthet.
Fortetningsbydel med ”Sansegate”, stor variasjon og stort mangfold. Forretningsbygg eksponert mot E18. Etasjehøyde 2-3 etasjer, med middels tetthet.
Opplevelsesområde med amfi, vannopplevelser, dyrepark, ungdomshus og hotell.
Boligområde med boliger integrert i åssiden i forlengelse av eksisterende boligfelt. Varierte boliger med småleiligheter og ulike eneboligtyper, med relativt små tomter og moderat tetthet.
Område for skole, idrett eller institusjoner, mot jernbanetraséen.
UTFORDRINGER OG MULIGHETER
Vi ønsker at Brokelandsheia på sikt, skal bli en stasjonsby tuftet på trivsel og opplevelser, en landsby for alle typer mennesker i alle aldre og livsfaser. Målet er et levende sentrum med mye aktivitet, et sentrum hvor Gjerstad med sitt særpreg og karakter, naturlig forenes med byens urbanisme.
I samarbeid med Aust-Agder Fylkeskommune vil vi bygge opp et fremtidsrettet og brukervennlig knutepunkt for samferdsel (jernbane og buss). Fokus på miljø, universell utforming og attraktivitet vil stå sentralt.
MILJØ, KLIMA OG ENERGI
Målet er å bidra til å skape et godt miljø, både på det sosiale plan, i form av opplevelser, gode møteplasser og grønne lunger, og når det gjelder reduksjon i klimautslipp og energibruk.
Det må:
ses på alternative, miljøvennlige, metoder for oppvarming
benyttes morgendagens standard; lavenergihus
velges riktige materialer i forhold til energibruk; tre framfor betong
foretas riktig plassering av bygg i forhold til å kunne utnytte sollyset optimalt.
Det må satses på miljøvennlige løsninger der det er mulig.
Det skal gjennom nylig utarbeidet klima- og energiplan, foretas en analyse av muligheter og konsekvenser for fellestiltak for energiforsyning, som fjernvarmeanlegg. På Brokelandsheia er det en privat aktør som ønsker å legge til rette for fjernvarme. I gjeldende reguleringsplan er det krav til påkobling der dette er mulig.
Selv om det alltid vil være biler på Brokelandsheia, p.g.a. E18, ønsker vi å legge til rette for en god infrastruktur også for de myke trafikkanter, så vel syklende som gående.
UNIVERSELL UTFORMING
Ganske få mennesker passer inn i Leonardo da Vincis bilde av idealmannen.
Omgivelsene våre påvirker vårt hverdagsliv og vår evne til å delta i samfunnet. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og lov om offentlige anskaffelser har som mål å hindre diskriminering og bidra til økt brukskvalitet på produkter, tjenester og omgivelser. Dette krever både ny kunnskap og nye arbeidsmetoder for alle som arbeider med planlegging, prosjektering og bygningsarbeid.
Vi ønsker å gjøre Brokelandsheia til et sted for alle mennesker, også de som har funksjonsnedsettelse, sitter i rullestol, ser dårlig, er blinde eller hører lite eller ingenting. Brokelandsheia skal være et brukervennlig sted for alle, uavhengig av funksjonsevne, og universell utforming skal derfor ligge til grunn i all planlegging og videre utbygging.
Konkret eksempel på usammenhengende gangsystem på Brokelandsheia. Fortauet som syns i bakgrunnen leder en over veien og rett inn i en snøhaug, vanligvis en parkeirngsplass.
Både lov om offentlige anskaffelser, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som ble vedtatt 01.01.09, og forslag til ny plan- og bygningslov (arealdelen), som trådte i kraft 01.07.09, stiller strenge krav til universell utforming, både når det gjelder uteområder og bygg.
Prinsippskisse av fortau med ledelinje (SINTEF-rapport; Ledelinjer i gategrunn).
ATTRAKTIVITET
Attraktivitet kan belyses gjennom mange forskjellige aspekter. Det blir viktig å ta for seg og belyse alle sidene som gjør et sted attraktivt, i det videre arbeidet med å utvikle Brokelandsheia. Temaene spenner fra næringslivets dynamikk, handel og service, til bosetting/flyttemønstre, befolkningsressurser, bærekraftbarometre, fysiske miljøer og selvpresentasjoner via nettet. Historiske forhold inkluderes også.
En analyse av Gjerstads og Brokelandsheias image og omdømme bør også inngå i kunnskapsgrunnlaget for å kunne styrke positive sider, redusere eller bygge om de negative, og korrigere misoppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten. Bestrebelsene på å øke Brokelandsheias attraktivitet i forhold til næringsetablering, boligetablering og turisme, må forankres i og gjenspeile den lokale virkelighet. Samlet sett utgjør disse elementene Brokelandsheias attraktivitet.
Dette bilde symboliserer sammenhengen mellom liv, rom og bygninger. Mennesket søker livskavalitet, og da kreves det et samspill mellom disse fem faktorene; trygghet, liv, helse, attraktivitet og bærekraft.
Et levende tettsted vil i fremtiden ha en større grad av både til- og fraflytning enn vi er vant til. Unge vil flytte ut for å få seg utdannelse og nye impulser. Da må det legges til rette for at så mange som mulig kommer tilbake og helst tar med seg flere unge familier. Unge par med høy utdanning vil trenge et miljø med et mangfold av bedrifter, slik at begge kan ha en yrkeskarriere, og samtidig bo på Brokelandsheia. Samtidig vil ny teknologi kunne åpne for nye varianter av yrkeskombinasjoner.
En satsing på stedsutvikling krever målrettet innsats og samarbeid mellom private og offentlige aktører. Satsingen på stedsutvikling kan bidra til å finne nye veier til bærekraftig
utvikling. Bedre utnyttelse av ressurser som eksisterende bygninger og infrastruktur, bedre utnyttelse av arealer som allerede er tatt i bruk til byggeformål og reduserte miljøbelastninger vil være en del av dette.
Det handler om kvaliteter. Dynamiske kvaliteter som trivsel, tilbud, tilgjengelighet og trygghet, og statiske kvaliteter som struktur, walkabilety (spaservennlighet) og sammensatt bebyggelse.
Vi må derfor se på prosesser for å utarbeide lokalt forankrede profileringsplaner og deretter drive aktiv stedsprofilering og markedsføring.
INFRASTRUKTUR
Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. På Brokelandsheia inbefatter dette veier, fortau/gang- og sykkelstier, framtidig jernbane og telekommunikasjonsmidler. Infrastrukturen må overvåkes, styres og holdes vedlike.
God infrastruktur er en viktig forutsetning for vekst i produksjon av varer og tjenester. Ved å bygge ut og forbedre eksisterende infrastruktur på Brokelandsheia, vil sentrumsområdet få bedre sammenheng og bli mer helhetlig. Dette bidrar videre til økt tilgjengelighet, som igjen kan bidra til næringsutvikling.
Veistrukturen, ved kjøremønster og kryssløsninger, vil være første ledd i videreutviklingen av Brokelandsheia. Dette vil være viktig for så vel balansen i sentrumsområdet som for planlegging av videre utbygging og tomteplasseringer. Ved å bygge opp et ”lesbart” og lett forståelig veisystem økes også trafikksikkerheten.
Snitt av hovrdan en tenker seg hovedgata/internveien, med fortau på begge sider, langsgående parkering på vestsiden og trerekke på østsiden. Det er også muligheter for å legge til rette for egen sykkelsti.
Framtidig mål er at det i løpet av de neste 20 årene vil utarbeides konkrete planer for å koble sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen med et knutepunkt og ny jernbanestasjon på Brokelandsheia. Dette vil være en viktig drivkraft for regionen og en grunnleggende forutsetning for en bærekraftig utvikling på Brokelandsheia.
Råskisse av framtidig stasjonsområde
”DET GODE STED” – NÆRING, BOLIG OG KULTUR
Å lykkes med å skape ”Det gode sted”, forutsetter bl.a. en fornuftig og hensiktsmessig blanding av næring og boliger, overkommelige gangavstander, attraktive møteplasser og et minimum av opplevelser med appell til alle aldersgrupper.
Det er viktig å skape et bærekraftig sted, hvor det er grobunn for nyetablering av flere typer næringsvirksomhet, som igjen skaper arbeidsplasser og aktivitet, samtidig som det er viktig å jobbe for å gi allerede etablerte virksomheter et godt rotfeste. Kommunen og lokalsamfunnet må forholde seg til at det er stor konkurranse om folk med høy kompetanse. For å være tiltrekkende må byer og tettsteder i distriktene tilby kvaliteter som gir muligheter både for arbeid og "det gode liv", også for ungdom og kvinner. Forvaltning av menneskelige ressurser vil i framtida bli like viktig for distriktene som forvaltning av naturressurser.
Mønsteret som har utviklet seg på Brokelandsheia, med bygg som kombinerer næring og boliger, må utvikles videre når området skal fortettes. Dette sammen med egne boligfelt vil utgjøre en styrke for Brokelandsheia. Det er derfor ønskelig å satse på en variert boligutbygging på og i tilknytning til Brokelandsheia. Her vil Husbanken være en naturlig samarbeidspartner, i form av gode eksemler og nødvendige befaringer. Med deres kunnskap og erfaringsbakgrunn, innspill fra utbyggere, eiendomsmeglere, utflyttet ungdom og lokalbefolkningen, kan vi sammen bygge opp de beste boligområdene på Brokelandsheia.
På Lindvollheia tilbys tomter av forskjellig størrelse. I arbeidet med å bygge ut dette området for boliger, har kommunen merket etterspørsel etter flere tomter for flerboligløsninger. Ved en trinnvis utbygging av boligområder på Brokelandsheia, som vist i utbyggingsskissene fra Plansmia, åpner det seg nye muligheter for flere av denne typen boligetableringer.
Den foreslåtte ”Sansegata” vil bli et viktig trivsels- og opplevelseselement i sentrumsområdet. Den vil ha elementer i seg som skaper små, intime møteplasser, samtidig som den virker
samlende i form av en stor møteplass mellom BoBit og Lyngrillen, hvor flere av sansene kan stimuleres samtidig.
Studentene som kom opp med idéene om å gjøre internveien på Brokelandsheia til en ”Sansegate”: Fra venstre, Frank Båtbukt, Merethe Paulsen, Kristina Frestad Jørgensen og Nuno Costa. Her sammen med Gjerstads ordfører Rune Hagestrand.
Videre utvikling av stinettet i skogen i nærområdet, med benker og bord, hinderløype og skulpturer, vil ha appell både til lokalbefolkning og tilfeldig besøkende. Målet må være å knytte turstiene i området, med den planlagte opplevelsesstien, bedre til næringsområdet, for eksempel i forbindelse med ”Den lille Dyrehage”, for å oppnå en størst mulig synergieffekt.
Hinderløype i terrenget, med naturlige materialer. Denne kan gå paralellt med en ”kultursti”.
Sentrumsforeningen og handelsstandsforeningen må videre være en samarbeidspartner når det gjelder sporadiske større og mindre kulturelle innslag på Brokelandsheia. Her ligger store muligheter i det lokale foreningsliv og sang- og musikkmiljø. Jo mer liv og aktivitet, jo mer
forlokkende vil Brokelandsheia være, både for næringsliv og folk, enten en er fastboende eller på gjennomreise.
AKTIVITET, SERVICE- OG HANDELSVIRKSOMHET
Brokelandsheia skal hele tiden etterstrebe og opprettholde en god og levedyktig mix av handelsvirksomhet. Folk skal ha mulighet for å få ”alt” de trenger på Brokelandsheia, slik at handelslekkasjen reduseres.
Gjennom ”Sansegata” og opparbeiding av en opplevelsessti, langs den delen av stinetettet som ligger i skogsområdet i tilknytning til sentrumsområdet på Brokelandsheia, ønsker vi å skape aktivitet og sanselig stimulering.
Møtestedene som blir opparbeidet vil ha som utgangspunkt å integrere elementer som appellerer til hele familien, mennesker i alle aldre og fasonger. Ett funksjonelt og mangfoldig møtested hvor folk trives å være, er mye bedre enn mange opparbeidede steder som ikke blir brukt.
Et opplevelsesområde ved Nybetjenna med parkanlegg, vannopplevelser, amfi, vannscene og ungomshus.
Målet er et velfungerende regionsenter for handel, service og opplevelser.
ARKITEKTUR OG ESTETIKK
God arkitektur og gode estetiske bygg og omgivelser er viktig for trivsel og tilhørighet. Det er en utfordring å skape gode løsninger i et slikt mangfold av behov og ønsker som vi møter på Brokelandsheia. Det er derfor viktig at det blir tenkt langsiktig når man tillater nye bygg. Ved vurdering av nye bygninger må det tas hensyn til eksisterende bebyggelse, størrelse, farger osv, jamfør gjeldende reguleringsplan, med reguleringsbestemmelser (juridisk bindende). God arkitektur blir til i møtet med landskap, behov, funksjonalitet og rom for opplevelse.
Framtidsrettet planlegging som skaper gode sammenhenger mellom bygninger og områder er også avgjørende for å få en god dynamikk. Riktig plassering av grøntområder, benker og andre trivselselementer vil også bidra til å skape det gode stedet.
Det finnes noen premisser med tanke på estetikk og arkitektur, som er viktige for et steds utvikling. Disse ligger som vedlegg til planen.
OPPJUSTERING OG FORSKJØNNING AV EKSISTERENDE SENTRUMSOMRÅDE
Vi ønsker å gjøre sentrumsområdet enda mer innbydende og attraktivt. Det må fokuseres på hvilke kvaliteter vi kan bygge videre på, og hva som med hell kan forskjønnes.
Sammenhengen mellom liv, rom og bygninger blir det sentrale. Det må i stor grad tenkes fortetting, for å skape nærhet i rommene mellom bygningene. En helhetlig tankegang med fokus på kontakten mellom bygning og rom, samtidig som behovet for parkeringsplasser blir ivaretatt. Brokelandsheia skal bygge opp en atmosfære med et urbant preg, der kvaliteter i samspillet mellom det grønne, det blå og det grå skal dyrkes frem. Vi ønsker også å ta vare på den menneskelige skala, slik at følelsen av nærhet og intimitet blir fremtredende.
Gode møtesteder er et viktig element i dette arbeidet. Målet er å skape noen få virkelig gode samlingspunkt, med variasjon i innhold, framfor mange små som ikke blir brukt. Det er viktig at det etableres noen intime atmosfærer i form av allsidige møteplasser og grønne lunger, slik at Brokelandsheia framstår forlokkende og trivelig. Brokelandsheia er for mange det første møtet med Gjerstad. Det at stedet innbyr til trivsel og velvære, er gunstig for både næringsdrivnede, lokalbefolkningen og hele kommunen generelt.
Det kan også bli nødvendig å tenke transformering enkelte steder.
BOLIGSOSIAL PLANLEGGING
Boligsosial planlegging som gir gode boliger og et godt bomiljø for alle, og stedsutvikling, i dette tilfellet å utvikle et steds kvaliteter som bosted, er svært viktige boligpolitiske målsetninger, men god tilgjengelighet på bolig er ikke nok for å skape sosialt bærekraftige boligområder.
Gjerstad kommune ønsker at Brokelandsheia skal være et sted for alle, uansett alder, kjønn, religion, forutsetninger, funksjonsevne og kulturell og sosial bakgrunn. Vi ønsker å få til de beste løsningene for alle. Viktige tanker i denne sammenheng, er integrering, boligenes funksjonalitet og lokalisering. Tilpassede boliger må være en del av helheten og mangfoldet. Dette krever samhandling på tvers av kommunens involverte enheter.
Husbanken har vært en viktig partner og pådriver for å få gode boligløsninger for alle. Vi håper å kunne benytte deres kunnskap og erfaring på dette feltet, i den videre planleggingen av boligområder på Brokelandsheia.
STRATEGI OG SAMARBEID
Det er innbyggerne selv, næringslivet, frivillige organisasjoner og kommunen som gjennom sine investeringer og aktiviteter former og utvikler steder. Sentrale virkemidler legger rammer som skal stimulere til aktivitet. Aktiviteter må imidlertid være initiert og styrt lokalt gjennom aktive partnerskap mellom private og offentlige aktører. Likeledes er det viktig at prosjekter som skal gjennomføres støttes av alle involverte aktører, slik at det mobiliseres til aktiv medvirkning fra stedets næringsdrivende, lokalbefolkning og andre interessenter. Det blir mer og mer viktig å stimulere til bred lokal medvirkning i stedsutviklingsprosesser, også fra barn og unge.
Gode steder utvikles i dialog mellom det offentlige, private investorer og stedets innbyggere. Å gi ungdom mulighet til å øve innflytelse på eget lokalmiljø, kan føre med seg et mer positivt syn på det å slå seg ned på hjemstedet i framtida. Ungdom er aktive brukere av det offentlige rom og har ofte en annen oppfatning enn foreldregenerasjonen. Derfor er barn og unges deltakelse også et viktig virkemiddel, både i stedsutvikling og i distriktspolitikk. Den særlige utfordringen å skulle involvere barn og ungdom gjør skoleverket til en viktig samarbeidspartner.
Barn fra Gjerstad skole, Visedal barnehage og Fiane skole deltok med forslag til den fremtidige stasjonbyen
– her i tett samarbeid med landskapsarkitekt Johan Østengen.
Den typen samarbeid må fortsette i det videre planleggings- og utbyggingsarbeidet.
For å skape "Det gode sted" kreves målrettet og samordnet innsats fra mange aktører som besitter ulike virkemidler og kompetanse, både i offentlig og privat sektor. Målet må være å utløse tiltak som kan utfylle hverandre, fremme partnerskapsløsninger og mobilisere lokale ressurser og virkemidler. Kommunen har et spesielt ansvar for å initiere og følge opp slike prosesser.
Også fylkeskommunen vil bli en god samarbeidspartner i dette arbeidet, med tanke på støtte og veiledning. Det kan for eksempel bli viktig å se ulike statlige og regionale tiltak og virkemidler av betydning for tettstedsutviklingen, i sammenheng, for å oppnå større effekt lokalt.
Tilgjengeligheten til andre sentra med andre tilbud kan også være av stor betydning. For Brokelandsheia vil spesielt Risør, men også Vegårshei, Tvedstrand og Kragerø, bli mer og mer viktige som gode samarbeidspartnere framover. Vi skal ikke utkonkurrere hverandre men utfylle hverandre og profitere på hverandres suksess.
Det kan bli en utfordring for kommunen sammen med Fylkeskommunen og Husbanken, å benytte relevante regionalpolitiske virkemidler slik at tettstedssatsingen får størst mulig virkning. Nettverksbygging og samarbeid på tvers av kommunegrensene i samsvarende og utfyllende prosjekter, er en god, sammensveisende, helhetlig og framtidsrettet arbeidsform, som vi burde etterstrebe i sterkere grad.
For å få mest mulig ut av arbeidet man gjør, både kommunalt, regionalt og i private foretak, så er det viktig at alle involverte parter drar i samme retning mot et felles mål. Derfor vil kommunikasjon og arenaer for dialog stå sentralt i utviklingen av Brokelandsheia.
IDENTITETSBYGGING, PROFILERING OG MARKEDSFØRING
Et steds identitet formes av dets egenart og særpreg som består av så vel naturgitte og fysiske forhold, som sosiokulturelle og historiske forhold. Dette innebærer at faktiske forhold blander seg med subjektive og kollektive oppfatninger om stedet. Et steds omdømme eller ”image” formes både av oppfatninger blant stedets befolkning om hvordan stedet ”er” og hvilke muligheter som finnes der, og av utenforståendes oppfatninger og omtale av stedet.
Det finnes ikke en entydig fasit identitet som et sted per definisjon ”har.” Det dreier seg egentlig om hva vi tror vi er i lys av vår historie og dagens forhold kombinert med hva vi tror vi har lyst til å være. Det betyr for eksempel at forestillinger om hva en ønsker å bli i framtiden er en viktig del av den identiteten som artikuleres i dag - stedet får sin identitet fra fortid, nåtid og framtid. Man snakker da egentlig om en rekke pågående identitetsartikulasjoner, som er knyttet til slike ting som stedets historiske, sosiale, kulturelle, politiske, etniske, materielle, næringsmessige og økonomiske dimensjoner.
Stedsidentiteter er dynamiske, men kan være vanskelige å endre. Å skape nye bilder på hva et sted ”er” kan ikke vedtas og bestemmes. Det er ikke nok å forskjønne et område eller å opparbeide en park, men slike materielle grep kan selvsagt være med på å endre hvordan et steds identitet oppfattes.
Med økt bevissthet om hva som former stedsidentiteter, og en langsiktig strategi for å forsterke kvaliteter og redusere negative sider, er det mulig å bidra til utvikling i ønsket retning.
Identitetsoppfattelse og identitetsskaping endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og det gjelder å henge med i svingene, eller skal vi si svingningene. Hva som er ”in” i dag, kan være ut i morgen. Det handler om å være oppdatert til enhver tid, samtidig som man klarer å bevare stedets egenart og særpreg. Identitesbygging handler også mye om kultur og historie. Det blir derfor viktig å skape en balanse mellom det som er viktig og det som er riktig.
Stadig tøffere konkurranse når det gjelder å tiltrekke seg så vel virksomheter/bedrifter (arbeidsplasser) som kunder og tilflyttere, krever stadig mer kreativitet i det å selge et sted utad. Det handler om å være et hestehode foran alle andre og å skape noe som skiller Brokelandsheia fra konkurrentene.
Brokelandsheia er et relativt nytt sted, og det forekommer kanskje bare en gryende identitet foreløpig. Et steds identitet bygges opp over tid og kan hjelpes i riktig retning gjennom god kommunikasjon og møysommelig merkevarbygging.
På sikt kan vi sette i gang en identitetsprosess, med bred medvirkning, hvor vi legger opp til en innsiktsfase først og så et analysearbeid, for deretter å utarbeide en situsjonsbeskrivelse og et posisjoneringsgrunnlag. Avslutningsvis bør det muligens også utarbeides både en kreativ strategi og en kommunikasjonsstrategi.
Identitetsprosessen kan være et godt grunnlag og verktøy for videre utvikling av all informasjon og markedsføring. Arbeidet bør derfor også forankres i strategien for utviklingen av Brokelandsheia. Innholdet må dessuten struktureres og vurderes i fellesskap.
Vi må tenke på å foredle og formidle identitet gjennom innhold og design, effektiv markedskommunikasjon og tydelig posisjonering. Vi må hente frem, utvikle og presisere det som gjør Brokelandsheia unikt i forhold til andre steder, på en positiv måte, for å bygge opp ”merkevaren Brokelandsheia”, og også ta dette med oss i oppsøkende virksomhet.
ANDRE INNVIRKENDE PROSJEKTER
Det er en del andre prosjekter som har innvirkning på utviklingen på Brokelandsheia. Det er derfor nødvendig at vi hele tiden holder oss oppdatert på hvordan disse skrider fram. Et nært samarbeid med disse prosjektgruppene blir derfor viktig i det videre arbeidet.
Prosjekt med Jernbaneverket og Aust-Agder Fylkeskommune; Definere kotehøyde og størrelse på stasjonsområdet og finne mulig jernbanetrasé over Holtegrenda
Rullering av fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering
Boligsosial handlingsplan
Klima- og Energiplan
Det er også hele tiden et pågående arbeid med å oppgradere og forbedre Gjerstad kommunes nettside, med tanke på info i forhold til Gjerstad kommunes fasiliteter generelt og Brokelandsheia spesielt. Dette er et arbeid som er viktig i forhold til markedsføringen og utviklingen av Brokelandsheia.
HANDLINGSPLAN/TILTAK
Gjeldende reguleringsplan gjelder fram til ny områdeplan blir utarbeidet, et arbeid som skal gå paralellt med kommuneplanarbeidet 09/10. En områderegulering kan stille krav om detaljer i de forskjellige områdene, med forskjellig detaljeringsgrad etter behov.
3D-bildet viser en definert sentrumsstruktur med et planmessig veisystem, kvartaler og integrerte møteplasser.
KONKRETE TILTAK PÅ KORT SIKT
Det er ønskelig å få synliggjort noen raske resultater. Det er i dette skjemaet, derfor lagt opp til en prioritering av de forskjellige tiltakene, innenfor gitte tidsrammer.
Infrastruktur har for eksempel prioritet én i 2009/2010, mens parkanlegg rundt Nybøkjenna har prioritet fire i 2009/2010, fordi en oppjustering av dette området ikke nødvendigvis er det aller viktigste i en så tidlig fase. Samtidig ønsker man å få gjort dette nå, fordi det vil gi synlige reultater raskt til en relativt lav pris. Det handler om kommunikasjon og det å vise til virkeliggjøring av det som er planlagt.
Om prioritet fire kan bli gjennomført i det tidsrommet det er planlagt, avgjøres altså av om hvor mye penger som blir satt av til investeringer på Brokelandsheia det gitte år.
Nr. | Tiltak | Prioritet | Planlagt gjennomført | Kostnad | Samarbeidspartnere |
1. | Infrastrukturtiltak | 1 | 2009/2010 | 3,9 mill | Vegvesen, Fylkeskommunen, Grunneiere, Sentrumsforeningen |
2. | Avklaringer med Jernbaneverket | 1 | 2010 | 100 000 | Jernbaneverket, Fylkeskommunen |
3. | uu-gangveisystem, eksisterende fortau | 1 | 2011/2012 | 500 000 | Sentrumsforeningen, Fylkeskommunen, Husbanken |
4. | Detaljplanlegging av jernbanestasjonen/stas- jonsområdet | 1 | 2013-2015 | ? | JBV, Fylkeskommunen, Vegvesenet, NSB, Sentrumsforeningen |
5. | ”Stortorget” | 2 | 2010 | 1,4 mill | Sentrumsforeningen, Grunneiere, Handelstandsforeningen |
6. | Sansegata | 2 | 2010 – 2019 | 1,1 mill | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen |
7. | Planlegging av nytt boligområde | 3 | 2010 | Selvfinan sierende | Fylkeskommuen, Husbanken |
8. | Avsetting av areal til garasjebygg for eksisterende boligfelt; ”Brokelandsheia terasse” | 3 | 2010 | Selvfinan sierende | Huseiere |
9. | Opplevelsessti | 3 | 2010/2011 | 300 000 | Norsk Form, Gjerstad Historielag, skolene i Gjerstad, lokale kunstnere etc. |
10. | Utbygging av parkeringsplass for turbusser | 3 | 2012 | 500 000? | Sentrumsforeningen, Vegvesenet |
11. | Oppgradering/Utvidelse av eksisterende lekeplass | 3 | 2010-2015 | 750 000 | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen |
12. | Parkanlegg rundt Nybøkjenna | 4 | 2009/2010 | 175 000 | Sentrumsforeningen, Grunneiere |
13. | Lyssetting av fjellskjæring ved E18 | 4 | 2012 | 350 000 | Vegvesenet, Fylkeskommunen |
14. | ”Innhold” i de to rundkjøringene i toplanskrysset | 4 | 2013 | 150 000? | Vegvesenet, Fylkeskommunen |
Infrastrukturtiltak
Veistrekket mellom nordlig og sørlig del av sentrum skal rettes ut og kobles sammen, for å få en helhet i sentrumsområdet, med et sammenhengende vei- og gangsystem. I tillegg
vil man forbedre kryssløsningen ved den interne innkjøringen sør på området. Det vil bli lagt opp til et veisystem som er i tråd med utbyggingsskissa fra plansmia.
Her er ny veiprofil markert.
Omtrent slik vil veistrukturen i denne delen av sentrumsområdet se ut når eksisterende veinett justeres.
Avklaring med Jernbaneverket (JBV)
I løpet av prosjektet vi har pågående med JBV og Fylkeskommunen, vil vi få svar på plassering og kotehøyde på framtidig jernbanestasjon på Brokelandsheia. Det vil også bli foretatt en vurdering av hvor stort areal som må holdes av til dette formålet.
Universell utforming av eksisterende gangvei
Det skal opparbeides funksjonelle ledelinjer, opplysnings- og farefelt i tilknytning til butikkinnganger og gangfelt, og området rundt skilt, stolper og lignende skal sikres/markeres. I tillegg vil det fokuseres på god sammenheng mellom bussforbindelse/busstopp og sentrumsområdet.
Eksempel på retnings- og varsel indikator (observasjon og fare).
Detaljplanlegging og utbygging av jernbane-/knutepunktstasjon på Brokelandsheia
Det er viktig å planlegge i tide, slik at vi er klare når Grenlandsbanen, med påkobling på eksisterende Sørlandsbane på Skorstøl og stasjon på Brokelandsheia, kommer inn i neste NTP (nasjonal transportplan).
Opparbeiding av møteplass/”torg” – ”Stortorget”
Det skal opparbeides et samlingspunkt mellom BoBit og Lyngrillen, hvor ”Sansegata” skal integreres. Her vil det bli lagt opp til et grønt uttrykk med beplantning og sittegrupper og vannpunkter integrert i grunnen i den vestlige enden, opp mot gamle Spar. Innkjøring skal være på den ene siden av ”Stortorget” og utkjøring på den andre siden.
Det blir lagt opp til skrå parkering på begge sider inn av møteplassen og langsgående parkering mot Lyngrillen og BoBit.
Fontene til hygge og lek.
”Sansegata”
Gjennom hele hovedgata/internveien vil det legges inn forskjellige elementer som stimulerer de forskjellige sansene våre; lukt, hørsel, syn, smak og berøring, pluss kognitiv stimulering. Eksempler på dette kan være beplantning som skaper lukt, lydelementer i form av for eksempel lyddusj, noteheller og lignende, fargespill v.h.a. blomster og lyssetting, sjakkbord for utebruk etc.
Eksempel på hvordan lydheller kan integreres i grunnen.
”Sansegata” skal være et løpende prosjekt for Brokelandsheia, hvor det legges opp til oppgradering av eksisterende elementer og fornying i form av nye elementer hver sesong, etter at den er ferdig etablert. Hovedetableringa har en estimert kostnad på ca 700 000 kr, mens det regnes ca. 40 000 kr hvert år til oppgradering og fornying.
Grovskisse over ”sansestimulerende” stasjonsby, hvor den turkise markeringen viser tenkt ”Sansegate” og opplevelsessti med aktivitetsløype.
Utvidelse av eksisterende boligfelt; ”Brokelandsheia terasse”
Det vil bli satt i gang en prosess rundt planleggingen av et nytt boligfelt sørvest for sentrumsområdet på Brokelandsheia, bak Eurospar. Det vil bli lagt opp til ca. 10 tomter i første byggetrinn. Selve utbyggingen ser vi for oss at kan starte i 2011.
Tilrettelegging for parkeringsgarasje for huseierne på Brokelandsheia Vest/”Brokelandsheia terasse”
Parkeringsmuligheter under tak er viktig på et snørikt sted som Gjerstad og Brokelandsheia. Tilrettelegging for at dette kan muliggjøres vil bli jobbet med sammen med huseierene i dette boligfeltet.
Opplevelsessti som knytter sammen sentrumsområdet og turstiene i området
En av sentrumsområdets nærmeste turstier er ønskelig å gjøre om til en opplevelsessti, hvor man kombinerer historie-, kunst- og kulturinstalasjoner med en slags ”tarzan- løype”/hinderløype, for små og store barn, laget av naturlige materialer, paralelltgående med en universelt utformet gangsti. Langs opplevelsesstien blir det lagt opp til ”stasjoner” for hvile og rekreasjon.
Eksempel på et element i en ”tarzan-løype”/ hinderløype.
Ny parkeringsplass for turbusser i tilknytning til avlastningsparkering ved busstopp/skysstasjon, i tilknytning til Statoil
Det vil bli lagt opp til en omdefinering av én av de to eksisterende avlastningsparkeringer til dagens busstopp, til parkering for turbusser. Dette vil føre til flere parkeringsplasser for turbusser, samtidig som eksisterende stopp/parkering til dette formålet, kan brukes til utvidelse av eksisterende lekeområde, mellom Lyngrillen og ”Info Sør”-bygget.
Utvidelse av eksisterende lekeplass til et større leke- og aktivitetsområde
Større aldersblanding og flere brukere på eksisterende område for aktivitet og lek, krever flere muligheter og mer variasjon i instalsjoner. Det vil derfor prioriteres høyt å oppgradere og utvide eksisterende lekeplass mellom Lyngrillen og Helse- og Bandasjeservice. Det vil bli lagt opp til stor variasjon i lekeaparater for forskjellige aldersgrupper, med bl.a. et lite område med div. ramper og lignende, muligens en avansert klatreinstalasjon og en hoppepute. Denne plassen må detaljplanlegges i en større medvirkoningsprosess.
Hvis parkeringen for turbusser flyttes, kan denne plassen tas i bruk til BMX-formål.
Parkanlegg ved Nybøtjenna
Vann er et beroligende element i nauren, og Nybøtjenna kan med enkle grep gjøres om til et idyllisk friluftsområde for både fastboende og forbipasserende. Ved å, i første omgang, sette opp benker og bord og opparbeide en tursti, langs deler av vannet, som kobles til opplevelsesstiern, kan man gjøre tjenna mer brukervennlig og samtidig forhindre gjengroing. Det er også mulig å gjøre mer ut av dette området på sikt, kanskje i samarbeid med hotellet og/eller Den lille dyrehage.
Lyssetting av fjellskjæringen på østsiden av E18, sør for Brokelandsheia
Som et element for å gjøre kjøreturen på E18 gjennom Aust-Agder, mer innholdsrik, og for å gjøre noe mer ut av en menneskelagd fjellskjæring, vil vi fosøke å få til et samarbeid med Vegvesenet og Fylkeskommunen for å lage et kunstnerisk uttrykk, ved bruk av lyskilder som skal lyse opp denne fjellskjæringen.
Kunstnerisk/Sansestimulerende innhold i de to rundkjøringene i toplanskrysset ved Cinderella
Det er ønskelig å gjøre de to rundkjøringene i toplanskrysset ved Cinderella mer attraktive. Det er mulig å sette opp en form for ”blomsterfontener”, eller skulpturer som ”snakker med hverandre”. Dette vil kunne gi Brokelandsheia en ny inngangsport, med sjel. Hva innholdet bør være kan være et drøftingstema.
Eksempler på kunstnerisk beplantning i rundkjøringer.
Slik beplantning krever mye drift og vedlikehold.
I noe mindre skala, er et kunstverk formet som en Gjerstad-kniv, et eksempel på kunst som uttrykker Gjerstads
historie og kultur. Ved å plassere noe annet i den andre rundkjøringen som ”snakker med” kniven, får man et godt samspill mellom rundkjøringene, skapt gjennom et kunstnerisk uttrykk.
Det må etter hvert som stedet utvikles og ekspanderer, vurderes behov for oppbygging av et sanitæranlegg.
Nord for dagens sentrumsområde og Gjerstad mekaniske industrier er det lagt til rette for industri og større/tyngre næringsvirksomhet.
Brokelandsheia på østsiden av E18 er regulert for samferdselsvirksomhet og etablering av tyngre virksomhet. Det er også ønskelig med en god utvikling i dette området. Samarbeidet med Vegvesenet for å få til en funksjonell og brukervennlig trailerparkering her, har lagt på is
det siste året, men dialogen er nå så vidt tatt opp igjen. Ballen ligger nå hos Vegvesenet, og vi tar det derfra.
Ellers er det mulig å tenke litt annerledes i forhold til opparbeiding av tomter og vei/vann/kloakk på Østsiden av E18. Det er en mulighet å selge et større område til en noe rimligere pris enn dagens m2-pris, hvis utbygger selv også bygger ut tilkomstveien inn på området, og det som følger med, i dialog med Gjerstad kommune.
Oppsøkende virksomhet er et tema som må drøftes i den videre planleggingen. Her er det snakk om i hvor stor grad dette i så fall bør gjøres og hvordan, og ikke minst hvilke type næring en evt. skal jobbe med å få etablert på Brokelandsheia.
KONKRETE TILTAK PÅ LENGRE SIKT
Disse investeringstiltakene har en lengre tidsramme og bør planlegges og gjennomføres i perioden 2019-2029. Jo lenger fram vi snakker om, jo mer difust blir tidsaspektet og estimering av kostnader. Disse dimensjonene vil derfor bli tatt opp igjen når mer troveridge tall kan foreligge.
Nr. | Tiltak | Samarbeidspartnere |
1. | Videreutvikling og forbedring av Sansegata | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen, kulturelle og kunstneriske instanser |
2. | Ungdomshus | Lag og foreninger, FAU, Handelstandsforeningen, skolene, lokalbefolkningen |
3. | Byggetrinn to og tre; videreføring av byggefelt ”Brokelandsheia terasse” i sydlig retning | Husbanken |
4. | Amfi og scene utpå Nybøtjenna | Lag og foreninger, FAU, Handelstandsforeningen, skolene, lokalbefolkningen |
5. | Utbygging i tilknytning til stasjonsområdet | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen |
6. | Boligutbygging nordvest for jernbanestasjonen | Husbanken, Fylkeskommunen, Vegvesenet |
Videreutvikling og forbedring av ”Sansegata”
Vi ønsker hele tiden å holde sansegata i hevd, ved å forbedre og viderutvikle den, gjennom oppgradering av eksisterende elementer og tilføying av nye.
En kuppel som reflekterer speilbildet. Ved å ha en tynn hinne med vann som renner kontinuerlig over skaper den ekstra liv i speilbildet og stimulerer sansene ved berøring
Ungdomshus
Etter hvert som stedet vokser og det blir flere boliger på Brokelandsheia, er det viktig å ta vare på den yngre garde. Det er derfor ønskelig å etablere et ungdomshus, hvor de unge selv er med både i planleggingen og oppføringen av bygg og innhold.
Byggetrinn to og tre; videreføring av byggefelt ”Brokelandsheia terasse” i sydlig retning Vi ønsker på sikt å få et selvregulerende sentrum på Brokelandsheia, med boliger og handel-, service- og næringsvirksomhet i skjønn forening. Utbygging av flere boliger vil derfor skje etappevis, i takt med stedets utvikling og behov.
Amfi og flytescene på Nybøtjenna
I tilknytning til ungdomshus, hotell og dyrehage kan man på sikt tenke seg en arena for konserter og utearrangementer i en intim atmosfære.
Muligheter for amfi, flytescene og ungdomshus.
Utbygging i tilknytning til stasjonsområdet
Vi ønsker å legge til rette for en litt tettere og utbygging med handel-, og servicevirksomhet i 1.etg. og boliger og kontorer i de øverige etasjene. Inn mot den høye fjellskjæringen på sydsiden av ”stasjonsgaten” er det ønskelig å bygge opp mot seks etasjer. Dette er nå mulig å få til også ved bruk av tre som materiale, slik at man i størst mulig grad tar vare på miljøet, samtidig som stilen på Brokelandsheia også kan opprettholdes her.
I stasjonsområdet er det lagt opp til en noe større dimensjon, i skala med stasjonens dimensjoner.
Boligutbygging nordvest for jernbanestasjonen
Når jernbanestsjonen står klar ønsker vi å ha planene klare for utbygging av et nytt boligområde i tilknytning til denne.
KOSTNADSOVERSLAG
Etter hvert som den trinnvise utbyggingen skal settes ut i livet, vil det naturligvis ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Det forutsetter at det avsettes investeringsmidler i årsbudsjettene framover.
Gjennomføring av utbyggingsskissen fra plansmia vil altså generere til dels store kostnader. Det må gjøres inngrep i forhold til infrastruktur, som veier, kabler, vann og avløp. Ettersom utbyggingen også vil berøre andre grunneiere på Brokelandsheia, må det inngås avtaler med dem. Forskjønning og oppgradering i seg selv (møteplasser, torg, lekeareal etc.) krever også
investeringsmidler. Det vil i denne sammenheng bli søkt på eksterne midler for gjennomføring, der det er mulig, men uansett må kommunen stille med egenkapital.
Rigg drift | 200 000 | |
Ny vei komp med to-sidig fortau og gatelys 350 | 1 400 000 | |
Omlegging av VA og overvann 130 | 520 000 | |
Fjerninng av gammel vei og p-plass RS | 400 000 | |
Omlegging tele og strøm | 800 000 | |
Grunnervervelse | 500 000 | |
Park/grøntanlegg | 150 000 | |
Konsulent utgifter | 300 000 | |
Sum | 4 270 000 | 4 270 000 |
Grussti, universelt utformet | 150 000 | |
Aktivitetsløype | 75 000 | |
Installasjoner | 75 000 | |
Sum | 300 000 | 300 000 |
1 100 000 | 1 100 000 | |
Vei og p-plass RS | 650 000 | |
"Sanseanlegg" trær og vann RS | 750 000 | |
Sum | 1 400 000 | 1 400 000 |
750 000 | ||
50 000 | ||
175 000 | ||
350 000 | ||
150 000 | ||
Byggetrinn 1 ca 10 tomter RS | 3 000 000 | |
Salgsinntekter RS | -3 000 000 | 0 |
Sum | 8 545 000 |
Omlegging av infrastruktur Br.heia
Opplevelesessti med paralleltgående aktivitetsløype
Sansegate RS
Torg mellom Bo-Bit og Lyngrillen
Oppgradering av eksisterende lekeplass RS
Midlertidig fortau RS
Parkanlegg rundt Nybøtjenna RS
Lyssetting av fjellskjæring ved E 18 RS
Forskjønning av rundkjøringene i toplankryss RS
Nytt boligfelt
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 13.08.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/381-4 / 601 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/61 | Kommunestyret | 24.09.2009 |
Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) - endring av retningslinjer
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre viser til ekspedisjon fra Aust-Agder fylkeskommune av 24.7.09, og godkjenner for sin del utkast til nye retningslinjer slik de foreligger.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 05/18
Gjeldende utfyllende retningslinjer (følger vedlagt) Forslag til nye utfyllende retningslinjer (følger vedlagt)
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre godkjente i møte den 7.4.05 bl.a. utfyllende retningslinjer for innkjøpssamarbeidet på Agder.
Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 05/18:
”
Gjerstad kommune slutter seg til innkjøpssamarbeidet for kommuner og fylkeskommuner på Agder.
Gjerstad kommune vedtar vedtekter for innkjøpssamarbeid organisert etter Kommunelovens § 27.
Gjerstad kommune tar sakens dokumenter til etterretning.
Rådmannen gis fullmakt til å oppnevne kommunens representant i styret.
Gjerstad kommune ser innkjøpssamarbeidet som et viktig område for å bedre kommunens drift. Gjerstad kommune vil derfor ha en klarere og mer offensiv holdning i OFA sin prisstrategi, for å oppnå bedre priser, og dermed frigjøre midler til kommunenes øvrige tjenesteyting.”
I ekspedisjon fra Aust-Agder fylkeskommune har samarbeidende kommuner fått til høring forslag til nye utfyllende retningslinjer. Høringsfristen er 26. oktober 2009.
Rådmannens vurdering/merknader:
De nye retningslinjene tar i første rekke hensyn til miljøkrav, etisk handel, universell utforming og sosial dumping.
Rådmannen har ingen spesielle kommentarer til de nye retningslinjene og vil anbefale kommunestyret å slutte seg til de.
Vedlegg
Nye utfyllende retningslinjer
Gjeldende utfyllende retningslinjer
INNKJØPSSAMARBEID KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
VEDLEGG 1
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
INNKJØPSSAMARBEID ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS§ 27
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
INNHOLDSFORTEGNELSE:
FORMÅL OG RETNINGSLINJER FOR SAMARBEIDET 3
ORGANISERING 3
STYRE 3
ARBEIDSUTVALG 3
VERTSKOMMUNE 3
BRUKERUTVALG 3
DEN SENTRALE INNKJØPSFUNKSJON -OSI 4
RESERVASJONSRETT 4
KOSTNADER 5
S. UTMELDING OG OPPLØSNING AV SAMARBEIDET 5
ENDRINGER AV RETNINGSLINJENE 5
STRATEGI FOR OFA 6
OFAS MIUØKRAV 6
UNIVERSELL UTFORMING 7
SOSIAL DUMPING 7
ETISK HANDEL 7
PRIORITERING AV ARBEIDSOPPGAVER 8
AKTIVITETER SOM SKAL PRIORITERES 8
AKTIVITETER SOM KAN PRIORITERES 8
AKTIVITETER SOM IKKE SKAL PRIORITERES 8
SIDE2 AV 8
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Formål og retningslinjer for samarbeidet
Fylkeskommuner og kommuner på eller i umiddelbar nærhet til Agder har, under betegnelsen Innkjøpssentalen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA), innledet et interkommunalt samarbeid organisert etter kommunelovens§ 27.
Samarbeidet omhandler inngåelse av avtaler for varer og tjenester og innkjøpsspørsmål generelt. Andre offentlige organ som kommunale eller interkommunale enheter organisert som egne rettsubjekt, kan være medlemmer. Andre offentlige instanser kan benytte samarbeidet etter inngått separat avtale. Samarbeidet skal organiseres og drives iht "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder". Samarbeidet er ikke et selvstendig rettssubjekt.
Etter oppdrag fra de samarbeidende parter, enkeltvis, i grupper eller samlet, som er medlem av OFA, er det et mål for OFA å etablere best mulige innkjøpsavtaler for avtalepartene. Mulighetene for felles avtaler vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Dersom separate avtaler blir vurdert som mest hensiktsmessig, vil en slik løsning bli valgt.
Organisering
Det avtalebaserte innkjøpssamarbeidet mellom partene nevnt i pkt. 1, skal organiseres som følger:
Styre: Arbeidsutvalg: Vertskommune:
Brukerutvalg:
Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Det forutsettes at vertskommunen overlater sitt ansvar i henhold til "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder'' pkt 4 til en felles sentral innkjøpsfunksjon - DSI.
Bestående av et representativt utvalg av brukere og fagpersonell utpekt av arbeidsutvalget eller den arbeidsutvalget bemyndiger. Utvalget skal, sammen med den sentrale innkjøpsfunksjon - DSI- utarbeide konkurransegrunnlag samt evaluere innkomne tilbud og avgi innstilling ovenfor arbeidsutvalget.
SIDE3 AV 8
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNrNGSUNJER
Det vil måtte oppnevnes et antall brukerutvalg til å behandle de ulike avtaleområdene som til en hver tid er aktuelle. Brukerutvalgenes arbeid skal for øvrig være i henhold til "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Den sentrale innkjøpsfunksjon -DSI:
OSI består av innkjøpskompetanse tilknyttet Vest Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune samt Arendal kommune.
OSI disponerer følgende ressurser:
Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune
1 årsverk
1 V2 årsverk
h1 årsverk
OSI skal være faglig premissgiver for styret og arbeidsutvalget ifm videre utvikling av innkjøpssamarbeidet og være
sekretariat for disse og for brukerutvalget.
Styret utpeker en kontaktperson/koordinator innen
OSI.
Den respektive OSI medarbeider som knyttes til den enkelte avtaleetableringer, har det fulle og hele ansvar for den innkjøpsfaglige del av avtaleetableringen.
OSI skal sammen med brukerutvalg utarbeide konkurransegrunnlag samt evaluere innkomne tilbud. Den skal også fremme anbefaling om valg av leverandør, samt forestå avtaleetablering.
OSI skal drifte etablerte rammeavtaler ved å arrangere møter mellom leverandører, brukere og eget fagpersonell og ta initiativ for å etablere informasjonskanaler fra brukere til det apparat som etablerer rammeavtaler.
Reservasjonsrett
Alle parter i innkjøpssamarbeidet - uavhengig av tilknytning, kan reservere seg mot å delta i enhver avtaleetablering der de finner dette ønskelig eller
formålstjenlig. Det er videre anledning til å reservere seg mot deler av en
avtaleetablering der dette er praktisk mulig med hensyn til å definere omfanget av avtalen.
SJDE4 AV 8
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSUNJER
Det tilligger styret, eller den styret bemyndiger å bestemme hvilke avtaler som skal etableres i innkjøpssamarbeidets regi og det er avtalepartens representant som reserverer den enkelte avtalepart mot hele eller deler av avtaleetableringer.
Det er ikke anledning for noen av avtalepartene å trekke seg fra avtaleetableringer den har gitt sin tilslutning til å delta i, etter at arbeidet er igangsatt.
For øvrig skal reservasjonsretten praktiseres i henhold til "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p Agder".
Kostnader
Den enkelte kommune skal gi et økonomisk bidrag til OFA. Bidraget skal være til delvis dekning av felles kostnader og utgjøre et beløp tilsvarende kr. 6.10 per. innbygger per. år. For alle andre offentlige virksomheter som benytter seg av OFA's tjenester, innbetales et beløp tilsvarende kr 165,20 pr. million kroner i driftsbudsjett.
Innbetalte beløp justeres fra og med 2006 med prisforutsetningen i statsbudsjettet.
Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune, som sammen ivaretar funksjonene i OSI, betaler ikke kontingent til OFA.
Til delvis inndekning av kostnader relatert til OSI, vil innbetalt bidrag fra deltakerne bli fordelt til vertskommunene med 40% til Vest-Agder fylkeskommune og 60% Aust-Agder fylkeskommune.
Kostnader relatert til den enkelte avtaleparts arbeid med spesifikke avtaleetableringer og oppfølging av avtaler for eget personell, eksempelvis utgifter relatert til styremøte, arbeidsutvalg, brukerutvalg etc, dekkes av den enkelte deltaker.
Godtgjørelse til arbeidsutvalget fastsettes av styret.
Utmelding og oppløsning av samarbeidet
Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p Agder''.
Endringer av retningslinjene
Innenfor den ramme som vedtektene for samarbeidet setter, tillegges styret kompetanse til å gjøre endringer i disse retningslinjer.
SIDE 5 AV 8
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Strategi for OFA
OFA skal medvirke til at deltagende offentlige virksomheter oppnår de økonomisk mest fordelaktige kjøp etter en samlet vurdering av blant annet pris, kvalitet og service.
OFA skal medvirke til å optimalisere utnyttelse av ressurser (arbeidstid og kompetanse). Dette så vel ved avtaleetableringer som ved den påfølgende bruk av avtalene.
OFA skal medvirke til kvalitetsheving innenfor ulike avtaleområder ved at kommunikasjon mellom brukere og leverandører utvikles, og praktiske erfaringer nyttiggjøres ved fremtidige avtaleetableringer.
OFA skal medvirke til at gjeldende lover og bestemmelser relatert til deltagende offentlige virksomheters kjøp av varer og tjenester blir overholdt.
OFA skal medvirke til at miljøaspektet, universell utforming, sosial dumping og etisk handel vektlegges i anskaffelsesprosessen.
OFA skal etablere et innkjøpssamarbeid med utgangspunkt i offentlige virksomheter i eller i umiddelbar nærhet til Agder. Dette for å gi lokalt næringsliv mulighet til å utnytte de komparative fortrinn som geografisk nærhet til kunden gir.
OFA skal gjennomføre anbudsprosesser som åpner for leverandørutvikling av lokalt næringsliv. Tiltak i denne sammenheng kan være tidlig informasjon om forestående kontraktutlysninger. Utforme konkurransegrunnlag slik at det åpnes for å dele opp avtaler på produktområder og/eller regioner slik at lokalt næringsliv gis mulighet til å konkurrere der de er konkurransedyktige. Gi tapende anbydere tilbakemelding om hvorfor de ikke når opp i konkurransen.
OFA skal bistå deltagende offentlige virksomheter med tilrettelegging av enkeltavtaler.
OFAs miljøkrav
OFAs innkjøp skal være i tråd med samarbeidets kriterier for innkjøp. Innkjøpsvirksomheten skal være miljøeffektiv og bidra til omdømmebygging for medlemmer som tar ansvar for miljø og bærekraft. OFA skal videre bidra til å påvirke leverandør- og produktutvikling i en miljøriktig retning.
Kontraktspartnere og leverandører påvirker i vesentlig grad OFAs mulighet til å oppnå sine miljømål. Derfor skal OFA - i tillegg til å styre sine egne aktiviteter - ved innkjøp stille krav til og bidra til å utvikle sine kontraktspartnere og leverandørers miljøprestasjoner. Anskaffelsens art og innkjøpende enhets miljømål er førende for hvilke miljøkrav som stilles.
S1DE6AV8
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Under planlegging av den enkelte anskaffelse skal det tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
Miljøkrav skal være leverandørutviklende og gi tydelige signaler til markedet om at miljøtilpassing er et kundekrav.
OFA skal tilstrebe kostnads- og miljøeffektive anskaffelser. Dette vil innebære anskaffelser som gir høy grad av behovstilfredsstillelse samtidig som det vil gi lav miljøbelastning gjennom hele livsløpet.
Universell utforming
Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse.
OFA skal i forbindelse med planlegging, oppfølging, gjennomføring og evaluering møte de krav som er nedfelt i lov og forskrift for offentlige anskaffelser med hensyn til universell utforming.
Sosial dumping
I forbindelse med sosial dumping skal OFA se til at inngåtte kontrakter sikrer følgende:
Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av tariffavtaler, regulativ eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne regelen blir etterlevd.
Leverandøren skal på anmodning legge fram dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenører (underleverandører).
Etisk handel
Etisk handel er en betegnelse på sosialt ansvarlig næringsvirksomhet. Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter skal ivaretas. Videre skal det legges vekt på at det skjer en stadig forbedring av sosiale forhold knyttet til produksjon. Etisk handel skal også ivareta menneskerettigheter, miljø og faglige og sosiale rettigheter på produksjonsstedet.
OFA skal i sine konkurransegrunnlag innarbeide at det settes etiske krav til leverandører.
Det vises i denne sammenheng til veilederen "Etisk krav i offentlige anskaffelser" utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet som skal legges til grunn for OFA sin etterlevelse av krav relatert til etisk handel.
SIDE 7 AV 8
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Prioritering av arbeidsoppgaver
Aktiviteter som skal prioriteres
Aktiviteter som skal prioriteres innenfor gitt rammer.
Anskaffelsesprosesser
Etablering av rammekontrakter
Drifting av rammekontrakter
Større enkeltkjøp
Mindre enkeltkjøp
Tjenester til deltagere i innkjøpssamarbeidet
Årlig besøk
Rådgiving i innkjøpsrelaterte saker
o Informasjonsarbeid relatert til LOA
Regionalutvikling
Delta i regionale innkjøpsprosesser
Delta i regionale tiltak for kompetanseheving relatert til offentlige innkjøp
Gjennomføre leverandørutviklingstiltak
Aktiviteter som kan prioriteres
Aktiviteter som kan gjennomføres dersom det signaliseres ønske om å prioritere disse. Et eventuelt engasjement på disse områdene vil kun kreve et øket ressursbehov.
IKT
Informasjon på deltagernes intranett
Informasjon på internett
Innkjøpssystem
Aktiviteter som ikke skal prioriteres
Aktiviteter som ikke i utgangspunktet er forutsatt levert gjennom samarbeidsordningen
Intern organisering av innkjøp i de respektive deltagende organisasjoner
Bygg og anleggskontrakter
SIDE SAV 8
INNKJØPSSAMARBEID KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
VEDLEGG 1
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
INNKJØPSSAMARBEID ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS § 27
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
INNHOLDSFORTEGNELSE:
FORMÅL OG RETNINGSLINJER FOR SAMARBEIDET 3
ORGANISERING 3
STYRE 3
ARBEIDSUTVALG 3
VERTSKOMMUNE 3
BRUKERUTVALG 3
DEN SENTRALE INNKJØPSFUNKSJON -DSI 4
RESERVASJONSRETT 4
KOSTNADER 5
UTMELDING OG OPPLØSNING AV SAMARBEIDET 5
ENDRINGER AV RETNINGSLINJENE 5
STRATEGi FOR OFA 6
PRIORITERING AV ARBEIDSOPPGAVER 7
AKTIVITETER SOM SKAL PRIORITERES 7
AKTIVITETER SOM KAN PRIORITERES 7
AKTIVITETER SOM IKKE SKAL PRIORITERES 7
S1DE2AV7
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PÅ AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Formål og retningslinjer for samarbeidet
Fylkeskommuner og kommuner på eller i umiddelbar nærhet til Agder har, under betegnelsen Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA), innledet et interkommunalt samarbeid organisert etter kommunelovens § 27.
Samarbeidet omhandler inngåelse av avtaler for varer og tjenester og innkjøpsspørsmål generelt. Andre offentlige organ som kommunale eller interkommunale enheter organisert som egne rettsubjekt, kan være medlemmer. Andre offentlige instanser kan benytte samarbeidet etter inngått separat avtale. Samarbeidet skal organiseres og drives iht "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''. Samarbeidet er ikke et selvstendig rettssubjekt.
Etter oppdrag fra de samarbeidende parter, enkeltvis, i grupper eller samlet, som er medlem av OFA, er det et mål for OFA å etablere best mulige innkjøpsavtaler for avtalepartene. Mulighetene for felles avtaler vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Dersom separate avtaler blir vurdert som mest hensiktsmessig, vil en slik løsning bli valgt.
Organisering
Det avtalebaserte innkjøpssamarbeidet mellom partene nevnt i pkt. 1, skal organiseres som følger:
Styre: Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Arbeidsutvalg: Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fe/lesinnkjøp p§ Agder''.
Vertskommune: Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fe/lesinnkjøp p§ Agder''.
Det forutsettes at vertskommunen overlater sitt ansvar i henhold til "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder'' pkt 4 til en felles sentral innkjøpsfunksjon - DSI.
Brukerutvalg: Bestående av et representativt utvalg av brukere og fagpersonell utpekt av arbeidsutvalget eller den arbeidsutvalget bemyndiger. Utvalget skal, sammen med den sentrale innkjøpsfunksjon - DSI- utarbeide konkurransegrunnlag samt evaluere innkomne tilbud og avgi innstilling ovenfor arbeidsutvalget.
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PA AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Det vil måtte oppnevnes et antall brukerutvalg til å behandle de ulike avtaleområdene som til en hver tid er aktuelle. Brukerutvalgenes arbeid skal for øvrig være i henhold til "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp pli Agder''.
Den sentrale innkjøpsfunksjon -DS/:
DSI består av innkjøpskompetanse tilknyttet Vest Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune samt Arendal kommune.
DSI disponerer følgende ressurser:
Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune
1 årsverk
1 V2 årsverk Y2 årsverk
DSI skal være faglig premissgiver for styret og arbeidsutvalget ifm videre utvikling av innkjøpssamarbeidet og være
sekretariat for disse og for brukerutvalget.
Styret utpeker en kontaktperson/koordinator innen
DSI.
Den respektive DSI medarbeider som knyttes til den enkelte avtaleetableringer, har det fulle og hele ansvar for den innkjøpsfaglige del av avtaleetableringen.
DSI skal sammen med brukerutvalg utarbeide konkurransegrunnlag samt evaluere innkomne tilbud. Den skal også fremme anbefaling om valg av leverandør, samt forestå avtaleetablering.
DSI skal drifte etablerte rammeavtaler ved å arrangere møter mellom leverandører, brukere og eget fagpersonell og ta initiativ for å etablere informasjonskanaler fra brukere til det apparat som etablerer rammeavtaler.
Reservasjonsrett
Alle parter i innkjøpssamarbeidet - uavhengig av tilknytning, kan reservere seg mot å delta i enhver avtaleetablering der de finner dette ønskelig eller formålstjenlig. Det er videre anledning til å reservere seg mot deler av en
avtaleetablering der dette er praktisk mulig med hensyn til å definere omfanget
av avtalen.
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PA AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Det tilligger styret, eller den styret bemyndiger å bestemme hvilke avtaler som skal etableres i innkjøpssamarbeidets regi og det er avtalepartens representant som reserverer den enkelte avtalepart mot hele eller deler av avtaleetableringer.
Det er ikke anledning for noen av avtalepartene å trekke seg fra avtaleetableringer den har gitt sin tilslutning til å delta i, etter at arbeidet er igangsatt.
For øvrig skal reservasjonsretten praktiseres i henhold til "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Kostnader
Den enkelte kommune skal gi et økonomisk bidrag til OFA. Bidraget skal være til delvis dekning av felles kostnader og utgjøre et beløp tilsvarende kr. 6.10 per. innbygger per. år. For alle andre offentlige virksomheter som benytter seg av OFA's tjenester, innbetales et beløp tilsvarende kr 165,20 pr. million kroner i driftsbudsjett.
Innbetalte beløp justeres fra og med 2006 med prisforutsetningen i statsbudsjettet.
Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune, som sammen ivaretar funksjonene i DSI, betaler ikke kontingent til OFA.
Til delvis inndekning av kostnader relatert til DSI, vil innbetalt bidrag fra deltakerne bli fordelt til vertskommunene med 40% til Vest-Agder fylkeskommune og 60% Aust-Agder fylkeskommune.
Kostnader relatert til den enkelte avtaleparts arbeid med spesifikke avtaleetableringer og oppfølging av avtaler for eget personell, eksempelvis utgifter relatert til styremøte, arbeidsutvalg, brukerutvalg etc, dekkes av den enkelte deltaker.
Godtgjørelse til arbeidsutvalget fastsettes av styret.
Utmelding og oppløsning av samarbeidet
Som beskrevet i "Vedtekter for Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp p§ Agder''.
Endringer av retningslinjene
Innenfor den ramme som vedtektene for samarbeidet setter, tillegges styret kompetanse til å gjøre endringer i disse retningslinjer.
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PA AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Strategi for OFA
OFA skal medvirke til at deltagende offentlige virksomheter oppnår de økonomisk mest fordelaktige kjøp etter en samlet vurdering av blant annet pris, kvalitet og service.
OFA skal medvirke til å optimalisere utnyttelse av ressurser (arbeidstid og kompetanse). Dette så vel ved avtaleetableringer som ved den påfølgende bruk av avtalene.
OFA skal medvirke til kvalitetsheving innenfor ulike avtaleområder ved at kommunikasjon mellom brukere og leverandører utvikles, og praktiske erfaringer nyttiggjøres ved fremtidige avtaleetableringer.
OFA skal medvirke til at gjeldende lover og bestemmelser relatert til deltagende offentlige virksomheters kjøp av varer og tjenester blir overholdt.
OFA skal medvirke til at miljøaspektet vektlegges i anskaffelsesprosessen.
OFA skal etablere et innkjøpssamarbeid med utgangspunkt i offentlige virksomheter i eller i umiddelbar nærhet til Agder. Dette for å gi lokalt næringsliv mulighet til å utnytte de komparative fortrinn som geografisk nærhet til kunden gir.
OFA skal gjennomføre anbudsprosesser som åpner for leverandørutvikling av lokalt næringsliv. Tiltak i denne sammenheng kan være tidlig informasjon om forestående kontraktutlysninger. Utforme konkurransegrunnlag slik at det åpnes for å dele opp avtaler på produktområder og/eller regioner slik at lokalt næringsliv gis mulighet til å konkurrere der de er konkurransedyktige. Gi tapende anbydere tilbakemelding om hvorfor de ikke når opp i konkurransen.
OFA skal bistå deltagende offentlige virksomheter med tilrettelegging av enkeltavtaler.
INNKJØPSSAMARBEID, KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER PA AGDER
UTFYLLENDE RETNINGSLINJER
Prioritering av arbeidsoppgaver
Aktiviteter som skal prioriteres
Aktiviteter som skal prioriteres innenfor gitt rammer.
Anskaffelsesprosesser
Etablering av rammekontrakter
Drifting av rammekontrakter
Større enkeltkjøp
Mindre enkeltkjøp
Tjenester til deltagere i innkjøpssamarbeidet
Årlig besøk
Rådgiving i innkjøpsrelaterte saker
Informasjonsarbeid relatert til LOA
Regionalutvikling
Delta i regionale innkjøpsprosesser
Delta i regionale tiltak for kompetanseheving relatert til offentlige innkjøp
Gjennomføre leverandørutviklingstiltak
Aktiviteter som kan prioriteres
Aktiviteter som kan gjennomføres dersom det signaliseres ønske om å prioritere disse. Et eventuelt engasjement på disse områdene vil kun kreve et øket ressursbehov.
IKT
Informasjon på deltagernes intranett
Informasjon på internett
Innkjøpssystem
Aktiviteter som ikke skal prioriteres
Aktiviteter som ikke i utgangspunktet er forutsatt levert gjennom samarbeidsordningen
Intern organisering av innkjøp i de respektive deltagende organisasjoner
Bygg og anleggskontrakter
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 11.09.2009 | Hans Lunden |
Arkivref: | 2009/1284-1 / | 37 11 97 24 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/62 | Kommunestyret | 24.09.2009 |
Ventilasjon Gjerstad skole
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge nytt ventilasjonsanlegg ved Gjerstad skole, samt rehabilitere det elektriske anlegget i det berørte området. Asbestsanering vil og bli utført, alt til en samlet pris av kr. 7 315 000,- inkl. mva.
Finansiering av tiltaket gjøres ved å bruke avsatt budsjettbeløp og ubrukte lånemidler.
Saksdokumenter:
Innkommene anbud.
Saksopplysninger:
I Handlingsprogram 2009-2012 er det avsatt 2 125 000.- inkl mva til nytt ventilasjonsanlegg på Gjerstad skole.
Det har blitt foretatt en utredning av konsulentfirmaet Rambøll ang. hva som må gjøres på Gjerstad skole.
Ventilasjonsanlegget som er prosjektert er et VAV styrt anlegg, det vil si at luftmengden blir styrt etter behov.
Ut i fra dette ble det kjørt en anbudsrunde med innleveringsfrist 15. mai 2009 på totalentreprise, med byggestart når skolen går i sommerferie.
Det kom inn tre anbud, to ble forkastet da de var ufullstendige. Det tredje var noe dårlig fundamentert men kunne brukes rent teknisk. Etter gjennomreining ble dette tilbudet på ca 9 mil. Inkl mva, uforutsett og konsulenthonorar. Det ble da valgt å forkaste dette tilbudet.
Ut i fra dette ble det valgt å dele opp entreprisen som delte entrepriser med konsulent i fra Rambøll til og være koordinator. Anbudene kom inn 13. august 2009. Dette ga et mye bedre resultat med hensyn til pris. Totale kostnader ble kr 7,315 mill. Inkl mva, uforutsett, konsulenthonorar, noen opsjonsavtaler og utgifter til flytting av skoleelever til Allmuestua med midlertidige skolelokaler i brakkerigg.
Nedenfor vises et oppsett over entreprisekostnader og andre kostnader ved byggingen.
Budsjett | |
Rigg/drift | 149 655,00 |
Byggearbeider | 1 718 307,00 |
Elektroarbeider | 1 000 000,00 |
VVS Arbeider | 1 430 000,00 |
Asbestsanering | 156 683,00 |
flytting/brakker | 220 000,00 |
Huskostnader | 4 674 645,00 |
Konsulent/byggleder/anonser | 550 000,00 |
Byggekostnader | 5 224 645,00 |
MVA | 1 306 161,25 |
Prisstigning | 0,00 |
Grunnkalkyle | 6 530 806,25 |
Reserver | 783 696,75 |
Totalkostnad | 7 314 503,00 |
Rådmannens vurdering/merknader:
Det er beklagelig at anslaget i investeringsbudsjettet er så langt i fra innkommene tilbud.
Det som kom overraskende var at de eksisterende ventilasjonsrom ikke kunne brukes og det må bygges to ventilasjonsrom utvendig på skolen, samt at det elektriske anlegget er svært dårlig.
Asbestsanering blir gjort i de områdene det foretas bygningsmessige arbeider.
Elevene må flyttes til Allmuestua fra høstferien til jul, det vil bli leid inn noen brakker for å få nok rom. Det har blitt vurdert andre alternativer som Lunden skole, men konklusjonen er at dette er det som smerter minst.
Planleggingen av gjennomføringen av byggearbeidet er gjort i samarbeid med rektor på Gjerstad skole, tiden har vert meget knapp.
Gjerstad skole bærer preg av at det ikke er brukt penger på ventilasjon i undervisningslokalene. Ventilasjonsanlegget som står i undervisningsromma har ikke virket på mange år og anlegget i gymsalen havarerte i vår.
Dette er også fornuftig i forhold energiforbruket til ventilasjon og gå for VAV styrt anlegg, også med tanke på videre energisparetiltak som SD (sentral driftstyring) anlegg for hele kommunen.
Det vil bli benyttet en del av opsjonene i tilbudene i fra tilbudene til entreprenørene.
EL anlegget er mer eller mindre utgått på dato (43 år gammelt) samtidig som det har blitt reparert og komplettert. Opp i gjennom åra er det også kommet IT i tillegg så tavleromma er veldig trange og uoversiktlige. Alt i himlingene må ned og bygges opp igjen, fordelingskap må byttes samt hovedskap da dette er av gammel dato.
Det vil bli vurdert tilleggsisolering i himling og vegg når himling og veggplater er borte samt skifte dør i utgang bak skolen (rømningsvei).
For å ha forsvarlige lokaler til undervisning er dette tiltaket nødvendig..
Pr. i dag er det ikke avtalt bindende avtaler med entreprenører, men avklaringsmøter er avholdt med forbehold om kommunestyrets godkjenning.
Dersom en velger å utsette arbeidet til sommeren 2010 vil vi måtte påregne en prisøkning på ca 15%.
Arbeidtilsynet kan iverksette sanksjoner og mulig stenging.
I samtale med hovedverneombudet så har han gitt uttrykk for at han ikke har hjemmel til å stenge skolen pga at det ikke er umiddelbar fare for liv og helse, men han vil anse dette som et løftebrudd i forhold til HMS-sak vedtatt i 2008.
Dette er en betydelig større investering en budsjettert, men det er mulig å få til ved at vi bruker avsatt budsjettbeløp og ubrukte lånemidler
Rådmannen anbefaler å akseptere en samlet utbygging på Gjerstad skole med ventilasjon, el og asbestsanering.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 22.10.2009
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ånon Ausland Medlem V
Birger Westlund Medlem H
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Kathrine Hagane MEDL AP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Kathrine Hagane AP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Arnhild Fone Birger Westlund i sakene 67 H og 71
2
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig Espen Grimsland
Saksliste
Saksnr Innhold
Rådmann
Enhetsleder administrasjonsenheten Økonomisjef
PS 09/64 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/65 Referatsaker
RS 09/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/45 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
RS 09/46 Rapporter skjenkekontroll
RS 09/47 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 09/48 Budsjett 2010 for den samlede kontrollvirksomhet
PS 09/66 Delegerte saker
DS 09/4 Søknad om serveringsbevilling - Brokelandsheia Servicesenter AS PS 09/67 Ny skolestruktur ved barneskolene i Gjerstad
PS 09/68 Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 - 2013
PS 09/69 Planutvalgets rolle og oppgaver - delegering av myndighet PS 09/70 PLANPROGRAM FOR PERIODEN 2010 - 2022
PS 09/71 Tertialrapport 2. tertial 2009
PS 09/72 Revisjon av økonomireglement
PS 09/73 Ungdommens kommunestyre - oppnevning av politisk ad hoc-utvalg PS 09/74 Eventuelt:
PS 09/64 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Representant Knut Erik Ulltveit etterspør pkt 3 i sak 09/62 Ventilasjon Gjerstad skole. Rådmannen vil komme tilbake til denne saken.
Representant Knut Hagelia manglet sak 09/70 PLANPROGRAM i papirversjon. Protokollen ble godkjent m merknad.
3
PS 09/65 Referatsaker
RS 09/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/45 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen RS 09/46 Rapporter skjenkekontroll
RS 09/47 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 09/48 Budsjett 2010 for den samlede kontrollvirksomhet
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
- Orientering knyttet til spørsmål om tomter på Tollheia og Mostad. Kommunen er ikke kjent med om det har vært noen forespørsel om tomter på disse private feltene
Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 09/66 Delegerte saker
DS 09/4 Søknad om serveringsbevilling - Brokelandsheia Servicesenter AS
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Delegerte saker tas til orientering.
PS 09/67 Ny skolestruktur ved barneskolene i Gjerstad Rådmannens innstilling:
Strukturen ved de 2 barneskolene i Gjerstad gjøres om, slik at vi får en barneskole (en enhet) med en rektor og to avdelinger, hvor den ene avdelingen skal være for årsklassene 1 – 4 og den andre avdelingen for årsklassene 5 – 7, tilsvarende alternativ 2 i utredningen.
Hvilken skole som skal være for 1. – 4. årstrinn og hvilken skole som skal være for 5. –
7. årstrinn vurderes nærmere, og legges fram som egen sak seinere.
Skolefritidsordningen (SFO) legges i sin helhet til den skolen som skal være for 1. – 4. årstrinn.
Ordningen trer i kraft fra og med skoleåret 2010/11.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Representanten Birger Westlund ber om å bli erklært innhabil i skolestruktursaken. Westlund erklæres innhabil, og vararepresentant Arnhild Fone tiltrer
Representant Jon Olav Gryting fremmet følgende forslag på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti:
4
Strukturen ved de to barneskolene beholdes, slik at både Gjerstad skole og Fiane skole skal være fulldelte med elever fra 1. – 7. klasse.
Rådmannen bes utrede følgende:
Fordeler, ulemper og økonomisk effekt ved felles rektor og administrasjon for begge barneskolene.
Fordeler, ulemper og økonomisk effekt ved felles rektor og øvrige administrasjon for begge barneskolene og ungdomsskolen.
Innsparingspotensiale ved å slå sammen små klasser i enkelte fag når det er pedagogisk fullt ut forsvarlig.
Når utredning foreligger, tar kommunestyret stilling til organisering av ledelse og øvrig administrasjon ved alle tre skolene.
Representant Knut Hagelia fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt pkt 4:
Det er en forutsetning at transporttiden for de enkelte skoletrinn holdes innenfor anbefalte maksimale reisetider for skoletransport i henhold til rundskriv N- 4/85 fra samferdselsdepartementet.
Det voteres alternativt mellom de to forslagene fra rådmannen og representant Jon Olav Gryting. Rådmannens forslag ble vedtatt med 11 stemmer.
Det stemmes videre over tilleggsforslaget fra representant Hagelias forslag. Enstemmig vedtatt.
PS 09/68 Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 - 2013 Rådmannens innstilling:
Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 – 2013 godkjennes med de endringer som fremkommer i saksforarbeidet.
Saksprotokoll i Formannskapet - 06.10.2009
Rådmannen informerer om at det har kommet innspill til planen etter fristen som bør med. dette kan stå som et pkt 12 i Handlingsplanen for anlegg. Dette gjelder klubbhus på Solem skytebane. Rådmannen ber om at dette tas med, og at kostnadene blir lagt til i neste rullering. I pkt 6 i handlingsplanen er det feil benevnelse på anlegget, det skal være: ”Jaktfeltsti”.
Representant Kathrine Hagane etterspør tiltak knyttet til ”Ung fridtid”. Administrasjonen vil komme tilbake med informasjon. I forbindelse med gjennomgang av planen etterspør representant Kåre Dalane, Gjerstad og Felle snøscooterklubb under pkt 7.1.
Representant Kathrine Hagane ber om at vurderingen av anleggene nyanseres noe bedre. Enstemmig for rådmannens innstilling.
5
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Representanten Birger Westlund tar nå igjen sete. Representant Kåre Dalane fremmet følgende tilleggforslag:
Tilleggspunkt til 7.1. Foreninger og lag som driver fysisk aktivitet pr. 1. juli 2009
Forening: Gjerstad/ Felle snøscooterklubb Aktivitet: Snøscooterkjøring
Tilleggspunkt til 7.2. Oversikt over eksisterende anlegg: Nerigard Nærmiljøanlegg
strykes
Det skal innarbeides et kapittel som beskriver aktivitetene til Friluftsrådet Sør
Representant Knut Hagelia fremmet forslag om at det lages et tilleggspunkt til 7.2, oversikt over eksisterende anlegg. Anleggstype: Skiløype på Gryting Byggeår: 2009 Eier: Privat Spillemidler: Nei Tilstand: God Vedlikeholdsansvar: Privat
Representant Ånon Ausland fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 8.3.12 Idrettshall: Idrettshall ved Sunde skole er planlagt som byggetrinn 2, ved bygging av ny ungdomsskole.
Det voteres først over rådmannens forslag. Enstemmig vedtatt.
Det voteres deretter over Hagelias forlag Enstemmig vedtatt
Det voteres punktvis over Dalanes forslag: Pkt 1 Enstemmig vedtatt
Pkt 2 Enstemmig vedtatt Pkt 3 Vedtatt mot 1 stemme
Auslands forslag:
Vedtatt mot en stemme
PS 09/69 Planutvalgets rolle og oppgaver - delegering av myndighet Rådmannens innstilling:
Som følge av ny plan- og bygningslov finner kommunestyret å fastsette slik ansvarsfordeling mellom kommunestyret, formannskapet, planutvalget og rådmannen:
Kommunestyret vedtar selv kommuneplan, handlingsprogram, årsplan og andre overordnede planer.
Kommunestyret fastsetter også planprogram for kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Formannskapet har den myndighet som kommunestyret i delegeringsreglementet av 23. oktober 2003 har lagt til driftsstyret med unntak av de oppgavene som tillegges planutvalget.
6
Planutvalget – formannskapets medlemmer med tillegg av barnerepresentanten – innstiller overfor kommunestyret i saker som gjelder kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, herunder planprogram for disse planene.
Planutvalget får myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner – pbl § 12-12, 2. ledd Planutvalget får myndighet til å vedta mindre endringer i reguleringsplaner – pbl § 12-14, 2. ledd.
Planutvalget får myndighet til å vedtar midlertidige forbud mot tiltak og behandle og vedta dispensasjonssøknader etter pbl kap. 19.
Planutvalget behandler også klagesaker før disse oversendes fylkesmannen.
Rådmannen gis myndighet til å avgjøre saker av ikke-prinsippiell karakter innenfor hele ansvarsområdet i tråd med delegeringsreglementet av 23. oktober 2009.
Delegeringsreglementet av 23. oktober 2003, pkt. 5, ajourføres som følge av kommunestyrets vedtak.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 09/70 PLANPROGRAM FOR PERIODEN 2010 - 2022
Rådmannens innstilling:
Planutvalget vedtar å legge planprogrammet ut til offentlig gjennomsyn i perioden 23. oktober til 5. desember 2009
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Rådmannen foreslår følgende endring i innstillingen:
Kommunestyret vedtar å legge planprogrammet ut til offentlig gjennomsyn i perioden 23. oktober til 5. desember 2009
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/71 Tertialrapport 2. tertial 2009 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2009 til orientering.
Søknad fra Sunde skole om tilleggsbevilgning kr. 150.665,- imøtekommes ikke.
Saksprotokoll i Formannskapet - 06.10.2009
Det ble informert om at Administrasjonsutvalget har behandlet tertialrapporten 061009, der man enstemmig gikk inn for rådmannens innstilling.
Enstemmig for rådmannens innstilling
7
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Representanten Birger Westlund ber om å bli erklært innhabil i saken. Westlund erklæres innhabil, og vararepresentant Arnhild Fone tiltrer
Representant Knut Hagelia ber om at heis på Gjerstadheimen prioriteres, og at de reelle kostnadene ved en ny heis framkommer så raskt som mulig.
Kåre Dalane ber om at kommentaren fra samfunn og teknikk vedrørende utvidelse av stillingshjemler tas hensyn til i budsjettprosessen, og at en ser en eventuell stillingsutvidelse og overlapping som en mulighet til å utføre ekstra vedlikehold.
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/72 Revisjon av økonomireglement Rådmannens innstilling:
Vedlagte forslag til økonomireglement vedtas slik det foreligger.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Representanten Birger Westlund tar igjen sete. Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 09/73 Ungdommens kommunestyre - oppnevning av politisk ad hoc-utvalg Rådmannens innstilling:
Det opprettes et ad hoc utvalg bestående av følgende 5 politikere for å vitalisere Ungdommens kommunestyre med vekt på rekruttering, form og innhold:
Ordfører Rune Hagestrand (leder)
………………………………….
………………………………….
………………………………….
………………………………….
Utvalget legger frem sin innstilling innen 15. februar 2010.
Administrasjonen bidrar med sekretærhjelp for utvalget.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Representant Knut Hagelia foreslår følgende representanter: Simen Aasbø
Inger Løite
Vara, Samuel Arnt Larsen
8
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll foreslår følgende representanter: Else Uyar
Elisabeth Gryting
Vara, Knut Erik Ulltveit Enstemmig vedtatt
PS 09/74 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.10.2009
Ordføreren foreslår at kommunen arrangerer en navnekonkurranse for den nye ungdomsskolen, og foreslår at utsmykkingskomiteen for Sunde skole får mandat til å lyse ut en navnekonkurranse. Ordføreren ber kommunestyret votere over forslaget.
Forslaget ble vedtatt mot 8 stemmer.
Representant Kai Ove Sandåker ber administrasjonen fremme en sak om ny idrettshall til neste møte i tråd med tidligere vedtak.
Rådmannen henstiller kommunestyret om å ikke fremme et forslag om å utrede bygging av ny idrettshall i neste møte
Representant Britt Brendalsmo tar opp spørsmålet om etablering av pol på Brokelandsheia, og ber ordføreren redegjøre for saken sett i lys av det store fokuset som har vært på rus og rusproblematikk
Representant Håkon Sundsli ber kommunen vurdere et kjøp av eiendommen Skogly
Representant Hans Martin Ulltveit ber rådmannen enda en gang vurdere å fremme en sak om idrettshall til neste kommunestyremøte.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 22.10.2009
Tid: 18:30
Gyldige forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Elisabeth Songe Gryting har meldt forfall. Hans Martin Ulltveit er kalt inn til å møte i hennes sted.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/64 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/65 Referatsaker
RS 09/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/45 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
RS 09/46 Rapporter skjenkekontroll
RS 09/47 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 09/48 Budsjett 2010 for den samlede kontrollvirksomhet
PS 09/66 Delegerte saker
DS 09/4 Søknad om serveringsbevilling - Brokelandsheia Servicesenter AS PS 09/67 Ny skolestruktur ved barneskolene i Gjerstad
PS 09/68 Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 - 2013
PS 09/69 Planutvalgets rolle og oppgaver - delegering av myndighet PS 09/70 PLANPROGRAM FOR PERIODEN 2010 - 2022
PS 09/71 Tertialrapport 2. tertial 2009
PS 09/72 Revisjon av økonomireglement
PS 09/73 Ungdommens kommunestyre - oppnevning av politisk ad hoc-utvalg PS 09/74 Eventuelt:
PS 09/64 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/45 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen RS 09/46 Rapporter skjenkekontroll
RS 09/47 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 09/48 Budsjett 2010 for den samlede kontrollvirksomhet
DS 09/4 Søknad om serveringsbevilling - Brokelandsheia Servicesenter AS
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 15.10.2009 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/876-12 / | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/67 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
Ny skolestruktur ved barneskolene i Gjerstad
Rådmannens innstilling:
Strukturen ved de 2 barneskolene i Gjerstad gjøres om, slik at vi får en barneskole (en enhet) med en rektor og to avdelinger, hvor den ene avdelingen skal være for årsklassene 1 – 4 og den andre avdelingen for årsklassene 5 – 7, tilsvarende alternativ 2 i utredningen.
Hvilken skole som skal være for 1. – 4. årstrinn og hvilken skole som skal være for 5. –
7. årstrinn vurderes nærmere, og legges fram som egen sak seinere.
Skolefritidsordningen (SFO) legges i sin helhet til den skolen som skal være for 1. – 4. årstrinn.
Ordningen trer i kraft fra og med skoleåret 2010/11.
Saksdokumenter:
Utredning fra skolestrukturkomiteen av 18. juni 2009.
Høringsuttalelser fra følgende:
FAU ved Fiane skole
Samarbeidsutvalget ved Fiane skole
FAU ved Gjerstad skole
Samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole
FAU ved Sunde skole
Samarbeidsutvalget ved Sunde skole
Foreldrerådet ved Visedal barnehage
Samarbeidsutvalget ved Visedal barnehage
Høringsuttalelse fra organisasjonene, som er en fellesuttalelse fra NSF v. Malene Skeibrok, Fagforbundet v. Olav Smestad, Delta v. Liv Kirsten Eide og Utdanningsforbundet v. Alf Schibstad.
Bakgrunn for saken:
I den løpende interne drøftingen i administrasjonen om mulige innsparinger og effektiviseringstiltak, var det tidligere gjort noen foreløpige anslag over en mulig økonomisk gevinst ved å endre på eksisterende skolestruktur ved de to barneskolene i Gjerstad. Rådmannen ønsket en nærmere utredning av dette for å få fram både de økonomiske og faglige konsekvensene av eventuelle endringer, og dermed skaffe til veie et best mulig vurderings- og beslutningsgrunnlag. Dette er bakgrunnen for at en intern arbeidsgruppe ble satt i sving for å se nærmere på skolestrukturen ved de to barneskolene. Gruppa fikk som mandat å utrede alternativer til dagens struktur og drift for å klarlegge mulig økonomisk innsparingspotensiale, få fram pedagogiske og andre driftsmessige konsekvenser og peke på fordeler og ulemper ved ulike alternativer.
Rådmannen så det som naturlig å bruke personer i administrasjonen med faglig kompetanse til å gjøre denne typen intern utredning. Arbeidgruppas oppdrag var å gi et saklig og faglig vurderings- og beslutningsgrunnlag for eventuelt å kunne gå videre med saken.
Saksopplysninger:
Flere oppgaver og større ansvar for innbyggernes totale tjenestetilbud legges til kommunene, og det kommer nye pålegg og krav om kvalitet og minstestandarder fra overordende statlige myndigheter. Innbyggerne som brukere og tjenestemottakere, har også sine rettmessige krav og forventninger til omfang og standard på tjenestene i kommunen. Dette gjør at kommunal virksomhet stadig vokser og blir mer omfattende og mer krevende. Behovet for kompetanse på bred basis, og flere hender og hoder til å utføre tjenestene, øker tilsvarende.
Den store utfordringen er at kommunenes økonomi ikke følger med i samme takt, og Gjerstad kommune er dessverre ikke noe unntak. Driftskostnadene våre øker mer enn inntektene, og vi bruker per i dag mer penger enn vi får inn. Derfor er det helt nødvendig å sette i verk tiltak for å skape balanse mellom kommunens utgifter og inntekter. Da må vi se på alle sider av den kommunale virksomheten.
Samtidig er det et sterkt ønske at kvaliteten på tjenestetilbudet i Gjerstad kommune skal være godt på alle områder også i framtida. Både innbyggerne, lokalpolitikerne, administrasjonen og ansatte er samstemte om det. Derfor må vi hele tida prøve å drive smartere og bruke tilgjengelige ressurser mer effektivt. Da er det nødvendig å vurdere nye måter å tenke drift og ressursbruk, samtidig som en ivaretar kvaliteten i tjenestetilbudene. Dette må gjøres innen alle sektorer og enheter i Gjerstad kommune, også skolen. Dette er bakgrunnen for at denne saken nå fremmes.
Arbeidsgruppas utredning om skolestrukturen følger vedlagt, sammen med alle høringsuttalelsene som er kommet inn. Det er viktig å peke på at dette er en konsekvensutredning av ulike alternativer, og ikke noe forslag med konklusjoner. Det har heller ikke vært meningen at utredningen skulle foreta noen bred drøfting og gjennomgang av de generelle samfunnsmessige sidene ved en eventuell ny skolestruktur. Dette er derfor ikke berørt i selve utredningen.
Arbeidsgruppa har bestått av de tre rektorene, skolefaglig rådgiver, utredningssjef og leder av utdanningsforbundet. Gruppa ble ledet av rektor ved Sunde skole, Jan Olav Olsen. Oppdraget som arbeidsgruppa fikk av rådmannens budsjettgruppe er gjengitt i sin helhet på side 2 i utredningen. Her tas derfor bare med de tre alternativene som ble bedt utredet:
Alt. 1: To barneskoler (to enheter) hvor den ene skolen skal være for årsklassene 1 – 4 og den andre for årsklassene 5 – 7.
Konsekvenser og mulige innsparinger skal angis.
Alt. 2: En barneskole (èn enhet) med to avdelinger og fleksibel utnyttelse av personalet, hvor den ene avdelingen skal være for årsklassene 1 – 4 og den andre avdelingen for årsklassene 5 – 7.
Konsekvenser og mulige innsparinger angis.
Alt. 3: En skole med tre avdelinger, med en avdeling for barneskolen som vist i alt. 2, og en avdeling for ungdomsskolen.
Konsekvenser og mulige innsparinger skal angis.
I tillegg har arbeidsgruppa også utredet et fjerde alternativ:
Alt. 4: En barneskole og en ungdomsskole, hvor barneskolen bare har en avdeling som er fysisk lokalisert ett sted.
Arbeidsgruppa har også gitt en vurdering av alternativ struktur ved skolefritidsordningen (SFO), og lagt til grunn de samme vurderingskriteriene her som for skolestrukturen.
Utredningen ble levert fra skolestrukturkomiteen 18. juni 2009, og har vært offentlig tilgjengelig siden da, blant annet på Gjerstad kommunes nettsider.
Det var forutsatt at arbeidsgruppas utredning skulle sendes ut på høring før realitetsbehandling. Dette ble gjort 13.08.2009, med høringsfrist 11.09.2009. Det kom imidlertid klare tilbakemeldinger fra flere av høringsinstansene om at de følte de hadde fått altfor knapp tid på seg til å kunne gi grundig tilbakemelding. Svarfristen ble derfor utsatt til 1. oktober.
Ikke uventet har saken skapt et sterkt engasjement. Det kom inn 9 høringssvar, som til dels er omfattende og klart begrunnet. Det vil føre for langt å kommentere disse enkeltvis her, det vises i stedet til de fullstendige uttalelsene som er vedlagt, og rådmannens vurderinger seinere i saksframlegget. For å gjøre det oversiktlig er det nedenfor gitt en oppsummering av konklusjonene og den viktigste argumentasjonen i uttalelsene.
FAU ved Fiane skole:
Ønsker å opprettholde 1. – 7. klasse både på Fiane og i Gjerstad. Sammenslåing til en enhet, med èn administrasjon, bør diskuteres. Felles SFO/barnehage for Gjerstad og Fiane kan være aktuelt i forbindelse med ferier. Samkjøring i enkelte fag på tvers av klassetrinn ved små klasser bør vurderes. Alt. 1 – 3 vil være unødvendige mellomløsninger, dersom målet er en felles barneskole for Gjerstad.
Samarbeidsutvalget ved Fiane skole:
Slutter seg til uttalelsen fra FAU ved Fiane skole. I tillegg bør det foretas en nøyere utredning av konsekvensene for skoleskyssen.
Rektor ved Fiane skole:
Har kommet med en uttalelse for egen regning, der det vises til både en pedagogisk og økonomisk gevinst ved å endre strukturen til en 1 – 4 og 5 – 7 skole.
FAU ved Sunde skole:
Anbefaler at nåværende skolestruktur opprettholdes. Stiller spørsmålstegn ved de økonomiske beregningene som er gjort. Mener at særlig anslaget for transportkostnadene er usikkert.
Elevene vil være best tjent med nåværende struktur. Kommunestyret har gjennom vedtaket om bygging av ny ungdomsskole på Sunde i realiteten sagt at nåværende skolestruktur skal legges til grunn.
Samarbeidsutvalget ved Sunde skole:
Anbefaler at alt. 1 i utredningen legges til grunn for framtidig struktur, og at dette innføres gradvis på noe sikt. Sier seg ellers enige i flere av de momentene som anføres fra FAU ved Sunde skole, og peker på at det særlig må legges vekt på elevenes beste.
FAU ved Gjerstad skole:
Begge skolene må bestå som i dag, med trinnene 1 – 7. To klassetrinn slås sammen i flere eller alle timer per uke. Èn enhetsleder med en felles administrasjon for de to skolene, ikke to rektorer. Lærerne kan ambulere mellom de to skolene. Betydelig sterkere samarbeid mellom de to skolene. Viktig at barna er hovedfokus. Ved å samle elevene på 1. – 4. årstrinn på en skole og 5. – 7. på en annen, vil det gi altfor lang skolevei for de minste elevene. En slik struktur vil føre til at skolen som felles samlingssted og trygg arena for de minste, også i fritida, vil falle bort. Det vil bli lite attraktivt og tungvint å være pendler og bo i Gjerstad. Stressende hverdag for barnefamilier med mye transport og flere arenaer å forholde seg til. Risiko for å få en maskulin og en feminin skole.
Samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole:
Flertallet mener at skolestrukturen skal være som i dag. Argumentasjonen for det er stort sett sammenfallende med den som kommer fram i uttalelsen fra FAU ved Gjerstad skole. Mener at et alternativ til deling av skolen i 1 – 4 og 5 -7 kan være 1 – 4-skole i begge kretser, og 5 – 7- skole ved den ene skolen. Kan være aktuelt å vurdere å slå sammen alle tre skolene, eller to av dem, til en enhet.
Samarbeidsutvalget ved Visedal barnehage:
Alt. 2 i utredningen er det beste. Tar ikke stilling til alternativer som ikke er med i utredningen. Å gjøre barneskolene om til en enhet, vil gi mulighet til større grad av helhetlig tenking. Fordel med to lærere i hver klasse. Positivt at barn på samme alder i en liten kommune går sammen på skolen fra 1. klasse. Transportbehovet blir en ulempe, med betydelig lengre skolevei for en del. Viktig at lærertettheten opprettholdes, og at kvalitet og barnas beste er i fokus. Eventuelle endringer må skje raskt.
Foreldrerådet ved Visedal barnehage:
Går klart inn for alt. 2. Viktig med en enhetsleder hvis barneskolen skal fungere som en enhet. Små klasser gir lite mangfold. En enhet med samlet sett større personale, gir høyere grad av fleksibilitet. En mer helhetlig skolestruktur vil samle bygda mer. Peker på skoleskyssen som en utfordring, en god skyssordning er en forutsetning. God lærertetthet er en annen forutsetning.
Viktig å iverksette en eventuell endring raskt. Som et alternativ pekes det på å fortsette med dagens struktur, men som en enhet med en enhetsleder.
Organisasjonene:
Har gitt et særdeles omfattende og fyldig høringssvar, og nøye vurdert fordelene og ulempene ved de ulike alternativene i utredningen. Det gis ikke noen entydig klar konklusjon, men det understrekes at det er mange som er mistroiske til en ny, todelt struktur. Det sies også at mange mener at det er bedre å kutte i den strukturen vi har nå, altså beholde strukturen og unngå alle de sår, ulemper og utgifter en total omstrukturering vil føre med seg. Innsparinger vil da måtte
foretas ved ”ostehøvelprinsippet.” Skjevheter i barnetallet ved skolene kan justeres ved å flytte kretsgrense eller lage regler.
Av fordeler pekes det på at en struktur med 1. – 4. og 5. -7. årstrinn vil gjøre det enklere å organisere grupper for tilpasset opplæring. Det vil også øke mulighetene for faglærere og hensiktsmessig lærerkompetanse, gi mer likeverdig tilbud til alle barn i kommunen, og gi større lærertetthet per klasse. Som ulemper trekkes særlig fram at 1. – 7. klasse bør være et samlet løp for elevene, at det er viktig å ha alle i søskenflokken samlet på en skole, og at mange lærere ønsker å kunne undervise på alle klassetrinn fra 1. – 7. klasse. Det vil også kunne føre til en skjevfordeling av kjønn i lærerstaben, og et mer ”fattig” pedagogisk miljø. Det vil også føre til mer bry og kjøring for foreldrene.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det er en realitet at barneskolene i Gjerstad i dag har lave elevtall. Kommunen har også lave fødselstall, og opplever også synkende innbyggertall for tida. Det betyr at klassene på barneskolene, med få unntak, er små, og nåværende skolestruktur med to barneskoler med alle årstrinn fra 1. – 7. klasse, er kostbare å drifte. Et såpass lite og raskt synkende elevgrunnlag gir merkbare utslag i størrelsen på de statlige rammeoverføringene. Det samme gjør det fallende folketallet. Dette, sammen med en befolkningssammensetning med stadig flere eldre, gjør at Gjerstad får forholdsvis mindre statlige rammeoverføringer, mens tjenestetilbudet har samme innretning og struktur som før. Det vil gi kommunen store utfordringer på driftssida i framtida, derfor er det nødvendig å gjøre noe med dette nå, mens vi ennå har et visst handlingsrom.
Utredningen fra skolestrukturkomiteen viser at det ligger betydelige muligheter til innsparinger ved å gjøre en endring på strukturen ved barneskolene og SFO. Utredningen viser også at kvaliteten på skoletilbudet ved en omlegging som skissert, vil kunne være minst like god som nå. På flere områder viser også utredningen at en vil kunne oppnå en pedagogisk gevinst og forbedring.
Rådmannen forstår at en så gjennomgripende endring av skolestrukturen oppleves som drastisk av mange. Følelser settes i sving siden dette også dreier seg også om kultur, tradisjoner og verdisyn. Da er det helt naturlig at det kommer opp motforestillinger, og det er også viktig å få fram. Det var nettopp noe av hensikten med å sende utredningen ut på så bred høring.
I flere av høringsuttalelsene reises det tvil om en del av de skisserte innsparingene er realistiske, og det kommer også fram klare motforestillinger til en del av den faglige og pedagogiske vurderingen som ligger i utredningen. Til det er å si at de økonomiske beregningene og vurderingene som er gjort av arbeidsgruppa, bygger på reelle regnskaps- og budsjettall, og er det beste grunnlagsmaterialet vi har å forholde oss til. Det også all grunn til feste lit til de rent skolefaglige og pedagogiske momentene som er tatt med. Det er imidlertid forståelig at disse kan vurderes og vektes noe ulikt. Utredningen peker da også på både fordeler og ulemper ved en strukturendring, så her vil skjønn og ulik vektlegging av de pedagogiske sidene gi rom for noe ulike konklusjoner.
Et klart flertall av høringsuttalelsene er negative til ny struktur, noen sterkt negative. Mye av motargumentasjonen går på samfunnsmessige og verdimessige momenter, med et klart politisk tilsnitt. Det er forståelig og relevant i den politiske behandlingen, men rådmannen velger å avstå fra å gå inn i en slik argumentasjon, og har heller ikke berørt dette i sin saksutredning og vurderinger. Rådmannen kan imidlertid ikke se at det er pekt må mulige andre tiltak som i særlig grad vil gi innsparinger.
Ellers vil rådmannen vise til at begge uttalelsene fra barnehagen er ganske positive til ny struktur. Begge viser til muligheten for større grad av helhetlig tenking, samordning og fleksibilitet ved å ha en felles enhet for barneskolen med en leder. Barnehagen har jo hatt en lignende modell i noen år, og de som uttaler seg her, er framtidas foreldre i barneskolen.
I flere av høringsuttalelsene bes det om at det nedsettes en ny og utvidet gruppe til å utrede skolestrukturen på nytt, siden blant annet foreldrerepresentanter ikke har vært med på denne utredningen. Rådmannen kan ikke se at det har noe for seg. I tillegg til at en ny utredning vil være tidkrevende, vil den neppe bringe fram særlig nytt ut over det som er kommet fram i utredningen og gjennom høringsuttalelsene. Utredningen har svart på de økonomiske og pedagogiske spørsmålene som lå i bestillingen, og høringsrunden har fått fram argumentasjon og synspunkter over et bredt spekter, ikke minst de samfunnsmessige og verdimessige sidene er blitt grundig belyst. Derfor burde det være godt nok grunnlag til å ta en beslutning i saken nå.
Det er viktig å understreke at uansett om en velger en ny skolestruktur, eller beholder den nåværende, vil noe måtte skje. Gjerstad kommune har rett og slett ikke råd til å drive skolene akkurat som før, og det vil bli nødvendig å redusere rammene både innen skolesektoren og de andre kommunale virksomhetene. Siden det alt vesentlige av skolens driftskostnader er knyttet opp til lønn, betyr det at det vil måtte bli færre ansatte. Dermed vil det ikke være mulig å unngå at det vil gå ut over den faglige kvaliteten i skolene.
Ved å gjøre endringer i skolestrukturen, kan en få til store innsparinger, samtidig som en ved ny struktur og drift kan gi et like godt eller kanskje bedre pedagogisk tilbud til elevene. Det er også viktig at en kan sette dette i verk nå, siden en del lærere kommer til å gå av med pensjon de par nærmeste årene. Dermed løser en problemet med overtallighet på en god måte.
Basert på en økonomisk og faglig vurdering vil rådmannen foreslå at det innføres en ny struktur ved barneskolene i Gjerstad i tråd med alternativ 2 i utredningen. Det betyr at det foreslås å ha en barneskole (en enhet) med en rektor og to avdelinger hvor den ene avdelingen skal være for årsklassene 1 – 4 og den andre for årsklassene 5 – 7. Hvilken skole som skal være for 1. – 4. årstrinn og hvilken som skal være for 5. – 7. årstrinn, må vurderes nærmere. Dette vil rådmannen komme tilbake til i egen sak. Det foreslås også at skolefritidsordningen (SFO) legges i sin helhet til den skolen som skal ha årsklassene 1. – 4. Ordingen skal tre i kraft fra og med skoleåret 2010/11.
Dette alternativet er det som gir den største besparelsen, beregnet til 2 845 000 som i alternativ 1 med to enheter og to rektorer, pluss effekten av 0,8 % administrativ stilling, til sammen
345 000 kroner pr år. Som en ser gir dette en betydelig økonomisk effekt. De pedagogiske og faglige fordelene og ulempene blir stort sett de samme som i alternativ 1.
Fordelene er kort oppsummert:
Enklere å organisere grupper for å gi tilpasset opplæring
En vil kunne få til en mer enhetlig pedagogisk utvikling i skolen
Lik pedagogisk målsetting
Bedre mulighet for faglærere og riktig og hensiktsmessig kompetanse
Likeverdig tilbud til alle barn i kommunen
Lærertettheten per barn blir større
Vil kunne virke samlende for bygda siden både elever og foreldre vil lære hverandre bedre å kjenne tidlig
Vil være letter for elevene å finne venner, siden det er flere barn
Ulempene kort oppsummert:
Mer transport og lengre skolevei for noen av elevene
Mer transport for noen elever til SFO
Skoleskyssen blir dyrere og krever annen organisering
Mindre lærertetthet per barn
Større elevgrupper (kan være litt problematisk for noen elever)
Mindre aldersspredning på de to skolene
Risiko for skjev kjønnsfordeling i lærerstaben, må kompenseres
Så vil det på den ene siden være en ulempe at rektor vil få to skoler å lede, det gir mindre nærhet og mindre oversikt. Til gjengjeld vil en kunne oppnå mer samordning og helhetstenking for barneskolen sett under ett.
I forslaget er det ikke lagt inn det som er kalt for fleksibel utnyttelse av personalet, siden det er vanskelig å se at det vil gi noen økonomisk gevinst i den daglige drifta. Her kommer også kjøreavstanden inn, som vil medføre en del tidsbruk og merkostnader til kjøring. Det vil også være en del utfordringer rent praktisk med tilpasning til undervisningstimene og også timeplanmessig.
Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på de økonomiske og faglig/pedagogiske sidene. De samfunnsmessige og verdimessige sidene, som utvilsomt er viktig for mange, er av politisk karakter, og er kommet godt fram gjennom høringsuttalelsene.
Konklusjon
Ut fra en totalvurdering går rådmannen inn for at det innføres ny skolestruktur for barneskolen i Gjerstad. I denne vurderingen er lagt til grunn det store innsparingspotensialet som ligger i dette, og at kvaliteten på undervisningstilbudet vil være like god, eller bedre.
v/leder og nestleder Gjerstad 30. september 2009
Rådmann Lars Lauvhjell Gjerstad kommune
4980 Gjerstad
Høringsuttalelse fra Gjerstad skoles FAU-lag om skolestruktursaken i Gjerstad kommune
Foreldreutvalget ved Gjerstad skole gir herved sin uttalelse til de forslagene som er kommet fra skolestrukturkomiteen. Gruppa er imot forslagene som ble fremlagt for foreldre 23. september i år, altså for en uke siden.
Om høringsfristen
Vi reagerer sterkt mot at vi får åtte dagers frist ved å gi høringsuttalelse til skolestrukturkomiteens forslag. Videre vil vi gi tilbakemelding om at foreldrene og FAU ved de to barneskolene i Gjerstad, ikke ble informert da komiteen skulle starte arbeidet. Normal kommunal prosedyre ville vært å invitere minimum FAU til et igangsettingsmøte for å forklare mandatet til komiteen.
Strukturkomiteens mandat og sammensetting
Når det gjelder mandatet skolestrukturkomiteen har hatt, konkluderer vi med at det har vært svært ensidig. Formålet var å spare penger. Vi skulle gjerne sett at en slik komité hadde arbeidet først og fremst for en bedre skole for våre barn. Vi tror det er fullt mulig å fokusere på en bedre skolehverdag – både faglig, pedagogisk og sosialt – og samtidig kutte kostnader. Vi vil starte i den andre enden, ved å effektivisere skoleadministrasjonen og ved å endre klassestrukturen. Dette kommer vi tilbake til i et avsnitt nedenfor.
Komiteens sammensetting oppleves også som svær ensidig. Kun kommuneadministrasjon og rektorer var representert. Det er blitt oppfattet i våre rekker som en neglisjering av både foreldrenes meninger og foreldrenes villighet til å delta i en slik komité. Videre skulle vi gjerne sett at andre berørte instanser hadde vært med i arbeidet, feks elevrådene ved de to skolene og PPT.
Ti gode motargumenter
Vi viser til vedlegget med ti punkter som underbygger vår motstand mot forelslått skolestruktur. Skrivet er utarbeidet av de to FAU-utvalgene ved barneskolene i Gjerstad kommune og utgjør ankepunktene våre i høringsuttalelsen.
Alle punktene er like viktige for oss, men vi vil her trekke frem særskilt tre av dem; det gjelder punktene 1, 4 og 6.:
Barna må være vårt hovedfokus! Forslaget gir altfor lang skolevei for mange av de minste elevene. I de kommunene der 1-4-skole velges, er det nettopp for å skjerme de yngste elevene fra lang reise at de beholder grendeskolene. Vår tilleggkommentar: En lang busstur uten tilsyn, blir en desto større mobbearena. Og Barnekonvensjonen sier at lang skolevei og busstur påvirker barna negativt.
4. Grendeskolene er et viktig samlingssted for oss og en trygg arena for de minste, også på fritida. Vår tilleggskommentar: Dette vil vi miste dersom trinnene 1-4 og 5-7 skal være delt mellom to skoler. Og hva skjer med SFO og de barna som etter fjerde klasse trenger utvidet SFO-tilbud?
6. Det vil bli lite attraktivt å være pendler og bo i Gjerstad. Blir de yngste elevene samlet på Fiane, vil det bli tungvint for barnefamilier å bo i grender som Valle, Åsbø, Løyte og Vestøl. Havner de yngste på Gjerstad skole, er det fare for at familiene med lang pendlevei flytter ut av skolen. Våre tilleggskommentarer: Gjerstad kommune signaliserer sterk satsing på bygdeutvikling for å bli en attraktiv kommune, gjennom å tilføre bpde penger- og personalressurser til feks Brokelandsheia-prosjektet,. I de kommuner der befolkningsvekst vektlegges, er det primært ønske om å trekke til seg flere barnefamilier. Vi tror ikke en delt skoleløsning vil være bidragsyter i så måte. Følgelig harmonerer ikke en eventuell ny skolestruktur med øvrig kommunal satsing på utvikling.
På møtet for foreldrene 23.09. opplevde vi at komiteen gjentatte ganger nevnte at folketallet er nedadgående og at det kunne være et argument for den skolestrukturen komiteen ønsker. Det er etter vårt skjønn en defensiv holdning. Vi bør gjøre bygda vår attraktiv for alle, og en av de tingene vi mener gjør bygda attraktiv, er at vi har nærskoler.
Barnas beste
I vedlegg to som er et brev fra Barneombudet, stilet til et annet FAU med samme type problemer som oss, sakser vi følgende:
“Barnets beste
I hht Barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. Dersom ”Barnets beste” ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Barnets beste forutsetter at det skal være en fordel for elevene at skolen legges ned, og at de overføres til den aktuelle skolen. Dette må synliggjøres i saken.
Nærskoleprinsippet
Konsekvensene for elever som må bytte skole på grunn av skolenedleggelse, er ofte
dramatisk. Elevene preses til å gå på en skole de ikke har tilknytning til, noe som vil stride med nærskoleprinsippet.
Rett til lek og fritid
Den tid som går til transport vil gå ut over barnas rett til hvile og fritid. Retten til lek og deltakelse i fritidsaktiviteter er hjemlet i Barnekonvensjonen artikkel 31. Dersom reisevegen er så lang, eller så belastende, at den går ut over barns rett til lek og fritid, kan skyssordningen være i strid med Barnekonvensjonen. Dersom lang skyss på dårlige veier med dårlig transportmiddel går ut over læringsmiljøet, vil det være i strid med opplæringsloven.”
Her ser vi at det vises til kommunalt pålegg om at skolen skal være til barnas beste, følgelig skal ingen omstrukturering baseres på kun kostnadsbesparelser og lærerkutt. I tillegg vises det til barnekonvensjonen.
Vi kan se at nærskoler er viktige i Norge ut av den oppblomstringen som er av privatskoler (Steiner, Montessori) på flere av de stedene der grendeskolene er nedlagt. Folk vil bo i nærheten av skolen. Skolen har betydning langt ut over det å være en læringsinstitusjon. Den er et samlingssted også på fritiden både for barn og voksne.
Dersom skolekomiteen får gjennomslag for sitt forslag om en 1-4 skole og en 5-7 skole, vil det føre til logistikkproblemer i familier med to eller flere barn. Sjonglering mellom skoler gjør at man kan miste avslutninger og andre viktige merkedager. Dersom det ikke blir én ledelse av de to skolene – og dette mener vi bør gjennomføres uansett og raskt – kan det bli koordineringsproblemer mht planleggingsdager og andre fridager for elevene. Det har vi sett mange eksempler på allerede, feks ved kursing av lærerne på ulike dager.
Skolen på Fiane er for liten allerede til å ta imot større klasser. Noen av klassene der er allerede sprengt. Etter vårt skjønn vil det koste mye å bygge ut Fiane skole, og da går vel vinninga opp i spinninga.
Våre forslag til alternativ og bedre skolestruktur
I det følgende bygger våre forslag over disse prinsipper:
Begge skolene består som i dag, med trinnene 1-7.
To klassetrinn slås sammen i flere eller alle timer per uke. Her er det også pedagogisk og faglig gevinst, jamfør ulike forskningsstudier, i tillegg til økonomisk gevinst.
Én enhetsleder for de to skolene, ikke to rektorer.
En felles administrasjon for de to skolene.
Lærere som ambulerer mellom de to skolene. Vi synes det er bedre at voksne mennesker må ha to arbeidsplasser enn at små barn må kjøre langt i buss.
Betydelig større samarbeid mellom de to skolene enn det som er tilfellet i dag.
Ved å ha to trinn sammenslått med halvannen til to pedagog(er), kan man åpne for å differensiere faglig mellom elevene i betydelig grad, mer enn i dag der det stort sett ytes ekstra ressurser til de med særlige behov. Elever i den andre enden av skalaen har også behov for og krav til (se rammeplanen) å bli stimulert på sitt nivå. Å slå sammen to trinn til større klasser (3-4 klasser ved hver skole) er svært ressursbesparende og kan frigjøre flere pedagoger per klasse (fra en til halvannen eller to).
I tillegg ser man fra flere skoler der to trinn i én klasse har vært praktisert, at elevene både faglig og sosialt har dratt nytte av en slik ordning.
Vi ser for oss at de to skolene har én enhetsleder samt øvrig administrasjon felles. I tillegg til at det er ressursbesparende, vil det føre til større likhet mellom de faglige og pedagogiske forholdene ved skolene.
Det er også fullt mulig å la lærerne veksle mellom de to skolene feks ved å ha halvparten av fagene før jul og resten etter jul. Den store nytteverdien for elevene er at de kan fordype seg i fag på en langt større måte enn i dag.
Utfordringen med lærervikarer vil bli vesentlig mindre ved at lærerne kan ambulere mellom skolene. Er det sykdom ett sted, kan en lærer fra den andre skolen bli sendt over. Med en felles leder og administrasjon vil det være fullt mulig å ha oversikt over lærerressursene på de to skolene til enhver tid.
At lærerne ambulerer er helt nødvendig for å spare penger. Det krever fleksible og løsningsorienterte lærere. Og lærere av det slaget er de beste for elevene også.
Slik vi ser det har våre forslag i stor grad ivaretatt vårt pri 1: At gjerstadskolene skal bli bedre for våre barn. Samtidig peker vi på betydelige kostnadsbesparelser. Vi viser altså at ved å tenke kreativt og å være fleksibel, kan skolestrukturen bli vesentlig forbedret.
Vi ønsker i prioritert rekkefølge:
De to skolene består, har felles leder og administrasjon og like stort fagpersonal som i dag.
De to skolene består, har felles leder og administrasjon, har like stort fagpersonal som i dag samt at det gjennomføres sammenslåing av trinn (to og to).
De to skolene består, har felles leder og administrasjon, har like stort fagpersonal som i dag, det gjennomføres sammenslåing av trinn (to og to) og lærerne jobber ved to skoler.
Ny komité
Vi krever at skolestruktursaken ikke behandles i kommunestyret i oktober samt at det oppnevnes en ny skolestrukturkomité og at FAU deltar med to representanter fra hver skole. I tillegg bør elevrådene og PPT representeres.
Med vennlig hilsen
Lars Einar Lunden /sign/ Kjersti Vevstad /sign/
leder FAU-Gjerstad nestleder FAU-Gjerstad
Vedlegg 1: Ti motargumenter, utarbeidet av FAU ved begge barneskolene Vedlegg 2: Brev fra Barneombudet til et annet FAU med tilsvarende problem,
http://barneombudet.imaker.no/sfiles/6/57/9/file/nedleggelse_av_skole_prinsipielt.pdf
Kopi til:
Jan Olav Olsen, komiémedlem Kristen Øybekk, komiémedlem Birger Westlund, komiémedlem Egil Nic. Haugland, komiémedlem Rune Hagestrand, ordfører
FAU-Gjerstad FAU-Fiane
Svein Walstad, AA-Blad
HØRINGSUTTALELSE FRA FAU SUNDE SKOLE ANG. SKOLESTRUKTUREN I GJERSTAD.
FAU Sunde skole vil på det sterkeste beklage saksbehandlingen med den korte høringhsfrist som er gitt i saken. FAU organiseres og konstitueres ved hvert skoleårs begynnelse og det vil nødvendigvis måtte ta noe tid. Høringsfristen er derfor altfor
kort til at den så stor og alvorlig sak kan ra den nødvendige seriøse behandling.
Ut fra de opplysninger vi nå har og de forutsetninger som vi må legge til grunn, vil FAU Sunde skole anbefale at nåværende skolestruktur opprettholdes. FAU stiller spørsmålstegn ved de økonomiske beregninger som ligger til grunn og føler seg langt fra overbevist om at de økonomiske besparelser er så store som antydes.
Det må i denne saken legges vekt på elevenes beste. FAU Sunde skole er overbevist om at elevene vil være best tjent med nåværende struktur. Dette argumentet må veie tyngre enn snevre økonomiske betraktninger.
FAU Sunde skole vil minne om sentrale myndigheters sterke prioritering av skole.
Det vil derfor være i sterk strid med sentrale politiske føringer om skolene i Gjerstad skulle ra reduksjon i sine budsjettrammer.
FAU Sunde skole mener at kommunestyret gjennom vedtaket om bygging av ny ungdomsskole på Sunde i realiteten har sagt at nåværende skolestruktur skal legges til grunn.
Uttalelsen avgitt i møte 090909
C,
C,
t()rA tv\{) I\\are( R1:l
S YX?5 rtt QcJf Il stm'\Jv-\cc(h t_f 11
(e nCtcilf ' r\;01 -e, 411*' k M 1<UOY"\
9(6 v\ 1l'ln\l1 s.h,\{ do\Q.n':, b11 -f J
Gl?;1'2 K,l{ ' j rll \X>t"' Il/ f)Of
'U CL 1 ,e( vi\ . \)_Ji ldw 5R
sko\ r1 . C) (l,'\ V.i\ SJ t,\ l
sr dl o( d-e ailv rv1'insf{'
Ul -lillMoJJ! 0 (t
foJ<;_.
\ W19z\a--\ JMllnrl I\ c,\\l,: wtaefldoj { ti\
9tbL4Jlur\,0 rri; fY) Vo, el_ 5,_ f "- hJc -ekU v,J
-'V\ OM 1 , Je) -€ s clJ" Q..- k.,\, Ci.Al vi 51-1t\
4ft J [-OM W r,I Cc Sfa,.( 6$UloJ_Qf C): v) tc1
d gcu- o-\ O\lv \(0/\,0 UzT t, \ \;YMlq UttI.(
Sk11I h-cl..(_ s::r ti Sr.w-\-f s r e '\ h s ) lvwer d..e1te
\ 'V'\ OMb,fJ} Ylj , s .l -t' vt ll/W\..e ij
stk ; 05 k/l.v'\ t hev - skd-el\-( viol llwwmM
6 r-1 Q,,J- S .-z ni:,\ .'. I\ 0) 'b khss.v h 0 el1\ bl
\'I\ T'\'l\,lhl j \ eJ 0t\ 1 .
J{'l k../\ t.l\h TVl, M 4 r Y\ -\ i' (ej
\J1\ }Ll -t I\ _btsl,,i nj . cw 5;, 5t, IJ\l hzi/b Jit:,i
o, Sl11\f \,-tMW-1.n i 'o qdo... .
}"r)v'
\Cl" -l Of
Sunde skole Samarbeidsutvalget
Til Gjerstad kommune ved rådmannen
Høringsuttalelse
Vedlagt sendes høringsuttalelse fra SU Sunde skole ang. Utredning fra skolestrukturkomiteen.
tfl_"'
tfl_"'
Sunde skole 100909
Jan Olav Olsen (sekr.)
HØRINGSUTTALELSE FRA
SAMARBEIDSUTVALGET SUNDE SKOLE
Samarbeidsutvalget Sunde skole har i møte 090909 behandlet "Utredning fra Skolestrukturkomiteen av 18. juni 2009,
Enstemmig vedtak
Samarbeidsutvalget beklager den korte høringsfrist vi har ratt. På den korte tiden siden klassekontakter er blitt valgt og FAU har konstituert seg, har det ikke vært mulig for enkeltrepresentantene fra foreldre og elever å gå tilstrekkelig i dybden i saken. SU mener også at Skolestrukturkomiteen burde ha hatt et videre mandat utover det økonomiske, også de samfunnsmessige ringvirkninger og langsiktige konsekvenser burde å ligget innenfor komiteens mandat.
SU viser til uttalelsen fra FAU Sunde skole, punktene 3, 4 og 5, og sier seg enig i de momenter som der listes opp må tillegges vekt
Det må i denne saken legges vekt på elevenes beste.
FAU Sunde skole vil minne om sentrale myndigheters sterke prioritering av skole. Det vil derfor være i sterk strid med sentrale politiske føringer om skolene i Gjerstad skulle få reduksjon i sine budsjettrammer.
FAU Sunde skole mener at kommunestyret gjennom vedtaket om bygging av ny ungdomsskole på Sunde i realiteten har sagt at nåværende skolestruktur skal legges til grunn.
Ut fra de opplysinger som foreligger, vil SU Sunde skole likevel anbefale at utredningens alternativ 1 legges til grunn for den fremtidige struktur, og at dette eventuelt innføres på noe sikt slik at elever som nå går i 5., og 6. klasse ikke må bytte skole før de skal begynne på ungdomsskolen
Sunde skole 090909
r/J
r/J
Tone Vestøl Bråten
leder
leder
a(M;{oGw
Jan Olav olsen
sekretær
SKOLESTRUKTURKOMITEENS HØRING – SEPTEMBER 2009 – UTTALE
Gjerstad kommune v. Inger Mari Sørvig, 4980 Gjerstad.
Endringene av skolestrukturen som er analyserte i komiteens utredning er radikale, og de vil slå ned med store forandringer i foreldrenes, og tildels innbyggernes, hverdag. Spørsmålet blir om forandringene vil føre til en forbedring eller forringing av skoletilbudet på sikt, og hva som gir mest for de penger en har til rådighet. En må også her ta innover seg at oppvekstsektorens budsjett skal reduseres med 9 prosent i løpet av tre år.
Bak dette høringssvaret har det vært en prosess fra grasrota i medlemsmassen via klubber/samtaler og bort til de hovedtillitsvalgte, som også har samrådd seg, og en vil her forsøke å presentere innspillene så oversiktlig som mulig.
Komiteens utredning inneholder 4 alternativer og vi vil selv legge til det femte – som komiteen ikke var bedt om å vurdere – å beholde nåværende skolestruktur.
Her vil vi vise hvilke fordeler og ulemper vi mener de forskjellige alternativene vil innebære, med utgangspunkt i høringsdokumentet og med de innspill som er gitt.
For oversiktens skyld er: Komiteens punkter/innspill gjengitt i kortversjon med standard skrift,
- våre innspill i kursiv.
For oversiktens skyld er: Komiteens punkter/innspill gjengitt i kortversjon med standard skrift,
- våre innspill i kursiv.
I alle alternativene for barneskolen har komiteen lagt inn en bemanning på to hele lærerstillinger pr. årstrinn, en lærer som spesialpedagog på hver av skolene og assistenter tilsvarende 3 årsverk totalt.
Alternativ 1. Tre skoler med hver sin enhetsleder. Barneskolen blir delt slik at 1. – 4. kl. går ved den ene skolen, og 5. – 7. kl. ved den andre. Ungdomsskolen som før. SFO ved den skolen som har 1. – 4. kl. Innsparing skole: ca. 2.8 mill. En stor SFO: Innsparing ca. 420.000.
FORDELER | ULEMPER |
En samling av elever på like alderstrinn vil gjøre det enklere å organisere grupper med den hensikt å gi tilpasset opplæring for den enkelte elev
Omleggingen vil kunne gi en mer enhetlig pedagogisk utvikling i skolen i Gjerstad. Dette er en tvilende til. Og: en kan spørre seg om en enhetlig pedagogisk utvikling automatisk er bra.
Lik pedagogisk målsetning i barneskolen. Dette er en tvilende til.
Mer transport for noen av elevene
Mer transport for noen elever til SFO. Dette at SFO blir så stor, kan være en ulempe faglig og støymessig. En må huske at pr. dags dato er det ingen sentrale, formelle krav til personale og planer for SFO.
Barn med særskilte behov 1. – 7. kl har fortrinnsrett. Disse må også transporteres uansett hvor de bor/går på skole.
Mindre lærertetthet pr. barn*
Større elevgrupper, men likevel ikke
store elevgrupper *Lærertettheten pr. klasse blir høyere fordi klassetrinn samles og det er beregnet to lærere pr. klassetrinn. Lærertettheten pr. barn blir imidlertid mindre enn med dagens ordning fordi begge skolene i dag har lave barnetall pr. klasse. Statlige styringssignaler sier at lærertetthet pr. barn bør økes. |
Øke muligheten for faglærere, og bidra til riktig og hensiktsmessig kompetanse hos de ansatte (Det forventes større krav til fagkompetanse i framtiden)
Men: Hver barneskole har bygd opp sin totalkompetanse. Den vil bli revet opp. Lang, ny innkjøring.(ulempe)
Økt spesialisering på pensum er et moment som vil være lettere å få til i en slik struktur. Kan føre til høyere kvalitet.
Likeverdig tilbud til alle barn i kommunen. Barn fra Fiane og Gjerstad kretser vil ha tilnærmet likt utgangspunkt for læring
Lærertettheten pr. klasse blir større*
Felles skole for de ulike alderstrinnene vil virke samlende for bygda da både elever og foreldre vil lære hverandre bedre å kjenne. Dette er en uenig i, det kan virke mot sin hensikt.
Det vil bli lettere for alle elevene å finne venner der ”kjemien” stemmer da antall barn er høyere
Mindre aldersspredning på de to skolene
1. – 7. kl. bør være et sammenhengende løp for elevene
Det er gunstig for elevene å ha kontakt med andre elever i et større aldersspekter. (jfr. fadderordningene)
Viktig for foreldre å ha alle i søskenflokken samlet på en skole – noen familier kan risikere at barna deres blir spredt på opptil fire plasser noen år, med tilhørende kjøring og oppfølging.
Nærhet til skolen er svært viktig i barneskoletiden. Kretstilhørighet viktig.
Viktig med få skolebytter for å få mest mulig sammenheng i opplæringen.
Mange lærere ønsker å kunne undervise på alle klassetrinn, fra 1. til 7. klasse. En kan miste yngre lærere som ønsker å jobbe på skoler med større muligheter og mer variasjon i arbeidet med elever i ulike aldre.
Plassering av barn om morgenen for de som bruker SFO blir vesentlig mer tungvint, fordi større kjørelengde slår ut spesielt ugunstig om morgenen
Elever i 5. og 7. kl som har SFO – plass får også ekstra kjøring, i og med plassering
bare en plass i bygda. Hvem har ansvaret, og er denne merutgiften lagt inn i regnestykket? Kan ikke ha SFO- elever i skolebussen – tar for lang tid. |
SFO: En del av personalet her jobber også i skolen (jfr. rasjonell bruk av pers. og utfylling til hele stillinger). Ved to skoler vil noen av disse måtte kjøre opp og ned til den andre skolen – tidsbruk på dette koster mye, og sammen med kjøregodtgj., blir det mye merutgifter.
SFO, når det blir en stor enhet: 60 barn, der det er flere med spesielle behov, krever mer voksne. Det må sees på selve SFO – plassen, areal og lokaler, der elevene kan ha tingene sine stående slik at de kan jobbe med dem uten stadig å måtte rydde dem inn og ut. SFO skal ikke være en oppbevaringsplass, men en trivelig arbeidsplass for barn og voksne – uten grobunn for høyt sykefravær grunnet mistrivsel og støy. Jfr. § 1 i ”Vedtekter for skolefritidsordningen i Gjerstad kommune”.
Selv om kommunen har uttrykt en målsetning om å styre slik at en får en grei sammensetning av kvinner og menn i skolene, vil det på tross av dette kunne tvinge seg fram en for stor overvekt av kvinner, spesielt i barneskolen 1 – 4.
Det kan bli et mer ensidig, ”fattig” pedagogisk miljø i slike todelte barneskoler.
Det blir innkjøringsproblemer med overgangsordninger: (”Først blir en 4. klassing flyttet over til småskolen, året etter tilbake til sin gamle skole,
som er storskole…”) |
Mer bry og kjøring for foreldre med flere søsken i forb. med foreldremøter og foreldrekonferanser, umulig å samordne så godt som nå. Foreldre med mange barn blir ”strukket ut” over hele bygda og det kan bli en del dobbelkjøring av arrangementer.
Avslutninger, fritidsaktiviteter blir også ”strukket” ut over hele bygda, særlig for familier med mange søsken.
”Fadderordning” utført av store elever overfor små blir vanskelig, eller vil kanskje forsvinne.
Vil de ressursene som er anbefalt nå, med to pedagoger pr. klasse osv. bli opprettholdt i framtida? Vil det bli gitt garantier? Tvil om det.
Alternativ 2. Som 1 med separate bygg, men med felles ledelse for barneskolene og egen ledelse for ungdomsskolen. Innsparing: ca. 500.000 i tillegg til innsparing i alt. 2. Her er det lagt inn avdelingsledere ved de to barneskolene på 0,4 stilling i tillegg til den ene enhetslederen.
Fordeler og ulemper som over, men:
Her mener en at skoleledelsen ikke vil bli så god som etter alternativ 2. Den vil fungere, men kanskje ledelsesalternativet i alt. 1 er bedre, og innsparingen er allerede stor.
Og: Hvor skal lederens kontor være? Hvordan blir besøksrutinene? Vil vi få kvalifiserte søkere til en slik jobb? Rektorer er allerede vanskelige å få tak i.
Alternativ 3. Som alt.1 med separate bygg og lik inndeling, men med felles ledelse for alle skolene. Innsparing: Som over. Her er det lagt inn 75 % stilling som avdelingsleder i tillegg i alle skolene.
Fordeler og ulemper som i alt. 1 over, men i tillegg kommer:
FORDELER | ULEMPER |
Det kan bli en mer enhetlig pedagogisk utvikling. Tvilsomt, for det kan oppstå et maktvakuum på skolene, som | Krevende ledelse vil gi mindre pedagogisk utviklingsarbeid, selv med mer enhetseffekt. Nærhet til elever, foreldre og personale blir |
avdelingslederne vil fylle med sitt innhold, sammen med personalet. | svekket. Ingen innsparing i forhold til alternativer over. |
Alternativ 4. Barneskolen lokaliseres til ett av de eksisterende skolebyggene med alle barneskolebarn, og klassene delt i 1- 7. Egen ledelse ved barneskolen. Ungdomsskolen som før, med egen ledelse. SFO ved barneskolen. Det ene skolebygget som blir til overs brukes og drives av kommunen til andre ting – eller selges. Innsparing i tillegg til det stipulert over: 200.000, til sammen ca. 3.5 mill.
FORDELER | ULEMPER |
Alt pedagogisk personale blir under en ledelse, på ett sted, det gir: Bedre utnyttelse av kompetanse. Et større pedagogisk miljø Enhetlig skoleutvikling. IKT og bibliotekfunksjon/service kan bli styrket. Alle barn i kommunen får samme tilbud. En stor barneskole kan, på lang sikt, virke samlende på bygda. ”Kombinertjobbing” i forb. med SFO vil gå greitt. | Det må bygges ganske mye om En må også tenke på uteområdene. Utbyggingen kan bli så dyr at kommuneøkonomien ikke vil kunne bære det. Salg/drift av skolebygg som blir til overs kan skape merarbeid og merutgifter. Kretser og kretstilhørighet blir fullstendig revet opp. Ved store markeringer, for eksempel 17. mai, festkomiteer, juletrefester, skolearrangementer - må helt nye tradisjoner skapes. Det blir veldig mye skyssutgifter og kjøring i forhold til før, som det også blir i alt. 1 og 2. Stor SFO, noen foreldre viltrolig synes det blir for langt og tungvint å kjøre. |
Alternativ 5, beholde eksisterende struktur som den er.
Dette vil ikke gi innsparinger, og disse vil måtte foretas etter ”ostehøvelprinsippet”. Pro/contra – oppsettet blir etter vår mening slik:
FORDELER | ULEMPER |
To veldrevne skoler beholdes, uten forkludrende omstruktureringer. Kretsstrukturen vil, muligens med noen små justeringer, beholdes: Hvis barnefordelingen mellom de to skolene skulle bli veldig skjev, må en kunne regulere dette ved kretsgrenseforskyvninger/regler. Tradisjoner bevares, mange ser det som en fordel. Miljøfiendtlig kjøring reduseres. Tidsbruk, både for barn og foreldre, blir mindre enn de andre alternativene. Nærheten til tjenestene, og til personalet som | Man må spare inn etter ostehøvelprinsippet. Det kan bli smertefullt. Barnetallet går ned, og klasser kan bli så små at driften blir uøkonomisk. |
utfører dem, bevares mellom foreldre/personale. En lang og smertefull innkjøringsprosess unngås, man unngår et mulig økt sykefravær, noe som omtrent er garantert ved store omstruktureringer. Ca. fem fulle stillinger må vekk, men naturlig avgang vil trolig gjøre at oppsigelser blir unødvendige. Dette at to SFO – avdelinger vil måtte beholdes vil gi en størrelse av disse som vil gi fredelige barn en sjanse til å trives, og der man kan ta imot 5. – 7. kl. elever med rettigheter på en naturlig måte. |
Det er mange som er mistroiske til den nye, todelte strukturen.
Kultur og tradisjoner ved de enkelte skolene, gjennomprøvd og utviklet over mange år, vil bli fullstendig revet opp. Den årlige forestillingen ved Fiane skole, juleoppsetningen ved Gjerstad skole i kirken, 17.maitradisjoner og 17. maikomiteer, sommer- og juleavslutninger, for å nevne noe, vil forsvinne eller bli totalt forandret. Kretsgrensene vil bli revet opp, og nærheten til skolen der barna går i 7 år vil bli kraftig redusert.
Lærerne vil bli flyttet rundt på - med de problemer, bl.a. med sannsynlig sykefravær, dette vil føre med seg.
Når det gjelder folketall/elevtallsoppsettet som komiteen har basert seg på, er dette usikre framtidstall. Folketallet kan øke, og befolkningsprofilen kan endres som følge av uforutsette utviklingstrekk. Det er nok bare å henvise til Gjerstad kommunes egen ”Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 – 2013” – som stipulerer andre tall enn i utredningen.
I og med at fem stillinger skal bort, tilsier enkel matematikk at det er lite sannsynlig at det vil bli en pedagogisk forbedring uansett veivalg, og er det ikke da bedre å unngå alle de sår, ulemper og utgifter en slik total omstrukturering vil føre med seg? Mange mener da, etter å ha vurdert fordeler og ulemper, at en heller får kutte ned i den strukturen vi har nå.
Skjevheter i barnetallet ved skolene kan justeres ved noe flytting av kretsgrenser/eller lage regler.
Fagforbundet har ikke tatt stilling til hvilke av de 4 alternativene i utredningen som er best for de ansatte og kommunen.
Fagforbundet er enig i det som er skrevet under fordeler og ulemper.
Gjerstad, 11.september 2009, NSF v. Malene Skeibrok,(sign.)
Fagforbundet v. Olav Smestad,(sign.) Delta v. Liv Kirsten Eide,(sign.)
Utdanningsforbundet v. Alf Schibstad.(sign.)
Høringsuttalelse fra foreldrerådet i Visedal barnehage
Foreldrerepresentantene avholdt møte for alle foreldre onsdag 2.september på Lyngrillen.
Foreldrerådet har diskutert forslaget fra skolestrukturkomiteen med utgangspunkt i de forslag som står i dokumentet. Rådet gir en tilrådning på valg av hvilket alternativ politikerne burde velge, uten å diskutere om dagens situasjon er aktuell å videreføre. Dette regner foreldre vil være en del av en diskusjon på et seinere tidspunkt.
Foreldrerådet peker også på at de regner seg selv som en gruppe det er viktig å lytte til i denne sammenhengen fordi det er disse barn og foreldre som er framtidas brukere av skolen i Gjerstad kommune. Foreldre har en klar forventning om at deres høringsuttalelse veier tungt.
Foreldrerådet er opptatt av at uansett endring som måtte bli vedtatt, er det viktig å ta gjennomtenkte og varige valg, som også må følges opp med en videre plan for satsning i skolen innen de nye rammene.
Det er viktig at politikerne følger opp vedtak over tid, slik at det blir en ny skolestruktur som er forutsigbar framover. Foreldrene vil gjerne påpeke at der ligger en skepsis til politikerne i forhold til dette, i forbindelse med tidligere prosesser og vedtak som omhandler skole.
I utredningen står det lite om hvordan man tenker bygningsmessige forandringer som vil komme uavhengig av plasseringer. Klasserommene er pr i dag små med tanke på 25 elever og mer, spesielt ved Fiane skole. Dette er kostnader som må tydeliggjøres og planlegges med tanke på tiltak.
Skoletransport er foreldrerådets største bekymring med tanke på en forandring av skolestruktur. Avstandene i Gjerstad er store med tanke på ”øverst” og ”ytterst”. En omlegging vil kreve store kostnader til skyss, og en betydelig økning av kostnader til dette. Foreldrerådet vil peke på nødvendigheten av flere direkteruter med mindre busser, framfor ei rute som skal dekke hele kretsen. Som også barnehagens SU peker på er dette spesielt viktig for de yngste barna. En god skyssordning ser foreldrerådet som en absolutt forutsetning for en kvalitativ endring av dagens skolestruktur.
Foreldrerådet går klart for alternativ 2. Denne modellen blir benytta i forhold til kommunens barnehagetilbud, og foreldre opplever den som god og hensiktsmessig. Et viktig poeng med en enhetsleder hvis barneskolen skal fungere som en enhet.
Dette alternativet forutsetter mer samhandling, og en mulighet for å samle kommunen mer på tvers av kretsgrenser en tilfelle er i dag. Kommunen er for liten til å dele seg inn i så markante kretser. En mer helhetlig skolestruktur vil samle bygda mer, og flere foreldre mente at det nå er på høy tid å feire 17.mai sammen på tvers av skole- og kretsgrenser!
Elever i en liten kommune som Gjerstad, bør ha et likeverdig utgangspunkt i forhold til innhold i sin skolehverdag. Ved å samle to barneskoler til en enhet kan en også lettere jobbe fram felles målsettinger og satsningsområder for barneskolen i Gjerstad. Ved å være en enhet vil det ikke være en kamp mellom to enheter om ressurser, men heller et felles ansvar for en felles økonomisk ramme.
En enhet med et samla sett større personale, ser foreldrerådet på som en positiv endring. Rådet mener dette vil være med å utvikle skolen, og gi en høyere grad av fleksibilitet. Det oppleves ikke positivt med for små klasser med lite mangfold. En barneskole med alle klassetrinn samla fra 1.-10. klasse vil gi et større sosialt miljø for flere barn.
Lærertettheten er en forutsetning for at strukturen skal fungere godt, og må ikke kuttes ned på om noen år når strukturen har satt seg. Dette vil i stor grad forringe kvaliteten i skolen i Gjerstad.
En endring av struktur bør skje raskt etter et eventuelt vedtak blir gjort. Vedtaket på være godt utreda i forkant, og planer for gjennomføring må følges opp med god, tett og riktig informasjon.
Barn er tilpasningsdyktige mennesker, og kanskje eventuell skepsis for endringer ligger i størst grad hos voksne. En del foreldre har registrert en negativ holdning til endring av skolestruktur hos enkelte ansatte i kommunen. Noen av foreldrene reagerer på denne innstillingen, og peker på at dette kan gjøre gjennomføringen av eventuelle nødvendige tiltak vanskelig.
Innspill i forhold til mulige organiseringsformer:
Dagens struktur som en enhet med en enhetsleder, med en større grad av fleksibilitet og samarbeid. Her må også tenkes samarbeid mellom SFO og barnehage i for eksempel ferier.
-
Møteledere var Åse Mesel Trydal og Hilde Flåta Gundersen.
03.09.09
Referent
Lina Flaten Persen
Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget i Visedal barnehage
Møte avholdt 31.august 2009 ved avd. Renstøl. Tilstede: Hege Aasbø, Monica Paulsen, Åse Mesel Trydal og Lina Flaten Persen. Hilde Flåta Gundersen meldte forfall og Gro Anita Gundersen møtte ikke.
SU oppfatter sin oppgave i denne saken å gi en tilbakemelding på den utredningen som skolestrukturkomiteen har laget av 18.juni 2009 på oppdrag fra rådmannen.
Utredningen innholder tre ulike alternativer som er skissert opp med fordeler og ulemper til hvert av dem. SU ser det ikke som sin oppgave i denne høringsuttalelsen å gi kommentarer til andre forslag som ikke står i utredningen, eller å diskutere om det er rett/galt å spare penger i skolen. Det mener SU er politikers oppgave i vår kommune.
Samarbeidsutvalget gikk igjennom utredningen punkt for punkt og endte opp med ett alternativ som det beste.
Alternativ 2 fordi:
Dette innebærer at barneskolen i Gjerstad kommune blir en enhet. Dette vil gi mulighet til en større grad av helhetlig tenkning, både i forhold til faglig innhold, organisering og økonomi.
Modellen vil bli lik den som Visedal barnehage er og har vært organisert etter siden 2005. Personalet i barnehagen gir utrykk for at denne modellen fungerer godt, og en felles barneskole vil ha om lag akkurat samme antall ansatte som barnehagen har pr i dag.
En enhet vil gi et mer likeverdig tilbud for brukeren, uavhengig av hvor du bor i kommunen. Som en enhet vil barneskolen ha en større muligheter for felles målsettinger, og en samling av klasser på et hus vil gi mulighet til å bli ”ekstra gode” på ulike aldersgrupper og de ulike målsettinger planverket setter for disse.
Ellers ser SU i barnehagen fordelen med å være to lærere i hver klasse. Dette vil gi mulighet til mer oppfølging av enkeltelever og for mer samhandling mellom kollegaer. Å være et ”tospann” vil også kunne oppleves som en kvalitetssikring for elever og foreldre.
Som en enhet vil det være lettere for barnehageenheten å samarbeide med skolen. Pr i dag oppleves samarbeidet veldig ulikt alt etter hvilken skole man er i dialog med, og dagens to skoler etterspør ulike ferdigheter hos 6 åringene som skal begynne på skolen. Barnehagens samarbeidsutvalg mener dette bør være likt uavhengig av hvor du bor i kommunen.
Ved en sammenslåing av to enheter vil en unngå et fokus på hvilken av skolene som får mest ressurser, ressursene vil lettere kunne styres dit de trengs mest.
Samarbeidsutvalget ser det som viktig at alle barn har et sosialt miljø rundt seg som er variert og gir mulighet for ulike venner alt etter hva man er interessert i eller liker. Et litt større miljø enn dagens, og det som statistikk viser for fremtiden, vil kunne sikre at alle barn kan finne seg venner i skolen. Det at alle barn på samme alder i en liten kommune går sammen på skolen fra 1.klasse, mener utvalget er positivt.
At barnetallet i Gjerstad kommune synker er et faktum, og det er da viktig å ta dette til etterretning. Å ha klassetrinn med fire elever på den ene skolen, og sytten i den andre opplever ikke SU som gunstig for noen. Antallet barn i en klasse vil ved en sammenslåing ikke bli høyere enn det andre sammenlignbare kommuner har.
Som ulemper vil SU peke på transportbehovet. At denne biten blir ivaretatt på en god måte er viktig for at både barn og foresatte skal føle seg trygge i skolehverdagen. Skoleveien blir betydelig lengre for en god del elever, og dette betyr at kostnader til transport må påregnes å koste en hel del. SU vil påpeke at en buss hver vei alene ikke vil oppleves godt nok for alle elever som skal fra Fiane til Gjerstad eller motsatt. Utvalget mener at ruter bør settes opp slik at ikke barn må sitte opptil 1,5 timer på buss en vei på grunn av at bussen skal innom mange steder langs veien. Spesielt for de yngste barna oppleves dette som viktig.
SU vil peke på at det er viktig at lærertettheten pr klasse blir opprettholdt, og at ikke dette kuttes ned på ved neste korsvei. Et tolærersystem er en av de store fordelene i denne modellen for organisering, og må ikke fjernes. Da vil oppfatningen av dette som en god modell endre seg for SU sin del.
SU i barnehagen har diskutert mange sider ved kommunens skolestruktur, og lander på at i debatten er det viktig å ha kvaliteten for barnet lengst framme. I hvilke miljø og med hvilke rammer rundt seg lærer og erfarer barn best og mest? Hva er fysiske rammer og hva er faktisk innhold i skolen?
Diskusjonen rundt skolestruktur vil for mange voksne i vår kommune være emosjonell, kanskje fordi man knytter dagens skole opp til egne skoleerfaringer som er en del år siden? Kanskje dagens barn opplever dette annerledes? Hva er voksnes oppfatninger ut fra egne erfaringer, og hva er barns egne oppfatninger som brukere av norsk skole idag?
SU mener at eventuelle endringer må skje raskt, og ikke dra ut i tid. Skal endringer skje, må menneskene i den nye skolestrukturen få lov til å starte arbeidet med utviklingen av denne.
Gjerstad 01.09.09
For Samarbeidsutvalget i Visedal barnehage Lina Flaten Persen
Referent
FAU Fiane skole v/leder Lars Holte 4993 Sundebru
Rådmann Lars Lauvhjell
Gjerstad kommune
4980 Gjerstad 3. September 2009
Skolestruktur i Gjerstad - innspill til høring 11. September 2009
FAU ved Fiane skole ønsker med dette å komme med innspill til høring ang. skolestrukturen i Gjerstad kommune. FAU mottok skrivet, "Utredning fra skolestrukturkomiteen" til gjennomlesing sist i august. Utredning tas opp til høring 11. september, FAU har dermed hatt relativt kort tid til demokratisk prosess.
Høringsutkastet skisserer 4 alternativer:
Alt 1: Barneskolene gjøres om til en 1-4 klasse skole m/SFO og en 5-7 klasse skole. Alt 2: En barneskole med felles rektor, to avdelinger som i alt 1.
Alt 3: En rektor for alle tre skolene, ellers som alt 1. Alt 4: En felles barneskole.
I alternativene ligger den største besparelsen i reduksjon av lærerstillinger. Kutt til kun en_ SFO og evt en administrasjon vil også gi noe besparelse.
FAU mener at ingen av alternativene er gunstige slik elevtallet er i dag. Det poengteres at en omlegging som omfatter deling av barneskolen ift årskull sannsynligvis vil være en midlertidig løsning, og at det på lang sikt uansett kan bli aktuelt med en samlokalisering til en felles barneskole. Alternativ 4 bør derfor tas inn i fremtidig planlegging og utredes ytterligere.
Begrunnelse for uttalelse:
FAU ønsker at det tas hensyn til hovedpersonene i denne saken, nemlig elevene. Begrunnelsene er dermed tatt ut fra en vurdering om hva som er det beste for våre barn, kommunens økonomi kommer i andre rekke.
Statlige styringssignaler sier iflg utredningen at lærertetthet pr barn bør økes. Alle alternativene som er skissert vil gi en reduksjon ift lærertetthet pr barn. Dette mener FAU vil være svært negativt for elevene.
"
Alle alternativene vil gi en økt utgift ift skoleskyss. FAU stiller spørsmål ved beregningen av denne ekstrautgiften, og mener den sannsynligvis blir større enn det som er skissert. Omleggingen vil føre til at mange flere barn trenger skyss, og FAU kjenner til at en del har utfordringer i form av utrygghet, bilsyke etc i forhold til dette allerede i dag.
I henhold til rundskriv N-4/85 fra Samferdselsdepartementet gjelder følgende anbefalte maksimale reisetider for skoletransport:
45 min for 1 til 4 klasse
60 min for 5-7 klasse
75 min for 8-10 klasse
Allerede i dag er det barn ved Fiane skole som tilbringer ca 45 minutter, uten annet tilsyn enn sjåføren, på skolebussen to ganger daglig. Denne reisetiden vil bli betraktelig lenger for elever feks fra Vestøl, som må til Fiane skole. Slik alternativene er lagt opp, er det lite sannsynlig at reisetid for 1-4 klasse kommer innenfor anbefalte tidsrammer.
Alle alternativene vil medføre utgifter til oppgradering bygningsmessig for å kunne håndtere flere større klasser. Fiane skole har allerede i dag utfordringer ift inneklima og fysisk miljø ved store klasser. Disse utfordringene vil øke i alle alternativene, og bør utredes grundigere kostnadsmessig.
Alle alternativene vil påvirke elevenes og lokalmiljøets kulturelle og sosiale samlingspunkt. Skolen som samlingspunkt skaper trygge rammer også for fritidsaktiviteter og annet.
Alt 1-3 vil føre til en unødvendig splitting av søsken flokker og venner i nærmiljøet. FAU mener at skolebytte tre ganger i grunnskolen er ugunstig, spesielt for de utrygge barna, og barn med spesielle behov.
Alt 1-3 kan gi en dårligere kontinuitet for elevene og kan virke negativt inn på hjem/skole samarbeidet ved at hjemmet får flere skoler å forholde seg- og få tiliit tiI.
Generelt er FAU positive til sosialisering og læring ved å ha store og små elever samlet på en skole. Fadderordningen er et eksempel på at dette er gunstig. For de minste kan kjennskapen til de store gi økt trygghet i andre situasjoner som fritidsaktiviteter el lign. De store lærer på en positiv måte åta vare på/hensyn til de mindre barna.
•
..
Konklusjon:
FAU ved Fiane skole ønsker åta vare på et godt arbeidsmiljø for lærere og elever ved skolen. Vi støtter lærerne faglige vurderinger i saken og ønsker å opprettholde 1-7 klasse skole både på Fiane og i Gjerstad på bakgrunn av overstående argumenter. Barnas hverdag bør være hovedfokus.
Administrasjon og organisering av lærerressurser og fag bør utredes også for dette alternativet. Eksempelvis bør sammenslåing til en enhet, med en administrasjon diskuteres. Dette kan lette en evt rullering av personalet, og gi en bedre utnyttelse ved skiftende behov. Tettere samarbeid vil kunne gi positiv effekt ift utarbeiding av planer og undervisningsopplegg slik vi ser det.
Felles SFO/barnehage for Gjerstad og Fiane i ferier kan gi noe reduksjon i driftskostnader.
Det bør ses på muligheten for, samt fordeler/ulemper med samkjøring i enkelte fag på tvers av klassetrinn ved små klasser. Dette er påbegynt i noen fag ved Fiane skole allerede (ikke norsk, matte eller engelsk).
Generelt mener FAU at Alt 1-3 vil være unødvendige mellomledd dersom det langsiktige målet er en felles barneskole for Gjerstad. FAU ønsker en grundig planlegging med gode høringsfrister i forhold til dette.
Mvh FAU ved Fiane skole
Fiane, 03.09.09
.- -·c=-== b /k
Lars Holte
FAU-leder
Gjerstad skole
«MOTTAKERNAVN»
«ADRESSE»
«POSTNR» «POSTSTED»
«KONTAKT»
Deres dato: Deres ref:
«REFDATO»
«REF»
Vår dato: Vår ref:
25.09.2009
2009/1303-2 /033
Saksbeh: Direkte tlf.nr:
Kristen Øybekk 37 15 70 05
Referat fra SAMARBEIDSUTVALGSMØTE 24.9.09
Sak 1. 09-10: Valg.
Leder: Lars Einar Lunden
Nestleder: Kjersti Vevstad
For undervisningspersonalet: Linda Lund, Marit Presthagen For elevene: Jenny Sandåker, Astrid Øygarden
Andre tilsatte: Oddbjørn Pedersen Vara: Kari Gunnerud
For kommunen: Elise Aasbø, Kristen Øybekk
Sak 2. 09-10: Høringsuttalelse vedrørende ny skolestruktur i Gjerstad.
Vedtak: Flertallet i samarbeidsutvalget ved skolen mener at skolestrukturen skal være som den er i dag. Elevrådsrepresentant mener at det hadde vært gildt om klasser fra Fiane og Gjerstad hadde blitt slått sammen.
Betenkeligheter: Det er drastisk å legge ned ”småskoletrinnet” i den ene delen av bygda. Det kan bli vanskelig å motivere nye barnefamilier til å flytte til hit dersom det er langt til skole og SFO. Barnehagen på Alvheim ble bygd for at det skal være nærhet til tilbudet og lette samarbeidet og overgangen mellom barnehage og skole. Når boliger blir avertert til salgs, står der ofte: ”Nær skole og barnhage”. Uansett hvilken skole som blir ”småskole”, vil det bli ”att og fram- kjøring” for mange av foreldrene. Mange kan av denne grunn komme til å si opp SFO- tilbudet sitt. I verste fall komme til å flytte ut av bygda. Boligfelt på Fiane har byggeklare tomter. Det har snart også øvrebygda. Ny skolestruktur må sees i sammenheng med dette. Vil barnefamilier bygge i den kretsen som ikke har ”småskole”? Uansett hva som blir gjort med skolestrukturen, må det være 1. til 4. kl. i begge skolekretsene.
Iveland kommune har de siste åra økt innbyggertallet. Kommunen har aldri vært så folkerik. Det siste året økte folketallet med 7%. Ordfører mener at den viktigste årsaken til dette, er at kommunen har lagt forholda til rette for barnefamilier: En bevisst satsing på barnehager, skoler og SFO. Elever kan komme til å bruke lenger tid til skolen enn det departementet setter som
Adresse: 4980 Gjerstad Epost: postmottak@gjerstad.kommune.no Hjemmeside: www.gjerstad.kommune.no
Telefon: 37 15 70 05 Telefax: 37 15 86 47 Org. nr: 964 964 998 Bankgiro: 2907 07 91011
øvre grense i tidsbruk på skoleveien. Dessuten mener samarbeidsutvalget at en busstur på opp mot en time, uansett er lenge å sitte på bussen, spesielt for de minste. Foreldre vil få større utfordringer når de må forholde seg til flere skoler og barnehager. Økt avstand til tilbudene komplisere hverdagen. Spesielt gjelder dette for enslige foreldre. Foreldre som har elever med funksjonshemning, har rett til SFO-plass så lenge de går på barneskolen.
Foreldrene vil lett få en ekstra utfordring i forhold til transport av barnet dersom det skal gå på SFO på den andre skolen. Spesielt vanskelig blir det dersom økonomien tilsier at skolen kan spare penger hvis eleven kan holdes alene tilbake på 5 til 7-skolen. Elever som har lavere mental alder enn fysisk alder, kan lettere bli holdt utenfor dersom eleven må være på en 5 til 7-skole.
Nå blir ny ungdomsskole bygget. Nytt forslag om endring av barneskoleskole-strukturen kommer veldig fort opp som sak etter dette. Disse to sakene skulle ha vært sett på i en sammenheng. Når det ikke er gjort, må en bruke noe lenger tid på å utrede denne saken.
Besparelser: Kommunen bør ikke kutte i skolebudsjettet. Politikerne må se på andre løsninger enn sammenslåing av skolene. De yngste av våre innbyggere må ha et godt oppvekstmiljø. Et alternativ til deling av skolen i 1 til 4 og 5 til 7, er en slik deling: 1 til 4-skole i begge kretser 5 til 7-skole i den ene skolen.
Gjerstad skole har klasserom som i en ”krisesituasjon” kan romme opp imot 30 elever. Administrasjonen kan se på om det er midler å spare på å slå sammen alle tre skolene, eller to av dem, til en enhet.
Samarbeidsutvalget er opptatt av at den samme gode kvaliteten på skolen skal bli opprettholdt.
For Samarbeidsutvalget
Kristen Øybekk rektor
Likelydende brev sendt til:
Lars Einar Lunden 4980 GJERSTAD
Kjersti Vevstad 4980 GJERSTAD
Elise Aasbø 4980 GJERSTAD
Lars Lauvhjell Rådmannen
Side 2 av 2
REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET, FIANE SKOLE 09.09.2009:
Til stede:
Hege Aasbø, foreldrerepresentant SFO Solfrid Dtiansen, leder SFO
Reidar Knudsen, lærer
Gro Valle, lærer (vara for Anita W Fone) Lasse Holte, leder FAU
Ole Einar Seierdal, nestleder FAU Birger Westlund, rektor
Ikke møtt:
Samuel Arnt Larsen, kommunen Erling Aasbø, nestleder elevråd Åse Marie Larsen, leder elevråd
Rektor foreslo å endre sakslisten slik at sak 2 ble tatt først. Ingen motsatte seg dette.
Sak 2, valg av miljøutvalg:
Følgende velges til miljøutvalget ved Fiane skole:
Lasse Holte, leder
Åse Marie Larsen, nestleder Birger Westlund, sekretær Erling Aasbø
Anita Wasler Fone Samuel Arnt Larsen Ole Einar Seierdal
Sak 1, ny skolestruktur:
FAU ved Fiane skole har sendt en høringsuttalelse dater 03.09.2009. Samarbeidsutvalget ved Fiane skole slutter seg til denne uttalelsen. I tillegg ønsker samarbeidsutvalget å uttrykke følgende:
Høringsfristen har vært alt for kort
Det bør foretas nøyere utredninger av skoleskyss både med hensyn til kostnader og reisetid for elevene
Samarbeidutvalget kan ikke akseptere kutt i rammene til Fiane skole. Fiane skole har allerede en lavere ramme enn de øvrige skolene. Dette til tross for at skolen mange år har hatt langt flere elever!
Rektor ønsker for egen regning å uttale:
En endring av skolestrukturen i Gjerstad med en 1. – 4. skole og en 5. – 7. skole kan gi en pedagogisk gevinst, samt en økonomisk besparelse for kommunen. Dette er nødvendig av hensyn til nye og økte driftsutgifter. Ved å spesialisere skolene på ulike alderstrinn vil det være letter å gi et pedagogisk forsvarlig tilbud til elevene, samt å følge opp enkelt elever med særlige behov.
Dersom en likevel skulle velge å opprettholde dagens skolestruktur, vil det ikke være mulig å redusere skolenes rammer uten at dette går utover den faglige kvaliteten. Med dagens elevgrunnlag (bl.a.behov for spesialundervisning, fremmedspråk og en til en oppfølging) vil det heller ikke være mulig å opprettholde et faglig forsvarlig tilbud i tråd med tilrådninger bl.a. fra PPT, dersom rammene reduseres i forhold til dagens nivå.
Fiane skole 09.09.2009
Birger Westlund Utvalgets sekretær
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 15.09.2009 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2009/1133-5 / 143 | 37 11 97 22 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/77 | Formannskapet | 06.10.2009 |
09/68 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 - 2013
Rådmannens innstilling:
Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 – 2013 godkjennes med de endringer som fremkommer i saksforarbeidet.
Saksprotokoll i Formannskapet - 06.10.2009
Rådmannen informerer om at det har kommet innspill til planen etter fristen som bør med. dette kan stå som et pkt 12 i Handlingsplanen for anlegg. Dette gjelder klubbhus på Solem skytebane. Rådmannen ber om at dette tas med, og at kostnadene blir lagt til i neste rullering. I pkt 6 i handlingsplanen er det feil benevnelse på anlegget, det skal være: ”Jaktfeltsti”.
Representant Kathrine Hagane etterspør tiltak knyttet til ”Ung fridtid”. Administrasjonen vil komme tilbake med informasjon. I forbindelse med gjennomgang av planen etterspør representant Kåre Dalane, Gjerstad og Felle snøscooterklubb under pkt 7.1.
Representant Kathrine Hagane ber om at vurderingen av anleggene nyanseres noe bedre. Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksdokumenter:
Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 – 2013 – rådmannens forslag (vedlagt) Høringsuttalelse fra Gjerstad Revmatikerlag
Høringsuttalelse fra Havrefjell Turlag
Saksopplysninger:
Rådmannens forslag til Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet 2010 – 2013 bygger på nasjonale og regionale føringer og Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2006 – 2009.
Planen skal ifølge nasjonale føringer være et politisk styringsdokument for kommunen. Den skal inneholde en oversikt over kommunens strategi for anlegg og ta opp i seg øvrige relevante problemstillinger innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.
Videre skal planen:
bidra til å sikre arealer for idrettsaktiviteter, friluftsliv, lek og naturopplevelse
følge opp konsekvenser for anlegg og arealer ut fra de rikspolitiske retningslinjene for barn og ungdom
danne grunnlag for tilskudd fra spillemidlene
gi et avklarende bilde av kommunens og de frie organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser
virke forebyggende i forhold til helse og barn og ungdoms oppvekstmiljø
I følge retningslinjer fra Kultur- og kirkedepartementet står kommunene nå fritt til å velge form og organisering av plan for idrett og fysisk aktivitet.
Bl.a. for å forenkle saksbehandlingen innenfor dette saksfeltet, men likevel opprettholde og sikre formelle plankrav og bred medvirkning, vil en sektorplan for idrett og fysisk aktivitet være mer hensiktsmessig for Gjerstad kommune.
I tråd med Plan og bygningslovens føringer for en sektorplan er rådmannens forslag til Sektorplan for idrett og fysisk aktivitet sendt på høring til relevante berørte lag og foreninger. Innen svarfristen 11. september 2009 var det kommet inn 2 høringsuttalelser.
Havrefjell Turlag
viser til planens anleggsoversikt og presiserer at det er Gjerstad kommune som er ansvarlig for anleggsnr. 36 i oversikten, Statskog løypenett, og at turlaget har påtatt seg et midlertidig ansvar for vedlikehold av løypene i Solhomfjell og Risfjell.
Når det gjelder anleggsnr. 43, Holmen Gård turløype, presiserer turlaget at det er Holmen Gård som er ansvarlig for den.
Turlaget peker videre på betydningen av et godt vedlikehold av løypene og mener det nå er viktig å få avklart eier og ansvarsforhold for alle turløyper i kommunen.
Norsk Revmatikerforbud - Gjerstad Revmatikerlag
gir i sin høringsuttalelse uttrykk for skuffelse og frustrasjon over at oppgradering av svømmehallen på Sunde til varmtvannsbasseng (minimum 34 grader) ikke er nevnt som en prioritert oppgave i planens kapittel 9.2 ”Prioritering av anlegg”.
Dette har lenge vært foreningens ønske, og det pekes igjen på den svært positive helseeffekt trening i varmt vann har for mennesker med revmatisk lidelse. I tillegg viser revmatikerlaget til at også den stadig voksende gruppen av eldre vil ha stor helsenytte av å bade i oppvarmet basseng.
Rådmannens vurdering/merknader:
Anleggssituasjonen har blitt betydelig forbedret siden forrige planperiode og må nå kunne karakteriseres som tilfredsstillende. Muligheten for å drive idrett og fysisk aktivitet i en eller annen form er til stede for de aller fleste innbyggere i Gjerstad kommune. Det har ført til at flere enn før driver fysisk aktivitet på ett eller annet nivå.
En idrettshall etterspørres likevel av mange, både foreninger og privatpersoner. Gjerstad er nå den eneste kommunen i fylket som ikke har idrettshall. En hall vil kunne få stor betydning særlig fordi den muliggjør nye idretts- og trimtilbud som ikke finnes i Gjerstad i dag og dermed bidra til å aktivisere enda flere mennesker, særlig barn og unge. Erfaringer fra andre steder viser dessuten at en idrettshall bidrar til å aktivisere de inaktive.
Når det gjelder handlingsplanen for anlegg (kapittel 9.0), er det viktig å sikre kontinuiteten i utbyggingen av Solem Jaktskyteanlegg. Hittil har tre anleggsenheter fått spillemiddeltilskudd. To gjenstår, og 200 m riflebanen er prioritert på topp. Det er forventet at den vil få tildelt spillemidler i 2010.
I forhold til forrige handlingsplan har to nye kommunale anlegg kommet opp, nemlig rehabilitering av svømmehallen på Sunde og aktivitetsanlegg/nærmiljøenlegg samme sted. Årsaken er at anleggsstarten blir allerede nå i 2009.
Kunstgressbanen på Fiane er realisert, men ytterligere tildeling fra spillemidlene er ventet i 2010. Når det gjelder anlegg 7, løpebane på Fiane, er det byggetrinn 2 på TØ-banen. Idrettslaget ønsker å bygge 400 meters løpebane med kunstdekke allerede i 2010.
Gjerstad IL har dessuten innledet arbeidet med et nytt orienteringskart over Skorstøl-Gryting. Det forventes ferdig i løpet av 2010 og vil være viktig for å opprettholde interessen for orientering lokalt og regionalt.
Høringsuttalelsene
Høringsuttalelsen fra Havrefjell Turlag gjelder kun en presisering av eierforholdet knyttet til to turløyper, nemlig Statskog løypenett og Holmen Gård turløype. Det er uproblematisk å rette opp dette i anleggsoversikten.
Det vil, slik turlaget peker på, også være fornuftig og hensiktsmessig med en nærmere avklaring knyttet til eierforhold, ansvarsforhold og arbeidsdeling for samtlige turløyper i Gjerstad kommune. En slik avklaring bør være en prioritert oppgave allerede i 2010.
Når det gjelder Gjerstad Revmatikerlags ønske om oppgradering av svømmehallen til varmtvannsbasseng med minimum 34 grader, er det dokumenterte helsegevinster ved et slikt tiltak.
Innspill om varmtvannsbasseng ble imidlertid grundig vurdert og behandlet i forbindelse med planlegging og prosjektering av den pågående ombyggingen av svømmehallen ved Sunde skole. Dette tiltaket ble ikke lagt inn i prosjektet på grunn av ekstra investeringskostnader på ca. 2 millioner kroner og økte driftskostnader på ca. 400.000 kroner årlig. Det medfører også en del praktiske problemer med stadige temperaturvariasjoner i bassenget.
Med bakgrunn i de nylig foretatte vurderinger og politisk behandling av tiltaket, er det ikke aktuelt å legge varmtvannsbasseng inn i handlingsplan for anlegg 2010 – 2013.
En målsetting kan være å arbeide for å løse revmatikernes behov gjennom et interkommunalt/regionalt anlegg.
Rådmannens forslag august 2009
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING… 3
Bakgrunn for planen… 3
Sektorplan… 3
Formål med planen… 3
Nasjonale og regionale føringer… 3
FORHOLD TIL ANDRE PLANER… 4
Planprosessen… 4
DEFINISJONER… 4
Idrettsanlegg… 4
Anlegg for friluftsliv… 5
UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN… 5
Generelle utviklingstrekk… 5
Folkettallsutvikling… 5
KOMMUNENS IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK… 6
Hovedmål… 6
Delmål… 7
Strategier… 7
EVALUERING AV FORRIGE PLAN… 7
Måloppnåelse… 7
BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN… 7
Foreninger og lag som driver fysisk aktivitet pr. 01.07.2009… 7
Oversikt over eksisterende anlegg… 8
Anlegg i nabokommunene… 10
ANALYSE AV AKTIVITET OG ANLEGG… 10
Aktivitetsbehov… 10
Aktivitetstilbud… 10
Anleggsbehov og –tilbud… 10
Skianlegg… 11
Baneanlegg… 11
Idrettshall… 11
Svømme/badeanlegg… 11
Kart… 12
Nærmiljøanlegg… 12
Skyteanlegg… 12
Anlegg for motorsport… 12
Anlegg for sykkelsport… 13
Anlegg for friluftsliv… 13
Isanlegg… 13
HANDLINGSPLAN FOR ANLEGG 2010 – 2013… 14
Prioritering av anlegg… 15
NY DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSMODELL… 16
Dagens modell… 16
Mulig ny modell… 16
1.0: INNLEDNING
Bakgrunn for planen
Denne planen bygger på aktuell lovgivning, nasjonale og regionale føringer og Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2006 – 2009 i Gjerstad kommune.
Sektorplan
I følge retningslinjer fra Kultur- og kirkedepartementet står kommunene nå fritt til å velge form og organisering av plan for idrett og fysisk aktivitet.
Bl.a. for å forenkle saksbehandlingen innenfor dette saksfeltet, men likevel opprettholde og sikre formelle plankrav og bred medvirkning, vil en sektorplan for idrett og fysisk aktivitet være mer hensiktsmessig for Gjerstad kommune.
Formål med planen
Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal være et politisk styringsdokument for Gjerstad kommune. Den skal inneholde en oversikt over kommunens strategi for anlegg og ta opp i seg øvrige relevante problemstillinger innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.
Det skal være samsvar mellom denne planen og kommunens overordnede planer som kommuneplan, arealplan og økonomiplan.
Videre skal planen
bidra til å sikre arealer for idrettsaktiviteter, friluftsliv, lek og naturopplevelse
følge opp konsekvenser for anlegg og arealer ut fra de rikspolitiske retningslinjene for barn og ungdom
danne grunnlag for tilskudd fra spillemidlene
gi et avklarende bilde av kommunens og de frie organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser
virke forebyggende i forhold til helse og barn og ungdoms oppvekstmiljø
Nasjonale og regionale føringer
På nasjonalt nivå har tre ulike departement ansvaret for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kultur og kirkedepartementet har ansvaret for statlig kultur- og idrettspolitikk, Helsedepartementet har ansvar for å fremme fysisk aktivitet som virkemiddel i det forebyggende og rehabiliterende helsearbeidet og Miljøverndepartementet har ansvaret for den statlige friluftspolitikken.
Til sammen er det ti dokumenter nasjonalt og ett dokument regionalt som gir føringer for denne planen:
Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000)
”Idrettsmeldingen”
Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003)
”Folkehelsemeldingen”
Stortingsmelding nr. 12 (2006-2007)
Regionale fortrinn – regional fremtid
Stortingsmelding nr. 27 (1996-1997)
og Stortingsmelding nr. 44 (1977-1988)
Statens forhold til organisasjonene
Stortingsmelding nr.39 (200-2001)
Friluftslivet, en vei til høyere livskvalitet
Stortingsmelding nr. 48 (2002-2003)
”Kulturmeldingen”
Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009)
”Sammen for fysisk aktivitet”
Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007)
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
Idrettspolitisk dokument (NIF)
Tingperioden 2007-2011
Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010 – 2013
2.0 FORHOLD TIL ANDRE PLANER
I gjeldende kommuneplan er levekår, folkehelse og tilrettelegging for et aktivt kultur-, idretts- og friluftsliv ett av flere viktige satsingsområder.
De prioriterte anleggene i denne planen vil videre lagt inn i kommuneplanens arealdel 2010 – 2022 og i handlingsprogrammet 2010 – 2013.
2.1 Planprosessen
Planarbeidet er lagt opp etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven.
Selve planen som har et 4-års perspektiv, men med en langsiktig vurdering som går 12 år fram i tid, rulleres sammen med kommuneplanen hvert 4. år. Planens handlingsprogram, som har et 4-års perspektiv, ajourføres hvert år sammen med kommunens overordnede handlingsprogram.
Planen vil bli lagt fram for formannskapet for endelig godkjenning etter at foreningene har vært konsultert høsten 2009.
DEFINISJONER
Idrettsanlegg
Anleggstype forteller hvilke aktiviteter og idretter et anlegg er beregnet for.
Anleggskategori forteller hvilket geografisk område anlegget skal betjene, beliggenhet i forhold til brukere og hvilken funksjon anlegget skal ha.
Anlegg klassifiseres i følgende kategorier:
Nærmiljøanlegg: Enkle anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytning til boligområder, og som en integrert del av dette. Disse anleggene skal ivareta behovene for lek, trim og friluftslivsaktiviteter for alle aldersgrupper.
Kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg (lokalanlegg) dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lag- og kretsplan. De kan være felles med skole. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Disse anleggene tilfredsstiller kravene for konkurranser på kretsplan og eventuelt for nasjonale konkurranser.
Fylkesanlegg: Anlegg som skal tilfredsstille kravene for å arrangere NM og/eller dekker spesielle konkurranse/treningsbehov for hele fylket eller en region av fylket. Fylkeskommunen tildeler fylkesanleggsstatus.
Riksanlegg: Anlegg for en særidrett med standard for internasjonale mesterskap (EM, VM). Riksanleggsstatus tildeles av departementet.
Anlegg for friluftsliv
Anlegg, områder og fysisk tilrettelegging for friluftsliv kan klassifiseres ut fra Bruksformål dvs. hvilke aktiviteter de er beregnet for.
Beliggenhet dvs. områdets avstand til hovedtyngden av brukernes bosted, som nærområder i og ved bebyggelsen for daglig bruk og en begrenset del av dagen, dagsutfarts- og ferieområder for heldags- eller flerdagsturer.
Tilsvarende klassifisering av anlegg og områder for idrett og friluftsliv benyttes i denne planen selv om ikke alle er aktuelle for Gjerstad kommune.
UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN
Generelle utviklingstrekk
Landsdekkende undersøkelser viser at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv retning. Gjerstad har ingen slike undersøkelser. Men foran forrige planperiode kom det tilbakemeldinger fra skolene om en klar tendens i retning av mindre fysisk aktivitet blant barn og unge.
Nå er det imidlertid klare signaler om at denne tendensen har snudd noe. Foreningene som har idretts-, trim- og friluftsaktiviteter på programmet, melder om økt oppslutning. Medlemstallet har økt, særlig i allidrettslaget Gjerstad IL. Både den bedrede anleggssituasjonen og etableringen av fysioterapi og treningssenter antas å være viktige årsaker til denne positive utviklingen.
Samtidig er det indikasjoner på en økende polarisering i denne sammenhengen. Med det menes at ”avstanden mellom” de aktive og de passive synes å bli større ved at de aktive blir mer aktive og de passive mer passive.
Folketallsutvikling
Statistisk sentralbyrås fremskriving av folketallet tyder på at antall innbyggere vil øke noe fram mot år 2030.
5
Befolkningsutvikling frem mot 2030
3000
2900
2800
2700
2600
2500
2400
2300
2200
2100
2000
1951 1970 1990 2009 2015 2025 2030
Kommunen er inndelt i to skolekretser, Gjerstad og Sunde/Fiane. Befolkningen fordeler seg tilnærmet 50/50 på de to kretsene. Det har vært en tendens i retning av økning i Sunde/Fiane- kretsen og reduksjon i Gjerstad-kretsen.
Gjerstad har prosentvis noe færre barn og unge under 17 år enn landsgjennomsnittet. Framskrivingen av folketallet viser at en kan forvente en liten reduksjon i barnetallet i årene framover. Samtidig er Gjerstads andel av befolkningen over 67 år på 14,3 % (1. juli 2009) høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre forventes å øke i årene fremover.
KOMMUNENS IDRETTS- OG FRILUFTSLIVSPOLITIKK
Hovedmål
Gjerstads befolkning skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker, muligheter og ferdigheter.
Idrettspolitikken i kommunen skal understøtte dette gjennom den aktivitetsprofil og de satsingsområder som legges til grunn i planperioden, samt handlingsprogrammet for bygging av idrettsanlegg i samme periode. Handlingsprogrammet skal vise den prioriterte satsingen på anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet, i boligområder og ved skoler – samt tilrettelegging av områder for friluftsliv.
Anleggspolitikken bygger på behov som signaliseres via deltakelse i organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet i kommunen, samt signaler fra lag og foreninger, idretts og friluftslivsorganisasjoner og sentrale og regionale føringer i idretts- og friluftslivspolitikken.
Delmål
Anleggene som det satses på, skal stimulere til både organisert og ikke organisert fysisk aktivitet
Flest mulig av anleggene skal ha en aktivitetsprofil som passer for barn og unge
Anleggene skal være tilgjengelige for alle
6
Strategier
Fortsette det nære samarbeidet mellom kommunen og lag og foreninger
Utvikle et nærmere samarbeid mellom enhetene i kommune vedrørende fysisk aktivitet
Stimulere lag og foreninger til å ha fysisk aktivitet på sitt program
Legge til rette for familieaktivitet
Legge til rette for etablering av mindre, enkle anlegg i nærmiljøene
Videre deltagelse i- og satsing på det fylkesinitierte folkehelseprosjektet
EVALUERING AV FORRIGE PLAN
Gjerstad kommune har tidligere utarbeidet plan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2006 - 2009. Handlingsprogrammet fra denne har siden blitt videreført år for
år. Planen har hele tilden blitt brukt som en rettesnor for anleggsutbyggingen, og den har fungert godt, både som politisk og administrativt styringsverktøy.
Måloppnåelse
Måloppnåelsen må anses som god i forrige planperiode. Hele 7 av 14 prioriterte anlegg er bygd og fungerer nå helt etter planen. Det gjelder 5 anlegg på Solem jaktskyteanlegg, ballbinge ved Gjerstad skole og kunstgressbane på Fiane. Dermed har anleggssituasjonen i kommunen blitt betydelig forbedret, og dette har også resultert både i flere og bedre tilbud, større aktivitet og oppslutning.
7.0 BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN
I tråd med beskrivelsen i kapittel 4, synes den negative trenden med redusert fysisk aktivitet blant kommunens innbyggere å ha stoppet noe opp. Medlemstallet i foreningene som har en eller annen form for fysisk aktivitet på programmet har jevnt over økt siden forrige planperiode. Det gjelder både blant barn og unge og andre aldersgrupper. I tilegg til den bedrede anleggssituasjonen har enkelte foreninger utvidet aktivitetstilbudet, og etableringen av Stewarts fysioterapi og treningssenter synes å ha appell til mange, også personer som fra før ikke hadde noe tilbud de følte passet for dem.
Foreninger og lag som driver fysisk aktivitet pr. 1. juli 2009
Forening | Aktivitet |
Arendal Offroadklubb | Motorsport – terrengkjøring med 4-hjuldrevne kjøretøy |
Eldretrimmen | Trim – fotturer med lokalhistoriske innslag samt innendørs trim |
Gjerstad Historielag | Trim – lokalhistoriske vandreturer i samarbeid med andre lag |
Gjerstad Jeger og Fiskeforening | Friluftsliv – skyting, jakt og fiske. Egen ungdomgruppe |
Gjerstad Idrettslag | Allidrett – barneidrettsgruppe, trimgruppe, fotball, friidrett, langrenn, orientering, skihopp, sykkel, volleyball |
Gjerstad lokallag av Norsk Revmatikerforbund | Trim – svømming og stavgang |
Gjerstad Skytterlag | Skyting - DFS-skyting, leirdue, viltprøver, konkurranser |
Gjerstad Travlag | Hestesport – travkjøring, stell av hest |
Gjerstad Trialklubb | Motorsport for ungdom – terrengkjøring med motorsykler |
Grendelaget Vestøl Vel | Friluftsliv – turer og løypemerking |
Hageroa Vel | Trim – bading, sandvolleyball, ballek |
Havrefjell Turlag | Friluftsliv – organiserte og uorganiserte turer, løypemerking |
Krokheia Ponni og Trav | Hestesport – travkjøring med ponni, stell av ponni |
Verkensveien Vel | Friluftsliv - bading |
I tillegg har treningssenteret blitt en svært aktiv, betydningsfull og allsidig aktør når et gjelder fysisk aktivitet – både med trim og trening og dansegrupper for barn og ungdom.
Oversikt over eksisterende anlegg
Nr | Anleggstype | Byggeår | Eier | Sp.midl. | Tilstand | Vedlikeholdsansvar |
SKIANLEGG | ||||||
1 | Fiane lysløype | 1982 | Kommunen | Ja | Bra | GIL/Kommunen |
2 | Trydal hoppbakke | 1983 | GIL | Ja | God | GIL |
3 | Kleivann/Drivheia skianlegg | 2000 | GIL/Privat | Nei | God | GIL |
BANEANLEGG | ||||||
4 | Sundebanen | 1956 | Kommunen | Ja | Dårlig | Kommunen |
5 | Klokkargården | 1960/85 | Kommunen | Ja | God | Kommunen/GIL |
6 | Fianebanen | 1988/2008 | Kommunen | Ja | God | Kommunen/GIL |
IDRETTSBYGG | ||||||
7 | Gjerstad skole gymsal | 1967 | Kommunen | Nei | Dårlig | Kommunen |
8 | Sunde skole gymsal | 1971 | Kommunen | Nei | Dårlig | Kommunen |
9 | Fiane skole gymsal | 1996 | Kommunen | Ja | God | Kommunen |
10 | Klokkargården garderobe | 1980 | Kommunen | Ja | Bra | Kommunen |
BADEANLEGG | ||||||
11 | Sunde svømmehall | 1971 | Kommunen | Ja | Bra | Kommunen |
12 | Sandåkerhølen | 1988 | Kommunen | Nei | God | Kommunen |
13 | Egdestea | 1991 | NSB | Nei | Dårlig | Kommunen |
14 | Hageroa badedam | 1994 | Kommunen | Ja | God | Kommunen/Hageroa Vel |
15 | Espevika | 1995 | Privat | Nei | Bra | Verkensveien Vel |
16 | Grytingtjenn badeplass | 1995 | Privat | Nei | Bra | Gryting Vel |
17 | Sunde badeplass | 1996 | Privat | Nei | Bra | Sundebru Vel |
18 | Kleivasstangen | ? | Privat | Nei | God | Privat |
19 | Solemfetane badeplass | ? | Statskog | Nei | Bra | Kommunen/Statskog |
O-KART | ||||||
20 | Gjerstadskogene turkart | 1990 | GIL | Ja | Bra | GIL |
21 | Ulltveit | 1991 | GIL | Ja | Bra | GIL |
22 | Klavfjell | 1994/2005 | GIL | Ja | God | GIL |
23 | Eldstøheia | 1997 | GIL | Ja | God | GIL |
24 | 3 skolekart | 1999 | GIL | Ja | Bra | GIL |
25 | Fløtebua turkart | 2005 | Fone grunnleierlag | God | ||
NÆRMILJØANLEGG | ||||||
26 | Gjerstad skole | 1967/2002 | Kommunen | Ja | God | Kommunen |
27 | Nerigard | 1998 | Privat | Nei | Bra | Privat |
28 | Hageroa aktivitetsområde | 2004/2005 | Kommunen | Ja | God | Hageroa Vel |
29 | Lindtjenn | 2004 | Lindtjenn Vel | Ja | Bra | Lindtjenn Vel |
30 | Fiane skole ballbinge | 2005 | Kommunen | Ja | God | GIL |
31 | Gjerstad skole ballbinge | 2008 | Kommunen | Ja | God | GIL |
MOTORSPORT- ANLEGG | ||||||
32 | Brokelandsheia trialbane | 1997 | Kommunen | Nei | God | Gjerstad trialklubb |
33 | Brokelandsheia offroadbane | 1997 | Kommunen | Nei | God | Arendal offroadklubb |
34 | Digerdal snøscooterbane | 2009 | Gjerstad og Felle snøscooterkl. | God | Gjerstad og Felle snøsccoterklubb | |
SKYTEANLEGG | ||||||
35 | Solemfetane jaktskyteanlegg | 2006/2009 | Gjerstad JFF/Gjerstad skytterlag | Ja | God | Gjerstad JFF/Gjerstad skytterlag |
LØYPER OG TURSTIER | ||||||
36 | Statskog løypenett (35 km) | 1994 | Statskog | Ja | God | Havrefjell turlag/Kommunen |
37 | Melåsheiene (15 km) | 1994 | Privat | Nei | Dårlig | Privat |
38 | Gjerstadvassdraget (50 km) | 1995 | Privat | Nei | Dårlig | Privat/Kommunen |
39 | Ulltveitløypa (ski) | 1995 | GIL | Nei | Dårlig | GIL |
40 | Vestølløypene | 1999 | Vestøl Vel | Ja | Bra | Vestøl Vel |
41 | Drivheia skiløype | 2004 | Privat | Nei | God | GIL |
42 | DNT-løypa Havrefjell/Gautefall (25 km) | 2006 | Privat/- Statskog | Nei | God | Havrefjell turlag |
43 | Holmen Gård turløype | 2008 | Privat | Nei | God | Holmen Gård/- Havrefjell turlag |
44 | Brokelandsheia/ Klavfjell turløypenett | 2005/2007 | Privat | Nei | Bra | Privat |
Anlegg i nabokommunene
Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter er et større skianlegg godkjent for konkurranser på landsnivå. Den store og den mellomstore hoppbakken kan dekke behovet i østre del av Aust- Agder, og skiskytteranlegget synes å ha god kapasitet både for egen kommune og nabokommunene. Langrennsanlegget er av høyere kvalitet enn de øvrige i distriktet, og dekker behovet for de beste konkurranseutøverne.
Vegårsheihallen ble åpnet og tatt i bruk i 2009. Den er allerede mye opptatt av Vegårsheis egen befolkning og blir i liten grad brukt av Gjerstads befolkning. Vegårshei er ca 25 km fra de fleste steder i Gjerstad.
Aktuelle idrettsanlegg i Risør kommune er svømmehallen og idrettshallen. Begge anlegg synes å være mye opptatt av Risør kommunes egen befolkning. De blir i svært liten grad benyttet av Gjerstads befolkning.
Golfanlegget på Nes Verk i Tvedestrand kommune har imidlertid en viss betydning for Gjerstad. Det gjelder særlig den mannlige del av befolkningen.
ANALYSE AV AKTIVITET OG ANLEGG
Aktivitetsbehov
Barn og unge er den gruppen som kommunen først og fremst bør rette aktivitetstilbudet mot, men aldersgruppen fra 60 år og oppover, som etter hvert begynner å bli stor, er også viktig. Det er verdt å merke seg at en oppnår den største helsegevinsten ved å aktivisere de inaktive. Et viktig moment i denne forbindelse er at det anlegges en ”lav terskel” med hensyn til fremmøte, deltagelse, utstyr og ferdigheter.
Aktivitetstilbud
Inntrykket er at ønskene om å fange opp flest mulig i lokalbefolkningen med et hensiktsmessig spekter av lavterskeltilbud på den ene side og mer konkurranse-forberedende trening på den andre siden, nå langt på vei er imøtekommet. Den bedrede anleggssituasjonen og utvidede tilbud i foreningenes regi fyller nå i stor grad befolkningens etterspørsel etter muligheter for å drive fysisk aktivitet i en eller annen form.
Selv om det er ønskelig med enda flere lavterskeltilbud – og selvfølgelig også en idrettshall – driver nå flere enn før fysisk aktivitet på ett eller annet nivå i Gjerstad kommune.
Anleggsbehov og -tilbud
Som det fremgår foran er anleggssituasjonen nå betydelig bedret og jevnt over tilfredsstillende. En idrettshall etterspørres imidlertid av mange, både foreninger og privatpersoner. En hall vil kunne få stor betydning særlig fordi den vil muliggjøre nye idretts- og trimtilbud som ikke finnes i Gjerstad i dag og dermed fange opp enda flere mennesker, særlig barn og unge, og høyest på ønskelisten i idrettslaget står håndball.
Erfaringer fra andre kommuner viser dessuten at en idrettshall til en viss grad også bidrar til å aktivisere de inaktive.
10
Lavterskeltilbud i form av korte tilrettelagte turløyper nær boligområdene har blitt aktualisert ettersom nye boligområder har vokst frem på- og ved Brokelandsheia.
Skianlegg
Eksisterende faste skianlegg dekker i dag stort sett behovet. En ny lysløype i et mer snøsikkert område har likevel stått på idrettslagets ønskeliste lenge, og det jobbes fortsatt med den saken. De som har behov for større og mer kvalitetsmessige anlegg, er konkurranseutøverne. De vil, som nevnt, kunne finne gode anlegg i skisenteret på Vegårshei.
Det merkede løypenettet i Gjerstadskogene og Ulltveitskogen har blitt mindre brukt de senere årene. Kravene til preparerte løyper har ført til at folk i det alt vesentlige har foretrukket Kleivann og Drivheia som takket være snøsikkerhet og Gjerstad idrettslag, nærmest har utviklet seg til et ”regionalt skisenter”.
På Vestøl har velforeningen laget et løypenett som også inngår i det totale skiløypenettet.
Baneanlegg
De to fotballanleggene holder nå et svært tilfredsstillende standard som er mer enn god nok for det formål de skal tjene.
Klokkargården
Banen har vært svært godt vedlikeholdt de senere årene og har nå et gressdekke av god kvalitet. Grøften langs banen er delvis gjenfylt og representerer ikke lenger noe stort problem for avvikling av trening og kamper. Garderobeforholdene er dessuten tilfredsstillende, men det er behov for et møte/taktikkrom. For øvrig er det ønskelig med et fast høyttaleranlegg på banen.
TØ-banen på Fiane
Dette anlegget fikk kunstgress i 2008 og er nå i tipp-topp stand. Det arbeides med et byggetrinn 2 med løpebane og friidrettsanlegg. Det vil trolig bli etablert i løpet av 2010.
Ballbinger
Ballbingene på Fiane (2005) og ved Gjerstad skole (2008) har vært høyst velkomne og blir svært mye brukt både til organisert og uorganisert trening og lek.
Svømme/badeanlegg
Svømmehallen på Sunde skole
Hallen er på 10 X 12,5 meter, men tilfredsstiller ikke dagens krav. Utbedring av vømmehallen er planlagt i forbindelse med nytt skolebygg. Departementet har gitt kommunen idrettsfunksjonell godkjenning av rehabiliterings-prosjektet inkludert nytt garderobeanlegg (juli 2009), og dermed er anlegget også berettiget til spillemidler.
Badeplasser
Kommunen har medvirket til å utbedre utendørs badeplasser ved å sette i gang tiltak nevnt i flerbruksplanen for Gjerstadvassdraget. Disse plassene har bare i begrenset grad vært brukt. I tillegg er det etablert en egen badeplass i nærmiljøanlegget på Fiane og en ved Solemfetane. Det er dessuten en mye brukt badeplass på Kleivasstangen.
Våren 2009 sikret kommunen den populære Sandåkerhølen. Ettersyn og vedlikehold av badeplassene vil være en utfordring i årene fremover.
11
Kart
Gjerstad Idrettslag har gjennom mange år laget flere orienteringskart. De eldste er gått ut
p.g.a. at kravene til kvalitet er skjerpet og at nye veier, bebyggelse, hogstflater og andre inngrep har endret kartbildet. Likevel er kommunen tilfredsstillende forsynt med kart som tjener orienteringssporten, jakt og friluftsinteressene. Fem orienteringskart, turkart og fiskekart er utarbeidet av kommunen i samarbeid med organisasjoner. Det ble utarbeidet opplæringskart ved alle tre skolene i 1999.
I 2008 ble det, som et samarbeid mellom Gjerstad, Nissedal og Drangedal kommuner, utarbeidet et større tur- og friluftskart over Havrefjell/Gautefallområdet der det to år tidligere ble åpnet en ny rødmerket DNT-sti.
Det eksisterer gode digitale o-kart over Drivheia/Eldstøheia og Klavfjell/Fiane. Et nytt kartprosjekt er igangsatt over området Slettås/Gryting Det vil bli fullført i 2010.
Nærmiljøanlegg
Et nærmlijøanlegg er et aktivitetsområde for barn og voksne. Et slikt anlegg trenger ikke å oppfylle de krav konkurranseidrettene setter til kvalitet og mål.
Det har etter hvert blitt en del nærmiljøanlegg i kommunen, der en lekeplass også er med. Spesielt har skolene dratt fordel av nærmiljøtilskuddet og gjennom det fått bedre lekeområder som også dekker behovet for barn som bor i skolens nærmiljø.
De fleste nærmiljøanleggene i kommunen synes rimelig gode. Det må planlegges nye lekeplasser i nye boligkonsentrasjoner.
I forbindelse med ny ungdomsskole på Sunde vil ballbanen bli satt i forsvarlig stand i tillegg til at det er planlagt et større nærmiljøanlegg med flere lekfunksjoner.
Skyteanlegg
Med etableringen av Solem Jaktskyteanlegg i regi av Gjerstad JFF og Gjerstad Skytterlag får kommunen et topp moderne anlegg for jakt- og konkurranseskyting. Anlegget er sjeldent også i internasjonal sammenheng fordi flere skytearter/skytebaner er samlokalisert med 5 baner: 100 m DFS rifle, 200 m DFS rifle, 100 m løpende elg, leirduebane og leiduesti. Det er gitt- og vil bli gitt betydelige summer av spillemidlene til anleggene. 3 av dem er fullført og operative medio juli 2009. Det er videre planer om å reise et større klubbhus med miniatyrskyting i kjelleren på Solem Jaktskyteanlegg.
Det er et ønske at det blir fremført strøm til skyteanleggene. Det kan bli løst dersom Statskog får frem en linje til det planlagte hyttefeltet på Skorva, en kilometer unna.
Anlegg for motorsport
Motoranlegg krever store arealer som bør ligge i god avstand fra bebyggelsen. Gjerstad har en svært aktiv trialklubb med mange medlemmer blant barn og ungdom. Eksisterende anlegg for trialkjøring på Brokelandsheia må sees på som midlertidig. Det er ikke nedlagt noe større anleggsarbeid der. Kommunen holder grunn, men har ellers ikke kostet noe på dette anlegget. Bilsportsanlegget like ved trialbanen på Brokelandsheia brukes midlertidig og gratis, slik at kommunen kan ta tilbake området ved behov. Dette forholdet har vart i snart 15 år. Heller ikke i dette anlegget har kommunen brukt penger.
Ut fra den gode oppslutningen motorsporten har blant barn og unge i Gjerstad bør det i planperioden arbeides med å finne og sikre et egnet permanent sted for framtidige motorsportsanlegg.
Vinteren 2008/2009 ble en helt ny snøscooterløype merket og tatt i bruk i Digerdal-området. Løypa er anlagt og vedlikeholdes av Gjerstad og Felle Snøskooterklubb som står som ”eier”.
Anlegg for sykkelsport
Gjerstad kommune har ingen spesialanlegg for sykkelsport, men veinettet gjennom kommunen er likevel godt egnet for slik trening.
Med tanke på den økende interessen en har registrert for sykkelsport i kommunen de siste årene, bør det i planperioden vurderes etablering av egne sykkelruter i terrenget.
Anlegg for friluftsliv
Store deler av Gjerstad kommune er i kommuneplanen definert som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). I disse områdene er det etablert, ryddet og merket turstier på kryss og tvers, både for sommer- og vinterbruk. Det er laget egne turkart for flere av disse stiene.
Området i Statskog er det som er mest brukt som tur- og friluftsområde, og kommunen har avtale med Havrefjell turlag om merking og vedlikehold av stinettet der. Rehabiliteringen av tårnet på Solhomfjell i 2008 vil trolig bety mye for utfarten i årene fremover.
Når det gjelder turstinettet i ytrebygda og spesielt langs vassdraget mot Søndeled, bør det i planperioden foretas en fullstendig rehabilitering og nymerking. Samarbeidspartnere er grunneierne og Havrefjell Turlag.
Det bør også vurderes nyutgivelser av flere turkart, særlig turkartet Havrefjell/Gautefallområdet, men turkart over hele kommunen er likevel aktuelt.
Spørsmålet om en egen sektorplan for friluftsliv er aktuelt og bør vurderes i planperioden. I tillegg bør følgende tiltak prioriteres:
Rehabilitering og videreutvikling av turstinettet
Kikkert og kart på toppen av tårnet på Solhomfjell
Nyutgivelser av tur- og friluftslivskart
Flere infotavler og bedre skilting i terrenget
Isanlegg
Det synes ikke aktuelt å bygge ut innendørs eller utendørs kunstisanlegg i overskuelig framtid. Derimot kan naturisflater fryses på nærmiljøanleggene når vær og føreforhold tilsier det. Derfor bør en ta sikte på å ha vanntilførsel til aktuelle lekeflater og muligheter til å kunne avgrense områder der vann kan sprøytes på.
Idrettshall
Pr. dags dato foreligger det ingen planer om et slikt prosjekt, men nevnes likevel for å anskueliggjøre idrettens eget behov og ønske.
Anlegg | Ansvarlig | Kostnad i 1000 kr. | Årlig kommunal driftsutgift | Anleggs- start | Kommunal investeringsand. i 1000 kr | Spillemidler i 1000 kr. | Dugnad/ egenandel i 1000 kr. | |
i 1000 kr. | ||||||||
1 | Riflebane 200 m | GJFF | 2112 | 0 | 2008 | 0 | 700 | 1412 |
2 | Svømmehall Sunde | KOMM | 18500 | 2010 | 2500 | 16000 | ||
3 | Aktivitetsanlegg Sunde * | KOMM | 3000 | 2010 | 1000 | 2000 | ||
4 | Kunstgressbane Fiane | GIL | 3536 | 10 | 2008 | 700 | 1000 | 1000 |
5 | O-kart Gryting | GIL | 160 | 0 | 2009 | 0 | 60 | 50 |
6 | Leirduesti Solemfetane | GJFF | 1962 | 0 | 2007 | 0 | 654 | 1308 |
7 | Løpebane Fiane | GIL | 2010 | |||||
8 | Turløyper Gjerstadvassdr. * | KOMM | 50 | 0 | 2010 | 5 | 25 | 20 |
9 | Turløyper Gjerstadskogene * | KOMM | 50 | 0 | 2012 | 5 | 25 | 20 |
10 | Turkart blad 1-2 * | KOMM | 100 | 0 | 2011 | 30 | 40 | 30 |
11 | Turkart blad 3-4 * | KOMM | 100 | 0 | 2011 | 30 | 40 | 30 |
9.0 HANDLINGSPLAN FOR ANLEGG 2010 - 2013
9.0 HANDLINGSPLAN FOR ANLEGG 2010 - 2013
GJFF = Gjerstad Jeger og Fiskeforening. GIL = Gjerstad idrettslag. KOMM = Gjerstad kommune. * = nærmiljøanlegg
9.2 Prioritering av anlegg
Riflebane 200 m DFS
Det er viktig å opprettholde kontinuiteten i utbyggingen av Solem jaktskyteanlegg. 3 av de 5 anleggene har allerede mottatt spillemiddeltilskudd – 100 m DFK, 100 m elgbane og leiduebanen. 200 m DFS forventes å bli tildelt spillemidler ved tildelingen i 2010.
Svømmehall Sunde skole
Samtidig med byggingen av ny ungdomskole er svømmehallen planlagt rehabilitert for å tilfredsstille dagens krav. Prosjektet, inkludert nytt garderobeanlegg, fikk idrettsfunksjonell godkjenning i Kultur- og kirkedepartementet i juni 2009.
Aktivitetsanlegg Sunde skole
Også dette anlegget vil bli anlagt samtidig med ny ungdomskole. Anlegget vil bl.a. omfatte åttekantet ballbinge, skatefasiliteter og basketballkurver.
Kunstgressbane Fiane
Anlegget fikk deltilskudd på kr. 500.000,- ved tildelingen i 2009, men er kvalifisert for ytterligere kr. 500.000,- Ved fornyet søknad er det sannsynlig at det vil skje ved tildelingen i 2010.
O-kart Gryting
Gjerstad idrettslag har satt i gang prosessen med å utarbeide et nytt orienteringskart over Gryting-området. Dette er et viktig prosjekt for å opprettholde aktiviteten i denne idretten som har fått en viss ny oppblomstring i Gjerstad de senere årene.
Leirduesti Solem jaktskyteanlegg
Dette anlegget er det foreløpig siste som er kvalifisert for spillemidler. Det kan tidligst skje (sannsynlig) ved tildelingen i 2011.
Løpebane Fiane
Dette er byggetrinn 2 i utbedringen av stadion ved Fiane skole – TØ-banen. Gjerstad IL har satt i gang arbeidet med banen som vil få kunstdekke, og det vil etter planen bli fullført i løpet av 2010.
Turløyper Gjerstadvassdraget
Det er et uttrykt behov for rehabilitering av turstien fra ”kirke til kirke”. Det bør arbeides med å fullføre dette senest i løpet av 2011.
Turløyper Gjerstadskogene
Ny-merking og utvidet skilting av hele turløypenettet i Gjerstadskogene (statskog) bør være fullført senest i løpet av 2011.
Turkart
I forbindelse med rehabiliteringen- og nyskiltingen av turstinettet i kommunen, bør det utvikles og trykkes opp nye turkart som viser mulighetene for fysisk aktivitet og friluftsliv.
NY DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSMODELL
Dagens modell
Anleggene som ikke eies av kommunen, driftes av eierne selv. Flere av de store og tunge anleggene driftes og vedlikeholdes som et samarbeid mellom kommunen og Gjerstad idrettslag. Idrettslaget står for den praktiske drift og vedlikehold og mottar årlige tilskudd fra kommunen for dette. Kommunen har også inngått samarbeid med Havrefjell turlag om vedlikehold av deler av turstinettet, men uten at turlaget får tilskudd for dette.
Denne ”arbeidsdelingen” har fungert tilfredsstillende i alle år. Gjerstad idrettslag har overfor kommunen signalisert at de ønsker en annen drifts- og vedlikeholdsmodell. Dersom det ses bort fra de årlige kulturmidlene, som er ment å gå til ren drift av laget, mottar idrettslaget pr. 2009 til sammen kr. 65.000,- i tilskudd for drift- og vedlikeholdsansvaret for 4 kommunalt eide anlegg. Inkludert i dette er kr. 40.000,- til løypeprepareringen på Kleivann/Drivheia som eies av private sammen med idrettslaget.
Driftstilskuddet fordeler seg slik:
Klokkargården stadion – tilskudd kr. 25.000,-
Trydalsbakken – tilskudd kr. 0
Fiane lysløype – tilskudd kr. 0
TØ-banen – tilskudd kr. 0
Kleivann skianlegg – tilskudd kr. 40.000,-
Idrettslaget har dessuten fått vedlikeholdsansvaret for de to ballbingene på Fiane og Gjerstad skole uten at tilskuddet er økt.
Mulig ny modell
I stedet for å motta tilskudd øremerket det enkelte anlegg, ønsker idrettslaget at kommunen gir tilskudd til en ny deltidsstilling der idrettslaget blir arbeidsgiver. Laget mener en slik modell vil være mer tjenlig for begge parter. Tilskuddets størrelse, plikter og ansvarsområder må naturligvis bli en forhandlingssak mellom kommunen og idrettslaget.
Vedlikehold og drift av idrettsanlegg er svært viktig for å opprettholde aktivitetsnivået, og en slik ny drifts- og vedlikeholdsmodell bør derfor vurderes innført i planperioden.
16
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 25.09.2009 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2009/1386-1 / | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/69 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
Ny plan- og bygningslov – ansvarsfordeling og delegering av myndighet
Rådmannens innstilling:
Som følge av ny plan- og bygningslov finner kommunestyret å fastsette slik ansvarsfordeling mellom kommunestyret, formannskapet, planutvalget og rådmannen:
Kommunestyret vedtar selv kommuneplan, handlingsprogram, årsplan og andre overordnede planer.
Kommunestyret fastsetter også planprogram for kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Formannskapet har den myndighet som kommunestyret i delegeringsreglementet av 23. oktober 2003 har lagt til driftsstyret med unntak av de oppgavene som tillegges planutvalget.
Planutvalget – formannskapets medlemmer med tillegg av barnerepresentanten – innstiller overfor kommunestyret i saker som gjelder kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, herunder planprogram for disse planene.
Planutvalget får myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner – pbl § 12-12, 2. ledd Planutvalget får myndighet til å vedta mindre endringer i reguleringsplaner – pbl § 12-14, 2. ledd.
Planutvalget får myndighet til å vedtar midlertidige forbud mot tiltak og behandle og vedta dispensasjonssøknader etter pbl kap. 19.
Planutvalget behandler også klagesaker før disse oversendes fylkesmannen.
Rådmannen gis myndighet til å avgjøre saker av ikke-prinsippiell karakter innenfor hele ansvarsområdet i tråd med delegeringsreglementet av 23. oktober 2009.
Delegeringsreglementet av 23. oktober 2003, pkt. 5, ajourføres som følge av kommunestyrets vedtak.
Saksdokumenter:
Ny plan- og bygningslov Delegeringsreglement
Saksopplysninger:
Plandelen i ny lov om planlegging og byggesaksbehandling trådte i kraft 1. juli i år. Loven vil ha betydning for den kommunale saksbehandling og myndighetsutøvelse.
Det er kommunestyret selv som etter loven har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen.
Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan samt organisere arbeidet.
Et særskilt utvalg for behandling av plansaker er ikke lenger nødvendig.
Det er heller ikke lenger påkrevd med en egen barnerepresentant, men kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Kommunestyret behandlet i møte 28. mai 2009 egen sak om rullering av kommuneplanen. Kommunestyret fant da å ville opprettholde planutvalget og egen barnerepresentant for ivaretakelse av barn og unges interesser.
Kommunestyret vedtok at rådmannen skulle vurdere delegeringsreglementet i forhold til planutvalgets oppgaver og om nødvendig legge sak fram for kommunestyret om justering.
Kommunens delegeringsreglement ble vedtatt av kommunestyret 23. oktober 2003 og kommunestyret delegerte da en rekke oppgaver til utvalg for ressursforvaltning, herunder også oppgavene som det formelle planorganet etter plan- og bygningsloven.
I delegeringsreglementet kap. 5 heter det:
”Delegering til utvalg for ressursforvaltning.
Utvalg for ressursforvaltning har avgjørelsesmyndighet ( evt. rett til å gi uttalelse på vegne av kommunen) i alle saker innenfor utvalgets arbeidsfelt som det etter kommunelovn og særlover eller forskrifter er adgang til å delegere. Utvalget innstiller overfor kommunestyret i saker som skal viderebehandles. Alt av ikke-prinsipiell karakter delegeres til rådmannen.
Utvalg for ressursforvaltning har følgende lover med forskrifer som sitt arbeidsfelt:
Delingsloven av 23. juni 1978 nr. 70
Forpaktningsloven av 25. juni 1965 nr. 1
Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6
Friluftsloven av 28. juni 1957 nr. 16
Jordloven av 12. mai 1995 nr. 23
Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr 19
Kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50
Lakse- og innlandsfiskeloven m.v. av 15. mai 1992 nr. 47
Motorferdselsloven av 10. juni 1977 nr. 82
Naturvernlovn av 19. juni 1970 nr. 63
Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77
(Hele loven med unntak av kommuneplan, 4- års handlingsplan, årsplan og andre overordnede planer)
Plantevernmiddelloven av 5. april 1963 nr. 9
Skogloven av 21. mai 1965
Stadnamnloven av 18. mai 1990 nr. 11
Viltloven av 29. mai 1981 nr. 38
Vassdragsloven av 15. mars 1940 nr. 3
Eventuelle andre, aktuelle lover innenfor jord- og skogbruk kommer i tillegg.
Kommunestyret skal avgjøre alle saker av prinsipiell betydning som ikke er delegert til adm.utvalg og utvalg for ressursforvaltning”
Utvalget for ressursforvaltning ble lagt ned med virkning fra 1.1.2005 og oppgavene ble lagt til det daværende driftsstyret (formannskapet) Rådmannen fikk fortsatt myndighet i hele ansvarsområdet til utvalget for ressursforvaltning i saker av ikke prinsippiell betydning.
Driftsstyret – heretter benevnt formannskapet - ble da det formelle planorganet etter plan- og bygningsloven
I forbindelse med nedleggelsen av utvalg for ressursforvaltning skjedde det ingen endringer i delegeringsreglementet. Formannskapet fikk utvalgets myndighet og rådmannen fortsatt myndighet i hele ansvarsområdet i saker av ikke-prinsipiell betydning.
Den praksis som har utviklet seg er at det skilles mellom formannskapet og planutvalgets oppgaver og det lages særskilte protokoller. I planutvalget møter også barnerepresentanten. Oppgavene til planutvalget er i første rekke som innstillende organ for kommunestyret og utvalget behandler også klagesaker før disse oversendes fylkesmannen.
Rådmannens vurdering/merknader:
I ny planlov er det, som nevnt ovenfor, kommunestyret som har den overordnede ledelsen av den kommunale planlegging og denne myndigheten kan ikke delegeres.
Den nye loven pålegger som nevnt ikke kommunene å ha et eget planutvalg, noe som vil ha betydning for organisering av planarbeidet. Komunestyret kan velge å behandle alle sakene selv, men det vil kunne medføre at kommunestyret får en del mindre ikke-prinsippielle saker til behandling som er mindre egnet for kommunestyrebehandling, jfr.kommunestyrets overordnede planansvar i plansaker og intensjonen bak kommunens politiske styringsstruktur og gjeldende delegeringsreglement.
Rådmannen mener det er hensiktsmessig at man nå trekker opp ansvarsområdene for formannskapet og planutvalgets rolle og myndighet.
For alle regionale planer og kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet.
Kommunestyret må selv vedta planprogram for kommuneplanen, men kan delegere myndighet til annet organ å fastsette planprogram for reguleringsplaner selv om disse kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Rådmannen tilrår at kommunestyret ikke delegerer denne myndigheten.
Planprogram for kommuneplaner og for reguleringsplaner som nevnt ovenfor bør vedtas av kommunestyret. Vesentlige endringer legges også fram for kommunestyret.
For å understreke planutvalgets rolle bør planutvalget innstille ovenfor kommunestyret.
Rådmannen foreslår etter dette slik ansvarsfordeling:
Kommunestyret:
Kommunestyret vedtar selv kommuneplan, handlingsprogram, årsplan og andre overordnede planer.
Kommunestyret fastsetter også planprogram for kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Formannskapet:
Formannskapet har den myndighet som kommunestyret i delegeringsreglementet av 23. oktober 2003 har lagt til driftsstyret med unntak av de oppgavene som tillegges planutvalget.
Planutvalget
Planutvalget – med tillegg av barnerepresentanten – innstiller overfor kommunestyret i saker som gjelder kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, herunder planprogram for disse planene.
Planutvalget får myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner.
Lovens § 12-12, 2. ledd gir kommunestyret adgang til å delegere til andre å vedta mindre reguleringsplaner. Forutsetningen er at planen er i tråd med rammer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel og arealdelen ikke er eldre enn 4 år
Vedta mindre endringer i reguleringsplaner
Lovens § 12-14, 2. ledd gir kommunestyret adgang til å delegere myndighet til å foreta mindre endringer i reguleringsplaner eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i planen
Vedta midlertidige forbud mot tiltak
Kap. 13 omhandler midlertidige forbud mot tiltak.
Behandle og vedta dispensasjonssøknader
Kap. 19 gir hjemmel for å dispensere fra gjeldende plan. En dispensasjon endrer ikke planen, og det skal ikke være kurant å fravike gjeldende plan, Større endringer/endringer av betydning kan ikke skje ved dispensasjon. I slike tilfeller skal planen evt. tas opp til revisjon.
Det er også et krav at en dispensasjon ikke skal være til nevneverdig skade for helse-miljø- sikkerhet og tilgjengelighet. Det ligger derfor sterke lovmessige begrensninger i dispensasjonsadgangen. Dette kan bare oppfattes som et krav om at vedtatte planer/reguleringsplaner skal være så godt gjennomarbeidet og ha med det som er nødvendig og tilstrekkelig for å gjennomføre planen at dispensasjon fra planen skal være et sjeldent unntak.
Rådmannen
Kommunestyrets vedtak av 23. oktober 2003 om at alt av ikke prinsippiell karakter delegeres til rådmannen opprettholdes.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 13.10.2009 | Inger Mari Sørvig |
Arkivref: | 2009/393-4 / 140 | 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/70 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
PLANPROGRAM FOR PERIODEN 2010 - 2022
Rådmannens innstilling:
Planutvalget vedtar å legge planprogrammet ut til offentlig gjennomsyn i perioden 23. oktober til 5. desember 2009
Saksdokumenter:
Gjeldende kommuneplan (2006-2018), vedtatt av kommunestyret 22. juni 2006. Saksopplysninger:
Kommunestyret har våren 2009 – i egen sak om oppstart av prosessen - startet arbeidet med kommuneplan for Gjerstad kommune 2010- 2022.
Plan- og bygningslov legger grunnlag for arbeidet med kommuneplanen.
For kommuneplanen skal det utarbeides planprogram etter reglene i lovens § 4-1.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning – spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger,
Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart.
Kommunens planutvalg legger planprogrammet ut til offentlig gjennomsyn, og sender programmet ut til aktuelle høringsinstanser.
Rådmannens vurdering/merknader:
Planprogrammet bygger i stor grad på signaler gitt i kommunestyreverkstedet 6. oktober, samt gjeldene kommuneplan.
Gjerstad kommune har fortsatt mange av de samme utfordringene som i 2006, og det vil derfor være viktig at det i prosessen og arbeidet med planprogrammet avklares hvor stort omfang rulleringen av kommuneplan skal ha
Det må også vurderes om deler av det nåværende kommuneplanet skal videreføres. Medvirkning i prosessen vil bli sikret gjennom høringer og folkemøter.
Planprogram Gjerstad kommune 2010 - 2022
KOMMUNEPLAN 2010 – 2022 – PLANPROGRAM
INNLEDNING
Kommunestyret har våren 2009 – i egen sak om oppstart av prosessen - startet arbeidet med kommuneplan for Gjerstad kommune 2010- 2022.
Kommuneplanen er Gjerstad kommunes overordende plan for virksomheten de nærmeste årene.
Gjeldende kommuneplan (2006-2018) ble vedtatt av kommunestyret 22. juni 2006.
Plandelen av ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli 2009 og loven har betydning for den kommunale saksbehandling og myndighetsutøvelse.
Det er kommunestyret selv som etter loven har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen.
Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan samt regulere arbeidet.
Kommunestyret skal selv også vedta planprogram som oppstart av kommuneplanarbeidet.
Planprogrammet er således det første dokumentet i kommuneplanarbeidet og skal beskrive innholdet i kommuneplanleggingen og hvordan kommuneplanprosessen skal gjennomføres. Forslag til planprogram skal sendes på høring og etter høringsfristen vedtar kommunestyret et endelig planprogram.
Før utarbeidelse av forslag til planprogram har kommunestyret med tilslutning av kommuneplangruppa og enhetsledere gjennomført et kommunestyreverksted for å drøfte hvilke satsingsområder som skal prioriteres i kommuneplanen.
FORMELLE RAMMER FOR KOMMUNEPLANARBEIDET
Ny plan- og bygningslov, hvor plandelen av loven ble iverksatt 1. juli 2009, legger grunnlag for arbeidet med kommuneplanen.
Om utarbeidelse av planprogram
For kommuneplanen skal det utarbeides planprogram etter reglene i lovens § 4-1.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning – spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger,
Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart.
Kommuneplanen med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jfr. Lovens § 4- 2, 2. ledd.
Om kommuneplanen
Kommunen skal etter loven ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.
Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Når det gjelder kommunal planstrategi, skal kommunestyret - minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering – utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.
Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
Planstrategien blir et særdeles viktig dokument som legger kommunestyrets føringer for all planlegging i kommunestyreperioden.
I sak om oppstart av kommuneplanprosessen foreslo rådmannen at kommunestyret nå ikke vedtar noen planstrategi og at dette for første gang gjøres i neste kommunestyreperiode etter at kommunestyret har konstituert seg.
Det framkom ikke merknader i kommunestyret til dette.
Kommunen kan utarbeide kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder og som inngår i kommuneplanen.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og revideres årlig.
Økonomiplanen etter kommunelovens § 44 kan inngå i handlingsdelen.
Gjerstad kommune utarbeider årlige handlingsprogram for de 4 påfølgende år med årsplan og med spesiell fokus på oppfølging av satsningsområdene i kommuneplanen.
Kommuneplanens samfunnsdel:
Kommunens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.
Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.
Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.
Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.
Kommuneplanens arealdel gir grunnlag for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer og er dermed utgangspunkt for utarbeiding av handlingsprogram og årsplan.
Kommuneplanens arealdel:
Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område.
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.
Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.
Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise følgende arealformål:
Bebyggelse og anlegg
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Grønnstruktur
Landbruks-, natur- og friluftsformål
Bruk og vern av sjø og vassdrag
Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene.
NASJONALE FØRINGER
Mål og rammer for den nasjonale politikken blir bl.a. formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rikspolitiske bestemmelser og rundskriv.
Fylkesmannen og andre statlige myndigheter har ansvar for å følge opp målene og rammene overfor kommunen. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlige fagmyndigheter.
ANDRE PLANFORUTSETNINGER
Som nevnt tidligere, kan kommunen utarbeide kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder som skal inngå i kommuneplanen.
Nedenfor følger en oversikt over aktuelle planer som er vedtatt, under arbeid eller planlagt og som har/kan få betydning for planarbeidet.
Dersom det skulle bli motstrid mellom underliggende planer og den nye kommuneplanen, gjelder den nye kommuneplanen.
Kommunale planer:
Landbruksplan
Strategisk næringsplan
Ruspolitisk handlingsplan
Boligsosial handlingsplan
Personalpolitisk plan
Kriseledelsesplan med underliggende planer
Handlingsplan for likestillingsarbeidet
Utviklingsplan Brokelandsheia (sendt på høring)
Klima- og energiplan (under arbeid)
Omsorgsplan (arbeid ikke igangsatt)
Det skal også understrekes at regionale planer og interkommunalt samarbeid kan ha stor betydning for kommuneplanarbeidet.
GJELDENDE KOMMUNEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE (2006-2010)
Kommunestyret har i forbindelse med egen sak i mai 2009 om oppstart av kommuneplanprosessen besluttet at nåværende kommuneplan skal rulleres. Kommunestyret har i avholdt verksted 6. oktober besluttet å prioritere satsningsområder. Ut fra signalene i kommunestyreverkstedet har rådmannen konkludert med at det i kommuneplanen nå skal vektlegges omsorg, oppvekst/utdanning og senterutvikling.
Det er ikke motstrid mellom de nye satsningsområdene og hovedmålsetningene i eksisterende kommuneplan som kan inkorporeres i de nye satsningsområdene.
I forbindelse med planprogrammet må kommunestyret ta nærmere stilling til omfanget av denne rulleringen og om deler av nåværende kommuneplan skal videreføres.
Dagens kommuneplan setter fokus spesielt på næringsutvikling og levekår. Ut fra dette er det valgt en visjon og tre hovedmålsettinger.
Kommunens visjon er GJERSTAD – BEST NÅR DET GJELDER!
Kommunens visjon er GJERSTAD – BEST NÅR DET GJELDER!
Hovedmål 1: Et næringsliv i vekst og arbeid for alle | Hovedmål 2: Et sikkert og godt bo- og servicetilbud | Hovedmål 3: Ei mangfoldig og aktiv bygd som skaper trivsel og utvikling |
Eksisterende kommuneplan er godt mottatt og planen er et ”levende dokument” fordi utarbeidelsen av handlingsprogram og årsplan tar utgangspunkt i kommuneplanen og planens hovedmål.
I handlingsprogrammet og årsplanen følges planen opp med valg av strategier og tiltak og måloppnåelsen blir vurdert i forbindelse med utarbeidelse av årsmelding.
MEDVIRKNING
I prosessen legges det opp til bred medvirkning blant kommunens befolkning med åpne temamøter om satsningsområdene og arealdelen
I tillegg vil kommunens hjemmeside bli brukt aktivt i prosessen.
Kommunestyrets involvering og innvirkning sikres ved avholdelse av kommunestyreverksteder og selvfølgelig gjennom den formelle behandlingen av planen.
I tillegg kan det bli aktuelt for rådmannen å drøfte spørsmål underveis med planutvalget.
Rådmannen vil bruke sin ledergruppe aktivt i prosessen. Likeledes vil de ansattes organisasjoner bli trukket inn i arbeidet. Dette vil i hovedsak skje gjennom møter i samarbeidsforum.
Aktuelle lag og organisasjoner vil få planprogram og planutkast til høring. Det vil også bli vurdert å trekke enkelte organisasjoner mer aktivt med i prosessen.
FRAMDRIFTSPLAN FOR DET VIDERE ARBEID
Dato/Tidsfrist | Hvem | Hva skal skje |
22. oktober 2009 | Kommunestyret | Behandling av planprogram |
23. oktober 2009 – 5. desember20 09 | Kommuneplangruppa | Planprogrammet legges ut til offentlig gjennomsyn og sendes aktuelle høringsinstanser. Dersom det kommer innspill som nødvendiggjør dette, må planprogrammet behandles av kommunestyret på nytt |
15. desember 2009 | Kommuneplangruppa | Drøfting av innspill og veien videre |
Februar/mars 2010 | Kommuneplangruppa | Temamøte om senterutvikling og arealplan |
Februar/mars 20 10 | Kommuneplangruppa | Temamøte om omsorg og oppvekst/utdanning |
Januar/juni 2010 | Kommunestyret | Kommunestyreverksted ved behov |
Januar/juni 2010 | Kommuneplangruppa | Utredningsarbeid og utarbeiding av planutkast |
1. juni 2010 | Kommuneplangruppa | Planutkast ferdig utarbeid |
Juni 2010 | Kommunestyret | Behandling av planutkastet |
1. juli – 15. sept. 2010 | Kommuneplangruppa | Planutkastet legges ut til offentlig gjennomsyn og sendes aktuelle høringsinstanser |
Innen 1. oktober 2010 | Kommuneplangruppa | Drøfting av innspill og justering av planen. |
Oktober 2010 | Kommunestyret | Behandling og vedtak om kommuneplanen |
UTFORDRINGER OG VEIVALG
I dette kapittelet fremheves noen sentrale ufordringer og særtrekk ved utviklingen i Gjerstad kommune. Det skilles ikke mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, men dette sees på som en helhet.
Gjerstad kommune defineres i større og større grad som en del av en region, og spesielt sterkt står samarbeidet mellom de fem kommunene lengst øst i Aust- Agder. ( Gjerstad, Risør,
Vegårshei, Tvedestrand og Åmli.) Mellom disse kommunene utvikles det stadig nye formelle og uformelle samarbeidsområder, og disse samarbeidsprosjektene hard stor betydning for kommunens utviklingsmuligheter.
Det er også slik at regionen i stor grad defineres som et felles bo, service - og arbeidsmarked. Dette gir kommunens innbyggere større valgfrihet, samtidig som det er en utfordring å få folk til å bli boende i bygdesamfunnet når avstanden til større tettsteder reduseres.
Spørsmålet vi må stille oss er hva som vil være de viktigste langsiktige utfordringene for Gjerstad framover, og hva hovedfokuset i arbeidet med kommuneplanen 2010- 2022 skal være? Dersom den nåværende befolkningsutviklingen med svak vekst i folketallet fortsetter, vil det være grunnleggende viktig at Gjerstad har fokus på å få tilflytting til bygda slik at det kan dannes grunnlag for en positiv utvikling og vekst.
Det har blitt pekt på ulike temaer som man skal konsentrere seg som i kommuneplanarbeidet. Det er imidlertid slik at det er noen viktige faktorer som vil ha betydning for utviklingene i kommuneplanperioden.. Det ene er befolkningsutviklingen, og det er andre er kommunens økonomiske situasjon.
Disse to temaene vil danne grunnlaget for drøftinger og problemstillinger knyttet til øvrige temavalg.
Befolkningsutvikling
Befolkningsutvikling er en grunnleggende forutsetning for langsiktig planlegging. Endringene i folketallet handler om forholdet mellom fødsler, død, inn og utflytting. Denne utviklingen har kommunen mulighet til å påvirke blant annet gjennom nærings-, bolig, -kultur og oppvekstpolitikk.
I Aust- Agder bor det i dag 106 000 innbyggere, 51 % av innbyggerne bor i de største byene, Arendal og Grimstad, og det er også her befolkningsveksten er størst.
I Gjerstad kommune har folketallet de siste årene vært stabilt, og befolkingen har også høy gjennomsnittelig alder.
Gjerstad har i dag 2496 innbyggere, dette er nøyaktig det samme som antall innbyggere pr 1. januar 2005.
Statistisk sentralbyrå sine prognoser for Gjerstad kommune de nærmeste årene er forsiktig optimistisk, og det forutsettes en svak vekst fram mot 2030. I henhold til prognosen vil folketallet være økt med 277 personer fram mot 2030. Dette gjelder en prognose kalt MMMM- Middels vekst; middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flyttenivå og middels netto innvandring.
Det er aldergruppen over 60 år som vil øke mest de nærmeste årene. Av kommunens 2496 innbyggere er 744, 55 år eller eldre. Dette tilsvarer en prosentandel på nær 30, og prognosene med framskriving av tallene peker på at denne andelen vil øke i årene framover.
Gjerstad kommune hadde pr 1. januar 635 innbyggere i aldersgruppen 0 – 19 år.
Ser vi disse tallene sammen med prognosene som er hentet fra Statistisk sentralbyrå
kan vi fastslå at det er knyttet større usikkerhet til fremskriving av antall barn og unge, enn framskriving av den eldre delen av befolkningen.
Dette vil ha sammenheng med om Gjerstad kommune klarer å framstå som attraktiv for barnefamilier å flytte til, og antall barnefødsler i årene som kommer.
Andel barn og unge 6 til 15år (framskrevet)
2010 | 2015 | 2025 |
347 | 325 | 329 |
Basert på disse tallene ser vi at andelen elever i grunnskolen mest sannsynlig vil reduseres i denne perioden.. Andelen barn i barnehagealder er svakt økende, med en vekst på 18 barn i hele perioden. Unge i alderen 16 – 17 år har en vekts på 6 personer i perioden.
Kommunens økonomiske situasjon
Sett i fra et kommunalt perspektiv har den økonomiske situasjonen for kommunene de siste årene vært preget av at det ikke har vært nødvendig samsvar mellom de pålagte oppgavene og disponible ressurser. Det stilles hele tiden krav til omstilling og utvikling, noe som forutsetter en opptrapping i kommuneøkonomien i perioden. Det vil derfor være viktig å ha fokus på og få samsvar mellom aktivitetsnivå og disponible inntekter.
Det er flere grunner til at Gjerstad kommune vil få økte utfordringer i årene som kommer. Noe av dette kan knyttes til de store investeringene som er planlagt de nærmeste årene. Dette vil medføre at en stadig større del av de frie inntektene er bundet opp til renter og avdrag.
Gjerstad kommunes økonomiske situasjon er også avhengig av at vi greier å holde folketallet oppe, slik at vi ikke får vesentlige reduksjoner i rammetilskuddet.
Skattenivået i Gjerstad er lavt, og en har gjennomgående lave skatteinntekter per innbygger. Dette er blitt delvis kompensert, ved at en omlegging av inntektssystemet i 2009, med en sterkere skatteutjevning har kommet Gjerstad kommune til gode.
Gjerstad kommune bør i denne perioden ha fokus på å utnytte de inntektsmulighetene som finnes, slik at man sikrer seg en viss grad av lokalt handlingsrom i perioden.
Kommunene kan trolig ikke forvente vesentlig realforbedring i kommuneøkonomien. i fremtiden. Kommuneplanarbeidet må derfor gjennomføres i lys av at de økonomiske rammene vil være begrensede. Desto viktigere blir det at arealbruk, utbyggingsmønster, tilrettelegging og vekstrelaterte tiltak styres på en slik måte at det ikke legger unødig press på kommuneøkonomien.
Gjerstad i en regional sammenheng
I dag sees Agder som består av to fylker og 30 kommuner, mer og mer som en region. I regionplanen for Agder (mai 2008) heter det:
”Agderfylkene framstår i mange sammenhenger som en enhet, og har i de fleste sammenhenger felles utfordringer. Mange problemstillinger er av en slik art at de må løses på tvers av fylkesgrensene. Det tette samarbeidet mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, der det kommunale samarbeidet på tvers av fylkesgrena i Knutepunkt Sørlandet, felles organisering i Universitetet i Agder, Agderforskning, Innovasjon Norge og
Sørlandet sykehus, KS, NHO og en rekke andre organisasjoner som dekker begge fylkene underbygger argumentasjonen for at det er behov for felles planlegging. ”
Kommunene i Aust – Agder inngår i mange interkommunale samarbeidsorganer som i større og større grad påvirker det indre livet i den enkelte kommune.
Gjerstad kommune samarbeider tettest med de øvrige 4 kommunene lengst øst i Agder, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand og Risør. I disse kommunene er det i 2009 startet et vertskommunesamarbeid knyttet til IKT som kan komme til å danne grunnlag for andre felles satsingsområder.
Østre Agder er et større fellesskap som er opprettet i inneværende år og består av kommunene, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Risør og Åmli.
I tiden framover vil det være viktig for Gjerstad kommune å finne en god plattform for samarbeid på ulike nivåer og områder, og også forsøke å være i forkant slik at man kan møte nye varslede reformer, som for eksempel samhandlingsreformen tidlig nok.
Kommunen må også vurdere sin egen posisjon som den østligste av Agder kommunene, med de spesielle utfordringene dette gir.
TEMA
Kommunestyret avholdt kommunestyreverksted 6. oktober, og målet med verkstedet var å få signaler om hvilke aktuelle satsingsområder Gjerstad kommune skal prioritere i den kommende planperioden.
Rådmannen har på bakgrunn av de signalene som kom fram i verkstedet konkludert med at Gjerstad kommune skal ha hovedfokus på følgende temaer:
Omsorg, oppvekst /utdanning og senterutvikling.
Disse temaene vil kunne sies å være en videreføring av målene i den gjeldet kommuneplanen, både knyttet til levekår og næringsutvikling, og vil således sikre en forsterking og kontinuitet med områder som krever en stor grad av forutsigbarhet og langsiktighet.
Tema - omsorg
I likhet med resten av vår region har Gjerstad kommune store utfordringer knyttet til levekår. Kommunen har et gjennomgående lavt inntektsnivå, mange unge uføre, og høye utgifter til sosialhjelp. I tillegg har rus blitt et økende problem.
Gjerstad har full barnehagedekning, men vi scorer fortsatt lavt på likestillingsinndeksen. Dette skyldes særlig den lave kvinneandelen i politikken, samt det lave utdanningsnivået.
Gjerstad kommune er med i Folkehelseprogrammet, et arbeid det vil være viktig å videreføre i den kommende planperioden. Det er i stor grad livsstilssykdommer som dominerer helseutviklingen i den vestlige verden, og Gjerstad er ikke noe unntak i så måte.
Å tilrettelegge for en sunn livsstil, og forbygge denne type sykdommer vil derfor bli en av hovedutfordringene.
Arbeidsledigheten har vært lav de siste årene, selv om den har steget noe i 2009. Ledigheten er pr september 2009, 2,1 %.
Andelen eldre i befolkningen er som nevnt tidligere økende, noe som vil kunne medføre at det vil være behov for å dreie en større del av de kommunale tjenestene mot denne gruppen.
Det er også varslet en ny reform, samhandlingsreformen, som vil bli viktig for kommunen. Denne reformen vil kunne få direkte innvirkning både på kommunens utgifter og inntekter, og også for tjenestetilbudet til innbyggerne.
Mange av kommunens innbyggere opplever at Gjerstad er ei god bygd å bo og leve i, men det er ikke slik for alle. Ikke alle opplever at omsorg er det de møtes av i en vanskelig hverdag, verken i det offentlige eller i privatlivet.
Noen utfordringer og veivalg:
Kan Gjerstad kommune gjennom økt omsorg legge til rette for at færre unge faller utenfor og blir uføre?
Hva betyr det å bli arbeidsledig i Gjerstad?
Hvordan kan vi gjennom økt fokus på omsorg forebygge fremtidig pleiebehov?
På hvilken måte vil vi møte ungdom med rusproblemer?
Kan kommunen legge til rette for gode sosiale nettverk for sine innbyggere?
Hvordan kan vi gjennom omsorg og forebygging legge til rette for en god folkehelse?
Hvordan kan vi sikre at universell utforming i alle bygg og uterom blir standard i Gjerstad, og bedrer livskvaliteten og reduserer omsorgsbehovet?
Er det samsvar mellom innbyggernes behov for tjenester fra det offentlige og det eksisterende tjenestetilbudet i Gjerstad kommune?
Skal Gjerstad kommune aktivt møte samhandlingsreformen?
Hvordan skal Gjerstad kommune bidra til et mer likestilt og inkluderende samfunn?
Tema- oppvekst og utdanning
Oppvekst og utdanning byr enkeltmennesket på uendelige muligheter, og gir rom for drømmer og visjoner. Det er derfor viktig å sikre at alle barn og unge får et best mulig utgangspunkt.
Gjerstad kommune har gjennom de siste årene satset tung på oppvekst gjennom store investeringer på dette området. Visedal barnehage er utvidet med nytt bygg og ny avdeling, og i løpet av høsten 2010 vil ny ungdomsskole på Sunde stå klar.
Kommunen har en barnehage, to barneskoler og en ungdomsskole, og det er en relativ stor del av barna som har behov for spesialundervisning.
Det er pr i dag full barnehagedekning, dette tilsvarer at 82, 3 % av barn i alderen 1-5 år i kommunen har et tilbud. De siste årene har det hele tiden vært en økning i antall barn som ønsker et barnehagetilbud, og en må forutsette at behovet på noe sikt vil ligge nær opp til at 100 %.
I tiden framover vil det være viktig at oppvekstområdet blir en forebyggingsarena, og at man gjennom et godt kvalitativt tilbud klarer å fange opp og møte barna og deres behov så tidlig som mulig. Dersom dette skal ha full effekt er det viktig at samarbeidet med hjemmet er forpliktende og klart definert.
Også på området oppvekst er det viktig med interkommunale samarbeid, og det arbeides på tvers av kommunegrensene bland annet med etterutdanning og kompetanseheving av personalet.
Mestring og opplevelse av mestring er viktig for å utvikle selvtillit, og tro på at man kan. Dette foregår i høy grad i barnehage og skole, men like viktig er et godt og allsidig kultur og fritidstilbud. Kultur og fritid er en viktig arena for alle barn, og tilgjengelighet for alle bør være en målsetting
Helsestasjonen er en tjeneste som møter alle barn i kommunen regelmessig, og er en arena for samhandling også mot skole og barnehager. I tillegg drives ”helsestasjonen for ungdom”, en trygg møteplass for ungdom der de møter ulike voksne fra tjenester i kommunen.
Oppvekst betyr også for noen barn et møte med barnevernet, og det er avgjørende at denne delen av kommunens tjenester fungerer optimalt for de barna som trenger den. Det er viktig å sikre barna og deres foreldre/ fosterforeldre en god oppfølging.
Med det lave utdanningsnivået som er bekreftet gjennom levekårsstatistikken, vil utdanning være et viktig tema fremover. Vi vet at mange unge fra Gjerstad utdanner seg, og vi vet også at det er mange flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning.
Noen utfordringer og veivalg:
Hva skal kjennetegne et godt oppvekstmiljø Gjerstad kommune?
Hva er god kvalitet i barnehage og skole?
Skal det fortsatt være to barneskoler i Gjerstad?
Hvordan tilrettelegger vi for tilpasset opplæring?
Hvordan motarbeider vi at barn opplever at sosial arv forfølger dem?
Hvordan ivaretar vi utsatte barn og unge?
Hvordan kan Gjerstad kommune legge til rette for et kultur- og fritidstilbud som når alle barn i kommunen, som alle har mulighet til å delta i, og som alle har råd til?
Hvilke utfordringer og muligheter ligger i et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom hjem og barnehage/ skole?
Kan barnevernets rolle endres i folks bevissthet?
Hvordan stimulerer vi våre innbyggere til å ta høyere utdanning, og hvordan får vi de som er ferdig utdannet til å vende tilbake til Gjerstad?
Hva vil stimulere flere gutter til å ta høyere utdanning?
Tema - senterutvikling
Dette temaet henger tett sammen med næringsutvikling. Imidlertid er det også slik at Gjerstad kommune har to sentra, og begge disse har et behov for at man vurderer hvordan den fremtidige utviklingen bør være.
Det har de siste årene vært satset sterkt på tiltak for å videreutvikle Brokelandsheia slik at det framstår som et attraktivt næringsområde med et variert tomtetilbud.
Utviklingsplanen for Brokelandsheia er sendt på høring, og i denne planen er det lagt ned et betydelig arbeid. Målet er at den skal sikre et best mulig grunnlag for den videre utviklingen av området.
Stikkord for kommunens engasjement i næringsutvikling framover vil først og fremst være tilrettelegging av næringstomter.
En eventuell sammenkobling av jernbanen med stasjon på Brokelandsheia vil også ha betydning for en framtidig senterutvikling.
Når det gjelder sett i forhold til våre nabokommuner, så vil det ha betydning om man får store utbygginger eksempelvis på Moland industriområde.
Det kan også være en utfordring for en liten kommune som Gjerstad å opprettholde to senter, slik man gjør i dag, og rullering av kommuneplanen kan være det rett tidspunktet å ta denne diskusjonen.
Noen utfordringer og veivalg:
Hva har dagens senterinndeling betydd for Gjerstad kommune?
Er Gjerstad klar for en debatt om senterutvikling?
Hva skal kommunen ivareta sin rolle som næringsutvikler?
Hvordan skal næringsutvikling utviklingen i øvre del av bygda ivaretas?
Hvordan skal utviklingen av de eksisterende boligområdene ivaretas?
Skal innvesteringsnviået opprettholdes på dagens nivå?
Hvordan skal utviklingsplan for Brokelandsheia iverksettes?
AREALDELEN
Kommunen ser for seg en full revidering av kommuneplanens arealdel der vi blant annet vil berøre følgende punkter.
Boliger
Kommunen har i denne planperioden fått frem flere gode boligprosjekter i øvrebygda. Dette vil bli formalisert inn i kommuneplanen. Kommunen vil i tillegg være åpne for andre gode forslag på boligfelt i hele kommunen.
I gjeldende plan er det avsatt en del områder for spredt bebyggelse. Denne ordningen ønskes videreført.
Fritidsbebyggelse
Kommunen vil være åpne for nye hytteområder, men vi vil fortsatt være restriktive i områder som er avsatt med spesielt stor verdi for friluftsliv i gjeldende plan.
Jernbanekorridor
Jernbanekorridoren som er avsatt i gjeldende plan skal snevres inn i tråd med pågående planarbeid, og skjer i samarbeid med jernbaneverket og fylkeskommunen.
Byggegrenser langs vann og vassdrag
Kommunen ser for seg at dagens planbestemmelser og retningslinjer for en stor del blir videreført.
Brokelandsheia
Utviklingen på Brokelandsheia er for en stor del avklart gjennom plansmia, men vi vil formalisere plansmia gjennom en områdeplan som vil pågå parallelt med kommuneplanarbeidet. I tillegg til videre tilrettelegging for næring, vil vi legge til rette for flere boliger.
Utover dette vil vi gjøre endringer der det er naturlig knyttet til den nye plan og bygningsloven .
.
Dato: | 24.09.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/645-4 / 153 | 37 11 97 36 |
Dato: | 24.09.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/645-4 / 153 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/78 | Formannskapet | 06.10.2009 |
09/71 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
09/31 | Administrasjonsutvalg | 06.10.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/78 | Formannskapet | 06.10.2009 |
09/71 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
09/31 | Administrasjonsutvalg | 06.10.2009 |
Tertialrapport 2. tertial 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2009 til orientering.
Saksfremlegg
Søknad fra Sunde skole om tilleggsbevilgning kr. 150.665,- imøtekommes ikke.
Saksprotokoll i Formannskapet - 06.10.2009
Det ble informert om at Administrasjonsutvalget har behandlet tertialrapporten 061009, der man enstemmig gikk inn for rådmannens innstilling.
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksdokumenter:
Tertialrapport 2. tertial 2009.
Saksopplysninger:
Sunde skole har i forbindelse med tertialrapport for 2. tertial 2009 søkt om tilleggsbevilgning til dekning av midlertidig økning i lønnskostnader i forbindelse med 2 nyansettelser. I enhetens kommentarer til tertialrapporten heter det:
”I samråd med personalavdelingen og med rådmannen ble to ledige stillinger lyst ut med tiltredelse 01.08.2009 selv om de to som skulle slutte, fratrådte hhv 01.09.2009 og 01.10.2009. Dette ble gjort for å sikre å få søkere med nødvendig kompetanse. Det er i praksis umulig å få søkere med nødvendig kompetanse for tiltredelse 1. september eller 1. oktober. Merkostnadene for de 3 månedslønningene utgjør brutto kr. 150.665,-.
Enheten søker om tilleggsbevilgning for 2009 tilsvarende dette beløpet.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen kan ikke se at det er rom for tilleggsbevilgninger innenfor inneværende års svært stramme budsjett. Samtidig må merkostnaden anses å være resultat av et bevisst valg fra enhetens side, og ikke en uforutsett utgift.
Rådmannen innstiller følgelig på at merkostnaden dekkes innenfor Sunde skoles egen ramme.
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
31. august 2009
1. Generelle kommentarer | side | 2 |
2. Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5 | side | 2 |
3. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A) | side | 3 |
4. Regnskap for enhetene | side | 4 |
5. Investeringsregnskapet | side | 13 |
Generelle kommentarer drift
Samlet viser enhetene ekskl. Visedal barnehage1 ved utgangen av 1. tertial et overforbruk på kr. 2.457.565,-. Det er imidlertid verd å merke seg at dette er før årets lønnsoppgjørspott er fordelt, mens enhetene har etterbetalt lønnsøkninger fra 01.05.2009 for de fleste ansatte. Når lønnsoppgjøret for alle ansatte er klart, vil lønnsoppgjørsavsetning kr. 3.000.000,- bli fordelt på enhetene. Samtidig vil fribeløpet for arbeidsgiveravgiftssone 1a2, kr. 530.000,-, komme til fradrag i enhetens rammer, slik at nettobeløpet til fordeling vil utgjøre kr. 2.470.000,-.
Generelle kommentarer investering
Det er per 31.08.2009 investert ca 17,2 mill totalt, og mottatt momskompensasjon utgjør ca 1,9 mill. Det er i 2009 budsjettert med momskompensasjon fra investeringer på ca 8,2 mill, og beløpet er i sin helhet forutsatt brukt til drift. Av dette beløpet representer nye Sunde skole kr. 6 mill, og det er nå på det rene at prosjektet ikke vil komme så langt i 2009 som forutsatt i budsjettet. Ifølge mottatt fakturaplan fra Kruse Smith ser det ut til at denne posten vil ”sprekke” med ca 3,9 mill.
Disposisjonsfond
Kommunens disposisjonsfond utgjorde 01.01.2009 kr. 11.191.436,-. Av dette har kr. 843.429,- blitt benyttet til inndekking av underskudd fra 2008 (kommunestyresak 09/27). Fondet utgjør etter dette kr. 10.348.007.
Konklusjon
Det er ikke usannsynlig at Gjerstad kommune i 2009 (som i 2008) vil ende opp med et regnskapsmessig merforbruk, og hovedproblemet er at momskompensasjon fra investeringsutgifter ser ut til å bli betydelig lavere enn budsjettert. Dette oppveies til en viss grad av et lavt rentenivå, selv om en stor del av effekten reduseres som følge av lavere innskuddsrenter, mindre rentekompensasjon fra Husbanken, samt at en forholdsmessig andel av besparelsen blir godskrevet VAR-området.
Det faktum at vi har et disposisjonsfond å tære på, gjør at vi ikke står overfor en umiddelbar krise. Likevel vil det være helt nødvendig å foreta grep for å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi, og oppnå samsvar mellom inntekter og utgifter.
Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5
Det er ikke foretatt finansielle plasseringer i 2009.
Det er ikke foretatt nye låneopptak i 2009.
1 Barnehagens budsjett vil ved regnskapsavslutningen bli ”balansert” ved bruk av øremerkede skjønnsmidler, slik at enheten ved årets slutt vil ha et forbruk på 100% av budsjett. Perioderegnskap gjennom året vil derimot ofte vise et svært misvisende bilde.
2 Gjerstad kommune betaler 10,6% i arbeidsgiveravgift inntil differansen mellom denne satsen og 14,1% utgjør kr. 530.000,-, deretter 14,1% resten av året. Enhetenes budsjetter er basert på en fast sats på 14,1% gjennom hele året, og rammene må følgelig korrigeres med fribeløpet.
Generelle inntekter og utgifter drift
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2009 | Regnskap 31.08.2009 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -42 286 000 | -25 471 931 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -66 496 000 | -47 068 462 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -14 045 000 | |
5.1 Kompensasjonstilskudd Husbanken | -1 550 000 | ||
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -310 000 | -155 000 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -8 213 000 | -1 881 771 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 777 000 | -37 000 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -100 000 | ||
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -430 000 | ||
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -135 000 | ||
5.7 Fribeløp arbeidsgiveravgiftssone 1a | -530 000 | ||
6 | Sum frie disponible inntekter | -122 827 000 | |
7 | Renteinntekter og utbytte | -7 846 000 | |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -1 200 000 | -455 074 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -6 646 000 | -6 645 893 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 7 760 000 | 2 807 802 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 5 889 000 | ||
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 871 000 | ||
9 | Avdrag på lån | 5 840 000 | 4 097 404 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 5 840 000 | ||
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 0 | |
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 754 000 | |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 37 000 | |
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | -843 429 |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |
17 | Netto avsetninger | 37 000 | |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | |
19 | Til fordeling drift ("driftskaka") | -117 036 000 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 117 036 000 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2009, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Administrasjonsenheten
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 5 756 | 0 | -5 756 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 310 139 | 284 305 | -25 834 | 109,09 |
1200 | Administrasjonsenheten | 6 014 429 | 5 441 298 | -573 131 | 110,53 |
1205 | Felles IT-tjenester | 595 219 | 810 315 | 215 096 | 73,46 |
1803 | Arbeidmiljøutvalget | 480 | 3 453 | 2 973 | 13,90 |
1805 | Overformynderiet | 0 | 11 010 | 11 010 | 0,00 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0 | 34 530 | 34 530 | 0,00 |
2010 | Visedal barnehage | 424 | 0 | -424 | 0,00 |
2015 | Samarbeidstiltak barnehage | 14 453 | 0 | -14 453 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 0 | 34 530 | 34 530 | 0,00 |
3252 | Turistinformasjon | 0 | 34 530 | 34 530 | 0,00 |
3254 | Tilskudd og markedsføring | 0 | 35 911 | 35 911 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenighete | 0 | 49 995 | 49 995 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 6 940 900 | 6 739 876 | -201 023 | 102,98 |
Kommentarer fra enheten:
Administrasjonsenheten har et jobbnærvær i 2. tertial på 95,3 %, noe som betyr et høyere sykefravær enn det som har vært normalt for enheten.
Arbeidet med kvalitetskommuneprogrammet pågår fortsatt, og 25. og 26. august ble det gjennomført todagers samling i Oslo. Det var fem deltakere fra Gjerstad kommune som deltok.
Kompetansekartlegging er gjennomført i henhold til framdriftsplan, og det kom inn 215 svar av 262 mulige. Dette gir en svarprosent på 82, noe som er svært gledelig. På bakgrunn av kartleggingen er vi nå i gang med arbeidet med kompetanseplan for Gjerstad kommune
Beredskap har vært et viktig tema i denne perioden. Planverket for helse og sosialmessig beredskap er oppdatert. Det samme er smittevernplanen, og plan i forhold til kriseteam. Kriseledelsesplanen er oppdatert med såkalte lenker som vil gjøre planen letter å finne fram i. Denne planen vil bli lagt fram og behandlet i kommunestyret i løpet av høsten.Gjerstad kommune har pandemiplanen på plass, og vi rapporterer til fylkesmannen. ukentlig, basert på en rapporteringsmal
Arbeidet med neste års budsjett er i gang, og enhetene har i denne perioden jobbet fram et utkast med forslag til en reduksjon i egne rammer tilsvarende 3, 6 og 9 %. Dette vil bli brukt i det videre budsjettarbeidet denne høsten.
Kommuneplanarbeidet er i startfasen, og den administrative arbeidsgruppen er i gang i henhold til framdriftsplanen
Årets lokale lønnsoppgjør, som for øvrig er et mellomoppgjør er i gang, og vil være ferdig forhandlet medio oktober.
Det forutsettes at årets budsjettramme vil holde
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 1 172 584 | 1 297 210 | 124 626 | 90,39 |
1001 | Utgifter til valg | 64 642 | 50 548 | -14 094 | 127,88 |
1002 | Politiske partier | 0 | 35 000 | 35 000 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 30 088 | 0 | -30 088 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 8 781 | 8 938 | 158 | 98,23 |
1807 | Eldrerådet | 1 707 | 0 | -1 707 | 0,00 |
8805 | Formannskapets/ordf disp. | 40 040 | 123 562 | 83 522 | 32,40 |
110 | Politisk virksomhet | 1 317 842 | 1 515 259 | 197 417 | 86,97 |
Kommentarer fra enheten:
Det forutsettes at årets budsjettramme vil holde.
Av formannskapets disposisjonskonto er brukt kr 77 000. Dette er i hovedsak brukt til møtelokaler og overføring til frivilligsentralen, til sammen kr 60 000. Det er aller brukt et beløp til hederspris, og arrangement i forbindelse med utdeling av fortjenestemedalje.
Årets valg er 14. september, og det gjort forberedelser og møter med valgstyre og stemmestyrer.
Sunde skole
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 730 638 | 5 456 473 | -274 165 | 105,02 |
2230 | Skoleskyss | 254 843 | 328 034 | 73 191 | 77,69 |
211 | Sunde skole | 5 985 481 | 5 784 507 | -200 974 | 103,47 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi
Lønn: Lønnsoppgjøret pr. 01.05.09 gir Sunde skole en merkostnad på kr. 156.309. I tillegg kommer merkostnader i forbindelse med lokale forhandling i oktober. Det forutsettes at enheten får kompensasjon for økte lønnsutgifter for å komme i balanse.
Overlapping: I samråd med personalavdelingen og med rådmannen ble to ledige stillinger lyst ut med tiltredelse 01.08.2009 selv om de to som skulle slutte, fratrådte hhv 01.09.2009 og 01.10.2009. Dette ble gjort for å sikre å få søkere med nødvendig kompetanse. Det er i praksis umulig å få søkere med nødvendig kompetanse for tiltredelse 1. september eller 1. oktober. Merkostnadene for de 3 månedslønningene utgjør brutto kr. 150.665.
Enheten søker om tilleggsbevilgning for 2009 tilsvarende dette beløpet.
Drift: Driftsbudsjettet (inkl. skyss) vil gå i balanse. Jobbnærvær
Fraværet i andre kvartal (april, mai og juni) var 3,25%. Dette skyldes i hovedsak at en ansatt har vært sykemeldt i 50% hele perioden. I juni og august har det vært 100% jobbnærvær.
Medarbeidersamtaler
I henhold til oppsatt plan vil medarbeidersamtaler bli gjennomført i oktober og november. Prosjektstatus
Prosjekt ”Ny Sunde skole”: Det er Enhet for samfunn og teknikk” som eier prosjektet, men skolen er sterkt involvert. Prosjektet følger vedtatt framdriftsplan og arbeidet er begynt.
Prosjekt LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse): Prosjektet er avsluttet, men skolen fortsetter arbeidet i tråd med modellen (Det vises for øvrig til rapport som er behandlet i kommunestyret.)
Nytt prosjekt ”Leseopplæring”: Skolen har vedtatt å delta i nytt prosjekt Leseopplæring fra august 2009. Leseopplæring må forstås som leseforståelse. Arbeidet med dette er i gang i henhold til utarbeidet plan
Oppfølging/manglende oppfølging av politiske vedtatte saker
Polentur. Det vises til behandling av saken i kommunestyret i mai. Det er orientert om vedtaket på foreldremøter i alle klasser.
Gratis frukt/grønt. I henhold til kommunestyrevedtak får elevene gratis frukt/grønt hver dag, men pga pandemifaren er igangsetting i høst utsatt til 1. oktober.
Spesielle forhold i den enkelte enhet
2 nye lærere er begynt i fulle stillinger (det vises til omtale under lønn). En assistent har fått utvidet sin stilling med 40% pedagogstilling (pga en lærers overgang til AFP).
Likestillingstiltak
Enheten har 7 kvinner og 9 menn i staben
Opprettelse av nye eller utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen endringer.
Gjerstad skole
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | -1 235 | 0 | 1 235 | 0,00 |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 383 738 | 5 153 491 | -230 247 | 104,47 |
2150 | SFO | 364 168 | 378 292 | 14 124 | 96,27 |
2230 | Skoleskyss | 143 784 | 240 403 | 96 618 | 59,81 |
212 | Gjerstad skole | 5 890 456 | 5 772 186 | -118 270 | 102,05 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser at nesten alle har møtt alle dager på arbeid i første terminene. Medarbeidersamtaler
Ved Gjerstad skole er medarbeidersamtalen gjennomført i vårhalvåret. Prosjektstatus
Vår månelanding er nå ferdig. Rapport skal skrives. Den skal være ferdig 1. oktober. Evaluering og tilbakemeldinger konkluderer med at prosjektet har vært vellykket. De fleste måla som vi satte oss, er nådd. I tillegg er vi blitt spurt om å være demonstrasjonsskole for ”SmartBoard”. Skolen har også holdt kurs i bruk av digitale verktøy. Skolens nettside ble nr. to i en kåring på skolelederdagene i Oslo i juni. (Se rapport på skolens heimeside).
Comenius: Det er et internasjonalt skoleutviklingsprosjekt der Gjerstad skole har vært med i 11 år. 4 lærere fra Elba og Italia har besøkt skolen.
Forsterket leseopplæring: Det foregår nå en ekstra satsing på leseopplæring i hele regionen. Nå som ”Vår månelanding” avsluttes, blir skolen mer aktiv i prosjektet.
Politiske vedtatte saker:
SFO: Åpningstiden er utvidet etter intensjonen gitt av kommunestyret.
Leirskoletilbudet: I oktober reiser 17 elever og personal til Fevik. Tiltaket er gratis.
Play Attention: Tiltaket er under planlegging. Settes i gang i oktober/november. Status likestillingstiltak
Gjerstad skole har per 01.08.2009, 5 menn og 14 kvinner ansatt. I tillegg er det en kvinne inne på arbeidsmarkedstiltak for å samle seg praksis for å ta fagprøve i ”Barn og ungdom”. Ved ansettelser er rektor bevisst på forskjellen.
Økonomi
Skolen har en utfordring med å holde seg innenfor den tildelte ramma. Rektor mener at det er mulig dersom vi får de inntektene det er budsjettert med.
Det er planer om å stenge skolen fra 1.10. Undervisningen skal da skje på og ved Almuestaua. Det kan medføre ekstra kostnader.
Fiane skole
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 4 958 648 | 4 935 915 | -22 733 | 100,46 |
2150 | SFO | 92 686 | 279 697 | 187 011 | 33,14 |
2230 | Skoleskyss | 230 533 | 328 034 | 97 501 | 70,28 |
213 | Fiane skole | 5 281 867 | 5 543 646 | 261 779 | 95,28 |
Kommentarer fra enheten:
Pr. 31.08.2009 går det 115 elever på Fiane skole. Dette er en nedgang på 17 stk i forhold til forrige skoleår. Antall brukere på SFO er også redusert med ca. 15 elever.
Det er ansatt en ny lærer. Dette er ingen ”ny” stilling, men erstatning for lærere som tar AFP og har redusert arbeidstid. Skolen har også en lærling.
Budsjettet ser ut til å holde greit.
Sykefraværet er lavt, ca 1% for Fiane skole og SFO
Skolen har forberedt seg på et eventuelt utbrudd av svineinfluensa. Skolen har også gode rutiner for håndvask.
Visedal barnehage
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | -218 867 | 1 016 216 | 1 235 083 | -21,54 |
2011 | Visedal barnehage avd. Alvheim | 1 530 | 0 | -1 530 | 0,00 |
2015 | Samarbeidstiltak barnehage | -3 069 | 0 | 3 069 | 0,00 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 293 275 | 290 370 | -2 905 | 101,00 |
221 | Visedal barnehage | 72 869 | 1 306 585 | 1 233 717 | 5,58 |
Kommentarer fra enheten:
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Barnehagen har en vakant 50% stilling som nå vil bli besatt, enten ved intern eller ekstern utlysning. Stillingen har blitt holdt vakant i påvente av å se antall barn og utviklingen av søknader om barnehageplass.
Pr nå har barnehagen 112 barn og mange av dem er under tre år. For å opprettholde en forsvarlig drift må denne stillingen besettes.
I tillegg har barnehagen et fond ved navn Mottak av nye flyktninger. Barnehagen har denne høsten fått to nye eritreiske barn, og i den forbindelse vil det knyttes opp en deltids prosjektstilling.
Ellers er det verdt å nevne at enheten nå sliter med å få tak i kvalifisert personale, og flyter frem til nå på en grunnbemanning med høy kompetanse.
Jobbnærvær
Første halvår har barnehagen hatt et kjempehøyt sykefravær. Fraværet er knyttet til at barnehagen er en arbeidsplass hvor det finnes mange smittekilder, og smittsomme sykdommer har kommet igjen og igjen. Enheten bruker mye spriting av hender i forbindelse med å stoppe smitte. Enheten har hatt noen langtidssykemeldinger knyttet til rygg- og leddplager. I den forbindelse har vi jobbet med fysisk miljø i fht. arbeidsstillinger, og fått midler gjennom NAV til innkjøp av stoler og trapper, samt midler til å holde et minikurs for alle ansatte med tre fysioterapeuter. Vi har også fått en arbeidsplassvurdering gjennomført av ergoterapeut ved Durapart. Gjennom bla. medarbeidersamtaler har arbeidsmiljø vært et nøye belyst tema, og samtlige ansatte sier at enheten har et godt arbeidsmiljø. Et lavt jobbnærvær er ikke knyttet til dette.
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Ingen endring på dette feltet, fortsatt en stor utfordring innen barnehageenheten. Økonomi
For 2009 har enheten et budsjett som er i tråd med statlige føringer med tanke på eget innsatsbidrag. I løpet av budsjettåret har barnehagens inntekter økt pga flere barn og jevnlig oppfølging av dette med endringssøknader
om statstilskudd. Barnehagen mottar skjønnsmidler som er øremerka drift i barnehage, og har ut fra dette fått oppretta ulike fond til uteområder i barnehagen, fysisk miljø innendørs, lærling, mottak av nye flyktninger, friplassordning, samt kompetansefond. Disse fondsavsetningene gjør til at barnehagen kan opprettholde en god standard på sin drift.
Enheten vil klare seg godt innen den gitte budsjettramme.
Pleie og omsorg
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 148 659 | 152 821 | 4 162 | 97,28 |
2537 | Felles utgifter PLO | 1 801 999 | 2 100 266 | 298 267 | 85,80 |
310 | Administrasjon PLO | 1 950 658 | 2 253 087 | 302 429 | 86,58 |
2530 | Institusjonspleie | 8 115 009 | 7 386 831 | -728 179 | 109,86 |
2537 | Felles utgifter PLO | 2 860 | 0 | -2 860 | 0,00 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 62 | 0 | -62 | 0,00 |
316 | Gjerstadheimen | 8 117 932 | 7 386 831 | -731 101 | 109,90 |
2343 | PLO-buss | 1 714 | 0 | -1 714 | 0,00 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester distrikt | 1 228 080 | 1 095 191 | -132 890 | 112,13 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 4 757 200 | 4 598 662 | -158 538 | 103,45 |
2544 | Personlige assistenter | 389 946 | 464 751 | 74 806 | 83,90 |
2545 | Omsorgslønn | 125 091 | 143 585 | 18 494 | 87,12 |
317 | Hjemmetjenesten | 6 502 030 | 6 302 189 | -199 841 | 103,17 |
2341 | Dagsenter | 280 622 | 342 347 | 61 725 | 81,97 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 214 765 | 197 366 | -17 399 | 108,82 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester distrikt | -16 682 | 0 | 16 682 | 0,00 |
2546 | Hoppehagen 10 | 3 890 306 | 3 989 723 | 99 417 | 97,51 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 2 282 138 | 2 453 090 | 170 951 | 93,03 |
318 | Tj. funksjonshemm. | 6 651 150 | 6 982 525 | 331 375 | 95,25 |
2343 | PLO-buss | 25 421 | 0 | -25 421 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 1 845 218 | 1 704 836 | -140 382 | 108,23 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -87 938 | -63 994 | 23 944 | 137,42 |
319 | Servicetjenester | 1 782 701 | 1 640 842 | -141 859 | 108,65 |
Sum Pleie og omsorg | 25 004 471 | 24 565 474 | -438 997 | 101,79 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
92,5%, stabilt. (0,2% lavere enn 1. tertial) Medarbeidersamtaler
Er ferdig gjennomført med de aller fleste ansatte. Prosjektstatus
Deltar sammen med de andre kommunene i østregionen i prosjekt om innkjøp av felles turnusprogram, dette er planlagt innført etter sommeren 2010. Vegårshei skal være pilot kommune og starte opp januar 2010..
Enheten har avsluttet delprosjektet ”Redusere ufrivillig deltid”.
”Demens”-prosjektet skal avsluttes i september.
Enheten er snart halvveis med et 2-årig brukerrelatert prosjekt i avd. for funksjonshemmede. Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Enheten ligger bra an i fht mål og tiltak i årsplanen.
Enheten fikk økt ramme for 2009 ”øremerket” utvidet dagtilbud og antall lærlinger. Dagtilbudet har nå 14 brukere og ingen venteliste.
Det er tatt inn 3 nye helsefagarbeiderlærlinger. En lærlingkontrakt er avsluttet, og vi vil ta inn en ny lærling innenfor kokkefag i høst.
Spesielle forhold
Enheten har gjennomført ferieavvikling med bonusordninger for ansatte. Dette skal evalueres sammen med tillitsvalgte og verneombud i september.
Enheten har arbeidet med rutiner og tiltak, både internt og i samarbeid med andre enheter, for å kunne takle en evt. pandemi.
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Det vil være en utfordring å kunne nå målsetting om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte. Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Det er ikke opprettet nye stillinger eller utvidet eksisterende. Enheten arbeider kontinuerlig med omdisponering av vikarmidler for å redusere uønsket deltid. Stillingsutvidelsene som ble gjort i samarbeid med administrasjonsenheten og tillitsvalgte i forrige tertial krever en del administrative ressurser for at enheten skal håndtere dette innenfor budsjetterte bemanningsplaner.
Budsjett – regnskap
Det er noe overforbruk på enkelte avdelinger, mens det på andre er underforbruk. Dette skyldes bl.a. omdisponering av personell uten at budsjettet er regulert ved hver endring.
Totalt for enheten ser det ut til at årets ramme er tilstrekkelig.
NAV-kontor
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | 344 524 | 388 960 | 44 436 | 88,58 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0 | 17 265 | 17 265 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 1 839 311 | 1 427 706 | -411 605 | 128,83 |
2422 | Forebyggende edruskapsarbeid | -23 574 | 0 | 23 574 | 0,00 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 0 | 6 906 | 6 906 | 0,00 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 20 360 | 29 077 | 8 718 | 70,02 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | 177 316 | 253 308 | 75 992 | 70,00 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 2 526 310 | 2 049 795 | -476 515 | 123,25 |
2831 | Boligtilsk.til pensjonist | 24 420 | 0 | -24 420 | 0,00 |
320 | NAV-kontor | 4 908 666 | 4 173 018 | -735 648 | 117,63 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi og tjenester
Rusarbeid. Budsjettet er i god balanse. Fra juli har situasjonen i dette ”miljøet” vært roligere enn på lenge. Noen er fengslet og flere av de øvrige er i en positiv utvikling.
Sosialkontortjenester. Lønnsbudsjettet er i balanse. Kontorets driftsutgifter er i balanse – med unntak av regnskapsførte utgifter knyttet til bruk av Lisanden. Tiltaket var noe underbudsjettert og i tillegg er det flere brukere enn tidligere år. Vi har store utgifter til porto i forbindelse med sending av saksmapper og undersøker nå muligheten for å koble oss på en budtjeneste for NAV.
Økonomisk sosialhjelp. De høye utgiftene i 1. tertial fortsatte i mai og juni. Fra juli er imidlertid utgiftene redusert vesentlig.
Kvalifiseringsprogrammet. Vi har et statstilskudd ut fra et tilbud til 6 personer. Dette nivået har vi holdt i alle måneder i -09.
Personal
Vi har ikke hatt sykemeldte i 2 tertial utover 2 – 3 dager. Vi står foran en liten endring som følge av at en person har sluttet for å arbeide på NAV telefonen i Arendal.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1207 | Familiehuset | 422 067 | 475 860 | 53 793 | 88,70 |
2021 | PP-tjenesten | 594 461 | 561 144 | -33 317 | 105,94 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -351 447 | -228 343 | 123 104 | 153,91 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 638 765 | 513 263 | -125 502 | 124,45 |
2321 | Jordmor | 4 587 | 2 762 | -1 824 | 166,04 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 3 590 | 62 154 | 58 564 | 5,78 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0 | 6 215 | 6 215 | 0,00 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | -13 000 | 0 | 13 000 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 331 322 | 355 579 | 24 257 | 93,18 |
2410 | Kommunelege | 315 156 | 315 056 | -99 | 100,03 |
2412 | Driftstilskudd fysioterap | 438 250 | 431 624 | -6 626 | 101,54 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 4 673 | 6 561 | 1 889 | 71,22 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 29 804 | 39 896 | 10 092 | 74,70 |
2416 | Logopedtjeneste | 9 696 | 17 265 | 7 569 | 56,16 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 1 025 896 | 932 505 | -93 391 | 110,02 |
2421 | Flyktningekontor | 388 006 | 410 089 | 22 082 | 94,62 |
2440 | Barnevernstjenesten | 1 399 612 | 1 624 456 | 224 844 | 86,16 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 428 043 | 379 338 | -48 706 | 112,84 |
2512 | Andre barvernstiltak | 7 441 | 0 | -7 441 | 0,00 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor familien | 861 908 | 881 314 | 19 405 | 97,80 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester distrikt | 1 995 | 0 | -1 995 | 0,00 |
2543 | Psykiatritjeneste | 1 282 844 | 1 322 800 | 39 956 | 96,98 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktninger | 642 844 | 1 144 059 | 501 215 | 56,19 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 622 432 | 376 457 | -245 975 | 165,34 |
2850 | Ambulanse | 1 000 | 0 | -1 000 | 0,00 |
8500 | Flyktningetilskudd | -1 590 450 | -2 880 357 | -1 289 907 | 55,22 |
400 | Familiehuset | 7 499 496 | 6 749 696 | -749 800 | 111,11 |
Kommentarer fra enheten:
Regnskap og budsjett
Enhetens budsjett er ennå vanskelig å utarbeide og styre etter. Samla sett er vi i ”rute”, under forutsetning at inntektene i forhold til refusjoner og tilskudd vil komme i siste kvartal. Derfor viser regnskapet i 2 kvartal et overforbruk. Vi mottar ikke flyktninger i henhold til budsjettering, vi har et etterslep.
Spesielle forhold
Enheten har små stillingshjemler i barneverntjenesten og flyktningtjenesten. I disse tjenestene er trykket i perioder stort, oppgavene overstiger de menneskelige ressursene vi har. Oppfølging av våre 7 fosterbarn i barneverntjenesten tilsvarer alene et årsverk. Antall flyktninger å betjene har økt mer enn 100%.
Vi har mottatt oppsigelser fra to leger, vi jobber med å få på plass nye leger, det påløper ekstra utgifter knytta til det.
Enheten har fått ansvaret for kommunens koordinering av tjenester til asylanter, det krever ressurser. Medarbeidersamtaler
Gjennomført med alle i enheten i april måned. Jobbnærvær
Vi har et økt jobbnærvær i 2. kvartal. Fraværsstatistikken for 2.kvartal viser 6,03% ( mens 1.kvartal viste 7,44%) og grunnen er kjent.
Prosjektstatus
Vi har ikke prosjekter med eget regnskap i enheten. Vi rapporterer til fylkesmannen på midler til opptrappingsplanen for psykisk helse og folkehelsemidler.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. 31.08.2009 | Avvik | Forbruk % | |
1204 | Kultur-og utvikling adm. | 3 813 | 0 | -3 813 | 0,00 |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 698 534 | 406 408 | -292 126 | 171,88 |
1210 | Forvaltn.utg. i eiend.forv. | 400 053 | 281 274 | -118 779 | 142,23 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 377 610 | 602 348 | 224 739 | 62,69 |
1302 | Gjerstadsenteret | 272 434 | 43 947 | -228 487 | 619,91 |
1800 | Diverse fellesutgifter | 318 | 0 | -318 | 0,00 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 466 457 | 336 456 | -130 001 | 138,64 |
2221 | Drift skolelokaler | 3 888 186 | 3 185 355 | -702 832 | 122,06 |
2225 | Investeringer skolelokale | 70 377 | 0 | -70 377 | 0,00 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 17 530 | 45 401 | 27 871 | 38,61 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 32 600 | 46 047 | 13 447 | 70,80 |
2342 | Frivillighetssentral | 85 000 | 85 000 | 0 | 100,00 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 121 706 | 84 146 | -37 560 | 144,64 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | -75 | 0 | 75 | 0,00 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 1 541 517 | 1 260 321 | -281 196 | 122,31 |
2650 | Drift kommunale boliger | -1 179 438 | -1 232 324 | -52 887 | 95,71 |
2655 | Investering i kommunale utleie boliger | 160 482 | 0 | -160 482 | 0,00 |
3010 | Plansaksbehandling | 73 115 | 167 240 | 94 125 | 43,72 |
3020 | Bygge-og delesaksbehandling | 92 105 | 43 934 | -48 171 | 209,64 |
3030 | Kart og oppmåling | 215 765 | 198 847 | -16 918 | 108,51 |
3152 | Tomter boligformål | 28 583 | -29 000 | -57 583 | -98,56 |
3200 | Kommunale skoger | -1 240 | -8 498 | -7 258 | 14,59 |
3250 | Landbrukskontor | 5 109 | 0 | -5 109 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | -39 | 88 622 | 88 660 | -0,04 |
3255 | Annen tilrettelegging | 188 386 | 413 685 | 225 299 | 45,54 |
3290 | Landbr.forvaltn. /-næringsutv | 293 788 | 678 451 | 384 663 | 43,30 |
3300 | Div.samf./transp.tiltak | 97 103 | 0 | -97 103 | 0,00 |
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 409 885 | 564 110 | 154 225 | 72,66 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 720 779 | 293 279 | -427 500 | 245,77 |
3350 | Parker og lekeplasser | 22 348 | 24 516 | 2 168 | 91,16 |
3381 | Feiervesen | -134 694 | -16 268 | 118 426 | 827,99 |
3390 | Brannvesen | 1 395 291 | 1 161 102 | -234 189 | 120,17 |
3400 | Vannproduksjon | 178 114 | 186 363 | 8 249 | 95,57 |
3450 | Distribusjon av vann | -1 215 772 | -1 307 767 | -91 995 | 92,97 |
3500 | Avløpsrensing | 855 038 | 803 899 | -51 139 | 106,36 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 234 296 | 193 396 | -40 899 | 121,15 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 206 502 | 173 366 | -33 136 | 119,11 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -1 708 984 | -1 671 545 | 37 439 | 102,24 |
3540 | Tømming slam (privat) | -200 275 | -282 027 | -81 752 | 71,01 |
3541 | Behandling slam (privat) | 356 425 | 276 280 | -80 144 | 129,01 |
3550 | Innsamling renovasjon | -556 615 | -628 134 | -71 520 | 88,61 |
3570 | Behandling renovasjon | 766 885 | 573 973 | -192 912 | 133,61 |
3601 | Friluftsliv | 0 | 33 152 | 33 152 | 0,00 |
3602 | Viltarbeid | 27 223 | 12 266 | -14 957 | 221,93 |
3603 | Kalkingsmidler | 0 | 10 002 | 10 002 | 0,00 |
3604 | Miljøprosjekt | 0 | 20 718 | 20 718 | 0,00 |
3650 | Utvikling 1000-års stedet | 1 535 | 0 | -1 535 | 0,00 |
3700 | Bibliotek | 477 459 | 466 229 | -11 230 | 102,41 |
3770 | Sang og musikk | 70 000 | 65 000 | -5 000 | 107,69 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 73 128 | 110 423 | 37 295 | 66,23 |
3801 | Støtte til idrettslag | -19 512 | 107 072 | 126 584 | -18,22 |
3830 | Kulturskolen | 334 439 | 340 428 | 5 988 | 98,24 |
3850 | Kulturkontoret | 176 505 | 344 224 | 167 719 | 51,28 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | 240 382 | 199 323 | -41 059 | 120,60 |
3853 | Drift kulturbygg | 122 900 | 70 441 | -52 459 | 174,47 |
3860 | Kommunale kultur- og idr.bygg | 0 | 41 160 | 41 160 | 0,00 |
9999 | "Krisepakka" | 0 | 1 573 843 | 1 573 843 | 0,00 |
600 | Samfunn og teknikk | 10 783 064 | 10 436 486 | -346 578 | 103,32 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Sykefraværet har i 2. kvartal vært på ca 6%, og er en betydelig nedgang fra 1. kvartal. Det er fortsatt noen langtidssyke.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er avholdt tidlig på året.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker ved utførende enhet Ingen merknader
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
Enheten har i år hatt en del arbeid med regjeringens tiltakspakke på 2,31 mill. Det har vært en del planleggingsarbeid og oppfølging av personer på tiltak rekruttert fra NAV. Vi har fått malt Allmuestua, Gjerstad skole, reparert tak på Fiane skule og tak på Gjerstadsenteret og maling av gamle Gjerstad sparebank er påbegynt. Videre er ny dør til kommunehuset bestilt, og noe arbeid med grøntareal rundt kommunehuset er utført.
Det er videre lagt ned en del arbeid med søknad til Enova om ENØK-tilskudd generelt. Kommunen hadde prosjekter for 31 mill men som vi ikke fikk noe tilskudd til.
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling Ingen merknader
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Dersom renholdsplanen skal oppfylles må renholdet styrkes med mer personale (Det ble rasjonalisert bort en stilling på 75% for noen år siden.) Nedbemanningen har over tid resultert at en ikke rekker storrengjøring og heller ikke tilfredsstillende daglig renhold generelt. Barnehagene skånes for dårlig renhold.
Kommunen må snarest påbegynne forebyggende vedlikehold på store deler av bygningsmassen og kloakkrenseanleggene. Det vil trolig lønne seg for kommunen å styrke bemanningen slik at kommunen selv kan utføre nødvendig vedlikehold på bygninger.
Ved utbygging av vannverket må det ansettes en ny driftsoperatør. Denne stillingen må inn på driftsbudsjettet når anlegget står ferdig i 2010. Ideelt sett burde denne vært på plass da arbeid med bygging ble påbegynt.
Ved utbygging av Sunde skole med fyrsentral samt at vi får nytt ventilasjonsanlegg på Gjerstad skole, vil det være behov for å bruke mer tid på styring og drifting av anlegga for å få en god økonomi. Det vil også bli mye opplæring på de som skal drifte anlegga og bemanningen bør økes.
5 av 7 ansatte på uteavdelingen er nå rundt 60 år og kommunen bør prøve å få til en overlapping av personell slik at verdifull erfaringskunnskap kan overføres til ny bemanning. Nødvendig bemanning vil bli tatt opp til vurdering i handlingsprogrammet.
Økonomi
Enheten har i løpet av året hatt en del uforutsette utgifter. Ved en normal vinter mot slutten av året 09 vil budsjettet for vintervedlikehold trulig overskrides med kr. 250.000,- - 300 000,-.
Vi har også hatt uforutsette utgifter på Sunde renseanlegg ved havari på pumpeanlegg og ekstra store overtidstillegg pga. en del utrykkinger på teknisk vakt samt i forbindelse med spyling av vannverket.
Vi har hatt mindre strømforbruk i 2009 enn i 2008 da vi har jobba bevist med strømsparing. Strømprisen har i gjennomsnitt fram til i dag vært noe mindre enn budsjettert og dette kan resultere i at vi kommer til å spare noe på strømutgifter i år. Vi har løpende dialog med Fjordkraft for å få mer detaljert opplysninger om dette.
Da driftsbudsjettet har vært skjært ned over flere år vil det være svært få muligheter til å omprioritere resten av året. Regner derfor med at vi kan få en overskridelse på ca kr 4- 500 000,- men dette kan bli mindre dersom utgifter til kjøp av strøm blir mindre enn budsjettert.
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 3 059 553 | 8 300 000 | 36,86 | |
INNTEKTER | 0 | -8 300 000 | 0,00 | |
0020 | Brokelandsheia | 3 059 553 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 4 548 | 0 | 0,00 | |
0026 | Trailerparkering - 2005 | 4 548 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 648 656 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | -25 000 | 0 | 0,00 | |
0027 | Utviklingsplan Brokelandsheia | 623 656 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 5 502 | 0 | 0,00 | |
0028 | Brokelandsheia vest-boligfelt | 5 502 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
0029 | Salg av tomter Brokelandsheia | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 519 008 | 9 500 000 | 15,99 | |
INNTEKTER | 0 | -9 500 000 | 0,00 | |
0030 | Vannverket | 1 519 008 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 3 705 000 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | -828 200 | 0 | 0,00 | |
0270 | Formidlingslån | 2 876 800 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 54 225 | 0 | 0,00 | |
2180 | Egenkapital KLP | 54 225 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 915 250 | 0 | 0,00 | |
INNTEKTER | -1 328 000 | 0 | 0,00 | |
3550 | Flyktningeboliger | 587 250 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 220 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -220 000 | 0,00 | |
4620 | IKT - Avslutning av ePhorteprosjektet | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
8100 | Kirkebygda - Kjøp av tomter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
8105 | Kirkebygda - Salg av tomter | 0 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 2 624 266 | 3 000 000 | 87,48 | |
INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 | |
8110 | Lindvollheia - Bygging av infrastruktur | 2 624 266 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 20 296 | 1 200 000 | 1,69 | |
INNTEKTER | -1 200 000 | -1 200 000 | 100,00 | |
8115 | Lindvollheia - Salg av tomter | -1 179 704 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
8140 | Brannseksjonering av Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
INNTEKTER | -311 580 | 0 | 0,00 | |
8160 | Salg av Fiane barnehage | -311 580 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 35 161 | 0 | 0,00 | |
8170 | Flytting av bibliotek fra Almuestaua | 35 161 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 178 459 | 830 000 | 21,50 | |
INNTEKTER | 0 | -830 000 | 0,00 | |
8200 | IKT - Generelle IKT-investeringer | 178 459 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 59 375 | 70 000 | 84,82 | |
INNTEKTER | 0 | -70 000 | 0,00 | |
8202 | IKT - Nytt møterom med utstyr | 59 375 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | -120 000 | 800 000 | -15,00 | |
INNTEKTER | 0 | -800 000 | 0,00 | |
8204 | IKT - Felles investeringsprosjekter i DDØ | -120 000 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 60 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -60 000 | 0,00 | |
8206 | IKT - "Fiberprosjekt" for Gjerstad kommune | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 5 714 | 100 000 | 5,71 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
8207 | IKT - Oppgradering legekontoret | 5 714 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 274 359 | 350 000 | 78,39 | |
INNTEKTER | 0 | -350 000 | 0,00 | |
8208 | IKT - Investeringer i skolene | 274 359 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 37 754 | 150 000 | 25,17 | |
INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 | |
8209 | IKT - Videreutvikling av telefoniløsning | 37 754 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 3 793 607 | 30 000 000 | 12,65 | |
INNTEKTER | 0 | -30 000 000 | 0,00 | |
8300 | Nybygg Sunde skole | 3 793 607 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 132 087 | 1 000 000 | 13,21 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
8400 | Strakstiltak Sunde skole | 132 087 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 500 000 | 0,00 | |
9000 | Brannvesen - Kjøp av brannbil | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 115 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -115 000 | 0,00 | |
9010 | Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
9020 | HMS - Sikring mot legionella i dusjanlegg | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 437 287 | 2 125 000 | 20,58 | |
INNTEKTER | 0 | -2 125 000 | 0,00 | |
9030 | HMS - Ventilasjon Gjerstad skole / Kommunehuset | 437 287 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 250 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -250 000 | 0,00 | |
9040 | Kart - Flyfotografering | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 165 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -165 000 | 0,00 | |
9050 | Kommunehuset - Nye toaletter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 653 341 | 1 100 000 | 59,39 | |
INNTEKTER | 0 | -1 100 000 | 0,00 | |
9060 | Kommunehuset - Nytt tak | 653 341 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 309 623 | 530 000 | 58,42 | |
INNTEKTER | 0 | -530 000 | 0,00 | |
9070 | PLO - Inventar | 309 623 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 400 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 | |
9080 | PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
9090 | Vestølveien og Presteveien | 0 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2009 | Budsj. HELE 2009 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 1 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 200 000 | 0,00 | |
9100 | Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 3 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 | |
9110 | VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 400 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 | |
9120 | VAR - Innemiljø renseanlegg | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
9130 | VAR - Kloringsanlegg ved Urvann | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 415 201 | 0 | 0,00 | |
9141 | Flyktningebolig Korsen | 415 201 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 772 645 | 0 | 0,00 | |
9142 | Flyktningebolig Kamperhaug | 772 645 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 122 720 | 120 000 | 102,27 | |
INNTEKTER | 0 | -120 000 | 0,00 | |
9170 | Plenklipper | 122 720 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 84 420 | 150 000 | 56,28 | |
INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 | |
9180 | Ventilasjon Visedal barnehage avd Renstøl | 84 420 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 68 595 | 0 | 0,00 | |
9190 | Energisentral Sunde Skole | 68 595 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 76 950 | 100 000 | 76,95 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
9200 | Sandåkerhølen | 76 950 | 0 | 0,00 |
Totalt investert per 31.08.2009 | 17 200 820 | 0 | 0,00 |
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Brokelandsheia, 6,9 mill: Inv. i omr. Øst er ikke påbegynt. Avventer politisk behandling av arbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia før videre utbygging på vestsida. Mindre tilrettelegging i sentrum sør og utretting av deler av vei mellom Bobit og gamle Sparbutikken er påbegynt. Dette arbeidet vil sluttføres i 2010, når detaljert veiprofil for strekket foreligger. Denne detaljprosjekteringen er under arbeid.
Oppgjør for arbeid utført i 2008 på Brokelandsheia vest og sør på ca 1 mill er belasta årets budsjett men er ikke budsjettert. Det er pr. i dag. Brukt ca kr 3 mill.
Salg av tomter Brokelandsheia, -1 mill: Det er ikke solgt tomter på Brokelandsheia i 2009.
Utbygging vannverket ved Brekkadammen kr 9 500 000,-
Arbeidet er påbegynt og framdriftsplanen blir fulgt. Haugsjå har grunnarbeidet og Lindal Hus har byggearbeidet. Regner med å bruke ca 6 mill på prosjektet i 2009. Post på 1 mill for oppgradering av vannledningsnettet har falt ut av inv. budsjettet i 09 og må inn i inv. budsjettet for 2010.
Avkloakkering Sundsmyra kr 3 mill: ikke påbegynt, men har hatt kontakt med rådgivingsfirma for bistand. Befaring med rådgivingsfirma 30. sept. som bakgrunn for detaljplanlegging. Håper på utsending av anbud medio okt. Gravearbeidet vil trulig påbegynnes før årsskiftet, men det er fortsatt usikkert om det vil bli brukt kr 3 mill i 2009.
Innemiljø renseanlegg kr 400 000,-
Vil ikke bli benytta i 2009 da en i løpet av året har kommet til at en vil prøve å legge ned renseanlegget i Gjerstad og overføre kloakken til renseanlegget på Sunde. Dette vil bli tatt med i HP arbeidet i høst.
Kloringsanlegg ved Urvann kr 200 000,-. Anlegget er bestilt, og vil bli montert i løpet av høsten Boligfelt kirkebygda 1 mill: Er ikke kjøpt areal, men kommunen håper å få til en avtale i sept.
Lindvollheia boligområde, 3 mill: Grunnarbeidet for 1. byggtrinn vil bli ferdigstilt i nov., Tomtesalg annonsert. To flerboligtomter og 2 eneboligtomter er solgt. Inntekt 1,2 mill som budsjettert.
Brannvesen – kjøp av brannbil kr 1,5 mill og innkjøp av røykdykkerutstyr kr 115 000,-.
ØABV er delegert arbeidet med å finne egna brannbil, men det er svært vanskelig å finne brukt bannbil som egner seg til kr 1,5 mill. Brannvesenet anbefaler kommunen å kjøpe lik brannbil som Vegårshei og Åmli har bestilt. Denne vil komme på kr 2,7 mill. Saken vil bli drøfta politisk før Samfunn og teknikk jobber videre med saka. Vil sannsynlig ikke bli brukt penger i inneværende år.
Røykdykkerutstyr er ikke kjøpt inn da ØABV ikke har fått organisert opplæring for røykdykking.
Skoler (Sunde) 33 mill:
Kruse Smith er tildelt entreprisen som generalentreprenør og arbeidet er starta opp. Det vil trulig bli utbetalt ca kr 20 mill totalt på prosjektet i 2009.
Ventilasjonsanlegg Gjerstad skole 2,125 mill:
Tilbudene er kommet inn og arbeidet vil komme på ca 7 000 000,- inkl mva, konsulenthonorar, byggeledelse og uforutsett. Arbeidet er blitt utsatt da arbeidet ble lyst ut to ganger pga. for høy pris første gang. Ved 2. gangs utlysning gikk prisen ned 2 mill. (Sak blir fremmet for Kommunestyret 24.09.2009. )
Restaurering av Kommunehuset, 1,1mill: Arbeidet er nesten ferdigstilt og pris vil bli ca kr 700 000,-.
Kommunale veier kr 300 000,- + tiltaksmidler kr 300 000,- , Prioritering av tiltaksmidlene er avklart i egen formannskapssak. Tiltakene er påbegynt, og er planlagt ferdigstilt i år.
Sikring mot legionella i dusjanlegg kr 500 000,-
Det er bestilt Anodixanlegg til alle skolene og til Gjerstadheimen og dette vil bli montert i høst. Sikring av dusjanlegg på Sunde skole blir medtatt som en del av utbyggingen. Kostnadene vil holde seg godt under budsjett.
Heis på Gjerstadheimen kr 400 000,-
Utskifting ikke påbegynt, men foreløpige undersøkelser viser at kostnadene kan komme opp i ca 1 mill. Da prisen blir over kr 500 000,- må innkjøpet lyses ut og legges ut på Doffinbasen. Arbeidet kan bli utsatt til neste år avhengig av endelige kostnader.
Dato: | 09.10.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/1461-1 / 100 | 37 11 97 36 |
Dato: | 09.10.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/1461-1 / 100 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/72 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
09/85 | Formannskapet | 20.10.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/72 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
09/85 | Formannskapet | 20.10.2009 |
Revisjon av økonomireglement
Rådmannens innstilling:
Vedlagte forslag til økonomireglement vedtas slik det foreligger.
Saksfremlegg
Saksdokumenter:
Økonomireglement for Gjerstad kommune - Rådmannens forslag
Husbankens retningslinjer for startlån - til orientering
Saksopplysninger:
Gjeldende økonomireglement for Gjerstad kommune ble vedtatt 16.06.2005. Med tiden har det skjedd endringer både i intern organisering og eksternt rammeverk, slik at deler av reglementet i dag må anses å være foreldet. Administrasjonen har derfor utarbeidet et forslag til revidert økonomireglement. De vesentligste endringene er:
Navneliste over personer med anvisningsmyndighet er fjernet, da dette ofte endres.
Direkte avskrift fra lover og forskrifter er fjernet, og man henviser i stedet til disse. Dette for å unngå å komme ”i utakt” med lovverket ved endringer i dette.
Gjerstad kommunes retningslinjer for tildeling av startlån oppheves, og man benytter i stedet Husbankens til enhver tid gjeldende retningslinjer.
Det foreslås ikke endringer i rådmannens fullmakter.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener økonomireglementet med denne revisjonen er brakt i samsvar med dagens rammebetingelser, og tilpasset dagens organisasjon. Reglementet fremstår også som mer ”robust” i forhold til eventuelle fremtidige endringer i lover, forskrifter og Husbankens regelverk.
Gjerstad kommune
Utkast til behandling i kommunestyremøte 22.10.2009
Økonomireglement for Gjerstad kommune
GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET 5
BAKGRUNN 5
FORMÅL 5
UTARBEIDELSE, FORDELING, BEHANDLING, DISPONERING OG OPPFØLGING AV BUDSJETT OG ÅRSPLAN 6
KOMMUNENS PLAN- OG ØKONOMISYSTEM 6
ÅRSBUDSJETT OG ÅRSPLAN 8
UTARBEIDELSE 8
KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 8
ÅRSPLANEN OG ÅRSBUDSJETTET 8
OPPSTILLING OG FORDELING 9
BEHANDLING 10
DISPOSISJONSFULLMAKTER I BUDSJETTSAKER 10
KOMMUNESTYRETS KOMPETANSE 11
BEGRENSINGER I FULLMAKTSBESTEMMELSENE 12
FULLMAKTER TIL FORMANNSKAPET 12
FULLMAKTER TIL RÅDMANNEN 12
OPPFØLGING AV BUDSJETT 13
OVERFØRING AV OVERSKUDD / UNDERSKUDD FRA ET REGNSKAPSÅR TIL ET ANNET FOR ENHETENE 13
OVERFØRING AV OVERSKUDD 13
OVERFØRING AV UNDERSKUDD 13
ØKONOMIMODELLEN, ØKONOMISYSTEMET OG KONTOPLANEN 14
ØKONOMIMODELLEN OG ØKONOMISYSTEMET 14
ØKONOMISYSTEMET 14
ØKONOMIMODELLEN 14
FORHOLDET TIL NASJONAL RAPPORTERING (KOSTRA) 17
INTERN RAPPORTERING 18
ENDRINGER I KONTOPLANEN 18
SENTRALE SYSTEMER FOR KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER 19
KONTROLL VED VAREMOTTAK – ATTESTASJON - ANVISNING 19
VAREMOTTAK 19
UTREGNINGSKONTROLL 19
ATTESTASJON 19
ANVISNING 20
UTGÅENDE FAKTURAER 21
|FAKTURERINGSRUTINER 21
REGNSKAPSPRINSIPP OG ÅRSAVSLUTNING 22
Økonomireglement for Gjerstad kommune
REGNSKAPSAVSLUTNINGEN, STRYKNINGER OG TIDSFRISTER 22
REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 22
STRYKNINGSBESTEMMELSER 22
REGNSKAPSAVLEGGELSE 23
AKTIVITETER VED AVSLUTNING AV ÅRSREGNSKAPET 23
RAPPORTERING 24
PERIODISK RAPPORTERING 24
ÅRSMELDING (ÅRSMELDING) 24
NASJONAL RAPPORTERING 24
DIVERSE BESTEMMELSER REGNSKAPET 26
RETNINGSLINJER FOR AVSKRIVING AV FORDRINGER 26
SAKSGANG OG ANSVARFORDELING I INNFORDRINGSARBEIDET 27
SAKSGANG VED INNFORDRING AV KOMMUNALE KRAV 27
ANSVARS- OG ARBEIDSDELING I INNFORDRINGSARBEIDET 27
RETNINGSLINJER FOR TAPSAVSETNING, AVSKRIVNING AV KONSTATERTE TAP OG SLETTING
.........................................................................................................................................................28
RETNINGSLINJER FOR TAPSAVSETNINGER 28
RETNINGSLINJER FOR AVSKRIVNING AV KONSTATERTE TAP 28
RETNINGSLINJER FOR ENDRING AV LÅNE- OG BETALINGSBETINGELSER OG SLETTING AV DELER AV KRAV 29
DELEGASJON 29
FORDRINGER EKSKLUSIVE UTLÅN 29
BOLIGLÅN OG SOSIALLÅN 30
RETNINGLINJER FOR AKTIVERING AV EIENDELER 30
RETNINGSLINJER FOR AVSKRIVNING AV EIENDELER 31
REGLER FOR INNBETALINGER 31
REGLER FOR UTBETALINGER 31
REGLER FOR KONTANTKASSE 32
REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER 33
FORMÅL 33
DEFINISJONER 33
FORHOLDET TIL KOMMUNENS PLANSYSTEM 33
INVESTERINGSPROSJEKTER UTENOM ÅRSPLANEN 34
INITIATIV 34
FORSLAG TIL BEVILGNING 34
VEDTATT ÅRSPLAN/ÅRSBUDSJETT 35
ADMINISTRASJON 35
TOMT/EIENDOMSERVERV 35
FORPROSJEKT 35
GODKJENNING AV FORPROSJEKT 36
DETALJPROSJEKTERING 36
BYGGESTART 36
OPPFØLGING I BYGGETIDEN 37
PROSJEKTREGNSKAP 37
TILLEGGSBEVILGNING 37
OVERTAKELSE/OVERLEVERING 37
Økonomireglement for Gjerstad kommune
SLUTTREGNSKAP 37
RETNINGSLINJER INVENTARPROTOKOLL 38
BAKGRUNN 38
GENERELLE BESTEMMELSER 38
REGISTRERING 38
GJENSTAND FOR REGISTRERING 38
INNHOLDET I REGISTRERINGEN 39
ANSVARLIG FOR REGISTRERINGEN 39
SPESIELLE TILTAK VED FLYTTING OG SALG AV UTSTYR 39
KASSASJON 39
KONTROLL 39
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN 40
Økonomireglement for Gjerstad kommune
GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET
Bakgrunn
Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 med tilhørende forskrifter av desember 2000 bærer preg av at staten oppfordrer kommunene til å drive mål- og rammestyring.
Stortinget vedtok endringer i kommuneloven i juni 2000 og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har med bakgrunn i lovendringene fastsatt nye forskrifter på økonomiområdet
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter - jmfr kommuneloven § 46 nr 8
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsmelding - jmfr kommuneloven § 48 nr 6
Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner - jmfr kommuneloven § 49 nr 2
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier - jmfr kommuneloven § 51 nr 3
Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning - jmfr. kommunelovens § 52 nr 2
De nye reglene er mer rammepreget enn de forrige og det er derfor nødvendig for kommunene å fastsette ytterligere regler på økonomiområdet i et eget økonomireglement.
Formål
Formålet med økonomireglementet er:
Å beskrive kommunens økonomi og regnskapssystem
Å bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen
Å bidra til en bedre økonomistyring
Å gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag
Å dokumentere noen viktige økonomirutiner
Å tilfredsstille krav til god internkontroll
Økonomireglementet er bygget opp med budsjett- og regnskapsteori sammen med fremgangsmåter (rutiner) for hvordan vi løser de viktigste spørsmålene i vår egen økonomiforvaltning.
Økonomireglementet er bygget opp med NKKs (NKK = Norges kemner og kommuneøkonomers forbund) normalreglement som grunnlag og tilpasset vår kommunes spesielle behov.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
UTARBEIDELSE, FORDELING, BEHANDLING, DISPONERING OG OPPFØLGING AV BUDSJETT OG ÅRSPLAN
Kommunens plan- og økonomisystem
Det kommunale økonomisystemet består av 5 hovedelementer:
Kommuneplanens langsiktige del
Kommuneplanens kortsiktige del (handlingsprogrammet/årsplanen)
Årsbudsjettet
Tertialrapporter
Årsregnskap, årsmelding og nasjonal rapportering
Kommuneplanens langsiktige del
Kommuneplanens langsiktige del trekker opp målsettinger og hovedprioriteringer for kommunen. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og rulleres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode.
Kommuneplanens kortsiktige del
Kommuneplanens kortsiktige del (handlingsprogrammet/årsplanen) har et 4 årig perspektiv og rulleres hvert år. Årsplanen utarbeides slik at den tilfredsstiller kravene til handlingsprogram og disse dokumentene blir dermed identiske. Dokumentet betegnes heretter som årsplan.
Årsbudsjettet er identisk med første året i årsplanen. Prioriteringene i kommuneplanens langsiktige del konkretiseres i årsplanen. Årsplanen behandles i kommunestyret i desember.
I løpet av året er det to hovedrapporteringer til kommunestyret, pr. 30.april og 31. august. Her foretas det en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Formannskapet og kommunestyret behandler tertialrapporter utarbeidet av enhetslederne og økonomisjefen i fellesskap. I bestemmelsene om fullmakter i budsjettsaker fremgår formannskapet og administrasjonens fullmakter til å regulere budsjettet i løpet av året. I forbindelse med tertialrapportene foretas det budsjettreguleringer etter behov både i de folkevalgte organer og administrativt.
Kommunen er pålagt å avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven § 49 og forskrift om rapportering per 15. februar hvert år. For videre prosedyre se kapittel 6.
Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet innen 1. juli det påfølgende år, jfr kommuneloven § 48 og regnskapsforskriften § 10. For videre prosedyre se kapittel 5
Rådmannen skal utarbeide årsmelding i hht kommuneloven § 48. For videre prosedyre se kapittel 6.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Det kommunale styringssystemet kan fremstilles slik:
Kommuneplanen langsiktig del
mål for utviklingen
retningslinjer for gjennomføring
arealdel
Handlingsprogram
mål/premisseer
sektorplaner
langtidsbudsjett
Kommuneplanen langsiktig del
mål for utviklingen
retningslinjer for gjennomføring
arealdel
Handlingsprogram
mål/premisseer
sektorplaner
langtidsbudsjett
Bevilgningsbudsjett
Bevilgningsbudsjett
Internregnskap
Drift, investering og balanse Etter den inndelingen kommunen har gjort i bevilgningsbudsjettet
Ekstern regnskap Økonomi oversikter
drift
investering
balanse
Tertialrapporter
Ekstern regnskap Økonomi oversikter
drift
investering
balanse
Tertialrapporter
Nasjonal rapportering (KOSTRA)
ekstern rapportering
funksjonsinndeling
nøkkeltall
Nasjonal rapportering (KOSTRA)
ekstern rapportering
funksjonsinndeling
nøkkeltall
Årsmelding
Samlet ekstern informasjon
Økonomireglement for Gjerstad kommune
2.2. Årsbudsjett og årsplan
FORMÅL
Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og årsplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå.
ANVENDELSESOMRÅDE
I henhold til kommuneloven § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende årsplan. Årsplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Årsplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i årsplanleggingen og bruken av midler innarbeides i årsplanen, jfr kommuneloven § 44, nr 5. Årsplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring.
ANSVAR
Ansvaret for å utarbeide en helhetlig årsplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret.
Utarbeidelse
Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av årsplan. I tillegg benyttes følgende :
sektorplaner
konsekvensjustert budsjett
årsregnskap
årsmelding
evaluering av drift og vedtatte mål
nasjonal rapportering
Konsekvensjustert budsjett
For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i årsplanperioden utarbeider Rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner og de investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av årsplanen, lagt inn.
På grunnlag av ovenstående bestemmer Rådmannen enhetenes foreløpige rammer.
Årsplanen og årsbudsjettet
Rådmannen sender i august ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av årsplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember, jfr. nedenstående tidsplan.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Tidsplanen for arbeidet fremstilles slik:
Rundskriv fra rådmannen | august |
Administrativ behandling i enhetene | august – september |
Frist enheter / rammeområdene | oktober |
Rådmannens forslag presenteres | oktober |
Formannskapet | SENEST 1.desember |
Kommunestyret | SENEST 31.desember |
Årsbudsjettet skal
utgjøre år 1 i årsplanen og gjelde for ett år
bygge på prioriteringer i årsplanen
være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Rammene er bindende for rammeområdene/enhetene.
Enhetene utarbeider sine forslag til årsbudsjett på postnivå innenfor sine respektive rammeområder og ulike tjenester etter gjeldende budsjettforskrifter. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen.
Årsplanen skal
gjelde for fire år
angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden
danne grunnlaget for årsbudsjettene
følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort.
Enhetene utarbeider sine forslag til årsplan på rammeområde nivå innenfor sine respektive rammeområder. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. Aktivitetsendringen fra år 1 (årsbudsjettet) og utover i årsplanen skal vises og kommenteres spesielt.
Oppstilling og fordeling
Årsplanen og årsbudsjettet skal utarbeides etter en fastsatt mal. De skal bygge på enhetenes regnskap det foregående året som korrigeres for:
- Forventede endringer i perioden (ny virksomhet/aktivitet o.l.)
Målsettinger for enhetenes virksomhet
Resultater som forventes nådd i planperioden
Endringer i stillinger (nye/omgjøringer/reduksjoner)
Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet på rammeområder iht obligatorisk oppstilling, jfr budsjettforskriften vedlegg 1a, 2 og 4. Kommunestyret vedtar årsbudsjettet på netto driftsrammer pr. rammeområde/enhet.
I henhold til kommuneloven § 44 skal årsplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan
Økonomireglement for Gjerstad kommune
årsplanen skal fremstilles. Årsplanen skal vedtas på netto rammeområde på lik linje med budsjettet.
Kommunen har følgende enheter:
Administrasjonsenheten
Sunde skole
Gjerstad skole
Fiane skole
Visedal barnehage
Pleie og omsorg
NAV
Familiehuset
Samfunn og teknikk
I tillegg til dette har kommunen følgende rammeområder:
Politisk virksomhet
Tilskudd Kirkelig Fellesråd
Avsetning til årets lønnsoppgjør
Fellesinntekter / fellesutgifter
Innenfor hver enhet / rammeområde sorterer flere ansvar fastsatt i den interne kontoplanen.
I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing for en enhet / rammeområde, skal denne så langt mulig som spesifiseres.
Behandling
Behandling av årsplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til kommunelovens §§ 44 og 45, og budsjettforskriften §§ 3 og 4.
Disposisjonsfullmakter i budsjettsaker
Kommunestyret kan vedta budsjettet som brutto utgifter og brutto inntekter eller gi en nettoramme. Avhengig av detaljgraden på nettorammen i bevilgningsbudsjettet skal kommunestyret i tillegg gi mål og premisser for tildelingen. Kommunestyret må selv avgjøre hvilket detaljnivå de vil vedta bevilgningsbudsjettet på gjennom bestemmelser i økonomireglementet. Det nivå kommunestyret vedtar budsjettet på, avgjør også i hvilke tilfeller kommunestyret selv må foreta budsjettjusteringer. Er bevilgningene gitt netto pr ansvarsområde skal kommunestyret selv foreta budsjettjusteringer når nettorammen for det gitte ansvarsområde er overskredet. Er bevilgningen gitt som brutto inntekt og brutto utgift må kommunestyret få seg forelagt budsjettjustering dersom enten bruttoinntekten eller bruttoutgiften har avvik. Kommunen må derfor tenke nøye gjennom denne problemstillingen og vedta budsjettet på det nivå som er naturlig for kommunen selv.
I dette økonomireglement tas det utgangspunkt i at kommunestyret vedtar nettorammer pr rammeområde. Dette medfører at man gjennom budsjettrapportene gjennom året må periodisere budsjettet for å kunne vurdere om nettorammen på et gitt tidspunkt er overskredet eller om man er innenfor de vedtatte bevilgninger. Har en enhet overskredet det periodiserte budsjettet må rådmannen vurdere om overskridelsene er av en slik art at faren for at
Økonomireglement for Gjerstad kommune
kommunestyrets bevilgning på årsbasis ikke er tilstrekkelig. Kan ikke overskridelsen, etter rådmannens vurdering, pr dato dekkes inn i løpet av året legger rådmannen fram sak om tilleggsbevilgning til kommunestyret.
ANVENDELSESOMRÅDE
Prosedyren for disposisjonsfullmakter i budsjettsaker skal benyttes når
Nettorammen fra kommunestyret skal fordeles
Det skal foretas budsjettendringer i løpet av året
ANSVAR
Rådmannen har overfor kommunestyret og formannskapet ansvar for at økonomireglementet følges. Enhetslederne har tilsvarende ansvar overfor rådmannen at reglementet blir fulgt i egen enhet.
BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING
Økonomireglementet kommer til anvendelse når det er nødvendig å endre kommunestyrets vedtatte årsbudsjett.
Kommunestyrets kompetanse Drift:
Kommunestyret skal fatte vedtak i årsbudsjettsaken iht kommuneloven § 45 og budsjettforskriften § 4.
Kommunestyret skal selv vedta et budsjett satt opp iht budsjettskjemaene 1A og 1B (se vedlegg). Av budsjettvedtaket skal nettobevilgning pr rammeområde fremgå og rammeområdene er sammensatt av flere ansvar i ht den interne kontoplanen.
Kommunestyret skal i tilknytning til den økonomiske rammen gi mål og premisser for tildelingen, jfr kommuneloven § 45, nr 4. Mål og premisser skal utarbeides i den grad de er nødvendige for å klargjøre hva kommunestyret ønsker å oppnå med bevilgningen.
Kommunestyret skal selv foreta budsjettjusteringer dersom bevilgningen til en enhet er overskredet, jfr budsjettskjema 1B.
Kommunestyret skal selv foreta endringer i driftsbudsjettet dersom det oppstår merinntekter på over kr 250.000 netto innenfor en enhet.
Bestemmelsene gjelder ikke for refusjon fra NAV, staten forøvrig, kommuner eller private – dersom refusjonene skyldes utgifter kommunen bærer som følge av spesielle omstendigheter (sykefravær, foreldrepermisjoner, arb.markedstiltak etc). I slike tilfeller er politisk behandling ikke nødvendig.
Investering:
Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettets inntektsside og fordele rammen på de enkelte prosjekt, jfr budsjettskjema 2A.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Kommunestyret skal selv foreta endringer i investeringsbudsjettet på samme nivå som dette ble vedtatt på budsjettstadiet, jfr budsjettskjema 2A, dvs dersom inntekts- eller utgiftsposter på et prosjekt må endres totalt sett.
Begrensinger i fullmaktsbestemmelsene
Fullmakten etter dette reglement er begrenset til budsjettsaker som ikke omfatter:
tiltak som antas å påføre kommunen økonomiske forpliktelser utover årsplanens rammer, herunder ansettelser i faste stillinger utover godkjente stillings/bemanningsplan
tiltak som strider mot de mål, premisser og prioriteringer som er lagt til grunn for kommunestyrets vedtak
Fullmakter til formannskapet
Med de begrensninger som følger av ovenstående samt budsjettforskriftene, gjelder følgende fullmakter:
For øremerkede statstilskudd er fullmakten begrenset til statstilskuddet dersom det ikke finnes kommunal bevilgning på området allerede. Foreligger det kommunal bevilgning på området vurderer formannskapet om statstilskuddet skal komme i tillegg til den kommunale bevilgning, eller erstatte denne. Bestemmelsen gjelder for alle rammeområder.
Sak om evt. tilleggsbevilgninger må til kommunestyret. Sak skal først fremmes når det ikke er mulighet for omdisponering innen eget rammeområde.
Fullmakter til rådmannen
Rådmannen skal ifølge budsjettforskriften sende budsjettet til fylkesmannen innen 15.januar. Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektenes framdrift, ved at budsjettbeløp reduseres i regnskapsåret og overføres til påfølgende budsjettår. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres.
Rådmannen gis fullmakt i driftsbudsjettet til
å fordele avsatte midler til årets lønnsoppgjør, gitt at bevilgningen som er avsatt er tilstrekkelig. I de tilfellene der bevilgningen ikke er tilstrekkelig eventuelt overstiger årets virkning av lønnsoppgjøret – skal slike saker behandles av kommunestyret.
å fordele kommunestyret sin nettoramme på de ulike ansvar og konti innenfor alle rammeområder,
å foreta budsjettendringer innenfor de samme rammeområdene.
å disponere inntil kr. 250.000 i merinntekter. Forutsetningen er at netto ramme ikke er overskredet (jfr. pkt. 2.3.1), samt
å disponere refusjoner fra trygdekontor, arbeidsmarkedsenheten, staten forøvrig, kommuner eller private – dersom refusjonene skyldes utgifter kommunen bærer som følge av spesielle omstendigheter (sykefravær, foreldrepermisjoner, arb.markedstiltak etc). I slike tilfeller er rådmannens fullmakter ikke begrenset av beløpsstørrelser.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Oppfølging av budsjett
Det kan ikke foretas endring av inneværende års budsjett etter 31.12, jfr budsjettforskriften § 14.
Overføring av overskudd / underskudd fra et regnskapsår til et annet for enhetene
Overføring av overskudd fra et regnskapsår til et annet for enhetene er kun mulig når kommunen totalt sett har positivt resultat.
Overføring av overskudd
Dersom en enhet har et overskudd i f.t. revidert budsjett pr 31.12 i regnskapsåret kan enheten overføre inntil 75 % av overskuddet til nærmest påfølgende regnskapsår. Det kan maksimalt overføres 1.000.000 kr. Rådmannen fastsetter størrelsen på beløpet som overføres etter en vurdering av enhetens måloppnåelse innenfor økonomi, målsettinger i handlingsplanen for det aktuelle året, kvalitet på tjenesteleveransene og medarbeidertilfredshet.
Avvikene i regnskapet vil bli vurdert. Eksempelvis vil det være begrensede muligheter til å overføre overskudd som skyldes merinntekter som enhetene ikke kan påvirke selv.
Beløp < 100.000 kr. overføres ikke.
Overføring av underskudd
Dersom en enhet har et underskudd i f.t. revidert budsjett pr 31.12 i regnskapsåret kan enheten få overført inntil 25 % av underskuddet til nærmest påfølgende regnskapsår. Det kan maksi- malt overføres 500.000 kr. Rådmannen fastsetter størrelsen på beløpet som overføres etter en vurdering av enhetens måloppnåelse innenfor økonomi, målsettinger i handlingsplanen for det aktuelle året, kvalitet på tjenesteleveransene og medarbeidertilfredshet.
Avvikene i regnskapet vil bli vurdert også hvis det er underskudd. Dersom det er spesiell svikt i inntektene eller uforutsette/spesielle kostnader kan det tas hensyn til.
Beløp < 100.000 kr. overføres ikke.
Underskudd skal dekkes inn i løpet av maksimalt to år.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
ØKONOMIMODELLEN, ØKONOMISYSTEMET OG KONTOPLANEN
Økonomimodellen og økonomisystemet
Økonomisystemet
Økonomistyring er bl.a å ha kontroll over verdiskapningen og pengestrømmene slik at ressursene utnyttes så effektivt som mulig. For å bedre økonomistyringen har kommunen utarbeidet hensiktsmessige økonomimodeller som benyttes i et økonomisystem.
Et økonomisystem består hovedsakelig av følgende moduler:
Hovedregnskap/budsjett
Lønns og personalsystem
Faktureringssystem
I tillegg er det flere fagsystemer / forsystemer (f.eks, sosialdatasystemene Velferd og Familia) som benyttes av kommunens ulike enheter. Disse systemene avgir data til økonomisystemet. I den løpende økonomistyring er spesialsystemene et viktig supplement til økonomisystemet.
Hovedregnskaps/budsjettsystemet er sentralt i oppbyggingen av en økonomimodell, fordi her samles og presenteres data fra alle modulene i økonomisystemet og fra de ulike fagsystemer.
Økonomimodellen
Grunntanken i økonomimodellen er "rendyrking" av logisk uavhengige styringsbegreper. I økonomimodellen kalles disse styringsbegrepene dimensjoner og kan settes sammen etter behov. Dimensjonene skal gi relevante data for økonomistyring, hvilket innebærer at hva vi ønsker å få ut skal styre hva vi legger inni økonomisystemet. Økonomimodellen (kontostrengen) styrer "input" i økonomisystemet. Økonomisystemene kan stort sett håndtere 4-8 dimensjoner, men de fleste kommunene velger i første omgang å benytte 3-4 dimensjoner. Behov for flere dimensjoner vil stort sett komme fra den enkelte enhet knyttet til løsningen av spesielle oppgaver.
Det er hovedsakelig tjenestene (hva som gjøres/skal gjøres) og ansvar (måten tingene gjøres på) som påvirker ressursinnsatsen (utgifts- og inntektstyper) og dermed også muligheten for å skape resultater og realisere målene. Det er derfor logisk å bygge opp økonomimodellen med basis i :
Konto (ressursbruk - inntekts og utgiftstyper)
Ansvar (måten ting gjøres på og hvem som er budsjettansvarlig)
Tjeneste/funksjon (hva som gjøres/produseres)
som obligatoriske dimensjoner. I en del tilfeller er det også nødvendig å vise spesielt hva vi gjør noe med (objekt/anlegg) eller hvem vi gjør noe for (målgruppe) og dette kan enten ivaretas i prosjektdimensjonen, eller i en av de frie dimensjonene.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Hovedinndelingen av regnskap og budsjett
En kommune må inndele regnskap og budsjett i følgende deler:
ÅRSREGNSKAP/BUDSJETT |
Driftsregnskap/budsjett + Investeringsregnskap/budsjett = Bevilgningsregnskap/budsjett |
Balanseregnskap |
Bevilgningsregnskap/budsjett (drifts og investeringsregnskapet) vil benytte flere dimensjoner- f.eks. ansvar, konto, tjeneste og prosjekt. Balansen kan benytte en egen dimensjon eller en spesialutgave av ansvarsdimensjonen. Det kan benyttes flere dimensjoner i balansen- f.eks for å spesifisere anleggsmidler (bygninger, maskiner mv.) eller andre diverse poster (f.eks. tidsavgrensning i årsoppgjøret eller uidentifiserte poster).
Drifts- og investeringsdelen benytter de samme dimensjonene. I økonomimodellen kan skillet mellom drifts- og investeringsdelen gjennomføres i en av de dimensjonene som er obligatorisk (f.eks ansvar, konto eller tjeneste/funksjon). Mange kommuner gjennomfører skillet i konto, slik at første siffer i konto angir investering eller drift (0=investeringsdelen og 1=driftsdelen). Andre benytter ansvar eller tjeneste/funksjon for å skille mellom investering og drift.
Eksempel på byggeklosser i en økonomimodell
Eksempel på byggeklosser i en økonomimodell
KONTO
-Ressurs/inntektstype (hva slags -lønn, utstyr, salgsinntekter mv)
-Beløp, kvantum
-Budsjett pr måned, år, flere år tilbake/fremover (HP)
-Regnskap pr uke ,måned, år, flere år tilbake
ANSVAR
Ansvar defineres som den instans/person som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes (hvem har ansvar for ressursbruk/inntekter- måten tingene gjøres på). Ansvarsdimensjonen viser organiseringen av virksomheten og dermed hvem som har ansvaret for de enkelte ledd i ansvarskjeden.
KONTO TJENESTE
Tjeneste skal vise hvorfor vi har disse utgiftene/inntektene og hva som gjøres/skal gjøres (hvilke tjenester inntekter/utgifter kan henføres til). Tjenestestrukturen viser de ting som er aktuelle å utføre for å realisere målene. Innenfor en sektor (ansvarsområde) er det et hierarki av tjenester som det skal skapes resultater på, for å oppfylle virksomhetens mål.
PROSJEKT
Prosjektdimensjonen vil stort sett inneholde tidsbegrensede aktiviteter. I første omgang er det aktuelt å benytte prosjekt i forbindelse med oppføring av bygg og anlegg, tiltak i forbindelse med handlingsprogrammet/årsplan, tilskudd som krever eget regnskap osv. Prosjekt er årsuavhengig, dvs at flere år kan til enhver tid ses i sammenheng.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
RENDYRKING AV LOGISK UAVHENGIGE STYRINGSBEGREPER OBLIGATORISKE DIMENSJONER:
KONTO
ANSVAR,
TJENESTE
DELVIS OBLIGATORISK:
PROSJEKT (skal alltid brukes i budsjettet/regnskapets investeringsdel, valgfritt i driftsdelen)
DELVIS OBLIGATORISK:
PROSJEKT (skal alltid brukes i budsjettet/regnskapets investeringsdel, valgfritt i driftsdelen)
Innenfor de ulike dimensjoner er det egne kontoplaner, dvs f.eks. en kontoplan for konto, ansvar, tjeneste og prosjekt, som i spørring og rapportering kobles sammen for lettere å presentere økonomisk informasjon. I økonomisystemet kan det legges opp til konteringsregler som effektiviserer input og kontrollfunksjonene i det daglige bruk.
Administrativ styring og oppfølgning vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester/funksjoner.
Eksempel på registreringsnivå for drift og investering:
Med registreringsnivå forstås den kontospesifikasjon (kontostreng) som benyttes ved anvisning av regninger og lønn for registrering i datasystemene.
DRIFTSBUDSJETT / DRIFTSREGNSKAP
Kontostrengen består av følgende komponenter:
Konto | Ansvar | Tjeneste | Prosjekt |
5 siffer | 3 siffer | 4 siffer | 4 siffer |
KONTO
Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Første siffer er kontoklasse, 0 er investering, 1 er drift, og 2 er balanse. De 3 midterste sifre er Kostra-art. 5. siffer er ytterligere spesifisering til bruk internt i kommunen.
ANSVAR
Ansvar er administrativt ansvar,hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides.
TJENESTE
Kode og betegnelse på konkrete tjenester som kommunen yter ovenfor innbyggerne.
1.- 3. siffer er alltid Kostra-funksjon
siffer er en spesifisering til bruk internt.
Eks. 2150 SFO (215 for SFO, 0 for ingen underspesifikasjon)
PROSJEKT
Alle driftsprosjekter skal ha ett prosjektnummer i driftsregnskapet. Løpende nummerering avklares i samarbeid med regnskapsansvarlig/økonomisjef.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
OBJEKT
Objekt kan benyttes fritt som underspesifikasjon innenfor den enkelte tjeneste. Eks. for å føre regnskap for den enkelte bygning, bil, renseanlegg, vannverk. 1. siffer angir enhet. 2.- 3. siffer er objekttype, mens øvrige siffer er nummer på det enkelte objekt.
Gjerstad kommune benytter foreløpig ikke en av de ubenyttede (frie) dimensjonene til objekt.
INVESTERINGSBUDSJETT / INVESTERINGSREGNSKAP
Kontostrengen består av følgende komponenter:
Ansvar | Konto | Tjeneste | Prosjekt |
4 siffer | 5 siffer | 4 siffer | 4 siffer |
ANSVAR
Ansvar er administrativt ansvar og er hierarkisk oppbygd.
KONTO
Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Første siffer er kontoklasse, 0 er investering, 1 er drift, og 2 er balanse. De 3 midterste sifre er Kostra-art. 5. siffer er ytterligere spesifisering til bruk internt i kommunen.
TJENESTE
Kode og betegnelse på konkrete tjenester som kommunen yter ovenfor innbyggerne.
1.- 3. siffer er alltid Kostra-funksjon
4. siffer er en spesifisering til bruk internt.
PROSJEKT
Alle investeringsprosjekter skal ha ett prosjektnummer i investeringsregnskapet. Løpende nummerering avklares i samarbeid med regnskapsansvarlig/økonomisjef.
Forholdet til Nasjonal rapportering (KOSTRA)
Målet med KOSTRA er å koble sammen tjenesteproduksjonsdata (type tjenester, antall produserte enheter, personellinnsats-årsverk/timer, brukere mv.) med økonomidata (utgifter og inntekter p.r. funksjon). Sammenstillingen vil gi informasjon om prioritet, produktivitet og dekningsgrader i forhold til kommunens ulike brukergrupper. Gjennom denne rapporteringen produseres nøkkeltall i tre nivåer. Nøkkeltallene er relevante for kommunens egen styring.
Rapporteringen av økonomidata baseres på arter og funksjoner iht. en egen rapporterings- forskrift. Kommunens økonomimodell må ta hensyn til rapporteringskravene i KOSTRA.
Stort sett er det 2 tilnærmingsmåter:
Arter og funksjoner i KOSTRA er levende begreper i kommunens økonomimodell
Dette er en løsning som hovedsakelig bygger på at arts og funksjonsbegrepene i KOSTRA inngår i kommunens økonomimodell og de kontoplanene som er utledet av denne. Dette
Økonomireglement for Gjerstad kommune
betyr i korthet at KOSTRA´s arter og funksjoner opptrer i kommunens registrerings-, spørre- og rapporteringsordninger, som «levende begreper».
Arter og funksjoner i KOSTRA avledes fra lokale begreper i kommunen Denne løsningen innebærer at kommunen helt og holdent har definert sin egen
økonomimodell med tilhørende kontoplaner, i prinsippet uavhengig av strukturen i KOSTRA´s arter og funksjoner, hvor kravene i KOSTRA oppfylles ved at data avledes fra den lokale kontoplanen. I praksis innebærer dette bindinger for den lokale kontoplan, i den forstand at den må være så presis og ha et slik detaljeringsnivå, at det er mulig å oppfylle kravene i KOSTRA.
En variant er at kommunen bruker KOSTRA-ART i den lokale kontoplanen, men at tjeneste er egendefinert og at kommunen konverterer fra tjeneste til KOSTRA-funksjon i forbindelse med den årlige rapporteringen.
Eksempel:
* KLASSE
0 for investering, 1 for drift hentes fra 1. siffer i kontodimensjonen.
FUNKSJON
Funksjon (Kostra-funksjon) hentes fra 1-3 siffer i tjenestedimensjonen.
ART
Art (Kostra-art) hentes fra 2-4 siffer i kontos dimensjonen.
Intern rapportering
Rapportering og spørring vil foregå ved at det velges ut en eller flere dimensjoner i økonomimodellen som skal inngå i et søk. Hvilke nivåer som skal presenteres avhenger av målgruppen. En rapport til et formannskapet kan f.eks. bestå av alle enheter innenfor formannskapetets ansvarsområde og tjeneste/funksjon på et mer detaljert nivå.
Beløpskolonnene kan være regnskap per dato, periodisert budsjett, hele årets budsjett evt. tidligere års regnskap.
Endringer i kontoplanen
Når behov for endringer i kontoplanen oppstår skal endringene sendes økonomisjefen for godkjenning og utføring. Endringer kan gjelde endring/sletting av eksisterende konti eller opprettelse av nye i både driftsbudsjett/regnskap, investeringsbudsjett/regnskap og balanse.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
SENTRALE SYSTEMER FOR KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER.
Alle kommunale innkjøp skal skje i henhold til gjeldende lover og regler samt inngåtte samarbeidsavtaler. En oversikt over disse får man ved å henvende seg til administrasjonsenheten. Alt kommunalt salg og fakturering av dette skal skje i henhold til gjeldende lover og regler på området samt interne rutiner.
Kontroll ved varemottak – attestasjon - anvisning
Regelverket omhandler varemottak, attestasjon og anvisning uavhengig av om varen er innkjøpt gjennom tradisjonelle kanaler eller via E-handelsløsninger.
Varemottak
Ved varemottak skal følgende kontrolleres:
signatur på ordreseddel/faktura – disse skal følge original faktura til regnskapsføring og oppbevaring
at kravspesifikasjon er fulgt
kvantitet (at leveringen stemmer med bestillingen)
faktura (levert til rett tid og rett sted, pris stemmer med avtale, rabatt er korrekt, betalingsdato, faktura dato, betalingsbetingelser)
Dersom leveransen lider av vesentlige mangler eller feil, skal leverandøren umiddelbart gis skriftlig beskjed om dette gjennom vårt sak/arkivsystem.
Utregningskontroll
Kun originalfakturaer skal brukes som regnskapsbilag. Dersom det er umulig å bruke originalfaktura, kan kopi benyttes med påskrift om at denne erstatter originalen - og påført årsaken til at kopi må benyttes.
Alle fakturaer skal inneholde spesifikasjon. Dersom dette mangler, må spesifikasjon innhentes fra leverandør.
I tilfeller hvor særskilt avtale om kjøp ikke foreligger, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og vurderes om pris, rabatt, betalingstid m.v. synes rimelige og innenfor de vanlige betingelser kommunen stiller ved kjøp av varer.
Attestasjon
Den som attesterer har ansvar for at pris er riktig, at eventuell rabatt og forfallsdato er i henhold til avtale, og at utregningskontroll i tråd med pkt. 4.1.2 er foretatt. Attestasjon innebærer også en bekreftelse av at fakturaen/varen ikke er betalt/behandlet tidligere. Den som attesterer, må forsikre seg om at det er sikkert grunnlag for å anbefale utbetaling.
Ved feil i fakturaen skal det uten opphold tas kontakt med leverandør slik at feilen rettes gjennom kreditnota og ny korrigert faktura. Når bilaget er funnet i orden, skal rubrikken
«Att.» signeres. Feilaktige innkjøp og utbetalinger som skyldes uaktsomhet fra den som attesterer, vil kunne medføre økonomisk ansvar.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Den som attesterer, kan ikke attestere refusjon av egne utlegg. Attestasjon bør foretas av den som best kjenner grunnlaget for fakturaen.
Anvisning Generelt om anvisning
Før utbetaling skjer skal det foreligge anvisning, dvs. utbetalingsordre fra den som har myndighet til å gi slik ordre. Ordren skal vise utbetaling av et bestemt beløp til en bestemt person/firma, og angi den budsjettpost beløpet skal utredes av samt korrekt momskode, momskompensasjonskode og evt. prosjekt. Anvisningsordre gis til økonomikontoret for hvert beløp som skal utbetales. Faste lønninger, andre uforanderlige årsutgifter og renter og avdrag på kommunens gjeld kan utbetales etter såkalte «stående anvisninger», dvs. anvisninger som gjelder til annen ordre gis.
Rådmannens anvisningsmyndighet
Rådmannen er av kommunestyret gitt anvisningsmyndighet for hele den kommunale forvaltning.
Rådmannen kan foreta intern delegering av sin anvisningsmyndighet.
Anvisningsmyndigheten skal gis skriftlig med kopi til økonomisjefen og revisor. Det skal fremgå hvem som har anvisningsmyndighet, på hvilke ansvar, kontoer og tjenester - samt signaturprøve.
Følgende personer har anvisningsmyndighet :
Enhetsleder
Stedfortreder
Utøvelse av anvisningsmyndighet
Anvisningsmyndighet og budsjettansvar følger samme stilling.
Anvisningsmyndighet kan trekkes tilbake av den som har delegert myndigheten.
Underordnede kan ikke anvise overordnedes regninger.
Ordfører anviser utbetalinger til rådmannen.
Rådmannen anviser utbetalinger til ordføreren.
Den som har anvisningsmyndighet kan ikke anvise egne regninger, eller for familiemedlemmer.
Anvisningsmyndighet kan ikke overdras eller delegeres til regnskapsansvarlig.
Feilaktige anvisninger kan medføre økonomisk ansvar for anviseren.
Det skal alltid være kjent hvem som kan opptre som stedfortreder i ferie og ved fravær med rett til anvisning i henhold til delegert fullmakt.
Bruk av anvisningsmyndighet
Før utbetalingsordre gis skal følgende betingelser påses:
at det foreligger gyldig vedtak om bevilgning
at det finnes dekning for beløpet
at den fakturerte vare eller tjeneste er mottatt i henhold til bestillingen
at forskriftene for regnskapsføring følges
at anvisningen skjer uten unødig opphold
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Utgående fakturaer
Generelt om fakturering.
Fakturering skal skje maskinelt via økonomisystemet. Alle fakturaer skal inneholde spesifikasjon.
|Faktureringsrutiner
I Gjerstad kommune gjelder følgende arbeidsdeling mellom enhetene og økonomiavd.:
Enhetene :
Alle grunnlag/meldinger som ligger til grunn for fakturering behandles og oppbevares på den enkelte sektor/avdeling. Det skal arkiveres systematisk og oppbevares i 10 år.
De ulike enhetene har ansvar for å legge inn kunder og opprette og vedlikeholde abonnement. Enhetene har videre ansvar for å fakturere den enkelte kunde. Ved fakturering følges enhetens egen kjøreplan.
Dersom kravet faller bort grunnet feil ved fakturaen (navn, adresse, beløp, osv) skal enheten selv tilbakeføre fakturaen – og tilbakeføringen skal oppbevares sammen med opprinnelig sendt faktura.
Fakturajournal tas ut og arkiveres.
Økonomiavdelingen:
Innlesning av regnskapsdata fra faktureringssystemet til regnskapssystemetskjer automatisk.
Forfalte krav som ikke er betalt purres 14 dager etter forfall. Det produseres og sendes automatiske betalingsvarsler.
Dersom det fremdeles er ubetalte krav ved forfall av betalingsvarselet – sendes det inkassovarsel.
Etter inkassovarsel, behandles saken som inkassosak om kravet fremdeles står ubetalt. Før inkassoforfølgning av kravet starter kontakter økonomiavd. den aktuelle enheten som kontrollerer om kravet skal forfølges gjennom inkasso og tvangsinndrivelse.
OCR-innbetalinger bokføres automatisk daglig. Manuelle innbetalinger bokføres løpende etter hvert som vi mottar bilag fra banken.
Alle inntekter blir bokført i det fakturaene sendes ut til kunden. Enhetene sine inntektsposter er derfor oppdatert til enhver tid.
Vurdering av fordringsmassen skjer løpende. Krav som anses tapt av ulike årsaker bokføres løpende..
Økonomireglement for Gjerstad kommune
REGNSKAPSPRINSIPP OG ÅRSAVSLUTNING
Regnskapsavslutningen, strykninger og tidsfrister
Regnskapsavslutningen
Forberedelsene til regnskapsavslutningen starter med at økonomiavdelingen sender ut en arbeidsplan til enhetene i begynnelsen av desember. I denne arbeidsplanen fastsettes bestemte datoer med utgangspunkt i de ulike fristene som er omtalt nedenfor.
Anviste bilag må leveres til økonomiavdelingen snarest i denne perioden. I praksis vil bokføring av bilag for regnskapsåret skje helt til regnskapet avlegges 15.februar. For å lette arbeidstrykket på økonomiavdelingen i januar og februar skal planlagte innkjøp så langt mulig foretas innen 10.desember.
Enhetene pålegges å ta ut regnskapsrapport 5. november. Returfrist for korrigeringer er 20. november. Rapport for november tas ut 5. desember. Rapport for desember tas ut 5. januar. Frist for enhetene er en uke for å gi tilbakemelding til økonomikontoret. Enhetene går gjennom og lager korrigeringsbilag til registrering.
Oversikt over ubrukte budsjettmidler som ønskes avsatt til fond for senere bruk sendes økonomiavdelingen innen 15.desember. Formannskapet behandler saken i siste møte før jul. Hver konto sjekkes mot regnskap/budsjett for kontroll om det er penger å avsette.
Disposisjonsfond kan avsettes dersom det ikke medfører overskridelse på rammeområdet. Oversikt over bruk av fond sendes økonomiavdelingen innen 15. desember.
Frist for 13. lønnskjøring er 10. desember. Denne lønnskjøringen omfatter bare rettelser. Ordinær lønn og timelønn skal leveres til vanlig frist for desemberlønn. Lister for møtegodtgjørelse for politikere skal sendes kontorsjefen innen 10. desember slik at de kan bli med på desemberlønn.
Liste med utestående fordringer som ikke går via faktureringssystemet sendes ut til enhetene
1. desember. Enhetene sjekker om kravene er reelle og om beløpet skal være inntektsført i det aktuelle året. Frist til å gi tilbakemelding til økonomiavdelingen er 15. desember. Refusjonskrav kommunen har overfor andre sendes fra enhetene innen 31. desember.
Revisjonsberetning fra forrige års regnskap gjennomgås for å sikre at alle merknader er tatt hensyn til. Løpende revisjonsmerknader kontrolleres og sjekkes mot årets regnskap.
Det må foretas en kontroll på at alle budsjettkorrigeringer vedtatt i året er ført.
Strykningsbestemmelser Driftsregnskapet
Strykninger ved regnskapsmessig underskudd i driftsregnskapet er også regulert i regnskapsforskriften § 6. Et regnskapsmessig underskudd skal reduseres gjennom følgende prioriterte rekkefølge:
Stryke overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap i henhold til vedtak i kommunestyret.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Stryke avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter.
Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter.
Punkt en og to står uprioritert i forskriften og er fastsatt av kommunen selv. Punkt tre skal iht forskriften vernes lengst.
Ved delvis strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift.
Investeringsregnskapet
Strykninger ved manglende finansiering i investeringsregnskapet er regulert i regnskapsforskriften § 6. En netto merutgift skal først reduseres ved å
Redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter ved salg av anleggsmidler
Overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne kapitalfond til prosjekter med manglende finansiell dekning
Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre hvilke budsjetterte avsetninger som skal prioriteres og hvilke ubundne kapitalfond som skal benyttes.
Er investeringsregnskapet fremdeles i ubalanse skal merutgiften føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram.
En netto merinntekt skal føres opp til inntekt på investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram.
Regnskapsavleggelse
Fagsjef for regnskap leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jf. Regnskapsforskriften § 7. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og fagsjef regnskap.
Rådmannen har ansvaret for å utarbeide årsmeldingen. Årsregnskapet og årsmeldingen skal vedtas av kommunestyret før 1.mai.
Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken.
Kontrollutvalget skal også behandle regnskapet og utarbeide desisjonsforslag til kommunestyret. Kopi av desisjonsforslaget skal sendes formannskapet slik at dette er kjent ved deres behandling av regnskapet.
Aktiviteter ved avslutning av årsregnskapet
Økonomikontoret utarbeider hver høst en liste over aktiviteter i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
RAPPORTERING
Periodisk rapportering
I løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter:
Tertialrapport pr 30. april
Tertialrapport pr. 31. august
Årsregnskapet behandles innen 1. juni.
I tertialrapportene skal det framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Dersom det ikke er tilfelle, må det settes i verk tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen.
Ansvar: Økonomisjef
Årsmelding
Årsmeldingen skal utarbeides i henhold til kommunelovens § 48 nr.5. Årsmeldingen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. mai året etter. Årsmeldingen utarbeides av ansvarlig for hvert rammeområde. Hovedvekten legges på å sammenligne oppnådde resultater med målene i årsplanen. I tillegg legges det vekt på å vurdere utviklingen i kommunen over tid (tidsserieanalyser, bruk KOSTRA-nøkkeltall der de er tilgjengelige).
Årsmeldingen skal i tillegg inneholde:
Opplysninger om forhold som ikke fremgår av regnskapet
Informasjon om kommunens tjenesteyting
Forhold som er viktig for å bedømme kommunens stilling og resultatet av virksomheten
Forhold vedrørende usikkerhet om regnskapet
Ekstraordinære forhold
Viktige begivenheter inntrådt etter regnskapsårets utløp
Andre forhold av vesentlig betydning Ansvar: Rådmannen
Nasjonal rapportering
Nasjonal rapportering (Kostra-rapportering) omfatter elektronisk rapportering til SSB av
Regnskap
Tjenesterapportering (elektroniske skjemaer/fra fagsystemer) Rapporteringsfrist er 15. februar.
Ved årets start skal det være laget en aktivitetsplan/aktivitetskalender som inneholder:
Aktivitet Ansvar Tidsfrist
Økonomireglement for Gjerstad kommune
slik at det er klart hvem som har ansvar det enkelte regnskap og det enkelte tjenesteskjema, for opplæring, testing og sending av data.
Regnskapsansvarlig skal ha oversikt over de verktøy som SSB stiller til disposisjon for kommunene og sørge for riktig bruk av siste versjon av kvalitetskontrollene.
Ansvar: Økonomisjef
Økonomireglement for Gjerstad kommune
DIVERSE BESTEMMELSER REGNSKAPET
Retningslinjer for avskriving av fordringer
Reglement for avsetning til og avskrivning av konstaterte tap på krav, sletting av krav samt endring av låne- og betalingsbetingelser.
FORMÅL
Regnskapsforskriftene innehar ingen bestemmelser om fordringer. Nå er det GKRS- standarder som avgjør hvordan dette skal følges opp.
GKRS = God Kommunal RegnskapsSkikk.
ANVENDELSESOMRÅDE
Dette reglement omfatter retningslinjer for når det skal foretas avsetninger til tap på krav, når krav skal avskrives fordi de antas å være uerholdelige/konstaterte tap og når krav skal avskrives fordi de kan eller må slettes. I tillegg omfatter reglementet retningslinjer for endring av betalings- og lånebetingelser.
Dette reglementet omfatter ikke skattekrav. ANSVAR
Rådmannen har overfor formannskapet og kommunestyret ansvar for at prosedyren følges. Økonomiavd. skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status.
BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING
Defininsjoner:
Fordring (krav)
En kortsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling innen 1 år. Eksempel på kortsiktig fordring er eiendomsavgifter, renter og avdrag på utlån, husleie og opphold i barnehage.
En langsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling etter 1 år eller mer. Eksempel på langsiktig fordring er hovedstol på lån.
Kommuneregnskapet føres etter anordningsprinsippet. Dette innebærer at de kommunale krav føres som inntekt i resultatregnskapet og som fordring i balanseregnskapet inntil kravet er betalt.
Misligholdte fordringer
En fordring anses som misligholdt når den ikke betales som avtalt. Et grovt mislighold oppstår når perioden "forfall + 60 dager" er overskredet.
Tapsavsetning
Dette er en avsetning som gjøres for å dekke forventede tap på krav slik at fordringsmassen blir mest mulig reell.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Endring av låne- og betalingsbetingelser
Når debitor ikke er i stand til å betale et krav i henhold til avtale, kan det avtales endringer i låne- og betalingsbetingelser. Endring av betalingsbetingelser omfatter endring av låneform, betalingstidspunkt og hvordan betaling skal skje. Endring av lånebetingelser omfatter i tillegg også endring av sikkerhet, rente samt tilbakebetalingstid.
Konstaterte tap på krav
Et krav vil være konstatert som tapt eksempelvis når utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller ved at kommunen har gitt avkall på hele eller deler av kravet.
Sletting skal foretas på konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, eksempelvis etter avsluttet konkursbehandling (ikke privatpersoner), ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse.
Saksgang og ansvarfordeling i innfordringsarbeidet Innledning
De kommunale krav kan deles i to hovedgrupper:
De offentligrettslige krav hvor grunnlaget for å ta betaling er hjemlet i lov. Eksempler på offentligrettslige krav er vann- og kloakkagifter og renovasjonsgebyr.
De privatrettslige krav som bygger på et avtalerettslig grunnlag. Eksempler på privatrettslig krav er oppholdsavgift, husleier, oppholdsavgift i barnehager, egenbetaling for hjemmesykepleie og utlån.
Saksgang ved innfordring av kommunale krav
Rådmannen legger opp til at saksgangen ved innfordringen av kommunale krav skal følge retningslinjer og bestemmelser i Inkassoforskriften. Innfordringen vil variere noe avhengig av type krav og tvangsgrunnlag.
For de offentligrettslige krav har kemneren selv hjemmel som særnamsmann, til å igangsette tvangstiltak som utleggstrekk, motregning og utlegg. Økonomiavd. vil også innfordre kommunens øvrige krav ved egeninkasso eller ved bruk av ekstern inkassator.
Ansvars- og arbeidsdeling i innfordringsarbeidet
Økonomiavd. skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. De skal i tillegg til å være kommunens kompetanse- og kontrollinstans i innfordringen også forestå egeninkassoen. Se også pkt 4.2.1 og 4.2.2 om fakturering og purrerutiner i kommunen
Det legges opp til følgende administrative ansvarsdeling: Fakturerende enhet har ansvaret for:
korrekt fakturagrunnlag og fakturautsendelse
rapportering til økonomiavd.
Økonomiavd. har ansvaret for:
en effektiv innfordring av alle misligholdte krav
Økonomireglement for Gjerstad kommune
å endre betalingsbetingelser når innfordring er iverksatt
å foreta tapsavsetninger og avskrivninger av konstaterte tap.
inngå avtaler om delvis sletting av gjeld etter avtale med fakturerende enhet
rapportering til fakturerende enhet
Retningslinjer for tapsavsetning, avskrivning av konstaterte tap og sletting
Retningslinjer for tapsavsetninger
Tapsavsetning skal foretas når et krav er grovt misligholdt og skal gjenspeile den del avkravet som er tapsutsatt. Størrelsen på tapsavsetningen vil således avhenge av antatt verdi av kravets sikkerhet, etter nærmere retningslinjer. Når det gjelder utlån, skal også antatt verdi av debitor sin tilbakebetalingsevne tas med i vurderingen.
I tillegg skal det budsjetteres med en skjønnsmessig tapsavsetning til dekning av fremtidige tap på krav på den del av fordringsmassen som ennå ikke er identifisert som tapsutsatt.
Avsetningens størrelse baseres på erfaringstall for de ulike type krav, antatt verdi av sikkerhet og evt. tilbakebetalingsevne.
Tapsavsetninger føres som en avsetning til fond, primært på det formål inntekten tilhører.
Retningslinjer for avskrivning av konstaterte tap
Forutsatt at inkasso er forsøkt, skal krav konstateres som tapt og avskrives når:
konkurs-/dødsbobehandling er avsluttet
akkord er stadfestet
foreldelse er inntrådt
utleggsforretning ikke har ført fram
ved tapt rettsavgjørelse/dom er rettskraftig
gjeld ettergis (utenomrettslig gjeldsordning eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven)
adresse er ukjent/utvandret (utskrift fra folkeregisteret evt. returpost)
eventuelle sikkerheter er realisert og debitor ikke har økonomisk evne til å betjene restkravet
For krav som ikke behandles som inkassosak, men hvor det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, kan beløp inntil kr. 10.000,- pr. krav avskrives som konstatert tap.
Avskrivning av konstaterte tap innebærer ikke nødvendigvis at videre innfordring av kravet avsluttes. Avskrivning innebærer at man i regnskapet anser kravet som tapt, ved at tapet utgiftsføres i resultatregnskapet og at balanseposten kortsiktige fordringer reduseres tilsvarende. Som hovedregel skal tapet føres på det formål inntekten tidligere er ført.
Eventuelle senere innbetalinger på konstaterte tap føres som inntekt i resultatregnskapet på det formål tapet tidligere er ført.
Den videre innfordring av kravet avhenger av tvangsgrunnlaget og hvorvidt det er kostnadseffektivt å fortsette innfordringen.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen fremdeles har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langtidsovervåking etter nærmere retningslinjer. Dette med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endres over tid.
Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, skal og må slettes. Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette.
Retningslinjer for endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting av deler av krav.
Som hovedregel skal normal inkassoprosedyre iverksettes. Når debitor har kortvarige eller mer omfattende økonomiske problemer, kan det inngås avtale om endring av låne- og betalingsbetingelser. Forutsetningen er at avtalen ikke skal være bedre for debitor enn det som vurderes som nødvendig for å inndrive kravet.
Hvis avtale om endring av låne- eller betalingsbetingelser ikke overholdes eller kontakt med debitor ikke oppnås, skal inkassoprosedyre iverksettes dersom ikke særskilte grunner taler imot.
Det forutsettes skriftlig søknad og svar. Søkeren skal som hovedregel, levere dokumentasjon på inntekter, utgifter, formue, gjeld og utskrift av ligning.
Det kan inngås følgende avtaler om endring av betalings- og lånebetingelser og delvis sletting av krav:
For fordringer eksklusive utlån:
Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag.
For krav oversendt inkasso, kan det inngås akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 25% av beløpet begrenset oppad til kr. 15.000, forutsatt at dette forventes å gi en bedre dekning av kravet enn man ellers kunne oppnå.
For boliglån og sosiallån
Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år.
Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån).
Betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år.
Innvilge avdragsfrihet i inntil 5 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt 1 over.
Slette forfalt restanse inntil kr. 10.000,- og restgjeld begrenset oppad til kr. 50.000,- pr. lån.
Delegasjon
Fordringer eksklusive utlån
Rådmannen gis myndighet til å:
Avskrive konstaterte tap på krav når:
inkasso er forsøkt uten resultat
akkord er stadfestet
Økonomireglement for Gjerstad kommune
kravet er foreldet
utleggsforretning ikke har ført fram
debitor har fått en gjeldsordning utenfor eller innenfor gjeldsordningsloven
debitor er konkurs, død eller utvandret
debitors adresse er ukjent i mer enn 2 år
inkasso ikke er forsøkt, men det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, begrenset til kr. 10.000,- pr. krav.
Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag.
For krav som behandles som inkassosak, inngå akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 25% av beløpet begrenset oppad til kr. 20.000,-.
Boliglån og sosiallån
Rådmannen gis fullmakt til å:
Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år.
Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån).
Gi betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år .
Innvilge avdragsfrihet i inntil 5 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt I over.
Slette inntil 50% av forfalt restanse og restgjeld begrenset oppad til kr. 50.000,- pr lån. Avskrivning av konstaterte tap på krav, endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting utover det som er nevnt over, avgjøres av formannskapet.
Klientutvalget delegeres formannskapets myndighet når det gjelder lån etter sosiallovgivningen.
Retninglinjer for aktivering av eiendeler
I følge regnskapsforskriften § 5 skal visse type inntekter og disponeringen av disse bokføres i investeringsregnskapet. Ytterligere definisjoner av slike inntekter og utgifter er ikke foretatt. Det finnes egen standard for aktivering i GKRS (standard nr. 4).
Hensikten med aktivering er:
å gi et riktigst mulig uttrykk for verdien av kommunens eiendeler i balansen og dermed et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital, og
å danne grunnlag for ordinære avskrivninger i balansen.
Eiendeler med en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskostnad på minimum 100.000,- føres i investeringsregnskapet og aktiveres.
Varige driftsmidler skal aktiveres til anskaffelseskost, herunder utgifter til forbedringer. Aktivering foretas når investeringsprosjektet er ferdig.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Retningslinjer for avskrivning av eiendeler
De aktiverte verdiene av varige driftsmidler skal være gjenstand for ordinære avskrivninger i balansen. I tillegg foretas kalkulatoriske avskrivninger (uten resultateffekt) i driftsregnskapet.
Hensikten med avskrivninger er å redusere verdien av driftsmidlene som følge av slitasje, elde o.l., for dermed å få et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital.
Avskrivningene gjøres med like beløp årlig, fordelt over eiendommens forventede økonomiske levetid.
Regnskapsforskriftens avskrivningstider legges i utgangspunktet til grunn.
Dersom verdien åpenbart forringes raskere enn angitt i regnskapsforskriften, skal virkelig levetid brukes. Når det skjer skal dette kommenteres særskilt i note til regnskapet.
Tomter, boligfelt, industriområder og jordbruks- og skogbruksområder er ikke gjenstand for avskrivninger. Den aktiverte verdien reduseres etterhvert som salg skjer.
Regler for innbetalinger
Alle innbetalinger til kommunen skal skje til bankkonto eller kontantkasse ved økonomiavdelingen. Innbetalingene skjer i hovedsak på betalingsdokument (faktura/bankgiro) utstedt av kommunen. Elektroniske innbetalinger må kunne identifiseres, dvs KID-felt må benyttes.
Det skal foreligge instruks for alle kontantkasser (se pkt. 8.6), godkjent av økonomisjefen. Alle som mottar kontant betaling har ansvar for at betalingen behandles etter gjeldende instruks.
Utbetalingsanvisninger og sjekker som kommer i posten skal uten opphold leveres økonomiavdelingen.
Regnskapsseksjonen/skatteseksjonen fører verdipostjournal for slike innbetalinger.
Utbetalingsanvisninger og sjekker til kommunen skal ikke kunne utbetales kontant, men godskrives bankkonto.
Regler for utbetalinger
Utbetalinger foretas av økonomikontoret.
Før utbetaling skjer skal det foreligge en anvisning, dvs. en utbetalingsordre fra den som har anvisningsmyndighet, jf.kap. 4.1 i økonomireglementet.
Utbetaling av lønn skjer èn gang pr. måned. Frist for levering av lønnsbilag er 20. i måneden før utbetaling, dersom ikke særskilt frist er meldt på forhånd. Ved avslutning av regnskapsåret gjelder egen frist.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Utbetaling av forskudd på lønn foretas kun i helt spesielle tilfeller, og skal i så fall godkjennes av den ansattes enhetsleder.
Hovedregelen er at reiseregninger utbetales sammen med ordinær lønn. Ved utbetaling av reiseforskudd skal anviste reiseregninger i ettertid leveres regnskapsseksjonen. Dersom dette ikke skjer blir det foretatt trekk i lønn.
Utlegg som ikke går over lønningssystemet, refunderes over bank (eller kasse ved regnskapsavdelingen) på grunnlag av anvist bilag.
Regler for kontantkasse
Økonomisjefen kan i særlige tilfeller innvilge rett til kontantkasse.
Kontantkasse skal bare brukes til mindre innkjøp når kredittkjøp ikke er mulig eller naturlig, eller som vekslepenger på steder med småoppdrag og småtjenester som det kreves vederlag for.
Følgende skal ivaretas særskilt:
Det utpekes ansvarlig person for hver kontantkasse.
Det skal foreligge kvitterte bilag for hvert beløp som er utbetalt fra kontantkassen.
Kvitterte bilag oversendes for attestering og anvisning før utbetalt beløp blir refundert kontantkassen.
Kassen skal til enhver tid være ajourført og kontanter og bilag skal til sammen utgjøre tildelt beløp i kontantkasse.
Kassen skal til enhver tid være tilgjengelig for kontroll fra økonomikontoret og revisjonen.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER
Formål
Reglementet gir retningslinjer for enhetlig behandling og styring av investeringsprosjekter i kommunen.
Alle sektorer skal legge reglementet til grunn for sine bygge - og anleggsprosjekter uansett organisering av det politiske og administrative apparat opprettet for å håndtere prosjektet. Instruksens beskrivelse av saksutredningen i forbindelse med byggesaker skal benyttes så langt det er praktisk også for alle andre typer investeringer. Det henvises i denne forbindelse spesielt til bestemmelsene om hva som skal foreligge av økonomiske data før bygging/investering iverksettes.
Utbyggingsområder følger egne retningslinjer.
Definisjoner
Investeringer gjelder anskaffelse av varige driftsmidler som koster over 100.000 kroner og hvor investeringsobjektet har en forventet levetid på minst 3 år. Vanligvis vil investeringene ligge innenfor kategoriene:
Bygg
Inventar og utstyr inkl. IKT -investeringer, maskiner og kjøretøyer
Anlegg - herunder også park- og idrettsanlegg
Alle investeringer budsjetteres og regnskapsføres i investeringsbudsjettet/regnskapet. Avgrensing mot driftsregnskapet:
Ved større skader, havari o.l. av/på en investering innenfor normal levetid, vil reparasjon/ erstatning opp til dagens standard vanligvis regnes som vedlikehold og skal finansieres over driftsbudsjettet. Gjenanskaffelse av investeringer som på vanlig vis er utslitt, blir å regne som investering dersom de for øvrig tilfredsstiller ovennevnte kriterier.
Forholdet til kommunens plansystem
Investeringer fremmes gjennom rådmannen i forbindelse med den årlige rullering av årsplan/ årsbudsjett.
Arbeidet med forprosjekt og detaljprosjektering skal følge utviklingen i årsplan/årsbudsjett.
Bevilgning til forprosjekt skal være inntatt i årsbudsjett før planlegging igangsettes.
Endelig investeringsramme inntas i årsbudsjettet når forprosjektet er avsluttet og klart for anbudsinnhenting.
Bygging igangsettes i budsjettåret.
Bare i rene unntakstilfelle skal investeringsprosjekter kunne fremmes utenom denne rutinen. I så fall gjelder egen rutine for saksgang - se nedenfor.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Investeringsprosjekter utenom årsplanen
Dersom det viser seg nødvendig å fremme forslag om investeringer utenom den vanlige planleggingsprosess, skal behovsutredningen fremmes gjennom rådmannen til formannskapet som avgjør om saken skal fremmes for kommunestyret. Ved positiv avgjørelse i kommunestyret kan arbeidet med forprosjekt igangsettes straks.
I de tilfeller hvor kostnader til forprosjekt påløper før bevilgning til forprosjekteringen foreligger (hastesak), føres kostnadene i driftsregnskapet. For investeringsforslag som realiseres foretas det regnskapsmessig ompostering til investeringsregnskapet når bevilgning foreligger. Ansvarlig for ompostering er den samme som er ansvarlig for kostnadsføring av forprosjekt.
Kommunestyret kan vedta igangsetting av investeringer der omfang og kostnad innebærer stor grad av usikkerhet. For slike investeringer skal formannskapet løpende få seg forelagt oppdaterte kostnadsoverslag. Bevilgningssak skal forelegges kommunestyret snarest mulig og senest innen årets utgang.
Initiativ
Den enkelte enhet har ansvaret for å ta initiativ og redegjøre for behov, lokalisering og prioritering, og utarbeider i den forbindelse en samlet behovsutredning. Behovsutredningen skal, i den utstrekning de er relevant; inneholde :
Behovsanalyse/statistisk materiale.
Funksjonsbeskrivelse med antatt netto arealbehov.
Forslag til lokalisering.
Kostnadsramme.
Driftskonsekvenser.
Eventuelle andre rammebetingelser.
I samarbeid med kommunens fagkompetanse vurderer enheten om det enkelte arealbehov bør søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større byggeprosjekt.
Fagkompetansen gir uttalelse om fremdrift, kostnader basert på antatt brutto arealramme, samt periodisert bevilgningsbehov. Slike kostnadsoverslag kan den enkelte enhet legge til grunn ved utarbeidelse av årsplan.
Forslag til bevilgning
Alle investeringer må vedtas av kommunestyret. Bevilgningsforslaget skal inneholde:
Totalbevilgning for hele prosjektet basert på et realistisk kostnadsoverslag. Netto bevilgning aksepteres ikke- dvs. at eventuelle tilskudd og gaver skal også innarbeides. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse.
Kontostreng, dvs, konto, ansvar, tjeneste og prosjekt.
Fullstendig finansiering.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Ved lånefinansiering utenom årsplan/årsbudsjett (enkeltsaker) må avdragstid oppgis. Rådmannen delegeres fullmakt til å godkjenne lånebetingelsene.
I bevilgningssaken skal det skilles mellom bygninger/tomtekostnader/fast utstyr etc. og inventar/maskiner/transportmidler, samt eventuelt lønnsutgifter. Summen av disse postene utgjør investeringens totalbevilgning.
Fremdriftsplan og likviditet. For alle enkeltinvesteringer med en totalt bevilgning over 5 mill. kr. skal det i bevilgningsvedtaket oppgis antatt fremdriftsplan med anslag for periodisert utbetalinger.
Ved alle bevilgningssaker må driftsmessige konsekvenser oppgis. For bevilgningssaker utenom årsplan/årsbudsjett må også finansiering, herunder økte renter og avdrag oppgis.
Vedtatt årsplan/årsbudsjett
Når kommunestyret har vedtatt årsplan/årsbudsjett kan arbeidet med forprosjekt settes i gang for de investeringer som har fått bevilgning.
Investeringer som bare er oppført i årsplanen har ikke bevilgning. Bevilgningen har kun investeringer som inngår i vedtatt årsbudsjett. For investeringer som går over flere budsjettår er det bare gitt bevilgning i forbindelse med de enkelte årsbudsjetter. Dersom fremdrift skulle gå raskere enn planlagt må det søkes tilleggsbevilgning i det angjeldende år.
Administrasjon
Den enhet i kommunen som er byggherre/eier av investeringen ( driftsansvar ) har ansvaret for at den økonomiske styring og finansiering er i orden. I den grad det er nødvendig innhentes faglig bistand.
Eier av investeringen (enhet / komite) er ansvarlig for fremdrift, rapportering og utarbeidelse av sluttregnskap. For større byggeprosjekter anbefales mal for økonomiske oversikter (hovedpost 9 Norsk Standard)
Også for spesielle byggeutvalg gjelder instruksen, samt for inventar og utstyr, maskiner, transportmidler og anleggsmessige investeringer, så langt det er praktisk mulig.
Rapporteringsrutine for investeringer avhenger av størrelsen på prosjektet. Hyppighet og omfang på rapporteringen avtales i hvert enkelt tilfelle.
Tomt/eiendomserverv
Plan - og bygningsmyndighetene utreder tomtealternativer og utarbeider konsekvensanalyser ved den bruken kommunen planlegger.
Forprosjekt
Når bevilgning til forprosjekt foreligger utarbeides forslag til spesifisert byggeprogram (byggeprosjekt) og kostnadsoverslag. Det vises her til kommunens gjeldende regelverk for utarbeidelse og gangen i utbyggingsprosjektene.
På bakgrunn av spesifisert byggeprogram og kostnadsoverslag skal det:
Engasjeres arkitekt og konsulenter
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Alternativt tas stilling til andre prosjekteringsmåter ( arkitektkonkurranse, prosjektkonkurranse.m.v.)
Opprettes prosjektgruppe med prosjekt/sekretær. Gruppen skal bestå av representanter fra den berørte sektor/avdeling og brukere.
Det endelige materialet til forprosjektet skal omfatte:
Saksfremstilling
Forprosjekttegninger, vanligvis i målestokk 1:100
Beskrivelse av bygningsmessige standard og tekniske installasjoner.
Kostnadsoverslag på grunnlag av erfaringstall, fremlagt i henhold til gjeldende kontoplan. Kostnadsoverslag skal omfatte eventuelle tomtekostnader/gebyrer, inventar, utomhusanlegg, antatt prisstigning i planleggings-/byggeperioden, samt beløp til kunstnerisk utsmykking.
Budsjett for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV -budsjett) etter ferdigstillelse
Fremdriftsplan for den videre prosjektering og bygging.
Forprosjektet fremmes i samsvar med retningslinjer for fullført saksbehandling.
Godkjenning av forprosjekt
Forprosjekt fremmes for politisk/administrativ godkjenning.
Når forprosjekt er vedtatt og hele prosjektet ligger innenfor kostnadsrammen vedtatt av kommunestyret kan detaljprosjekteringen igangsettes.
Dersom kommunestyrets vedtatte bevilgningsramme er for lav, må saken igjen forelegges kommunestyret fortrinnsvis gjennom oppdatering ved neste rullering av årsplan/årsbudsjett. Før saken da fremmes for kommunestyret skal prosjektet søkes realisert innenfor opprinnelig kostnadsramme ved tilpasninger.
Detaljprosjektering
Detaljprosjektering kan igangsettes når forprosjekt og kostnadsramme er godkjent. Det må påses at:
Byggetillatelse innhentes, herunder alle nødvendige godkjennelser fra offentlige myndigheter.
Nødvendige anbud/tilbud på de planlagte arbeider innhentes, og på dette grunnlag justere kostnadsoverslag og fremdriftsplan.
Byggestart
Når investeringsprosjektet er vedtatt i årsbudsjett og kostnadsoverslaget ligger innenfor vedtatt ramme, kan arbeidet settes i gang og byggeleder engasjeres.
De enkelte deler av arbeidet skal heller ikke igangsettes før kontrakter med entreprenører og leverandører er inngått.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
Oppfølging i byggetiden
Det skal påses at byggearbeidene utføres innenfor bevilgningsrammen, samt at byggeregnskapet til enhver tid gir full oversikt.
Prosjektregnskap
Det skal utarbeides prosjektregnskap for alle investeringer. Bevilgning som skal dekke flere investeringer med eget prosjektnummer bør budsjetteres på det enkelte prosjekt, slik at samsvar mellom budsjett og regnskap oppnås. Prosjektregnskap skal jevnlig fremlegges for plan- og byggekomiteen samt for formannskapet.
Alle investeringsprosjekter gjennomgås i forbindelse med den løpende rapportering jfr. kravene til rapportering i regnskapsforskriften. For fullførte investeringer skal det foretas en regnskapsmessig avslutning - se ellers under SLUTTREGNSKAP.
Tilleggsbevilgning
Utvidelsen av kostnadsrammen må forelegges kommunestyret før totalbevilgningen overskrides. Dersom overskridelse av vedtatt kostnadsramme kan forventes, utarbeider byggherren/eier av investeringen sak om dette, med finansieringsforslag, til politisk behandling. Rådmannen kan stoppe investeringen om nødvendig inntil politisk behandling er sluttført.
Overtakelse/Overlevering
Investeringsprosjektet skal først overleveres i bruksferdig stand.
Det må overleveres byggdokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold for byggeprosjekter.
Sluttregnskap
Det skal utarbeides sluttregnskap som forelegges kommunestyret til orientering. Sluttregnskapet skal være attestert av revisjonen.
For byggeprosjekter fremmes sluttregnskapet for politisk behandling senest ett år etter at overtakelsesforretningen har funnet sted.
Det er ellers byggherren/eier av investeringen som har ansvaret for at sluttregnskap utarbeides og fremlegges for kommunestyret.
Sluttregnskapet skal inneholde forslag til vedtak mht. å dekke inn overskridelse eller å disponere eventuell overfinansiering
Økonomireglement for Gjerstad kommune
RETNINGSLINJER INVENTARPROTOKOLL
Bakgrunn
I tidligere regnskapsforskrifter var det påbudt at det skulle føres detaljert inventarprotokoll. I de nyere bestemmelser er dette punkt ikke lenger tatt med. Hensikten med de nye forskriftene har således vært å ikke bestemme i detalj mer enn nødvendig overfor kommunene. Derfor er bare helt vesentlige bestemmelser i forhold til budsjett- og regnskapsområdet utformet i paragrafdelen av budsjett og regnskapsforskriftene.
Imidlertid plikter kommunene å ha god internkontroll og kunne dokumentere denne. Generelt er inventarprotokoll/registrering med i begrepet «god intern kontroll». Kommunene skal derfor fortsatt føre en enkel og hensiktsmessig form for inventarprotokoll.
Kommunaldepartementet har tidligere anbefalt å inventarføre spesielt kostbart og/eller lett omsettelig utstyr. Dette for å gardere seg mot at ting blir bortført og solgt og ikke primært for å ha oversikt over formuen, forsikringshensyn e.a. En bør imidlertid ta hensyn til begrepene vesentlighet og risiko for å vurdere hva som bør inventarføres.
Hvis en gjenstand enten enkeltvis eller flere samlet utgjør en vesentlig verdi, bør dette være gjenstand for inventarføring. Det samme gjelder for gjenstander som har en viss egenverdi og som samtidig er enkel å fjerne uten at det blir registrert av andre.
Generelle bestemmelser
Registrering og forvaltning av inventar/utstyr skal skje i henhold til nedenstående retningslinjer som er fastsatt av rådmannen.
Registrering
Gjenstand for registrering
Inventar og utstyr med innkjøpspris på minimum kr. 20.000,- for en enkelt gjenstand, eller pakke bestående av flere komponenter som naturlig hører sammen, skal registreres. Her må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Prisgrensen gjelder også for eksisterende beholdning.
For eksisterende beholdning tas med enkeltgjenstander eller pakke som nevnt over, dersom nåverdi/markedsverd vurderes til minst kr 20.000,-
Inventar og utstyr som anslås å ha en markedsverdi lavere enn kr. 20.000,- men som kan ha høy nytte- eller bruksverdi tas også med.
Følgende typer inventar og utstyr skal registreres:
Gruppe 1: Tekniske apparater, inkl. medisinske apparater, verktøy, maskiner
Gruppe 2: Alle typer kontormaskiner.
Gruppe 3: Kunstverk, gaver eller andre verdifulle gjenstander som eies av kommunen.
Gruppe 4: Attraktive gjenstander hvor det er en klar tapsrisiko til stede.
Følgende skal ikke registreres:
gulv og veggfaste gjenstander
Økonomireglement for Gjerstad kommune
alt som skal betegnes som forbruksvarer
kontorutstyr
Innholdet i registreringen
Uansett registreringsmetode skal oversiktene være innrettet slik at de gir opplysninger om:
type gjenstand
dato for anskaffelse
anskaffelsesbeløp
leverandør, bilag-/fakturanr.
avgang i beholdning - årsak
aktuell beholdning
hvem som har ansvaret for gjenstanden(avdeling/person)
For kunstverk må verkets art, kunstnerens navn, verkets tittel, mål og eventuelt registreringsnummer fremgå.
Fortegnelsen må i alle tilfelle innrettes slik at oppfølging og kontroll kan skje raskt og effektivt.
Ansvarlig for registreringen
Det formelle ansvar tilligger leder for den enkelte administrative enhet. Lederen kan utpeke en navngitt medarbeider som har det funksjonelle ansvar, for at registrering og kontroll blir gjennomført i samsvar med gjeldende reglement. Ansvaret for utstyret tilligger den enkelte medarbeider hvor utstyret forefinnes. Ansvaret opphører ikke før skriftlig melding er sendt registreringsfører om at utstyret er kassert, overført til annen enhet o.l.
Spesielle tiltak ved flytting og salg av utstyr
Ved flytting skal det treffes tiltak for å hindre at noe kommer bort, samt at overflødig utstyr blir oppbevart betryggende.
Kassasjon
Den enkelte administrative enhet har ansvaret for kassasjon av utstyr som ikke kan benyttes.
Kontroll
Det skal minst en gang pr. år foretas kontrolltelling av det registrerte utstyr. Melding om at telling er foretatt sendes rådmannen og revisjonen, vedlagt eventuell oppgave over differanser ved telling, bortkommet utstyr i løpet av året og utstyr som er kassert.
Økonomireglement for Gjerstad kommune
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN
Gjerstad kommune følger Husbankens til enhver tid gjeldende retningslinjer for startlån.
Startlån gis som gjeldsbrevlån med pant i bolig. Sikkerheten skal ligge innenfor 100% av takst eller meglervurdering.
Gjerstad kommune tar kr. 1.000,- i administrasjonsgebyr ved etablering av lånet. Renten er Husbankens til enhver tid gjeldende rente, fast eller flytende, med et påslag på 0,25%.
I spesielle tilfeller kan kommunen også yte boligtilskudd.
HB 7.B.13 - Retningslinjer for startlån fra Husbanken - Side 1 av 4
HB 7.B.13 31.10.2008
Retningslinjer for startlån fra Husbanken
Formål
Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.
Hvem kan få lån
Startlån kan gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål.
Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.
Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering.
Hva det kan gis lån til
Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler.
Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.
Kommunen kan gi lån til husstander for:
HB 7.B.13 - Retningslinjer for startlån fra Husbanken - Side 2 av 4
Kjøp av bolig
Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig.
For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen.
Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unge i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen.
Utbedring av bolig
Kommunene kan gi lån til utbedringer.
Oppføring av bolig
Startlån kan gis som topplån ved oppføring av ny bolig.
Refinansiering
Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen.
f) Forhåndsgodkjenning
Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig.
Låneutmåling
Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd.
Rente- og avdragsvilkår
Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget.
Det vises til Husbankens retningslinjer for rente- og avdragsvilkår for lån.
Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår.
Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen.
Dersom kommunen tilbyr lempeligere vilkår enn den har på innlånet, må kostnadene ved dette dekkes av kommunen og får ikke innvirkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken.
Kommunene kan i tillegg innkreve gebyr for å dekke de faktiske utgiftene ved forvaltningen av låneordningen.
HB 7.B.13 - Retningslinjer for startlån fra Husbanken - Side 3 av 4
Sikkerhet for lånet
Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån.
Ved videreutlån fastsetter kommunen selv hvilken sikkerhet som skal kreves.
Dekning av tap
Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent.
Det er fra 01.10.2008 opprettet en forsøksordning med 50 % tapsdeling for utvalgte kommuner. Tap på startlån utbetalt fra forsøkskommunene mellom 01.10.08 og 30.09.11, skal dekkes med 50 % av staten fra første krone.
Risikofordeling gjelder ikke etter at kommunen har refinansiert husbanklån. Risikofordeling gjelder heller ikke i tilfeller hvor kommunen finansierer videreutlån fra privat finansieringsinstitusjon.
Hvis staten er blitt belastet for en del av tapet, og kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet, skal det innfordrede beløp godskrives partene i henhold til prioriteringsreglene (for garantiansvaret). Kommunene kan trekke fra kostnadene ved innkrevingen før endelig beløp fordeles.
Tapsfondet kan benyttes til å dekke tap ved startlån selv om lånet er refinansiert. Tapsfondet kan også benyttes uavhengig av om kommunen har lånt fra Husbanken eller privat finansieringsinstitusjon. Se ”Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken” HB 8.B.1.
Kommunens låneopptak
Husbanken fastsetter en årlig søknadsfrist for kommuner som ønsker å ha midlene tilgjengelig snarest mulig etter årsskiftet. Kommunene kan likevel når som helst søke om tilleggsmidler.
Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt:
låneavtale undertegnet av ordfører
dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket
- eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen.
Husbanken kan fordele utbetalingen av lånemidler på to årlige utbetalinger for å sikre en best mulig disponering av lånerammen.
Klageadgang
Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram.
Det er også klageadgang på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd etter forvaltningslovens regler.
HB 7.B.13 - Retningslinjer for startlån fra Husbanken - Side 4 av 4
Andre bestemmelser
Rapporteringer
Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Krav til rapportering vil følge i det årlige skriv fra Husbanken.
Ekstra innfrielser
I følge kommunelovens bestemmelser skal avdraget på lån uavkortet benyttes til nedbetaling/innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/innfrielser har imidlertid KRD åpnet for at pengene kan reutlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 14.10.2009 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2009/205-21 / | 37 11 97 22 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/73 | Kommunestyret | 22.10.2009 |
Ungdommens kommunestyre - oppnevning av politisk ad hoc-utvalg
Rådmannens innstilling:
Det opprettes et ad hoc utvalg bestående av følgende 5 politikere for å vitalisere Ungdommens kommunestyre med vekt på rekruttering, form og innhold:
Ordfører Rune Hagestrand (leder)
………………………………….
………………………………….
………………………………….
………………………………….
Utvalget legger frem sin innstilling innen 15. februar 2010.
Administrasjonen bidrar med sekretærhjelp for utvalget.
Saksopplysninger:
Formannskapet vedtok i sak 09/52 å opprette et ad hoc-utvalg som skal jobbe med rekruttering, form og innhold i ungdommens kommunestyre for å få en vitalisering av utvalget. Ad hoc- utvalget skal bestå av politikere, gjerne tidligere medlemmer av ungdommens kommunestyre samt ordfører. Administrasjonen bidrar med sekretærhjelp.
Bakgrunnen for vedtaket var et drøftingsnotat fra UKS-sekretæren der følgende fremgår:
Ungdommens kommunestyre (UKS) ble etablert julen 2005/vinteren 2006 med 13 representanter valgt fra det videregående trinnet og ungdomskoletrinnet. UKS erstattet det tidligere ungdomsrådet. På et weekend-seminar på Holmen Gård laget representantene – ved hjelp av daværende utvalgssekretær Kari Borgen og politikerne som ble valgt inn i støttegruppa
– sitt eget reglement, sin egen UKS-plakat og pekte på saker de særlig mente det var viktig å engasjere seg i.
Frem til valget høsten 2007 viste representantene engasjement og tok også på eget initiativ opp saker de følte som viktige for ungdommen i Gjerstad. På den måten tok de sitt ansvar som representanter for ungdommen på alvor. På møtene, 5 – 6 pr. år, kom det ofte til gode diskusjoner om sakene som var oppe til behandling, og inntrykket var at ungdomsrepresentantene følte de deltok i noe meningsfylt og at de hadde en viss innflytelse.
Da det skulle velges nytt UKS parallelt med kommunevalget høsten 2007, ble det gjort fremstøt for å rekruttere halvparten av de nye representantene fra videregående skoletrinn. Lister over gjerstadelever ble innhentet fra skolene, og 105 ungdommer ble tilskrevet personlig med invitasjon om å møte på et informasjonsmøte der hensikten var å velge 7 representanter til UKS. Møtet skulle finne sted på Cinderella og var lagt til en fredag ettermiddag slik at også alle utenbys elever skulle få muligheten til å delta.
Det kom ingen!
Dermed måtte hele UKS rekrutteres fra ungdomskolen, og det ble i god tid igangsatt en prosess mest mulig lik kommunevalget for å få dette til. Med god hjelp av skolen ble det gjennomført informasjonstimer på alle tre klassetrinn. Undertegnede, UKS-leder Julie Bjorvatten og avtroppende representant Svend Lunden sto for dette.
Noen dager senere nominerte så hver klasse sine representanter til UKS. De nominerte ble bekjentgjort på valglister for alle elevene, og noen dager etter ble det så avviklet skriftlig UKS- valg på skolen ut fra valglistene.
Resultatet ble at 11 representanter og 4 vararepresentanter ble valgt – kun en var fra 10. klasse, to fra 9. klasse og resten fra 8. klasse. 2 av representantene fra det forrige UKS valgte å bli med videre.
På første konstituerende møte og møtet deretter ble det gjennomført et kort undervisningsopplegg der representantene på verksteder fikk en innføring i hvordan kommunen er bygd opp og fungerer – bl.a. gjennom tenkte case-studier. Denne formen ble valgt etter råd fra skolens ledelse.
Kunnskapene virket mangelfulle, men et visst engasjement var til stede. Siden har engasjementet imidlertid dalt betraktelig til det nå er ganske labert. Representantene viser så godt som ingen initiativ og virker ofte å mangle interesse for det de er valgt til. Møtene er nå som oftest preget av liten respons på sakene og lite eller ingen diskusjon, og når representantene blir utfordret til å drøfte hva de mener er viktig å ta opp, blir det som regel stille. Ingen målbærer meninger om dette.
UKS synes nå å fungere kun som et organ som deler ut penger etter de få søknadene som kommer inn fra foreningene om midler til diverse prosjekt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Intensjonene med et eget UKS i Gjerstad er svært gode. Og det startet bra, men slik det har utviklet seg over tid, fungerer det ikke lenger etter intensjonene. Interessen og engasjementet synes å ha blitt borte, og representantene virker nå å delta av plikt.
Årsakene er nok flere, men det er naturlig å trekke frem to hovedårsaker:
Den fremste årsaken er nok at dagens representantene er for unge og umodne for å inneha et slikt verv og en slik rolle. De synes det blir kjedelig. En annen årsak kan være at utvalgssekretæren ikke makter å gjøre møtene interessante og spennende nok. Men det er liten
respons å få når representantene blir spurt om hva som kan gjøres for at det skal bli mer spennende eller hvilke saker og tema de ønsker å ta opp.
I h.h.t. reglementet skal halvparten av UKS velges nytt annethvert år – altså kommende høst. Ut fra erfaringen som ble gjort med rekrutteringsfremstøtet på det videregående trinnet i 2007, da ingen møtte, anses det nå som nytteløst å gjøre et tilsvarende forsøk. Og blant de sittende representantene er det flere som har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å fortsette. Dessuten MÅ de to eldste erstattes p.g.a. alderen. De har for øvrig også planer om å reise fra bygda.
I vedtaket i formannskapssak 09/52 heter det at formannskapet ønsker at UKS skal opprettholdes, men altså at det er behov for en vitalisering.
Rådmannen er av den oppfatning at ad hoc-utvalget som skal oppnevnes, bør bestå av 5 politikere inklusiv ordfører og om mulig en tidligere UKS-representant. Utvalget bør ta for seg måten UKS har fungert på fra starten julen 2005 til nå og utrede alternative rekrutteringsmåter og hvordan utvalget ellers kan vitaliseres.
Innstillingen fra utvalget bør legges frem innen 15. februar 2010.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 19.11.2009
Tid: 18:30 – 19:55
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Arnhild Fone Ragnhild Løvdal Kveim H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP Hans Lunden SP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
2
Lars Lauvhjell Rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten
Espen Grimsland Økonomisjef
Hans Lunden Ingeniør
Tonje Berger Ausland Stedsutvikler
Alle enhetsledere møtte for deltakelse i kommunestyreverksted umiddelbart etter kommunestyremøtet.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/76 Referatsaker
RS 09/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/50 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
RS 09/51 Rådmannen: Boligsosial handlingsplan for 2009 - 2013 (deles ut i møtet)
RS 09/52 Agder energi: Nyhetsbrev nr 3 av 3 for 2009 (deles ut i møtet) PS 09/77 Reduksjon av investeringer
PS 09/78 Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør
PS 09/79 Godkjenning av utviklingsplan for Brokelandsheia - underveis til en stasjonsby
PS 09/80 Salg av ca. 24 daa tomt på Brokelandsheia Øst - blandet formål
Interpellasjon til ordfører. Senk terskelverdien for anbud og ha full åpenhet om anbudsprosessene
PS 09/81 Eventuelt:
PS 09/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.11.2009 Protokollen ble godkjent.
3
PS 09/76 Referatsaker
RS 09/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/50 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
RS 09/51 Rådmannen: Boligsosial handlingsplan for 2009 - 2013 (deles ut i møtet) RS 09/52 Agder energi: Nyhetsbrev nr 3 av 3 for 2009 (deles ut i møtet)
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.11.2009
I tillegg til opplistede referatsaker ble følgende saker behandlet
Rådmannen orienterte om at det var kommet innspill fra Kruse Smith om idrettshall – stålhall – med et prisoverslag på 14.5 mill kroner. Rådmannen opplyste at kommunen ikke har bestilt dette og at han ikke kom til å foreta seg noe mer med denne saken.
Ingeniør Hans Lunden orienterte om fyringsanlegg Sunde skole og opplyste også om at bygging av ny skole Sunde og ombygging Gjerstad skole er i rute ihht. framdriftsplanen.
Ordføreren opplyste om at kommunestyremøtet 6. desember 09 begynner kl. 16.00 og at det blir juleavslutning med tildeling av kommunens hederspris og markering av 25-års jubilanter på Holmen Gård kl. 20.00.
PS 09/77 Reduksjon av investeringer Rådmannens innstilling:
Investeringsprosjektet ”Brokelandsheia – Diverse investeringer” reduseres med kr 2.000.000,- i 2009.
Investeringsprosjektet ”Kommunehuset – Nytt tak” reduseres med kr 400.000,- i 2009.
Låneopptak for 2009 reduseres med kr 2.400.000,-.
Utbygging av stortorget mellom Lyngrillen, Bobit og den tidligere Spar-butikken utsettes, besparelse kr 1.400.000,-. (Dette er ikke et vedtatt prosjekt, men følger av tidligere vedtatt plan.)
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.11.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/78 Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune fortsetter avtale om levering av tjenestepensjon for fellesordningen med Vital Forsikring ASA fra 2010.
4
Avtalen har en varighet på to år med opsjon på ett + ett +ett år. Rådmannen gis fullmakt til å bestemme om opsjon kan og skal benyttes. Orienteringssak legges frem for kommunestyret
Rådmannen gis fullmakt til å etablere endelig avtale med Vital Forsikring ASA.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.11.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/79 Godkjenning av utviklingsplan for Brokelandsheia - underveis til en stasjonsby Rådmannens innstilling:
”Utviklingsplan for Brokelandsheia – underveis til en stasjonsby” vedtas som styringsdokument for videre utvikling av Brokelandsheia.
Utviklingsplanen skal sammen med gjeldende reguleringsplan, danne grunnlaget for arbeidet med en Områdeplan for Brokelandseia.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.11.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/80 Salg av ca. 24 daa tomt på Brokelandsheia Øst - blandet formål
Interpellasjon til ordfører. Senk terskelverdien for anbud og ha full åpenhet om anbudsprosessene
Interpellasjonen ble besvart av ordføreren.
Forespørsel om å få veinavn i bygda
Representanten Else Uyar tok opp betydningen av GPS for å finne fram og ønsket at kommunen skulle se på mulighetene for å innføre vegnavn og husnummer i kommunen.
Ordføreren besvarte spørsmålet med at dette er et omfattende arbeid som også har en kostnadsside, men åpnet mulighetene for å vurdere saken nærmere.
PS 09/81 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.11.2009
Representanten Inger Løite minnet forsamlingen om viktigheten av å opptre ”ryddig” ifht. lovlige vedtak og tenke på helhetsansvaret man har som politikere.
Hun minnet også om etiske retningslinjer som kommunestyret har vedtatt og synes det er merkelig at man må lese i avisa om at et mindretall i kommunestyret ønsker lovlighetskontroll i skolestruktursaken.
Hun ønsket ellers engasjement fra innbyggerne velkommen og synes dette er positivt.
Representanten Håkon Sundsli tok opp spørsmålet om overfylte busser når det gjelder transport til videregående skole.
5
Dette er blitt ytterligere aktualisert som følge av transport av asylsøkere og han bad rådmannen se på saken.
Rådmannen opplyste om at transport ifht asylssøkere nå er avklart etter kontakt både med asylmottaket og med Nettbuss slik at dette problemet skal være løst.
Representanten Simen Aasbø stilte spørsmål om nedleggelse av jernbanestasjoner får betydning for Gjerstad stasjon.
Rådmannen opplyste at – så vidt han kunne se av NSB egne nettsider, får dette ingen virkning for Gjerstad stasjon.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 19.11.2009
Tid: 18:30
Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller via e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra SP har Elisabeth Songe Gryting meldt forfall. Hans Martin Ulltveit er kalt inn til å møte. Fra AP har Knut Hagelia meldt forfall. Senada Begic er kalt inn til å møte.
Umiddelbart etter kommunestyremøtet blir det kommunestyreverksted (se egen innkalling). Representantene må regne med at hele kvelden går med.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 09/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/76 Referatsaker
RS 09/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/50 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
RS 09/51 Rådmannen: Boligsosial handlingsplan for 2009 - 2013 (deles ut i møtet)
RS 09/52 Agder energi: Nyhetsbrev nr 3 av 3 for 2009 (deles ut i møtet) PS 09/77 Reduksjon av investeringer
PS 09/78 Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør
PS 09/79 Godkjenning av utviklingsplan for Brokelandsheia - underveis til en stasjonsby
PS 09/80 Salg av ca. 24 daa tomt på Brokelandsheia Øst - blandet formål
Interpellasjon til ordfører. Senk terskelverdien for anbud og ha full åpenhet om anbudsprosessene
PS 09/81 Eventuelt:
PS 09/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/50 Rådmannen: Orientering fra administrasjonen
RS 09/51 Rådmannen: Boligsosial handlingsplan for 2009 - 2013 (deles ut i møtet) RS 09/52 Agder energi: Nyhetsbrev nr 3 av 3 for 2009 (deles ut i møtet)
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 10.11.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/894-8 / 145 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/77 | Kommunestyret | 19.11.2009 |
Reduksjon av investeringer
Rådmannens innstilling:
Investeringsprosjektet ”Brokelandsheia – Diverse investeringer” reduseres med kr 2.000.000,- i 2009.
Investeringsprosjektet ”Kommunehuset – Nytt tak” reduseres med kr 400.000,- i 2009.
Låneopptak for 2009 reduseres med kr 2.400.000,-.
Utbygging av stortorget mellom Lyngrillen, Bobit og den tidligere Spar-butikken utsettes, besparelse kr 1.400.000,-. (Dette er ikke et vedtatt prosjekt, men følger av tidligere vedtatt plan.)
Saksdokumenter:
Ingen ut over saksfremlegget.
Saksopplysninger:
I sak KST 09/62 Ventilasjon Gjerstad skole fremmet representant Kåre Dalane følgende tilleggsforslag:
”Kommunestyret ber rådmannen å legge fram eit forslag til neste kommunestyre over investeringar som kan utgå eller reduserast.”
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Brokelandsheia – Diverse investeringer:
Det vil sannsynligvis ikke bli noen utbygging på østsiden av E18 i 2009.
Vi vil som følge av dette kunne spare ca kr 3.000.000,-. Imidlertid må kommunen bekoste framlegging av vei, vann og avløp til byggetomta og mulig omlegging av vannledning på området når østsiden skal bygges ut en gang i framtiden.
Har ikke fått solgt tomter på Brokelandsheia for kr 1.000.000,- som budsjettert. Dette kommer til fratrekk. Reell innsparing er følgelig ca kr 2.000.000,-.
Kommunehuset – Nytt tak:
Prosjektet hadde et budsjett på kr 1.100.000,-, men den reelle kostnaden ble ca kr 700.000,-. Dette medfører en besparelse på kr 400.000,-.
Utbygging av stortorg:
Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal følge planskisse fra arbeidet med plansmia for utbygging av Brokelandsheia. Utbygging av det omtalte stortorget vil ha en investeringsramme på ca kr. 1.400.000,-. Utbyggingen foreslås utsatt på ubestemt tid.
De ovennevnte innsparingene utgjør totalt kr. 3.800.000,-. For eventuelt ytterligere innsparinger viser rådmannen til den kommende budsjettprosessen, hvor kommunestyret gis mulighet til å ta ut eller redusere foreslåtte investeringer i perioden 2010-2013.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 06.11.2009 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/614-10 / 084 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/78 | Kommunestyret | 19.11.2009 |
Kollektiv tjenestepensjon - valg av leverandør
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune fortsetter avtale om levering av tjenestepensjon for fellesordningen med Vital Forsikring ASA fra 2010.
Avtalen har en varighet på to år med opsjon på ett + ett +ett år. Rådmannen gis fullmakt til å bestemme om opsjon kan og skal benyttes. Orienteringssak legges frem for kommunestyret
Rådmannen gis fullmakt til å etablere endelig avtale med Vital Forsikring ASA.
Saksdokumenter:
Ingen ut over saksfremlegget.
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune har om lag 170 arbeidstakere med i pensjonsordningen i Vital.
Gjerstad kommune har hatt et utmerket samarbeid med konsulentene Vidar Pedersen og Olav Botnen fra Aon Grieg gjennom hele prosessen. Dette har økt kompetansenivået i kommunen både blant politikere, tillitsvalgte og i administrasjonen.
Saksgang
I formannskapssak PS 09/60 ble det fattet vedtak om at pensjonsordningen skulle legges ut på anbud i 2009.
11. juni 2009 ble det gjennomført drøftingsmøte med de tillitsvalgte.
I kommunestyresak PS 09/45 ble følgende tildelingskriterier vedtatt:
Kriterium | Vekt |
Pensjonsordningens totaløkonomi | 51,0 % |
Tilbyders soliditet | 5,0 % |
Historisk avkastning | 5,0 % |
Service og kvalitet | 22,0 % |
Forutsigbarhet | 10,0 % |
Samfunnsansvar | 5,0 % |
Utforming av tilbudet | 2,0 % |
Sum | 100 % |
Tilbyderne har blitt gitt karakter på en skala fra 1 til 6 (hvor 6 er best) på hvert av kriteriene.
Tilbudsinnbydelsen ble utlyst på Doffin 29. juni 2009 som Forhandlet konkurranse etter forutgående utlysning (over EØS terskelverdien). Frist for kvalifisering for deltagelse i konkurransen ble satt til 1. august og frist for innlevering av tilbud ble satt til 24. august 2009.
Oppsigelse av nåværende tjenestepensjonsordning ble sendt Vital 11. september 2009.
Sluttforhandlinger ble gjennomført med de tre tilbyderne 1. oktober 2009 med frist 8. oktober 2009 for å bekrefte det fremforhandlede tilbud.
Siste frist for kommunestyret for å gjøre vedtak om skifte av leverandør fra 2010 er 1. desember 2009.
Godkjent produkt
Pensjonskontoret har 22. oktober 2009 avgitt følgende uttalelse vedrørende godkjente produkter: Så langt Pensjonskontoret er informert har leverandørene produkter som er i henhold til HTA - bestemmelsene inklusive partenes brev av 25.9.2009. Pensjonskontoret vil den 12. november 2009 behandle forhold rundt bl.a. prisfastsettelsen for TPO - produktet, og kan komme til å fatte vedtak i forhold til dette”
Rådmannens vurdering/merknader:
Pensjon er langsiktig sparing til en utbetaling i fremtiden, og tjenestepensjon er i sin natur slik at den tilsier et langsiktig perspektiv. Tilbudene fra leverandørene er derimot i hovedsak kun bindende for det første året av avtaleperioden.
Metode for vurdering av tilbudene
I analysene er det lagt frem flere perspektiv fra 2 og helt opp til 5 år.
Siden leverandørenes tilbud kun er bindende for 2010 er det for de følgende årene gjort bl.a. økonomiske analyser om fremtiden og karakterene som er gitt er følgelig kun basert på forventninger om hva som vil skje i de siste årene i perioden.
Rådmannen innstiller på å legge toårsperspektivet til grunn.
Kriteriene
Kriteriene for valg av leverandør er absolutte når leverandørenes tilbud skal vurderes opp mot hverandre. Gjennom politisk vedtak av tildelingskriteriene og vekting av disse har den politiske innflytelsen i prosessen blitt gjennomført. Om kommunen skulle velge leverandør i strid med de på forhånd gitte kriteriene, kan kommunen bli innklaget for KOFA, eller det kan bli rettet andre sanksjoner og resultatet kan bli utbetaling av betydelige beløp til de forfordelte leverandører.
Pensjonsordningens totaløkonomi - vekt 51 %
Nettopremie, som utgjør det største betalingselementet i en pensjonsavtale kan kun garanteres for ett år av gangen. I nettopremien inngår premie til alders- og uførepensjon. Vital har tilbudt den laveste nettopremien for 2010, mens Storebrand er nr. 2 og KLP er nr. 3.
I økonomisk beslutningslinje inngår i tillegg alle relevante kostnader bl.a. omkostninger til administrasjon, rentegaranti mv samt AFP 62 år. AFP 62 år er basert på et uttak på 25 %. Elementer som bruttogaranti og AFP kan ikke garanteres og tilbudene er basert på forventninger.
(Alle tall i hele 1.000)
Samleover sikt | I kroner | ||||
Økonomisk beslutningslinje | Til bud | 2 år snitt | 3 år snitt | 4 år snitt | 5 år snitt |
KLP VITAL STO REBRAND | 5 595 | 5 757 | 5 908 | 6 057 | 6 199 |
5 104 | 5 310 | 5 611 | 5 943 | 6 203 | |
5 208 | 5 461 | 5 769 | 6 105 | 6 352 | |
Diff bes te og nr. 3 | -491 | -448 | -297 | -162 | -153 |
Diff bes te og nr. 2 | -104 | -151 | -158 | -114 | -3 |
På 2 års sikt gir Vital det beste tilbudet tett fulgt av KLP og differansen mellom leverandør nr. 1 og 2 er nær terskelverdien, men likevel er differansen over 150 000 kroner. Rådmannen har vurdert 5-årsperspektivet, men det lange tidsperspektivet bygger i for stor grad på forventninger. På grunn av dette bør det heller gjøres en ny vurdering og innhentes nye tilbud på pensjon etter 2-3 år.
Rådmannen legger til grunn to års perspektiv for rangeringen.
Rangering | Karakter | |
VITAL | 1 | 6 |
STOREBRAND | 2 | 5 |
KLP | 3 | 4 |
Tilbyders soliditet vekt - 5 %
Alle leverandørene tilfredsstiller dette kravet og gis derfor samme karakter.
Rangering | Karakter | |
VITAL | 1 | 6 |
STOREBRAND | 1 | 6 |
KLP | 1 | 6 |
Historisk avkastning - vekt 5 %
På dette kriteriet er det en gjort følgende vurdering for avkastning siste 10 år.
Rangering | Karakter | |
VITAL | 1 | 6 |
STOREBRAND | 2 | 5 |
KLP | 2 | 5 |
Service og kvalitet - vekt 22 %
Hovedvekten i vurdering av dette kriteriet ligger i service- og leveranseavtalen (SLA). Alle leverandører har akseptert denne og de gis derfor alle samme karakter.
Rangering | Karakter | |
VITAL | 1 | 5 |
STOREBRAND | 1 | 5 |
KLP | 1 | 5 |
Forutsigbarhet - vekt 10 %
Kommunen ønsker mest mulig forutsigbarhet i avtaleforholdet for pensjon.
KLP inngir stor tillit og troverdighet og har dessuten meget stabile fellesskap og er den eneste leverandøren som kan tilby utjevningsfellesskap for AFP 62-65 år. Positivt er også bundne omkostninger i 3 år. KLP har best forutsigbarhet blant tilbyderne.
Vital gir en AFP 62-65 år garanti for ett år og omkostningsgaranti for to år. I negativ retning trekker manglende AFP-utjevning etter ett år.
Storebrand gir AFP 62- 65 år garanti for ett år og omkostningsgaranti for noen elementer i tre år. I negativ retning er det en rekke punkter som trekker ned: Ingen AFP-utjevning etter ett år. I opprinnelig tilbud ble det gitt tilbud på feil produkt.
Rangering | Karakter | |
KLP | 1 | 6 |
VITAL | 2 | 5 |
STOREBRAND | 3 | 4 |
Samfunnsansvar – vekt 5 %
Etter Aon Griegs vurdering er dette et vanskelig tema å rangere. Etter oppmerksomhet om temaet skulle en kanskje rangert KLP først, men etter effekt er det vanskelig å gjøre annet enn å sette tilbyderne likt.
Grundighet i prosessen og utforming av tilbudet – vekt 2 %
Alle leverandørene har levert ryddige tilbud, med unntak av Storebrand som leverte tilbud på feil produkt og derfor trekkes i vurderingen.
Rangering | Karakter | |
VITAL | 1 | 6 |
KLP | 1 | 6 |
STOREBRAND | 2 | 5 |
Oppsummering og utregning av vektet totalkarakter
Kriterium | Vekt | KLP | VITAL | STOREBRAND |
Totaløkonomi | 51,0 % | 4 | 6 | 5 |
Soliditet | 5,0 % | 6 | 6 | 6 |
Historisk avkastning | 5,0 % | 4 | 6 | 5 |
Service | 22,0 % | 5 | 5 | 5 |
Forutsigbarhet | 10,0 % | 6 | 5 | 4 |
Samfunnsansvar | 5,0 % | 6 | 6 | 5 |
Grundighet / utforming | 2,0 % | 6 | 6 | 6 |
Vektet sum | 100,0 % | 4,71 | 5,68 | 5,00 |
KONKLUSJON
I et 2-årsperspektiv gir Vital det beste tilbudet.
Differansen mellom leverandør nr. 1 og 2 er over terskelverdien.
Rådmannen har vurdert 5-årsperspektivet, men det innehar større usikkerhet. Det bør heller gjøres en ny vurdering og eventuelt innhentes nye anbud på pensjon etter 2-3 år.
På bakgrunn av ovenstående innstiller rådmannen på fortsette avtalen med Vital som kommunens pensjonsleverandør for fellesordningen fra 1. januar 2010.
Normal avtaleperiode er to år med opsjon på ett + ett + ett år. Innstillingen er i samsvar med rapport fra Aon Grieg.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
11.11.2009
2009/1334-5 / L05
Tonje Berger Ausland
37 11 97 74
tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/79 | Kommunestyret | 19.11.2009 |
Godkjenning av utviklingsplan for Brokelandsheia - underveis til en stasjonsby
Rådmannens innstilling:
”Utviklingsplan for Brokelandsheia – underveis til en stasjonsby” vedtas som styringsdokument for videre utvikling av Brokelandsheia.
Utviklingsplanen skal sammen med gjeldende reguleringsplan, danne grunnlaget for arbeidet med en Områdeplan for Brokelandseia.
Saksdokumenter:
Utviklingsplan for Brokelandsheia – underveis til en stasjonsby (vedlagt) Høringsuttalelse fra Kåre Hagane (vedlagt)
Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder (vedlagt)
Saksopplysninger:
Utviklingsplanen for Brokelandsheia ligger vedlagt med noen justeringer etter innkomne høringsuttalelser.
I forbindelse med budsjettarbeidet 2010, har vi foreslått å kutte ned på investeringene på Brokelandsheia. Følgelig må tidsaspektet rundt de forskjellige aktivitetene også forskyves. Dette er nå justert i forelagt utgave av utviklingsplanen. På kort sikt gjelder dette blant annet møteplassen kalt ”Stortorget”, mellom Bobit og Lyngrillen, ”Sansegata” og utvidelse av lekeplassen.
Når det gjelder høringsuttalelsen fra Kåre Hagane, så er det umulig å få boligområdet som er planlagt på hans tomt, ut av utbyggingsskissa fra plansmia nå, men områdeplanen for Brokelandsheia, som skal utarbeides parallelt med kommuneplanen, vil bare gjelde for kommunens eiendom.
Kommunen har fått signaler om at det kommer høringsuttalelser fra Vegvesenet, Aust-Agder Fylkeskommune og Husbanken også, selv om fristen er passert. Kommunestyret vil evt få disse utlevert under møtet. Vi har fått essensen i høringsuttalelsene referert muntlig i et møte med partene. Det var ikke store justeringene det var snakk om, så dette er allerede ivaretatt i vedlagt plan.
Rådmannens vurdering/merknader:
Utviklingsplanen for Brokelandsheia er nå ferdig gjennomarbeidet, og rådmannen mener den er klar for politisk behandling.
Planen skal sammen med gjeldene reguleringsplan for Brokelandsheia, ligge som grunnlag for utarbeiding av en områdeplan for Brokelandsheia. Utviklingsplanen som foreligger her er en sektorplan som ikke er juridisk bindende, noe en framtidig områdeplan, etter plan- og bygningsloven, derimot vil være.
Noe som må drøftes er imidlertid hvorvidt kommunen bør erverve seg nødvendig areal for å ivareta planen som foreligger, og om dette bør skje på kort eller lang sikt. Dette er noe som kan gjøres i forbindelese med arbeidet med områdeplanen for Brokelandsheia.
Utviklingsplan for Brokelandsheia
- underveis til en stasjonssby
Gjerstad kommune
2009-2029
Vedtatt av Gjerstad kommunestyre ? 2009
FORORD
Gjerstad kommune har utarbeidet utviklingsplanen for Brokelandsheia som første del av et treårig prosjekt. Prosjektet støttes av Aust-Agder Fylkeskommune, Husbanken, Regionalt Næringsfond i østregionen, Fylkesmannen og NHO. Denne sektorplanen vil være veiledende for videre utvikling av Brokelandsheia.
Gjerstad kommune vil takke alle bidragsytere og de som har stilt opp og brukt av sin tid og kunnskap for å få dette arbeidet til å skride fram på en positiv og god måte.
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING 4
HVA ER STEDSUTVIKLING 4
BAKGRUNN 4
OMFANG 5
MÅL 6
FORMÅL (EFFEKTMÅL) 6
RESULTATMÅL 6
ORGANISERING AV ARBEIDET 7
GRUNNLAG FOR UTVIKLINGSPLANEN OG VIDERE ARBEID - PLANSMIEPROSESSEN 8
HVA ER EN PLANSMIE 8
PLANSMIEPROSESSEN 8
UTBYGGINGSSKISSE OG RAPPORT 15
TRINNVIS UTBYGGING 19
TRINNVIS UTBYGGING 20
TRINNVIS UTBYGGING 20
BROKELANDSHEIA OM 20 ÅR 21
UTFORDRINGER OG MULIGHETER 23
MILJØ, KLIMA OG ENERGI 23
UNIVERSELL UTFORMING 23
ATTRAKTIVITET 25
INFRASTRUKTUR 26
”DET GODE STED” – NÆRING, BOLIG OG KULTUR 27
AKTIVITET, SERVICE- OG HANDELSVIRKSOMHET 29
ARKITEKTUR OG ESTETIKK 30
OPPJUSTERING OG FORSKJØNNING AV EKSISTERENDE SENTRUMSOMRÅDE 30
BOLIGSOSIAL PLANLEGGING 30
STRATEGI OG SAMARBEID 31
IDENTITETSBYGGING, PROFILERING OG MARKEDSFØRING 32
ANDRE INNVIRKENDE PROSJEKTER 33
HANDLINGSPLAN/TILTAK 34
KONKRETE TILTAK PÅ KORT SIKT 34
KONKRETE TILTAK PÅ LENGRE SIKT 42
KOSTNADSOVERSLAG 44
INNLEDNING
HVA ER STEDSUTVIKLING
Stedsutvikling er mer enn bare de fysiske rammene rundt stedet, stedsutvikling må òg sees i sammenheng med både næringsutvikling, kultur, miljø, arealplanlegging og samferdsel. Det er en utfordring å skape attraktive og miljøvennlige tettsteder der mennesker i alle aldre trives og kan fungere på tilnærmet lik linje, og spesielt det å utvikle steder slik at nye generasjoner ungdom finner det attraktivt å bosette seg. Der det er attraktivt å bo, gror det lett fram ny næringsvirksomhet, som gjør at områdene kan tiltrekke seg kvalifisert og motivert arbeidskraft.
Stedsutvikling handler om mer enn arbeidsplasser. Det handler om å skape attraktive boområder. Det handler om å legge til rette for felles møteplasser og varierte kultur- og naturopplevelser. God stedsutvikling har som mål å skape bolyst, noe som i neste omgang kan skape investeringslyst. God stedsutvikling kan òg være god næringsutvikling.
Det å utvikle et sted krever ledelse og kreativitet, en må utløse et samspill mellom ulike aktører som hver for seg og sammen, er avgjørende for å skape aktivitet. Samhandling mellom aktører og bruk av det eksisterende handlingsrommet er en av de viktigste faktorene for å skape utvikling.
Utvikling av attraktive tettsteder er en viktig strategi for å fremme identitet og tilknytning, og på den måten gjøre lokalsamfunnet attraktivt for tilflytting og lokalisering av bedrifter. Gode samfunn blir skapt gjennom folks engasjement, at folk tar ansvar og har lyst til å yte noe til lokalmiljøet de er en del av. Satsing på kultur og utvikling av kulturnæringer kan spille en viktig rolle i regional og lokal utvikling. Et mangfold av tilbud og møteplasser kan være med på å styrke fellesskap, livskvalitet og kompetanse hos innbyggerene. Man må strebe etter å skape attraktive og særpregede steder, med folk som er stolte av stedet sitt.
BAKGRUNN
Brokelandsheia har utviklet seg fra å være et skogsområde, med én industribedrift, Gjerstad mekaniske industrier, for 20 år siden, til å bli et service-, handels- og næringssenter i Gjerstad kommune. Utviklingen har i hovedsak vært basert på biltrafikk knyttet til E18. Det hele startet på slutten av 80-tallet da Statoil, Lyngrillen og Bobit etablerte seg her.
Gjerstad kommune er grunneier og disponerer til dels store areal utover det som nå er utbygd. Det gjelder også arealet som er avsatt til en fremtidig knutepunktstasjon for jernbanen, der Sørlandsbanen vil bli koblet sammen med Vestfoldbanen.
De siste seks årene har utviklingen på Brokelandsheia skutt fart, og området har nådd en størrelse, med en egen dynamikk, som trolig vil akselerere i tiden fremover. Spesielt viktig i denne sammenheng vil den nye jernbanestasjonen bli.
I startfasen var virksomhetene først og fremst knyttet til veifarende, men etter hvert har det også blitt flere butikker som brukes aktivt av befolkningen lokalt og regionalt, og Brokelandsheia oppleves nå som et regionalt samlingspunkt.
I dag er det rundt 300 mennesker som arbeider på Brokelandsheia, og rundt 100 mennesker bor i leiligheter enten i sentrumsområdet eller i et nytt boligfelt, ”Brokelandsheia Vest”, som ligger i fortsettelsen av sentrumsområdet (totalt ca. 70 boliger). I tillegg er det etablert to
boligfelt i tilknytning til hverandre, som binder Brokelandsheia og Fiane sammen til et sammenhengende tettstad.
Brokelandsheia begynner nå å ta form som et regionalt service- og handelssentrum, og det forsterker behovet for langsiktig planlegging. Gjerstad kommune ser et stort vekstpotensiale og har gennomført en omfattende prosess knyttet til planleggingsarbeidet. Kommunen vil fortsette å sette trykk på planleggingen, også på detaljnivå.
I 2006 gjennomførte ECON en analyse av de næringsmessige potensialene i området. Rapporten konkluderte bl.a. med at det burde utarbeides en egen utviklingsplan for Brokelandsheia, for å skape mer forutsigbarhet og planmessige handlinger. Dette ble vedtatt av kommunestyret 13.03.08, i sak 08/19.
En konsekvens av kommunestyrets vedtak var at kommunen vinteren 2008 ansatte en egen prosjektleder/stedsutvikler for Brokelandsheia, og et treårig stedsutviklingsprosjekt etter PLP- modellen, ble innledet. Det ble bestemt at utviklingsplanen skulle være første fase i prosjektet, og at den både skulle anlegge et 20-års utviklingsperspektiv, men også vise milepæler i et fem- og tiårsperspektiv.
OMFANG
Hele prosjektet som denne utviklingsplanen er en del av, blir finansiert med kr 800 000 fra Aust-Agder Fylkeskommune, kr 400 000 fra Husbaneken Region Sør, kr 200 000 fra Regionalt Næringsfond, kr 100 000 fra Fylkesmannen i Aust-Agder og kr 25 000 fra NHO, sammen med at Gjerstad kommune står for kr 2 000 000. Dette blir en kostnadsramme på kr 3 525 000, hvorav vi regner med å bruke ca kr 1 300 000 i planleggingsarbeidet som blir gjort i forbindelse med å lage denne utviklingsplanen.
Arbeidet med utviklingsplanen og detaljplanleggingen legger grunnlaget for utarbeiding av en ny områdeplan for sentrumsområdet på Brokelandsheia og for kommuneplanarbeidet i Gjerstad kommune 09/10.
MÅL
FORMÅL (EFFEKTMÅL)
Brokelandsheia skal bli et velfungerende bo-, sevice- og næringssenter på regionalt nivå og knutepunktet for samferdsel mellom østlandet og sørlandet. Vi skal gjennom planen legge grunnlaget for en god styring av utviklingen på Brokelandsheia, både på kort og lang sikt.
RESULTATMÅL
Vi ønsker å ende opp med et gjennomtenkt og fremtidsrettet styringsverktøy, preget av sterk medvirkning og konsensus, som gjør det mulig å styre utviklingen av Brokelandsheia på en forusigbar måte. Dette vil være knyttet til:
arealbruk/-disponering
arkitektur og estetikk
infrastruktur
universell utforming (uu)
regionalutvikling
miljø
trivsel
liv og aktivitet
- markedsføring
I prosjektet skal det først lages en utviklingsplan (første året), som skal skissere retninger for det videre arbeidet og aktuelle tiltak i prosjektperioden. Resten av prosjektperioden skal brukes til å gjennomføre tiltak og formalisere arealbruk gjennom en områderegulering. Et arbeid som skal gå parallelt med kommuneplanarbeidet 09/10.
I tillegg skal vi detaljutrede enkelte tema/elementer, som er viktig for utviklingen og prosessen videre. Et eksempel her vil være å utarbeide en plan, en ”standard”, for universell utforming, i samarbeid med Aust-Agder Fylkeskommune (pilotfylke for uu).
ORGANISERING AV ARBEIDET
Prosjektet knyttet til utviklingen av Brokelandsheia, er bygd opp slik at prosjektleder er direkte underordnet rådmannen. Han er igjen underordnet en styringsgruppe, vedtatt av kommunestyret, som består av en blanding av politikere og næringsdrivende fra Brokelandsheia. Prosjektmedarbeiderne som bistår i det daglige ansvaret jobber i enhet for samfunn og teknikk, der også prosjektlederen har sin kontorplass.
Prosjektet er delt inn i faser der første fase er å lage en utviklingsplan. Neste fase vil være å gjennomføre en områdeplan som også vil ha juridisk virkning, samt detaljplanlegging og praktisk gjennomføring av konkrete tiltak.
Intern rådgivning/referanser:
-Ledergruppa
-Prosjektgruppe for boligsosial handlingspl.
-Arbeidsgr. for klima- og energiplan
-Enhet for samf. og teknikk
Oppdragsgiver/eier: Kommunestyret v/ordfører
Styringsgruppe/ styringsnivå: Næringsutvalget
Prosjekt/prosessansvarlig:
Rådmannen
Prosjekt/prosessleder:
Tonje Berger Ausland
Prosess-
/Prosjektmedarbeidere: Martin Due-Tønnessen Rolf Pihlstrøm
Ekstern rådgivning/referanser:
-Brokelandsheia sentrumsforening
-Handelstandsforening på Brokelandsheia
-Fylkeskommunen
-Husbanken
-Vegvesenet
-Jernbaneverket
-Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
-Eldrerådet i Gjerstad
-NHO
-Nabokommunene
-Innovasjon Norge
-Handicapforbundet
-Blindeforbundet
-Hørselhemmedes landsforbund
GRUNNLAG FOR UTVIKLINGSPLANEN OG VIDERE ARBEID - PLANSMIEPROSESSEN
HVA ER EN PLANSMIE
En plansmie er et fornorsket ord av begrepet "charette", som igjen er fransk og betyr "liten kjerre". I dag brukes "charette" som betegnelse på en arbeidsmåte der alle parter samles til en felles innsats for å komme frem til en konklusjon som flest mulig kan være enige om.
Der er særlig i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten. I England kalles metoden "Enquiry by Design". Det kan oversettes til "høring gjennom byforming", altså en prosess der offentlighetens rett til å påvirke planprosessen utøves ved direkte deltakelse i utarbeidelsen av prosjektet.
En charette, eller en plansmie, er med andre ord noe langt mer enn idédugnader og informasjonsmøter. En plansmie er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en fire-syv dager lang intensiv "arbeidsøkt" skal det lages ferdig en plan for et fremtidig sentrums-/byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner og interesserte borgere inviteres til å delta i prosesen. Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet, deretter lages det utkast basert på de beste forslagene. Underveis korrigeres forslagene i åpne høringer. Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som flest mulig kan støtte.
Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet, men de må være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli kikket over skulderen mens de arbeider.
Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess: Det går raskere, man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser, det sikres deltakelse og åpenhet og man kan i større grad slippe runder med protester og klager mot prosjekter som ikke har tatt tilbørlig hensyn til alle parters interesser.
Utfordringene med en så intens prosess er å få alle nødvendige fakta på bordet. Det kan være vanskelig å få med alle detaljer på så kort tid. Samtidig kan det være en ulempe at resultatet ikke er juridisk bindende før det evt. i ettertid, tas inn i en områdeplan eller kommune(del)plan.
PLANSMIEPROSESSEN
Etter drøftinger i styringsgruppa og studietur, med bred deltagelse, til NIBR, Allgrønn Omgivelser og Fornebu-byen, ble det i en relativt tidlig fase bestemt å arrangere en plansmie. Det var ønskelig å ta for seg arealdisponering og funksjonsblanding, men også å vurdere ting som kan sette Brokelandsheia enda mer på kartet.
For å skape engasjement, finne fokusområder og komme fram til forutsetninger som måtte ligge i bunnen før plansmia, valgte vi å gjennomføre en workshop over to kvelder, med inviterte deltagere fra alle tenkelige interessegrupperinger. Både næringsdrivende, grunneiere, politikere, kommuneadministrasjonen, ungdommens kommunestyre (UKS), lokale ildsjeler, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fagteamet for plansmia, en masterstudent fra lanskapsarkitekstudiet på UMB og Husbanken var representert. Deltagerne
fikk først noen innledende foredrag innenfor emnet stedsutvikling og jobbet deretter konstruktivt sammen i grupper, med felles oppgaver mot et felles mål.
Det utkrystalliserte seg noen tema til videre bearbeidelse i plansmia:
Fortetting
Dagens sentrum kan fortettes. Hvordan kan vi få den beste løsningen med hensyn på bedre plassutnyttelse, sammenheng, parkering, trivsel og intimitet
Trafikkmønster/Kjøremønster
Dagens veistruktur er bygd opp etappevis over tid. Hvordan kan vi i plansmia skape bedre sammenheng og på best mulig måte iveareta sikkerheten
Møteplasser
Hvordan skal vi plassere samlingsplasser/torg, sittegrupper, benker og trær, for å skape de gode møte- og hvileplassene
Grøntstruktur/Grønne lunger
For å gi liv til sentrumsområdet, må vi opparbeide grøntstruktur i form av trær og annen beplantning. Dessuten er det framover ønskelig å ta vare på det naturlig grønne som er, også i byggeområder. Hvordan kan vi opparbeide en tilfredstillende og miljøestetisk god grøntstruktur, uten at dette går utover parkeringskapasiteten
Universell utforming
Hva kan vi gjøre for at alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne skal trives på Brokelandsheia
Strategiske plasseringer
Det er viktig å ha fokus på sentrumsområdets tyngdepunkt. Hvordan kan vi plassere boliger og næringsbygg slik at man får mest mulig aktiv handel i hele næringsområdet.
Estetikk og byggeskikk
Hvilke retningslinjer skal man ha til nybygg, og hvordan skal man gjennom det arkitektoniske skape identitet og særpreg
Parkering
Det er viktig med et tilfredstillende antall parkeringsplasser, riktig plassert i forhold til handel og service. Hvordan ivaretar vi dette
”Stasjonsby”
Rundt den fremtidige stasjonen bør det ligge en stasjonsby. Hvordan bør stasjonsbyen være, og hvordan kan vi koble den sammen med det eksisterende sentrum
Fra gruppemøter på workshopen 12.01.09 Skogbruksjef Martin Due-Tønnessen, ordfører
Rune Hagestrand og leder av sentrumsforeningen, Cato Solstad
Gjennom hele prosessen med å planlegge, tilrettelegge for og gjennomføre plansmia på Brokelandsheia, var det fokus på å ha politisk deltagelse. Det ble oppnevnt en politisk styringsgruppe (sak 09/10, 29.01.09), med reperesentanter fra alle kommunestyrets politiske partier, som skulle ha avklarende møter hver ettermiddag i plansmia, for å peke ut retningen for videre arbeid påfølgende dag.
Plansmias først styringsgruppemøte, mandag
16.03.09. Bak fra venstre: Jon Olav Gryting (KrF), Kathrine Hagane (AP), Tonje Berger Ausland (Prosjektleder), Knut Hagelia (AP), Ordfører Rune hagestrand (H). I forgrunnen, fra venstre: Ånon Ausland (V) og Sivilarkitekt Arne Sødal (leder av fagteamet). Kjell Trygve Grunnsvoll (SP) og Jan Fred Pedersen (FrP) sitter utenfor bildets synsfelt.
Plansmia ble gjennomført 16.-19.mars 2009 på Cinderella. Oppmøtet og engasjementet var svært bra, både fra bidragsytere, lokalbefolkning, næringsetablerte og andre kommuner i regionen. Det ble brukt mye tid på plassering av stasjonsområdet, infrastruktur og det å kunne opprettholde dagens antall parkeringsplasser, samtidig som man skulle få til fortetting og få integrert grøntstruktur og funksjonelle møteplasser.
Eksisterende veinett
Nytt veisystem med klarere struktur og definerte kvartaler.
Plansmia endte opp i en helhetlig utbyggingsskisse for sentrumsområdet på Brokelandsheia. I tillegg ble det også tegnet en del forslag til utbygginger av enkeltområder, i form av møteplasser, lekeområde, aktivitetssenter og lignende.
Hovedkonseptplan som viser retningsgivende veiføringer, grøntstruktur & eksisterende og framtidige byggelinjer
”Stortorget” – en møteplass i sentrum av sentrum Utvidelse av eksisterende lekeplass
3D-modell av møteplass (”Stortorget”) mellom BoBit og Lyngrillen og en utvidels av eksisterende lekeplass mellom Lyngrillen og Bandage og Helseservice .
Utsnitt fra utbyg- gingsskissa.
Samlingsplass etter prinsippet ”shared space” – en plass hvor både mennesker og biler kan omgås i skjønn forening. Denne plassen er tenkt i krysset mellom stasjonsveien og hovedinternveien.
Etter mange samtaler og dialogmøter, kom en fram til et resultat som ble godt mottatt på det åpne folkemøtet avslutningskvelden, og i kommunestyremøte 28.05.09 (sak09/36) vedtok politikerne følgende:
Utbyggingsskissen fra plansmia brukes som grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia (sektorplanen).
Gjeldende reguleringsplan omarbeides i tråd med plansmias utbyggingsskisse for Brokelandsheia.
Utbyggingsskissen og rapporten fra Plansmia skal være basis for arbiedet med kommuneplanen og en eventuell kommunedelplan for Brokelandsheia.
Det skal utarbeides en trinnvis utbyggingsplan med hensyn på infrastruktur, forskjønning og møteplasser (for eksempel lekeplass og torg). Utbyggingsplanen må også inneholde en økonomidel.
UTBYGGINGSSKISSE OG RAPPORT
I etterkant av plansmia ble det utarbeidet en rapport med et vedlagt sammendrag vedrørende plansmieprosessen. Hele rapporten ligger som vedlegg til utviklingsplanen.
Temaene som kom opp i workshopen vi hadde i forkant av plansmia, ble bearbeidet i løpet av plansmia, og tatt med i betraktningene når utbyggingsskissen ble utarbeidet:
Fortetting – Ledige tomter mellom og rundt eksisterende bygninger, bebygges for å oppnå smalere gater og smug. Det bygges tette småhusområder i tilslutning til og som en videreføring av eksisterende bebyggelse mot vest. Et tilsvarende boligområde etableres rett over nordsiden av stasjonen. En tett bydel med urban kjerne etableres fra stasjonsområdet og østover.
I 20-årsplanen legges det opp til disse nybygde gulvarealene (BRA): Butikker og kontorer: 20.000 kvm. Skole, kultur og rekreasjon: 10.000 kvm. Boliger i 2. til 4. etasje (leiligheter) 40.000 kvm - 500 nye boliger
Boliger på terreng; enebolig, tomannsbolig, rekkehus: 40.000 kvm - 200 nye boliger
Totalt. 110.000 kvm - 700 nye boliger som tilsvarer en befolkningsøkning på opptil 2000 mennesker.
Trafikkmønster/kjøremønster – Eksisterende veisystem strammes opp og gjøres mer rasjonelt, med gater som blir bedre strukturert. Veisystemet videreutvikles som et mer sammenhengende nettverk som binder områdene bedre sammen.
Møteplasser – Sentrumsområdet på Brokelandsheia får sammenhengende gater med menneskelige, intime dimensjoner og som forener en serie med plass- og parkdannelser. Gode møteplasser etableres der folk likevel ferdes, for eksempel ved innganger til kaféer og butikker. På utvalgte steder skal paviljonger bygges for å gi ungdom og andre tak over hodet året rundt.
Her vises en planlagt utvidelse av eksisterende lekeplass, med flere integrerte funksjoner. Denne sammen med bebyggelsen og gatenettet skaper god romdannelse.
Grøntstruktur / grønne lunger – Innenfor byområdet etableres en strammere bymessig beplantning med trerekker som markerer de viktigste gatene og plassene. Mot E-18 videreutvikles det grønne beltet som et visuelt attraktivt område med mer uformell trebeplantning og bruk av vannspeil. De bakenforliggende åsene forblir ubebygd som en innramming med skogkledte høyder.
Grønt-blå struktur viser planlagt vegetasjon og grøntområder og bruk av vann i stedets uttrykk.
Det skal plantes en trerekke langs den ene siden av hovedinternveien, bl.a. for å markere et skille mellom kjørebane og gangvei. På den andre siden markeres skillet med langsgående parkering.
De skogkledte toppene bevares som en grønn innramming av stasjonsbyen.
Universell utforming – Alle gater er knyttet sammen i et integrert nettverk med fortau og gatekryss prioritert for fotgjengere og trafikk med naturlige fartsbegrensninger. Bebyggelsen er holdt lav og tilpasset terrenget for å gjøre tilgjengeligheten naturlig enkel for alle. All bebyggelse er direkte tilgjengelig for ulike trafikanter og brukergrupper.
Strategiske plasseringer – Stasjonen er plassert ved det allerede planerte området mot øst og som en naturlig avslutning av eksisterende hovedgate. Langs hovedgaten fra stasjonen fordeles ny næringsbebyggelse jevnt helt til Eurospar i vest. Sammen med næringsbyggene fordeles også en vesentlig boligandel langs hovedgaten, som blir skjermet av fortettet næringsbebyggelse mot E-18. Ved innsjøen mot vest legges et område for rekreasjon og opplevelser med dyrehage, hotell, amfi og aktivitetshus. Skole og idrettsanlegg legges i skråningen mot jernbanetraséen, strategisk plassert mellom stasjon og boligområde og knyttet sammen med turstiene.
Estetikk og byggeskikk – Planen anbefaler stort sett to- og treetasjers bygg i tre, med saltak. Treverk kan nå også benyttes til bygninger opp til seks etasjer. Ved stasjonsbygningen og fjellskjæringen i nordenden av sentrumsområdet, legges det opp til seksetasjes bygg. Her kan det også være snakk om å legge til rette for et signalbygg.
Parkering – Dagens antall parkeringsplasser er opprettholdt, men omfordelt med mindre gateparkering og i større grad parkering mellom bebyggelsen, i gårdsrom og tverrgater.
”Stasjonsby” – Frem til jernbanetilknytningen er på plass legges det opp til en gradvis fortetting i tre faser, fem, ti og tyve år. Bebyggelsen ved stasjonsområdet er planlagt enda tettere og noe høyere enn i resten av sentrumsområdet. Det vil ikke bli lagt opp til boliger innenfor toglinjenes støysone.
I etterkant av plansmia har det kommet fram at Bjordammens eier ikke var helt fornøyd med 20-års-perspektivet ift hans bygg. Med bakgrunn i dette innspillet har vi fått arkitekt Arne Sødal til å lage et alternativt forslag i 20-årsperspektiv, for denne delen av planen. Det foreligger altså nå to alternative utbyggingsskisser, datert 19.03.09 og 20.05.09. Disse to utbyggingsskissene for sentrumsområdet på Brokelandsheia er nær sagt identiske. Den eneste forskjellen ligger altså i tomta til Bjordammen og veisystemet rundt denne. De to illustrasjonene er vist som alternativ én og to nedenfor.
Det er viktig å merke seg at bygningene som er vist på skissen ikke er fysiske bygningskropper, men byggelinjer. Spesielt vil disse byggelinjene være viktige å ta hensyn til inn mot den interne hovedgaten som går gjennom hele sentrumsområdet.
Alt.1- 19.03.09: Illustrasjonsplan 2029 (Utbyggingsskissa er tegnet slik at nord peker mot høyre i bildet – dette gjelder da for alle de håndtegnede skissene i denne planen.)
Alt.2 – 20.05.09: Illustrasjonsplan 2029
Det er lagt opp til en ganske kraftig fortetting av dagens sentrumsområde i utbyggingsskissen, noe som gjør det viktig å legge et løp for en trinnvis utbygging. Dette vil også kreve en annen tankegang med hensyn på bl.a. parkering, noe det også er lagt opp til ved at parkeringen blir trukket ut i små sidegater. Disse sidegatene vil være synlige fra E18 og gi innsyn til sentrumsområdet. Ved å fortette området på denne måten kontra å utvide, får vi en mer intim og riktig størrelse på sentrumsområdet. I tillegg frigir vi ferdig opparbeidet areal for salg, i form av utbyggingsklare tomter, i stedet for å måtte sprenge ut nye områder.
Planen er godt gjennomarbeidet, og den har fått bred oppslutning. Det lagt ned mye arbeid i å få til en god infrastruktur, som er tjenelig for hele sentrumsorådete, sett i sammenheng. Den gir også en mye bedre oversikt for både gående og kjørende.
De ca 100 fremmøtte på det avsluttende folkemøtet 19.03.09, gikk enstemmig inn for illustrasjonsskissa/ utbyggingsplanen.
Eksterne bidragsytere, som Aust-Agder Fylkeskommune, Husbanken, Statens Vegvesen og Jernbaneverket, har lagt ned mye ressurser i prosjektet vårt, og det er i det hele tatt lagt ned mye arbeid i denne prosessen. Den har vært godt profilert både lokalt, regionalt og til dels nasjonalt. Derfor er det særlig viktig at planen blir tatt i bruk.
Særlig viktige grep i utviklingen av Brokelandsheia
Én sammenhengende internvei med et lesbart kjøremønster og gode gangarealer på begge sider av veien
Avgrensing av veibane og gangareal langs hele internveien; trerekke på den ene siden og langsgående parkering på den andre siden
”Sansegate” som en rød tråd gjennom hele sentrumsområdet
Trær og vann som viktige elementer
To sentrale samlingspunkt; ”Stortorget” og lekeareal for små og store barn
I tillegg flere mindre plasser for hvile og rekreasjon
Fokus på opplevelser, liv og aktivitet i og i tilknytning til sentrumsområdet
Funksjonell og nødvendig mengde parkering gjemt bort i sidegater og bak bygg
Estetikk og arkitektur skal legges særlig vekt på i den videre utbyggingen – helhetstenkning
Bevaring av de trekledte åsene, som en ramme rundt stasjonsbyen
Avsatt areal til fremtidig jernbanestasjon og knutepunkt for samferdsel
Særlig viktige grep i utviklingen av Brokelandsheia
Én sammenhengende internvei med et lesbart kjøremønster og gode gangarealer på begge sider av veien
Avgrensing av veibane og gangareal langs hele internveien; trerekke på den ene siden og langsgående parkering på den andre siden
”Sansegate” som en rød tråd gjennom hele sentrumsområdet
Trær og vann som viktige elementer
To sentrale samlingspunkt; ”Stortorget” og lekeareal for små og store barn
I tillegg flere mindre plasser for hvile og rekreasjon
Fokus på opplevelser, liv og aktivitet i og i tilknytning til sentrumsområdet
Funksjonell og nødvendig mengde parkering gjemt bort i sidegater og bak bygg
Estetikk og arkitektur skal legges særlig vekt på i den videre utbyggingen – helhetstenkning
Bevaring av de trekledte åsene, som en ramme rundt stasjonsbyen
Avsatt areal til fremtidig jernbanestasjon og knutepunkt for samferdsel
TRINNVIS UTBYGGING
Brokelandsheia vil ha en gradvis utbygging i takt med lokalsamfunnets og regionens behov. Det vil hele tiden jobbes aktivt for å ha en jevn og god utvikling, med en bærekraftig profil, som gjør Brokelandsheia levedyktig til enhver tid. Utbyggingen vil foregå trinnvis, med en prioritert viktighetsgrad i forhold til stedets utvikling. Sammenheng i infrastruktur og gode møteplasser vil ha høy prioritet.
TRINNVIS UTBYGGING
Skissene som ble laget for utbygging sett i 5- og 10-årsperspektiv, under plansmia, ble ikke godt nok drøftet og gjennomarbeidet, p.g.a. tidsmangel, men de indikerer mulighetene for en trinnvis utbygging, og tar for seg grunntankene.
5-10-årsplan, hvor det som er markert gult er eksisterende bygg og det som er farget rødt er planlagt ny bebyggelse i løpet av denne perioden.
I en fem- til tiårsperiode er planen å bygge opp ”Stortorget” mellom BoBit og Lyngrillen og infrastrukturen her og ombygging av infrastrukturen ved den interne innkjøringen sør på området. Videre skal lekeplassen bygges ut og flere næringsbygg nord i sentrumsområdet, området rundt Europris, ønskes etablert. Det vil også bli lagt opp til etablering av tre- til fire- etasjes kontor-/leilighetsbygg med kontorer i 1.etg. og leiligheter på toppen, bak eksisterende bebyggelse, vest for hovedgaten.
På kort sikt vil vi sammen med Husbanken og Fylkeskommunen se på boligutbygging sørvest på området (se utsnitt side 21), i forlengelsen av eksisterende boligområde; ”Brokelandsheia terasse”, ikke nordvestover som markert på tegningen ovenfor. Det vil bli foretatt befaringer på området og andre gode og velfungerende boligområder i regionen. Samtidig er det ønskelig med brukermedvirkning i form av en slags workshop, før vi setter i gang den endelige planleggingen.
Utsnitt som viser 1.utbyggingstrinn av boligfelt, på skrå sydvestover, bak Eurospar, i forlengelsen av eksisterende boligfelt; ”Brokelandsheia terasse”.
Behovet for parkering under tak, for de som bor i eksisterende boligområde, vil sannsynligvis også bli tatt med i planarbeidet på kort sikt.
For å få til videre næringsutbygging, kan det bli behov for mer oppsøkende virksomhet i det videre arbeidet.
BROKELANDSHEIA OM 20 ÅR
Slik vil Brokelandsheia se ut med maksimal utbygging:
20-årsplan som indikerer maksimal utbygging.
Stasjonsbyen består av 6 hovedområder, som vises på illustrasjonen nedenfor:
”Klatrende” boligområde med en god blanding av frittstående, koblede og kjedede eneboliger og flerboligløsninger med små hager og moderat tetthet. Adkomst med kjørevei under jernbanen eller fotgjengeradkomst direkte gjennom stasjonsområdet til resten av landsbyen.
Stasjonsbydel med bebyggelse i 3-6 etasjer, med enhetlig urbant preg og høy tetthet.
Fortetningsbydel med ”Sansegate”, stor variasjon og stort mangfold. Forretningsbygg eksponert mot E18. Etasjehøyde 2-3 etasjer, med middels tetthet.
Opplevelsesområde med amfi, vannopplevelser, dyrepark, ungdomshus og hotell.
Boligområde med boliger integrert i åssiden i forlengelse av eksisterende boligfelt. Varierte boliger med småleiligheter og ulike eneboligtyper, med relativt små tomter og moderat tetthet.
Område for skole, idrett eller institusjoner, mot jernbanetraséen.
UTFORDRINGER OG MULIGHETER
Vi ønsker at Brokelandsheia på sikt, skal bli en stasjonsby tuftet på trivsel og opplevelser, en landsby for alle typer mennesker i alle aldre og livsfaser. Målet er et levende sentrum med mye aktivitet, et sentrum hvor Gjerstad med sitt særpreg og karakter, naturlig forenes med byens urbanisme.
I samarbeid med Aust-Agder Fylkeskommune vil vi bygge opp et fremtidsrettet og brukervennlig knutepunkt for samferdsel (jernbane og buss). Fokus på miljø, universell utforming og attraktivitet vil stå sentralt.
MILJØ, KLIMA OG ENERGI
Målet er å bidra til å skape et godt miljø, både på det sosiale plan, i form av opplevelser, gode møteplasser og grønne lunger, og når det gjelder reduksjon i klimautslipp og energibruk.
Det må:
ses på alternative, miljøvennlige, metoder for oppvarming
benyttes morgendagens standard; lavenergihus
velges riktige materialer i forhold til energibruk; tre framfor betong
foretas riktig plassering av bygg i forhold til å kunne utnytte sollyset optimalt.
Det må satses på miljøvennlige løsninger der det er mulig.
Det skal gjennom nylig utarbeidet klima- og energiplan, foretas en analyse av muligheter og konsekvenser for fellestiltak for energiforsyning, som fjernvarmeanlegg. På Brokelandsheia er det en privat aktør som ønsker å legge til rette for fjernvarme. I gjeldende reguleringsplan er det krav til påkobling der dette er mulig.
Selv om det alltid vil være biler på Brokelandsheia, p.g.a. E18, ønsker vi å legge til rette for en god infrastruktur også for de myke trafikkanter, så vel syklende som gående.
UNIVERSELL UTFORMING
Ganske få mennesker passer inn i Leonardo da Vincis bilde av idealmannen.
Omgivelsene våre påvirker vårt hverdagsliv og vår evne til å delta i samfunnet. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og lov om offentlige anskaffelser har som mål å hindre diskriminering og bidra til økt brukskvalitet på produkter, tjenester og omgivelser. Dette krever både ny kunnskap og nye arbeidsmetoder for alle som arbeider med planlegging, prosjektering og bygningsarbeid.
Vi ønsker å gjøre Brokelandsheia til et sted for alle mennesker, også de som har funksjonsnedsettelse, sitter i rullestol, ser dårlig, er blinde eller hører lite eller ingenting. Brokelandsheia skal være et brukervennlig sted for alle, uavhengig av funksjonsevne, og universell utforming skal derfor ligge til grunn i all planlegging og videre utbygging.
Konkret eksempel på usammenhengende gangsystem på Brokelandsheia. Fortauet som syns i bakgrunnen leder en over veien og rett inn i en snøhaug, vanligvis en parkeirngsplass.
Både lov om offentlige anskaffelser, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som ble vedtatt 01.01.09, og forslag til ny plan- og bygningslov (arealdelen), som trådte i kraft 01.07.09, stiller strenge krav til universell utforming, både når det gjelder uteområder og bygg.
Prinsippskisse av fortau med ledelinje (SINTEF-rapport; Ledelinjer i gategrunn).
ATTRAKTIVITET
Attraktivitet kan belyses gjennom mange forskjellige aspekter. Det blir viktig å ta for seg og belyse alle sidene som gjør et sted attraktivt, i det videre arbeidet med å utvikle Brokelandsheia. Temaene spenner fra næringslivets dynamikk, handel og service, til bosetting/flyttemønstre, befolkningsressurser, bærekraftbarometre, fysiske miljøer og selvpresentasjoner via nettet. Historiske forhold inkluderes også.
En analyse av Gjerstads og Brokelandsheias image og omdømme bør også inngå i kunnskapsgrunnlaget for å kunne styrke positive sider, redusere eller bygge om de negative, og korrigere misoppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten. Bestrebelsene på å øke Brokelandsheias attraktivitet i forhold til næringsetablering, boligetablering og turisme, må forankres i og gjenspeile den lokale virkelighet. Samlet sett utgjør disse elementene Brokelandsheias attraktivitet.
Dette bilde symboliserer sammenhengen mellom liv, rom og bygninger. Mennesket søker livskavalitet, og da kreves det et samspill mellom disse fem faktorene; trygghet, liv, helse, attraktivitet og bærekraft.
Et levende tettsted vil i fremtiden ha en større grad av både til- og fraflytning enn vi er vant til. Unge vil flytte ut for å få seg utdannelse og nye impulser. Da må det legges til rette for at så mange som mulig kommer tilbake og helst tar med seg flere unge familier. Unge par med høy utdanning vil trenge et miljø med et mangfold av bedrifter, slik at begge kan ha en yrkeskarriere, og samtidig bo på Brokelandsheia. Samtidig vil ny teknologi kunne åpne for nye varianter av yrkeskombinasjoner.
En satsing på stedsutvikling krever målrettet innsats og samarbeid mellom private og offentlige aktører. Satsingen på stedsutvikling kan bidra til å finne nye veier til bærekraftig
utvikling. Bedre utnyttelse av ressurser som eksisterende bygninger og infrastruktur, bedre utnyttelse av arealer som allerede er tatt i bruk til byggeformål og reduserte miljøbelastninger vil være en del av dette.
Det handler om kvaliteter. Dynamiske kvaliteter som trivsel, tilbud, tilgjengelighet og trygghet, og statiske kvaliteter som struktur, walkabilety (spaservennlighet) og sammensatt bebyggelse.
Vi må derfor se på prosesser for å utarbeide lokalt forankrede profileringsplaner og deretter drive aktiv stedsprofilering og markedsføring.
INFRASTRUKTUR
Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. På Brokelandsheia inbefatter dette veier, fortau/gang- og sykkelstier, framtidig jernbane og telekommunikasjonsmidler. Infrastrukturen må overvåkes, styres og holdes vedlike.
God infrastruktur er en viktig forutsetning for vekst i produksjon av varer og tjenester. Ved å bygge ut og forbedre eksisterende infrastruktur på Brokelandsheia, vil sentrumsområdet få bedre sammenheng og bli mer helhetlig. Dette bidrar videre til økt tilgjengelighet, som igjen kan bidra til næringsutvikling.
Veistrukturen, ved kjøremønster og kryssløsninger, vil være første ledd i videreutviklingen av Brokelandsheia. Dette vil være viktig for så vel balansen i sentrumsområdet som for planlegging av videre utbygging og tomteplasseringer. Ved å bygge opp et ”lesbart” og lett forståelig veisystem økes også trafikksikkerheten.
Snitt av hovrdan en tenker seg hovedgata/internveien, med fortau på begge sider, langsgående parkering på vestsiden og trerekke på østsiden. Det er også muligheter for å legge til rette for egen sykkelsti.
Framtidig mål er at det i løpet av de neste 20 årene vil utarbeides konkrete planer for å koble sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen med et knutepunkt og ny jernbanestasjon på Brokelandsheia. Dette vil være en viktig drivkraft for regionen og en grunnleggende forutsetning for en bærekraftig utvikling på Brokelandsheia.
Råskisse av framtidig stasjonsområde
”DET GODE STED” – NÆRING, BOLIG OG KULTUR
Å lykkes med å skape ”Det gode sted”, forutsetter bl.a. en fornuftig og hensiktsmessig blanding av næring og boliger, overkommelige gangavstander, attraktive møteplasser og et minimum av opplevelser med appell til alle aldersgrupper.
Det er viktig å skape et bærekraftig sted, hvor det er grobunn for nyetablering av flere typer næringsvirksomhet, som igjen skaper arbeidsplasser og aktivitet, samtidig som det er viktig å jobbe for å gi allerede etablerte virksomheter et godt rotfeste. Kommunen og lokalsamfunnet må forholde seg til at det er stor konkurranse om folk med høy kompetanse. For å være tiltrekkende må byer og tettsteder i distriktene tilby kvaliteter som gir muligheter både for arbeid og "det gode liv", også for ungdom og kvinner. Forvaltning av menneskelige ressurser vil i framtida bli like viktig for distriktene som forvaltning av naturressurser.
Mønsteret som har utviklet seg på Brokelandsheia, med bygg som kombinerer næring og boliger, må utvikles videre når området skal fortettes. Dette sammen med egne boligfelt vil utgjøre en styrke for Brokelandsheia. Det er derfor ønskelig å satse på en variert boligutbygging på og i tilknytning til Brokelandsheia. Her vil Husbanken være en naturlig samarbeidspartner, i form av gode eksemler og nødvendige befaringer. Med deres kunnskap og erfaringsbakgrunn, innspill fra utbyggere, eiendomsmeglere, utflyttet ungdom og lokalbefolkningen, kan vi sammen bygge opp de beste boligområdene på Brokelandsheia.
På Lindvollheia tilbys tomter av forskjellig størrelse. I arbeidet med å bygge ut dette området for boliger, har kommunen merket etterspørsel etter flere tomter for flerboligløsninger. Ved en trinnvis utbygging av boligområder på Brokelandsheia, som vist i utbyggingsskissene fra Plansmia, åpner det seg nye muligheter for flere av denne typen boligetableringer.
Den foreslåtte ”Sansegata” vil bli et viktig trivsels- og opplevelseselement i sentrumsområdet. Den vil ha elementer i seg som skaper små, intime møteplasser, samtidig som den virker
samlende i form av en stor møteplass mellom BoBit og Lyngrillen, hvor flere av sansene kan stimuleres samtidig.
Studentene som kom opp med idéene om å gjøre internveien på Brokelandsheia til en ”Sansegate”: Fra venstre, Frank Båtbukt, Merethe Paulsen, Kristina Frestad Jørgensen og Nuno Costa. Her sammen med Gjerstads ordfører Rune Hagestrand.
Videre utvikling av stinettet i skogen i nærområdet, med benker og bord, hinderløype og skulpturer, vil ha appell både til lokalbefolkning og tilfeldig besøkende. Målet må være å knytte turstiene i området, med den planlagte opplevelsesstien, bedre til næringsområdet, for eksempel i forbindelse med ”Den lille Dyrehage”, for å oppnå en størst mulig synergieffekt.
Hinderløype i terrenget, med naturlige materialer. Denne kan gå paralellt med en ”kultursti”.
Sentrumsforeningen og handelsstandsforeningen må videre være en samarbeidspartner når det gjelder sporadiske større og mindre kulturelle innslag på Brokelandsheia. Her ligger store muligheter i det lokale foreningsliv og sang- og musikkmiljø. Jo mer liv og aktivitet, jo mer
forlokkende vil Brokelandsheia være, både for næringsliv og folk, enten en er fastboende eller på gjennomreise.
AKTIVITET, SERVICE- OG HANDELSVIRKSOMHET
Brokelandsheia skal hele tiden etterstrebe og opprettholde en god og levedyktig mix av handelsvirksomhet. Folk skal ha mulighet for å få ”alt” de trenger på Brokelandsheia, slik at handelslekkasjen reduseres.
Gjennom ”Sansegata” og opparbeiding av en opplevelsessti, langs den delen av stinetettet som ligger i skogsområdet i tilknytning til sentrumsområdet på Brokelandsheia, ønsker vi å skape aktivitet og sanselig stimulering.
Møtestedene som blir opparbeidet vil ha som utgangspunkt å integrere elementer som appellerer til hele familien, mennesker i alle aldre og fasonger. Ett funksjonelt og mangfoldig møtested hvor folk trives å være, er mye bedre enn mange opparbeidede steder som ikke blir brukt.
Et opplevelsesområde ved Nybetjenna med parkanlegg, vannopplevelser, amfi, vannscene og ungomshus.
Målet er et velfungerende regionsenter for handel, service og opplevelser.
ARKITEKTUR OG ESTETIKK
God arkitektur og gode estetiske bygg og omgivelser er viktig for trivsel og tilhørighet. Det er en utfordring å skape gode løsninger i et slikt mangfold av behov og ønsker som vi møter på Brokelandsheia. Det er derfor viktig at det blir tenkt langsiktig når man tillater nye bygg. Ved vurdering av nye bygninger må det tas hensyn til eksisterende bebyggelse, størrelse, farger osv, jamfør gjeldende reguleringsplan, med reguleringsbestemmelser (juridisk bindende). God arkitektur blir til i møtet med landskap, behov, funksjonalitet og rom for opplevelse.
Framtidsrettet planlegging som skaper gode sammenhenger mellom bygninger og områder er også avgjørende for å få en god dynamikk. Riktig plassering av grøntområder, benker og andre trivselselementer vil også bidra til å skape det gode stedet.
Det finnes noen premisser med tanke på estetikk og arkitektur, som er viktige for et steds utvikling. Disse ligger som vedlegg til planen.
OPPJUSTERING OG FORSKJØNNING AV EKSISTERENDE SENTRUMSOMRÅDE
Vi ønsker å gjøre sentrumsområdet enda mer innbydende og attraktivt. Det må fokuseres på hvilke kvaliteter vi kan bygge videre på, og hva som med hell kan forskjønnes.
Sammenhengen mellom liv, rom og bygninger blir det sentrale. Det må i stor grad tenkes fortetting, for å skape nærhet i rommene mellom bygningene. En helhetlig tankegang med fokus på kontakten mellom bygning og rom, samtidig som behovet for parkeringsplasser blir ivaretatt. Brokelandsheia skal bygge opp en atmosfære med et urbant preg, der kvaliteter i samspillet mellom det grønne, det blå og det grå skal dyrkes frem. Vi ønsker også å ta vare på den menneskelige skala, slik at følelsen av nærhet og intimitet blir fremtredende.
Gode møtesteder er et viktig element i dette arbeidet. Målet er å skape noen få virkelig gode samlingspunkt, med variasjon i innhold, framfor mange små som ikke blir brukt. Det er viktig at det etableres noen intime atmosfærer i form av allsidige møteplasser og grønne lunger, slik at Brokelandsheia framstår forlokkende og trivelig. Brokelandsheia er for mange det første møtet med Gjerstad. Det at stedet innbyr til trivsel og velvære, er gunstig for både næringsdrivnede, lokalbefolkningen og hele kommunen generelt.
Det kan også bli nødvendig å tenke transformering enkelte steder.
BOLIGSOSIAL PLANLEGGING
Boligsosial planlegging som gir gode boliger og et godt bomiljø for alle, og stedsutvikling, i dette tilfellet å utvikle et steds kvaliteter som bosted, er svært viktige boligpolitiske målsetninger, men god tilgjengelighet på bolig er ikke nok for å skape sosialt bærekraftige boligområder.
Gjerstad kommune ønsker at Brokelandsheia skal være et sted for alle, uansett alder, kjønn, religion, forutsetninger, funksjonsevne og kulturell og sosial bakgrunn. Vi ønsker å få til de beste løsningene for alle. Viktige tanker i denne sammenheng, er integrering, boligenes funksjonalitet og lokalisering. Tilpassede boliger må være en del av helheten og mangfoldet. Dette krever samhandling på tvers av kommunens involverte enheter.
Husbanken har vært en viktig partner og pådriver for å få gode boligløsninger for alle. Vi håper å kunne benytte deres kunnskap og erfaring på dette feltet, i den videre planleggingen av boligområder på Brokelandsheia.
STRATEGI OG SAMARBEID
Det er innbyggerne selv, næringslivet, frivillige organisasjoner og kommunen som gjennom sine investeringer og aktiviteter former og utvikler steder. Sentrale virkemidler legger rammer som skal stimulere til aktivitet. Aktiviteter må imidlertid være initiert og styrt lokalt gjennom aktive partnerskap mellom private og offentlige aktører. Likeledes er det viktig at prosjekter som skal gjennomføres støttes av alle involverte aktører, slik at det mobiliseres til aktiv medvirkning fra stedets næringsdrivende, lokalbefolkning og andre interessenter. Det blir mer og mer viktig å stimulere til bred lokal medvirkning i stedsutviklingsprosesser, også fra barn og unge.
Gode steder utvikles i dialog mellom det offentlige, private investorer og stedets innbyggere. Å gi ungdom mulighet til å øve innflytelse på eget lokalmiljø, kan føre med seg et mer positivt syn på det å slå seg ned på hjemstedet i framtida. Ungdom er aktive brukere av det offentlige rom og har ofte en annen oppfatning enn foreldregenerasjonen. Derfor er barn og unges deltakelse også et viktig virkemiddel, både i stedsutvikling og i distriktspolitikk. Den særlige utfordringen å skulle involvere barn og ungdom gjør skoleverket til en viktig samarbeidspartner.
Barn fra Gjerstad skole, Visedal barnehage og Fiane skole deltok med forslag til den fremtidige stasjonbyen
– her i tett samarbeid med landskapsarkitekt Johan Østengen.
Den typen samarbeid må fortsette i det videre planleggings- og utbyggingsarbeidet.
For å skape "Det gode sted" kreves målrettet og samordnet innsats fra mange aktører som besitter ulike virkemidler og kompetanse, både i offentlig og privat sektor. Målet må være å utløse tiltak som kan utfylle hverandre, fremme partnerskapsløsninger og mobilisere lokale ressurser og virkemidler. Kommunen har et spesielt ansvar for å initiere og følge opp slike prosesser.
Også fylkeskommunen vil bli en god samarbeidspartner i dette arbeidet, med tanke på støtte og veiledning. Det kan for eksempel bli viktig å se ulike statlige og regionale tiltak og virkemidler av betydning for tettstedsutviklingen, i sammenheng, for å oppnå større effekt lokalt.
Tilgjengeligheten til andre sentra med andre tilbud kan også være av stor betydning. For Brokelandsheia vil spesielt Risør, men også Vegårshei, Tvedstrand og Kragerø, bli mer og mer viktige som gode samarbeidspartnere framover. Vi skal ikke utkonkurrere hverandre men utfylle hverandre og profitere på hverandres suksess.
Det kan bli en utfordring for kommunen sammen med Fylkeskommunen og Husbanken, å benytte relevante regionalpolitiske virkemidler slik at tettstedssatsingen får størst mulig virkning. Nettverksbygging og samarbeid på tvers av kommunegrensene i samsvarende og utfyllende prosjekter, er en god, sammensveisende, helhetlig og framtidsrettet arbeidsform, som vi burde etterstrebe i sterkere grad.
For å få mest mulig ut av arbeidet man gjør, både kommunalt, regionalt og i private foretak, så er det viktig at alle involverte parter drar i samme retning mot et felles mål. Derfor vil kommunikasjon og arenaer for dialog stå sentralt i utviklingen av Brokelandsheia.
IDENTITETSBYGGING, PROFILERING OG MARKEDSFØRING
Et steds identitet formes av dets egenart og særpreg som består av så vel naturgitte og fysiske forhold, som sosiokulturelle og historiske forhold. Dette innebærer at faktiske forhold blander seg med subjektive og kollektive oppfatninger om stedet. Et steds omdømme eller ”image” formes både av oppfatninger blant stedets befolkning om hvordan stedet ”er” og hvilke muligheter som finnes der, og av utenforståendes oppfatninger og omtale av stedet.
Det finnes ikke en entydig fasit identitet som et sted per definisjon ”har.” Det dreier seg egentlig om hva vi tror vi er i lys av vår historie og dagens forhold kombinert med hva vi tror vi har lyst til å være. Det betyr for eksempel at forestillinger om hva en ønsker å bli i framtiden er en viktig del av den identiteten som artikuleres i dag - stedet får sin identitet fra fortid, nåtid og framtid. Man snakker da egentlig om en rekke pågående identitetsartikulasjoner, som er knyttet til slike ting som stedets historiske, sosiale, kulturelle, politiske, etniske, materielle, næringsmessige og økonomiske dimensjoner.
Stedsidentiteter er dynamiske, men kan være vanskelige å endre. Å skape nye bilder på hva et sted ”er” kan ikke vedtas og bestemmes. Det er ikke nok å forskjønne et område eller å opparbeide en park, men slike materielle grep kan selvsagt være med på å endre hvordan et steds identitet oppfattes.
Med økt bevissthet om hva som former stedsidentiteter, og en langsiktig strategi for å forsterke kvaliteter og redusere negative sider, er det mulig å bidra til utvikling i ønsket retning.
Identitetsoppfattelse og identitetsskaping endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, og det gjelder å henge med i svingene, eller skal vi si svingningene. Hva som er ”in” i dag, kan være ut i morgen. Det handler om å være oppdatert til enhver tid, samtidig som man klarer å bevare stedets egenart og særpreg. Identitesbygging handler også mye om kultur og historie. Det blir derfor viktig å skape en balanse mellom det som er viktig og det som er riktig.
Stadig tøffere konkurranse når det gjelder å tiltrekke seg så vel virksomheter/bedrifter (arbeidsplasser) som kunder og tilflyttere, krever stadig mer kreativitet i det å selge et sted utad. Det handler om å være et hestehode foran alle andre og å skape noe som skiller Brokelandsheia fra konkurrentene.
Brokelandsheia er et relativt nytt sted, og det forekommer kanskje bare en gryende identitet foreløpig. Et steds identitet bygges opp over tid og kan hjelpes i riktig retning gjennom god kommunikasjon og møysommelig merkevarbygging.
På sikt kan vi sette i gang en identitetsprosess, med bred medvirkning, hvor vi legger opp til en innsiktsfase først og så et analysearbeid, for deretter å utarbeide en situsjonsbeskrivelse og et posisjoneringsgrunnlag. Avslutningsvis bør det muligens også utarbeides både en kreativ strategi og en kommunikasjonsstrategi.
Identitetsprosessen kan være et godt grunnlag og verktøy for videre utvikling av all informasjon og markedsføring. Arbeidet bør derfor også forankres i strategien for utviklingen av Brokelandsheia. Innholdet må dessuten struktureres og vurderes i fellesskap.
Vi må tenke på å foredle og formidle identitet gjennom innhold og design, effektiv markedskommunikasjon og tydelig posisjonering. Vi må hente frem, utvikle og presisere det som gjør Brokelandsheia unikt i forhold til andre steder, på en positiv måte, for å bygge opp ”merkevaren Brokelandsheia”, og også ta dette med oss i oppsøkende virksomhet.
ANDRE INNVIRKENDE PROSJEKTER
Det er en del andre prosjekter som har innvirkning på utviklingen på Brokelandsheia. Det er derfor nødvendig at vi hele tiden holder oss oppdatert på hvordan disse skrider fram. Et nært samarbeid med disse prosjektgruppene blir derfor viktig i det videre arbeidet.
Prosjekt med Jernbaneverket og Aust-Agder Fylkeskommune; Definere kotehøyde og størrelse på stasjonsområdet og finne mulig jernbanetrasé over Holtegrenda
Rullering av fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering
Boligsosial handlingsplan
Klima- og Energiplan
Det er også hele tiden et pågående arbeid med å oppgradere og forbedre Gjerstad kommunes nettside, med tanke på info i forhold til Gjerstad kommunes fasiliteter generelt og Brokelandsheia spesielt. Dette er et arbeid som er viktig i forhold til markedsføringen og utviklingen av Brokelandsheia.
HANDLINGSPLAN/TILTAK
Gjeldende reguleringsplan gjelder fram til ny områdeplan blir utarbeidet, et arbeid som skal gå paralellt med kommuneplanarbeidet 09/10. En områderegulering kan stille krav om detaljer i de forskjellige områdene, med forskjellig detaljeringsgrad etter behov.
3D-bildet viser en definert sentrumsstruktur med et planmessig veisystem, kvartaler og integrerte møteplasser.
KONKRETE TILTAK PÅ KORT SIKT
Det er ønskelig å få synliggjort noen raske resultater. Det er i dette skjemaet, derfor lagt opp til en prioritering av de forskjellige tiltakene, innenfor gitte tidsrammer.
Infrastruktur har for eksempel prioritet én i 2010, mens parkanlegg rundt Nybøkjenna har prioritet fire i 2010/2011, fordi en oppjustering av dette området ikke nødvendigvis er det aller viktigste i en så tidlig fase. Samtidig ønsker man å få gjort dette nå, fordi det vil gi synlige reultater raskt til en relativt lav pris. Det handler om kommunikasjon og det å vise til virkeliggjøring av det som er planlagt.
Om prioritet fire kan bli gjennomført i det tidsrommet det er planlagt, avgjøres altså av om hvor mye penger som blir satt av til investeringer på Brokelandsheia det gitte år.
Nr. | Tiltak | Prioritet | Planlagt gjennomført | Kostnad | Samarbeidspartnere |
1. | Infrastrukturtiltak | 1 | 2010 | 5,2 mill | Vegvesen, Fylkeskommunen, Grunneiere, Sentrumsforeningen |
2. | Avklaringer med Jernbaneverket | 1 | 2010 | 100 000 | Jernbaneverket, Fylkeskommunen |
3. | uu-gangveisystem, eksisterende fortau | 1 | 2011/2012 | 500 000 | Sentrumsforeningen, Fylkeskommunen, Husbanken |
4. | Detaljplanlegging av jernbanestasjonen/stas- jonsområdet | 1 | 2013-2015 | ? | JBV, Fylkeskommunen, Vegvesenet, NSB, Sentrumsforeningen |
5. | ”Stortorget” | 2 | 2011-2012 | 1,4 mill | Sentrumsforeningen, Grunneiere, Handelstandsforeningen |
6. | Sansegata | 2 | 2011 – 2019 | 1,3 mill | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen |
7. | Planlegging av nytt boligområde | 3 | 2010 | Selvfinan sierende | Fylkeskommuen, Husbanken |
8. | Avsetting av areal til garasjebygg for eksisterende boligfelt; ”Brokelandsheia terasse” | 3 | 2010 | Selvfinan sierende | Huseiere |
9. | Opplevelsessti | 3 | 2011/2012 | 500 000 | Norsk Form, Gjerstad Historielag, skolene i Gjerstad, lokale kunstnere etc. |
10. | Utbygging av parkeringsplass for turbusser | 3 | 2012 | 500 000? | Sentrumsforeningen, Vegvesenet |
11. | Oppgradering/Utvidelse av eksisterende lekeplass | 3 | 2011-2015 | 750 000 | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen |
12. | Parkanlegg rundt Nybøkjenna | 4 | 2010/2011 | 175 000 | Sentrumsforeningen, Grunneiere |
13. | Lyssetting av fjellskjæring ved E18 | 4 | 2013 | 350 000 | Vegvesenet, Fylkeskommunen |
14. | ”Innhold” i de to rundkjøringene i toplanskrysset | 4 | 2013/2014 | 150 000? | Vegvesenet, Fylkeskommunen |
Infrastrukturtiltak
Veistrekket mellom nordlig og sørlig del av sentrum skal rettes ut og kobles sammen, for å få en helhet i sentrumsområdet, med et sammenhengende vei- og gangsystem. I tillegg vil man forbedre kryssløsningen ved den interne innkjøringen sør på området. Det vil bli
lagt opp til et veisystem som er i tråd med utbyggingsskissa fra plansmia. Det vil også bli tatt hensyn til nødvendige siktsoner og byggelinjer mot fylkesveien, ihht eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia.
Her er ny veiprofil markert.
Omtrent slik vil veistrukturen i denne delen av sentrumsområdet se ut når eksisterende veinett justeres.
Avklaring med Jernbaneverket (JBV)
I løpet av prosjektet vi har pågående med JBV og Fylkeskommunen, vil vi få svar på plassering og kotehøyde på framtidig jernbanestasjon på Brokelandsheia. Det vil også bli foretatt en vurdering av hvor stort areal som må holdes av til dette formålet.
Universell utforming av eksisterende gangvei
Det skal opparbeides funksjonelle ledelinjer, opplysnings- og farefelt i tilknytning til butikkinnganger og gangfelt, og området rundt skilt, stolper og lignende skal sikres/markeres. I tillegg vil det fokuseres på god sammenheng mellom bussforbindelse/busstopp og sentrumsområdet.
Eksempel på retnings- og varsel indikator (observasjon og fare).
Detaljplanlegging og utbygging av jernbane-/knutepunktstasjon på Brokelandsheia
Det er viktig å planlegge i tide, slik at vi er klare når Grenlandsbanen, med påkobling på eksisterende Sørlandsbane på Skorstøl og stasjon på Brokelandsheia, kommer inn i neste NTP (nasjonal transportplan). Vi må sikre nok areal til skysstasjon, parkering og god veiføring.
Opparbeiding av møteplass/”torg” – ”Stortorget”
Det skal opparbeides et samlingspunkt mellom BoBit og Lyngrillen, hvor ”Sansegata” skal integreres. Her vil det bli lagt opp til et grønt uttrykk med beplantning og sittegrupper og vannpunkter integrert i grunnen i den vestlige enden, opp mot gamle Spar. Innkjøring skal være på den ene siden av ”Stortorget” og utkjøring på den andre siden.
Det blir lagt opp til skrå parkering på begge sider inn av møteplassen og langsgående parkering mot Lyngrillen og BoBit.
Fontene til hygge og lek.
”Sansegata”
Gjennom hele hovedgata/internveien vil det legges inn forskjellige elementer som stimulerer de forskjellige sansene våre; lukt, hørsel, syn, smak og berøring, pluss kognitiv stimulering. Eksempler på dette kan være beplantning som skaper lukt, lydelementer i form av for eksempel lyddusj, noteheller og lignende, fargespill v.h.a. blomster og lyssetting, sjakkbord for utebruk etc.
Eksempel på hvordan lydheller kan integreres i grunnen.
”Sansegata” skal være et løpende prosjekt for Brokelandsheia, hvor det legges opp til oppgradering av eksisterende elementer og fornying i form av nye elementer hver sesong, etter at den er ferdig etablert. Hovedetableringa har en estimert kostnad på ca 700 000 kr, mens det regnes ca. 40 000 kr hvert år til oppgradering og fornying.
Grovskisse over ”sansestimulerende” stasjonsby, hvor den turkise markeringen viser tenkt ”Sansegate” og opplevelsessti med aktivitetsløype.
Utvidelse av eksisterende boligfelt; ”Brokelandsheia terasse”
Det vil bli satt i gang en prosess rundt planleggingen av et nytt boligfelt sørvest for sentrumsområdet på Brokelandsheia, bak Eurospar. Det vil bli lagt opp til ca. 10 tomter i
første byggetrinn. Selve utbyggingen ser vi for oss at kan starte i 2011. Vi vil i prosessen ha et samarbeid med NAV med tanke på boligsosial handlingsplan.
Tilrettelegging for parkeringsgarasje for huseierne på Brokelandsheia Vest/”Brokelandsheia terasse”
Parkeringsmuligheter under tak er viktig på et snørikt sted som Gjerstad og Brokelandsheia. Tilrettelegging for at dette kan muliggjøres vil bli jobbet med sammen med huseierene i dette boligfeltet.
Opplevelsessti som knytter sammen sentrumsområdet og turstiene i området
En av sentrumsområdets nærmeste turstier er ønskelig å gjøre om til en opplevelsessti, hvor man kombinerer historie-, kunst- og kulturinstalasjoner med en slags ”tarzan- løype”/hinderløype, for små og store barn, laget av naturlige materialer, paralelltgående med en universelt utformet gangsti. Langs opplevelsesstien blir det lagt opp til ”stasjoner” for hvile og rekreasjon.
Eksempel på et element i en ”tarzan-løype”/ hinderløype.
Ny parkeringsplass for turbusser i tilknytning til avlastningsparkering ved busstopp/skysstasjon, i tilknytning til Statoil
Det vil bli lagt opp til en omdefinering av én av de to eksisterende avlastningsparkeringer til dagens busstopp, til parkering for turbusser. Dette vil føre til flere parkeringsplasser for turbusser, samtidig som eksisterende stopp/parkering til dette formålet, kan brukes til utvidelse av eksisterende lekeområde, mellom Lyngrillen og ”Info Sør”-bygget.
Utvidelse av eksisterende lekeplass til et større leke- og aktivitetsområde
Større aldersblanding og flere brukere på eksisterende område for aktivitet og lek, krever flere muligheter og mer variasjon i instalsjoner. Det vil derfor prioriteres høyt å oppgradere og utvide eksisterende lekeplass mellom Lyngrillen og Helse- og Bandasjeservice. Det vil bli lagt opp til stor variasjon i lekeaparater for forskjellige aldersgrupper, med bl.a. et lite område med div. ramper og lignende, muligens en avansert klatreinstalasjon og en hoppepute. Denne plassen må detaljplanlegges i en større medvirkoningsprosess.
Hvis parkeringen for turbusser flyttes, kan denne plassen tas i bruk til BMX-formål.
Parkanlegg ved Nybøtjenna
Vann er et beroligende element i nauren, og Nybøtjenna kan med enkle grep gjøres om til et idyllisk friluftsområde for både fastboende og forbipasserende. Ved å, i første omgang, sette opp benker og bord og opparbeide en tursti, langs deler av vannet, som kobles til opplevelsesstiern, kan man gjøre tjenna mer brukervennlig og samtidig forhindre gjengroing. Det er også mulig å gjøre mer ut av dette området på sikt, kanskje i samarbeid med hotellet og/eller Den lille dyrehage.
Lyssetting av fjellskjæringen på østsiden av E18, sør for Brokelandsheia
Som et element for å gjøre kjøreturen på E18 gjennom Aust-Agder, mer innholdsrik, og for å gjøre noe mer ut av en menneskelagd fjellskjæring, vil vi fosøke å få til et samarbeid med Vegvesenet og Fylkeskommunen for å lage et kunstnerisk uttrykk, ved bruk av lyskilder som skal lyse opp denne fjellskjæringen.
Kunstnerisk/Sansestimulerende innhold i de to rundkjøringene i toplanskrysset ved Cinderella
Det er ønskelig å gjøre de to rundkjøringene i toplanskrysset ved Cinderella mer attraktive. Det er mulig å sette opp en form for ”blomsterfontener”, eller skulpturer som ”snakker med hverandre”. Dette vil kunne gi Brokelandsheia en ny inngangsport, med sjel. Hva innholdet bør være kan være et drøftingstema.
Eksempler på kunstnerisk beplantning i rundkjøringer.
Slik beplantning krever mye drift og vedlikehold.
I noe mindre skala, er et kunstverk formet som en Gjerstad-kniv, et eksempel på kunst som uttrykker Gjerstads
historie og kultur. Ved å plassere noe annet i den andre rundkjøringen som ”snakker med” kniven, får man et godt samspill mellom rundkjøringene, skapt gjennom et kunstnerisk uttrykk.
Det må etter hvert som stedet utvikles og ekspanderer, vurderes behov for oppbygging av et sanitæranlegg.
Nord for dagens sentrumsområde og Gjerstad mekaniske industrier er det lagt til rette for industri og større/tyngre næringsvirksomhet.
Brokelandsheia på østsiden av E18 er regulert for samferdselsvirksomhet og etablering av tyngre virksomhet. Det er også ønskelig med en god utvikling i dette området. Samarbeidet med Vegvesenet for å få til en funksjonell og brukervennlig trailerparkering her, har lagt på is
det siste året, men dialogen er nå så vidt tatt opp igjen. Ballen ligger nå hos Vegvesenet, og vi tar det derfra.
Ellers er det mulig å tenke litt annerledes i forhold til opparbeiding av tomter og vei/vann/kloakk på Østsiden av E18. Det er en mulighet å selge et større område til en noe rimligere pris enn dagens m2-pris, hvis utbygger selv også bygger ut tilkomstveien inn på området, og det som følger med, i dialog med Gjerstad kommune.
Oppsøkende virksomhet er et tema som må drøftes i den videre planleggingen. Her er det snakk om i hvor stor grad dette i så fall bør gjøres og hvordan, og ikke minst hvilke type næring en evt. skal jobbe med å få etablert på Brokelandsheia.
KONKRETE TILTAK PÅ LENGRE SIKT
Disse investeringstiltakene har en lengre tidsramme og bør planlegges og gjennomføres i perioden 2019-2029. Jo lenger fram vi snakker om, jo mer difust blir tidsaspektet og estimering av kostnader. Disse dimensjonene vil derfor bli tatt opp igjen når mer troveridge tall kan foreligge.
Nr. | Tiltak | Samarbeidspartnere |
1. | Videre infrastrukturtiltak m/uu-tilpasning | Vegvesen, Fylkeskommunen, Grunneiere, Sentrumsforeningen |
2. | Videreutvikling og forbedring av Sansegata | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen, kulturelle og kunstneriske instanser |
3. | Ungdomshus | Lag og foreninger, FAU, Handelstandsforeningen, skolene, lokalbefolkningen |
4. | Byggetrinn to og tre; videreføring av byggefelt ”Brokelandsheia terasse” i sydlig retning | Husbanken |
5. | Amfi og scene utpå Nybøtjenna | Lag og foreninger, FAU, Handelstandsforeningen, skolene, lokalbefolkningen |
6. | Utbygging i tilknytning til stasjonsområdet | Sentrumsforeningen, Handelstandsforeningen |
7. | Boligutbygging nordvest for jernbanestasjonen | Husbanken, Fylkeskommunen, Vegvesenet |
Videre infrastrukturtiltak m/uu-tilpasning
Eksisterende infrastruktruktur må tilpasses ny veiprofil, som er utarbeidet i henhold til utbyggingsskissa fra plansmia.
Videreutvikling og forbedring av ”Sansegata”
Vi ønsker hele tiden å holde sansegata i hevd, ved å forbedre og viderutvikle den, gjennom oppgradering av eksisterende elementer og tilføying av nye.
En kuppel som reflekterer speilbildet. Ved å ha en tynn hinne med vann som renner kontinuerlig over skaper den ekstra liv i speilbildet og stimulerer sansene ved berøring
Ungdomshus
Etter hvert som stedet vokser og det blir flere boliger på Brokelandsheia, er det viktig å ta vare på den yngre garde. Det er derfor ønskelig å etablere et ungdomshus, hvor de unge selv er med både i planleggingen og oppføringen av bygg og innhold.
Byggetrinn to og tre; videreføring av byggefelt ”Brokelandsheia terasse” i sydlig retning Vi ønsker på sikt å få et selvregulerende sentrum på Brokelandsheia, med boliger og handel-, service- og næringsvirksomhet i skjønn forening. Utbygging av flere boliger vil derfor skje etappevis, i takt med stedets utvikling og behov. Ved etableringa av boliger i nær tilknytning til jernbane og E18 vil det alltid tas støyhensyn, og gjeldene regler og forskrifter vil bli fulgt.
Amfi og flytescene på Nybøtjenna
I tilknytning til ungdomshus, hotell og dyrehage kan man på sikt tenke seg en arena for konserter og utearrangementer i en intim atmosfære.
Muligheter for amfi, flytescene og ungdomshus.
Utbygging i tilknytning til stasjonsområdet
Vi ønsker å legge til rette for en litt tettere og utbygging med handel-, og servicevirksomhet i 1.etg. og boliger og kontorer i de øverige etasjene. Inn mot den høye fjellskjæringen på sydsiden av ”stasjonsgaten” er det ønskelig å bygge opp mot seks etasjer. Dette er nå mulig å få til også ved bruk av tre som materiale, slik at man i størst mulig grad tar vare på miljøet, samtidig som stilen på Brokelandsheia også kan opprettholdes her.
I stasjonsområdet er det lagt opp til en noe større dimensjon, i skala med stasjonens dimensjoner.
Boligutbygging nordvest for jernbanestasjonen
Når jernbanestsjonen står klar ønsker vi å ha planene klare for utbygging av et nytt boligområde i tilknytning til denne.
KOSTNADSOVERSLAG
Etter hvert som den trinnvise utbyggingen skal settes ut i livet, vil det naturligvis ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Det forutsetter at det avsettes investeringsmidler i årsbudsjettene framover.
Gjennomføring av utbyggingsskissen fra plansmia vil altså generere til dels store kostnader. Det må gjøres inngrep i forhold til infrastruktur, som veier, kabler, vann og avløp. Ettersom utbyggingen også vil berøre andre grunneiere på Brokelandsheia, må det inngås avtaler med dem. Forskjønning og oppgradering i seg selv (møteplasser, torg, lekeareal etc.) krever også
investeringsmidler. Det vil i denne sammenheng bli søkt på eksterne midler for gjennomføring, der det er mulig, men uansett må kommunen stille med egenkapital.
Rigg drift | 262 000 | |
Ny vei komp med to-sidig fortau og gatelys 350 | 1 850 000 | |
Omlegging av VA og overvann 130 | 520 000 | |
Fjerninng av gammel vei og p-plass RS | 400 000 | |
Omlegging tele og strøm | 800 000 | |
Grunnervervelse | 500 000 | |
Park/grøntanlegg | 150 000 | |
Konsulent utgifter | 350 000 | |
Ekstrautgifter/Uforutsett/Reserve | 370 000 | |
Sum | 5 202 000 | 5 202 000 |
Grussti, universelt utformet | 150 000 | |
Aktivitetsløype | 150 000 | |
Installasjoner | 200 000 | |
Sum | 500 000 | 500 000 |
1 300 000 | 1 300 000 | |
Vei og p-plass RS | 650 000 | |
"Sanseanlegg" trær og vann RS | 750 000 | |
Sum | 1 400 000 | 1 400 000 |
750 000 | ||
50 000 | ||
175 000 | ||
350 000 | ||
150 000 | ||
Byggetrinn 1 ca 10 tomter RS | 3 000 000 | |
Salgsinntekter RS | -3 000 000 | 0 |
Sum | 9 877 000 |
Omlegging av infrastruktur Br.heia
Opplevelesessti med paralleltgående aktivitetsløype
Sansegate RS
Torg mellom Bo-Bit og Lyngrillen
Oppgradering av eksisterende lekeplass RS
Midlertidig fortau RS
Parkanlegg rundt Nybøtjenna RS
Lyssetting av fjellskjæring ved E 18 RS
Forskjønning av rundkjøringene i toplankryss RS
Nytt boligfelt
Gjerstad Kommune 4980 Gjerstad
Nybø 04.11.2009
Merknader til "utviklingsplan for Brokelandsheia"
Slik denne planen foreligger, ber jeg om at del av planen som omfatter min eiendom, gnr 3/42-43 tas ut av planen.
FYLKESMANNEN I AUST-AGDER
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato
Sak nr. 2009/4435 / ESP 05.11.2009
GJERSTAD KOMMUNE - UTVIKLINGSPLAN FOR BROKELANDSHEIA
Vi viser til e-post fra Gjerstad kommune mottatt her 29.09.2009 vedrørende høring av utkast til utviklingsplan for Brokelandsheia.
Bakgrunn
Utviklingsplanen som nå er lagt ut til høring har blitt til gjennom en omfattende prosess der det har blitt lagt stor vekt på medvirkning, blant annet fra ulike interessegrupper, næringsdrivende, grunneiere, politikere og kommuneadministrasjon. Det går fram av oversendelsen at utviklingsplanen er utarbeidet som en sektorplan og at denne vil bidra til å legge grunnlaget for senere utarbeidelse av en områdeplan for sentrumsområdet på Brokelandsheia og for det kommende kommuneplanarbeidet. Det er skissert følgende tema som skal vurderes i utviklingsplanen, blant annet fortetting, trafikk- og kjøremønster, grøntstruktur, universell utforming, estetikk og byggeskikk, og Brokelandsheia som en eventuell fremtidig ”stasjonsby”.
Innspill fra miljøvernavdelingen
Støy
Kommunen er ansvarlig for å ivareta støyhensyn ved sin arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Selv om den foreliggende utviklingsplanen formelt ikke er en plan som er utarbeidet etter plan- og bygningsloven er miljøvernavdelingen likevel av den oppfatning at støyhensyn må vektlegges ved videre utvikling av Brokelandsheia. Støy er karakterisert som en betydelig forurensningskilde, og det forventes at retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442) følges opp i påfølgende reguleringsarbeid for området. Det foreligger blant annet fremtidige planer om etablering av jernbanestasjon på Brokelandsheia og utviklingsplanen skisserer utbygging av en ”stasjonsby” i tilknytning til denne. Etter det miljøvernavdelingen kjenner til, skisserer Vegvesenet også en mulig fremtidig utvidelse av eksisterende E 18 forbi Brokelandsheia. Ved etablering av boliger i nær tilknytning til jernbanen og/eller fremtidig ny E18 må det derfor i senere detaljplanlegging tas støyhensyn og hensyn til eventuell fremtidig vei/jernbanetrasè ved plassering av boligbebyggelse på Brokelandsheia.
Vassdragsnære områder
Strandsonen langs vassdrag er områder som har stor betydning for allmennhetens rekreasjons- og friluftsliv, landskapsestetikk og biologisk mangfold. Som følge av dette er det et mål å hindre videre nedbygging av disse områdene, jf. St. meld. Nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Det ligger en innsjø innenfor planområdet på Brokelandsheia, og miljøvernavelingen tilrår på det sterkeste at strandsonen her holdes fri for bebyggelse og gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Postadresse: | Besøksadresse: | Fylkeshuset, Arendal Telefon: 37 01 73 00 | Saksbehandler: |
Serviceboks 606 | E-post: | postmottak@fmaa.no Telefaks: 37 01 76 10 | Ellen Synnøve Paust |
4809 Arendal | Hjemmeside: | www.fylkesmannen.no/aa Org.nr: 874 762 822 | Dir.innvalg: 37017536 |
Side 2/2 Vår ref: 2009/4435, 05.11.2009
Barn og unge
Forarbeidet til utviklingsplanen har i stor grad involvert medvirkning fra barn og unge i området, noe som anses å være meget positivt. Det går imidlertid ikke frem hvorvidt barn og unges representant i kommunen har vært delaktig i arbeidet med utviklingsplanen. Vi anbefaler at barnerepresentanten tas med på råd i de fremtidige planprosessene for området for å sikre at barn og unge tas tilstrekkelig hensyn til i planleggingen. Etter det miljøvernavdelingen kan se, legger utviklingsplanen opp til et tilfredsstillende andel leke-, møteplasser og aktiviteter som skal tilrettelegges for barn og unge.
Klima
Det er i den senere tid kommet nye statlige signaler om hvordan kommunenes arealplanlegging skal ivareta hensynet til klima. I Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand heter det at arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. Utviklingsplanen skisserer videre et mål om å skape et godt miljø, herunder bidra til reduksjon i klimautslipp og energibruk. I denne forbindelse ber miljøvernavdelingen kommunen å vurdere hvordan lokalisering av nye boligområder, skoler, arbeidsplasser og forretningsområder på Brokelandsheia medvirker til å generere biltrafikk. Vi påpeker også lokalisering av nye boligområder bør sees i sammenheng med etablering av fremtidige skole/barnehage og at disse bør legges slik at det er mulig å komme seg til arbeid/skole/barnehage/butikk etc. uten å være avhengig av bil.
Miljøvernavdelingen vil avslutningsvis minne om at fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenterutvikling nå er under revisjon, og vi ber om at fremtidig etablering av ulike typer handel på Brokelandsheia forholder seg til enhver tid gjeldende fylkesdelplan.
Innspill fra landbruksavdelingen
Det er i utgangspunktet få konfliktflater mellom nasjonale mål - og interesser for landbruksnæringen, og de varslede arealdisponeringer innenfor det avgrensede planområdet på Brokelandsheia.
Landbruksavdelingen vil likevel minne om at det må planlegges slik at nye aktiviteter og arealbruksformål ikke stenger for tidsmessig atkomst til, og tømmerlevering fra innenforliggende skogarealer.
Innspill fra andre avdelinger ved embetet
Utdannings- og familieavdelingen, fylkesberedskapssjefen og sosial- og helseavdelingen har ingen ytterligere merknader til det påbegynte planarbeidet.
Med hilsen
Ellen S. Paust Gidske Houge
rådgiver rådgiver
Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift.
Ellen Synnøve Paust
Kopi til:
AVG. 2007 | Avg. 2008 | Økning I •;. 2008 | |||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | Kr/m2 | 203 | 212 | 4,5 •;. | |
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | |||||
Utenfor seDtrumsomride | |||||
Tomt m/teknisk an'-" <Utenfor sentrumsomri del | Kr/m2 | 185 | 370 | 100,0 % | |
Pris pr. ml netto tomte:ireal for grovplanert tomt med vel, vann og avløp fram til tomtH n asa. | Kr/m2 | 271 | 515 | 90,0 •;. | |
Innenfor sentrums omri de | I | ||||
"Føl!!:e nde n!!ler 02 satser lee!!:es til 2runn for fastsettln2 av priser pl tomtene I sentrumsomridet pl Brokelandshela : | |||||
l. Pris pr. ml netto tomteareal for nltomt med vel, vann og avløp fram til tomtrøreDSL | Kr/m2 | 370 | Nv | ||
2. Pris pr. m2 aetto tomt eareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomte2n nsa. | Kr/m2 | 271 | 515 | 90,0 % | |
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal m tomteareal ). | Kr/m2 | 355 | 497 | 40,0 % | |
4. Ridmannen Vllrderer I hvert enkelt tilfelle hvor mye anal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, at fra en kost/nytte- vurderln!!:. ml bekoste av fellesanlee11ene for at punkt 2 skal lnnfries. | |||||
5. Ved fien søken til samme tomt kan ri dmannen ll!an.,... tte en bud runde. | |||||
6. Kontraktstidsnonktet skal danne uonnla2et for nrisfastsetinl! av tomtene. | |||||
7. Tomter som ikke allerede er 2rovplanert, seh!es I hovedsak som ri tomt Innenfor 02 utenfor sentrumsomride. |
Interpellasjon til ordfører. Senk terskelverdien for anbud og ha full åpenhet om anbud PS 09/81 Eventuelt:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.12.2009
Tid: 16:00 – 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Kai Ove Sandåker MEDL V
Birger Westlund MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Arnhild Fone Birger Westlund H
Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
2
Egil Nic. Haugland Espen Grimsland
Enhetsleder i administrasjonsenheten økonomisjef
Representanten Tone Elisabeth Sølvberg møtte ikke ved opprop og de voterendes antall er 20.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 09/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/83 Referatsaker
RS 09/53 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/54 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
PS 09/84 Delegerte saker
DS 09/5 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av
adventsutstilling
PS 09/85 Deltagelse i VisitSørlandet AS - aksjekapital og driftstilskudd PS 09/86 Ny skolestruktur - lovlighetskontroll
PS 09/87 Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever
oppmålingsforretning
PS 09/88 Energisentral Sunde skole
PS 09/89 Handlingsprogram 2010 - 2013 - årsplan 2010 og avgiftsfastsettelse for 2010
PS 09/90 Klima- og energiplan, Sluttbehandling
PS 09/91 Møteplan for 2010
PS 09/92 Eventuelt:
PS 09/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009 Protokollen ble godkjent.
PS 09/83 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Ordføreren redegjorde for gjøremål siden forrige møte. Referatsaker ble tatt til orientering.
3
RS 09/53 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/54 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen PS 09/84 Delegerte saker
DS 09/5 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av adventsutstilling Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Delegerte saker ble tatt til etterretning.
PS 09/85 Deltagelse i VisitSørlandet AS - aksjekapital og driftstilskudd Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune deltar i etableringen av reiselivsselskapet VisitSørlandet AS med kr. 10.000,- i aksjekapital og kr. 8.000,- i driftstilskudd i 2010.
Gjerstads andel av aksjekapitalen dekkes av Regionalt næringsfond.
Gjerstads andel av driftstilskuddet innarbeides i driftsbudsjettet for 2010.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/86 Ny skolestruktur - lovlighetskontroll Rådmannens innstilling:
Kommunestyrets vedtak i sak 67/09 om endringer i skolestrukturen opprettholdes.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Representanten Kåre Dalane fremmet følgende forslag:
”1. kommunestyret forkaster vedtaket om ny skolestruktur gjort i kommunestyremøte den
under sak 67/09.”
”2. Kommunestyret sitt vedtak i sak 67/09 skal ikkje settes i kraft før det føreligg svar frå fylkesmannen på forespørsel om lovlighetskontroll.”
Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og pkt. 1 i forslaget fra Kåre Dalane ble rådmannens innstilling vedtatt med 12 stemmer. 8 representanter stemte for forslaget fra Kåre Dalane.
Det ble deretter votert over punkt 2 i forslaget fra Kåre Dalanes som ble enstemmig vedtatt.
4
PS 09/87 Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i matrikkelforskriften § 18 (3). 3. setning, vedtar Gjerstad kommunestyre at tidsfristen i saker som krever oppmålingsforretning, ikke løper i perioden 1. november – 25. april.
Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2010
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Representanten Tone Elisabeth Sølvberg tok nå sete, og de voterendes antall er således 21. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/88 Energisentral Sunde skole Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar å bygge fyrsentral med flisfyring med gass som reserve og topplast. Med tilliggende miljøstasjon og vei for vareleveranse til nye Sunde skole for inntil kr. 10,5 mil. kr.
Økningen i byggkostnad forutsettes dekket gjennom posten ”Reserve” og ”Marginer” i budsjettene for undervisningsbygg og gardrobe/gymsal, slik at prosjektets totalramme likevel ikke overskrides.
Kruse Smith A/S tildeles bygg og grunnarbeid som generalentreprise og Risør sveis og montering A/S tildeles entreprise for tekniske installasjoner.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/89 Handlingsprogram 2010 - 2013 - årsplan 2010 og avgiftsfastsettelse for 2010 Formannskapets tilråding til vedtak (identisk med rådmannens innstilling):
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2010-2013 og årsplan for 2010 slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det foreligger.
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt
5
Formannskapet vil anmode RTA om, på nyåret, å orientere kommunestyret om selskapet og begrunnelser for gjennomføring av prisøkninger.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 01.12.2009 - -
Kommentarer til HP 2010 – 2013:
Det ble opplyst at kr 100.000 til prosjekt jobbnærvær og helsefremmende tiltak som kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av HMS-handlingsplan 2010 ikke er lagt inn i årsplanen for 2010.
Fokusområde for administrasjon og enhetsledere må være på ryddighet i forhold til midlertidige tilsettinger, slik at en framover unngår brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser (4-årsregel, ansettelse uten lovlig arbeidsavtale og/eller annen praktisering ved rekruttering og ansettelse.
Det ble ytret ønske om at hver enkelt enhet fra neste år har et eget punkt som omhandler de ansatte – eventuelle utfordringer på kompetanseheveing-/rekruttering – og hvordan dette planlegges gjennomført i forhold til kommunens og enhetenes egne mål.
Det ble stilt spørsmål om bruken av prosjektstillinger og finansiering av disse fra utvalget. Utvalget vil ha en orientering av omfang og bruk til neste møte.
Representanten Olav Smestad henviste til utfordringer i forhold til høy alder i kommunen, og trakk spesielt fram utfordringer knyttet til samfunn- og teknikk, og fremmet samtidig følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling:
”Alder. Utedrift.
5 av 7 ansatte er over 57 år. Her må en ansette nye medarbeider i 4-årsperioden. Her må en regne med opplæring på inntil 2 år.”
Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Det ble så stemt over tilleggsforslaget fra Olav Smestad som fikk 1 stemme og falt. 5 representanter stemte imot.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 15.12.2009
Lars Lauvhjell informerte om at Arbeidsmiljøutvalget i realiteten ikke får noen reell høring i saken i og med at formannskapet har vedtatt rådmannens innstilling og at det først er i kommunestyret på onsdag at eventuelle endringer i HP 2010-13 blir vedtatt; men at høringsorganene vil bli referert i møtet:
Kommentarer til HP 2010 – 2013.
Utvalget ber om at kommunestyret finner rom til kr 100.000 til prosjekt jobbnærvær og helsefremmende tiltak slik som tidligere vedtatt av kommunestyret under behandlingen av HMS-handlingsplan 2010.
6
At den enkelte enhet fra neste år av har et eget punkt i handlingsprogrammet som omhandler personalet som er kommunens viktigste ressurs og som sier noe om enhetens personalplanlegging i handlingsplansperioden.
At utvalget er bekymret over at omstrukturering i skole og nedskjæringer i alle enheter kan medføre arbeidsmiljøproblemer i handlingsprogramperioden.
Olav Smestad foreslo følgende tilleggsforslag: ”Alder. Utedrift
5 av 7 ansatte er over 57 år. Her må en ansette nye medarbeidere i 4-årsperioden. Her må en
regne med opplæring på inntil 2 år.”
Ellen C. Kveim foreslo følgende tilleggsforslag:
”Arbeidsmiljøutvalget vil uttrykke tilfredshet med at rådmannens forslag til HP 2010-13 ikke innebærer at noen fast ansatte vil miste sine stillinger.”
Ved votreing ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Det ble deretter stemt over Olav Smestads tilleggsforslag som fikk en stemme og falt. Det ble deretter stemt over Ellen Kveims tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 15.12.2009 - -
Eldrerådet foreslår at minstepensjonister over 70 år - som bor alene i egen bolig - får rabatt på kommunale avgifter.
Rådet ser med bekymring på utviklingen av prisene på de kommunale avgiftene, og rådet vil peke på at avgiftsnivået nå har nådd en høyde som gjør at en del får betalingsproblemer.
Eiendomsskatt:
Eldrerådet er prinsipielt imot innføring av eiendomsskatt.
Dersom eiendomsskatt likevel blir innført, må den holdes på et rimelig nivå – spesielt med tanke på enslige minstepensjonister.
Når det gjelder verdifastsettelsen må det ikke bli slik at folk får betalingsproblemer. Rådet merker seg at prisene for oppmåling og byggesaker ligger på et svært høyt nivå.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 09.12.2009
Leder foreslo følgende tillegg (uthevet) til tiltak til siste punktet under kultur på side 45:
Jobbe aktivt med samarbeidspartnerne for å opprettholde et godt stinett i kommunen som er tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå og godt vedlikehold av idrettsanleggene.
Dette sluttet medlemmene seg til.
7
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Rådmannen opplyste om at uttalelser fra høringsinstansene er utlaget til alle representantene. Rådmannen opplyste også at det ble oppdaget noen skrivefeil i forslag til avgifter m.v. Dette er opprettet og lagt ut til alle representantene og det korrigerte oppsettet er gjenstand for votering.
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag på vegne av Krf, V og SP:
Handlingsprogram 2010 – 2013 – årsplan 2010 og avgiftsfastsettelse for 2010.
På vegne av Krf, V og Sp foreslås følgende forslag til vedtak.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til Handlingsprogram 2010 – 2013 og årsplan for 2010 med følgende endringer, og som er innarbeidet i tabell 1A og 1B under pkt. 1:
Område 3, skatt på eiendom innføres i 2010 og legges inn med maksimal opptrapping i Handlingsplan 2010 – 2013.
Område 100, administrasjonsenheten, ramme reduseres med 717 000 for 2010.
Handlingsplan 2010 – 2013 reduseres med 2 868 000.
Område 110, politisk virksomhet, legges inn 78 000 som øremerkes møter i formannskapet på dagtid.
Område 211, Sunde skole, ramme økes med 220 000 i 2010 og 308 000 i 2011 som øremerkes økt lærerressurser til deling av klasse i skoleåret 2010/2011.
Område 212, Gjerstad skole, økes med 52 000 som øremerkes leirskole 2010. For Handlingsplan 2010 – 2013 øremerkes 208 000.
Område 213, Fiane skole, økes med 57 000 som øremerkes leirskole. For Handlingsplan 2010 – 2013 øremerkes 228 000.
Område 212 og 213 legges inn en samordningseffekt på kr 500 000 fordelt på disse enhetene i Handlingsplan 2010 – 2011, med virkning fra og med 2011. Det vises her til forslagets pkt 2.
Område 320, nav, legges inn 150 000 til rusomsorg.
Område 600, samfunn og teknikk, 35 000 øremerkes tilskudd Klokkergården for 2010. For Handlingsplan 2010 – 2013 øremerkes 140 000. Rådmannen bes finne tilsvarende inndekning innenfor enhetens ramme.
Område 600, samfunn og teknikk, 32 000 øremerkes tilskudd Kroken veien. For Handlingsplan 2010 – 2013 øremerkes 128 000. Rådmannen bes finne tilsvarende inndekning innenfor enhetens ramme.
Område 600, samfunn og teknikk, 25 000 øremerkes tilskudd Kleivann. For Handlingsplan 2010 – 2013 øremerkes 100 000. Rådmannen bes finne inndekning innenfor enhetens ramme.
Område 600, samfunn og teknikk, 150 000 bevilges til kulturlandskapspleie i 2010. Rådmannen bes utarbeide føringer og formål for fordelingen som godkjennes av formannskapet innen 1. mars 2010.
Område 600, samfunn og teknikk, legges inn 40 000 i 2010 til Brokelandsheiadagene.
Område 700, kirkelig fellesråd, ramme økes med 100 000. For Handlingsplan 2010 – 2013
økes rammen med 400 000.
8
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -38 466 | -42 947 | -42 018 | -42 438 | -42 863 | -43 291 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -58 122 | -62 916 | -67 863 | -68 542 | -69 227 | -69 919 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 | -1 500 | -4 000 | -6 000 | -7 000 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -14 084 | -12 545 | -23 990 | -6 738 | -6 206 | -5 727 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -2 272 | -1 550 | -1 467 | -1 445 | -1 422 | -1 400 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -301 | -310 | -228 | -224 | -220 | -216 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -3 332 | -8 213 | -18 360 | -1 142 | -650 | -210 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -1 552 | -1 277 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -193 | -100 | -238 | -233 | -228 | -222 | |
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -430 | -332 | -332 | -332 | -332 | ||
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -285 | -135 | -118 | -115 | -107 | -100 | |
5.7 Fribeløp arbeidsgiveravgiftssone 1a | -530 | ||||||
5.8 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 | -757 | -757 | -757 | |||
5.9 Øremerkede tilskudd, herunder boligtilskudd | -6 149 | ||||||
6 | Sum frie disponible inntekter | -110 672 | -118 408 | -135 371 | -121 718 | -124 296 | -125 938 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -11 127 | -6 720 | -5 710 | -7 090 | -7 090 | -7 090 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -6 126 | -1 200 | -880 | -880 | -880 | -880 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -5 001 | -5 520 | -4 830 | -6 210 | -6 210 | -6 210 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 10 495 | 7 760 | 9 069 | 11 526 | 11 393 | 10 828 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 10 495 | 5 889 | 6 600 | 6 314 | 6 028 | 5 742 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 871 | 2 469 | 5 212 | 5 365 | 5 086 | ||
9 | Avdrag på lån | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 10 292 | 10 933 | 11 066 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 3 792 | 4 433 | 4 566 | ||||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 609 | 6 880 | 9 859 | 14 728 | 15 236 | 14 804 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 2 492 | 6 | 5 986 | 1 654 | ||
13 | Til bundne avsetninger | 3 858 | 0 | ||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | -2 492 | 0 | ||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | 0 | -5 267 | -1 642 | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | -1 389 | 0 | ||||
17 | Netto avsetninger | 2 469 | 6 | 5 986 | -5 267 | -1 642 | 1 654 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | 0 | 3 672 | 457 | 390 | 168 |
19 | Til fordeling drift | -102 594 | -111 522 | -115 854 | -111 800 | -110 312 | -109 312 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 103 437 | 111 522 | 115 854 | 111 800 | 110 312 | 109 312 |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 843 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Posten ”Overført til investeringsbudsjettet” skal ved regnskapsavslutningen justeres slik at den utgjør 20 % av faktisk mottatt MVA-kompensasjon fra investeringsutgifter.
9
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
100 | Administrasjonsenheten | 8 765 | 9 951 | 10 005 | 9 805 | 9 609 | 9 609 |
110 | Politisk virksomhet | 2 012 | 2 271 | 2 270 | 2 148 | 2 105 | 2 105 |
211 | Sunde skole | 8 859 | 9 100 | 9 228 | 9 136 | 8 651 | 8 651 |
212 | Gjerstad skole | 8 448 | 9 093 | 9 145 | |||
213 | Fiane skole | 7 916 | 8 652 | 8 898 | |||
214 | Enhet for barneskoler | 17 192 | 16 848 | 16 848 | |||
221 | Visedal barnehage | 1 490 | 1 571 | 1 529 | 1 498 | 1 468 | 1 468 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 35 761 | 37 948 | 40 422 | 39 614 | 38 821 | 38 821 |
320 | NAV | 5 368 | 5 359 | 5 925 | 5 660 | 5 546 | 5 546 |
400 | Familiehuset | 9 421 | 9 578 | 9 726 | 9 531 | 9 341 | 9 341 |
600 | Samfunn og teknikk | 11 320 | 12 860 | 12 563 | 12 126 | 11 883 | 11 883 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 060 | 1 150 | 1 376 | 1 348 | 1 322 | 1 322 |
701 | Felles (1A) | 2 036 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | 3 000 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | |
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 981 | 989 | 1 267 | 1 242 | 1 217 | 1 217 |
Fordelt til drift | 103 437 | 111 522 | 115 854 | 111 800 | 110 312 | 109 312 |
Investeringsprogrammet 2010 – 2013 vedtas med følgende endring:
Barnehage uteområde settes i 0 i handlingsplanperioden.
Barnehage fysisk inneområde settes i 0 i handlingsplanperioden.
Det avsettes 250 000 mer til investeringer på Prestevegen og Vestølvegen i 2010 slik at total investeringsramme blir 450 000. Fra 2011 – 2013 økes investeringsrammen for
”diverse veier” med 250 000 til 750 000 årlig.
Med disse endringene vedtas investeringsprogrammet i tråd med rådmannens forslag, justert i tabell under.
Berettiget MVA-kompensasjon | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Sunde skole - Nybygg inkl. fyringsanlegg | 73 000 000 | 0 | 0 | 0 |
Sunde skole - Inventar og utstyr | 2 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Gjerstad skole - Asfalt | 150 000 | 0 | 0 | 0 |
Gjerstad skole - Gulv og vinduer gymsal | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Handicap-toalett 1. og 2. etasje | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Etterisolering himling mot loft | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg | 3 000 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Nytt kjøkken | 150 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Brannseksjonering Gjerstadheimen | 500 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 1 000 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Vedbod Aktivitetssenteret | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
10
PLO - Inventar (tørketrommel / personalgarderobe) | 315 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Solavskjerming | 700 000 | 0 | 0 | 0 |
Lagerbygg - Ombygging m. sanitæranlegg | 1 400 000 | 0 | 0 | 0 |
Diverse bygg - ENØK-systemer | 2 000 000 | 2 000 000 | 0 | 0 |
Biobrenselanlegg Kirkebygda - Forprosjekt | 0 | 200 000 | 0 | 0 |
Lagerreoler for utvendig lagring (Egddalen) | 0 | 100 000 | 0 | 0 |
Kart - Oppdatering digitalt kartverk | 0 | 0 | 300 000 | 0 |
Samfunn og teknikk - Ny traktor | 0 | 400 000 | 0 | 0 |
Samfunn og teknikk - 2 biler utedrift | 400 000 | 400 000 | 0 | 0 |
Brannvesen - Kjøp av brannbil | 2 800 000 | 0 | 0 | 0 |
Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 115 000 | 0 | 0 | 0 |
Brannvesen - Ombygging brannstasjon | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Veier - Diverse kommunale veier | 0 | 750 000 | 750 000 | 750 000 |
Veier - G/S-vei Almuestaua-Gjerstad skole | 0 | 400 000 | 0 | 0 |
Veier - Presteveien og Vestølveien | 450 000 | 0 | 0 | 0 |
Veier - Veiforbindelse til Kveim | 0 | 800 000 | 0 | 0 |
Veier - Planlegging fortau Gjerstad kirke - Røed | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Almuestaua - Ombygging til kommunestyresal | 0 | 0 | 1 375 000 | 0 |
IKT - I henhold til fellesbudsjett DDØ | 2 019 000 | 659 000 | 824 000 | 301 000 |
Sum berettiget MVA-kompensasjon | 91 799 000 | 5 709 000 | 3 249 000 | 1 051 000 |
Sum MVA-kompensasjon (føres i driftsregnskapet) | 18 360 000 | 1 142 000 | 650 000 | 210 000 |
Ikke berettiget MVA-kompensasjon | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 1 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Brokelandsheia (næring) - Grunnlagsinvesteringer | 6 550 000 | 3 000 000 | 2 000 000 | 2 000 000 |
Brokelandsheia (næring) - Salg av tomter | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Planlegging utvidelse | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Utvidelse | 0 | 4 000 000 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Salg av tomter | 0 | 0 | -2 000 000 | -2 000 000 |
Jernbane - Planarbeid innsnevring trasé | 100 000 | 0 | 0 | 0 |
Øvrebygda - Kjøp av tomter | 750 000 | 0 | 0 | 0 |
Øvrebygda - Salg av tomter | 0 | 0 | -350 000 | -350 000 |
Kveim - Planlegging boligområde | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Kveim - Investeringer boligområde | 0 | 4 000 000 | 0 | 0 |
Kveim - Salg av tomter | 0 | 0 | -1 200 000 | -700 000 |
Lindvollheia - Salg av tomter | -900 000 | -900 000 | -900 000 | -900 000 |
Sum ikke berettiget MVA-kompensasjon | 6 100 000 | 8 100 000 | -4 450 000 | -3 950 000 |
11
VAR (Ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 5 500 000 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde | 4 000 000 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Tilknytning Løite vannverk | 0 | 1 900 000 | 0 | 0 |
VAR - Utbedring ledningsnett | 200 000 | 1 000 000 | 500 000 | 500 000 |
VAR - Vannbehandlingsanlegg Brekkadammen | 9 500 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum VAR (Ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 19 200 000 | 2 900 000 | 500 000 | 500 000 |
Overført fra driftsbudsjettet | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Tilbakeført MVA-kompensasjon | -3 672 000 | -457 000 | -390 000 | -168 000 |
Sum overført fra driftsbudsjettet | -3 672 000 | -457 000 | -390 000 | -168 000 |
Oppsummering | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Sum investeringer | 119 999 000 | 19 609 000 | 5 749 000 | 3 551 000 |
Sum bruk av fond (til aksjeemisjon Holmen Gård) | -1 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-komp.) | -3 672 000 | -457 000 | -390 000 | -168 000 |
Sum salg av tomter | -2 900 000 | -2 900 000 | -6 450 000 | -5 950 000 |
Sum låneopptak / ekstraordinær nedbetaling | -112 227 000 | -16 252 000 | 1 091 000 | 2 567 000 |
Sum betalte renter nye investeringer | 2 468 994 | 5 212 121 | 5 364 722 | 5 086 272 |
Sum betalte avdrag nye investeringer | 0 | 3 791 500 | 4 433 125 | 4 565 675 |
Med disse justeringer vedtas rådmannens forslag til handlingsplan 2010 – 2013, årsplan 2010 og avgiftsfastsettelse for 2010 slik det foreligger.”
Representanten Ragnhild Løvdal Kveim fremmet følgende forslag: | ||
Høyres forslag til endringer i rådmannens budsjettforslag 2010-2013 | ||
Økte inntekter/innsparinger: | ||
Kutte en lederstilling i adm. enheten: (kr. 717.000,- pr. år.) | kr.2 | 868 000,- |
Redusert ramme Gjerstad skole, 5/12 av omstruktureringsgevinst 2010: | kr. | 700.000,- |
Redusert ramme Fiane skole, 5/12 av omstruktureringsgevinst 2010: | kr. | 700.000,- |
Fjerne lærertilskudd Polentur (kr. 64.000,- /år) | kr. | 256.000,- |
Tiltak vi ønsker å legge inn i budsjettet: | ||
Administrasjonsenheten 100 Jobbnærværprosjekt (kr. 100.000,- /år) i 2010 | kr. | 100.000,- |
12
110 | Økt ramme formannskapets disp. til 175.000,- | i 2010 | kr. | 75.000,- |
110 | Formannskapsmøter på dagtid i 2010 | kr. | 78.000,- |
Skoler/barnehage
211 | Deltakelse i MOT i 2010 kr. 135.000,- | ||
211 | Lærertilskudd til elevturer i Norge for årene 2010-2013 (kr. 15.000,-/år) kr. 60.000,- | ||
211 | Tilskudd lærerstilling for ekstraklasse Sunde Skole kr. 250.000,- i 2010 og 350.000,- i 2011 | ||
212 | Omstillingstilskudd Gjerstad skole i 2010 kr. 700.000,- | ||
213 | Omstillingstilskudd Fiane skole i 2010 kr. 700.000,- | ||
214 | Ekstra kvalitetsløft barneskolene for årene 2011-2013 (kr. 300.000,- /år) kr. 900.000,- | ||
221 | Tur til dyreparken for barnehagebarna i 2010 kr. 11.000,- | ||
221 | Tilskudd til leker, utstyr og materiell, Visedal barnehage i 2010 kr. 30.000,- | ||
Pleie- og omsorg | |||
310 | Dagtilbudet på Gjerstadheimen i 2010 | kr. | 261.000,- |
310 | Ambulerende vaktmester (transport) i 2010 | kr. | 108.000,- |
310 | Trivselstiltak på Gjerstadheimen i 2010 | kr. | 100.000,- |
NAV | |||
320 | Ettervern for rusavhengige – i 2010 | kr. | 150.000,- |
Familiehuset | |||
400 | Ekstra tilskudd barnevern - i 2010 | kr. | 150.000,- |
Samfunn og Teknikk | |||
600 | Økt tilskudd til lag/foreninger i 2010 | kr. | 95.000,- |
600 | Tilskudd til Krokenveien i 2010 | kr. | 32.000,- |
600 | Tilskudd til drift av Klokkargården fotballbane i 2010 | kr. | 35.000,- |
600 | Løypekjøring ved Kleivvann i 2010 | kr. | 25.000,- |
600 | Deltakelse Brokelandsheia-dagene i 2010 | kr. | 80.000,- |
600 | Tilskudd til kulturlandskapspleie i 2010 | kr. | 150.000,- |
Høyres forslag til endringer i investeringsprogram 2010-2013
Barnehage Uteområder – kr. 700.000,- foreslås fjernet Fysisk miljø – kr. 300.000,- foreslås fjernet
Almuestaua – ombygging til kommunestyresal Foreslås fremskyndet til 2010 med en sum av kr.
690.000 inkl. mva.
13
DRIFTSBUDSJETTET
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -38 466 | -42 947 | -42 018 | -42 438 | -42 863 | -43 291 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -58 122 | -62 916 | -67 863 | -68 542 | -69 227 | -69 919 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 | 0 | -1 500 | -4 000 | -6 000 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -14 084 | -12 545 | -24 078 | -6 688 | -5 881 | -5 677 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -2 272 | -1 550 | -1 467 | -1 445 | -1 422 | -1 400 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -301 | -310 | -228 | -224 | -220 | -216 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -3 332 | -8 213 | -18 448 | -1 092 | -325 | -160 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -1 552 | -1 277 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -193 | -100 | -238 | -233 | -228 | -222 | |
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -430 | -332 | -332 | -332 | -332 | ||
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -285 | -135 | -118 | -115 | -107 | -100 | |
5.7 Fribeløp arbeidsgiveravgiftssone 1a | -530 | ||||||
5.8 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 | -757 | -757 | -757 | |||
5.9 Øremerkede tilskudd, herunder boligtilskudd | -6 149 | ||||||
6 | Sum frie disponible inntekter | -110 672 | -118 408 | -133 959 | -119 168 | -121 971 | -124 888 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -11 127 | -6 720 | -5 710 | -7 090 | -7 090 | -7 090 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -6 126 | -1 200 | -880 | -880 | -880 | -880 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -5 001 | -5 520 | -4 830 | -6 210 | -6 210 | -6 210 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 10 495 | 7 760 | 9 078 | 11 539 | 11 369 | 10 769 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 10 495 | 5 889 | 6 600 | 6 314 | 6 028 | 5 742 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 871 | 2 478 | 5 225 | 5 341 | 5 027 | ||
9 | Avdrag på lån | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 10 299 | 10 934 | 11 038 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 3 799 | 4 434 | 4 538 | ||||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 609 | 6 880 | 9 868 | 14 748 | 15 213 | 14 717 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 2 492 | 6 | 3 578 | 3 443 | ||
13 | Til bundne avsetninger | 3 858 | 0 | ||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | -2 492 | 0 | ||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | 0 | -5 103 | -1 037 | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | -1 389 | 0 | ||||
17 | Netto avsetninger | 2 469 | 6 | 3 578 | -5 103 | -1 037 | 3 443 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | 0 | 3 690 | 437 | 195 | 128 |
19 | Til fordeling drift | -102 594 | -111 522 | -116 823 | -109 086 | -107 599 | -106 599 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 103 437 | 111 522 | 116 823 | 109 086 | 107 599 | 106 599 |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 843 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
14
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
100 | Administrasjonsenheten | 8 765 | 9 951 | 10 105 | 9 791 | 9 580 | 9 580 |
110 | Politisk virksomhet | 2 012 | 2 271 | 2 345 | 2 148 | 2 105 | 2 105 |
211 | Sunde skole | 8 859 | 9 100 | 9 344 | 9 129 | 8 602 | 8 602 |
212 | Gjerstad skole | 8 448 | 9 093 | 9 093 | |||
213 | Fiane skole | 7 916 | 8 652 | 8 841 | |||
214 | Enhet for barneskoler | 14 597 | 14 311 | 14 311 | |||
221 | Visedal barnehage | 1 490 | 1 571 | 1 570 | 1 498 | 1 468 | 1 468 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 35 761 | 37 948 | 40 891 | 39 614 | 38 821 | 38 821 |
320 | NAV | 5 368 | 5 359 | 5 925 | 5 660 | 5 546 | 5 546 |
400 | Familiehuset | 9 421 | 9 578 | 9 876 | 9 531 | 9 341 | 9 341 |
600 | Samfunn og teknikk | 11 320 | 12 860 | 12 790 | 12 126 | 11 883 | 11 883 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 060 | 1 150 | 1 276 | 1 250 | 1 225 | 1 225 |
701 | Felles (1A) | 2 036 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | 3 000 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | |
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 981 | 989 | 1 267 | 1 242 | 1 217 | 1 217 |
Fordelt til drift | 103 437 | 111 522 | 116 823 | 109 086 | 107 599 | 106 599 |
15
INVESTERINGSPROGRAMMET
Berettiget MVA-kompensasjon | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Sunde skole - Nybygg inkl. fyringsanlegg | 73 000 000 | 0 | 0 | 0 |
Sunde skole - Inventar og utstyr | 2 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Gjerstad skole - Asfalt | 150 000 | 0 | 0 | 0 |
Gjerstad skole - Gulv og vinduer gymsal | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Handicap-toalett 1. og 2. etasje | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Etterisolering himling mot loft | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg | 3 000 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Nytt kjøkken | 150 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Brannseksjonering Gjerstadheimen | 500 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 1 000 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Vedbod Aktivitetssenteret | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Inventar (tørketrommel / personalgarderobe) | 315 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Solavskjerming | 700 000 | 0 | 0 | 0 |
Lagerbygg - Ombygging m. sanitæranlegg | 1 400 000 | 0 | 0 | 0 |
Diverse bygg - ENØK-systemer | 2 000 000 | 2 000 000 | 0 | 0 |
Biobrenselanlegg Kirkebygda - Forprosjekt | 0 | 200 000 | 0 | 0 |
Lagerreoler for utvendig lagring (Egddalen) | 0 | 100 000 | 0 | 0 |
Kart - Oppdatering digitalt kartverk | 0 | 0 | 300 000 | 0 |
Samfunn og teknikk - Ny traktor | 0 | 400 000 | 0 | 0 |
Samfunn og teknikk - 2 biler utedrift | 400 000 | 400 000 | 0 | 0 |
Brannvesen - Kjøp av brannbil | 2 800 000 | 0 | 0 | 0 |
Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 115 000 | 0 | 0 | 0 |
Brannvesen - Ombygging brannstasjon | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Veier - Diverse kommunale veier | 0 | 500 000 | 500 000 | 500 000 |
Veier - G/S-vei Almuestaua-Gjerstad skole | 0 | 400 000 | 0 | 0 |
Veier - Standardheving Presteveien | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Veier - Veiforbindelse til Kveim | 0 | 800 000 | 0 | 0 |
Veier - Planlegging fortau Gjerstad kirke - Røed | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Almuestaua - Ombygging til kommunestyresal | 690 000 | 0 | 0 | 0 |
IKT - I henhold til fellesbudsjett DDØ | 2 019 000 | 659 000 | 824 000 | 301 000 |
Sum berettiget MVA-kompensasjon | 92 239 000 | 5 459 000 | 1 624 000 | 801 000 |
Sum MVA-kompensasjon (føres i driftsregnskapet) | 18 448 000 | 1 092 000 | 325 000 | 160 000 |
16
Ikke berettiget MVA-kompensasjon | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 1 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Brokelandsheia (næring) - Grunnlagsinvesteringer | 6 550 000 | 3 000 000 | 2 000 000 | 2 000 000 |
Brokelandsheia (næring) - Salg av tomter | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Planlegging utvidelse | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Utvidelse | 0 | 4 000 000 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Salg av tomter | 0 | 0 | -2 000 000 | -2 000 000 |
Jernbane - Planarbeid innsnevring trasé | 100 000 | 0 | 0 | 0 |
Øvrebygda - Kjøp av tomter | 750 000 | 0 | 0 | 0 |
Øvrebygda - Salg av tomter | 0 | 0 | -350 000 | -350 000 |
Kveim - Planlegging boligområde | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Kveim - Investeringer boligområde | 0 | 4 000 000 | 0 | 0 |
Kveim - Salg av tomter | 0 | 0 | -1 200 000 | -700 000 |
Lindvollheia - Salg av tomter | -900 000 | -900 000 | -900 000 | -900 000 |
Sum ikke berettiget MVA-kompensasjon | 6 100 000 | 8 100 000 | -4 450 000 | -3 950 000 |
VAR (Ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 5 500 000 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde | 4 000 000 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Tilknytning Løite vannverk | 0 | 1 900 000 | 0 | 0 |
VAR - Utbedring ledningsnett | 200 000 | 1 000 000 | 500 000 | 500 000 |
VAR - Vannbehandlingsanlegg Brekkadammen | 9 500 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum VAR (Ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 19 200 000 | 2 900 000 | 500 000 | 500 000 |
Overført fra driftsbudsjettet | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Tilbakeført MVA-kompensasjon | -3 690 000 | -437 000 | -195 000 | -128 000 |
Sum overført fra driftsbudsjettet | -3 690 000 | -437 000 | -195 000 | -128 000 |
Oppsummering | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Sum investeringer | 120 439 000 | 19 359 000 | 4 124 000 | 3 301 000 |
Sum bruk av fond (til aksjeemisjon Holmen Gård) | -1 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-komp.) | -3 690 000 | -437 000 | -195 000 | -128 000 |
Sum salg av tomter | -2 900 000 | -2 900 000 | -6 450 000 | -5 950 000 |
Sum låneopptak / ekstraordinær nedbetaling | -112 649 000 | -16 022 000 | 2 521 000 | 2 777 000 |
Sum betalte renter nye investeringer | 2 478 000 | 5 225 000 | 5 341 000 | 5 027 000 |
Sum betalte avdrag nye investeringer | 0 | 3 799 000 | 4 434 000 | 4 538 000 |
17
Representanten Knut Hagelia fremmet følgende forslag:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2010-2013 og årsplan for 2010 med følgende endringer.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det foreligger.
Innsparing i investeringsbudsjettet.
Diverse bygg – ENØK-systemer redusert med 500.000 i 2010 og 2011
Veier – G/S-veg Almuestaua – Gjerstad skole- utsettes til 2013
Almuestaua – Ombygging til kommunestyresal utsettes til 2013
Brokelandsheia (næring) – Grunnlagsinvesteringer 2011 redusert til 2 mill. (- 1 mill.)
Barnehager – Uteområder, strøket 175.000 i 4 år( = - 700.000)
2010 | 2011 | 2012 | 2013 | |
Mindre låneopptak. | 750.000 | 2.150.000 | 1.625.000 | 1.575.000 |
2010 | 2011 | 2012 | 2013 | |
Mindre låneopptak. | 750.000 | 2.150.000 | 1.625.000 | 1.575.000 |
Barnehager – Fysisk miljø innendørs, strøket 75.000 i 4 år ( = - 300.000) Dette gir følgende innsparinger som er innbakt i budsjett skjema 1A:
2. Økte inntekter/sparte utgifter | ||
I tillegg har vi lagt inn følgende forutsetninger: | ||
Utbytte fra Agder energi økes med | kr. | 500.000 i 2010 |
Enhetslederstilling i Adm inndras | kr. | 711.000 i 2010-2013 |
Innsparing ny skolestruktur | kr. | 600.000 i 2010 |
3. Tiltak som opprettholdes/nye tiltak: | ||
MOT Sunde skole. | kr. 135.000 | |
Dagtilbud Gjerstad omsorgssenter | kr. 260.768 | |
Ambulerende vaktmester | kr. 108.518 | kr. 369.286 |
Rusomsorg/rehabilitering/ettervern | kr. 300.000 | |
Tilskudd til Kroken-veien | kr. 32.000 | |
Løypekjøring på Kleivvann | kr. 25.000 | |
Tilskudd til Klokkargården | kr. 25.000 | kr. 82.000 |
Tiltak i 2010 Jobbnærværsprosjektet videreføres i 2010 | kr. 50.000 | |
Tilskudd til kulturlandskapspleie i 2010 | kr. 100.000 | |
Sunde skole, klassedeling | kr. 200.000 i 2010 og 2011 | |
Driftsbudsjettet |
18
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -38 466 | -42 947 | -42 018 | -42 438 | -42 863 | -43 291 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -58 122 | -62 916 | -67 863 | -68 542 | -69 227 | -69 919 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 | 0 | -1 500 | -4 000 | -6 000 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -14 084 | -12 545 | -23 840 | -6 508 | -5 881 | -6 032 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -2 272 | -1 550 | -1 467 | -1 445 | -1 422 | -1 400 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -301 | -310 | -228 | -224 | -220 | -216 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -3 332 | -8 213 | -18 210 | -912 | -325 | -515 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -1 552 | -1 277 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -193 | -100 | -238 | -233 | -228 | -222 | |
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -430 | -332 | -332 | -332 | -332 | ||
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -285 | -135 | -118 | -115 | -107 | -100 | |
5.7 Fribeløp arbeidsgiveravgiftssone 1a | -530 | ||||||
5.8 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 | -757 | -757 | -757 | |||
5.9 Øremerkede tilskudd, herunder boligtilskudd | -6 149 | ||||||
6 | Sum frie disponible inntekter | -110 672 | -118 408 | -133 721 | -118 988 | -121 971 | -125 243 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -11 127 | -6 720 | -6 210 | -7 090 | -7 090 | -7 090 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -6 126 | -1 200 | -880 | -880 | -880 | -880 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -5 001 | -5 520 | -5 330 | -6 210 | -6 210 | -6 210 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 10 495 | 7 760 | 9 053 | 11 450 | 11 241 | 10 677 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 10 495 | 5 889 | 6 600 | 6 314 | 6 028 | 5 742 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 871 | 2 453 | 5 136 | 5 213 | 4 935 | ||
9 | Avdrag på lån | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 10 274 | 10 864 | 10 967 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 3 774 | 4 364 | 4 467 | ||||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 609 | 6 880 | 9 343 | 14 634 | 15 015 | 14 554 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 2 492 | 6 | 4 907 | 2 916 | ||
13 | Til bundne avsetninger | 3 858 | 0 | ||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | -2 492 | 0 | ||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | 0 | -5 756 | -1 600 | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | -1 389 | 0 | ||||
17 | Netto avsetninger | 2 469 | 6 | 4 907 | -5 756 | -1 600 | 2 916 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | 0 | 3 642 | 365 | 195 | 412 |
19 | Til fordeling drift | -102 594 | -111 522 | -115 829 | -109 745 | -108 361 | -107 361 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 103 437 | 111 522 | 115 829 | 109 745 | 108 360 | 107 360 |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 843 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
19
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
100 | Administrasjonsenheten | 8 765 | 9 951 | 10 061 | 9 811 | 9 615 | 9 615 |
110 | Politisk virksomhet | 2 012 | 2 271 | 2 192 | 2 148 | 2 105 | 2 105 |
211 | Sunde skole | 8 859 | 9 100 | 9 343 | 9 156 | 8 733 | 8 733 |
212 | Gjerstad skole | 8 448 | 9 093 | 8 793 | |||
213 | Fiane skole | 7 916 | 8 652 | 8 541 | |||
214 | Enhet for barneskoler | 14 297 | 14 011 | 14 011 | |||
221 | Visedal barnehage | 1 490 | 1 571 | 1 529 | 1 498 | 1 468 | 1 468 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 35 761 | 37 948 | 40 971 | 40 152 | 39 349 | 39 349 |
320 | NAV | 5 368 | 5 359 | 6 075 | 5 954 | 5 834 | 5 834 |
400 | Familiehuset | 9 421 | 9 578 | 9 726 | 9 531 | 9 341 | 9 341 |
600 | Samfunn og teknikk | 11 320 | 12 860 | 12 555 | 12 206 | 11 962 | 11 962 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 060 | 1 150 | 1 276 | 1 250 | 1 225 | 1 225 |
701 | Felles (1A) | 2 036 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | 3 000 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | |
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 981 | 989 | 1 267 | 1 242 | 1 217 | 1 217 |
Fordelt til drift | 103 437 | 111 522 | 115 829 | 109 745 | 108 360 | 107 360 |
20
Investeringsprogrammet
Berettiget MVA-kompensasjon | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Sunde skole - Nybygg inkl. fyringsanlegg | 73 000 000 | 0 | 0 | 0 |
Sunde skole - Inventar og utstyr | 2 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Gjerstad skole - Asfalt | 150 000 | 0 | 0 | 0 |
Gjerstad skole - Gulv og vinduer gymsal | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Handicap-toalett 1. og 2. etasje | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Etterisolering himling mot loft | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg | 3 000 000 | 0 | 0 | 0 |
Kommunehuset - Nytt kjøkken | 150 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Brannseksjonering Gjerstadheimen | 500 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 1 000 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Vedbod Aktivitetssenteret | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Inventar (tørketrommel / personalgarderobe) | 315 000 | 0 | 0 | 0 |
PLO - Solavskjerming | 700 000 | 0 | 0 | 0 |
Lagerbygg - Ombygging m. sanitæranlegg | 1 400 000 | 0 | 0 | 0 |
Diverse bygg - ENØK-systemer | 1 500 000 | 1 500 000 | 0 | 0 |
Biobrenselanlegg Kirkebygda - Forprosjekt | 0 | 200 000 | 0 | 0 |
Lagerreoler for utvendig lagring (Egddalen) | 0 | 100 000 | 0 | 0 |
Kart - Oppdatering digitalt kartverk | 0 | 0 | 300 000 | 0 |
Samfunn og teknikk - Ny traktor | 0 | 400 000 | 0 | 0 |
Samfunn og teknikk - 2 biler utedrift | 400 000 | 400 000 | 0 | 0 |
Brannvesen - Kjøp av brannbil | 2 800 000 | 0 | 0 | 0 |
Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 115 000 | 0 | 0 | 0 |
Brannvesen - Ombygging brannstasjon | 300 000 | 0 | 0 | 0 |
Veier - Diverse kommunale veier | 0 | 500 000 | 500 000 | 500 000 |
Veier - G/S-vei Almuestaua-Gjerstad skole | 0 | 0 | 0 | 400 000 |
Veier - Standardheving Presteveien | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Veier - Veiforbindelse til Kveim | 0 | 800 000 | 0 | 0 |
Veier - Planlegging fortau Gjerstad kirke - Røed | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Almuestaua - Ombygging til kommunestyresal | 0 | 0 | 0 | 1 375 000 |
IKT - I henhold til fellesbudsjett DDØ | 2 019 000 | 659 000 | 824 000 | 301 000 |
Sum berettiget MVA-kompensasjon | 91 049 000 | 4 559 000 | 1 624 000 | 2 576 000 |
Sum MVA-kompensasjon (føres i driftsregnskapet) | 18 210 000 | 912 000 | 325 000 | 515 000 |
21
Ikke berettiget MVA-kompensasjon | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 1 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Brokelandsheia (næring) - Grunnlagsinvesteringer | 6 550 000 | 2 000 000 | 2 000 000 | 2 000 000 |
Brokelandsheia (næring) - Salg av tomter | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Planlegging utvidelse | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Utvidelse | 0 | 4 000 000 | 0 | 0 |
Brokelandsheia Vest (bolig) - Salg av tomter | 0 | 0 | -2 000 000 | -2 000 000 |
Jernbane - Planarbeid innsnevring trasé | 100 000 | 0 | 0 | 0 |
Øvrebygda - Kjøp av tomter | 750 000 | 0 | 0 | 0 |
Øvrebygda - Salg av tomter | 0 | 0 | -350 000 | -350 000 |
Kveim - Planlegging boligområde | 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Kveim - Investeringer boligområde | 0 | 4 000 000 | 0 | 0 |
Kveim - Salg av tomter | 0 | 0 | -1 200 000 | -700 000 |
Lindvollheia - Salg av tomter | -900 000 | -900 000 | -900 000 | -900 000 |
Sum ikke berettiget MVA-kompensasjon | 6 100 000 | 7 100 000 | -4 450 000 | -3 950 000 |
VAR (Ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 5 500 000 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde | 4 000 000 | 0 | 0 | 0 |
VAR - Tilknytning Løite vannverk | 0 | 1 900 000 | 0 | 0 |
VAR - Utbedring ledningsnett | 200 000 | 1 000 000 | 500 000 | 500 000 |
VAR - Vannbehandlingsanlegg Brekkadammen | 9 500 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum VAR (Ikke berettiget MVA-kompensasjon) | 19 200 000 | 2 900 000 | 500 000 | 500 000 |
Overført fra driftsbudsjettet | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Tilbakeført MVA-kompensasjon | -3 642 000 | -365 000 | -195 000 | -412 000 |
Sum overført fra driftsbudsjettet | -3 642 000 | -365 000 | -195 000 | -412 000 |
Oppsummering | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Sum investeringer | 119 249 000 | 17 459 000 | 4 124 000 | 5 076 000 |
Sum bruk av fond (til aksjeemisjon Holmen Gård) | -1 200 000 | 0 | 0 | 0 |
Sum bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-komp.) | -3 642 000 | -365 000 | -195 000 | -412 000 |
Sum salg av tomter | -2 900 000 | -2 900 000 | -6 450 000 | -5 950 000 |
Sum låneopptak / ekstraordinær nedbetaling | -111 507 000 | -14 194 000 | 2 521 000 | 1 286 000 |
Sum betalte renter nye investeringer | 2 453 000 | 5 136 000 | 5 213 000 | 4 935 000 |
Sum betalte avdrag nye investeringer | 0 | 3 774 000 | 4 364 000 | 4 467 000 |
22
--------------
Ordføreren opplyste om at alle forslag er å oppfatte slik at rådmannens forslag er lagt til grunn med foreslåtte endringer.
Det ble først votert over forslaget fra Kjell Trygve Grunnsvoll. Forslaget fikk 8 stemmer og falt. Deretter ble det votert over forslaget fra Knut Hagelia. Forslaget fikk 7 stemmer og falt.
Deretter ble det votert over forslaget fra Ragnhild Løvdal Kveim som fikk 14 stemmer og ble vedtatt.
Til slutt ble det votert over rådmannens forslag med vedtatte endringer som ble enstemmig vedtatt.
PS 09/90 Klima- og energiplan, Sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar ”Klima- og energiplan for Gjerstad kommune”.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 09/91 Møteplan for 2010 Rådmannens innstilling:
Møteplanen for 2010 godkjennes.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Forslag til korrigert møteplan er lagt fram. Det korrigerte forslag ble enstemmig vedtatt.
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll bemerket under eventuelt at den 7. mai er en fredag og må endres til torsdag 6. mai.
Han bemerket også at elgjakten begynner den 5. oktober som er avsatt til formannskapsmøte.
PS 09/92 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.12.2009
Under eventuelt ble følgende tatt opp:
23
Bomstasjon Østerholtheia
Representanten Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål til rådmannen om hvem som er eier av bomstasjonen på Østerholtheia og hva som kan gjøres for å få revet bomanlegget som ikke lenger er nødvendig.
Rådmannen opplyste at han har vært i kontakt med fylkeskommunen og at saken må undersøkes nærmere. Rådmannen kommer tilbake til saken i et senere møte.
Idrettshall
Representanten Hans Martin Ulltveit fremmet følgende forslag:
”Gjerstad kommunestyre ber rådmannen komme med en sak om idrettshall til møtet i februar , der følgende punkter blir utredet:
Kan byggekontrakten med byggherre for ungdomsskolen utvides med en hall eller må det ut på nytt anbud?
Byggekostnadene og de reelle kapitalkostnadene ut fra dagens tilbud. Ekstra driftskostnader for idrettshallen.
Rådmannen bes også foreslå andre investeringsområder som skal reduseres for å foreta et minst mulig utvidet låneopptak til bygging av idrettshall”
Rådmannen opplyste at dersom man skal bygge idrettshall, må man foreta en åpen anbudsrunde i henhold til lov om offentlige anskaffelser.
Kommunestyret voterte så over forslaget fra Hans Martin Ulltveit. Forslaget fikk 5 stemmer og falt.
Nettsider
Representanten Kåre Dalane gav honnør til kommunens nettside- ansvarlige for at Gjerstad kommunes nettsider er de beste i Aust Agder.
Rådmannen opplyste at han skal overbringe honnøren til nettsideredaktør Jonny Nordhus og Fellestjenesten i administrasjonsenheten.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.12.2009
Tid: 16:00
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Gro Anita Gundersen, Birger Westlund og Elisabeth Gryting har meldt forfall. I deres sted møter hhv. Tone Elisabeth Sølvberg, Arnhild Fone og Hans Martin Ulltveit.
Etter at ordinært møte er avholdt, inviteres kommunestyrets medlemmer og inviterte gjester til juleavslutning på Holmen Gård. Dette starter kl 20:00.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 09/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 09/83 Referatsaker
RS 09/53 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 09/54 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
PS 09/84 Delegerte saker
DS 09/5 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av
adventsutstilling
PS 09/85 Deltagelse i VisitSørlandet AS - aksjekapital og driftstilskudd PS 09/86 Ny skolestruktur - lovlighetskontroll
PS 09/87 Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever
oppmålingsforretning
PS 09/88 Energisentral Sunde skole
PS 09/89 Handlingsprogram 2010 - 2013 - årsplan 2010 og avgiftsfastsettelse for 2010
PS 09/90 Klima- og energiplan, Sluttbehandling
PS 09/91 Møteplan for 2010
PS 09/92 Eventuelt:
PS 09/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 09/53 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/54 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
DS 09/5 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av adventsutstilling
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
03.12.2009
2008/1695-3 / U64
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/85 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Deltagelse i VisitSørlandet AS - aksjekapital og driftstilskudd
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune deltar i etableringen av reiselivsselskapet VisitSørlandet AS med kr. 10.000,- i aksjekapital og kr. 8.000,- i driftstilskudd i 2010.
Gjerstads andel av aksjekapitalen dekkes av Regionalt næringsfond.
Gjerstads andel av driftstilskuddet innarbeides i driftsbudsjettet for 2010.
Saksdokumenter:
Sørlandsutvalgets innstilling
Brev fra fylkesrådmannen datert 16.11.2009
Saksopplysninger:
Bakgrunn:
Fylkesrådmennene i Aust-Agder og Vest-Agder besluttet 14. juni 2007 i forståelse med rådmannen i Kristiansand å utrede et forslag til optimal organisering og løsning av reiselivets fellesoppgaver på Sørlandet.
Initiativet hadde bl.a. bakgrunn i langvarige konflikter knyttet til internettdomener på Sørlandet, diskusjon rundt Skattejakt som kampanje og bookingselskap og påstander om lite rasjonell bruk av ressurser på lokalt nivå for å løse fellesoppgaver.
Man var enige om at det er et sterkt behov for å koordinere innsatsen på området bedre, og ta i bruk nye medier i profileringen av landsdelen Sørlandet som reiselivsdestinasjon. Det ble derfor besluttet å nedsette et utvalg til arbeidet – Sørlandsutvalget.
Sørlandsutvalget la frem sin innstilling i mai i fjor. Innstillingen konkluderer med at det er et betydelig potensial for vekst og kommer med anbefalinger om etablering av et felles markedsføringsselskap for reiselivet på Sørlandet, VisitSørlandet AS.
Etter en høring med mange positive tilbakemeldinger satte fylkeskommunene i gang et eget prosjekt med etablering av selskapet. I tillegg til midler fra næringen selv legges det opp til at fylkeskommunene går inn med 2,5 millioner kroner i aksjekapital og et driftstilskudd for 2010 på 5 millioner kroner. Videre er det forutsatt at kommunene i Agder-fylkene skal gå inn med 1,25 millioner kroner i aksjekapital og 1 million kroner til drift i 2010. Fordeling av aksjekapital og driftstilskudd fra kommunene bygger på en modell med en fast sum pr. kommune, en del etter folketallet og en skjønnsmessig fordeling etter reiselivsnæringens betydning i den enkelte kommune.
For Gjerstad kommune innebærer dette en kostnad på 10.000 kroner i aksjekapital og 8.000 kroner i driftstilskudd for 2010. Fylkesrådmannen understreker at det er en ambisjon at driftstilskuddet totalt sett skal økes i årene fremover, men det ligger samtidig til grunn at næringen selv skal bære en gradvis større andel av driften.
Organisering:
VisitSørlandet AS vil stå for en helhetlig løsning når det gjelder markedsføring av Sørlandet som reiselivsdestinasjon.
Selskapet består av fire elementer – VisitSørlandet AS, VisitSørlandet Booking AS, VisitSørlandet Produkt & Vertskap og VisitSørlandet Forum.
Meningen er kort fortalt at VisitSørlandet AS er ”morselskapet” med hovedoppgaver innen områdemarkedsføring, profilering og merkevarebygging. VisitSørlandet Booking AS er et heleid datterselskap av VisitSørlandet AS med hovedoppgave innen pakking, salg og produktrettede kampanjer. Disse to selskapene får et felles ansvar for utviklingen av Internett som ryggraden i landsdelens områdemarkedsføring og salg.
VisitSørlandet Produkt og Vertskap er et nettverk av interkommunale selskap eller samarbeidsorgan. Dette nettverkets landsdelsoppgaver i VisitSørlandet-systemet er å bygge opp, vedlikeholde og kvalitetssikre produkt- og fotodatabasen i regionene. Denne databasen vil være grunnlaget for innholdet i markedsføringen på Internett.
VisitSørlandet AS har ansvaret for å utstyre de interkommunale enhetene (eller regionene – og i Gjerstads tilfelle østregionen) med programvare og rutiner for oppdatering av produkt- og fotodatabase. Tanken er altså at kommunene skal utarbeide og vedlikeholde data/artikler og bilder om det den ønsker å markedsføre i egen kommune – severdigheter, overnattingssteder, kafeer, utbyggingsområder, turstier, arrangementer, aktiviteter osv. Denne markedsføringen skjer da på portalen www.visitsorlandet der resten av regionen og Sørlandet har samlet sin markedsføring. VisitSørlandet Produkt og Vertskap vil ansette profesjonell(e) fotograf(er) og journalist(er) som vil kunne bistå den enkelte region/kommune med skriving og fotografering.
VisitSørlandet Forum er en møteplass der alle involverte aktører kan utvikle en forpliktende tilhørighet til Sørlandet som områdeprodukt, drøfte prinsipielle spørsmål og komme med innspill.
Driftsmidlene i VisitSørlandet AS og VisitSørlandet Booking AS vil hovedsakelig medgå til markedsføring og lønn. Meningen er at det offentliges økonomiske bidrag gradvis skal avta mens reiselivsnæringens eget bidrag gradvis vil øke. Mens det offentlige tar 80 % av driftskostnadene i 2010 og næringen 20 %, vil forholdet være motsatt om 5 år i 2015.
Når det gjelder representasjon i VisitSørlandet AS, vil selskapets styre bestå av 13 personer fordelt slik:
2 sty remedlemmer fra fylkeskommunene (1+1)
5 sty remedlemmer fra kommunene (1 fra hver av regionene)
6 sty remedlemmer fra næringen (Dyreparken + 5 foreslått av NHO Reiseliv Sør)
Det opprettes videre et styrets arbeidsutvalg på fem medlemmer med tre representanter fra næringen og to fra offentlig sektor, hhv. en fylkeskommunerepresentant og en interkommunal/kommunal representant.
Rådmannens vurdering/merknader:
I sitt brev datert 16.11.2009 skriver regionalsjef Kirsten Borge bl.a. følgende: ”Vi håper kommunene vil delta i dette spleiselaget for å øke verdiskapingen i en viktig næring for landsdelen. Vi ber kommunene gi en tilbakemelding for aksept for tegning av aksjekapital og forpliktelse for 2010…..”
Deltagelse i VisitSørlandet AS er med andre ord basert på frivillighet for den enkelte kommune, og for Gjerstads del vil det koste 10.000 kroner i aksjekapital og 8.000 kroner i driftstilskudd i 2010. Ettersom Regionalt næringsfond har foreslått at den kommunale andelen til aksjekapital finansieres av næringsfondet, vil det med andre ord bare være driftstilskuddet som må dekkes over kommunens budsjett.
Reiseliv og turisme er i dag en liten næring i Gjerstad kommune. Det er likevel allment akseptert at det er potensial for en viss vekst, også på relativt kort sikt, bl.a. i form av økt satsing på hyttebygging i Statskog.
Inntil 2008 ble markedsføring av reiselivsnæringen lokalt ivaretatt av et interkommunalt samarbeid mellom de øvrige kommunene i østregionen, Arendal og Froland kommuner. Det kostet rundt 40.000 kroner pr. år. Dette samarbeidet opphørte i 2008 og har siden ligget brakk, bl.a. fordi det var sterkt delte meninger om hvor stor nytte den enkelte kommune hadde av det.
Den modell det legges opp til gjennom VisitSørlandet AS innebærer en samordning av innsatsen mange aktører står for i dag for å tiltrekke turister til forskjellige destinasjoner på Sørlandet.
Dette synes som en fornuftig strategi både for å få mer ut av hver markedsførings-krone og for å få større tyngde bak profileringen av landsdelen/merkevaren Sørlandet og det den har å by på av attraksjoner, arrangement og aktiviteter. At Gjerstad er en del av dette og får muligheten til å markedsføre seg under denne felles paraplyen synes som et bedre alternativ enn om kommunen for eksempel skulle stå alene og markedsføre seg selv med en egen reiselivsside eller ikke ha noen form for reiselivsmarkedsføring i det hele tatt. Samtidig er prisen svært lav, særlig når kommunens andel av aksjekapitalen vil bli finansiert av Regionalt næringsfond.
Et annet forhold er at når det endelig ser ut til å lykkes å få til en så sterkt felles satsing på tvers av fylkesgrensene, bør også Gjerstad være positiv og bli en del av det gode selskap. Til dette kommer at samarbeidsforumet ”Østre Agder” i møte 25. november var positive til VisitSørlandet AS og anbefalte den enkelte kommune å delta i fellessatsingen slik fylkesrådmannen inviterer til. Åmli kommune har allerede vedtatt dette, og alt tyder på at de øvrige kommunene i ”Østre Agder” kommer til å gjøre det samme etter nyttår.
Utfordringen for Gjerstad kommune og de øvrige kommunene i østregionen blir å finne en hensiktsmessig måte å produsere- og vedlikeholde innholdet i vår egen markedsføring under VisitSørlandets paraply. Det kan tenkes flere måter å gjøre dette på. En er at disse tjenestene
kjøpes og at kostnadene dekkes av næringsfondet. En annen er at ansvaret legges til for eksempel Enhet for samfunn og teknikk og kultur- og næringskonsulenten. En kombinasjon av disse to løsningene vil nok være mest nærliggende.
Rådmannen vil ut fra en samlet vurdering anbefale at Gjerstad deltar i etablering av VisitSørlandet AS med de forutsetninger og betingelser som ligger i fylkesrådmannens invitasjon.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 07.12.2009 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2009/876-21 / 034 | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/86 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Ny skolestruktur - lovlighetskontroll
Rådmannens innstilling:
Kommunestyrets vedtak i sak 67/09 om endringer i skolestrukturen opprettholdes.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 67/09 med vedlegg
Skriv av 11. november 2009 til fylkesmannen med ønske om lovlighetskontroll Skriv fra fylkesmannen av 26. november 2009 med orientering om lovlighetskontroll
Saksopplysninger:
I skriv av 11. november 2009 til fylkesmannen i Aust Agder fremsettes det ønske om lovlighetskontroll. Skrivet er undertegnet av 9 kommunestyrerepresentanter.
Skrivet følger vedlagt til kommunestyrets medlemmer.
Fylkesmannen i Aust Agder skriver følgende i brev av 26. november 2009:
”Fylkesmannen viser til henvendelse om lovlighetskontroll datert 11. november 2009. I henvendelsen, som er undertegnet av ni representanter i Gjerstad kommunestyre, bes Fylkesmannen ta stilling til om et vedtak i Gjerstad kommunestyre har blitt til på lovlig måte, jf. kommuneloven § 59. Fylkesmannen bemerker at det ved en lovlighetskontroll også skal tas stilling til om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig.
Krav om lovlighetskontroll skal framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse, jf. kommuneloven § 59 punkt 2. I dette tilfellet er det Gjerstad kommunestyre som har fattet vedtaket.
Dersom kommunestyret opprettholder sitt vedtak skal saken oversendes fylkesmannen. Av henvendelsen fra kommunestyrerepresentantene framgår det at henvendelsen om lovlighetskontroll også er sendt Gjerstad kommune. Fylkesmannen sender derfor ut dette brev som en orientering om at Fylkesmannen ikke behandler saken før saken oversendes fra Gjerstad kommune.
Det sendes kopi av dette brevet til Kjell Trygve Grunnsvoll, som representant for alle underskriverne av henvendelsen.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Dersom vedtaket opprettholdes, skal saken sendes til fylkesmannen for lovlighetskontroll og da bringes det endelig klarhet i spørsmålet om vedtaket er lovlig eller ikke.
Rådmannen har derfor ikke funnet det hensiktsmessig/nødvendig å foreta noen ytterligere vurderinger i saken.
Rådmannen gjør også oppmerksom på at kommunestyret kan bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før lovlighetsklagen er avgjort.
Dersom vedtaket ikke opprettholdes, foreligger det ikke noe vedtak om endringer i skolestrukturen.
Til tross for stort engasjement, kan rådmannen ikke se at det har kommet fram nye opplysninger i saken som skulle tilsi et annet vedtak og vil derfor foreslå at vedtaket i sak 67/09 opprettholdes.
Utfallet av denne saken har meget stor betydning for kommunestyrets behandling av handlingsprogram/årsplan og legges derfor fram til behandling forut for den saken.
Kjell Trygve Grunnsvoll 4980 Gjerstad
\ . _.""
\ . _.""
(Med fleire kommunestyrerepresentantar) .#• ................ i,.,...,, ....._
Gjerstad, 11.11.2009
Fylkesmannen i Aust-Agder Utdanningsavdelinga Fylkeshuset i Arendal
4838 Arendal
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
Ønske om lovlighetskontroll
I sak 09/67 "Skolestruktur i Gjerstad kommune" gjorde Gjerstad kommunestyre 22.10.2009 vedtak om å gjøre svært omfattende endringer i barneskolenes opptaksområder. Vedtaket ble fattet med minst mulige flertall - 11 mot 10 stemmer.
Undertegnede medlemmer av Gjerstad kommunestyre legger til grunn at endring av skolestrukturen etter Opplæringsloven §8-1 skal gjennomføres ved Kommunal forskrift. Justisdepartementet har laget veilederen "Forskriftsarbeid for kommuner''.
Prosedyren innebærer
forhåndsvarsling
grundig, skriftlig saksutredning (konsekvensanalyse)
høringsrunde på grunnlag av denne
behandling i folkevalgte organ
før kommunen evt. har et lovlig fattet vedtak om ny skolestruktur. Vi kan ikke se at det har skjedd i denne saken:
Kommunestyret ble ikke gjort kjent med lovgrunnlaget - og at saken skulle ha vært behandlet ved Kommunal forskrift - både hva gjelder
form
innhold - og
saksbehandling
Saksutredningen som kommunestyret ble forelagt, har etter vårt syn viktige feil og mangler, særlig hva gjelder omtale og vurdering av
"Barnets beste" - som skal være dokumentert både i utredninger og valg av høringsinstanser
pedagogiske forhold
skoleskyssen
de påståtte økonomiske innsparingene, som framstår lite underbygde
Sidf! 2-av 2
Administrasjonen i kommunen legger etter vårt skjønn opp til en skoleordning som vi mener må være i strid med Opplæringslov og tilhørende regelverk på viktige punkt:
Om lag halve elevflokken i kommunen får ikke oppfylt retten sin til skole i nærmiljøet, jf. Opplæringsloven §8-1, men er tenkt skysset fra/forbi nærskolen sin. Det vil også være i strid med nærskoleprinsippet.
Elevene får splittet grunnskoleopplæringen sin mellom 3 ulike steder, med de konsekvenser dette vil ha for nærmiløundervisning, splitting av søskenflokker
- og foresatte sin sianse til meningsfylt hjem/skole-samarbeid.
Fordelingen av elever på de ulike skolene er ikke utredet.
Skyssordningene er ikke fastlagt - men framstår for oss å måtte bli i strid med forsvarlig-kravet i Opplæringsloven §7-1.
Administrasjonen forutsetter er ordning med 2 skoler under 1 rektor. Det er ikke utredet om dette kan være i strid med Opplæringsloven § 9-1 om at ledelsen av en skole skal være forsvarlig.
A samle alle elever på 1.-4. trinn i en skole - og alle elever på 5.-7. trinn et helt annet sted, er etter vår mening i strid med Stortinget sine vedtak og
føringer m.h.t. ånd og bokstav i Kunnskapsløftet m.v.
Vi mener at Gjerstad kommunestyre ikke hadde nødvendig underlag og kunnskap om
gjeldende rettsregler
konsekvensene av tiltaket
da de folkevalgt fattet vedtak om å endre skolestrukturen.
Vi ber derfor om at Fylkesmannen tar stilling til om vedtaket i Gjerstad kommunestyre har blitt til på en lovlig måte, jf. Kommunelova §59, kf. Opplæringslova §14.
Med hilsen
Vedlegg:
Kommentar frå foreldregruppa i Visedal barnehage
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 25.11.2009 | Finn Pettersen |
Arkivref: | 2009/1721-1 / | 37 11 97 20 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/96 | Formannskapet | 01.12.2009 |
09/87 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i matrikkelforskriften § 18 (3). 3. setning, vedtar Gjerstad kommunestyre at tidsfristen i saker som krever oppmålingsforretning, ikke løper i perioden 1. november – 25. april.
Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2010
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt
Saksdokumenter:
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Gjerstad kommune.
Saksopplysninger:
Matrikkelloven, med visse unntak, settes i kraft den 1. januar 2010. Ikraftsettingen gjelder også tilhørende matrikkelforskrift.
Matrikkellova erstatter da den gamle delingsloven, samt signalloven. Saker som er fremmet før
1. januar 2010, skal fullføres etter reglene i delingsloven.
Matrikkelloven stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger og føring av matrikkelen. Det blir bl.a. satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av rekvirerte oppmålingsforretninger. Normal tidsfrist for gjennomføring av en oppmålingsforretning er satt til 16 uker, jfr matrikkelforkriftens § 18 (1). Tidsfristene er satt av hensyn til brukerne. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre sakene innen fristene. Dersom
kommunen ikke selv har nødvendig kapasitet, må kommunen skaffe seg tilgang til slik kapasitet.
Det blir innført tidsfrister for matrikkelføring. Dersom fristene oversittes, kan dette medføre avkorting i gebyrene.
Feltsesongen for landmålingsarbeider vil på grunn av snø og mørketid kunne bli sterkt forkortet. For å ta hensyn til dette har kommunene fått mulighet til å påvirke behandlingsfristen for saker som helt eller delvis løper om vinteren, gjennom matrikkelforskriftens § 18 (3). 3. setning: ”Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren.”
For å sikre seg at tidsfristen ikke avkortes på grunn av umulige feltarbeidsforhold, må ikke tidsfristen løpe i perioden 1. november – 25 april.
Dette vil sikre kommunens gebyrinntekter (at de ikke reduseres fordi tidsfristen løper ut i aktuelle snømåneder).
Behandling av en slik lokal forskrift følger reglene i forvaltningslovens kap. VII.
Økonomiske konsekvenser:
Avkorting av oppmålingsgebyrer i de tilfellene at man ikke holder tidsfristene for gjennomføring av rekvirert oppmålingsforretning.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen kan ikke se at en slik forskrift vil gjelde for eller berøre andre offentlige og private institusjoners og organisasjoners erverv, fag eller interessegrupper.
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning (Vinterforskrift)
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålings-forretning i GJERSTAD kommune.
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 16.12.2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden
november til 25. april.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
Dato: | 09.12.2009 | Hans Lunden |
Arkivref: | 2009/89-17 / 614 | 37 11 97 24 |
Dato: | 09.12.2009 | Hans Lunden |
Arkivref: | 2009/89-17 / 614 | 37 11 97 24 |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/88 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/88 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Energisentral Sunde skole
Rådmannens innstilling:
Saksfremlegg
Gjerstad kommune vedtar å bygge fyrsentral med flisfyring med gass som reserve og topplast. Med tilliggende miljøstasjon og vei for vareleveranse til nye Sunde skole for inntil kr. 10,5 mil. kr.
Økningen i byggkostnad forutsettes dekket gjennom posten ”Reserve” og ”Marginer” i budsjettene for undervisningsbygg og gardrobe/gymsal, slik at prosjektets totalramme likevel ikke overskrides.
Kruse Smith A/S tildeles bygg og grunnarbeid som generalentreprise og Risør sveis og montering A/S tildeles entreprise for tekniske installasjoner.
Saksdokumenter:
Tidligere kommunestyre saker
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre gjorde følgende vedtak 25.06.2009 i sak 09/44:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge nytt undervisningsbygg og garderobeanlegg ved Sunde skole, samt rehabilitere svømmehallen og gymsalen, alt til en samlet pris av kr. 85983 000,- inkl. mva.
Kruse Smith A/S antas som generalentreprenør med sitt tilbud på kr. 63 842 843,- inkl. mva.
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge fyrsentral for flisfyring, under forutsetning av at kostnadene ikke overskrider kr. 6 250 000,- inkl. mva.
Det oppnevnes en byggekomité med følgende sammensetning:
2 politikere Prosjektleder
Rektor ved Sunde skole Verneombud
Representant fra klubben ved Sunde skole Barnas representant
Byggeleder (sekretær)
De politiske representantene utpekes av kommunestyret, og det bør være en fra hver fløy.
Etter anbudsåpning på energisentralen viste det seg at prisene var langt høyere en det kommunestyret hadde bevilget, ca det dobbelte.
Byggherre og konsulenter har gått grundig gjennom tilbudene og gjort noen forandringer uten at kvaliteten blir forringet i noen vesentlig grad.
De endringene som er tatt i forhold til opprinnelig plan er å godta traktor og lastebil for tiltransport av flis, bygget kan da trekkes inn på fjellgrunn og vi sparer ca 1 mil. på grunnarbeid. Samtidig som byggingskroppen blir enklere og der er reduksjon på ca 1 mil.
Det er også noen endringer på det tekniske, på gassanlegget ved at fordamper blir tatt bort og gasstanker blir leid for 10 000,- kr/år, og noen andre forandringer med en samlet besparelse på ca 0,5 mil
Elektrokjel blir også fjernet og gassanlegget erstatter dens funksjon.
Det ble så innledet forhandlinger med de laveste tilbyderne (Kruse Smith A/S på bygg og grunnarbeid og Risør sveis og montering A/S på teknisk i fyrsentralen).
Dette resulterte i at bygg og grunnarbeid havnet på 3,9 mil kr og teknisk i fyrsentralen på ca 5,6 mil kr. Det blir også satt av 1 mil kr til konsulenthonorar, byggledelse og reserve.
Samlet 10,5 mil kr.
Den økte prisen på energisentralen skyldes til dels at det er noen funksjoner som ville være naturlig i skolebygget, men som nå er lagt i energisentralen. Eksakt hva denne kostnaden ville være er vanskelig å si, men ca 2 mill. Alternativ oppvarming med varmepumpe og energibrønner vil kunne gi en lavere investeringskostnad på ca 1 mill. kr. Hvis en går ut fra en strømkostnad på ca 1 kr/kWh så vil innkjøpt energi (uten investeringskost) bli ca 30 øre/kWh på varmepumpe og 22 øre/kWh på flis. Med et årlig forbruk på ca 500 000 kWh blir da differansen på ca 40 000,- kr pr år. Enda en årsak er at fyranlegget som blir installert er av en meget høy kvalitet.
Etter TEK 07 (teknisk forskrift til plan og byggningsloven) er det ikke lov å fyre bare med strøm, det må være minimum 40 % alternativ energi, og fossilt brensel er heller ikke lov å installere i nye bygg som hovedenergibærer.
Det er i budsjettene for undervisningsbygg og garderobe/gymsal lagt inn følgende reserver og marginer:
Reserver undervisningsbygg 10% kr 4.200.000
Marginer undervisningsbygg 10% kr 4.200.000
Reserver garderobe/gymsal 10% kr 1.300.000
Marginer garderobe/gymsal 10% kr 1.300.000
-----------------------
Sum ekskl MVA kr 11.000.000
25% MVA kr 2.750.000
------------------------
Sum inkl. MVA kr 13.750.000
------------------------
Differansen mellom foreslått ramme (kr 10.500.000) og tidligere vedtatt ramme (kr 6.250.000) utgjør kr. 4.250.000. Dette vil utgjøre en relativt stor andel av tidligere avsatte reserver og marginer, og derved gi betydelig mindre rom for andre uforutsette kostnader i prosjektet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler å akseptere de fremforhandlede prisene fra Kruse Smith A/S og Risør sveis og montering A/S.
Rådmannen ser det som riktig å installere en flisfyr av denne kvaliteten. Dette anlegget er et robust anlegg som tåler flis med fukt i fra 10 % til 60 % og det kan tåle langstikker i flisen. Det er også et anlegg som har en levetid på min. 20 år. Tilsvarende anlegg har en driftstid på 99,7 %, dette er veldig viktig for at driftsoperatør skal få så lite oppholdstid som mulig i fyrrommet. Det er også mulig og fjernstyre dette anlegget via web.(datastyring)
Rådmannen ser det også som fornuftig å bruke gass som reserve og topplast, da slipper vi å kjøpe ny trafo, og høy el. avgift på el. kjel, det dreier seg om ca kr. 300,- pr. kW. Pr år.
Det vil også bli søkt midler fra Enova, men hvor mye dette kan beløpe seg til er ikke avklart enda.
Flisfyring er ingen god butikk, men det er det beste alternativet slik som forutsetningene er nå. Økonomien i skolebygget ser ut til å holde, men det kan være grunn til å bekymre seg noe i forhold til reservene når energisentralen tar gode 4 mil. av disse midlene. Det totale bilde av økonomien ser vi bedre utpå våren, men det bør være mulig å holde totalramma for skoleutbygging og energisentral.
Bruk av lokalprodusert bioenergi får også positive ringvirkninger for lokalsamfunnet ved at det støtter primernæringene i kommunen, pengene som kommunen må bruke til kjøp av energi vil forbli i kommunen i større grad ved bruk av flisfyr.
Dette er også gunstig i forhold til klima og miljø planen.
Priser pr 01.12.09 på innkjøpt energi utenom investeringer: Flis fuktighet > 35 % 20 øre/kWh
Flis fuktighet < 35 % 24 øre/kWh Propan gass 37 øre/kWh
Fyringsolje 51 øre/kWh
Elektrisitet 60 øre/kWh
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler Gjerstad kommunestyre å bygge energisentral med flisfyring som hovedenergi bærer og gass som reserve og topplast.
Finansieringen av utbyggingen gjøres ved å slå sammen budsjetterte utgifter til skoleutbygging og energisentral
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 22.11.2009 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2009/894-10 / 145 | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/97 | Formannskapet | 01.12.2009 |
09/35 | Administrasjonsutvalg | 01.12.2009 |
09/48 | Arbeidsmiljøutvalg | 15.12.2009 |
09/33 | Eldreråd 2007 - 2011 | 15.12.2009 |
09/20 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 09.12.2009 |
09/89 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/97 | Formannskapet | 01.12.2009 |
09/35 | Administrasjonsutvalg | 01.12.2009 |
09/48 | Arbeidsmiljøutvalg | 15.12.2009 |
09/33 | Eldreråd 2007 - 2011 | 15.12.2009 |
09/20 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 09.12.2009 |
09/89 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Handlingsprogram 2010 - 2013 - årsplan 2010 og avgiftsfastsettelse for 2010
Formannskapets tilråding til vedtak (identisk med rådmannens innstilling):
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2010-2013 og årsplan for 2010 slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det foreligger.
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.12.2009
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt
Formannskapet vil anmode RTA om, på nyåret, å orientere kommunestyret om selskapet og begrunnelser for gjennomføring av prisøkninger.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 01.12.2009 - -
Kommentarer til HP 2010 – 2013:
Det ble opplyst at kr 100.000 til prosjekt jobbnærvær og helsefremmende tiltak som kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av HMS-handlingsplan 2010 ikke er lagt inn i årsplanen for 2010.
Fokusområde for administrasjon og enhetsledere må være på ryddighet i forhold til midlertidige tilsettinger, slik at en framover unngår brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser (4-årsregel, ansettelse uten lovlig arbeidsavtale og/eller annen praktisering ved rekruttering og ansettelse.
Det ble ytret ønske om at hver enkelt enhet fra neste år har et eget punkt som omhandler de ansatte – eventuelle utfordringer på kompetanseheveing-/rekruttering – og hvordan dette planlegges gjennomført i forhold til kommunens og enhetenes egne mål.
Det ble stilt spørsmål om bruken av prosjektstillinger og finansiering av disse fra utvalget. Utvalget vil ha en orientering av omfang og bruk til neste møte.
Representanten Olav Smestad henviste til utfordringer i forhold til høy alder i kommunen, og trakk spesielt fram utfordringer knyttet til samfunn- og teknikk, og fremmet samtidig følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling:
”Alder. Utedrift.
5 av 7 ansatte er over 57 år. Her må en ansette nye medarbeider i 4-årsperioden. Her må en regne med opplæring på inntil 2 år.”
Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Det ble så stemt over tilleggsforslaget fra Olav Smestad som fikk 1 stemme og falt. 5 representanter stemte imot.
Saksdokumenter:
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan Rådmannens forslag til avgiftsfastsettelse for 2010
Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram for 2010-2013 (økonomiplan) og årsplan for 2010 (årsbudsjett) framstilt i ett dokument.
Som vedlegg til handlingsprogrammet og årsplanen legger rådmannen også fram forslag til avgiftsfastsettelse for 2010.
Kommunelovens § 44 forutsetter at kommunestyret minst en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan, her kalt handlingsprogram, som minst skal omfatte de fire neste budsjettår.
Handlingsprogrammet skal omfatte hele kommunen virksomhet og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden.
Kommunestyret skal selv vedta handlingsprogrammet og endringer i dette og kan ikke delegere denne oppgaven.
Vedtaket skal treffes etter innstilling fra formannskapet.
Årsplanen er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret og kommunestyret treffer også her vedtak på grunn av innstilling fra formannskapet.
Formannskapets innstilling til handlingsplan og årsplan skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før saken behandles av kommunestyret.
I den tiden formannskapets innstilling ligger ute til alminnelig ettersyn, sendes formannskapets innstilling til høring i eldreråd, arbeidsmiljøutvalg, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdommens kommunestyre.
Administrasjonsutvalget, som har møte rett forut for formannskapet, avgir sin høringsuttalelse på grunnlag av rådmannens innstilling.
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan er i balanse.
Dersom kommunestyret vedtar endringer i rådmannens forslag, må endringene i følge kommuneloven være balanserte så vel i årsplan som i handlingsprogram.
Rådmannen vil sterkt understreke at det er viktig at kommunestyret ser hele handlingsprogramperioden under ett når saken behandles. Dette fordi økonomien i hele perioden henger sterkt sammen og man må derfor ikke bare vektlegge årsplanen for 2010.
Alle enhetene er i rådmannens forslag skåret ned med 3% for 2010 og det er foreslått ytterligere reduksjoner med 2% i årene 2011 og 2012. For året 2013 og videre forutsettes det at driftsnivået stabiliseres på 2012-nivå.
Dersom kommunestyret foretar disposisjoner som forrykker dette opplegget i forhold til en eller flere av enhetene ved å foreta ytterligere nedskjæringer, må konsekvensene av dette spesielt vurderes ved neste budsjettbehandling for de enheter som eventuelt har fått større reduksjon enn forutsatt, slik at det ikke får uheldige utslag. Igjen understrekes viktigheten av å se hele 4- årsperioden under ett.
Kommunestyret skal behandle både handlingsprogram og årsplan med de økonomioppstillinger, føringer og tiltak som der foreslås.
Det er viktig å merke seg at økonomidelen i årsplanen vedtas på rammenivå.
Det vil si at enhetene kan omprioritere mellom enkeltposter innenfor tildelt ramme under forutsetning av at lover, forskrifter, avtaleverk og føringer gitt av politiske beslutningsorgan eller rådmannen overholdes.
Dette i tråd med forutsetningene i kommunens organisering der enhetslederne er delegert fullt budsjett- og pesonalansvar innenfor sine respektive enheter.
Kommunestyret har vedtatt kommuneplan for perioden 2006-2018 og
kommuneplanens føringer er de samme i år som i fjor. Handlingsprogrammet/årsplanen er derfor bare justert som følge av nye forutsetninger.
Prosessen med rullering av kommuneplan er igangsatt, herunder er planprogram vedtatt og sendt på høring. Det er forutsetningen at kommunestyret skal fatte endelig vedtak om kommuneplanen i oktober 2010 slik at nye føringer blir lagt til grunn ved neste års budsjettprosess.
Det er brukt mye tid i administrasjonen for utarbeidelse av budsjettforslaget , både internt i enhetene, i form av møter mellom den enkelte enhet og budsjettgruppa og i felles budsjettsamlinger med budsjettgruppa og enhetslederne.
Formannskapet er orientert om rådmannens foreløpige budsjettforslag i møte 10. november 2009 og det er avholdt kommunestyreverksted 19. november 2010.
Rådmannen mener derfor det budsjettforslaget som legges fram er godt underbygget og gir kommunestyret tilstrekkelig grunnlag for å treffe vedtak.
Det vil føre for langt å kommentere alle enkelttiltak, men rådmannen vil likevel nevne noen tiltak som rammen ikke gir rom for å gjennomføre:
Jobbnærværprosjektet:
I 2009 budsjettet bevilget kommunestyret kr. 100.000 til jobbnærværprosjektet. Dette var en ”engangsramme” med føringer fra kommunestyret.
Innenfor de midler som nå stilles til disposisjon for administrasjonsenheten er det dessverre ikke funnet plass til å videreføre dette prosjektet.
Dette innebærer også at HMS-planen ikke er fulgt opp på dette punkt.
MOT
Det er også viktig å opplyse om at Sunde skole foreslår kutt i bevilgningene til MOT med kr. 60.000,-.
MOT skal ikke lenger forankres bare i en enkelt enhet, men i kommunen som helhet og gjennomføring av tiltaket i 2010 er beregnet å koste kr. 135.000,-.
Dette har ikke rådmannen funnet rom for, selv om MOT utvilsomt er et godt forebyggende tiltak for ungdom.
Når det gjelder boligsosial handlingsplan (investeringsprogrammet), vil rådmannen bemerke følgende:
Kommunestyret har i møte 25. juni 09 fått seg forelagt boligsosial handlingsplan og har tatt planen til etterretning og anmodet administrasjonen om å følge opp tiltakene i planen.
Det tar tid å få planlagt og gjennomført tiltakene og dette arbeidet er ikke kommet så langt at det kan legges inn konkrete kostnader i investeringsprogrammet.
Det skal oppnevnes en administrativ boliggruppe med representanter for de berørte enhetene som vil få et særlig ansvar for oppfølging og samordning av boligoppgavene på tvers av enhetene.
Rådmannen må komme tilbake til gjennomføring av tiltak som egne saker til kommunestyret. Avgiftsfastsettelse
Rådmannen foreslår at kommunestyret treffer vedtak om avgiftsfastsettelse som eget punkt i samme sak som behandling av handlingsprogram og årsplan.
Dette fordi avgiftsfastsettelsen har klar sammenheng med handlingsprogram og årsplan.RTA overtar fakturering for slam og renovasjon fra 1.1.2010.
RTA legger på sine priser med 12%.
Rådmannen foreslår at Gjerstad kommune også legger seg på en slik økning, selv om dette muligens vil overstige de kostnader kommunen har til ordningen. Vi vil bruke 2010 som et erfaringsår og det som eventuelt blir innbetalt for mye vil bli tilbakebetalt abonnentene til neste år i form av mindre gebyrøkning.
Det gamle gebyret med hjemmel i Delingsloven utgår ved årskiftet. Nytt gebyr som innføres bygger på Matrikkelloven med forskrifter. Saker som er klare før 31/12-2009 skal utføres og betales etter den gamle ordningen. Matrikkelloven medfører større kostnader. Gebyrene etter denne loven er derfor økt. Tjenestene etter Matrikkellova skal normalt gjennomføres i løpet av 16 uker. Dersom ikke dette blir gjort skal gebyret reduseres med 1/3. Det er fremmet en
lokal forskrift at denne fristen ikke løper når det kan være snø, fra 1. november til 25. april. Forskriften vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og følger som vedlegg sammen med det øvrige gebyrreglementet.
Det er viktig å merke seg at kommunen opererer med netto-budsjettrammer.
Netto-budsjettrammer til enhetene innebærer at den aktuelle enheten får tildelt en ramme hvor enhetens inntekter hensyntas og trekkes fra enhetens brutto-budsjettramme. Disponible midler for enkelte av enhetene er derfor betydelig høyere enn den netto-ramme som framgår av budsjettskjema 1B. Som eksempel nevnes de kommunale avgiftene som går til enhet for
Samfunn og teknikk, flyktningetilskudd til Familieenheten og statstilskudd/foreldrebetaling til Visedal barnehage.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det vises til opplysninger ovenfor.
Når det gjelder skolestrukturen, har rådmannen i sitt forslag forutsatt at vedtaket om omgjøring ligger fast med virkningstidspunkt fra og med skoleåret 2010/2011. Det er likevel ikke lagt inn noen effektiviseringsgevinst i 2010. Fra og med 2011 er det lagt inn en helårsvirkning med kr. 3,3 mill.
Rådmannen har foreslått at eiendomsskatt innføres fra og med 2011.
For å sikre en god og sunn økonomi i kommunen burde eiendomsskatt ha vært innført fra 2010. Når rådmannen likevel foreslår at eiendomsskatt innføres først fra 2011 har dette sammenheng med høye kommunale avgifter, omlegging av skolestrukturen og politiske signaler om ikke å innføre eiendomsskatt før det er helt nødvendig.
Fra og med 2011 er det etter rådmannens oppfatning helt nødvendig å innføre denne skatten da alternativet ellers vil være et merkbart kutt i det kommunale tjenestetilbudet.
Kommunens øknomiske situasjon og virkelighet er godt kjent, både i administrasjonen og i politiske beslutningsorgan, og rådmannen understreker viktigheten av at kommunen har reell balanse i sin økonomi.
Dersom kommunen ikke har – eller skaffer seg - økonomisk balanse, vil kommunen komme på den såkalte Robek-listen.
Dette innebærer at kommunens økonomiske disposisjoner skal forhåndsgodkjennes av statlige myndigheter.
Det er et statlig mål for kommunesektoren at netto-driftsresultat bør ligge på minst 3%.
Netto-driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter og målet på minst 3% kan gi rom for framtidig egenfinansiering av investeringstiltak.
En slik målsetning er helt urealistisk å legge inn for Gjerstad.
Det vises også til kommentarene i handlingsprogrammet om at MVA-kompensasjonen forutsettes ført i driftsregnskapet. Det vil være en ”kortsiktig fordel” å investere mest mulig i 2010 fordi den tvungne tilbakeføringen til investeringsregnskapet øker med 20% pr. år for hvert av de resterende årene i perioden.
Uten muligheten til avsetning av MVA-kompensasjonen i driftsregnskapet, ville det ikke vært mulig for Gjerstad kommune å få balanse i handlingsprogrammet uten at det vil gå utover tjenestetilbudet.
Budsjettforslaget for 2010 vil fortsatt sikre et godt tjenestetilbud i Gjerstad kommune, men forslaget er stramt og krever meget stor grad av påpasselighet ute i enhetene.
Budsjettforslaget innebærer heller ikke reell fare for at noen faste medarbeidere vil miste sine stillinger, men det kan bli nødvendig med visse omlegginger og behovet for nyansettelser i ledige stillinger må nøye vurderes i alle enheter.
Rådmannen viser til handlingsprogrammet og årsplanen og har ikke ytterligere kommentarer eller merknader.
Avgifter, gebyrer og egenandelerfor2010
Forslag til avgifter Gjerstad kommune 2010
Internt notat 30.11.2009
Enhet for samfunn og teknikk
Generelt økes utleige av boliger og kontorlokaler med 1,9 % i tråd med konsumprisindeks for aug. 2008-aug. 2009. Øvrige poster som ikke spesifiseres er øket med 3,7 % som er i tråd med pris- og lønnsstigningen.
Gebyr etter jordlov og konsesjonslov er fastsett i forskrift og kan dermed ikkje fastsettes lokalt.
Det er gjort unntak for følgende poster: (Alle beløp er oppgitt eks. MVA) Renovasjon og slam
RTA overtar faktureringen av disse postene fra I.Januar 2010. Som en konsekvens av økte
priser fra RTA økes renovasjon med 12 %. Slam vil være uendret fra 2009.
Vann
Gebyr for vann har ifg.prognose for 2009 et overskudd på kr. 134 000,- for 2009. Disse settes på fond og det vil benyttes ca kr. 59 000,- av fondet i 2010. Hvis prognosen holder stikk vil det ved inngangen av 2010 være kr. 216 000,- på fond for vann. Det anbefales for øvrig å sette m3 prisen til kr. 10,11. Dette er en ønkning fra 2009 med 16,8 %. Påkoblingavgiften anbefales å holdes på samme nivå som 2009 for å stimulere til økte antall tilknytninger.
Med de kommende investeringene innen drikkevannsforsyningen viser prognosen at vi vil få en topp i 2011 og at gebyrene også for det året må økes med ytteligere ca. 18%. Etter 2011 viser prognosen en svakere økning enn tidligere av gebyret.
Avløp
På avløp viser prognosen for 2009 et overskudd på kr. 34 000,-. Disse settes på fond og det vil benyttes ca kr. 8 000,- av fondet i 2010. Det anbefales å sette m3 prisen for kloakk til kr. 20,45. Dette er en ønkning fra 2009 med 13,87 %. Påkoblingavgiften anbefales å holdes på samme nivå som 2009 for å stimulere til økte antall tilknytninger.
Det kan forventes store investeringer på avløp/renseanlegg i årene som kommer og for å redusere disse er det fornuftig å legge om driften og bare benytte ett anlegg til rensing i fremtiden. Dette vil medføre at det bygges en overføringsledning i Gjerstadvannet.
Feiing
Satsene for feiing blir ikke endret.
Kart og oppmåling
Det gamle gebyret med hjemmel i Delingsloven utgår ved årskiftet. Nytt gebyr som innføres bygger på Matrikkelloven med forskrifter. Saker som er klare før 31/12-2009 skal utføres og betales etter den gamle ordningen. Matrikkelloven medfører større kostnader. Gebyrene etter denne loven er derfor økt. Tjenestene etter Matrikkellova skal normalt gjennomføres i løpet av 16 uker. Dersom ikke dette blir gjort skal gebyret reduseres med 1/3. Det er fremmet en lokal forskrift at denne fristen ikke løper når det kan være snø, fra 1. november til 25. april.
Byggesak
Satsene for disse gebyrene er øket med 10% ifh. til 2009. Dette for å tilnærme seg selvkost også på disse områdene.Ordlyden og enkelte paragrafer er endret for å samsvare med dagens lover og forskrifter. I tillegg er det innført en ny gebyrsats for felles avløpsanlegg.
Internt notat 30.11.2009
Husleieinntekter
Leiesatsene reguleres etter konsumprisindeks på husleier. Leiesatsene kan ikke settes opp ut over dette. Forslag er 1,9 % økning i 2010.
Pris på næringstomter på Brokelandsheia Prisene ble økt betraktlig i 2008.
Når det gjelder priser i nabokommunene så ligger tomtene på Akland på ca 250-300 kr/m2, ferdig planert med VA til tomtegrense. Tvedestrand solgte i fjor en råtomt i sentrum for 28 kr/m2. Disse prisene ligger vesentlig under Gjerstad kommune sine priser og det økes derfor bare med generell prisstigning.
Gebyr - Gjerstad kommune
Gebyr for arbeider etter matrikkelloven (lovens § 32, forskriftene § 16) fastsettes som følger:
1, ETABLERING AV MATRIKKELENHET
areal fra O - 100 m2 (inkludert punktfeste) | kr | 5.400,- |
areal fra 101 - 500 m2 | kr | 10.240,- |
areal fra 501 - 2000 m2 | kr | 12.160,- |
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. | kr | 1.000,- |
areal fra O - 100 m2 (inkludert punktfeste) | kr | 5.400,- |
areal fra 101 - 500 m2 | kr | 10.240,- |
areal fra 501 - 2000 m2 | kr | 12.160,- |
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. | kr | 1.000,- |
Etablering av grunneiendom og festegrunn
Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4.
t.o.m. den 10. tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten.
areal fra O - 100 m2 | kr | 4.400,- |
areal fra 101 - 500 m2 | kr | 6.000,- |
areal fra 501 - 2000 m2 | kr | 8.000,- |
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. | kr | 1.000,- |
areal fra O - 100 m2 | kr | 4.400,- |
areal fra 101 - 500 m2 | kr | 6.000,- |
areal fra 501 - 2000 m2 | kr | 8.000,- |
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. | kr | 1.000,- |
Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til tilleggsareal, garasjetomt, parkeringsanlegg
b. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn | ||
areal fra O - 500 m2 | kr | 10.240,- |
areal fra 501 - 2000 m2 | kr | 12.160,- |
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da. | kr | 1.000,- |
Hvis forretningen gjennomføres uten oppmåling og grensemerking gis det 50 % reduksjon av laveste sats. (Jfr. Matr.l. §34 og forskriftens §40)
Oppmåling av uteareal på eierseksjon brukes punkt la
Beløpet er pr eierseksjon som har tilleggsareal.
Etablering av anleggseiendom
Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr er kr.5000,-
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr er kr.5000,-
Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr etter henholdsvis l.a, l.b, l.d eller l.e. + kr 2000,-. (tidligere midlertidig Forretning der måling kommer senere)
2, AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKULERING
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må awises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.a-f
GRENSEJUSTERING
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved grensejustering er reglen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkel enheter ikke kan overstige 5 prosent, eller maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justering.
areal fra O - 250 m2 | kr | 4.400 |
areal fra 251 - 500 m2 | kr | 6.000 |
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3
10.000,- + 25 kr per m2
Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate.
AREALOVERFØRING
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.
areal fra O - 100 m2 | kr | 5.400,- |
areal fra 101 - 500 m2 | kr | 7.000,- |
areal fra 501 - 2000 m2 | kr | 9.000,- |
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. | kr | 1.000,- |
Partene får her en oppgave å ordne erklæring om frafall av pant, heftelser og andre gjøremål som vedrører den aktuelle parsellen.
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen,
- ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.
16.000,- + 25 kr per m2 ved areal opp til 500 m 2
For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt 1.d. med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate.
KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING
For inntil 2 punkt kr 2.800,-
For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 400,- Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter pkt. 1.
KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /
ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER
For inntil 2 punkt kr 4.800,-
For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 1.200,-
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt. 1.
REGISTRERING AV PRIVAT GRENSEAVTALE
Gebyr fastsettes etter medgått tid.
URIMELIG GEBYR
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan enhetssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.
UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV
Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,-
Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,-
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen
TIMEPRIS
For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen kr 700,-
BETALINGSTIDSPUNKT
Som hovedregel kreves gebyret etterskuddsvis.
FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.
Andre gebyr og priser:
SEKSJONERING
DER IKKE BEFARING ER NØDVENDIG DER BEFARING ER NØDVENDIG (SOM FØR; LOVBESTEMT)
3 X RETTSGEBYR
5 X RETTSGEBYR
14.l<ARTDATAPRISER
(SOM FØR; GEOVEKST PRISKALKULATOR)
Tinglysingsgebyr vil til vanlig komme i tillegg.
Vinterforskrift
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålings-forretning i GJERSTAD kommune.
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre DD.MM.ÅÅÅÅ med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden
I. november til 25. april.
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
gjeksk
Dat 24 11 2009
FORSLAG TIL AVGIFTER/GEBYRER/LEIEPRISER/TOMTEKOSTNADER I GJERSTAD KOMMUNE I 2009 | |||||||||
-Husholdnings-renovasjon - Årsavgift | |||||||||
Type abbonent | Antall abbonent | Volum dunk/ tømme- frekvens | Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2010 inkl. mva | Økning i% 2010 | |||
140 - Standard | 1 | 140/ 2.uke | 2171 | 2 432 | 3 039 | 12,00 % | |||
140 - lite | 1 | 140/ 4.uke | 1670 | 1 870 | 2 338 | 12,00% | |||
240 - stort | 1 | 240/ 2.uke | 3061 | 3 428 | 4 285 | 12,00 % | |||
370 - x stort | 1 | 370/ 2.uke | 4033 | 4 517 | 5 646 | 12,00 % | |||
660 -xx stort | 1 | 660/ 2.uke | 6917 | 7747 | 9 684 | 12,00 % | |||
Samarbeid abbonement | |||||||||
140 | 2 | 140/ 2.uke | 1670 | 1 870 | 2 338 | 12,00 % | |||
240 | 2 | 240/ 2.uke | 2115 | 2 369 | 2 961 | 12,00 % | |||
240 | 3 | 240/ 2.uke | 1800 | 2 016 | 2 520 | 12,00% | |||
370 | 2 | 370/ 2.uke | 2601 | 2 913 | 3 641 | 12,00% | |||
370 | 3 | 370/ 2.uke | 2124 | 2 379 | 2 974 | 12,00% | |||
370 | 4 | 370/ 2.uke | 1866 | 2 090 | 2 612 | 12,00% | |||
660 | 2 | 660/ 2.uke | 4043 | 4 528 | 5 660 | 12,00% | |||
660 | 3 | 660/ 2.uke | 3085 | 3 455 | 4 319 | 12,00% | |||
660 | 4 | 660/ 2.uke | 2606 | 2 919 | 3 648 | 12,00% | |||
660 | 5 | 660/ 2.uke | 2319 | 2 597 | 3 247 | 12,00% | |||
660 | 6 | 660/ 2.uke | 2127 | 2 382 | 2 978 | 12,00 % | |||
660 | 7 | 660/ 2.uke | 1990 | 2 229 | 2 786 | 12,00 % | |||
Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2010 inkl. mva | Økning i% 2010 | ||||||
Årsavgift hytte- fritidseiendommer | Kr/år | 1089 | 1 220 | 1 525 | 12,00% | ||||
Fradrag for kompost: (Volum-modellen) | Kr/ abbonent lår | -172 | -220 | -275 | -27,90 % | ||||
Ekstra henting hos abbonent | Kr pr.gang | 300 | 300 | 375 | 0,00% | ||||
Tilleqq for ekstra henteavstand O - 15 m fra veikant: | Kr pr.år | 500 | 650 | 813 | 30,00 % | ||||
Henteavstand over 15 m: Etter avtale. | |||||||||
Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2010 inkl. mva | Økning i% 2010 | ||||||
25 % | |||||||||
- Vann | |||||||||
Påkoblinqsavqift | Kr/aana | 14 968 | 14 968 | 18 710 | 0,00% | ||||
Kateaori 1 - O til 99 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 2 010 | 2348 | 2 935 | 16,80% | ||||
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 2 627 | 3 068 | 3 835 | |||||
Kategori 3 - 151 til 250 m2 -Abonnement+ forbruk | Kr | 3 666 | 4282 | 5 352 | |||||
Kateqori 4 - Over 250 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 4 359 | 5 091 | 6 364 | |||||
Abonnementsaebvr - orivate | Kr | 894 | 1 044 | 1 305 | |||||
Abonnementsaebvr - nærina oa offentliae | Kr | 1 789 | 2 090 | 2 612 | |||||
Vannmåler | kr/m3 | 8,66 | 10,11 | 12,64 | |||||
Abonnenter med egen trvkkøkninasstasion | Inntil 50% red | uksion oå forbruksdelen etter søknad | |||||||
Avløo | |||||||||
Påkoblingsavgift | Kr/aana | 14 968 | 14 968 | 18 710 | 0,00% | ||||
Kategori 1 - o til 99 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 4 228 | 4814 | 6 018 | 13,87% | ||||
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 5 508 | 6272 | 7 840 | |||||
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement+ forbruk | Kr | 7 663 | 8 726 | 10 907 | |||||
Kateaori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 9102 | 10 364 | 12 956 | |||||
Abonnementsaebvr - orivate | Kr | 1 913 | 2178 | 2 723 | |||||
Abonnementsaebvr - nærina oa offentliae | Kr | 3 827 | 4358 | 5447 | |||||
Vannmåler | kr/m3 | 18 | 20,45 | 25,56 | |||||
Slam | |||||||||
Arsavaift (inngår i tømme lan hvert annet år) | Kr | 1 156 | 1 156,00 | 1 445,00 | 0,00 % | ||||
Arsavaift fritidseiendom (innaår i tømmeolan hvert fierde årl | Kr | 579 | 579,00 | 723,75 | 0,00% | ||||
Enhetsoris | Kr/m3 | 579 | 579,00 | 723,75 | 0,00% | ||||
Ekstratømmina, ordinnær abonnent | Kr/m3 | 579 | 579,00 | 723,75 | 0,00% | ||||
Tett tank, min 4 m3, årsavaift | Kr/m4 | 2 316 | 2 316,00 | 2 895,00 | 0,00% | ||||
Tett tank, pr m3 | 579 | 579,00 | 723,75 | 0,00% | |||||
Nødtømming (innen 1 døqn) | Enhet | 1 150 | 1150,00 | 1 437,50 | 0,00% | ||||
Eiendommer som ikke er i ordinær slamtømmina, min 3 m3 | Kr/m3 | 579 | 579,00 | 723,75 | 0,00% | ||||
- Feiin2 | |||||||||
Arsavaift 1 røvkløo | Kr | 180 | 180 | 225 | 0,00 % |
gjeksk
Registernr. med 2 eller flere røykløp skal betale pr røykløp i tillemi | 110 | 110 | 138 | 0,00% | |
EkstrafeiinQ utenom plan | Kr | 220 | 220 | 275 | 0,00% |
SpesialfeiinQ/-renQiørinQ | Kr/time | 253 | 253 | 316 | 0,00% |
Feiinq av ovn ved tilkallinq pr. qanq | Kr | 384 | 384 | 480 | 0,00% |
Feiinq av ovn, samtidiq med feiinq av Pioe | Kr | 167 | 167 | 209 | 0,00 % |
Gebyrer (avgiftsfrie) | |||||
Ooomålin2 (etter delin2sloven) | Avg. 2009 | Avg. 2010 | Økning i% 2010 | ||
Pkt1 Tilleggsareal/arrondering/grensejustering (makeskifte} | |||||
Areal, fra-til m2: | 151-300 | 3 021 | |||
301-600 | 4 550 | ||||
601-1200 | 6 084 | ||||
1201-2000 | 9 419 | ||||
Overstiger arealet 2000m2 beregnes gebyret etter pkt. 2. | |||||
Pkt.2 Kart- og delinqsforretninger til utbvaainQsformål | |||||
Areal, fra-til m2: | 0-2000 | 9 419 | |||
2001-3000 | 10 918 | ||||
3001-5000 | 11 564 | ||||
5001-8000 | 13 598 | ||||
8001-12000 | 16 099 | ||||
12001-15000 | 17 819 | ||||
15001- 20000 | 20 684 | ||||
Arealer over 20 daa gies et konkret tilbud med utgangspunkt i dette regulativet.Større felt der farretning, oppmåling og betaling taes under ett kan det qis en rabatt vurdert ut fra de faktiske forhold. | |||||
Pkt.3 Kartforretninq over menseounkt, antall: | 1 | 1 925 | |||
2 | 3 601 | ||||
3 | 5 317 | ||||
Videre økes Qebyret pr. punkt med: | 1 563 | ||||
gjeksk
Gebyrer (avgiftsfrie) | Avg. 2009 | Avg. 2010 | Økning i% 2010 | |
Pkt.4 Grenseoåvisina over arenseounkt, antall: | 1 | 1 447 | ||
2 | 1 966 | |||
3 | 2 463 | |||
Videre økes gebyret pr. punkt med: | 745 | |||
Pkt.5 Kartforretning over punktfeste | 4 324 | |||
Når det ikke er nødvendia med kartforretnina i marka: | 1 447 | |||
Pkt.6 Avbrutt forretnina når denne er berammet. | 1 925 | |||
Ved tilbakekailina før forretning er berammet betales ikke gebyr. | ||||
Pkt.7 Gebyr for påtegning av eksisterende målebrev betales 10% av gebyr for grensejustering. Dog minst. | 1 180 | |||
Pkt.8 Ajourføring av koordinatfestet målebrev, samt når nytt målebrev erstattes med det gamle. | 1 180 | |||
Pkt.9 Ajourføring av gjenpart av målebrev betales med minst 20% av kartforretning, dog minst. | 1 155 | |||
Pkt.1O Midlertidig kartforretning. For utstedelse av attest betales gebyr som for kart- og delingsforretning + et ekstra tinglysingsgebyr. Det skal da ikke kreves aebvr for den etterfølaende kart- og delingsforretnina. | 1 447 | |||
Pkt.11 Registreringsbrev: pr. utarbeidelse. I tillegg betales for hvert registreringsnummer den enkelte sak berører. | 1 465 | |||
Pkt.12 Der den tekniske delen av kart- og delingsforretningen utføres av andre enn oppmålingsmyndigheten, betales 60% av gebyret etter pkt.2 dersom ikke annet er avtalt. | ||||
Pkt.13 A. Anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. | 424 | |||
Dog minimum | 2 039 | |||
Avg. 2009 | Avg. 2010 | Økning i% 2010 | ||
Momspliktige tjenester Pkt.13 B. Anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kanberegnes etter det foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. | 639 | |||
Doa minimum | 3 075 | |||
Pkt.14 Ekspedisjonsgebyr betales der rekvirenten ved pålegg eller avtale utfører arbeidet etter delingsloven Ufr. Forskriftenes pkt.17.2), og som ikke kan beregnes etter foranstående satser. Utvalg for ressursforvaltning kan i disse tilfeller kreve et ekso.aebvr på kr. | 304 | |||
Pkt.15 Enhetsleder kan i særlig tilfeller innrømme en rabatt der regulativet slår urimelig ut. | ||||
Pkt.16 Betalingsbetingelser.Gebyret skal betales til kommunekassen etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betaling skjer etter det reaulativ og de satser som aielder på rekvisisionstidspunktet. | ||||
Lov om planlegging og byggesaksbehandling, endret sist ved lov av 8.mai 2009 nr.27 | ||||
Tomter | ||||
For fradelina av bvaaetomter i ureaulert område | 2 632 | 2 895 | 10,00 % | |
For fradeling av tilleaastomter i ureaulert område | 878 | 966 | 10,00 % | |
For fradeling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av planen | 2 193 | 2 412 | 10,00% | |
Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke aebvr | ||||
Reaulerinasolaner | ||||
For behandlina av private forslaa til reaulerinas- oa bebvnnelsesolaner | 8 774 | 9 099 | 3,70 % | |
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endrinaer av disse betales et arunnbeløo + annonsekostnader | 8 396 | 8 707 | 3,70 % | |
I tilleaa betales det or. tomt | 8774 | 9 099 | 3,70% | |
Boliger | ||||
For saksbehandling/kontroll med eneboliger | 3 948 | 4 343 | 10,00 % | |
For saksbehandling/kontroll med eneboliaer med hybelleilighet | 5 264 | 5 790 | 10,00 % | |
For saksbehandlinQ/kontroll med rekkehus oa flerboliaer betales or. boenhet | 3 631 | 3 994 | 10,00 % | |
(Ved utvidelser betales i henhold til satsene, dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales ikke tilleaa for denne. | ||||
Fritidsboliaer lhvtter) | ||||
For saksbehandlino/kontroll med ny hvtte i reQulert område | 6 193 | 6 812 | 10,00 % | |
For saksbehandling/kontroll med utvidelse, anneks, bod/uthus, o.l | 4 388 | 4827 | 10,00 % |
gjeksk
Andre kateqorier byqqearbeid | - | |||||
For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir: | 1 754 | 1 929 | 10,00 % | |||
Trinn | ||||||
1: | O til 200 m2 | 66 | 72 | 10,00% | ||
2: | 200 til 600 m2 | 53 | 58 | 10,00% | ||
For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, hovedombygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg (haller) oo driftsbvoninoer i landbruket betales 50 % av satsene. | ||||||
Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er Plassert) med utaanospunkt i trinn 1. | ||||||
Veier og parkerinqsarealer i henhold til § 20-1 pkt.L) i PBL | ||||||
Omfattende arbeid | 3 248 | 3 573 | 10,00 % | |||
Mindre omfattende arbeid | 1 789 | 1 968 | 10,00% | |||
Tiltak som krever søknad oq tillatelse etter§ 20-2 i PBL | - | |||||
Enkle tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL | 550 | 605 | 10,00 % | |||
Øvriae tiltak som krever søknad etter & 20-1 i PBL | 1817 | 1 999 | 10,00 % | |||
Godkiennelse av ansvarsrett for foretak etter§ 22 i PBL | ||||||
For foretak der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr. | ||||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der det ikke foreligger sentral oodkiennino betales et aebvr, ved første ganas behandlina, På kr. | 2 272 | 2 499 | 10,00% | |||
Ved senere søknad om ansvarsrett | 910 | 1 001 | 10,00 % | |||
Personlig godkjenning: | - | |||||
For personlig godkjenninq av ansvarsrett betales | 910 | 1 001 | 10,00 % | |||
Dispensasjon§ 19, 1-4 i PBL | ||||||
For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bvaninaslovens & 19 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales | 4 546 | 5 001 | 10,00 % | |||
For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF I(ansvarsrett) betales | 4 546 | 5 001 | 10,00% | |||
Søknader om utslioostillatelse etter forurensinasforskriften | ||||||
For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til «Forskrifter for seoarate avløpsanlegg» betales: | 1 365 | 1 502 | 10,00 % | |||
Felles avløpsanlegg for hus og hytter | ||||||
2 -10 | 3000 | nv | ||||
10 - > | 10000 | nv | ||||
Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder når søknaden fremmes. | ||||||
Betalingstidspunkt Gebyret kreves inn etter at byggetillatelse er gitt. | ||||||
Endring av betalingssatsene Satsene i gebyrregulativet kan reguleres hvert år i forbindelse med budsiettbehandlinoen. | ||||||
Landbruk | ||||||
Deling av landbrukseiendom (etter iordloven) | Kr | 750 | 750 | 0,00% | ||
Konsesjonsbehandling: 3 promille av 1-ste million, 2 promille av overskvtende. doo min. | Kr | 750 | 750 | 0,00 % | ||
TOMTESALG Tomtepriser | ||||||
HaQeroa felt "C" (selveier) | ||||||
Tomt nr.1. (Refusion vei, vann oo kloakk) | Kr | 65440 | 67 861 | 3,70% | ||
Tomt nr. 2 oo 3. (Refusion vei, vann oq kloakk) | Kr | 98 158 | 101 790 | 3,70 % | ||
Grunnpris kr/m2 | Kr | 10 | 10 | 3,70 % | ||
Tuftene (selveier) pr. tomt kr: (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 46 190 | 47 899 | 3,70% | ||
Grunnpris kr/m2 | Kr | 10 | 10 | 3,70% | ||
Salg av areal til boligtomter, tilleggsareal eller andre formål avaiøres av Rådmannen i hvert enkelt tilfelle. | ||||||
Lindtienn boliafelt | ||||||
Tomt nr 11 (ca.1 daa) | 236 530 | 245 282 | 3,70 % | |||
Tomt nr 6 (ca.1,1 daa), 14 (ca.1,1 daa) | 195 137 | 202 357 | 3,70% | |||
gjeksk
I tomtekostnadene ligger: Grunn- og feltkostnader frem til og med tinglyst skjøte. Påkoplingsavgifter for vann og kloakk kommer i kommer i tilleaa. | |||||
I tillegg til tomtepris kommer oppmålingsgebyr, tinglysing av målebrev og skjøte, dokumentavgift og påkoplingsavgifter for vann og kloakk. | |||||
I vea salg av tomter pa testegrunn, opprettes ikke nye testeKontraKter. Salg (utstedelse av skjøte) av disse tomter håndteres av Opplysningsvesenets fond. Kommunen vil være behjelpelig med å formidle kontakt. | |||||
FESTEAVGIFTER | Kr/år 2009 | Kr/år 2010 | Økning i% 2010 | ||
Festeavgift, graver (1O årsavtaler med anledning til forlengelse inntil 60 år) | Kr/år | 100 | 104 | 3,70% | |
Festeavgift, boligtomter (Brukes ved requlering av eksisterende leieavtale) | 2 423 | 2 513 | 3,70% | ||
UTLEIE | Kr/mnd 2009 | Kr/mnd 2010 | Økning i % 2010 | ||
Leiligheter For å fastsette husleier er hver leilighet vurdert i forhold til størrelse og standard og gitt et antall klasser fra 1 og oppover og inndeksrequleres etter konsumorisinndeks. Pris or. klasse: | 1 | Kr/mnd | 673,92 | 686,72 | 1,90 % |
Kamoerhaua 1 | 6 | Kr/mnd | 4 044 | 4120 | |
Kamperhaug 2 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Kamperhaug 3 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Tannklinikken hovedetq. | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 494 | |
Tannklinikken underetg. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Hoooehaaen, aldersb. ki.eta. | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Hoooehaaen, aldersb. ki.eta. | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Hoooehaaen, aldersb. h.eta" | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Hoooehaaen, aldersb. h.etg. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Alvheim | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Alvheim | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Alvheim | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 807 | |
Alvheim | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Fiane, flvktninqeboligen bnr:1/84 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | |
G.K.(Hus oå Fone) bnr:6/53 | 8 | Kr/mnd | 5494 | ||
Vaktmesterbolig, Sunde vurderes sola! når ledig KST-sak) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | |
Doktorbolia (Nedklassifisert siden 2007) | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | |
Garasje nr.1 (innaår i leie for doktorboligen) | Kr/mnd | 0 | - | ||
Garasje nr.2 | Kr/mnd | 252 | 257 | 1,90 % | |
Albert Hall h.eta | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 494 | |
Albert Hall u.etq | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Hoooehaqen, PU-boliger 14 nr.1 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 494 | |
Hoooehagen, PU-boliaer 14 nr.2 | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |
Hoooehaaen, PU-boliger 14 nr.3 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | |
Hoppehaaen, PU-boliger 14 nr.4 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | |
Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.1 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | |
Hoppehagen, PU-boliqer 15 nr.2 | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |
Hoppehagen (Åsegård) 1.etq. | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |
Hoooehaqen(Asegårdl 2.etg. | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Kroa1, gierstad kommune | 7 | Kr/mnd | 4807 | nv | |
Kroa2, aierstad kommune | 8 | Kr/mnd | 5494 | ny | |
Kroa3, aierstad kommune | 8 | Kr/mnd | 5 494 | nv | |
Tuftene bnr: 3/346-0-2 | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 494 | |
Hoooehagen (Husleie} | |||||
Paviljong 1 | |||||
Leiliqhet nr. 305 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leilighet nr. 307 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leiliahet nr. 309 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leiliahet nr. 311 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leilighet nr. 313 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Paviljong 2 | - | ||||
Leilighet nr. 405 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leiliqhet nr. 407 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leilighet nr. 409 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leilighet nr. 411 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Leiliahet nr. 413 | 6 | Kr/mnd | 3 869 | 4120 | |
Paviljona 3 | |||||
Leilighet nr. 51o | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Leilighet nr. 515 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |
Leiliqhet nr. 520 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 |
gjeksk
Leilighet nr. 525 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 807 | |||
Leilighet nr. 530 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 807 | |||
Leilighet nr. 535 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 807 | |||
Leilighet nr. 540 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |||
Leilighet nr. 545 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4 807 | |||
Utsikten 1 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |||
Utsikten 2 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |||
Utsikten 3 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |||
Klasse | |||||||
Hoppehagen (Stipulerte strømutgifter l | |||||||
Leilighet nr. 305 | Kr/mnd | 673 | 698 | 3,70% | |||
Leilighet nr. 307 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leiliahet nr. 309 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 311 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 313 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 405 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 407 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leiliahet nr. 409 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leiliahet nr. 411 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 413 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 510 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 515 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leiliahet nr. 520 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leiliahet nr. 525 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 530 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 535 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 540 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Leilighet nr. 545 | Kr/mnd | 673 | 698 | ||||
Utsikten 1 | Kr/mnd | 779 | 808 | ||||
Utsikten 2 | Kr/mnd | 779 | 808 | ||||
Utsikten 3 | Kr/mnd | 779 | 808 | ||||
Innleide omsorgsboliger for utleie | |||||||
Hoppehagen, ( | LMP-Agder als | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | ||
Hoppehagen, | LMP-Agder a/s | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | ||
Hoppehagen, | LMP-Aader als | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | ||
Hoppehaaen, | LMP-Aader a/s | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | ||
Hoppehaaen, | LMP-Aader als | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5494 | ||
Hoppehaaen, <LMP-Agder a/s | 8 | Kr/mnd | 5 159 | 5 494 | |||
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.1 | 7 | Kr/mnd | 5 159 | 4807 | |||
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.2 | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |||
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.3 | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |||
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.4 | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |||
Brokelandsheia ind.omr./SP-eiendoml leil.nr.5 | 8 | Kr/mnd | 5159 | 5494 | |||
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendoml leil.nr.6 | 7 | Kr/mnd | 4 514 | 4807 | |||
Innleide boliaer til utleie | |||||||
- | |||||||
Lokaler/rom | |||||||
Gvmnastikksal (leie pr.aana) | Kr | 432 | 440 | 1,90% | |||
Klasserom, møterom, rom ved barnehaaer, kiøkken o.l. pris Pr. rom pr. aana | Kr | 289 | 294 | ||||
"Gamlebanken" Første etasie leie or.aanal | Kr | 289 | 294 | ||||
"Gamlebanken" Andre etasje (leie pr.gang) | Kr | 723 | 737 | ||||
Større arr. pris pr. døgn | Kr | 1 444 | 1 471 | ||||
Kommunehus | - | ||||||
Statskog ( + 10% for lvs, varme, renhold) | Kr/m2 i året | 887 | 904 | ||||
Landbrukskontor | Kr/m2 i året | 887 | 904 | ||||
Gierstadheimen | - | ||||||
Fvsioterapeutene | Kr/m2 | 887 | 904 | ||||
Gjerstadsenteret | - | ||||||
Kommunestyresal (leie av sal pr. døgn) | Kr | 713 | 727 | ||||
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (lnndeksreauleresl | Kr | 887 | 904 | ||||
gjeksk
DIVERSE | Avg. 2009 eks. mva | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2010 inkl. mva | Økning i% 2010 | |
Personalutleie | 3,70 % | ||||
Manuell arbeidskraft (sala av tjeneste) | kr/time | 319 | 331 | 414 | |
Renhold ved utleie | kr/time | 319 | 331 | 414 | |
Vaktmestertilsyn ved utleie | kr/time | 319 | 331 | 414 | |
Vilt - ettersøk | kr/time | 212 | 220 | 275 | |
Strøing for private inkl. strøsand | kr/time | 740 | 767 | 959 | |
Utleie av vaskemaskin til Coop | Pr. aana | 44 | 46 | 57 | |
Utleie av skuremaskin til Coop | Pr. aana | 264 | 274 | 342 | |
Brokelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 68 | 71 | 88 | |
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 50 | 52 | 65 | |
Brokelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brokelandsheia | kr/m3 | 46 | 48 | 60 | |
Renhold etter faste avtaler Ufr. statskontorene i sentrumsbvaaet oa lianende | kr/m2 pr. vask | 2 | 1,88 | * | |
Avgift angående alarmer tilknyttet 11O sentralen i Arendal brannvesen. ** | Pr. avtale | 2 857 | 2963 | 3703 | |
Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrag avhengig av tidsbruk og menade. | |||||
* Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. ** Det er tre bedrifter/institusioner som er tilknvttet alarmsentralen. Det er Bierdammen AS, Gierstad soarebank oa Gierstad kirke. | |||||
AVG. 2009 | Avg. 2010 inkl. mva | Økning i% 2010 | |||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinasavaift for VIA kommer som tilleaa til kvadratmeterorisen. | Kr/m2 | 220 | 228 | 3,70% | |
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinasavaift for V/A kommer som tilleaa til kvadratmeterorisen. | |||||
Utenfor sentrumsområde | |||||
Tomt m/teknisk anleoo (Utenfor sentrumsområde) | Kr/m2 | 383 | 397 | ||
Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 534 | 554 | ||
Innenfor sentrumsområde | |||||
"Følaende realer oq satser leqaes til qrunn for fastsettina av oriser På tomtene i | sentrumsområdet oå Brokelandsheia : | ||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtearensa. | Kr/m2 | 383 | 397 | ||
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplaner! tomt med vei, vann og avløp fram til tomteqrensa. | Kr/m2 | 534 | 554 | ||
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: !(Areal= tomteareal). | Kr/m2 | 515 | 534 | ||
4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kost/nytte-vurdering, må bekoste av fellesanleaaene for at ounkt 2 skal innfries. | |||||
5. Ved flere søkere til samme tomt kan rådmannen igangsette en budrunde. | |||||
6. Kontraktstidspunktet skal danne grunnlaget for prisfastseting av tomtene. | |||||
7. Tomter som ikke allerede er qrovplanert, selges i hovedsak som råtomt innenfor oa utenfor sentrumsområde. |
gjeksk
Gebyr - Gjerstad kommune
Gebyr for arbeider etter matrikkelloven {lovens§ 32, forskriftene § 16) fastsettes som følger:
ETABLERING AV MATRIKKELENHET
Etablering av grunneiendom og festegrunn
areal fra 0-100 m2 (inkludert punktfeste) kr 5.400, areal fra 101 - 500 m2 kr 10.240,-
areal fra 501 - 2000 m2 kr 12.160,-
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. kr 1.000,-
Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten.
Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til tilleggsareal, garasjetomt, parkeringsanlegg areal fra O - 100 m2 kr 4.400,-
areal fra 101 - 500 m2 kr 6.000,
areal fra 501 - 2000 m2 kr 8.000,-
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa. kr 1.000,-
Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra O - 500 m2 kr 10.240,-
areal fra 501 - 2000 m2 kr 12.160,-
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da. kr 1.000,-
Hvis forretningen gjennomføres uten oppmåling og grensemerking gis det 50 % reduksjon av laveste sats. (Jfr. Matr.l. §34 og forskriftens §40)
Oppmåling av uteareal på eierseksjon brukes punkt 1a Beløpet er pr eierseksjon som har tilleggsareal.
Etablering av anleggseiendom
Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr er kr.5000,-
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr er kr.5000,-
Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
Gebyr etter henholdsvis 1.a, 1.b, 1.d eller 1.e. + kr 2000,-. (tidligere midlertidig Forretning der måling kommer senere)
AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKULERING
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.a-f
GRENSEJUSTERING
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved grensejustering er reglen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5 prosent, eller maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justering.
areal fra O - 250 m2 kr 4.400 areal fra 251 - 500 m2 kr 6.000
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3 10.000,- + 25 kr per m2
Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate.
AREALOVERFØRING
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.
areal fra O - 100 m2 kr 5.400,- areal fra 101 - 500 m2 kr 7.000,
areal fra 501 - 2000 m2 kr 9.000,-
-
-
areal fra 2001 m2 økning pr. påbegynt daa. kr 1.000,-
Partene får her en oppgave å ordne erklæring om frafall av pant, heftelser og andre gjøremål som vedrører den aktuelle parsellen.
Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.
16.000,- + 25 kr per m2 ved areal opp til 500 m2
For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt 1.d. med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate.
gjeksk
KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING
For inntil 2 punkt kr 2.800,-
For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 400, Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter pkt. 1.
KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT / ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER
For inntil 2 punkt kr 4.800,-
For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 1.200,-
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt. 1.
REGISTRERING AV PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr fastsettes etter medgått tid.
URIMELIG GEBYR
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan enhetssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.
UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175, Matrikkelbrev over 1O sider kr 350,-
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen
TIMEPRIS
For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen kr 700,-
BETALINGSTIDSPUNKT
Som hovedregel kreves gebyret etterskuddsvis.
FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.
Andre gebyr og priser:
SEKSJONERING
DER IKKE BEFARING ER NØDVENDIG 3 X RETTSGEBYR DER BEFARING ER NØDVENDIG 5 X RETTSGEBYR (SOM FØR; LOVBESTEMT)
KARTDATAPRISER
(SOM FØR; GEOVEKST PRISKALKULATOR)
Tinglysingsgebyr vil til vanlig komme i tillegg.
Vinterforskrift
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålings-forretning i GJERSTAD kommune.
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 16.12.2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd.
§ 1. Formål
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden
1. november til 25. april.
Forslag til egenbetaling Pleie- og omsorg 2010
Tjeneste | 2009 | 2010 | Merknad |
Hjemmehjelp | kr. 1.800-21.000 | Eget rundskriv, pt.kr. 1.800-21.000* | |
Amb. Vaktmestertjenester | kr. 225 pr time | 225 pr time | tillegg ved bruk av komm. gressklipper kr. 60 p |
Korttidsopphold Gjerstadheimen, døgn/dag | kr. 118/59 | Eget rundskriv, kr.121/61* | |
Langtidsopphold Gjerstadheimen | Egen forskrift | Egen forskrift | |
Trygghetalarm | kr. 300 pr mnd | ||
Salg av krykker | kr. 75 + depositum kr. 100, utlån | 100 kr pr. krykke, 50 kr pr. pigg | (salg i stedetfor utlån) |
Vask av tøy | kr. 30 pr kg / 280 pr mnd | ||
Levering av mat til eldre og funksjonshemmede | Middag kr. 1.160 pr mnd Full kostkr. 2.450 pr mnd Middag kr. 60 pr. måltid Middag, liten, kr. 50 pr. måltid Grøt kr. 30 pr. måltid FrokosUlunsj/kvelds kr. 30 pr. måltid | ||
Tjeneste | 2009 | 2010 | Merknad |
Hjemmehjelp | kr. 1.800-21.000 | Eget rundskriv, pt.kr. 1.800-21.000* | |
Amb. Vaktmestertjenester | kr. 225 pr time | 225 pr time | tillegg ved bruk av komm. gressklipper kr. 60 p |
Korttidsopphold Gjerstadheimen, døgn/dag | kr. 118/59 | Eget rundskriv, kr.121/61* | |
Langtidsopphold Gjerstadheimen | Egen forskrift | Egen forskrift | |
Trygghetalarm | kr. 300 pr mnd | ||
Salg av krykker | kr. 75 + depositum kr. 100, utlån | 100 kr pr. krykke, 50 kr pr. pigg | (salg i stedetfor utlån) |
Vask av tøy | kr. 30 pr kg / 280 pr mnd | ||
Levering av mat til eldre og funksjonshemmede | Middag kr. 1.160 pr mnd Full kostkr. 2.450 pr mnd Middag kr. 60 pr. måltid Middag, liten, kr. 50 pr. måltid Grøt kr. 30 pr. måltid FrokosUlunsj/kvelds kr. 30 pr. måltid | ||
rtime
*Satsene kan endres i tråd med rundskriv for egenbetaling
Hjem som over tid mottar hjemmehjelp/praktisk bistand skal betale egenandeler etter flg satser:
Netto inntekt | Pr. mnd | kr: | Pr. år kr: |
Inntil 2 G | 155 | 1.860 | |
2-3 G | 407 | 4.884 | |
3-4 G | 814 | 9.768 | |
4-5 G | 1215 | 14.580 | |
Overs G | 1750 | 21.000 |
Forhold som gir redusert egenbetaling:
Husstander med netto inntekt over 2 G og som mottar hjelp under 2 timer pr. uke betaler halvt abonnement
BARNEHAGE OG SFO
Barnehagen
Renstøl og Alvheim | Satser for 2010 pr. mnd (samme som for 2009) |
5 dager | Kr 2.330,- |
4 dager | Kr 1.965,- |
3 dager | Kr 1.560,- |
2 dager | Kr 1.170,- |
Søskenmoderasjon i barnehagen | 33 % rabatt for barn nr. 2 50 % rabatt for barn nr. 3 |
SFO-Satser for 2010 (samme sats som for 2009)
Inntil 25 timer pr. uke | Kr2.000 |
Inntil 10 timer pr. uke | Kr 1.100 |
Enkeltuke | Kr 550,- |
Enkeltdager | Kr 190 |
Enkelttimer | Kr 25,- (minstetakst kr 100,-) |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
02.12.2009
2008/1003-9 / K00
Martin Due-Tønnessen
37 11 97 73
Saksnr | Utvalg | Møtedato | |
09/90 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Klima- og energiplan, Sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar ”Klima- og energiplan for Gjerstad kommune”.
Saksdokumenter:
Klima- og energiplan for Gjerstad kommune
Saksopplysninger:
Regjeringen har pålagt kommunene å utarbeide en klima- og energiplan. En slik plan skal inneholde informasjon om klimagassutslipp, tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene, energibruk og øke andelen miljøvennlig energi, samt en oversikt over energibruken i kommunene og mulige energikilder i fremtiden.
Disse forholdene skal knyttes opp til konkrete mål og tiltak.
Med bakgrunn i retningslinjer gitt av kommunestyreverksted har administrasjonen nå utarbeidet et forslag til en klima- og energiplan. Planen inneholder de elementene som departementet etterspør, og tar i tillegg opp til vurdering om kommunen bør bli klimanøytral i henhold til det som ble etterspurt fra kommunestyreverkstedet.
Planen som nå ligger til behandling er utarbeidet av administrasjonen, men det har vært leid inn noe konsulenthjelp i forbindelse med konkrete energivurderinger knyttet til kommunens bygningsmasse, i forhold til hvilke tiltak det vil være aktuelt å gjennomføre.
Planen har vært på høring via kommunens nettsider, men det har ikke kommet inn noen merknader til planarbeidet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Planen som nå ligger til behandling er en konkret plan knyttet til en global utfordring, som er utarbeidet i tråd med de retningslinjene som er utarbeidet av departementet.
Planen legger mye vekt på kommunens egen energisituasjon, og hvilke muligheter som ligger i å effektivisere våre egne bygninger. Planen legger videre vekt på at kommunen er en viktig samfunnsaktør, som kan påvirke enkeltmennesker så vel som storsamfunnet rundt oss, til å gjøre riktige valg for å sikre miljøet i fremtiden.
I planen er det skissert en rekke tiltak som kan gjøres for å bedre kommunens energisituasjon, samt tiltak som vil ha en positiv effekt på klimaet. Gjennom prosjektet har vi laget en energiutredning av kommunehuset og Gjerstad skole for å se hvilke konkrete tiltak som vil være lønnsomme. Resultatene viser at flere tiltak vil være lønnsomme, og at det er viktig at kommunen får i gang et godt energistyringssystem for sine bygninger.
Planen viser hva som skal til for at kommunen skal bli klimanøytral i henhold til FN sine retningslinjer. For å bli klimanøytrale må kommunen kjøpe klimakvoter for ca 16 000 kr årlig. Dette beløpet vil reduseres hvis kommunen klarer å gjennomføre positive klima- og energitiltak.
I planen er det ikke tatt stilling til om kommunen skal være klimanøytral. Dette valget vil rådmannen overlate til kommunens politikere. Ved å engasjere oss i de prosjektene der vi kjøper klimakvoter, vil vi kunne bidra til en positiv utvikling utenfor vår egen kommune.
Klima og energiplan for Gjerstad kommune
2010-2013
Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX
1. Innledning
I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det skjer en økning i den globale middeltemperaturen med drivhuseffekten som gir alvorlige miljømessige konsekvenser bl.a. økninger i havnivået, flere stormer etc. En kombinasjon av endret livsstil, ny teknologi og overgang til fornybar energi er nødvendig for at konsekvensene skal bli minst mulig.
Etter klimaforliket mellom de fleste politiske partier på Stortinget i 2008 har Norge satt seg ambisiøse mål for klimautslipp frem mot 2030. For å nå disse målene må kommunene ta sin del av ansvaret.
Kommunen har mange roller innenfor klimaområdet.
Kommunen er en stor bedrift med et stort forbruk av energi knyttet til bygninger og transport. Kommunen bruker i år ca 4,5 mill kWh, noe som tilsvarer ca 200 eneboliger. I tillegg kjøres det ca 350 000 kilometer i kommunens tjeneste.
Forbruket av strøm vil bli redusert betydelig i forbindelse med bygging av ny skole på Sunde, og en vil forvente en ytterligere betydelig reduksjon hvis en gjennomfører fornuftige enøk-tiltak.
Som forvalter legger kommunen grunnlag for fremtidens energibruk blant annet knyttet til hvilke krav som stilles til utbyggere på Brokelandsheia, og hvordan hus og byggefelt blir bygd opp. Tett utbygging gir grunnlag for alternative energikilder, og husenes plassering og utforming har mye å si i forhold til blant annet passiv solenergi.
Kommunen har en viktig rolle i forhold til påvirkning. I skolene skapes holdninger som preger personer gjennom et helt liv, men også i andre sammenhenger kan kommuner påvirke enkeltmennesker og grupper. I storsamfunnet har kommunen en posisjon ved at kommunen blir hørt i større sammenhenger, der vi kan påvirke til å gjøre miljøvennlige valg. Dette gjelder blant annet ny jernbane, gang og sykkelveger med mer.
CO2 binding i skog har stor effekt. I Kyotoavtalen ble ikke skogbruket tatt inn som en del av klimaregnskapet, men dette ser ut til å kunne endre seg ved neste klimaforlik i København i 2009/2010. En bedring av skogskjøtselen som medfører at tømmervolumet øker, vil ha en betydelig effekt i Gjerstad. En forbedring av skogskjøtselen over år vil medføre at vi kan nøytralisere utslippene fra E18-trafikken gjennom kommunen. De viktigste tiltakene vil være riktig planting og ungskogpleie.
For å øke energiproduksjonen i Gjerstad må det satses på bioenergi. Gjerstadvassdraget er vernet, og det er derfor små potensialer innen vannkraft. Bioenergi trenger imidlertid fortsatt en liten bedring av rammevilkårene for å være attraktiv i forbindelse med nær/ fjernvarmeanlegg.
Fakta om kommunen
Energiforbruket i Gjerstad kommune inklusiv transport på E18 var i 2006 på 95,7 millioner kWh. Tabell 1 viser SFT sine tall for energiforbruk i Gjerstad.
Tab1. Tabellen viser totalt forbruk av energi i Gjerstad kommune inklusiv transport gjennom kommunen, og tallene for Gjerstad kommune som bedrift. Tallene er oppgitt i antall millioner kWh (GWh).
Totalt forbruk 95,7 | Kommunalt forbruk 4,9 | |
Elektrisitet | 31,6 | 4,5 |
Fossilt brensel til transport | 52,3 | 0,4 |
Fossilt brensel til stasjonær bruk | 4,6 | |
Biobrensel | 7,2 |
Hvis man ser bort fra fossilt brensel knyttet til transport, ser man at strømforbruket er stort i forhold til andre energikilder. Det blir brukt noe bioenergi (ved) i husholdningene, mens forbruket av olje, gass og andre petroleumsprodukter ligger lavt.
Fig 1. Figuren viser energibruken i kommunen fordelt på energibærere. (Kilde: Agder Energi)
SFT har laget en oversikt over utslipp av CO2 i Gjerstad. I disse tallene regner en ikke utslipp fra elektrisk produksjon, siden elektrisk produksjon i Gjerstad i all hovedsak er basert på vannkraft.
For å vise effekten av binding av CO2 i skog, har vi vist hvor mye CO2 som årlig bindes netto i skogene i Gjerstad. Binding i skog er relatert til takst fra 1992, der tilveksten er vurdert til å være 31 000 m3 tømmer. 1 m3 tømmer binder i underkant av 1 tonn CO2. Med en gjennomsnittlig avvirkning på 20 000 m3 tømmer, så bindes det nå årlig 11 tonn netto i skogene i Gjerstad.
5000
5000
Tonn CO2
Tonn CO2
Fig 2. Figuren viser totale utslipp av CO2 i Gjerstad inklusive veitrafikk, samt årlig netto binding av CO2 i skog. Figuren viser at vegtrafikken inkl. E18 står for mer enn 80% av utslippet.
Utslipp og binding av CO2 i Gjerstad
Utslipp og binding av CO2 i Gjerstad
20000
20000
15000
15000
10000
10000
-10000
-10000
-15000
-15000
0
0
Stasjonær forbrenning
Stasjonær forbrenning
Prosessutslipp Mobile kilder
Prosessutslipp Mobile kilder
Skogbruk
Skogbruk
-5000
-5000
Etter å ha sammenlignet tallene for Vegårshei og Gjerstad kan en anslå transporten på E18 til å være anslagsvis 10 000 tonn CO2. Netto tilvekst i skogbruket lokalt forbruker derfor mer CO2 enn det vi slipper ut hvis en ser bort fra E18 trafikken.
Trafikken gjennom kommunen slipper ut store mengder CO2
2.1 Kommunale utslipp i perspektiv
De kommunale utslippene er regnet om til å være 76 tonn CO2 hvis en ikke regner med utslipp i forbindelse med strømforbruk. Dette utgjør ca 4 promille av kommunens samlede utslipp av CO2. Kommunens utslipp er så små at de ikke ville vært synlige i figuren over.
I et nasjonalt perspektiv er utslippene i Gjerstad svært begrensede. Norges totale klimagassutslipp tilsvarer 53,8 millioner tonn CO2. På nasjonalt plan står transport, olje- og gassutvinning og industri for utslipp tilsvarende 38,8 millioner tonn CO2.
Gjerstad sin andel av dette utslippet utgjør ca 0,03% inklusive E18 trafikken.
Klimatiltak må derfor gjennomføres i forhold til en tenkning om å tenke globalt og handle lokalt.
Hvis temperaturen fortsetter å stige vil vi få mer ekstremvær
Kommunen som bedrift og eiendomsbesitter
Kommunale bygninger
Kommunen har mange bygninger med et betydelig forbruk av energi. Normalt regner man at ca to tredeler av energiforbruket går til oppvarming, mens resten er forbruk av strøm til lys, ventilasjon, etc. Tallene under viser en del fakta omkring forbruk og energikilder, og hvilke bygg som kan konverteres til miljøvennlige energiløsninger ved at de har vannbåren varme. Bygninger som ikke har vannbåren varme kan også konverteres ved at man lar varmen gå via ventilasjonsanleggene. Dette er imidlertid mer krevende enn der man har vannbåren varme.
Tabell 2: Tabellen viser strømforbruket i kommunale anlegg. (Det har vist seg at tallene for energi kan være noe upresise. Dette skyldes at Fjordkraft leverer tall som er delvis basert på stipulert forbruk. )
Type bygg | Byggeår | Areal (m2) | Totalt energiforbruk (kWh/år) | Spesifikt forbruk (kWh/m2, år) | Energikilde/ Vannbåren varme (Ja/nei) |
Skolebygg: | |||||
Sunde skole | 1968 | 3400 | 1 005 904 | 296 | Flis fra 2010 - ja |
Gjerstad skole | 1966 | 1704 | 378 137 | 222 | Elektrisk - nei |
Fiane skole | 1985 | 2500 | 233 917 | 94 | Elektrisk - nei |
Barnehage: | |||||
Renstøl Barnehage | 1992 | 670 | 101585 | 152 | Elektrisk - nei |
Visedal 2004 300 | 40668 | 136 | Elektrisk - nei | ||
Helsebygg: | |||||
Gjerstad omsorgssenter inkl Hoppehagen | 2001 | 4200 | 1 516 324 | 361 | Elektrisk - ja |
Gamle banken | 1973 | 516 | 53 640 | 104 | Elektrisk - nei |
Administrasjonsbygg*: | |||||
Gjerstad senteret | 1991 | 1800 | 284 891 | 158 | Elektrisk - nei |
Kommunehuset | 1957 | 1126 | 236 389 | 210 | Elektrisk – ja |
Almuestua | 200 | 34 935 | Elektrisk - nei | ||
Annet: | |||||
Lagerbygg Egdalen | 127 | 49 500 | 389 | Elektrisk - nei | |
Kirken | 68 053 | Elektrisk - nei | |||
Kom Tekniske Anlegg | 475 128 | Elektrisk - nei | |||
SUM | 15 916 | 4 479 091 |
*Kommunens administrasjonsbygg er delt i to på grunn av at dette ble bygd på forskjellig tid, og det er bare den ene delen som er bygd med vannbåren varme. Det som er angitt som kommunehuset omfatter den delen der administrasjonen, kirkekontoret og samfunn og teknikk sitter. Resten er angitt som Gjerstadsenteret.(Coop er ikke medregnet)
Kommunen har et betydelig forbruk av energi som både kan reduseres gjennom Enøk tiltak, mer effektiv drift og gjøres mer miljøvennlig gjennom konvertering til alternative energikilder.
Eiendomsavdelingen har kommet med en vurdering i forhold til hvordan vi kan redusere strømforbruket med forskjellige tiltak. I tillegg til bedre isolering er det i hovedsak to tiltak som er mest aktuelle i første omgang.
Sentral Driftsstyring
Gjennom sentral driftsstyring kan vi få et anlegg der vi kan styre energibruken i alle rom i alle kommunale bygg fra et sted. Systemet vil regulere lysbruken slik at bare rom som er i bruk vil bli belyst, varmen blir justert etter behov, og man får en effektiv styring av ventilasjonsanlegg.
I forhold til økonomi vil vi kunne få et bedre resultat enn reduksjonen i forbruket av energi skulle tilsi. Dette skyldes at nettleien baseres på toppene i forbruket vårt. Hvis vi klarer å dempe toppene i forbruket vil vi derfor få en lavere nettleie for hele forbruket. Med et godt styringssystem vil vi få et jevnere strømforbruk gjennom døgnet, noe som gir oss lav nettleie og et godt økonomisk resultat.
Vi har en enkel utgave av sentral driftsstyring nå, men det er behov for en betydelig oppgradering. I Arendal har de innført et slikt system, og de opplyser at man kan forvente en reduksjon i strømforbruket på 20-25%
Et anslag tilsier at investeringen vil koste ca 4 millioner kr, men at man vil ha inntjening i løpet av 5-10 år. Dette forutsetter at vi klarer å drifte systemene effektivt med eget personell, og at forutsetningen fra Arendal kommune er riktig.
Varmepumpe
Varmepumper er blitt vanlige i forhold til å redusere strømforbruket i boliger, og i noen kommunale bygg vil dette egne seg godt. Eiendomsavdelingen mener at dette vil være mest lønnsomt i barnehagene og på lagerbygget. Det skyldes at det er disse bygningene det er minst sannsynlig at blir konvertert til alternativ energi.
Bedre isolering
Vi har flere bygninger som er dårlig isolert. Det gjelder spesielt administrasjonsbygget og Gjerstad skole i tillegg til Sunde skole som nå rives.
Den største reduksjonen vi vil få vil være i forbindelse med bygging av ny skole på Sunde. Skolen sammen med svømmebassenget vil bli oppvarmet med bioenergi, slik at strømforbruket forventes å komme ned fra dagens forbruk på ca 1 000 000 kWh til 200 000 kWh. Dette gir en reduksjon i strømforbruket på 800 000 kWh.
I tillegg vil vi sannsynligvis kunne redusere strømforbruket noe på kommunaltekniske anlegg hvis vi klarer å optimalisere driften. Aktuelle tiltak er mer effektiv drift av renseanleggene, tettere oppfølging i forhold til vannlekasjer, og oppgradering til mer energieffektive pumpestasjoner.
Energiforbruket i det enkelte bygg viser at det er store forskjeller i nye og eldre bygg. I den forbindelse har Nettconsult gjennomført en grundig gjennomgang av Gjerstad skole og kommunehuset. Det viste seg imidlertid at bortsett fra bedre isolering av taket på kommunehuset, og noe arbeid knyttet til vinduene i gymsalen på Gjerstad skole, så var det svært lite som var lønnsomt bortsett fra Sentral driftsstyring.
På sikt kan det også være aktuelt å konvertere Gjerstadheimen, Gjerstadsenteret/ kommunehuset, gamle banken og muligens Gjerstad skole til bioenergi ved hjelp av et fjernvarmenett. En lønnsom utbygging er avhengig av at rammevilkårene endres noe til fordel for alternativ energi.
Bildet viser flisfyringssentralen på Vegårshei som varmer opp sentrumsområdet i Myra.
I forbindelse med finanskrisen ble det åpnet for støtte til energisparing og konvertering til alternativ energi. Med den støttesatsen som ble skissert ville Gjerstad kommune få lønnsomhet i mange prosjekter. Vi sendte derfor inn søknad om midler til tiltak som ville generere ca 31 millioner i støtte hvis vi hadde fått det som ble omsøkt, men dessverre ble ikke vår kommune prioritert med ett eneste prosjekt.
På grunn av kommunens økonomi vil det ikke la seg gjøre å gjennomføre disse prosjektene uten støtte, men skulle tiltakspakken utvides og kommunen bli tildelt midler med den tilskuddsprosenten som ble brukt fra ENOVA, så vil vi kunne gjennomføre tiltak som vil redusere strømforbruket mer enn skissert.
Lederteamet har kommet med et innspill i forhold til at flere får ansvar i energispørsmål. Det ble foreslått at lederne på det enkelte bygg får ansvaret for energibruken i ”sitt” bygg. Vi tror det skaper en større bevissthet og ansvar knyttet til energibruk.
Aktuelle tiltak:
Ny skole på Sunde basert på bioenergi
Legge opp til sentral driftsstyring og varmepumper i kommunale bygg
Gjennomføre energieffektiviserende tiltak på Gjerstad skole, kommunehuset og andre aktuelle bygninger
Konvertere sentrumsbygget, gamlebanken, Gjerstadheimen, og Gjerstad skole til bioenergi
La enhetslederne få ansvar for energibruken i sine bygninger i budsjettsammenheng.
Transport i kommunal tjeneste
Kommunen bruker 712 566 kr på transport for å kjøre 217 000 kilometer med private biler. I tillegg kjøres det 120 000 kilometer med kommunens egne biler.
En forholdsvis stor andel av transporten skjer i forbindelse med møter, kurs og lignende utenfor kommunen. Hvis en kunne kjøpt/ leaset en miljøvennlig bil så ville dette redusere utslippene, og det ville ikke minst gitt kommunen en positiv miljøprofil. Foreløpig er det imidlertid få gode miljøbiler på markedet, men det skjer veldig mye innenfor dette området, slik at det er realistisk å kunne kjøpe/lease en el-bil eller tilsvarende i løpet av 2011.
De kommunale bilene brukes hovedsakelig i forbindelse med transport til hjemmehjelpen. Det er viktig at disse bilene har god fremkommelighet om vinteren, noe som ofte resulterer i at man må velge robuste biler som slipper ut mer CO2 enn ønskelig. I forbindelse med nye investeringer bør man imidlertid vektlegge CO2 utslipp i tillegg til vanlige kriterier.
Aktuelle tiltak
Sørge for at energiforbruk blir en del av innkjøpsavtaler/ leasingavtaler ved fremtidige kjøp av biler
Anskaffe en el-bil/ miljøvennlig bil som kan brukes i forbindelse med persontransport til møter, kurs etc utenfor kommunen innen utgangen av 2011.
Øke fokus på kameratkjøring og andre tiltak som reduserer transportbehovet.
På Landsverk er det et stort biologisk mangfold. Hvordan dette vil utvikle seg med høyere temperaturer og nye arter er det vanskelig å si noe om.
Kommunen som holdningsskaper, samfunnsaktør og forvalter
Holdningskapende arbeid
Kommunen har en viktig rolle som holdningsskaper. Hvis kommunen går foran med gode eksempler, så blir dette lagt merke til. Hvis vi kan vise frem godt vedlikeholdte bygninger og et lavt miljøvennlig energiforbruk, så vil elever og ansatte ta med seg positive holdninger ut i samfunnet.
Hvis kommunen hadde anskaffet en godt merket el-bil eller tilsvarende, så ville dette synliggjøre en positiv holdning til klima og energispørsmål. Kommunen kan også motivere for at flere velger å sykle/gå til jobben, eventuelt blir med på kameratkjøring.
Skolene er viktige i forbindelse med holdningsskapende arbeid. I klima og energispørsmål har skolen en sentral plass både i forbindelse med generell informasjon, og i forbindelse med konkrete prosjekter
Fokus på privatbiltransport av ungene til skolen kan være et av de tiltakene som skolene kan gripe tak i. Et annet tiltak kan være å informere om skogens positive virkninger for binding av CO2, og la elevene delta i skogplanting eller lignende.
Aktuelle tiltak
Sørge for å synliggjøre en positiv satsning på klima og miljøtiltak i kommunen
Gjennomføre prosjekter og undervisning i skolene som retter et spesielt fokus på klima og energitiltak.
Øke fokus på kameratkjøring, mindre kjøring av barn til skolen, og andre tiltak som reduserer transportbehovet.
Kommunen som eiendomsutvikler med samfunnsansvar
Kommunen eier viktige utviklingsarealer på og rundt Brokelandsheia, noe som gjør oss i stand til å legge premisser for en energivennlig utbygging. I gjeldende reguleringsplan er det krav om påkobling til fjernvarme der dette er mulig, og en vil også kunne legge inn krav om passivhus og andre energisparende tiltak hvis en ønsker det.
I alle utbyggingssaker er det viktig at man har miljøtankegangen som en viktig del av planleggingen. Det innebærer at man må tenke på:
Muligheter for gode energiløsninger
Gang-/ sykkelavstand til jobb og skole i nye boligfelt
Effektiv utnyttelse av arealene rundt vekstsentra
Utbyggingsområder bør legges i forbindelse med muligheter for kollektivtrafikk
Aktuelle tiltak
I all utbygging der kommunen deltar skal en legge til rette for at miljøvennlige løsninger blir brukt.
Tilrettelegging for mindre biltransport
Gang- og sykkelveger der folk bor, jobber og går på skole, er viktige i et samfunn som bruker lite energi. På de fleste veier der dette er aktuelt, er det Statens vegvesen og Fylkeskommunen som fordeler midler, og disse er dessverre sterkt begrensede. Det er derfor viktig at når man planlegger boligområder og annen virksomhet, så bør dette plasseres slik at man kan benytte seg av eksisterende løsninger.
Jernbanestasjonen på Brokelandsheia vil bli et svært viktig bidrag for å kunne bli en miljøvennlig kommune. Ved å legge opp til en tett utnyttelse av arealene rundt jernbanestasjonen, vil man legge til rette for at mange kan pendle på en miljøvennlig måte til arbeidsplasser i regionen. Dette innebærer en vekst på miljøets prinsipper.
Å få jernbanen til Brokelandsheia vil være et viktig bidrag for å få et bedre alternativ til dagens trafikk som er basert på fossil energi
Aktuelle tiltak
Kommunen skal legge nye boligområder slik at man får minst mulig transportbehov.
Utbyggingen av gang- og sykkelveger skal prioriteres
Det skal fortsatt jobbes for å få sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia
Skogbruk som effektiv opptaker av CO2
Skogbruk er en meget viktig næring i forhold til å binde CO2. I Gjerstad har vi en årlig
tilvekst på 31 000 m3 tømmer. Litt forenklet kan man si at 1 m3 tømmer signatur2.jpg binder 1 tonn CO2.
Ved optimal skogskjøtsel vil kunne øke tilveksten til 58 000 m3 årlig. (Tallene er hentet fra en skogtakst fra 1992). Dette tilsvarer en økning i binding av CO2 på 27 tonn årlig. Dette tilsvarer nesten det dobbelte av det totale utslippet av CO2 fra hele kommunen inklusive veitransporten på E18.
Figur 3. Figur 3 viser skogens potensiale i forbindelse med binding av CO2. Figuren viser at vi har et potensiale til å nesten doble dagens tilvekst ved god skogskjøtsel. I forhold til kommunens totale utslipp inklusive E18 trafikk, vil god skogskjøtsel medføre at det blir bundet langt mer CO2 enn det vi slipper ut, selv om vi også øker hogstaktiviteten.
Skogens virkning på CO2 regnskapet
70 000
Ant tonn CO2/ m3 tømmer
Ant tonn CO2/ m3 tømmer
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Gjennomsnittlig hogst
Årlig tilvekst Potensiell tilvekst Totale CO2 utslipp
i Gjerstad
Tømmeret som binder CO2 vil før eller siden bli avvirket. Hvis tømmeret får en høy kvalitet som kan brukes i bygninger, møbler etc, så vil det bidra til en fortsatt lagring av CO2 i mange år. Hvis tømmeret har dårlig kvalitet blir det som regel brukt til papir, biobrensel eller lignende som har en kort lagringstid av CO2.
Målsettingen i forhold til skogbruket bør derfor være at skogene bør skjøttes slik at mest mulig CO2 bindes i skogen, og når skogene hogges bør skogen ha så god kvalitet at mest mulig av virket blir behandlet på en måte som lagrer CO2 ytterligere i mange år.
Å bidra til riktig skogskjøtsel vil sannsynligvis være et av de viktigste bidragene kommunen kan gjøre for å motvirke klimaendringene på kort og lang sikt. Kommunen har en lang og viktig tradisjon i forhold til veiledning i skogbruket, og i forhold til å kanalisere tilskudd til riktig skogskjøtsel. Det er viktig at det fortsatt blir et sterkt fokus på dette.
I Gjerstad er det skog så langt øyet kan se, og det har stor effekt på CO2 regnskapet
Aktuelle tiltak
Kommunen skal bidra til at skogen i kommunen drives på en slik måte at mest mulig CO2 bindes i skog.
Innkjøpsavtaler
Gjerstad kommune er med i en stor sammenslutning av kommuner som sammen med fylkeskommunene på Agder har en felles innkjøpsordning. Her kan kommunen påvirke slik at det blir lagt mer vekt på miljøvennlige gode løsninger.
I en slik ordning kan en for eksempel påvirke til at en bruker mer lokale produkter med mindre transportbehov. I slike avtaler kan en også få inn at det skal være krav om miljømerking av produkter, og evt at kommunene kan stå mer fritt til å velge de løsningene som passer lokalt.
Aktuelle tiltak
Kommunen skal ta kontakt med de andre partnerene i innkjøpssamarbeidet for å få en mer miljøvennlig profil på innkjøpene.
Gjerstad som klimanøytral kommune
Hvis Gjerstad kommune ønsker å markere seg som en klimakommune, kan en velge å bli klimanøytral. Klimanøytralitet er en ordning som er basert på prinsipper utarbeidet gjennom FN. Å være klimanøytral er knyttet til bedriften Gjerstad kommune.
Hva er en klimanøytral kommune?
En klimanøytral kommune måler utslipp av klimagasser fra egen virksomhet
De setter kortsiktige og langsiktige mål for reduksjon av klimagassutslipp.
De kjøper sertifiserte klimakvoter som reduserer klimautslippene andre steder, tilsvarende det utslippet de har i bedriften.
Kommunen skal tilrettelegge aktivt for at innbyggere, næringsliv, organisasjoner, turister og andre kan gjøre miljøvennlige valg.
Når man har summert kommunens utslipp så må man kjøpe klimakvoter for selv å bli nøytral tilsvarende det utslippet man har. Klimakvotene brukes til å redusere utslippene andre steder i verden.
I Arendal kommune kjøper man klimakvoter i Tanzania. Der går pengene til å bygge opp et system for å fange opp metangass fra en søppelplass. Gjennom prosjektet vil man fange opp like mye klimagasser i Tanzania som man slipper ut i Arendal. På den måten har Arendal kjøpt seg en løsning som gjør at de kan kalle seg klimanøytrale.
Alle prosjektene som blir med i et kvotesystem er forhåndsgodkjent av FN.
Det finnes 2 forskjellige typer kvoter, der den ene går på klimareduserende tiltak i Europa, mens den andre gjelder tiltak i andre land. Salg av klimakvoter skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville bli gjennomført, blir realisert. Prisene på klimakvoter varierer men ligger nå på 130-160 kr/ tonn CO2.
Klimaregnskap for Gjerstad kommune
I Gjerstad er det to forhold som spiller inn i forhold til klimanøytralitet.
Forbruk av strøm/ Fyringsolje
Forbruk av drivstoff
Kommunen har et totalt forbruk av elektrisk kraft på ca 4,5 mill kWh. De siste årene har det ikke blitt brukt fyringsolje. Til sammen kjøres det ca 335 000 km i
I en klimanøytralitetsvurdering basert på FN sine prinsipper vil man få andre tall for utslipp fra kommunen enn de tallene f. eks SFT bruker. I Norge brukes i all hovedsak vannkraft for å skape strøm, mens man i andre europeiske land baserer seg mye på kullkraft eller olje. I en klimanøytralitetsvurdering må man imidlertid bruke FN sitt system som baserer seg på at man bruker fossilt brensel til å lage elektrisitet.
For å bli klimanøytral må man derfor enten få en garanti for at strømmen er produsert med bærekraftig energi (vann, vind el. l.), eller kjøpe klimakvoter. I Norge lønner det seg å kjøpe ”grønn kraft” som innebærer at man betaler noe ekstra for å få en garanti for at strømmen vi kjøper er basert på miljøvennlige løsninger. Dette gjøres gjennom strømleverandøren, og kostnaden er minimal (ca 0,01 øre/kWh).
Tabell 3. Tabellen viser hvor mange tonn CO2 kommunen slipper ut, og kostnadene for å bli klimanøytral. (Tallene er hentet fra 2008 og forutsetter at kommunale biler i gjennomsnitt bruker 0,9 l bensin/ mil)
Ant km. | Forbruk | Utslipp/ tonn CO2 | Kostnad | |
Kommunale biler | 120 000 | 10 800 liter | 27 tonn | 4050 kr |
Private biler (Arbeidskjøring) | 216 893 | 19 520 liter | 79 tonn | 11 850 kr |
Strøm | 4 500 000 kWh | 450 kr* | ||
Totalt | 535,3 tonn | 16 350 kr |
Kostnaden er knyttet til å få en garanti for at vi kjøper grønn strøm
Med et utslipp på 106 tonn CO2 fra privatbiler og kommunale biler får vi en årlig kostnad på ca 16 000 kroner til kjøp av klimakvoter.
For å bli klimanøytral må man i tillegg til klimaregnskapet ha målsettinger for egen bedrift, og legge til rette for at samfunnet rundt skal kunne gjøre miljøvennlige valg. Her er det
naturlig at vi knytter dette opp til de målsettingene som blir vedtatt i forbindelse med denne planen.
Aktuelle tiltak
Kommunen kan velge å bli klimanøytral innen XXXX.
I en klimanøytral verden får vi fortsatt fine vintre.
Produksjon av energi i Gjerstad
Vannkraft
Nedre deler av Gjerstadvassdraget utnyttes til vannkraft av Egelands Verk AS.
I forhold til potensiale for nye anlegg har NVE utarbeidet en nasjonal analyse over potensielle småkraftverk. I analysen er Gjerstad utelatt på grunn av at hele kommunen dekkes av vernet av Gjerstadvassdraget. Det er imidlertid fremdeles en åpning for at noen anlegg kan gjennomføres også i et slikt vernet vassdrag, forutsatt at man ikke griper for mye inn i vassdragets vannføring.
Det største potensialet ligger sannsynligvis i Prestfossen hvor det foreligger en tillatelse fra NVE i forhold til å sette i gang produksjon av strøm, men på grunn av lav lønnsomhet med dagens priser er utbyggingen ikke kommet i gang. For øvrig er det også andre mindre sideelver som kan ha et potensiale, men i en større sammenheng blir det forholdsvis små volumer siden en i liten grad kan påvirke vannstrengen i vernede vassdrag.
Bioenergi
Vedfyring er en kjent utnyttelse av bioenergi i Gjerstad. Utover dette er det et betydelig potensiale i kommunen i forhold til å levere råstoff. Det finnes mange former for bioenergi slik som pellets, flis, ved og halm, men det er sannsynligvis levering av flis som er den mest aktuelle formen for bruk av bioenergi i større anlegg i vårt nærområde. Utover det som i dag brukes til ved er det derfor innenfor flisproduksjon potensialet er størst.
Ved er fortsatt den mest brukte bioenergiformen i Gjerstad
Hvis rammebetingelsene legger til rette for en bedring på 10-20 øre pr kWh i lønnsomheten, vil dette kunne utløse forholdsvis store utbygginger i Gjerstad. Da vil det lønne seg å få til et fjernvarmeanlegg ved Gjerstadsenteret/ Gjerstadheimen og Gjerstad skole, samt at videre utvidelser på Brokelandsheia bør basere seg på bioenergi. Dette vil kunne gi utbygginger på 2-3 GWh i løpet av forholdsvis kort tid.
Andre energiformer og enøktiltak
Vindkraft
Vindkraft har et stort potensiale i Norge, men Gjerstad har ikke de beste forholdene for slik energiutnyttelse. Hvis det skal bli aktuelt med vindkraft i Gjerstad, så ligger dette langt frem, og mulige områder vil også fort kunne komme i konflikt med friluftslivsinteresser.
Solenergi
Solenergi er enda for dyrt til å konkurrere med andre energiformer der strøm er tilgjengelig, men kan brukes i mindre skala i forbindelse med hytter med mer.
Varmepumper
Varmepumper har vært på markedet lenge i forskjellige former. Luft til luft varmepumper kan være en viktig investering for å redusere strømforbruket i private husholdninger. Andre varmepumpeløsninger er foreløpig for dyre til å være konkurransedyktige.
Målsettinger
Kommunen skal bli et forbilde for egne innbyggere og nabokommuner i forhold til energibruk.
Kommunen skal være offensiv i forhold til satsing på alternative energikilder. I alle nye bygg over 300 m2 skal det være vannbåren varme.
I løpet av 5 år skal strømforbruket reduseres fra 4,5 mill kWh til 2,5 mill kWh. For å få dette til må det investeres i sentral driftsstyring og varmepumper, i tillegg til at det investeres i flisfyring på Sunde skole. Utover dette må det være et fokus på Enøk-tiltak i hele kommunen.
Ved utskifting av biler skal det være et absolutt krav at utslipp reduseres. I løpet av 3 år skal kommunen ha minst 1 bil som ikke er basert på fossilt brensel.
Miljø skal være en faktor ved alle valg av innkjøp i kommunen.
Kommunen skal bidra til økt fokus på de positive effektene som god skogskjøtsel har på klimaet.
Kommunen skal vise et klima og energiregnskap i årsmeldingen Kommunen skal være klimanøytral innen XXXX
Aktuelle tiltak
Tiltakene under er en oppsummering av tiltakene som er foreslått tidligere i planen.
Ny skole på Sunde basert på bioenergi
Legge opp til sentral driftsstyring og varmepumper i kommunale bygg
Gjennomføre energieffektiviserende tiltak på Gjerstad skole, kommunehuset og andre aktuelle bygninger
La enhetslederne få ansvar for energibruken i sine bygninger i budsjettsammenheng.
Konvertere sentrumsbygget, gamlebanken, Gjerstadheimen, og Gjerstad skole til bioenergi
Sørge for at energiforbruk blir en del av innkjøpsavtaler/ leasingavtaler ved fremtidige kjøp av biler
Anskaffe en el-bil/ miljøvennlig bil som kan brukes i forbindelse med persontransport til møter, kurs etc innen utgangen av 2011.
Øke fokus på kameratkjøring og andre tiltak som reduserer transportbehovet.
Sørge for å synliggjøre en positiv satsning på klima og miljøtiltak i kommunen
Gjennomføre prosjekter og undervisning i skolene som retter et spesielt fokus på klima og energitiltak.
Øke fokus på kameratkjøring, mindre kjøring av barn til skolen, og andre tiltak som reduserer transportbehovet.
I all utbygging der kommunen deltar skal en legge til rette for at miljøvennlige løsninger blir brukt.
Kommunen skal legge nye boligområder slik at man får minst mulig transportbehov.
Utbygging av gang- og sykkelveger skal ha høy prioritet
Det skal fortsatt jobbes for å få sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia
Kommunen skal bidra til at skogen i kommunen drives på en slik måte at mest mulig CO2 bindes i skog.
Kommunen skal ta kontakt med de andre partnerene i innkjøpssamarbeidet for å få en mer miljøvennlig profil på innkjøpene.
Kommunen kan velge å bli klimanøytral innen XXXX.
Innholdsfortegnelse
Innledning 1
Fakta om kommunen 3
Kommunale utslipp i perspektiv 5
Kommunen som bedrift og eiendomsbesitter 6
Kommunale bygninger 6
Transport i kommunal tjeneste 9
Kommunen som holdningsskaper, samfunnsaktør og forvalter 11
Holdningskapende arbeid 11
Kommunen som eiendomsutvikler med samfunnsansvar 11
Tilrettelegging for mindre biltransport 12
Skogbruk som effektiv opptaker av CO2 13
Innkjøpsavtaler 14
Gjerstad som klimanøytral kommune 16
Hva er en klimanøytral kommune? 16
Klimaregnskap for Gjerstad kommune 16
Produksjon av energi i Gjerstad 19
Vannkraft 19
Bioenergi 19
Andre energiformer og enøktiltak 20
Målsettinger 21
Aktuelle tiltak 21
Dato: | 08.12.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/1806-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 08.12.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/1806-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/91 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
09/91 | Kommunestyret | 16.12.2009 |
Møteplan for 2010
Rådmannens innstilling:
Møteplanen for 2010 godkjennes.
Saksfremlegg
Saksdokumenter:
Forslag til møteplan for 2010 for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre
Saksopplysninger:
I handlingsprogrammet er det forutsatt at møter i adm.utvalg og formannskap skjer på kveldstid.
Rådmannens vurdering/merknader:
Forslag til møteplan 2010: Kommunestyret: Torsdager kl. 18.30 Januar:28.
Februar: | 25. |
Mars: | 25. |
April: | |
Mai: | 13. |
Juni: | 17. |
August: | 19. |
September: | 23. |
Oktober: | 21. |
November: | 18. |
Desember: | 15. NB - onsdag |
Formannskapet og administrasjonsutvalg: Tirsdager
Januar: | 19. |
Februar: | 9. |
Mars: | 2., 16. |
April: | 13. |
Mai: | 4. |
Juni: | 8., 22. |
August: | 10. |
September: | 14. |
Oktober: | 5., 19. |
November: | 9., 30. |